Inge Lønning (H) (ordfører for saken): Det hender at man føler seg som en gjenganger, president.

President: Ja, det er ikke rart.

Inge Lønning (H): Men når det er en ny sak, starter man med blanke ark og fargestifter.

Som kjent er bakgrunnen for at vi har et eget svalbardbudsjett, nedfelt i artikkel 8 i Svalbardtraktaten, som legger begrensninger på anledningen til å innkreve skatter og avgifter på Svalbard. Samtidig tjener svalbardbudsjettet til å gi en samlet oversikt over statlige bevilgninger til svalbardformål.

I mange år har skiftende regjeringer hatt som overordnet målsetting å understreke en fast og konsekvent håndheving av norsk suverenitet på Svalbard, og bidratt til en korrekt overholdelse av Svalbardtraktaten og kontroll med at traktaten blir etterlevd, bevaring av ro og stabilitet i området, bevaring av den særegne villmarksnaturen i området, og opprettholdelsen av et norsk samfunn på øygruppen.

Denne proposisjonen, som Stortinget behandler nå, bidrar til at de overordnede mål for norsk svalbardpolitikk blir opprettholdt. Samtidig må denne proposisjonen ses i lys av St.meld. nr. 9 for 1999-2000 og Innst. S. nr. 196 for 1999-2000. Denne proposisjonen bidrar til at Polarutvalget kan videreføre sin sentrale rolle i å sikre en helhetlig oppfølging av stortingsmeldingen om Svalbard.

Av særlig betydning i den sammenheng er det å vise til at det i 2002 ble innført lokaldemokrati. Longyearbyen lokalstyre har avløst Svalbardrådet, men har i tillegg fått et vesentlig videre ansvarsområde enn det Svalbardrådet hadde. Longyearbyen lokalstyre har vedtatt en ny organisasjonsmodell, som trådte i kraft i oktober 2002. Denne organisasjonsmodellen bygger på bestiller-/utfører-prinsippet, der strategiske oppgaver, bestillerfunksjonen og utøvelse av myndighet er lagt til lokalstyret i Longyearbyen gjennom lokalstyrets egen organisasjon.

Som understreket i foreliggende proposisjon er en av de største budsjettmessige utfordringene for neste år knyttet til den nye helikopteravtalen om leie av helikoptertjenester med virkning fra 1. april 2004. Begge helikoptrene har et svært avansert redningsutstyr, og bidrar derfor til en vesentlig styrking av tjenestene på Svalbard. Den nye avtalen innebærer økte kostnader i forhold til dagens avtale. Dette er bakgrunnen for at bevilgningen til Sysselmannens transporttjeneste foreslås økt med 11,1 mill. kr, til i alt 59,55 mill. kr for 2004. I tillegg vil denne avtalen få helårsvirkning fra og med 2005, slik at man må forvente økte kostnader på dette området i årene som kommer.

Utover denne store investeringen, som vil forbedre sikkerheten for beboerne på Svalbard, foretas det også store investeringer i fjernvarmeanlegget. Også i 2004 vil det her påløpe betydelige kostnader. De totale investeringene er på om lag 90 mill. kr. I 2003 ble det bevilget 7,1 mill. kr til Longyearbyen lokalstyre til investeringene i fjernvarmenettet. Denne bevilgningen er foreslått videreført for 2004. Longyearbyen lokalstyre har lagt opp en plan for fremdrift og finansiering av investeringene. Det er lagt til grunn at investeringene i fjernvarmenettet skal finansieres ved hjelp av låneopptak og være ferdigstilt i løpet av 2007.

I tillegg til dette vil det påløpe kostnader i forbindelse med rehabilitering av Svalbard kirke, samt tankanleggene på Bjørnøya og Hopen. Disse vil bli videre rehabilitert i løpet av 2004. Eiendommene vil bli innlemmet i Statsbyggs husleieordning fra 1. januar 2004. Merkostnadene som følger av dette arbeidet, er anslått til om lag 1,3 mill. kr.

Det har vært en del kommentarer i media i forbindelse med at det i proposisjonen foreslås en økning i svalbardskatten fra 6 pst. til 8 pst. La meg understreke at dette først og fremst er en justering. Det er ikke å forstå som et signal om å heve skattenivået mot nivået på fastlandet. Som understreket i komitéinnstillingen, og i tråd med Stortingets egen behandling av St.meld. nr. 9, er det ikke noe ønske om å øke de statlige overføringene til Svalbard utover dagens nivå. Av et totalbudsjett for Svalbard for 2004 på noe over 169 mill. kr ligger de statlige overføringene på noe i overkant av 119 mill. kr.

La meg avslutningsvis vise til den økende forsknings- og utdanningsvirksomheten på Svalbard. Den har i de seneste årene økt betydelig både i omfang og i kvalitet. Sentralt i forskningsvirksomheten på Svalbard finner man Universitetssenteret på Svalbard, UNIS. UNIS kan i den sammenheng vise til gode resultater med hensyn til undervisning, forskning og utvikling i lokalsamfunnene i Longyearbyen. Forskningsaktiviteten har jevnt over blitt høyt vurdert i de internasjonale evalueringene av realfag som har vært iverksatt av Norges forskningsråd.

Som understreket i proposisjonen tar forskningen ved UNIS utgangspunkt i at Svalbard er geografisk plassert i et høyarktisk område. UNIS har mot denne bakgrunn tilbud innen fire ulike studieretninger: arktisk biologi, arktisk geologi, arktisk geofysikk og arktisk teknologi. Studiet har en høy internasjonal profil, og derfor tas det sikte på at en stor andel av studentene skal komme fra andre land enn Norge. I en slik sammenheng bør derfor avansert forskning innenfor realfag, med spesiell fokus på arktiske strøk, være et sentralt element innen utformingen av norsk svalbardpolitikk i årene som kommer. Dette må ikke minst ses i sammenheng med at en av de mest overordnede målsettingene med norsk svalbardpolitikk er å bevare den særegne villmarksnaturen i dette området.

Til aller sist vil jeg bare gi en kort kommentar til den utvikling som de siste årene har vært i gang i lokalsamfunnet i Ny-Ålesund i regi av Kings Bay AS. Det er en særdeles gledelig og positiv utvikling at det blir flere og flere forskergrupper fra andre land som etablerer permanent forskningsvirksomhet med Ny-Ålesund som base. I den sammenheng er det ekstra gledelig at det på Utdannings- og forskningsdepartementets budsjett er funnet plass til en bevilgning på 10 mill. kr til det prosjektet Norsk Polarinstitutt har planlagt for å bygge et nytt forskningsbygg for marin forskning i Ny-Ålesund. Med noen års fremtidsperspektiv kan man se for seg at man i Ny-Ålesund – under norsk overhøyhet og norsk ansvar – vil ha et internasjonalt samfunn i miniatyr av forskergrupper fra mange land, som samarbeider til beste for en felles kunnskapsbank for fremtidens mennesker.

Christopher Stensaker (FrP): Det er gått mange år siden jeg arbeidet på Svalbard, og mye har forandret seg fra den gangen. Men det som er viktig, er at Norge beholder råderetten over øygruppen, og i den forbindelse er det også svært viktig at man får folk til å bosette seg og arbeide der. I et område så langt mot nord, med et ugjestmildt klima, må det nødvendigvis positive virkemidler til for at bosettingen skal opprettholdes, og ett av disse virkemidlene er å bibeholde skattleggingen på det nivå den er i dag, på 6 pst. Derfor går Fremskrittspartiet sterkt imot forslaget om å øke Svalbard-skatten fra 6 pst. til 8 pst.

Fremskrittspartiet ser det som viktig å opprettholde en god aktivitet på Svalbard. Det forholdsvis lave skattenivået har vært et viktig bidrag for å trekke nye arbeidstakere til Svalbard. En økning i skatten kan også slå negativt ut i forhold til framtidige lønnskrav, ved at mange lønnsmottakere vil kreve å få kompensert skatteøkningen med høyere lønn. Dette vil igjen svekke bedriftens lønnsomhet. Fremskrittspartiet går derfor inn for at Svalbard-skatten blir holdt på 6 pst. Ved en glipp er dette ikke med i vårt opprinnelige talloppsett i vårt alternative budsjett, så derfor er det nå rettet opp. Det medfører at inntektssiden på kap. 3030 post 70 er redusert med 7 mill. kr, og at kap. 3035 post 70 er økt med 7 mill. kr.

Forslag nr. 1 er omdelt i salen, og det tas herved opp.

Presidenten: Representanten Christopher Stensaker har herved tatt opp det forslaget som han refererte til.

Inge Lønning (H): Jeg er ikke sikker på om regnestykket med de 7 mill. kr er riktig. I mitt lille forsøk på å lage et overslag er jeg kommet til at det må dreie seg om ca. 4,5 mill. kr i differanse. Men det er av helt underordnet betydning. Det som det er viktig å ha klart for seg, er at denne meget beskjedne økningen av skattenivået på Svalbard uttrykkelig var forutsatt i stortingsmeldingen som Stortinget gav sin tilslutning til for ganske kort tid siden. Den var bl.a. begrunnet i at innføringen av lokalstyre i Longyearbyen medfører en ikke ubetydelig økning av utgifter. Den var også begrunnet i den felles oppfatning som har vært til stede i Stortinget, om at det ikke bør være aktuelt å øke statens nettosubsidiering av virksomheten på Svalbard utover det nivået den har pr. i dag.

Jeg må også tilføye at jeg har meget vanskelig for å tro at noen arbeidstakergrupper ville komme særlig langt i lønnsforhandlinger ved å bruke som argument en så vidt beskjeden økning som dette, fra 6 pst. til 8 pst. Det vil jeg tro at ingen arbeidsgiver vil ha svært store problemer med å avvise som begrunnelse for krav om lønnsøkninger.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.