Finn Kristian Marthinsen (KrF): Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til kultur- og kirkeministeren:
«Det følger av lov om trudomssamfunn
og ymist anna at prester og forstandere i frikirkemenigheter
må være mellom 23 og 75 år.
Tilsvarende aldersbegrensning gjelder ikke for prester
i Den norske kirke. Enkelte frimenigheter ønsker
av ulike årsaker å benytte en pastor/forstander
som er over 75 år. Dette er imidlertid svært vanskelig å få til
på bakgrunn av dagens lovgivning.
Vil statsråden foreslå lovendring
slik at frikirkemenighetene likestilles med Den norske
kirke hva gjelder presters/forstanderes alder?»
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: I lov om trudomssamfunn og ymist anna § 24
heiter det:
«Den
som skal vera prest eller forstandar i registerført
trudomssamfunn, må ikkje vera under
23 år og ikkje over 75 år.
Han må liva eit heiderleg liv og ha evne til å gjera sine
skyldnader etter lova.»
Med prest eller forstandar meiner lova
den som skal utføra offentlegrettslege funksjonar, slik
som vigslar.
Reglane om alder i lov om trudomssamfunn er
ufråvikelege, og korkje departementet eller fylkesmannen
kan gjera unntak.
I forarbeida til lova viser ein til
reglane for Den norske kyrkja, og der står det:
«Det
synes naturlig at man også for frikirkeprester har
aldersgrenser som i noen grad beskytter mot umodenhet
og alderdomssvekkelse.»
Blant anna som følgje av
intensjonen om likebehandling med Den norske kyrkja har
eg kome til at det er nødvendig å sjå nærare
på denne problemstillinga. Lov om trudomssamfunn vart vedteken
i 1969, det vil seia for meir enn 30 år sidan.
Det er difor ikkje unaturleg at det er behov for å gjera
endringar. Kultur- og kyrkjedepartementet vil senda ut eit høyringsnotat
i løpet av våren der vi drøftar om lova
kan endrast slik at ho i særlege tilfelle kan gi høve
til å gjera unntak frå reglane om alder.
Kari Lise Holmberg hadde
her overtatt presidentplassen.
Finn Kristian Marthinsen (KrF): Jeg takker statsråden for svaret,
som jo var en sterk imøtekommelse av de ønsker
som også har kommet til uttrykk fra enkelte representanter
for frikirkesamfunnene i Norge.
Man ønsker ikke
en generell dispensasjon som skal gjelde uansett, men man kan i
enkelte tilfeller komme i den situasjonen at man faktisk ikke
har råd til å ansette i full stilling en forstander
som er i den alderen som loven krever, og at man da kan bruke
pensjonister. Når disse ikke, slik som det står
i forarbeidene, er preget av alderdomssvekkelse, burde de få lov
til å forsette både å vie og
gjøre de kirkelige tjenester i frikirkesamfunnet som naturlig
hører med, på samme måten som man har
gitt dispensasjon for folk i Den norske kirke.
Jeg setter pris på at statsråden
vil gjøre noe med dette allerede kommende vår,
og takker for den imøtekommenhet som dette svaret viser.
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Det er ikkje noko særleg
meir å leggja til. Dette vil eg følgja opp, og det
er naturleg at det skal vera likebehandling.
Presidenten: Spørsmål 5 vil
bli besvart senere, før spørsmål 12.