Berit Brørby (A) (ordfører for saken): Forsvaret har de siste årene gjennomført en storstilt omstilling for å skape et sterkere, mer tidsriktig og moderne forsvar. Flere tusen mennesker har måttet skifte arbeid, og mange har også mistet sitt levebrød. Mange lokalsamfunn har tøffe utfordringer nettopp på grunn av dette. For eksempel har den regionen som jeg bor i, alene mistet over 500 arbeidsplasser i Forsvaret og har selvfølgelig utfordringer knyttet til dette. Men jeg er klar over at dette er også konsekvensene av en villet politikk.

Endringer i eiendomsforvaltning og organisering har satt systemer av ulike slag på prøve. Det sier seg selv at i en slik situasjon er det helt avgjørende å ha gode oppfølgings- og informasjonssystemer for å lykkes med en slik omstilling. Forsvaret har derfor satt i gang flere prosjekter som er felles for forsvarsgrenene, og som har som formål å etablere gode informasjonssystemer til støtte for ledelsen – herunder økonomiprosjektet i 1996 og lønnsprosjektet i 1997. I 1999 ble disse prosjektene slått sammen til ett, for igjen å bli terminert i 2000.

Arbeidet med å innføre felles informasjonssystemer ble videreført i det såkalte Prosjekt Golf. Dette prosjektet ble høsten 2001 igjen omdefinert, fra å være et investeringsprosjekt til å bli et program som skulle realiseres i faser, med enkeltstående underprosjekter. Gjennom Program Golf skulle man innføre et nytt helhetlig og felles integrert forvaltningssystem, med løsninger innenfor områdene regnskap, lønn, anskaffelse, materielladministrasjon og vedlikehold.

Men hva viser egentlig gjennomgangen av prosjektene som jeg nå har nevnt? Jo, en forsvarsledelse – dessverre gjennom flere regjeringer – som uten tilstrekkelig forarbeid har satt i gang en rekke prosjekter til betydelige kostnader. Og jeg må si at det er også tankevekkende når Riksrevisjonen viser til at uenighet om løsninger innad i Forsvaret selv har vært en medvirkende årsak til problemene. At denne framstillingen bekreftes av statsråden i hennes brev til komiteen av 22. januar i år, bidrar ikke til å styrke inntrykket av et godt fundert prosjekt.

Riksrevisjonen peker også på manglende forankring i organisasjonen og ledelsen og svakt engasjement fra Forsvarsdepartementets og FOs side som sentrale faktorer for å forklare at forløperne til Golf ikke ble noe av.

Dette er nå historie, men det er ikke småpenger vi snakker om og småpenger det så langt har kostet. 268 mill. kr har de ulike «forprosjektene» kostet. Dette er midler som er påløpt før noe nytt system er ferdig utviklet og satt i full drift. Det er heller ikke opplysninger som så langt gir oss et trygt grunnlag for å tro at midlene slik de er benyttet, har fått tilfredsstillende resultater.

For oss i Stortinget, som i budsjettsammenheng til sammenligning kjemper om småbeløp til viktige formål – som sikring av stein og stavkirker, litt penger til rassikring, tilskudd til små og store kulturtiltak og f.eks. styrking av tilsynet i barnevernet, for å nevne noen eksempler – kan bruken av 268 mill. kr oppfattes som en uakseptabel sløsing med fellesskapets midler. Det er grunn til å merke seg at et flertall, hvor også regjeringspartiene inngår, finner grunnlag for å uttrykke bekymring over opplysningene om at det fortsatt knytter seg usikkerhet både til videre framdrift og til ferdigstillelsen av Program Golf. Jeg håper at denne bekymringen kan ryddes av veien snarest mulig. Det er av avgjørende betydning at man får programmet på plass, men på en slik måte at man ikke påfører fellesskapet større kostnader enn høyst nødvendig.

Jeg forutsetter derfor at Riksrevisjonen nå følger departementets oppfølging veldig nøye, og at Regjeringen på en egnet måte innen utgangen av dette året orienterer Stortinget om framdrifts- og kostnadsutviklingen ved gjennomføringen av prosjektene i Program Golf.

Martin Engeset (H): De fleste saker som vi har til behandling i kontroll- og konstitusjonskomiteen, og som vi får fra Riksrevisjonen, dreier seg om snøen som falt i fjor – og ikke bare i fjor, men også i forfjor.

Saksordføreren var inne på dette med penger som er blitt sløst bort, som er tapt. Det er vel bare å konstatere at det som er spist, er spist. Det viktigste med denne typen saker er at en kan trekke lærdom av det, korrigere kursen og sørge for å komme i land på en måte som gjør at sluttresultatet blir til å leve med – og er til det gode for den virksomheten saken gjelder.

Prosjektet vi her snakker om, ble formelt startet i juni 2000 og ble i desember 2001 endret til Program Golf. Prosjekt Golf var en videreføring av lønns- og økonomiprosjektet som ble startet opp i 1996.

Det er i all hovedsak forløperne til Program Golf som kritiseres i Riksrevisjonens rapport. Undersøkelsen peker på en positiv utvikling fra 2001 og 2002 når det gjelder alle hovedårsakene til manglende måloppnåelse. Forsvarsdepartementet har – gledelig nok – sagt seg enig i det meste av kritikken Riksrevisjonen retter mot forløperne til Program Golf.

I september 2001 grep tidligere forsvarsminister Bjørn Tore Godal inn i innretningen av Prosjekt Golf og endret strategi for implementeringen av et felles integrert forvaltningssystem i Forsvaret. Det var bl.a. informasjon og anbefalinger fra kvalitetssikringen som dannet grunnlag for endringen av strategi høsten 2001, da Prosjekt Golf altså ble omgjort til Program Golf. Dette tyder på at departementets eget kontrollregime har fungert, ved at svakheter i et prosjekt ble påpekt, og ved at politisk ledelse tok konsekvensen av dette.

Stortinget har vært holdt løpende orientert om utviklingen i Prosjekt Golf og Program Golf. Stortingsflertallet har tidligere sagt seg tilfreds med omleggingen til Program Golf i 2001, som sikrer betydelig større politisk kontroll enn det gamle prosjektet.

I Program Golf er det inngått nye kontrakter for hver fase, med en grundig evaluering før videreføring til neste fase. Dette har gitt en god styring og kostnadskontroll underveis.

Pr. 15. januar i år var det første prosjektet i Program Golf 97 pst. ferdigstilt i henhold til tidsplanen, like under budsjett og med avtalt kvalitet. Ved innføringen av dette prosjektet vil Forsvaret oppfylle de funksjonelle krav i statens økonomiregelverk og avlevere regnskap og statsregnskap i henhold til økonomiregelverket fra og med budsjettåret 2004. Det er derfor grunn til å ha tillit til at prosjektet nå er på et godt spor.

Samordning av Golf med øvrige omstillingstiltak i Forsvaret er avgjørende for at en skal kunne nå Stortingets mål om gevinstrealisering i planperioden 2002–2005. Det er derfor gledelig at Program Golf ser ut til å være velfungerende.

Riksrevisjonens kritikk av departementets bruk av mangelfulle løsninger kan vanskelig forstås som kritikk av manglende fremgang i arbeidet, men heller som en fremstilling av uheldige konsekvenser av tidligere feilslåtte prosjekt.

Henrik Rød (FrP): Saksordføreren hadde en glimrende gjennomgang av sakens realiteter. Jeg skal ikke gjenta alt det. Det jeg særlig har lyst til å rette oppmerksomheten mot, er denne endeløse rekken av prosjekter og planleggingsprosjekter som Forsvaret åpenbart har satt i gang.

Som vi hørte, ble det igangsatt et økonomiprosjekt i 1996 og et lønnsprosjekt i 1997. Disse ble underveis endret, utvidet og til slutt slått sammen i 1999. I 2000 ble hele prosjektet terminert. Så satte man i gang et nytt informasjonssystem som man kalte Prosjekt Golf. Nå sier ikke jeg at det er noe negativt ved Prosjekt Golf. Det jeg ønsker å fokusere på, er denne endeløse rekken av prosjekter og planleggingsprosjekter i Forsvaret.

Riksrevisjonen har gått igjennom denne rekken, og de har avdekket at dette arbeidet helt åpenbart ikke har vært gjort på en effektiv måte. Det levner ingen tvil om at oppfølgingen og planleggingen av disse prosjektene har vært kritikkverdig. For meg er det helt åpenbart at når man står overfor en slik rekke av prosjekter som blir terminert, utvidet, endret, nedlagt, nyopprettet osv., er det et forhold som ikke sikrer en effektiv gjennomføring av dette arbeidet.

Jeg synes det er særlig bekymringsfullt å høre og også få bekreftet at en del av dette skyldes at det har vært uenighet internt i Forsvaret. Dette er forhold som burde vært avklart i forkant, før man kom så langt i disse prosjektene.

I perioden fra og med 1997 til og med første halvdel av 2002 har det blitt disponert 268 mill. kr på disse prosjektene, uten at de er ferdig utviklet eller satt i drift. Det er en ikke ubetydelig sum penger. Jeg tror det er all grunn til å stille spørsmål om hvorvidt en del av disse pengene i det hele tatt kan sies å ha hatt noen nytte, nettopp fordi målene og strategiene stadig er endret, prosjektene er endret, nedlagt, og det er opprettet nye. Jeg tror derfor at saksordføreren har godt belegg for det hun sa, at dette kan anses som sløsing med skattebetalernes midler. Det er bekymringsfullt.

Så hørte vi representanten Martin Engeset, som sa at «det som er spist, er spist». Det kan man si, for dette er åpenbart en slik kost som man ikke kan gjøre noe med i ettertid. Men jeg tror det er helt avgjørende for Forsvaret at man tar dette ad notam, og at man også fra departementets side sørger for at man ikke kommer i slike situasjoner igjen.

Siri Hall Arnøy (SV): Saksordføreren hadde en utmerket gjennomgang av saken. Jeg har ingen problemer med å slutte meg til både den og til representanten Røds gjennomgang, med den presisering at for SVs del er det selvsagt sløsingen med fellesskapets ressurser – og ikke skattebetalernes midler – som er vårt hovedfokus i saken.

Statsråden framhevet tidligere i dag, under debatten om Dokument nr. 1 fra Riksrevisjonen, at Program Golf var det viktigste tiltaket statsråden hadde for å unngå anmerkninger og få saker «til observasjon» fra Riksrevisjonen i forbindelse med neste Dokument nr. 1. Da er det jo en utfordrende jobb statsråden har, det må det være lov å si.

Riksrevisjonens rapport gir ikke et flatterende bilde av Prosjekt Golf og dets forløpere fram til i dag. Forsvaret framstår som en etat som på grunn av indre uenigheter sløser med fellesskapets ressurser. Jeg er svært glad for at det er en samlet komite som forutsetter at Regjeringen orienterer Stortinget om framdrifts- og kostnadsutviklingen i forhold til gjennomføringen av prosjektene i Program Golf innen utgangen av 2004, og jeg håper at statsråden også her fra talerstolen kan bekrefte at det er noe hun ser seg i stand til å gjøre. Selv om representanten Engeset framhevet at man har tatt kritikken på alvor, og at det er grunn til å ha tillit til at Program Golf nå er på rett spor, er det vanskelig å ha den tilstrekkelige tillit, med den forhistorien som dette programmet har.

I brev datert 5. februar 2004 til komiteen kommer statsråden også inn på det faktum at forsvarssjefens egen internrevisjon i praksis avdekket de aller fleste problemene som Riksrevisjonen har tatt opp, også i forkant av Riksrevisjonens rapport. Det er selvfølgelig godt å se at Forsvaret også selv var klar over at ikke alt var i orden i forbindelse med Program Golf.

Jeg lurer på om statsråden også kan kommentere i hvilken grad den type funksjon, den type internkontroll som forsvarssjefens internrevisjon er, er videreført i Forsvaret i dag, med tanke på framtiden, bl.a. for Program Golf.

Statsråd Kristin Krohn Devold: Jeg har i min tilbakemelding til Riksrevisjonen sluttet meg til Riksrevisjonens framstilling av utviklingen i Prosjekt Golf. Den kritikken som ble adressert av Riksrevisjonen, ble fulgt opp av departementet allerede høsten 2001, og i ettertid er det ikke vanskelig å se at det er de samme forholdene som Riksrevisjonen i dag har påpekt, som ble vektlagt da daværende statsråd Bjørn Tore Godal besluttet ikke å kunne godkjenne Prosjekt Golf høsten 2001. Som en konsekvens av dette ble Golf etablert som et program for å ivareta det helhetlige perspektivet. Man ønsket samtidig å sikre en faseinndelt, gradvis og kontrollerbar innføring av et felles integrert forvaltningssystem i Forsvaret. Denne strategien innebærer at det legges inn flere beslutningspunkter. Det gir en bedre styring og kostnadskontroll underveis enn det som ville vært tilfellet ved å samle innføringen innunder ett stort prosjekt, slik det opprinnelig var gjort for Prosjekt Golf.

En avveining av framdriften i Program Golf vil være todelt. På den ene side har Forsvaret et betydelig behov for å få Forsvarets interne forvaltningssystem på plass så raskt som mulig. Det kunne tale for en hurtig oppstart av flere parallelle leveranseprosjekter. På den annen side er en omfattende og hurtig implementering av det interne forvaltningssystemet svært krevende og risikabelt, og i tillegg vil det stille store krav til Forsvarets evne til å gjennomføre det samtidig med at store deler av Forsvaret omstilles. Jeg anser derfor dette med den trinnvise innføringen av leveransene i Golf for å være ett av hovedtiltakene for å bøte på flere av de anmerkningene Riksrevisjonen har hatt til Forsvarets regnskaper, særlig for årene 1997–2001.

Leveranseprosjekt nr. 1, med innføring av bl.a. nytt regnskapssystem, er det første og viktigste trinnet. Det vil ikke bety at det trinnet løser alle problemer i forhold til Riksrevisjonens anmerkninger når det gjelder Forsvaret – det var jeg inne på i innlegget i en tidligere debatt i dag – men det er det viktigste prosjektet for å få til hovedmålet, nemlig å kunne tilfredsstille kravene som er til Forsvarets regnskap, bl.a. statens regnskapsreglement.

De neste leveranseprosjektene som kommer, vil også være med på å tilfredsstille de merknader Riksrevisjonen har hatt til Forsvarets regnskap. Men den usikkerheten som knytter seg til endelig ferdigstillelse av programmet, avhenger jo av hvilket ambisjonsnivå som i framtiden legges inn i de nye leveranseprosjektene, hvordan disse leveranseprosjektene gjennomføres, og tidsfasingen mellom dem.

Jeg er tilfreds med at flertallet anser det som viktigere å minimere risiko og dermed sikre seg mot uventede økonomiske overskridelser og komplikasjoner i gjennomføringen av hvert prosjekt, enn på det nåværende tidspunkt å skulle forskuttere en dato for ferdigstillelse uten å ha tatt stilling til viktige premisser i de enkeltprosjektene som skal muliggjøre en slik ferdigstillelse.

Formålet med det første leveranseprosjektet i Program Golf er å levere et system som setter Forsvaret i stand til å avlegge regnskap til statsregnskapet i henhold til statens økonomireglement. Dette har også vært hovedgrunnen til at denne leveransen ble prioritert først i Golf, i leveranseprosjekt nr. 1. De neste leveransene vil understøtte andre deler av forvaltningssystemet i Forsvaret, områder som Riksrevisjonen også har hatt anmerkning til. Gjennomføring av leveranseprosjekt nr. 1 har derfor fokusert på å legge til rette for at Forsvaret oppfyller de funksjonelle kravene i økonomireglementet, og avleverer regnskap til statsregnskapet fra og med budsjettåret 2004.

Nytt regnskapssystem for Forsvaret ble innført og satt i drift i november 2003. Som så ofte ved overgang mellom to ulike systemer var det noen overgangsproblemer. Noen fikk lønnen utbetalt for sent, og det var en del problemer knyttet til avstemminger av regnskapet ved årsavslutningen. Vanskelige koblinger mellom gammelt og nytt system fører også til utfordringer i forhold til sporbarhet mellom oppdrag, oppdragsgivere og utbetaling. Dette vil i overgangsfasen igjen medføre noen revisjonsmessige utfordringer. Det er likevel viktig å påpeke at dette vil være kortsiktige oppstartsproblemer som følge av at vi har iverksatt et større tiltak for å løse den overordnede utfordringen med å tilfredsstille økonomireglementet. Sett i forhold til hovedmålet om å levere tilfredsstillende regnskap til statsregnskapet er disse uregelmessighetene midlertidige og dermed håndterbare.

Det har i flere av de foregående innlegg vært brukt tid på å kritisere særlig perioden fra 1997 til 2001, en kritikk som jeg har vært enig i. Nå er det viktig å fokusere på hva vi gjør framover, og den inndelingen som har skjedd i Program Golf i flere faser, gir oss betydelig økte muligheter til å ha en bedre styring i framtiden enn vi har hatt i fortiden. Det håper jeg at både komiteen og Riksrevisjonen vil finne nyttig og gledelig.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.