Stortinget - Møte fredag den 2. april 2004 kl. 10

Dato: 02.04.2004

Dokumenter: (Innst. S. nr. 158 (2003-2004), jf. Dokument nr. 3:5 (2003-2004))

Sak nr. 1

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av Kripos

Talere

Votering i sak nr. 1

Henrik Rød (FrP) 10:03:27] (ordfører for saken): Denne undersøkelsen, som er foretatt av Riksrevisjonen, har som formål å vurdere i hvilken grad Kripos fungerer som bistandsorgan for politi- og lensmannsetaten. Dette er en viktig undersøkelse, fordi Kripos’ primæroppgave er å bistå de enkelte politidistriktene i oppgaver de selv ikke har kapasitet eller kompetanse til å løse. Dette vil i mange sammenhenger være de store og alvorlige kriminalsakene, som det er meget viktig at man etterforsker og behandler på best mulig måte, slik at sakene raskt og effektivt oppklares og de skyldige stilles til ansvar for sine handlinger. Kripos er i så måte et av politiets viktigste verktøy for å bekjempe kriminalitet av ulik karakter.

En samlet komite vil derfor understreke viktigheten av at de forhold som Riksrevisjonen tar opp i denne rapporten, blir prioritert fra departementets side, slik at Kripos i størst mulig grad fungerer slik det er tenkt i forhold til de ulike politidistriktene.

Slik komiteen ser det, er det mest alvorlige forholdet Riksrevisjonen tar opp, det faktum at Kripos har benyttet et annet saksbehandlingsverktøy enn det politi- og lensmannsetaten for øvrig benytter. Dette har ført til at det er meget vanskelig – i noen tilfeller ikke mulig – å sammenlikne data fra Kripos med data fra politi- og lensmannsetaten. Dette har gitt seg flere utslag. Blant annet kan man se et avvik i forhold til måloppnåelse når det gjelder narkotikasaker i 2001, hvor Kripos rapporterte om en måloppnåelse på 98 pst., mens Riksrevisjonens undersøkelse viser at den reelle måloppnåelsen var kun 22 pst. Slik komiteen ser det, er dette et alvorlig forhold. Særlig alvorlig blir det også når departementet i sin kommentar til dette konkrete forholdet melder at Politidirektoratet ikke har vært oppmerksom på måten Kripos beregner saksbehandlingstiden på. Komiteen er av den oppfatning at det er overraskende og betenkelig at departementet og direktoratet ikke er kjent med slike forhold, da det kan bety at man i enkelte tilfeller kan ha gitt inntrykk av at situasjonen har vært bedre enn det den faktisk har vært. Komiteen er derfor tilfreds med at man opplyser at man tar dette forholdet alvorlig, og at man forutsetter at dette ryddes det opp i.

Når det gjelder styrings- og rapporteringsrutiner generelt sett, er komiteen av den oppfatning at det er av avgjørende betydning at disse er gode, for å få sikret at ressursutnyttelsen er best mulig. Rapporten viser at det her er et betydelig forbedringspotensial, og dette er noe som bør prioriteres etter komiteens syn.

I denne rapporten kommer det også fram at Kripos i større grad yter bistand i sitt nærområde enn i andre områder. Komiteen er av den oppfatning at det er viktig at alle landets politidistrikt kan benytte seg av den kompetanse og kapasitet Kripos representerer, og er derfor enig i Riksrevisjonens vurdering, at registrering av bistand fordelt på politidistriktene vil kunne føre til økt bevissthet om ressursfordelingen, slik at alle enheter får den bistand de behøver.

Komiteen er også opptatt av Kripos’ rolle som bidragsyter i forhold til internasjonalt samarbeid for å bekjempe organisert kriminalitet. Det er viktig at Kripos er seg sitt ansvar bevisst i slike sammenhenger og aktivt benytter de muligheter som ligger i Schengen Information System. Samtidig må man selvsagt ivareta personvernet ved registrering i slike registre.

Når det gjelder Kripos som kompetanseoverfører til andre enheter innenfor politi- og lensmannsetaten, er det noe som komiteen vil understreke viktigheten av. Når Kripos utøver stedlig bistand, er det åpenbart viktig at man i størst mulig grad er bevisst med hensyn til at de politistasjoner og lensmannskontor man bistår, kan bli tilført viktig kompetanse som man kan ha god nytte av i senere tilfeller.

Avslutningsvis vil jeg påpeke at komiteen også er meget fornøyd med at alle aktører som er intervjuet i undersøkelsen, stort sett er meget godt tilfreds med kvaliteten på Kripos’ behandling, selv om enkelte enheter er av den oppfatning at de selv kunne utført oppgavene med tilfredsstillende resultat. Slik jeg ser det, tyder dette på at kompetansen i Kripos er høy, og det bør man være fornøyd med.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

(Votering, se side 2456)

Votering i sak nr. 1

Komiteen hadde innstillet:

Dokument nr. 3:5 (2003-2004) – Riksrevisjonens undersøkelse av Kripos – vedlegges protokollen.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.