Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:34:32]: Jeg ønsker å stille
følgende spørsmål til justisministeren:
«For en tid siden kom det fram at
krigsforbrytere fra det tidligere Jugoslavia skal sone
her i landet. At Norge tar et internasjonalt ansvar, er
greit nok, samtidig som det fører til noen problemstillinger
som kan være av interesse.
Skal utenlandske krigsforbrytere
som soner i Norge, sone etter de samme kriterier
som andre fanger i norske fengsler, eller
foreligger det særlige forordninger
som kriminalomsorgen må forholde seg til?»
Statsråd Odd Einar Dørum [11:35:02]: Utgangspunktet er at krigsforbrytere som er
dømt av Den internasjonale domstolen for forbrytelser i
det tidligere Jugoslavia og skal sone i norsk fengsel,
er undergitt de alminnelige regler for straffegjennomføringen
som gjelder her i landet.
Det foreligger en avtale mellom
De forente nasjoner og den norske regjering om fullbyrdelse
av dommer avsagt av Den internasjonale domstolen for forbrytelser
i det tidligere Jugoslavia. Av denne avtalen framgår det
at forholdene under soningen skal være undergitt lovgivningen
i den staten som gjennomfører straffefullbyrdelsen. På to
områder medfører avtalen imidlertid
visse modifikasjoner i forhold til alminnelig norsk rett.
Dette gjelder for det første
adgangen til prøveløslatelse før endt
soningstid. Her følger det av avtalen at hovedregelen ved
soning av dommer avsagt av Domstolen for forbrytelser i det tidligere
Jugoslavia er at
«de
kompetente nasjonale myndigheter i den anmodete staten [skal] være
bundet av den idømte straffs lengde».
Dette avviker fra regelen i straffegjennomføringsloven
om mulighet for prøveløslatelse etter
to tredjedels soning. Det er likevel ikke slik
at adgangen til prøveløslatelse etter
norske regler er helt avskåret. Hvis den innsatte etter
norske regler kvalifiserer for prøveløslatelse, skal
domstolen underrettes om dette. Domstolen avgjør så om
løslatelse før endt tid vil være
riktig. Dersom svaret fra domstolen blir negativt, plikter norske
myndigheter etter avtalen å rette seg etter
dette.
For det andre gjelder det for benådning
en tilsvarende ordning som den jeg nå har skissert vedrørende
prøveløslatelse: Dersom den innsatte etter
norske regler oppfyller vilkårene for å bli
benådet, skal domstolen underrettes, og den avgjør
om benådning kan finne sted. Norske myndigheter
plikter også her å rette seg etter
det domstolen beslutter. Disse reglene følger av artikkel
8 i avtalen.
Avslutningsvis nevner jeg at domstolen i henhold
til avtalen til enhver tid selv kan beslutte at fullbyrdelsen i den
anmodete staten skal avsluttes, og at den domfelte skal overføres
til en annen stat eller til domstolen.
Med de forbehold det er gjort rede
for, avviker ikke reglene for soning for de utenlandske
krigsforbryterne fra de regler som gjelder for personer domfelt
i Norge.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:37:00]: Jeg takker for svaret, som jeg synes høres
positivt og betryggende ut. Det er vel en årsak, men det
har jo av og til vært episoder i regi av Kriminalomsorgen
som både jeg og justisministeren har stusset
over, for å bruke et mildt uttrykk. Derfor synes
jeg dette høres bra ut.
Jeg har forståelse for at norske
myndigheter tar dette medansvaret i forhold til internasjonale forpliktelser.
Det synes jeg er positivt, samtidig som det også utfordrer Kriminalomsorgens
regime og den måten vi tenker på her i landet.
Likevel ser jeg det som positivt. Men det er samtidig
et paradoks, vil jeg tro, i forhold til den kapasiteten vi har.
Ministeren snakket før i dag i spontanspørretimen
om soningskapasitet og utfordringene der. Når vi påtar
oss disse forpliktelsene, vil det påvirke resten av soningskøen,
selv om det er et marginalt tall.
Allikevel vil jeg tilbake til det som spørsmålet
i hovedsak dreier seg om, nemlig soningsgjennomføringen for
disse personene som er fra andre land. Jeg vil spørre justisministeren
om han kan forsikre norske borgere som bor i nærheten
av de fengslene hvor soningen skal skje, om at de ikke
vil møte disse personene på åpen
gate.
Statsråd Odd Einar Dørum [11:38:16]: Når det gjelder straff som
er idømt i forbindelse med situasjoner i det tidligere
Jugoslavia, har jeg gjort rede for det.
De regler som ellers måtte gjelde,
eventuelt for permisjoner osv., er til enhver tid gjenstand
for en sikkerhetsvurdering som gjøres i norske
institusjoner. Den sikkerhetsvurderingen er streng, og den har ført
til at det er få som rømmer. Det er få unnvikelser
fra åpne institusjoner. Den samme strenghet vil
selvfølgelig bli praktisert her. Det er rett og slett forhistorien
og innholdet i dommen som vil bli vurdert for hvert eneste individ.
Det er det som på to punkter også gjør
det strengere, i den forstand at den individuelle vurderingen man
har for en mulig prøveløslatelse, faktisk kan være
unntatt for disse personene på grunn av alvoret som ligger
i krigsforbrytertribunalet. Det samme gjelder benådning.
Men de som kommer hit, vil bli vurdert på bakgrunn av det
de er dømt for, og sikkerhetsvurderingen vil skje ut fra
det. Da vil forholdene for disse være som for alle
andre som norske borgere kan antas å møte.
Heldigvis er det få som rømmer, og heldigvis er
det få som unnviker.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:39:26]: Jeg takker igjen for svaret.
Jeg mener å erindre
at norske myndigheter inngikk en avtale med tyske myndigheter
når det gjaldt gjennomføringen av den siste del
av soningen for Sohaila Andrawes her i landet. Jeg mener òg å huske
at media påstod at norske myndigheter der hadde
gått utover sitt regime med hensyn til den avtalen som
var inngått med tyske myndigheter, uten at jeg har konkret
kunnskap om det. Men jeg håper jo at så ikke
var tilfellet.
Avslutningsvis ønsker jeg
kun å be justisministeren forsikre om at de avtalene som
foreligger, faktisk skal overholdes, uansett, uten at man skal ta noen
særnorske forbehold når det
gjelder soning her.
Statsråd Odd Einar Dørum [11:40:11]: Det eksisterer ikke noen
særnorske forbehold. Norge
holder de avtaler vi inngår. Jeg kan bare bekrefte
at det er et utrolig lite antall personer det
er snakk om, men det er vår del av en internasjonal byrdedeling.
Vi opptrer også internasjonalt
i andre sammenhenger, bl.a. når det gjelder et
fengselssamarbeid med Russland og noen av de baltiske
stater. Der kan jeg forsikre representanten om at soningsforholdene
er annerledes enn i Norge. Vi har i den forbindelse sett det som
et poeng å bidra til at rettssikkerheten generelt er god,
og at de forholdene man skal sone under, er skikkelige.
Men de forhold som er i Norge, er regulert av avtalen med FN, og
vi har som stat selvfølgelig all interesse av å følge
det.
Jeg har også et personlig
engasjement når det gjelder dette, i den forstand at jeg
oppfatter krigsforbryterdomstolen for Jugoslavia som det siviliserte
samfunns oppgjør med brutal etnisk rensing i en sentral
del av Europa.