Presidenten: Etter ønske fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 15 minutter til Høyres gruppe og 10 minutter til hver av de øvrige gruppene.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Dette anses vedtatt.

Jan Olav Olsen (H) [10:04:33]: (ordfører for saken): St.meld. nr. 14 for 2003-2004 er en orientering om opplæringstilbudet til hørselshemmede og inneholder en rekke forslag om organiseringen av det framtidige opplærings- og botilbudet.

Sett i en stor politisk sammenheng er kanskje ikke denne saken av de største, men den er uhyre viktig for dem det gjelder, for barn og ungdom som skal ta del i tilbudet, og for foreldre, som er avhengige av et godt tilbud for å kunne gi sine barn det beste. Jeg er imponert over det engasjement som foreldreorganisasjoner, andre organisasjoner og andre, også enkeltpersoner, har vist under behandlingen av denne saken. Den informasjon og de synspunkter som har kommet fram under prosessen, har vært viktige, og har ikke vært uten betydning for de formuleringer og merknader som ligger i innstillingen.

Komiteen har avgitt en på det nærmeste enstemmig innstilling. Jeg vil derfor takke en samlet komite for konstruktivt arbeid og for lyst og evne til å komme fram til konklusjoner som setter enkelteleven, det enkelte individ, i fokus, og som skal sikre et best mulig tilbud til disse barna og ungdommene.

Etter min mening gir meldingen en god oversikt over opplæringstilbudet de hørselshemmede har i dag, og de utfordringer vi står overfor. Komiteen er derfor, med ett unntak, enig med departementet i de forslagene som framkommer.

Komiteen har understreket kompetansesentrenes sentrale rolle for å sikre at alle barn, unge og voksne med særskilte behov får et opplæringstilbud av god og tilstrekkelig kvalitet. Det gjelder både elever som får tilpasset og tilrettelagt opplæring i sitt eget nærmiljø, de som har deltidstilbud på kompetansesenterskolen, eller de som får et heltidstilbud der. Også for hørselshemmede elever står det fast at opplæringens mål er å utruste barn og unge til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre. Læreplanen for grunnskolens formulering om at hver elev skal gis kyndighet til å ta hånd om seg selv og sitt liv, samt ha overskudd og vilje til å stå andre bi, gjelder også hørselshemmede elever. Selv om det selvsagt er slik at det er kommunene og fylkeskommunene som har ansvar for opplæringen i grunnskole og videregående skole, må staten gjennom kompetansesentrene ta rollen som garantist for at de hørselshemmede er sikret et godt opplæringstilbud. Kompetansesentrene må sikres best mulig kompetanse innenfor fagfeltet gjennom et tjenestetilbud som må omfatte både opplæringstilbud på hjemmeskolen og oppfølging, veiledning og kursing av elever, foreldre, søsken og lærere gjennom kompetansesentrene. Komiteen mener at denne kompetansen får den nødvendige bredde ved at grunnskoletilbudet samlokaliseres med kompetansesenteret for øvrig. Erfaringene har vist at dette har fungert bra, og tilbakemeldingene til komiteen fra brukerne og brukerorganisasjonene er entydige.

Komiteen er derfor enstemmig i at grunnskoletilbudet også ved Skådalen kompetansesenter i Oslo fortsatt skal være samlokalisert med kompetansesenteret og, så lenge foreldrenes valg tilsier det, opprettholdes som statlig institusjon. Grunnskoletilbudet på Skådalen skal, i likhet med grunnskoleavdelingene ved de andre kompetansesentrene, Møller, Nedre Gausen og Vestlandet, også i framtiden være statlig eid og drevet. Jeg vil imidlertid understreke komiteens merknad om at denne løsningen ikke må stenge for framtidige endringer i forhold til skiftende behov, og det forutsettes at departementet og Statped følger utviklingen nøye.

Komiteens enstemmige innstilling på dette punktet er i tråd med Stortingets behandling av Innst. S. nr. 160 for 1990-91 og Innst. S. nr. 228 for 1997-98. Men det er for Skådalens vedkommende en annen konklusjon enn den som ligger i meldingen. Komiteens konklusjon er ikke noen nedvurdering av den virksomhet som skjer på Vetland skole eller av tvillingskolemodellen. Vi ser flere positive sider ved tvillingskolemodellen og ber for øvrig departementet ta initiativ til en ekstern evaluering av modellen. For oss, og det gjelder hele komiteen, har det imidlertid vært viktig å sikre foreldrenes reelle valgmulighet, og vi har altså lagt betydelig vekt på foreldrenes og elevenes syn.

Komiteen har ingen innvendinger mot å flytte Skådalen kompetansesenter til Huseby, men det kan kun skje under visse forutsetninger. Alle Skådalens avdelinger må sikres tilfredsstillende lokaliteter. Det betyr tilfredsstillende lokaliteter også for grunnskoletilbudet og internatet. En annen forutsetning er at Skådalen opprettholdes som eget kompetansesenter.

En annen diskusjon som har gått i miljøet, uavhengig av behandlingen av stortingsmeldingen, er eventuelt nybygg og lokalisering av Nedre Gausen kompetansesenter. Etter mitt syn ligger det ingen føringer i innstillingen om plassering av et eventuelt nybygg ved Nedre Gausen. Selve spørsmålet om nybygg har ikke vært tema verken i meldingen eller i innstillingen.

Det foregår en rivende medisinsk utvikling på dette området. Stadig yngre barn blir CI-operert, og bruken av cochleaimplantat fører til helt nye muligheter for sterkt tunghørte og døve. CI gjør at døve barn kan få mulighet til å fungere som tunghørte, men barna blir ikke hørende. CI er i prinsippet et avansert høreapparat og altså et teknisk hjelpemiddel. Tilbudet er forholdsvis nytt, og opererte barn utvikler seg på ulike måter. Det er viktig at alle barn får tett oppfølging etter operasjonen. Utviklingen på dette området vil sannsynligvis føre til at det for de fleste foreldre blir naturlig å velge hjemmeskolen som basisskole for sine barn, og antall heltidselever på kompetansesenterskolene vil ventelig bli færre noen år fram i tida. Det er derfor viktig at utviklingen følges nøye når det gjelder foreldres og elevers behov for skoletilbud.

Når det gjelder opplæring på videregående skoles nivå, støtter komiteen forslaget om å overføre Bjørkåsen videregående skole til Hordaland fylkeskommune, og at skolen integreres i en fylkeskommunal skole som blir en knutepunktskole. Vi støtter også forslaget om å nedlegge Kongstein videregående skole i Stavanger, som ikke har hatt elever de siste skoleårene, og å utvide knutepunktfunksjonen ved Sandefjord videregående skole til å gjelde tunghørte elever. Erfaringene tilsier at knutepunktskolene er et positivt tiltak for de døve elevene. Denne ordningen er også evaluert av Høgskolen i Sør-Trøndelag og er i hovedsak positiv. Hørselshemmedes Landsforbunds skole og kompetansesenter Briskeby, som ligger i Lier, gir i dag et godt tilbud til tunghørte elever. Komiteen er enig i at dette tilbudet skal opprettholdes, og at Statped fortsatt kjøper tjenester til videregående opplæring ved Briskeby.

La meg også i forbindelse med Briskeby få nevne modellforsøket Rehabilitering av døv- og tunghørtblitte. Målet med dette forsøket har vært å bygge opp et kompetansenettverk for hjelp til døvblitte, sterkt tunghørtblitte og deres pårørende. Dette arbeidet må videreutvikles der hvor dette arbeidet nå foregår, slik at det er mulig å få en helhetlig evaluering av prosjektet.

Et annet område hvor det i Norge faktisk har foregått et pionerarbeid, er tegnspråkundervisning for foreldre. Her er Norge i forkant i verdenssammenheng, og erfaringene med dagens opplegg er svært gode. Denne opplæringen er av stor viktighet, og det er gledelig at den organiseres og gjennomføres på en så tilfredsstillende måte.

Så til de to punktene hvor det er særmerknader i innstillingen. Det ene punktet er korreksjonsordningen. Komiteen er enig i at nåværende ordning skal beholdes. Ordningen innebærer at kommuner og fylkeskommuner blir trukket i rammetilskuddet for skole- og botilbud som varer 12 uker eller mer pr. elev pr. skoleår. Trekksatsene i 2003 var ca. 190 000 kr for botilbud og ca. 180 000 kr for opplæring. Disse trekksatsene ble justert i 2003, etter å ha vært uendret siden 1992. Satsene er lavere enn den antatte gjennomsnittskostnaden for et tilsvarende kommunalt tilbud. Komiteen er enig i å opprettholde ordningen. Den har fungert tilfredsstillende, er lite byråkratisk og er oversiktlig. Komiteens flertall er enig i at satsene kan justeres. Mindretallet, medlemmene fra SV, mener satsene kan og bør prisjusteres.

I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2004 ble bevilgningene under budsjettets kap. 243, Kompetansesentra for spesialundervisning, redusert med 72 649 000 kr i forhold til saldert budsjett for 2003. I budsjettmerknadene til dette kapitlet uttrykte alle partiene, på ulike måter, bekymring for økonomien innenfor området og for om det er mulig, innenfor de gitte rammer, å opprettholde tjenestetilbudet innenfor sektoren. I denne innstillingen viser de ulike partiene til sine budsjettmerknader.

Selv om det er ulike merknader, er det nok en felles bekymring i komiteen for at det kan bli vanskelig å opprettholde et ønskelig og nødvendig tjenestetilbud med nødvendig kompetanse på alle nivåer og overfor alle grupper. Utallige tilbakemeldinger til komiteen og til enkeltrepresentanter tyder på sterk uro hos foreldre, brukere og ansatte. Det er viktig å opprettholde et godt spesialpedagogisk tjenestetilbud i hele landet, og særlig viktig er det at tjenester overfor brukerne i størst mulig grad skjermes. Jeg vil derfor be statsråden følge utviklingen innenfor dette budsjettkapitlet nøye.

En samlet komite ønsker et best mulig opplæringstilbud til hørselshemmede elever. Det foregår en spennende medisinsk utvikling innenfor området, behov kan derfor skifte og gjøre endringer i tilbudet både fornuftig og nødvendig. Med dagens debatt håper jeg imidlertid at vi kan få ro i forhold til hvordan opplæringstilbudet skal organiseres.

For øvrig viser jeg til innstillingen og komiteens tilråding i saken.

Karita Bekkemellem Orheim (A) [10:14:55]: Det er bra at opplæringstilbudet for hørselshemmede gjennom behandling av St.meld. nr. 14 blir diskutert. Hele det spesialpedagogiske feltet vil gjennom behandling av St.meld. nr. 30 for 2003-2004, Kultur for læring, også bli nøye vurdert.

Saksordføreren har gått grundig inn på de endringene som komiteen nå går inn for, og jeg har lyst til å takke saksordføreren for et godt og konstruktivt arbeid i denne saken.

Et viktig utdanningspolitisk prinsipp for Arbeiderpartiet er at alle skal ha lik rett til utdanning. Med «alle» mener vi naturligvis også dem som har særskilte behov for hjelp og støtte undervegs i utdanningsløpet. Tilpasset undervisning er avgjørende på alle nivåer og for alle grupper av elever. Vi er derfor glad for at komiteen slår fast at staten skal ta rollen som garantist for at de hørselshemmede er sikret et godt opplæringstilbud.

Forskning viser også at en god utdanning er avgjørende for at folk med hørselshemninger eller andre former for funksjonshemninger skal få innpass i et stadig tøffere arbeidsmarked. Derfor er det svært viktig at vi evner å tilby en utdanning som er basert på de enkeltes behov og egne forutsetninger.

Som saksordføreren var inne på i sitt innlegg, har vi opplevd et enormt engasjement i denne saken – fra hele landet. Saken vi behandler i dag, er svært viktig for mange som vanligvis ikke står først i køen når ressursene skal fordeles.

Gjennom debatten som finner sted her i dag, vil det være synlig at komiteen i det store og hele leverer en samlet innstilling. Det er jeg glad for. Komiteen står bl.a. sammen bak prinsippet om at barn og unge skal sikres et opplæringstilbud i sitt nærmiljø. Dette er ikke en realitet i dag. Derfor er det behov for tilrettelegging av både teknisk, kunnskapsmessig, pedagogisk og holdningsmessig art.

Det er vanskelig, om ikke umulig, å diskutere forhold rundt kompetansesentrenes rolle, tegnspråkundervisning, førskole og grunnskole og tilbudet i den videregående skolen uten at en kommer inn på den økonomiske situasjonen, og det er ingen hemmelighet at budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og Regjeringen medførte en reduksjon i bevilgningen til driftsutgifter for kompetansesentrene. Reduksjonen var tenkt gjennomført på en måte som i liten grad skulle påvirke tjenestetilbudet; heller var det tenkt at innsparingen skulle skje gjennom effektivisering og omlegging. Det kan være grunn til å anta at den vedtatte reduksjonen i bevilgningen også har rammet brukerne av de ulike tjenestene. På denne bakgrunnen har et flertall i komiteen bedt departementet følge utviklingen innenfor kompetansesentrene nøye og melde tilbake igjen til Stortinget på en egnet måte.

Denne behandlingen har vist at det er bred støtte i komiteen til at tjenestetilbudet til hørselshemmede ikke skal reduseres. For Arbeiderpartiet er det viktig at et godt og tilpasset tilbud sikres. Som kjent er ikke dette en budsjettdebatt, og derfor blir det vanskelig å gå nærmere inn på hvilken type virkemidler både vi og eventuelt Regjeringen vil komme til å sette inn under revidert. Men jeg ønsker å påpeke at den utviklingen vi har sett eksempler på i den siste tiden, ikke har vært ønskelig fra Arbeiderpartiets side.

Jeg vil avslutte med det og vise til den redegjørelsen som saksordføreren hadde i sitt innlegg, og synes ikke det er grunn til å gjenta deler av det.

Arne Sortevik (FrP) [10:18:58]: Innstillingen preges av stor grad av enighet blant partiene, men likevel er det grunn til å komme med noen merknader på veien også fra Fremskrittspartiet.

Sist Stortinget behandlet dette temaet var i forbindelse med Innst. S. nr. 228 for 1997-98, jf. St.meld. nr. 23 for 1997-98. Et av temaene den gangen var en delvis nedbygging av systemet med statlige kompetansesentre, en delvis nedbygging som Fremskrittspartiet da gikk imot. Et annet tema var opprettelsen av 300 nye fagstillinger på fylkesplan i PPT-tjenesten. Man kan ha ulikt syn på i hvilken grad det er gjennomført, og ikke minst ulikt syn på i hvilken grad det er blitt opprettholdt.

Så til dagens innstilling. Det er altså bred enighet. Jeg vil imidlertid spesielt peke på at det i innledningen er vist til at et flertall tidligere har etterlyst en bred gjennomgang av spesialundervisningens plass i norsk skole. Her har komiteen slått seg til ro med å vise til den stortingsmeldingen som under avgivelsen av den innstillingen vi behandler i dag, var forventet å komme, og som i mellomtiden er kommet, nemlig St.meld. nr. 30. Men hvis man blar i St.meld. nr. 30, ser man at det ikke er gitt en gjennomgripende og grundig evaluering og vurdering av spesialundervisningen. Konklusjonen er blitt slik at man skal opprettholde opplæringslovens krav om rett til spesialundervisning, men den brede gjennomgangen som et flertall har ønsket seg, er på ingen måte kommet i St.meld. nr. 30, som vi nå skal gå løs på og behandle i komiteen.

Jeg vil understreke at kompetansesentrenes rolle er viktig. Som saksordføreren også har nevnt, har det vært et stort engasjement fra foreldre. Det er gledelig, men en del av det engasjementet er dessverre bygd på både usikkerhet og frykt for fremtiden.

I det vesentlige føler vi at organiseringen og strukturen for fremtidig undervisning av de elevene som har en hørselshemning, er rimelig bra ivaretatt. Men det er grunn til å understreke det komiteen også har understreket, nemlig at staten skal være garantist for at tjenesten er bra. Jeg skal komme litt tilbake til det. Det er også grunn til å minne om at det fra komiteen ligger en påminning om at det skal foretas ekstern evaluering av tvillingskolemodellen, og det er grunn til å si noen ord om situasjonen for elever med hørselshemning i videregående skole, spesielt knyttet til Bjørkåsen. Jeg viser til spørsmålet til utdanningsstatsråden i spørretimen om dette temaet for ikke så lenge siden. Igjen har det vært fokusert på at ressurssituasjonen er vanskelig, så vanskelig at internat stenges i helgene, og at elever sendes hjem og har meget lang reisetid – sju timers reisetid – til meget stor reisekostnad for elevens bostedskommune. Her er det altså slik at man sparer med den ene hånden, og så er det andre som må betale regningen med den andre hånden. Og her er det snakk om store reisekostnader. Dette er en del av problemene knyttet til ressursknapphet. Først og fremst er det slik at elever og foreldre rammes, med lang reisetid og plagen ved å måtte reise hjem i helgene, men det er også slik at det er et uttrykk for at Bjørkåsen har problemer med å holde på kompetansen sin, fordi det aller meste av ressursene er bundet opp i lønninger. Og har man mindre penger, har man også mindre penger til å ha fagkompetansen ansatt.

I forbindelse med økonomi har et flertall pekt på at det er en bekymringsfull økonomisk situasjon for alle kompetansesentrene, og man har bedt om å få en tilbakemelding til Stortinget på egnet måte. Jeg vil derfor utfordre statsråden med en gang på hvordan hun ser for seg at en slik egnet måte kan være. Flertallet er tydelig på at de vil ha tett oppfølging av situasjonen for kompetansesentrene. Det er viktig, og vi ønsker oss en tilbakemelding. – Det må kunne gis et greit og avklarende svar på hvordan og når.

Så er det slik, som foregående taler var innom, at i budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet ble det kuttet i denne sektoren på kap. 243. Det er hovedgrunnen til at kompetansesentrene nå rammes. Det må vi ta med oss, at det er en virkelighet for de partiene som inngår budsjettforlik. Jeg har merket meg at representanter for Arbeiderpartiet, som har vært med på forliket, nå har brukt en del tid på å forklare at de skal satse på å skaffe penger til elever med hørselshemning. Det skjønner jeg godt, for de har vært med på budsjettkutt som har rammet denne sektoren helt tydelig og på en vond måte.

Fremskrittspartiet har i sine merknader på slutten av innstillingen pekt på at dette bør det gjøres noe med i revidert nasjonalbudsjett for 2004, og det håper vi at flere partier vil være med på.

Lena Jensen (SV) [10:25:31]: St.meld. nr. 14 og Stortingets innstilling er viktig for de partene og de gruppene som er berørt i denne saken. Det har, som veldig mange andre talere har sagt tidligere, vært et enormt engasjement for disse gruppene. Verken fra min eller fra SVs side er det tvil om at det er viktig å få styrket kompetansen og ikke minst få tilrettelagt opplæring for den enkelte elev. Dette er et område som trenger å bli styrket for å oppnå lik rett til utdanning.

Behandlingen av denne meldingen har vært en bred og åpen prosess, der Stortingets komite har kommet fram til en annen beslutning og på mange områder lagt andre prinsipper til grunn enn det Regjeringen la fram for Stortinget i sin melding. Jeg vil takke saksordfører Jan Olav Olsen for et godt og konstruktivt gjennomført arbeid.

Komiteen har lagt til grunn det viktige prinsippet om lik rett til utdanning, og at hørselshemmede skal være sikret et godt opplæringstilbud på alle nivåer i opplæringen. For å følge opp denne innstillingen er det viktig at Regjeringen gjør et grundig oppfølgingsarbeid og ikke minst fjerner kuttene som ble foretatt fra Regjeringens og flertallets side, der regjeringspartiene og Arbeiderpartiet i forrige budsjett i forhold til Statped foretok et kutt på totalt 72 649 000 kr. Hvis dette blir videreført, vil det føre til en forringelse av tilbudet til hørselshemmede – noe som denne innstillingen slår fast ikke skal finne sted.

Stortinget har lagt til grunn prinsippet om at hjemmeskolen/nærskolen skal være basisskole for de aller fleste elevene. Det er et overordnet mål at skolen skal være en inkluderende skole som gir opplæring tilpasset de behov den enkelte elev har. Komiteen mener også at målsettingen med tiltakene må være at det skal være et helhetlig system som skal bidra til å hjelpe og tilrettelegge for hørselshemmede elever. Systemet må være en hjelp og støtte for brukerne i deres hverdag.

Komiteen slår også fast at den lokale skolen skal være den fremste samarbeidsskolen for kompetansesentrene. Systemet må innrettes slik at det hjelper eleven i den lokale skolen og i hverdagen. Skal opplæringens målsetting nås, krever det en kombinasjon av opplæringstilbud på hjemmeskolen og oppfølging, veiledning og kurs for eleven, foreldre, søsken og lærere gjennom kompetansesentrene. For å sikre dette sier også komiteen at kompetansesentrene må sikres best mulig kompetanse innenfor fagfeltet gjennom et bredt tjenestetilbud. Det betyr, slik jeg ser det, ingen kutt i Statped.

I denne innstillingen er barn og elever satt i sentrum. Komiteen legger vekt på foreldrenes/foresattes bedømmelser, legger altså vekt på deres syn. Komiteen sier også at det forutsetter at dagens opplæringstilbud opprettholdes ved grunnskoleavdelingen ved både Skådalen, Møller, Vestlandet og Nedre Gausen.

Stortinget har også i denne innstillingen slått fast at det ønsker å styrke hørselssektoren. Man mener at staten skal ta rollen som garantist for at de hørselshemmede skal være sikret et godt opplæringstilbud. Nok en gang mener jeg at dette betyr at man ikke kan gjennomføre de store kuttene i Statped.

Stortinget har også lagt til grunn et veldig viktig prinsipp, at kompetansesentrene og skolen ikke skal skilles, men samlokaliseres. Samlokalisering er med på å sikre at elever får et helhetlig og sammenhengende tilbud, der både teori og praksis tett bundet sammen er veldig viktig både for å utvikle kompetanse, imøtekomme behov og fange opp endringer i elevgruppen. Kompetansesenter med skole inkludert gir muligheter for opplæring både på hel- og deltilbud, en godt tilpasset opplæring, førskoletilbud, botilbud, praksisrettet utviklingsarbeid, foreldreveiledning og støttetilbud til skoler og kommuner. Samlokalisering er med på å sikre at elevene får et helhetlig og sammenhengende tilbud.

Komiteen har trukket fram punktet om tegnspråkundervisning for foresatte og søsken. Som saksordføreren redegjorde for, er dette et veldig godt tilbud for foreldre. Men komiteen har også pekt på at det er viktig at søsken får et mye bedre tilbud. Dette mener jeg er en basis for at elevene skal få den tryggheten som man opplever når de aller nærmeste forstår en.

Det er i dag mangel på tolker. Det går ut over opplæringssituasjonen for hørselshemmede. Behovet for døvetolker er stort. Det er mangel på kvalifiserte tolker både i grunnutdanningen, i videregående opplæring og i høyere utdanning samt ved landets knutepunktskoler. Komiteen ber i denne innstillingen om at Regjeringen tar initiativ til å øke kapasiteten ved utdanningene på universitet og høyskoler. Dette er et meget viktig punkt.

Komiteen går også inn på knutepunktskoler og den evalueringen som har vært gjort av knutepunktskoler. Vi viser til at for de aller fleste fungerer dette tilbudet meget bra, men det er også en del utfordringer som denne evalueringen tar opp, f.eks. at man har behov for økt kompetanse og veiledning i det pedagogiske arbeidet. Ved noen av skolene mangler det også tolker, pedagogisk verktøy og læremateriell eller teknisk utstyr. Komiteen ber Regjeringen følge opp evalueringen, og det er viktig.

Det er enstemmighet i komiteen om nesten hele meldingen, men på et vesentlig punkt skiller SV seg fra flertallet, et punkt som jeg mener er en av basisene i intensjonen i denne innstillingen fra Stortinget. For å kunne gjennomføre de tiltak som et enstemmig storting nå kommer til å gjøre vedtak om, er det viktig å stoppe den nedskjæringen som tidigere har vært vedtatt. I innstillingen sier SV at vi er bekymret over kuttene, og viser til at vi er redde for konsekvensene av dem. Vi er ikke lenger bekymret over kuttet i Statped med totalt 72 649 000 kr i forhold til det salderte budsjettet i 2003. Vi ser nå resultatene av dette kuttet. Vi krever at Regjeringen handler i forhold til det. Vi kan ikke akseptere at Stortinget i dag kommer til å vedta noe som ikke lar seg følge opp i praksis. Statped er det virkemiddelet vi har, for å kunne gjennomføre tiltakene som vi i denne innstillingen sier vi skal gjennomføre.

Denne stortingsmeldingen har en direkte konsekvens for Statpeds virksomhet. Den 9. mars i år fikk de statlige sentrene beskjed i et brev fra Statped om at som en konsekvens av redusert tildeling til Statped for 2004 skal det foreløpig ikke tas inn elever til skolene ved hørselssentrene for 2004–2005. Dette er ikke intensjonen i den innstillingen vi i dag skal vedta, og jeg ber statsråden følge dette opp.

Inger Lise Hansen (KrF) [10:33:21]: Behovene til hørselshemmede er langt fra like. Tunghørte, døve, døvstumme og døvblinde trenger ulik oppfølging.

Utdanningstilbudet må ta utgangspunkt i de ulike behovene som finnes. For Kristelig Folkeparti er det viktig å se enkeltmenneskenes behov. Hørselshemmede er ingen ensartet gruppe. Det må heller ikke utdanningen være. Det er helt grunnleggende at barn, unge og voksne med særskilte behov får tilpasset og tilrettelagt opplæring i sitt lokalmiljø. Å skape en inkluderende skole der flest mulig kan bli sikret en god utdanning, krever mer og bedre tilrettelegging i form av kunnskap og pedagogikk og bedre teknisk utstyr. Det er viktig å framheve og videreutvikle den enkelte elevs egenskaper og kreativitet, uansett hvilket utgangspunkt den enkelte har. Skolen skal bidra til at enkeltmennesket kan føle seg som en viktig bidragsyter i samfunnet.

Kristelig Folkeparti ønsker å styrke det grunnleggende fellesskapet i samfunnet, familien. I en familie er det viktig med god kommunikasjon. God kommunikasjon er en av forutsetningene for å føle seg som en del av dette fellesskapet. Foreldre og søsken til hørselshemmede har behov for opplæring i tegnspråk for å kunne ha en fungerende familie. Det er i familien en har størst behov for å kommunisere med hverandre. I dag får foreldre en god og tilfredsstillende tegnspråkundervisning, som har gitt svært gode resultater. Men barn har også behov for god kontakt med sine søsken. Søsken bør derfor i større grad inkluderes i et opplegg med tegnspråkundervisning, slik at kommunikasjonen søsken imellom kan bli bedre. Komiteen ønsker å videreutvikle og styrke dagens opplegg for søsken. Dette er viktig for å styrke søskensamholdet.

Minoritetsspråklige hørselshemmede har behov for et bedre opplæringstilbud. Det handler om integrering og om å få mulighet til å delta i samfunnet. Opplæring i tegnspråk til minoritetsspråklige elever er ressurskrevende, og det kan ikke forventes at kommunene alene skal ha slik kompetanse. Dersom minoritetsspråklige elever skal få et kvalitativt godt tilbud, må tilbudet knyttes opp til et kompetansesenter med et overordnet ansvar. Komiteen mener at slike tilbud må opprettholdes og styrkes ved kompetansesentrene.

Vestfold har flere ulike utdanningstilbud til hørselshemmede: Sandefjord videregående som knutepunktskole, Nedre Gausen som statlig institusjon og Andebu Kompetanse- og Skolesenter. Foreldrenes valg og ønsker må veie tungt i avgjørelser som handler om opplæringstilbudet til barna deres. Komiteen ønsker at grunnskoleavdelingen ved Nedre Gausen skal forbli en statlig institusjon, nettopp med begrunnelse i foreldrenes valg. Det samme gjelder for grunnskoleavdelingen ved Skådalen.

Andebu Kompetanse- og Skolesenter har et svært viktig tilbud til hørselshemmede elever som enten er blinde eller har andre funksjonsvansker. Denne gruppen har krav på et tilpasset opplæringstilbud, og det er avgjørende at dette tilbudet blir opprettholdt, for å møte ulike behov i utdanningen. Selv om det er snakk om en liten gruppe, er dette tilbudet ufattelig viktig for de personene som det gjelder.

Jeg vil påpeke at de døvblinde må prioriteres i større grad. Komiteen ber Regjeringen om å klargjøre de døvblindes forhold til tilrettelagt og tilpasset opplæring, fordi meldingen ikke har noe grunnlag for å beskrive eller vurdere situasjonen til denne gruppen. Dette er en utfordring som det er viktig å følge opp.

Knutepunktskolene er verdifulle utdanningstilbud til hørselshemmede. Det gir hørselshemmede et bredt faglig tilbud og flere valgmuligheter for den enkelte. Det betyr at flere kan ta en utdanning som de finner interessant. Evalueringen av knutepunktskolene som ble gjennomført av Høgskolen i Sør-Trøndelag, viser at de hørselshemmede elevene ved disse skolene er svært fornøyde. Samtidig peker evalueringen på at det finnes utfordringer for knutepunktskolene. Utdanningstilbudene ved knutepunktskolene må styrkes og videreutvikles. Knutepunktskolene må bli mer inkluderende. Bedre tilrettelegging, økt kompetanse og veiledning i det pedagogiske arbeidet vil kunne bidra til dette. Det er en del utfordringer knyttet til knutepunktskolene, som behov for flere tolker, mer pedagogisk verktøy og bedre teknisk utstyr og læremateriell. Disse utfordringene er det viktig at Regjeringen følger opp. En utviding av knutepunktfunksjonen ved Sandefjord videregående til også å gjelde tunghørte elever vil være positivt dersom dette sikrer tunghørte et best mulig utdanningstilbud.

Det er et overordnet mål å skape en god og inkluderende skole som gir alle mulighet til å fullføre en utdannelse. Innstillingen om opplæringstilbud for hørselshemmede sikrer hørselshemmede en fortsatt god opplæring. Den gir en god retning for veien videre. Utdanningstilbudet for hørselshemmede må videreutvikles og styrkes i framtiden.

Rune J. Skjælaaen (Sp) [10:38:04]: Som foregående talere har sagt, er det stor enighet om hvordan opplæringstilbudet til hørselshemmede og døve bør organiseres. Det er enighet om at staten skal være garantist for at en får et godt tilbud. Saksordføreren har gjort et godt arbeid i komiteen, og vi takker ham for det. Det er ingen grunn for meg til å gjenta alt det vi er enige om.

Det er skapt mye uro rundt opplæringstilbudet for hørselshemmede og døve. Det skyldes ikke innstillingen som Stortinget debatterer i dag, men utviklingen av kompetansesentrene. Kompetansesentrene har en sentral plass i opplæringstilbudet for hørselshemmede og døve. Det er seks kompetansesentre for disse gruppene. Elevene har gjennom opplæringsloven lovfestet rett til opplæring i og på tegnspråk, og kompetansesentrene bistår kommunene med både råd og veiledning.

Komiteen slår fast at tunghørte skal ha rett og mulighet til å få opplæring med utgangspunkt i talespråklig pedagogikk, dersom de ønsker det. Elever i videregående skal etter opplæringsloven gis anledning til å velge opplæring i tegnspråklig miljø eller opplæring ved bruk av tolk i vanlig videregående skole. Komiteen er tydelig på at dersom opplæringens målsetting skal nås, krever det en kombinasjon av opplæringstilbud på hjemmeskole og oppfølging, veiledning og kurs for eleven, foreldre, søsken og lærer gjennom kompetansesentrene. For å sikre dette mener komiteen at kompetansesentrene må sikres best mulig kompetanse innen fagfeltet, gjennom et bredt tjenestetilbud.

Her er vi faktisk ved sakens kjerne. 30 lærere og funksjonærer med kompetanse på tegnspråk blir oppsagt på Vestlandet. 16 av stillingene skal fjernes ved Bjørkåsen videregående skole, og bakgrunnen er de kuttene som regjeringspartiene og Arbeiderpartiet gjorde i budsjettavtalen. I tillegg til Bjørkåsen er også Hunstad skole i Bergen rammet av skjebnesvangre kutt. De som har lokal opplæring rundt omkring i kommunene, rammes også. Midlene til Vestlandet kompetansesenter er fra 2002 til 2004 redusert med vel 20 mill. kr, og foreldre og elever er frustrerte.

Kompetansesentrene med tilhørende skoler er av uvurderlig betydning for hørselshemmedes opplæringsmuligheter. Lang erfaring og høy kompetanse er nøkkelord. Kompetansesentrene har en nøkkelrolle når det gjelder tilrettelegging for den enkeltes behov, enten det er internt på skolen eller i samarbeid med den lokale hjemmeskolen. Det er nettopp på grunn av kompetansesentrenes bistand og samvirke at det er mulig å gå på hjemmeskolen.

Jeg har jo hørt her at representanter fra Arbeiderpartiet og regjeringspartiene sier at en skal følge utviklingen, og en ber Regjeringen følge utviklingen nøye. Men det har altså skjedd et kutt til kompetansesentrene på over 60 mill. kr. Hvis noen foretar et slikt kutt uten at de tror at det får konsekvenser for tjenestetilbudet, har en ikke mye forstand på hva 60 mill. kr betyr i en slik sammenheng.

Jeg har lyst til å henvise til det som har stått i Bergens Tidende om denne saken, der KrFU går hardt ut mot Regjeringen:

«Kuttet, som kom som et resultat av budsjettforliket mellom regjeringen og Arbeiderpartiet, er et sjokkerende angrep på en gruppe som allerede er utsatt.»

Videre:

«For oss er ikke dette et spørsmål om økonomi, men om verdighet.»

Jeg er enig med KrFU i denne sammenhengen. Det handler faktisk om verdighet. Det er i utgangspunktet smålig å ramme en gruppe som strever med opplæringstilbudet på mange områder. Hvis en virkelig mener at staten skal være en garantist for opplæringstilbudet for hørselshemmede og døve, må jammen staten, dvs. Stortinget, ta konsekvensene av det og sørge for å rette opp dette kuttet i revidert nasjonalbudsjett. Hvis ikke blir setningen om at staten skal være en garantist, bare en floskel, og floskler kan vi greie oss foruten i Stortingets sal.

Statsråd Kristin Clemet [10:43:53]: Denne stortingsmeldingen dreier seg om opplæringstilbudet til hørselshemmede, fra barnehage til videregående opplæring. Hørselshemmede har naturligvis nøyaktig samme rett til et godt og likeverdig opplæringstilbud som alle andre, men er i varierende grad avhengige av spesiell opplæring. Det er kommuner og fylkeskommuner som har ansvaret, men de får bistand fra Statlig spesialpedagogisk støttesystem.

De senere år har det skjedd store endringer i tilbudene til hørselshemmede, noe som på mange måter er bakgrunnen for denne meldingen. Vi har fått en rett til opplæring i og på tegnspråk. Det har skjedd en stor kompetanseutvikling i tegnspråk for lærere. Stadig mer av ansvaret tas og kan tas av kommuner og fylker, foreldre og søsken får tilbud om opplæring i tegnspråk, og stadig flere barn får cochlea-implantat. Det endrer utviklingspotensialet både for tale og for hørsel. Statped må kunne tilpasse seg skiftende opplæringsbehov og elevers og foreldres ønsker. Proposisjonen omhandler en del forslag til gradvis tilpasning til de endrede behov, til utfordringer og nye utviklingstrekk.

Jeg oppfatter det slik at det er bred enighet mellom Regjeringen og Stortinget om alle vesentlige prinsipper, og også om de fleste enkeltforslag. På noen punkter har imidlertid Stortinget, eller en samlet komite, ønsket, slik jeg ser det, å ile noe mer forsiktig frem enn Regjeringen har lagt til grunn, samtidig som komiteen i likhet med Regjeringen understreker behovet for fleksibilitet og gradvis tilpasning til skiftende forhold, f.eks. slik at man ikke havner i den situasjon at elevtallet et enkelt sted blir så lavt at man ikke lenger kan gi et godt tilbud.

De forholdene komiteen har tatt opp, og som avviker noe fra Regjeringens forslag, dreier seg særlig om spørsmål om samlokalisering av skole og kompetansesenter og opprettholdelse av grunnskolen ved Skådalen, av hensyn til foreldrenes ønsker. Jeg vil med basis i dette søke å legge til rette for at foreldre og elever gis valgfrihet, ved at de kan søke plass ved Vetland samtidig som deres botilbud ved Skådalen opprettholdes. Jeg vil naturligvis også følge opp den oppfordringen komiteen har kommet med når det gjelder en ekstern evaluering av tvillingskolemodellen.

Komiteen tar også opp voksne og minoritetsspråklige hørselshemmede, og uttaler her at Skådalen skal ha ansvaret. Jeg regner med at komiteen er enig med meg i at Statped likevel må kunne samarbeide med mange kompetansemiljøer når det gjelder voksne og minoritetsspråklige, herunder f.eks. Karlsrud voksenopplæringssenter, VOKS og det nye nasjonale senteret for minoritetsspråklige, som blir lokalisert til Høgskolen i Oslo.

Så kommentarer til et par av de tingene som er kommet frem i debatten. Det ble sagt av representanten Sortevik at man hadde ventet en bred gjennomgang av spesialundervisningen i den meldingen som nå er lagt frem, «Kultur for læring», og det ble hevdet at det ikke er noen bred gjennomgang der. Etter min oppfatning er det en gjennomgående tråd i hele meldingen hvordan vi skal få til bedre tilpasset opplæring. Det er et eget kapittel om spesialundervisning og en nasjonal satsing på tilpasset opplæring. Men det er klart at hvis man virkelig vil fordype seg, må man også gå løs på litteraturlisten bak, for det vil fremkomme av kapitlet om spesialundervisning at departementet har gått gjennom hele forskningsfeltet når det gjelder spesialundervisning. Så hvis man virkelig ønsker å fordype seg i det, utover den kortversjonen vi gir når vi gjengir dette på 120 sider i meldingen, må man gå løs på litteraturlisten. Det er man hjertelig velkommen til.

Når det gjelder økonomi, som har vært nevnt av flere representanter her i dag, må jeg understreke at vi naturligvis har god kontakt med Statped og blir holdt løpende orientert. Det skjer en nedbemanning og innsparing, men dette er i all hovedsak knyttet til endringer i elevtallet. For å ta et eksempel: Bjørkåsen har på få år fått en reduksjon i sitt elevtall fra over 60 til ca. 20 søkere nå. Hoveddelen av innsparingen tas gjennom effektiviseringstiltak, og jeg vil legge til at hvis vi ser noen år tilbake i tid, har man, parallelt med at vi har fått kommunale forsterkede skoler og knutepunktskoler, likevel ikke hatt noen nedgang i budsjettene til Statped. Statped har på mange måter vært skjermet, og innenfor Statped har hørselssektoren vært mest skjermet. Derfor mener vi at det er grunnlag for å si at utviklingen er forsvarlig, men jeg vil følge den nøye, naturligvis.

Når det gjelder spørsmålet om når Stortinget kan få tilbakemelding i forhold til budsjettene, synes jeg de naturlige stedene er i forbindelse med budsjettfremleggene til Regjeringen. Det gjelder de årlige budsjetter, men vi har jo også noe som heter revidert nasjonalbudsjett, som nettopp er en revisjon av de årlige budsjetter.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Karita Bekkemellem Orheim (A) [10:49:00]: Jeg regner ikke med at statsråden verken kan eller vil si noe om hvorvidt det vil ligge penger til driftsutgifter for kompetansesentrene i revidert nasjonalbudsjett. Men det er jo ingen tvil om at det har kommet sterke reaksjoner på det kuttet som begge våre partier var med på å innføre. Og i forhold til det Stortinget i dag vedtar, som representanten Skjælaaen også meget kraftfullt var inne på i sitt innlegg, tror jeg nok at vi må være ærlige, også de partiene som har inngått et forlik, og kunne gi uttrykk for det om det er behov for en viss oppjustering av dette feltet i nærmeste framtid. Selv om en følger denne situasjonen svært nøye og tar et ansvar for å gi en god tilbakemelding til Stortinget på dette, blir vel situasjonen slik at en er nødt til å diskutere økonomi når en snakker om nettopp dette feltet. Så jeg lurer på om statsråden – på en litt elegant måte, uten at hun knytter seg for mye opp til revidert nasjonalbudsjett – har muligheten til å gi Stortinget et kjærkomment signal.

Statsråd Kristin Clemet [10:50:16]: Vi vil alltid melde tilbake, og den politikken som er vedtatt av Stortinget, skal følges opp også økonomisk. Vi følger utviklingen, og vi vil melde tilbake på ulike områder i de årlige budsjetter, også i revidert nasjonalbudsjett om det er naturlig. Men jeg må understreke at vårt inntrykk til nå har vært at dette kuttet stort sett kan tas gjennom effektiviseringstiltak, og at den endring man ser i bemanning, bl.a., i all hovedsak har sammenheng med endringer i elevtall. La meg ta et eksempel, siden Vestlandet Kompetansesenter ble nevnt: Hunstad skole hadde for bare tre–fire år siden 53 elever, og er nå nede i 30–35 elever. Bjørkåsen hadde for få år siden 62 elever, og er nå nede i 20 elever, hvorav ni søker plass på internatet. Den bemanningen det nå er planlagt skal være fra 1. januar 2005 ved Vestlandet Kompetansesenter, er vel 107 årsverk, og det er en reduksjon på ca. 32 årsverk. Det må ses i sammenheng med at man ikke har tatt ut effektiviseringsgevinsten, for å bruke et slikt uttrykk, av denne gradvise nedgangen i elevtallet tidligere, men den tas ut nå. Da mener jeg at det er forsvarlig. Men jeg kan bekrefte at jeg selvfølgelig følger utviklingen nøye, og skal gjøre det, og skal rapportere tilbake til Stortinget ved de anledninger som foreligger for det.

Rolf Reikvam (SV) [10:51:44]:(komiteens leder):Jeg var litt overrasket over statsrådens formulering i forhold til Stortingets innstilling, at forskjellen går i retning av at Stortinget vil ile forsiktig fram, mens noen andre åpenbart vil løpe veldig fort fram. Vi er grunnleggende uenig med Regjeringen når det gjelder kompetansesentrene. De skal ha et skoletilbud og et internattilbud. Der er vi grunnleggende uenig i det som er lagt fram. Dette har ikke noe med å ile eller å løpe å gjøre. Vi sier at dette skal opprettholdes, og det skal være et tilbud til foreldrene, at en skal få et skoletilbud også ved kompetansesentrene. Det må være klinkende klart, og ikke noen tvil om, og det kan ikke gjøres endringer i dette uten at Stortinget eventuelt vedtar å gjøre disse endringene. Men mitt spørsmål til statsråden er: I og med at Stortinget sier dette nå, at det skal være et utdanningstilbud, et skoletilbud ved kompetansentrene, og det har gått ut melding om at det ikke vil bli foretatt opptak til høsten til disse sentrene, vil statsråden korrigere dette ganske kjapt, slik at de barna som nå søker til kompetansesentrene, er klar over at dette tilbudet blir opprettholdt til høsten, og at det vil bli foretatt inntak ved Skådalen kompetansesenter og de andre skolene på ordinær måte, som i tidligere år?

Statsråd Kristin Clemet [10:52:55]: Etter min mening sa jeg ikke noe så veldig oppsiktsvekkende. Jeg oppfatter det slik at man vil ile noe forsiktigere frem.

Jeg tar selvfølgelig til etterretning at man vil opprettholde skoletilbudene og det man uttrykker om det, bl.a. når det gjelder Skådalen kompetansesenter og generelt når det gjelder skole- og kompetansesentrene, men jeg går ut fra som en selvfølge at det komiteen mener når man også uttrykker ønsker om fleksibilitet og tilpasning av tilbudet, er vel ikke at man dersom man en dag er i en situasjon der foreldre og elever ikke ønsker et slikt tilbud, eller alle er overbevist om at tilbudet da blir dårlig eller ikke godt nok, skal opprettholde det for enhver pris. Jeg nevnte i mitt innlegg at jeg ville søke å legge til rette for valgfrihet for foreldre og elever, ved at man selvfølgelig opprettholder grunnskolen ved Skådalen kompetansesenter, men at det også kanskje kan bli mulig å søke plass ved Vetland skole, dersom man ønsker det, samtidig som man opprettholder sitt botilbud ved Skådalen kompetansesenter.

Hvis man er opptatt av foreldre og elevers ønsker, må vel det være en hensiktsmessig måte å løse dette på, også ut fra hva Stortinget har ønsket. Jeg vil selvfølgelig følge opp Stortingets ønsker.

Arne Sortevik (FrP) [10:54:12]: To ting – det ene gjelder St.meld. nr. 30, Kultur for læring. Jeg siterer fra flertallets budsjettinnstilling for budsjettet for 2003, der man ønsker

«en bred gjennomgang av spesialundervisningens plass i norsk skole».

Når statsråden henviser til vedlegg og litteraturliste, er ikke det bare arrogant, men det er også et dårlig svar.

Så til statens rolle som garantist. Her er komiteen enstemmig og veldig tydelig. Staten skal ha rolle som garantist for at de hørselshemmede skal være sikret et godt opplæringstilbud. Under punktet økonomi er også komiteen tydelig i sin fremvisning av bekymringer, med noe avvik mellom flertall og mindretall i forhold til hvor langt man vil gå. Men bekymringen er tydelig fremvist. Det er den også fra foreldre. Med utgangspunkt i at staten skal være garantist, og at man fra komiteens flertall også ber om en tilbakemelding, går vi ut fra at det følges opp på en seriøs måte, når det nå trues med kutt i tilbudet.

Statsråd Kristin Clemet [10:55:33]: Vi har skrevet en melding på ca. 120 sider. Den kunne naturligvis ha vært på 300 sider eller 500 sider eller 600 sider. Men å si at det er arrogant, og henvise til at vi har brukt ett kapittel på dette temaet spesielt, og at det er en gjennomgangsmelodi i hele meldingen, synes jeg er veldig spesielt. Det å henvise til en litteraturliste synes jeg ikke er arrogant, hvis man vil fordype seg i det faglige grunnlagsmaterialet for det som tross alt er en ganske komprimert fremstilling i en melding. Det er vel ikke så veldig uvanlig.

At staten er garantist, har jeg merket meg. Jeg oppfatter det vel egentlig slik at staten på mange måter er en garantist for alle elever i Norge, for at de skal få et opplæringstilbud i henhold til lov og forskrifter. Slik bør det også være når det dreier seg om hørselshemmede.

Jeg har merket meg komiteens og Stortingets bekymringer når det gjelder økonomi. Jeg mener at jeg har svart på det. Vi følger utviklingen. Jeg er ikke like bekymret, fordi jeg mener å vite at mye av dette tas ved effektiviseringstiltak og skyldes naturlig endring i elevtallet. Men vi melder tilbake i de dokumentene hvor vi vanligvis gjør det.

Rune J. Skjælaaen (Sp) [10:56:43]: Det er rett at det er færre elever ved Hunstad skole, og det er rett at det er færre elever ved Bjørkåsen videregående skole, men det er fordi noen elevene da velger å gå på en annen skole, eventuelt hjemmeskole. Det er jo nettopp i denne sammenhengen at kompetansesentrene er utrolig viktige. Det er derfor jeg vil utfordre statsråden. Mener statsråden at det er forsvarlig å kutte 32 årsverk, når det totale antallet elever og familier som trenger støtte, råd og hjelp fra kompetansesentrene, for så vidt er uendret? Det er rett at det er færre ved Hunstad skole, færre ved Bjørkåsen videregående skole, men det totale antallet elever som trenger spesialpedagogisk hjelp, er jo ikke mindre innenfor denne gruppen. Men de går på hjemmeskole, og kompetansesentrene er utrolig viktige i denne sammenhengen.

Statsråd Kristin Clemet [10:57:49]: Jeg har ikke detaljkunnskap om hver enkelt ansatt innenfor dette feltet, men det man må se for seg har skjedd de senere år, med den ganske kraftige utviklingen som har vært i retning av veldig konsentrerte tilbud, til at kommuner og fylkeskommuner tar større ansvar gjennom forsterkede kommunale tilbud og gjennom knutepunktskoler når en er på videregående, er naturligvis også at den samlede kompetansen i Norge, som vi vet har økt, hvis man ser dette over noen år, vil spre seg utover landet, slik at de som har denne spesielle kompetansen, vil være knyttet til andre og mer spredte tilbud enn det var før, da elevene ikke var spredt på samme måte.

Det er en veldig vekst i antallet elever ved forsterkede kommunale tilbud, og det har vært en reduksjon i de mer sentrale tilbudene. Det vil gjøre at det også finnes mer kompetanse desentralt.

Rolf Reikvam (SV) [10:58:50]: Jeg er nødt til å be om ordet en gang til, for jeg er litt usikker på om statsråden helt svarte på mitt spørsmål. Det er litt viktig å få det avklart. Det går på opptaket til skolene til høsten, siden Stortinget nå vedtar at skoletilbudet skal opprettholdes ved kompetansesentrene.

Så har det gått ut en melding fra Statped – og jeg går ut fra at det er på basis av stortingsmeldingen – om at en skal forskuttere det som ligger i meldingen. Det har gått ut melding om at det ikke vil bli tatt opp elever til høsten ved de statlige spesialskolene. Nå vedtar Stortinget at de skal fortsette, de skal opprettholdes, og da er det veldig viktig at de foreldre og unge som har søkt disse skolene, har trygghet for at opptaket vil gå som planlagt. Jeg undres om statsråden kan bekrefte det, i og med at Stortinget nå har sagt at dette skal opprettholdes og være et tilbud blant mange. Det er ikke en plikt å gå der, langt derifra. De kan velge hva de vil, men det skal være et tilbud, og det skal være et reelt tilbud. Det er viktig at statsråden bekrefter det.

Statsråd Kristin Clemet [11:00:16]: Jeg ber om forståelse for at jeg ikke er helt kjent med akkurat hvorledes meldinger har gått ut, og når, men jeg kan bekrefte at Stortingets vilje skal følges opp. Hvorledes det praktisk skjer, ber jeg om forståelse for at Statped kan ta seg av.

Jeg er altså ikke kjent med akkurat når det er gått ut meldinger, og på hvilken måte, men jeg er sikker på at de vet hvordan de skal greie å følge opp Stortingets vilje.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Berit Brørby (A) [11:00:57]: Det er et veldig godt og bra arbeid som er gjort i komiteen, og dette er en veldig god dag for de hørselshemmede.

Jeg har nylig møtt Hørselshemmedes Landsforbunds avdeling i Oppland, som fullroste innholdet i innstillingen. Derfor har jeg bare noen merknader og noen utfordringer til statsråden. Men først vil jeg spesielt rose komiteen for omtalen av Briskeby skole. At den opprettholdes, er jeg veldig glad for.

Utfordring nr. 1 til statsråden er: Gjennom sektorstyret for hørsel ble brukerne av de ulike opplæringstilbudene hørt. Sektorstyret er nå nedlagt, og et annet organ, eventuelt direktorat, skal håndtere brukermedvirkningen og innflytelsen. Men dette er ennå ikke på plass. Brukerne føler at de pr. i dag ikke har noen å forholde seg til for å ha en reell påvirkningsmulighet framover. Dette ber jeg statsråden merke seg og sjekke nærmere, slik at brukerne har et sted, en etat eller et organ de kan kommunisere med om ulike opplæringstilbud og om innholdet. Hvis dette bare skyldes mangel på penger, må det ses nærmere på i forbindelse med revidert budsjett og høstens budsjett. Men dialogen må ikke bli borte på grunn av mangel på penger.

Det andre som jeg vil utfordre statsråden på, er: Flere og flere mennesker får plager med tinnitus, altså øresus. Det er ca. 600 000 mennesker i dag som har det. Flere og flere unge mennesker blir rammet, mange så hardt at de blir arbeidsuføre, og mange, mange flere blir hørselshemmede. At så mange blir rammet, har sammenheng med støyforurensningen vi blir utsatt for hver dag. Særlig høy musikk, som ekstremt høy musikk på diskotek og konserter osv., er en av årsakene. Jeg tror ikke det er lett, og kanskje ikke lurt heller, å forsøke å regulere dette. Men ser statsråden behov for å få til bedre forebyggende arbeid og opplysningsarbeid om hva støy kan gjøre med folks livskvalitet?

Selv om dette kanskje hører mer inn under både helseministerens og miljøvernministerens ansvarsområde, vil jeg likevel utfordre statsråd Clemet på hva Regjeringen har tenkt å foreta seg på den forebyggende siden.

Arne Sortevik (FrP) [11:03:41]: En kort «hale» til statsråden når hun gjentatte ganger, også i et svar tidligere på spørsmål knyttet til dette i spørretimen, spesielt viser til antallet elever: Her er det nettopp slik at man ikke kan likestille elevene. Her er det snakk om store ulikheter blant hørselshemmede elever, noe som gjør at det ikke uten videre er enkelt å stille opp en tabell og si at i år har vi så mange elever, og tidligere hadde vi så mange. Her kreves det stor grad av individuell behandling.

Nettopp ved kompetansesentrene er det bygd opp kompetanse over lang tid. Den er lett å bli kvitt. Det tar lengre tid å bygge den opp igjen. Det hører også med i dette bildet.

Ranveig Frøiland hadde her teke over presidentplassen.

Jan Olav Olsen (H) [11:04:50]: Det var et par punkt i debatten som det er behov for å kommentere noe.

Det første går på økonomi, som er blitt relativt sentralt. Jeg vil gjerne understreke at den bekymring som også flertallet gir uttrykk for i innstillingen når det gjelder økonomi innenfor kap. 243, er reell. Jeg vil for så vidt bare følge opp det statsråden selv sa, at det er viktig å følge denne utviklingen nøye. Det er klart det er mange aspekter ved dette, og mye kan sikkert tas ut i forhold til effektivisering. Men de tilbakemeldinger som bl.a. jeg har fått ganske mange av, gjør meg urolig, og jeg vil be om at statsråden tar disse meldingene som nå er kommet fra et bredt spekter i Stortinget, på alvor.

Det gjelder også punktet om opptak til kompetansesenterskolene, som har skapt uro blant foreldre. Hvis det er slik at den meldingen som gikk ut fra Statped i begynnelsen av mars, kom på bakgrunn av den meldingen som vi nå behandler – og der resultatet er blitt noe annerledes – ber jeg om at det må settes i verk tiltak slik at skolene kan ta opp elever, som Stortinget nå legger opp til.

Så til brukermedvirkning: Brukerne var tungt inne i forhold til sektorstyret for hørsel. Nå er dette lagt ned og fjernet. Det er veldig viktig at denne brukermedvirkningen blir ivaretatt på en god måte. Jeg tror det er veldig viktig at det innenfor dette området er god dialog og god kontakt mellom Statped, institusjonene og brukerne. Det har vist seg å være svært positivt. Det har fungert bra. Brukerne er gode medspillere. Ikke minst viser det som har skjedd i prosessen i komiteen i forbindelse med denne innstillingen, at en ikke bare bør høre på brukerne, men at de er vel verdt å høre på. Så det regner jeg med vil bli fulgt opp og videreført.

Så en liten kommentar til opplæring av søsken. Komiteen sier at det er viktig at det er veiledning og opplæring av foreldre, søsken, lærere på hjemmeskolen og andre som kommer i kontakt med elevene. Foreldreopplæringen i tegnspråk fungerer utrolig bra, og som jeg sa, er Norge faktisk pioner i verdenssammenheng på dette området. Når det gjelder søskenopplæring, fungerer ikke den like bra. Det er ikke nok bare å videreutvikle den opplæringen av søsken vi har nå. Den må også forbedres og forsterkes i stor grad, slik at også søsken kan få det redskapet som må til for å få en god kommunikasjon med sine hørselshemmede søstre og brødre.

Rolf Reikvam (SV) [11:08:01]: Først vil jeg si takk til statsråden for svaret. Jeg føler meg rimelig trygg på at denne saken kommer til å bli behandlet på en god måte, slik at de foreldre og de barna som har søkt om opptak til høsten ved en av skolene ved kompetansesentrene, vil bli tatt inn, hvis de ønsker og foretrekker det tilbudet framfor det andre tilbudet. Så det føler jeg meg beroliget i forhold til.

Så er jeg enig med Jan Olav Olsen når han uttrykker bekymring for økonomien. Det er jo en økonomisk situasjon han selv har vært med på å sette kompetansesentrene i, men jeg synes det er grunn til å uttrykke bekymring, og at statsråden bør være obs på dette. Å hente ut store effektiviseringsgevinster – det blir jo ofte et slagord – tror jeg er vanskelig innenfor denne sektoren, spesielt etter at vi nå har sagt at innenfor hørselssektoren skal skoletilbudet opprettholdes. Det betyr at det man eventuelt ønsker og håper å ta ut i forhold til effektivisering, kan en ikke hente ut, fordi Stortinget har sagt at tilbudet skal opprettholdes. Derfor tror jeg at det kan bli vanskelig.

Vi har flere typer kompetansesentre. Vi har sentre som arbeider i forhold til sammensatte lærevansker osv. – når det gjelder hørselssektoren, har vi valgt en annen struktur og annen organisering enn for resten av kompetansesentrene, det er det viktig å ha med seg. Vi har her valgt en struktur der kompetansesentrene, i tillegg til å være en ressurs ut mot de kommunale skolene, skal ha dette utdanningstilbudet. Nettopp fordi denne gruppen er spesiell, er det viktig at disse sentrene fortsatt har dette utdanningstilbudet, i motsetning til andre kompetansesentre, som hovedsakelig skal jobbe systemorientert mot skolene, altså i liten grad være opptatt av enkelteleven – nå snakker jeg ikke om hørselssektoren. De skal først og fremst jobbe i forhold til systemet – legge til rette slik at elevene kan funke på den lokale skolen. Men når det gjelder denne sektoren, sier vi at den er så spesiell at her trenger vi ulike tilbud, og staten må også gå inn og ta et ansvar. Derfor er vi veldig klare og sterke på at utdanningstilbudet skal opprettholdes.

Vi ser at det er nære bånd mellom kompetansesentrenes kompetanse og sentrenes utdanningstilbud. Vi sier ikke at alle skal gå der, men vi sier at det skal være et alternativ for de foreldre og barn som synes at dette er et bedre alternativ enn det å gå på hjemmeskolen, som vi primært ønsker. Vi ønsker at de fleste skal gå på hjemmeskolen. Kompetansesentrene skal jobbe systemrettet mot hjemmeskolen, slik at barna kan funke best mulig der, men der det ikke går, der hvor foreldre og barn tror at de vil få et bedre utdanningstilbud ved et kompetansesenter, sier vi at der skal tilbudet opprettholdes. Det er det viktig å understreke sterkt.

Statsråd Kristin Clemet [11:11:20]: Jeg var litt i tvil om jeg nå skulle be om ordet. Normalt er det jo høflig å besvare et spørsmål, men sannheten er at jeg ikke vet svaret på det gjenstående spørsmålet jeg har fått. Jeg har merket meg et par spørsmål. Det ene gjelder hensynet til brukerne. Jeg vil bare minne om at etableringen av Utdanningsdirektoratet – det skal etableres 15. juni – er en meget god prosess vis-à-vis Statped, men jeg har også forstått det slik at det er en god prosess vis-à-vis brukerne og den organisering man skal ha med hensyn til dialogen og samhandlingen med brukerne. Så med den informasjonen jeg har, føler jeg at hele den prosessen er i trygge hender.

Men det spørsmålet jeg ikke kan besvare, og som jeg må få lov til å komme tilbake til, er hva Regjeringen gjør når det gjelder opplysningsarbeid og forebyggende arbeid med tanke på støy og støyforurensning, og de problemene det kan føre til, bl.a. permanent øresus, som vi vet er et økende problem. Dette må jeg få bringe videre til statsråder som står dette problemet nærmere enn det jeg gjør, slik at man gir tilbakemeldinger på annen egnet måte.

Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 1.