Arne Sortevik (FrP) [12:03:05]: Jeg har følgende spørsmål
til fiskeriministeren:
«I forbindelse med «Rocknes»-forliset
ble det oppdaget grunner i Vatlestraumen, som er en del av den smaleste
og mest trafikkerte del av skipsleden til og fra Bergen havn. Vatlestraumen
har et svært urent farvann, med mangelfull kartdokumentasjon.
Blant trafikkerende skip er også større
tonnasje med farlig, forurensende last og store passasjerskip med
stor bunkerskapasitet.
Vil statsråden innføre seilingsbegrensninger
i Vatlestraumen?»
Statsråd Svein Ludvigsen [12:03:42]: Regjeringen har et sterkt fokus på sjøsikkerhet
langs kysten for å forebygge ulykker. Med en strandlinje
på 82 000 km er det et omfattende og utfordrende
arbeid.
Ulykken med «Rocknes» har
naturlig nok satt et særlig fokus på området
ved Vatlestraumen. Kystverket har nå gjennomgått
sikkerheten for skipstrafikken på nytt i dette området.
I hovedledene nord for Bergen, dvs. Sture-
og Mongstadområdet, har Kystverket fastsatt egne
seilingsbestemmelser på grunn av oljetankertrafikken i
området. Dette området blir i dag overvåket
av Fedje trafikksentral. Kystverket vurderer nå om det også skal
innføres seilingsbestemmelser i hovedleden sør
for Bergen, som omfatter bl.a. Vatlestraumen. Samtidig vurderer
Kystverket om dekningsområdet for Fedje trafikksentral
bør utvides til også å omfatte
innseilingen fra sør, gjennom Vatlestraumen og inn til
Bergen.
Som et første steg er det
etablert et samarbeid med Forsvaret,
som har kameraovervåking av Vatlestraumen. Planen er å gi
Fedje trafikksentral tilgang til disse bildene. Dette tiltaket må også ses
i sammenheng med Kystverkets arbeid med rutiner for gjensidig varsling
av skip før de ankommer Vatlestraumen fra nord eller
sør. Hensikten er å sørge for at større
skip skal kunne seile midt i Vatlestraumen uten å måtte møte
annen trafikk.
Jeg vil også minne om de
internasjonale reglene til forebygging av sammenstøt på sjøen,
de såkalte sjøveisreglene, som bl.a. stiller særlige
krav til avpassing av fart og passering av trange farvann slik som
Vatlestraumen.
Kystverket har også iverksatt
tiltak når det gjelder merking av farvannet i Vatlestraumen.
Det er satt ut flytende sjømerker på den aktuelle
grunnen. Samtidig er Hilleren lykt justert i forhold til denne grunnen.
Videre undersøker Kystverket muligheten
for fjerning av den aktuelle grunnen i Vatlestraumen. Tilsvarende vurderinger
gjøres i forhold til etablering av en alternativ led gjennom
Kobbeleia vest om Bjorøy, for eventuelt å kunne
separere nord- og sørgående trafikk i det aktuelle farvannet.
Kystverket vurderer således en rekke
tiltak for Vatlestraumen. Seilingsbestemmelser for Vatlestraumen
må ses i sammenheng med de andre tiltakene, og
jeg mener det er riktig å avvente Kystverkets
samlede arbeid før det tas stilling til om slike bestemmelser
skal innføres eller ikke, men vi har åpning
for det.
Arne Sortevik (FrP) [12:06:14]: Jeg takker for svaret.
Det er ubetinget positivt at man er i ferd
med å vurdere tiltak. Denne tragiske ulykken gir like
fullt en påminning om at vi har med innaskjærs
farled å gjøre. Det som er det spesielle, er at
det også er tett bebyggelse, til dels på begge
sider, og tett innpå selve farleden. I en slik sammenheng
får vi også en påminning om
at det er viktig ikke bare å se på trafikkmengden,
men også hvilke typer trafikk vi har. Og som
jeg nevnte i mitt innledningsspørsmål, er det
to typer trafikk som gir grunn til bekymring. Det ene er farlig
last, hvor det altså går tankskip med bl.a. høyeksplosiv vare
som bensin. Så er det – gledelig nok – en
sterk økning i cruise-trafikken til Bergen havn, men skipene
blir flere og større, og de har mer og mer bunkers lastet
om bord.
Ser statsråden at dette er en særlig
risiko, og at det er særlig risiko knyttet til dette området?
Og mener statsråden at man nå får
forsvarlig sikring, med de to hovedtiltakene som er antydet?
Statsråd Svein Ludvigsen [12:07:23]: Jeg besøkte Mongstad i går
og hadde møte med lokale myndigheter, havnemyndigheter
og sjøfartsmyndigheter. Det er én ting som går
igjen, og det er et sterkt engasjement for å ha en høyest
mulig beredskap og en høyest mulig sikkerhet
i det som godt kan karakteriseres som risikoområde nr. 1, nemlig
området sør–nord for Bergen med den store
trafikken som går der, enten vi snakker om olje, passasjerer eller
annen skipsfart. Den tragiske ulykken med «Rocknes» viser
jo hvor sårbar kysten er, når en ulykke som dette
kan foregå innaskjærs, med de konsekvenser
det får bl.a. for miljøet. Det tar et halvt år
fra ulykken skjer, til vi har foretatt en fullstendig opprydding etter
et relativt begrenset oljesøl på grunn av den
risiko som er.
Når vi gjennomgår Vatlestraumen
med bakgrunn i «Rocknes»-ulykken, ser vi på,
som jeg redegjorde for, alle elementer, og vi skal trekke
en konklusjon. Men vi har allerede iverksatt tiltak som
gjør at det er en tryggere skipsfart forbi dette stedet.
Arne Sortevik (FrP) [12:08:33]: Stortinget har tidligere behandlet to Dokument nr. 8-forslag
knyttet til oljevernberedskapen i det aktuelle området.
Vil dette området bli behandlet i den meldingen om den
samlede oljevernberedskapen som Stortinget har vedtatt skal legges frem?
Og vil lokale myndigheter, bl.a. Bergen kommune, kommunene på Sotra
og Hordaland fylkeskommune, få anledning til å komme
med innspill som går på sikring og trafikkbegrensning?
Statsråd Svein Ludvigsen [12:09:01]: Vi skal, har vi sagt, avlevere en stortingsmelding
om disse spørsmålene før jul.
I går fikk jeg presentert en analyse
av situasjonen i Hordaland, ledet av tidligere fylkesmann Ravndal,
et nyttig innspill i det arbeidet vi skal gjøre. I tillegg
har vi dessverre fått – hvis
jeg kan si det sånn – en praktisk test gjennom «Rocknes»-ulykken.
Jeg vurderer om det kan bli nødvendig å utsette
avgivelsen av stortingsmeldingen litt for å få med alle
de evalueringene og vurderingene som «Rocknes»-ulykken
gir grunnlag for. I fall det skulle bidra til at man vil måtte
utsette stortingsmeldingen, vil jeg selvfølgelig komme
tilbake til Stortinget. Men jeg synes det er viktig at alle
de erfaringene som vi nå har fått – dessverre
ved en ulykke – ligger til grunn også for
de analyser og de tiltak som vi skal fremme for Stortinget. Det
vil være viktigere for meg å få med alle
disse tingene og høre alle de impliserte
enn nødvendigvis å holde tempoet. Det håper
jeg Stortinget vil være enig i, hvis det blir nødvendig.