Presidenten: Etter ønske fra kommunalkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke vil bli gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Ivar Østberg (KrF) [11:58:18]: (ordfører for saken): Stortinget behandler i dag stortingsmeldingen om Sametingets årsmelding for 2002. Årsmeldingen ble vedtatt i Sametingets plenum 20. mai 2003 og inngår som vedlegg til stortingsmeldingen.

Aller først vil jeg beklage at innstillingen av tidsmessige årsaker foreløpig ikke er oversatt til samisk. Dette vil bli gjort så snart det overhodet er mulig.

I innstillingen fra kommunalkomiteen kommenteres saker som Sametinget tar opp, men også aktuelle saker som er kommet opp etter at Sametingets årsmelding ble vedtatt.

Som saksordfører er jeg svært tilfreds med at det er et bredt politisk flertall i samepolitiske spørsmål. Alle med unntak av Fremskrittspartiet slutter seg til en politikk som sikrer samisk kultur, språk, næringsutvikling og samfunnsliv. Dette flertallet mener også at Sametinget er sentrale myndigheters fremste premissleverandør og dialogpartner i samepolitikken. Komiteen har merket seg at Sametinget i årsmeldingen gir uttrykk for at dagens møtestruktur mellom Sametinget og sentrale myndigheter ikke er tilfredsstillende. Det er derfor positivt at Regjeringen arbeider med å utvikle prosedyrer som skal sikre Sametinget medbestemmelse i utviklingen av samepolitikken.

På vegne av Høyre og Kristelig Folkeparti vil jeg i den forbindelse minne om verneplanarbeidet i Tysfjord/Hellemo. Vi har forventninger til at de samiske interessene i dette lulesamiske kjerneområdet ivaretas i den prosessen som er etablert mellom Miljøverndepartementet og Sametinget.

Samisk næring må videreutvikles. I så måte er det viktig å samarbeide med lokalt næringsliv og lokale myndigheter. Enda viktigere er det å etablere samarbeid med regionale myndigheter for å bidra til at det samiske perspektivet også blir ivaretatt i det regionale utviklingsarbeidet. I sin rolle som regional utviklingsaktør har de fylkeskommunene som har samisk bosetting, også ansvar for samisk næringsutvikling.

I 2002 ble forvaltningsansvaret for en rekke kulturinstitusjoner og kulturtiltak overført til Sametinget. Innenfor en rammebevilgning er det nå opp til Sametinget å prioritere samiske kulturtiltak.

Flertallet i komiteen har merket seg at forholdene ved Saemien Sijte i Snåsa er vanskelige. Dette er det viktigste møtestedet for sørsamisk kultur og administrasjon. Vi ber derfor departementet vurdere situasjonen til Saemien Sijte.

Det er generelt lav registrering i samemanntallet. Det er bekymringsfullt. Særlig er kvinner underrepresentert – det er kun 36 pst. kvinner. På tross av at det har vært gjennomført prosjekt rettet mot kvinner og ungdom, er ikke målet om økt kvinneandel i samemanntallet nådd. Nye vervekampanjer for å mobilisere og rekruttere til samemanntallet er derfor nødvendig.

Likeså er legitimiteten til Sametingets valgordning under press som følge av mandatfordelingen. Det er derfor helt nødvendig at Regjeringen har til vurdering de ulike elementer ved valgordningen, det være seg innføring og fordeling av utjamningsmandater samt kvinnerepresentasjonen. For regjeringspartienes del er det viktig å legge til at Stortinget fortsatt skal ha det overordnede ansvaret for valgordningen til Sametinget.

Sametinget tar i sin årsmelding opp spørsmålet om billighetserstatning for utdanningsskadelidte samer.

Jeg vil enda en gang benytte anledningen til å minne om at tiden er overmoden for at vi får på plass en oppreisnings- eller erstatningsordning for de grupper – det være seg urfolk, nasjonale minoriteter eller andre – som har vært utsatt for offentlig forsømmelse eller overlast. Komiteflertallet vil utfordre Regjeringen til å sørge for en snarlig avklaring på disse spørsmålene.

Et urfolk må sikre sin egenart ved at deres livsform, kultur og verdier blir videreført til kommende generasjoner. Det er derfor et viktig symbol og uttrykk for et nasjonalt ønske om en sterk og levekraftig samisk kultur at samefolkets dag, den 6. februar, fra 2004 er gjort til offisiell flaggdag i Norge.

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (A) [12:03:34]: Den store debatten om prinsippene for samepolitikken hadde vi i fjor i tilknytning til prinsippmeldingen, og jeg skal derfor avgrense meg til veldig kort å kommentere to forhold i innstillingen.

Det ene er et spørsmål som også sakens ordfører tok opp, som dreier seg om Sametingets valgordning. Arbeiderpartiet mener prinsipielt at det bør være Sametinget selv som bestemmer valgordningen på vegne at det samiske folk, men tar til etterretning at et flertall i Stortinget legger til grunn at det fortsatt er Stortinget som tar standpunkt til den.

La meg imidlertid understreke at Sametinget ved flere anledninger har pekt på behovet for endringer i valgordningen. Jeg forutsetter at Regjeringen vil følge opp det, noe også komiteen understreker behovet for. Jeg har imidlertid merket meg at det fra den politiske ledelsen i Kommunaldepartementet har vært synspunkter på mulige reformer i valgordningen til Sametinget som avviker noe fra det som Sametinget selv har tatt initiativ til. Jeg forutsetter at i den utstrekning det skal gjøres endringer i valgordningen, gjøres det på en slik måte at det blir gitt anledning for Sametinget til å diskutere det, og at man ikke gjør endringer som Sametinget er uenig i.

Det andre forhold som jeg kort vil nevne, er den merknad som et flertall i komiteen også hadde i fjorårets innstilling, hvor man pekte på at mange samer ikke kan lese samisk, og at det er behov for aviser innrettet mot den samiske befolkningen, selv om de skriver på norsk. Det er derfor viktig å peke på at en styrking av støtten til samisk-språklige aviser ikke må finansieres ved reduksjon i støtten til samiske aviser som skriver på norsk. I så fall vil informasjonstilbudet til det store flertallet av den samiske befolkning som er avhengig av informasjon på norsk, faktisk bli dårligere.

For øvrig viser jeg til fjorårets innstilling og fjorårets debatt når det gjelder de prinsipielle spørsmålene.

Torbjørn Andersen (FrP) [12:06:04]: Fremskrittspartiet tar St.meld. nr. 10 for 2003-2004 om Sametingets virksomhet i 2002 til orientering. I den anledning vil jeg imidlertid få vise til at Fremskrittspartiet står for et helt annet syn enn det flertallet gjør når det gjelder dette saksområdet.

Når det både i meldingen og i innstillingen vises til at det er stor, men ikke enstemmig oppslutning rundt hovedlinjene i norsk samepolitikk, er det Fremskrittspartiet alene det siktes til. Fremskrittspartiet er av den helt klare oppfatning at det ikke finnes noen viktige grunner som tilsier at man i Norge skal føre en egen politikk for samer. Fremskrittspartiet mener at den politikk som i dag føres på dette feltet, satt inn i et helhetlig samfunnsperspektiv, er mer til skade enn til nytte. Det er flere gode grunner til å ta avstand fra at man i Norge gir grupper av folk særegne demokratiske, politiske og statusmessige rettigheter, basert på etnisk tilhørlighet. Forskjellsbehandling av mennesker på etnisk grunnlag er i det lange løp en uholdbar tilstand, selv om denne forskjellsbehandlingen er såkalt positiv forskjellsbehandling. Enhver norsk statsborger, om man er østlending, sørlending, same eller nordlending, skal ha de samme rettigheter og plikter og de samme politiske, demokratiske og sosiale rettigheter i Norge. – Men slik er det altså ikke i dag.

Når det gjelder f.eks. Sametinget, er det et slags parlament der etnisk tilhørighet er helt avgjørende for stemmerett og valgbarhet. Man viser til at samer har status som urfolk og dermed er beskyttet av internasjonale konvensjoner som gir ulike rettigheter. Her vil jeg få bemerke at på bakgrunn av senere tids forskning er det interessant å merke seg at mye tyder på at samer i Norge neppe kan anses som urbefolkning pr. definisjon, ifølge de kriterier internasjonale konvensjoner har. Et viktig moment i så måte er at samer som folkegruppe trolig var blant de siste som i sin tid ankom Finnmark og tok landsdelens ressurser i bruk. Andre folkeslag hadde trolig ankommet Finnmark lenge før samene ankom. Og i et slikt historisk perspektiv blir det ikke korrekt å definere samene som urbefolkning i Finnmark.

Fremskrittspartiet vil oppheve sameloven, og følgelig vil vi nedlegge Sametinget og respektere enhver same på helt lik linje med alle andre statsborgere i dette landet. – Det skulle jo bare mangle!

En slik framgangsmåte er den beste og minst konfliktskapende i det lange løp. Fra samfunnets side er en bevisst og reell likebehandling av mennesker uansett rase eller etnisk tilhørighet overordnet viktig for å unngå konflikter og uro i samfunnet. Fremskrittspartiet tar også sterkt til orde for at rettigheter for bruk av ressurser i Finnmark ikke må være basert på bare samiske krav, men må være et gode for alle som bor i hele fylket, og som alle skal ha sin likeverdige adgang og rett til å bruke. Lik rett til land og vann i Finnmark har lenge vært Fremskrittspartiets resept, fordi vi bestemt mener dette er den beste løsningen og den minst konfliktskapende linjen på sikt for Finnmark. Fremskrittspartiet er grunnleggende uenig i den samepolitikken som de andre partiene står for, også fordi den rådende samepolitikken kan oppleves ubehagelig for samene selv fordi særbehandling ofte har en stigmatiserende effekt.

Jeg er overbevist om at det store flertall av samene i Norge ikke ber om særbehandling, slik myndighetenes politikk misforstått legger opp til. Det er grunn til å påstå at særbehandlingen – gjennom en egen samelov, Sametinget, eget samisk flagg, egen samisk nasjonaldag, egen samisk nasjonalsang og denne urfolksstatusen – er presset fram av marginale samiske grupperinger, uten særlig støtte hos samer flest. Det er derfor på høy tid å endre politikken på dette felt.

Jeg vil med dette få avslutte mitt innlegg i denne sak.

Statsråd Erna Solberg [12:10:44]: Jeg har bare lyst til å kvittere ut et par spørsmål som ble tatt opp.

Ja, vi jobber videre med endringer i valgordningen. Vi kommer til å bruke ILO-konvensjonens regler og vil konsultere Sametinget om viktige ting i prosessen, og ha en diskusjon. Det er noen temaer som jeg mener også på dette området faktisk er av nasjonal betydning, bl.a. prinsippene for hva som betegner et parlament, og at det derfor er riktig at regelverket om hvilken valgordning det skal være, til slutt fastsettes av Stortinget.

Det andre jeg vil si, er at ja, vi jobber videre med erstatningsordningene. Jeg har lyst til å minne om at ett av problemene som har oppstått, er at justiskomiteen i forrige periode – med henvisning til erstatningsfondet, Samefolkets fond – skrev merknader i forbindelse med behandlingen av billighetserstatningen om at pga. fondet mente man at man også hadde kompensert for de individuelle behovene i forhold til noen enkeltsaker. Dette gjør at det ikke minst er viktig at vi sørger for at Stortinget får en bred diskusjon om erstatningsprinsipper i forhold til billighetserstatningene. Vi har flere saker som dreier seg om dette. Det gjelder spørsmålet om krigsbarna, som Stortinget har behandlet flere ganger. Det gjelder tvangssterilisering av tatere. Det gjelder tatere som har vært utsatt for andre typer overgrep, og det gjelder de samer som mistet skolegang under den annen verdenskrig. Derfor har Regjeringen en ambisjon om å komme tilbake med en prinsippmelding om dette om ikke altfor lenge, med konkrete anvisninger av hvordan man eventuelt kan gå frem. Det er viktig, synes jeg, at vi ikke tar hver sak for seg, men at vi ser saker som helt åpenbart har noen fellesutfordringer ved seg, i en sammenheng.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.