Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at følgende regjeringsmedlemmer vil møte til muntlig spørretime:
De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. –
Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Oddbjørg Ausdal Starrfelt.
Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A) [10:05:25]: Eg vil gjerne få stilla eit spørsmål til samferdsleministeren.
Det skal vera trygt å reisa med fly. No lurer mange i Noreg på om det er trygt å reisa med fly. Det er mange tilhøve som spelar inn, terrortrusselen, som me såg eit døme på i Narvik for litt sidan, konkurransen mellom flyselskapa, som er inne i vanskelege omstillingar, og omstillinga i Luftfartstilsynet og i Avinor AS.
Luftfartstilsynet og Avinor AS har statsråden direkte ansvar for, sjølv om ho prøvde å skulda på Stortinget for ei god veke sidan i fjernsynet. Eg kan opplysa om at Stortinget har fått informasjon om at alt er såre vel. Det er ikkje føreslått eit einaste tiltak eller bede om ei einaste krone som ikkje har vore støtta. Så statsråden har det fulle og heile ansvaret for tryggleiken i lufta.
Eg vil be henne gjera greie for kva initiativ ho har teke og vil ta for å forsikra seg om at det ikkje er problem, og at ikkje vanskelege prosessar går på tryggleiken laus i lufta. I Arbeidarpartiet er me bekymra.
Statsråd Torild Skogsholm [10:06:40]: Når vi setter i gang omstillingsprosesser, er det to spesielle punkter som er viktige for denne regjeringen. Det første er at vi må ha sikkerheten minst på dagens nivå, og det andre er at vi skal ha en service overfor innbyggerne i landet som er minst på dagens nivå.
Vi står overfor store omstillinger og store omstillingsbehov. Innenfor den sektoren som jeg har ansvaret for, kan jeg nevne omstillinger som har pågått, og som pågår, innenfor Posten, innenfor Statens vegvesen og innenfor Avinor.
Skal vi fortsatt kunne bo i og bruke hele vårt langstrakte land, er vi nødt til å tilpasse våre aktiviteter og vårt tilbud til dagens situasjon. Det vil si at vi som myndigheter må sørge for at det sikres gode, sikre og rimelige tilbud rundt om i hele landet. Det blir ganske tungt, tror jeg, å drive distriktspolitikk om vi ikke tar slike omstillingsbehov på alvor.
I forhold til det konkrete spørsmålet om sikkerhet innenfor luftfart: Vi har to institusjoner som ene og alene har sikkerhet som det eneste området de har fokus på. Det er et tilsyn, og det er Havarikommisjonen. Det tør være kjent at det er satt i gang et arbeid i Havarikommisjonen for å gjennomgå om sikkerheten og sikkerhetsaspektet i omstillingsprosesser er godt nok. Det gjelder omstillingsprosesser i tilsyn, i Avinor og i selskapene.
Så vil jeg minne om at prisen på de tiltak som har vært gjennomført, eller som gjennomføres nå, når det gjelder sikkerhet, innenfor det vi kaller for security, er ca. 650 mill. kr.
Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A) [10:08:56]: Eg takkar for svaret.
Me er sjølvsagt samde i målet for tryggleiken, som statsråden no sa noko om. Det ho sa lite om, var problema. Det bekymrar oss i Arbeidarpartiet at talet på kontrollar som nettopp Luftfartstilsynet utfører, går ned, og at talet på avvik og problem som dei finn pr. kontroll, går opp. Det bekymrar òg at det er totalt tillitsbrot mellom dei tilsette i Avinor AS og leiinga. No verkar det heldigvis som om det òg bekymrar styreleiar Talleraas.
Mitt spørsmål til statsråden er: Bekymrar det henne, og vil ho gjera noko meir for å bøta på dette? Eg les at Talleraas har uttala at det ikkje er bevist at desse samarbeidsproblema går på tryggleiken laus. Eg håpar at me slepp å få eit slikt bevis før me tek dette på alvor. Tek statsråden det på alvor?
Statsråd Torild Skogsholm [10:09:52]: Når vi har satt i gang denne gjennomgangen i Havarikommisjonen, skyldes det at vi tar alle innspill vedrørende sikkerheten på aller største alvor. Vi har ikke lov til å ta sjanser på det området. Derfor har vi satt i gang den gjennomgangen nettopp i Havarikommisjonen, som har spesialisert seg på sikkerhet, og som derfor har en portefølje som går på å ivareta tilsyn og å se til at aktørene som det her dreier seg om, faktisk tar dette på alvor.
Når det gjelder samarbeidsproblemer i Avinor, er det også grunn til å ta det på alvor, og det gjør styret. Styret har grepet fatt i dette. De har en gjennomgang av samarbeidsformer og samarbeidsutfordringer. Jeg har tillit til at styret både har grepet fatt i dette på en konstruktiv måte og også vil følge dette videre opp på en konstruktiv måte.
Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål – først Tor-Arne Strøm.
Tor-Arne Strøm (A) [10:11:06]: Det er mange paradokser her i livet. I Avinor har de så langt brukt 44 mill. kr på konsulenttjenester. På årsbasis blir det kanskje ca. 60–70 mill. kr. Men dette er jo bare synsing. Samtidig vet vi at folk blir oppsagt, med eller uten sluttpakke. Dette er folk som kanskje til og med kunne utført de oppgavene som innleide konsulenter gjør. Synes samferdselsministeren at dette henger på greip, at denne situasjonen henger sammen?
Statsråd Torild Skogsholm [10:11:43]: Jeg vil bare minne om at da Bondevik II-regjeringen overtok, var vi i en situasjon hvor flyprisene var svært høye. Vi hadde en situasjon hvor det var svært liten konkurranse i luftfarten, og det var en unison holdning at vi måtte gjøre noe for å få kostnadene knyttet til luftfarten ned. Det gjorde vi umiddelbart. Vi fjernet en avgift som tynget folk i hele landet. Vi hadde allerede sett at vi hadde en organisasjon innenfor Avinor som var dimensjonert for et helt annet omfang av luftfart enn det vi da så. Dette måtte det gripes fatt i, og vi fikk den organiseringen av Avinor som vi har pr. i dag. Det er styret som har det daglige ansvaret for at driften blir gjort på en god måte, også når det gjelder i hvilket omfang man velger å bruke konsulenter.
Presidenten: Geir-Ketil Hansen – til oppfølgingsspørsmål.
Geir-Ketil Hansen (SV) [10:12:53]: SV foreslo i vår at sikkerhetsdelen i Avinor, det gjelder bl.a. styringssentralene og kontrolltårnene, bør skilles ut av selskapet og legges direkte under Samferdselsdepartementet. Vi mener at den delen av luftfarten er så viktig at den ikke bør ligge i et AS, som skal være selvfinansierende og svare for avkastningskrav. Forslaget har etter hvert fått bred støtte, senest på lederplass i Aftenposten i går, hvor de skriver at de håper at de mange problemene innenfor luftfarten den siste tiden vil få regjering og storting til å se på konstruksjonen av Avinor på nytt.
Er samferdselsministeren villig til å vurdere å trekke ut sikkerhetsdelen av Avinor for å skjerme den mot omfattende budsjettkutt og nedbemanning?
Statsråd Torild Skogsholm [10:13:34]: Norge var et av de første landene som skilte ut inspeksjon av sikkerhet fra den operasjonelle driften. Det var et veldig viktig grep å ta; vi har rett og slett en ekstern institusjon som ser til at sikkerheten blir fulgt godt nok opp. Det var et viktig grep.
Det representanten her spør om, er om vi skal gå videre med dette og ta ut enkelte deler av driften som er knyttet til sikkerhet. Da vi hadde Luftfartsverket – før vi etablerte Avinor AS – var fortsatt denne delen, også flygeledertjenesten, for å kalle det det, en integrert del. Da var også inspeksjonen en del av Luftfartsverket. Vi valgte å skille det ut nettopp av hensyn til at vi skal ha et helt annet fokus på sikkerhet enn det vi har hatt før.
Så vil jeg igjen minne om at Havarikommisjonen har en gjennomgang av sikkerheten i en omstillingsfase for å se om den er godt nok ivaretatt.
Presidenten: Jorunn Ringstad – til det siste oppfølgingsspørsmålet.
Jorunn Ringstad (Sp) [10:14:50]: Vi veit alle at det går føre seg store og omfattande omorganseringar i Avinor. Ja, det er vel eit fåtal av dei som jobbar i Avinor, som ikkje av omstillingane på ein eller annan måte får følgjer for.
Folk som er opptekne av og har kunnskap om arbeidsmiljø og omstilling i ulike organisasjonar, har stilt spørsmål ved om det ikkje skjer for store og omfattande omstillingar i Avinor på for kort tid. Vi veit òg at omstillingar skaper grunnleggjande utryggleik i heile bedriftskulturen. Vi veit òg at store omstillingar har store menneskelege og sosiale kostnader.
Det er viktig å få dei tilsette med på laget når ein skal gjennomføre omstillingar, og det er viktig at dei tilsette får ein eigarskap til det som skal skje. Forstår statsråden at den uroa som er skapt i Avinor, kan ha noko med sjølve prosessen å gjere? Ser statstråden at ting kunne vore gjorde annleis, og korleis vil statsråden som ansvarleg for luftfarten gripe fatt i dette?
Statsråd Torild Skogsholm [10:15:58]: Til spørsmålet om dette tar for kort tid: Det er veldig vanskelig å si. Nå har styret en gjennomgang av samarbeidsforholdene. Jeg vet at det i den sammenheng vil bli foretatt intervjuer av veldig mange berørte, både av ansatte, ledelsen og styret. Da regner jeg med at slike ting vil bli avdekket, og at styret har muligheten til, om det er nødvendig, å justere måten det håndterer dette på.
Jeg har ikke noen bakgrunn for å si at dette skulle kunne håndteres på en annen måte pr. i dag. Jeg synes det er viktig at vi i alle slike omstillingsfaser hele tiden søker å ha den rette organiseringen. Det er nok slik at vi står midt i en stor omstilling – ikke bare på denne sektoren, men i mange sektorer vil vi ha det i tiden framover også – for å kunne gjøre oss i stand til å drive en god distriktspolitikk her i landet.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Øystein Hedstrøm (FrP) [10:17:17]: Jeg har et spørsmål til nærings- og handelsministeren.
Igjen skaper Regjeringen uforutsigbarhet når det gjelder rammebetingelsene for statsselskapene. For fire måneder siden bestemte Stortinget, med regjeringspartienes støtte, at normalreglene i aksjeloven skulle gjelde for utbytte i Statkraft. Allikevel foreslår nå Regjeringen å omgjøre dette vedtaket før det er innført, og foreslår et utbytte for Statkraft på et nivå som er ren mishandling. Så mitt spørsmål til statsråden blir: Hvorfor ønsker man nå å gå imot det man for fire måneder siden sa man var for, og som daværende næringsminister fra Stortingets talerstol lovte å følge opp?
Statsråd Børge Brende [10:18:21]: Statkraft har fått redusert sitt utbyttekrav i det budsjettet som Regjeringen fremla. I fjor ble det vedtatt et utbytte for Statkraft på 95 pst. av overskuddet. I år legger Regjeringen opp til å redusere dette til 78 pst. Det innebærer at Statkraft vil få beholde 1 milliard kr av sitt overskudd hvis dette blir vedtatt.
I tillegg vil jeg gjøre representanten Hedstrøm oppmerksom på at Stortinget i 2003 ekstraordinært valgte å tilføre Statkraft 4 milliarder kr. Til sammen vil altså Statkraft i løpet av ett år ha styrket egenkapitalen sin med 5 milliarder kr hvis Regjeringens forslag går igjennom, det vil si 20 pst. styrking av egenkapitalen i løpet av meget kort tid. Jeg vet om få andre selskaper som er i en så komfortabel situasjon, og som også har så pass mye kapital til å investere, senest nå vist ved at Statkraft foretok en strategisk investering i Sverige, et større oppkjøp av et energiselskap.
Øystein Hedstrøm (FrP) [10:19:37]: Jeg registrerer at statsråden ikke ønsker å respektere det vedtaket som ble fattet i Stortinget, også med regjeringspartienes støtte. Men det stopper ikke her.
Når det gjelder dokumentavgiften, sa et enstemmig storting at den skulle Statkraft få kompensert på samme måte som det er blitt gjort med tidligere statsselskaper. Man sa også at tvungne nedsalg i Statkraft pålagt av Konkurransetilsynet ikke skulle omfattes av utbytteberegningen. I begge disse tilfellene går nå Regjeringen imot. Mitt spørsmål blir da: Ønsker man å rote det til for Statkraft? Vil man ikke respektere flertallet i Stortinget som vil at dette selskapet skal utvikle seg i Norden og Nord-Europa, slik at Norge kan få den plassen i Europa det fortjener som en energistormakt?
Statsråd Børge Brende [10:20:32]: Norge er allerede en energistormakt i europeisk sammenheng. Vi er verdens sjette største vannkraftprodusent, og vi er verdens tredje største eksportør av olje og gass. Statkraft er i en veldig komfortabel kapitalsituasjon og har fått økt sin kapital med 5 milliarder kr i løpet av et år.
Jeg registrerer også det representanten Hedstrøm sier om at han ikke er fornøyd med at Regjeringen har foreslått en reduksjon i utbytte fra 95 pst. til 78 pst. for neste år, og han er heller ikke fornøyd med at staten ikke kompenserer 1,5 milliarder kr betalt i dokumentavgift.
Regjeringen har foreslått å oppheve de to forslagene som Stortinget kom til på dette punktet, fordi vi mener at Statkraft allerede har nok kapital. Men det står selvsagt Stortinget fritt å endre dette og tilføre Statkraft ekstraordinært 1,5 milliarder kr, og da ta ut mindre utbytte enn det vi har lagt opp. Det vil vi selvsagt ta til etterretning. Men vi kom med vårt beste forslag i forhold til den situasjonen Statkraft er i nå, også tatt i betraktning et verdiskapende eierskap.
Presidenten: Det blir fire oppfølgingsspørsmål – Inge Ryan.
Inge Ryan (SV) [10:21:55]: Det var en ganske hard debatt i Stortinget da vi drøftet omdannelsen av Statkraft til aksjeselskap. En av de tingene som var helt klare, var at dersom en skulle foreta noen form for nedsalg, skulle saken legges fram for Stortinget.
Så opplever vi like etter at vedtaket er fattet, at Statkraft i Rana leaser eller leier ut deler av kraften sin til et utenlandsk selskap, et finsk selskap. Syns statsråden det er en forbigåelse fra statsrådens side at man faktisk går ut over en ti års kontrakt og leaser eller leier ut deler av kraftressursen sin? Er ikke det en slags omgåelse av det vedtaket som Stortinget fattet?
Statsråd Børge Brende [10:22:40]: Dette spørsmålet dreier seg jo om noe annet enn hovedspørsmålet.
Når det gjelder Stortingets vedtak knyttet til omdannelsen til AS, respekterer jeg det fullt ut. Ethvert nedsalg som skyldes strategiske konstellasjoner eller løsninger som Statkraft skulle ønske, skal selvsagt forelegges Stortinget. Regjeringen har ingen planer om det på dette tidspunkt, og jeg er ikke kjent med den typen planer.
Når det gjelder selskapets muligheter til å håndtere løpende det som kreves i et kommersielt marked, er det styrets og administrasjonens ansvar. De må få de samme mulighetene som de andre selskapene de konkurrerer med.
Når det gjelder den konkrete saken som representanten tar opp, om leasing av kraft fra Mo i Rana, kjenner jeg ikke den, men det kan jeg komme tilbake til.
Presidenten: Odd Roger Enoksen – til neste oppfølgingsspørsmål.
Odd Roger Enoksen (Sp) [10:23:40]: Da Stortinget vedtok å styrke egenkapitalen i Statkraft med 4 milliarder kr, var det et bevisst valg for å styrke Statkrafts kredittrating. Det var også et helt bevisst valg da Stortinget vedtok at aksjelovens normalbestemmelser skulle legges til grunn for utbytte. Da hjelper det lite at næringsministeren argumenterer med at utbyttet blir lavere i år enn det var foregående år. Dette skaper usikkerhet omkring selskapets framtid. Det skaper usikkerhet omkring de politiske rammebetingelsene og hvordan regjering og storting vil behandle dette selskapet, som er en viktig aktør i norsk energipolitikk.
Jeg er glad for at Fremskrittspartiet tar opp dette spørsmålet. Det tyder på at Fremskrittspartiet i alle fall ikke har tenkt å bruke utbyttepolitikk til å delprivatisere Statkraft. Så mitt korte spørsmål er: Er det en tenkning i den retning næringsministeren nå gjør seg til talsmann for, at man ønsker å delprivatisere selskapet og bruker en knallhard utbyttepolitikk for å få det til?
Statsråd Børge Brende [10:24:42]: Først sier jeg meg enig med representanten Enoksen i at Statkraft er en viktig aktør i det norske energimarkedet med produksjon av 40 TWh strøm i året. De er også en viktig aktør i internasjonal sammenheng. Men jeg kan ikke si meg enig i at et selskap som har fått styrket egenkapitalen sin med 20 pst. i løpet av det siste året, er et selskap man skaper usikkerhet rundt. Jeg må med respekt å melde få si at hvis det skapes usikkerhet rundt selskapet, er det eventuelt de som nå hevder at det er et redusert utbyttekrav fra Regjeringen, fra 95 pst. til 78 pst., som skaper den usikkerheten. Statkraft er i en komfortabel situasjon. De har bra med kapital. De kan gjøre de strategiske vurderingene og de fremstøt som de ønsker, senest gjennom et stort oppkjøp av et svensk energiselskap. Det Regjeringen har gjort, er å fremlegge det vi synes er den riktige utbyttepolitikken for selskapet, også tatt i betraktning den budsjettsituasjonen vi er i, og foreslå at de to vedtakene som Stortinget har fattet, blir opphevet.
Presidenten: Carl I. Hagen – til oppfølgingsspørsmål.
Carl I. Hagen (FrP) [10:25:50]: Så vidt jeg vet, har Stortinget fastslått at når det gjelder Statkraft, er det normalbestemmelsene i aksjeloven som skal følges. Hvis jeg ikke tar feil, betyr det at det er styret som fremmer forslag overfor generalforsamlingen om utbytte, og at generalforsamlingen kan redusere utbyttet, men ikke øke det.
Betyr det som Regjeringen nå foreslår, at dersom styret står på sine lov- og vedtektsfestede rettigheter og sin plikt til å ivareta selskapets interesser og innstiller overfor generalforsamlingen et utbytte på 50 pst., som er det normale, og som Stortinget også har sagt, er det statsrådens intensjon å kaste styret og finne et styre som gjør som eieren sier, på telefonen eller på andre måter?
Det andre spørsmålet mitt gjelder dokumentavgiften. Er det så å forstå at det blir vanlig praksis at istedenfor å fremme forslag eller stille kabinettsspørsmål når Stortinget fatter et vedtak Regjeringen ikke har intensjon om å følge, men vil foreslå å oppheve senere, vil stortingsvedtak heretter av folket og alle andre bli sett på som en resolusjon og ikke som et vedtak som Regjeringen plikter å følge? (Presidenten klubber.) Er statsråden redd for at hans oppførsel vil føre til at staten blir en elendig eier for en del selskaper etter hvert?
Presidenten: Presidenten minner om at taletiden gjelder for alle.
Statsråd Børge Brende [10:27:08]: Først vil jeg gjenta at jeg ikke synes staten har vært noen dårlig eier her. Tvert imot har vi styrket selskapets egenkapital med 20 pst. det siste året.
Når det gjelder utbytte, er det på linje med tilsvarende bestemmelser for statsaksjeselskaper, fastslått i aksjeloven § 20 fjerde ledd, at det er eier som fastsetter utbytte i statsforetak, slik at staten står fritt til det. Det er en spesialbestemmelse knyttet til statsforetakene. Dette vil Stortinget ta endelig stilling til gjennom de to forslag som Regjeringen har fremmet, og det utbyttekrav som Regjeringen da også har foreslått.
Vi synes det er et rimelig forslag at Statkraft blir sittende igjen med 1 milliard kr i tillegg til de fire som de er ekstraordinært tilført. Hvis Stortinget mener at dette er et for tøft utbyttekrav, og at Statkraft skal tilføres 1,5 milliarder kr ekstra som kompensasjon for dokumentavgiften, står det Stortinget fritt, selvsagt, og det vil vi også leve med. Det er som en del av budsjettforhandlingene. Da vil man også kunne bruke statsforetakslovens bestemmelser til direkte å bestemme utbyttet.
Presidenten: Grethe Fossli – til siste oppfølgingsspørsmål.
Grethe Fossli (A) [10:28:19]: Det er fire måneder siden Stortinget tok stilling til de to spørsmålene som statsråden viste til. Mitt spørsmål blir da: Hva er det som er endret etter de fire månedene som gjør at Regjeringen kan overse Stortingets vedtak?
Statsråd Børge Brende [10:28:38]: Først må jeg minne representanten om at Regjeringen i år har valgt å legge et lavere utbyttekrav til grunn, 78 pst., mens kravet da Regjeringen inngikk et budsjettforlik med Arbeiderpartiet i fjor, var 95 pst.
Så er det slik at hvis stortingspartiene finner 2,5 milliarder kr som de skal dekke inn krone for krone, som skal redusere utbyttekravet og kompensere for dokumentavgiften, ser jeg frem til inndekningen av det under budsjettforhandlingene. Men jeg registrerer at det er stor interesse knyttet til dette spørsmålet, og at Stortinget har prioritert at man skal ha en komfortabel kapitalsituasjon i Statkraft. Det er jeg enig i, og derfor legger også Regjeringen opp til at de får beholde 1 milliard kr av utbyttet sitt. Som jeg har sagt ved flere anledninger, har de økt egenkapitaldekningen sin med 20 pst. Hvilke andre norske selskaper er det som er i en slik komfortabel situasjon? Her er det et eller annet med kart og terreng som ikke helt går i hop.
Presidenten: Vi går da videre til neste hovedspørsmål.
May Hansen (SV) [10:29:57]: Jeg vil stille et spørsmål til barne- og familieministeren.
«Ingen her vet at jeg ikke tør sove.» Det er et sitat fra en 15 år gammel asylsøker på et asylmottak i Norge. Det har nå kommet en rapport fra Redd Barna om mindreårige asylsøkeres forhold på mottak i Norge. Denne rapporten underbygger det SV har påpekt flere ganger i denne sal, og som er sagt i meldinger og ulike forslag, senest i St.meld. nr. 40 for 2001-2002 om barne- og ungdomsvernet. Enslige mindreårige asylsøkere under 18 år skal ivaretas av barnevernet når de kommer til Norge. Enslige mindreårige asylsøkere har krav på og rett til den samme omsorgen fra det offentlige som andre barn som vokser opp i Norge. Diskriminering er i strid med norsk lov og FNs barnekonvensjon. Statsråden godtar at barnekonvensjonen brytes, og at barn med traumatisk bakgrunn lever uten den nødvendige beskyttelse i Norge. Hvilke tiltak vil statsråden iverksette etter Redd Barnas rapport?
Statsråd Laila Dåvøy [10:31:09]: Strengt tatt hører asylpolitikken inn under kommunal- og regionalministeren, men jeg svarer gjerne i og med at forslaget fra Redd Barnas rapport også gjelder barnevernet.
Først har jeg lyst til å si at de to siste årene har det vært arbeidet systematisk med kvalitetsforbedringer av tilbudet til enslige mindreårige, samtidig som Redd Barna har utarbeidet sin rapport. Det er satt i gang 26 forskjellige prosjekter og forbedringstiltak. Det har også tidligere, for en del år tilbake og i de siste årene, vært foreslått fra Redd Barna at barnevernsinstitusjoner bør overta omsorgen for mindreårige asylsøkere. Så langt har verken tidligere regjeringer eller denne sagt at man har ønsket å gjøre dette, men de mindreårige asylsøkende barna skal ha det bra i Norge.
Det er de siste årene opprettet to mottak som spesielt er for mindreårige asylsøkere under 15 år. De bor altså i egne mottak. Det er ingen voksne der. Det er laget egne krav og spesifikasjoner for mottakene. Det er ansatt høyt kvalifiserte medarbeidere, både med flyktningfaglig bakgrunn og barnefaglig kompetanse, sågar har noen også psykiatrisk ekspertise tilsatt. Det jobbes med bedre ordninger for hjelpeverger. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet jobber sammen med UDI for – skal vi si – å gjøre tilværelsen enda bedre for de mindreårige asylsøkerne.
Jeg kunne nevnt flere tiltak. Det skal jeg ikke gjøre. Noe av grunnen til at man så langt ikke har sagt at man skal få disse barna direkte inn under barnevernet, har vært problemstillingene knyttet til bl.a. alder. Det har vist seg at av de som har blitt testet, og som har sagt at de har vært mindreårige, har altså 80 pst. ikke vært det likevel. Så må man også undersøke om de har foreldre.
Når dette er sagt, vil vi lese denne rapporten nøye. Vi skal selvsagt vurdere forslagene i den rapporten som nå foreligger fra Redd Barna.
May Hansen (SV) [10:33:23]: Jeg har sovet ganske dårlig etter at jeg leste denne rapporten, og det regner jeg med at også statsråden har gjort.
Vi har faktisk vedtatt i denne salen flere ganger at disse barna skal inn under lov om barnevern. Det gjorde vi senest 11. februar 2003. Da vedtok et flertall i denne salen:
«Stortinget ber Regjeringen i løpet av 2003 utrede om barnevernloven bør endres, slik at enslige mindreårige asylsøkere under 18 år på lik linje med enslige norske barn blir ivaretatt av barnevernet ved ankomst til Norge.»
Før er det gjort sterkere vedtak i denne salen. Dette har ikke statsråden fulgt opp. Det er ingen godkjenningsordninger. Det er ingen tilsynsordninger. Disse ungene lever under uverdige forhold. Mener ikke statsråden at man her bryter barnekonvensjonen og norsk lov?
Statsråd Laila Dåvøy [10:34:20]: Jeg tror det må være en misforståelse her. Det er riktig at Redd Barna sier at det hersker rettsløse tilstander for enslige mindreårige asylsøkere i mottak, og at barnekonvensjonen og barnevernsloven ikke gjelder for disse barna. Men dette er ikke riktig. Det er faktisk slik at både FNs barnekonvensjon og barnevernsloven gjelder for alle barn som oppholder seg i Norge, også enslige mindreårige asylsøkere. Enhver henvendelse til barnevernet om bekymringsmeldinger, det være seg om de bor i mottak, i fosterhjem eller hva som helst, blir tatt alvorlig og fulgt opp av barnevernsmyndighetene. Loven gjelder for alle.
Presidenten: Det blir to oppfølgingsspørsmål – først Karin Andersen.
Karin Andersen (SV) [10:35:23]: Det er tydelig at barneministeren ikke skjønner alvoret i denne saken. Det er ingen som er så alene som unger som er i et annet land uten foreldre eller foresatte. Likevel mener altså ministeren at det er riktig å fortsette å diskriminere disse ungene i forhold til våre unger. Hadde noen av våre unger vært i en slik situasjon, hadde de automatisk vært et ansvar for barnevernet, og det hadde vært voksne der som hadde hatt plikt til å ta vare på dem. Da blir det helt umulig å skjønne hvorfor ministeren nå vegrer seg og viser til en lov her og en lov der, når vi vet at det i praksis ikke virker slik.
Kan ministeren nå forklare hva som er grunnen til at hun mener at det er riktig å diskriminere disse ungene i forhold til norske unger som er uten foreldre eller foresatte? Regjeringen har jo i tillegg sagt at hvis man er så uheldig at foreldrene forlater en på et asylmottak, skal kommunen heller ikke få refundert utgiftene til barnevernet. Dette mangler en forklaring.
Statsråd Laila Dåvøy [10:36:32]: Dette tar vi alvorlig, og denne rapporten skal gjennomgås. Alle forslagene vil bli vurdert på en seriøs og grundig måte.
Jeg har også vært bekymret og ligget våken om natten, hvis det er et poeng at man ikke sover. Jeg gjorde faktisk det den første natten etter at rapporten kom. Jeg tok kontakt med UDI, for det jeg var bekymret for, var de enkeltsakene der Redd Barna sa det var barn med omsorgssvikt i asylmottak. UDI har sagt at de også har vært bekymret. Underveis, mens rapporten ble skrevet, tok de kontakt med Redd Barna, både muntlig og skriftlig, og spurte om å få vite hvor disse barna var, og hvem de var. Vi forutsetter at Redd Barna følger opp, og at det eventuelt blir sendt bekymringsmeldinger hvis det er omsorgssvikt.
Verken jeg eller UDI har registrert at det er sendt bekymringsmeldinger om omsorgssvikt når det gjelder disse barna. I rapporten som jeg så igjennom i går, kan jeg heller ikke se å ha fått dokumentert hvor disse barna finnes. Jeg er meget bekymret og har tatt dette opp med kommunal- og regionalministeren. Vi må sammen prøve å finne ut hvor disse barna er. Jeg aksepterer ikke at barn lever under uverdige forhold i asylmottak. Det gjør jeg ikke, men jeg vet ikke hvem de er.
Presidenten: Trond Giske – til oppfølgingsspørsmål.
Trond Giske (A) [10:38:03]: Allerede i 2003 vedtok Stortinget at statsråden skulle utrede om barnevernsloven burde endres slik at enslige mindreårige asylsøkere skulle behandles på lik linje med norske. Det har ikke skjedd, og jeg lurer på hvorfor det ikke har skjedd.
Så har jeg et tilleggsspørsmål i forbindelse med den øvrige politikken som gjelder på dette området. Kommunalministeren sier at de ureturnerbare asylsøkerne som ikke har fått opphold, nå skal sultes eller fryses ut ved at sosialhjelpen skal reduseres til et absolutt minimum. Både Trondheim og Oslo har gjort opprør mot det. Dette er oppfattet som så ille at sågar Fremskrittspartiet i Oslo protesterer. Men en som entusiastisk støtter dette, er Dåvøys tidligere statssekretær fra Kristelig Folkeparti, Odd Anders With i Trondheim.
Jeg lurer på om det virkelig er barne- og familieministerens syn at vi skal behandle folk på denne måten i Norge.
Statsråd Laila Dåvøy [10:39:00]: Til det første: Igjen er det slik at barnevernsloven virker på samme måte for enslige mindreårige asylsøkende barn som for norske barn. Det er også slik i Norge i dag at man i barnevernet må ha en bekymringsmelding. Barnevernet tar ikke automatisk omsorgen selv om norske barn i dag er uten foreldre. Det er ikke slik det fungerer. Men loven virker på samme måte, den gjør faktisk det. Det Redd Barna ønsker, er at barn som kommer til Norge og er enslige, skal plasseres på barnevernsinstitusjoner i Norge og på den måten automatisk komme under omsorg av barnevernet. Det er ikke alltid like lett å gjøre det, for noen av disse barna er det ikke sikkert er enslige mindreårige. Det har vist seg at noen av dem har foreldre, og det er viktig at vi gjør jobben med å finne foreldrene til disse barna raskt.
Når det gjelder det andre spørsmålet – tiden er ute – skal vi se nærmere på det. Jeg lover å gå inn i den problematikken.
Presidenten: Presidenten finner det for så vidt bra at tiden var ute, for tilleggsspørsmålet lå vel egentlig et godt stykke på siden av det som var hovedspørsmålets tema. Reglementet forutsetter som kjent at tilleggsspørsmål skal være knyttet til hovedspørsmålet.
Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Odd Roger Enoksen (Sp) [10:40:39]: Jeg vil gjerne stille et spørsmål til næringsministeren.
I løpet av det siste halve året har statsråden fått to sentrale dokumenter på sitt bord til bruk for utforming av en framtidig politikk. Jeg tenker da på Effektutvalgets innstilling, og i går kom også Distriktskommisjonens innstilling, som ikke er et dokument bare for næringsministeren, men også for flere andre statsråder. Både i Effektutvalget og i Distriktskommisjonen dokumenteres det at bruk av næringsrettede virkemidler har hatt god effekt. Effektutvalget sier at totaliteten av virkemidler innenfor den smale distriktspolitikken har hatt gode effekter i forhold til bl.a. verdiskaping og svikt i kapitalmarkedene, har høy grad av måloppnåelse og er samtidig relativt kostnadseffektiv. Distriktskommisjonens innstilling er faktisk enstemmig med hensyn til bruk av næringsrettede virkemidler. Begge disse utvalgene påpeker at vi har et betydelig rom i forhold til EØS-avtalen med hensyn til økning i bruk av disse virkemidlene.
Vil statsråden ta initiativ til å justere Regjeringens politikk på disse områdene?
Statsråd Børge Brende [10:41:57]: I den store næringspolitikken er det ikke noen tvil om at det viktigste er at grunnplankene i økonomien er i orden knyttet til rentenivået, som nå er rekordlavt, prisstigning, stabil kronekurs og også konkurransedyktige skatte- og avgiftsvilkår, og at man har trykk på «Et enklere Norge».
Når det gjelder den lille næringspolitikken, har Regjeringen mange virkemidler. Vi har forskning og utvikling, og Regjeringen har i det statsbudsjettet som nå ligger i Stortinget, foreslått en styrking av den næringsrettede forskningen. For første gang kom vi over 3 milliarder kr, fra 2,8 milliarder kr. Jeg har også lagt opp til en styrking av SIVA og Innovasjon Norge. Innovasjon Norge har fått et budsjett som innebærer at de kan øke sin innsats knyttet til landsdekkende tiltak neste år, fordi jeg mener at IFU og OFU fungerer. Jeg mener også at etableringsstipend for nystartere fungerer, men det må harmonere med de andre tiltakene som jeg viser til. Det er også en viktig del av Regjeringens næringspolitikk.
I tillegg har jeg foreslått opprettet såkornfond, dvs. fond som skal hjelpe til med å få kommersialisert forskningsresultatene ved de ulike universitetene og høyskolene våre. Dette er et viktig tiltak, for dette er et område hvor Norge henger noe etter. Vi går glipp av altfor mange arbeidsplasser på grunn av at vi ikke får realisert og kommersialisert en del av forskningsresultatene. Vi har fra Regjeringens side i tillegg opprettet såkalte TTO-ere, som er sporhunder ved universitetene, som skal ha egne kontorer og spore opp forskningsresultater som kan ende med arbeidsplasser. Så skal man kombinere dette med såkornmidlene.
Odd Roger Enoksen (Sp) [10:44:09]: Alt det næringsministeren nå sier, er vel og bra, men både Distriktskommisjonen og Effektutvalget har dokumentert at den typen virkemidler som næringsministeren nå peker på, ikke er de mest målrettede virkemidlene i forhold til de små distriktsbedriftene. Der har den smale distrikts- og næringspolitikken langt større effekt. Bevilgningene over disse kapitlene er i løpet av det siste tiåret redusert fra 2,9 milliarder kr til 1,4 milliarder kr i løpende priser, altså en betydelig reduksjon. Det dokumenteres i disse utvalgsinnstillingene at man ved mer målrettet og kraftigere politikk på disse områdene ville kunne oppnådd langt bedre resultater i de områdene av landet hvor næringslivet sliter med kapitaltilgang og med å kunne utnytte det utviklingspotensialet som finnes.
Det var mot disse bedriftene mitt spørsmål var rettet, og mitt spørsmål til næringsministeren er: Vil næringsministeren ta initiativ til å se på virkemidlene innenfor disse områdene på nytt?
Statsråd Børge Brende [10:45:12]: Nå kan man si mye om Distriktskommisjonen. Dens innstilling er et politisk dokument og ikke et vitenskapelig dokument. Jeg registrerer at Distriktskommisjonen, i henhold til hva representanten Enoksen sier nå, mener at man de ti siste årene, også da representanten var kommunalminister, ikke har prioritert høyt dette med distriktsrettede tiltak, og de ligger under Kommunal- og regionaldepartementet og ikke under Nærings- og handelsdepartementet. Jeg synes at Regjeringen har kommet opp med et budsjett som er bra i forhold til nyskaping og innovasjon, ikke minst for Distrikts-Norge. Regjeringen har fulgt aktivt opp det initiativet som ble tatt tidligere i forhold til ScanWafers etablering i Årdal, og har brukt det virkemiddelapparatet vi har. Men det som også sies til meg når jeg reiser rundt i Distrikts-Norge og møter verfts- og industriarbeidere, er at det som virkelig var tøft, var da man over natta gjorde norske varer 15 pst. dyrere gjennom kronekursutviklingen. Så vi må også ha den store næringspolitikken i orden.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Inge Ryan.
Inge Ryan (SV) [10:46:30]: Jeg har hatt gleden av å lese Distriktskommisjonens innstilling det siste døgnet, og det er jo noen få dissenser der. Men på ett område er Distriktskommisjonen usedvanlig tydelig og samstemt, og det er når det gjelder næringspolitikken. Der sier man at det er sløsing med landets ressurser at man ikke har en mer aktiv distriktspolitikk, både når det gjelder det å tilføre kapital, ikke minst til forskning og utvikling, og når det gjelder det at Innovasjon Norge får mer virkemidler. Fra Fremskrittspartiet til og med SV er man enige om det. I tillegg sitter det også fagfolk i Distriktskommisjonen som mener akkurat det samme. Når næringsministeren var inne på at man hadde en del sporhunder, tror jeg faktisk at det hadde vært behov for noen sporhunder fra departementet som hadde kommet seg ut i bedriftene i langt større grad og fått de tilbakemeldingene som nettopp Distriktskommisjonen har tatt imot.
Mitt spørsmål til Brende blir: Er det ikke på tide at vi nå utløser det verdiskapingspotensialet, ved å ha en mer aktiv stat i næringspolitikken?
Presidenten: Presidenten er i tvil om hvorvidt det finnes mange sporhunder i departementene.
Statsråd Børge Brende [10:47:38]: Når det gjelder det spørsmålet, har jeg igangsatt en ordning i Nærings- og handelsdepartementet hvor vi sender ut administrativt ansatte også til norske bedrifter for å føle hvor skoen trykker. Flere titalls medarbeidere i mitt departement har vært ute for å se på dette med «Et enklere Norge» og på hvordan de ulike virkemidlene fungerer, og det er det gode erfaringer med.
Jeg synes at Regjeringen har fremlagt et veldig godt budsjett knyttet til nyskaping i distriktene. Såkornfond, som omfatter universitetsbyene, er viktig, men i tillegg kommer de distriktsbaserte såkornmidlene som representanten Ryan kjenner godt, som vi har trykk på. Men jeg håper vi ikke nå skal gå fra en periode med generelle rammebetingelser til selektive tiltak hvor politikerne skal vedta hvilke prosjekter som skal gjennomføres. Det har vi ingen gode erfaringer med. Jeg synes det er best at folk kan satse sine egne penger på sine prosjekter, som de har tro på. Da blir det også butikk og arbeidsplasser.
Presidenten: Marit Arnstad – til oppfølgingsspørsmål.
Marit Arnstad (Sp) [10:48:54]: Når vi nå har fått en næringsminister som mener at 78 pst. utbytte er komfortabelt, kan en jo lure på hva slags næringspolitikk vi skal få i årene framover.
Distriktskommisjonen gir en klar retning når det gjelder spørsmålet om næringspolitikk. Det er ikke snakk om selektiv næringspolitikk, men det er snakk om at man satser med aktive næringspolitiske virkemidler der man faktisk kan bli best. Det er bl.a. innenfor viktige distriktsnæringer som den maritime, offshore og også marine næringer og fiskeriene. Det er jo der det er en mangel i Regjeringens satsing. Det er der Distriktskommisjonen påpeker at man kan føre en helt annen politikk enn i dag, og det er en enstemmig distriktskommisjon, der også Høyre er med.
Spørsmålet for oss som lenge har etterlyst den typen aktiv næringspolitikk, er rett og slett: Vil Høyre ta dette alvorlig? Vil næringsministeren ta dette alvorlig? Ser han ikke at dette er en klar korreks i forhold til den mangel på næringspolitikk som Regjeringen hittil har ført?
Statsråd Børge Brende [10:49:57]: Først må jeg få si at det er mye som fungerer veldig bra i forhold til næringspolitikken i Norge i dag. Det går bra. Omsetningstallene for industrien har økt med 12,2 pst. det siste året. Industriproduksjonen steg med 2,4 pst. fra juni til august i år. Norsk eksport, hvis man holder olje og gass utenfor, har steget med over 10 milliarder kr inneværende år så langt. Det går bedre. Også skipsverftene våre, som representanten nevnte, har nå nye oppdrag, og det er ny optimisme langs kysten. Jeg synes at også opposisjonen har et ansvar for å få frem det lysere bildet. Derfor forventer vi også en nedgang i arbeidsledigheten til neste år.
Selv har jeg tatt initiativet til at vi nå skal gjeninnføre byggelånsgarantien til norske skipsverft, slik at de kan stille på lik linje med andre skipsverft i Europa. Så jeg synes jeg har fulgt opp med et budsjett som inneholder mange virkemidler, og som også er bra i forhold den store næringspolitikken.
Presidenten: Rolf Terje Klungland – til oppfølgingsspørsmål.
Rolf Terje Klungland (A) [10:51:10]: 2 000 industriarbeidsplasser i Mo i Rana står i fare på grunn av kraftavtaler som løper ut neste år. Kraftavtaler er i høyeste grad næringsrettede virkemidler. Stortinget påla i vår Regjeringen å komme tilbake med nye kraftregimer for industrien. Regjeringen har nå vist at de gjemmer seg bak EØS-avtalen for ikke å legge opp til nye kontrakter, noe Arbeiderpartiet tar fullstendig avstand fra. Men det som kanskje er enda mer oppsiktsvekkende, er nettopp at Regjeringen sier at slike kraftavtaler er lite målrettede og lite fleksible.
Den forrige næringsministeren vi hadde, reiste rundt med en tom verktøykasse. Hva vil denne statsråden gjøre for samfunnet i Mo i Rana?
Presidenten: Presidenten vil bemerke at tilleggsspørsmålet har en relativt fjern tilknytning til hovedspørsmålet. Men tatt i betraktning at en norsk statsminister i sin tid konstaterte at alt henger sammen med alt, så kan statsråden få lov å svare hvis han vil.
Statsråd Børge Brende [10:52:24]: Det spørsmålet som representanten Klungland tar opp, er omtalt i Olje- og energidepartementets budsjettproposisjon som nå er til behandling i Stortinget, i energi- og miljøkomiteen, hvor representanten sitter. Det som fremgår av proposisjonen fra Olje- og energidepartementet, er at det ikke er anledning til å gjennomføre generelle statsstyrte kraftkontrakter, på grunn av EØS-regelverket. Det er statsstøtte.
Etter at Stortinget vedtok at man skulle få konkurranse i kraftmarkedet i 1998, er det flere norske bedrifter som har inngått langsiktige kraftkontrakter også på kommersielle vilkår. Hydro har gjort det, det samme har Elkem, og det samme har Norske Skog. Hvis man nå skal bestemme at andre skal få andre vilkår, er jeg litt i tvil om hvordan det vil bli oppfattet av disse aktørene. Det er heller ikke anledning til dette i henhold til EØS-regelverket. Men det – og det vil jeg gjerne få tilføye – Olje- og energidepartementet har sagt i budsjettproposisjonen, er at de ser på det innspillet som har kommet fra PIL, prosessindustrien, for å lage en opsjon i forhold til at de kan unngå å bruke kraft i en kraftkrisesituasjon, og det er til vurdering.
Presidenten: Øystein Hedstrøm – til oppfølgingsspørsmål.
Øystein Hedstrøm (FrP) [10:54:00]: Ifølge en nylig utført undersøkelse blant 400 norske bedrifter med mer enn 20 ansatte anslår man at vi vil miste 80 000 verdiskapende arbeidsplasser frem mot 2010. Nå har statsråden tidligere i dag uttalt at han er fornøyd med Regjeringens næringspolitikk, og jeg registrerer at den nå etter hvert bekjenner seg til mer nye vekstteorier. Men han har også sagt at man må gjøre noe mer for å beholde arbeidsplassene i Norge. Det har han sagt til mediene.
I lys av Distriktskommisjonens innstilling i går, hva mener statsråden ytterligere skal til, altså i tillegg til det han har skissert opp her i dag, for at det skal skapes ny virksomhet, at gründere og industrialister skal utvide virksomheten, ansette flere folk og forbli i Norge, enten arbeidsplassene er på Dombås, på Dokka, i Hammerfest, Kirkenes eller Oslo?
Statsråd Børge Brende [10:55:06]: Jeg er helt enig med representanten Hedstrøm i at når det er tøffere internasjonal konkurranse, kan ikke norske bedrifter stille 10 meter bak de andre når man skal løpe 60-meteren. Derfor har Regjeringen gjennomført i løpet av de tre årene som har gått, nesten 20 milliarder kr i skatte- og avgiftslettelser for norsk næringsliv. Vi har også fått ned renten og kronekursen. I tillegg er det et offensivt budsjett som satser på en styrking av Innovasjon Norge, et offensivt budsjett som styrker også den næringsrettede forskningen. Det vil si at satser vi mer kroner på forskning, skal vi også ha mer kroner igjen fra forskningen. Dette er en offensiv politikk.
Når det gjelder den rapporten som representanten Hedstrøm viste til, er det slik at vi har lyktes ganske bra i Norge. Vi har verdens tredje største økonomi, og vi har et av de laveste ledighetstallene, som nå er på vei ned, i motsetning til i andre land som har problemer med det. Ledigheten er lav selv med den utviklingen vi har hatt, og vi skal få til nyetableringer som også kan veie opp for de eventuelle etableringene som skjer ute.
Presidenten: Da stilles neste og forventelig siste spørsmål i dagens spontanspørretime av Bjørgulv Froyn.
Bjørgulv Froyn (A) [10:56:25]: Mitt spørsmål går til samferdselsministeren.
Under arbeidet med å legge Gjøvikbanen ut på anbud har det vært økende usikkerhet blant de ansatte med tanke på at de skulle risikere å miste opparbeidede rettigheter. Åpenbart ble noe av denne engstelsen etter hvert registrert i den politiske ledelse i departementet, og jeg antar at det er forklaringen på at i det som nå er lagt ut som konkurransegrunnlag for den videre anbudsprosessen, blir det presisert at det vinnende selskapet må være forberedt på at det kan bli innført lovpålagt tjenestepensjonsordning for de ansatte som følger med i det nye selskapet. Det er naturligvis et skritt i riktig retning, men det er på ingen måte et godt svar på den engstelse som de ansatte har følt og fortsatt føler.
Under årets tariffoppgjør lovte Regjeringen at spørsmålet om lovpålagte tjenestepensjoner skulle vurderes generelt for arbeidslivet. Mitt spørsmål til statsråden er derfor: Er ikke en virksomhetsoverdragelse av Gjøvikbanen en gyllen anledning til å garantere de ansatte den tjenestepensjonen de i dag har gjennom Statens Pensjonskasse?
Statsråd Torild Skogsholm [10:57:49]: Aller først har jeg lyst til å understreke at vi har hatt en meget nyttig dialog med de ansatte underveis i denne prosessen, med den kompetansen de har, som har vært viktig å ha med seg i dette arbeidet. Vi har også gått langt når vi har sagt at vi legger til grunn virksomhetsoverdragelse i dette arbeidet, hvilket innebærer at de som er tilknyttet Gjøvikbanen i dag, har mulighet til å fortsette her også etter at den er konkurranseutsatt. Vi har vært opptatt av at det skal være attraktivt både for reisende å reise på denne strekningen og for folk som ønsker å jobbe her, å jobbe her.
Det jeg opplever at dette spørsmålet egentlig går på, er en oppfølging av Pensjonskommisjonen som sådan. Det er et ganske stort og omfattende spørsmål, så jeg har lyst til å vise til det Regjeringen vil legge fram på det.
Men jeg vil understreke at i det konkurransegrunnlaget som er presentert, vil vi også vekte det elementet hvordan operatøren har tenkt å rekruttere og beholde medarbeidere. Med andre ord: Hva har operatøren tenkt å gjøre for å gjøre seg attraktiv som arbeidsgiver? Det har for meg vært et viktig poeng for å gjøre en konkurranseutsatt strekning på jernbanen til et sted hvor mange ønsker å jobbe, og hvor både arbeids- og lønnsforhold er på et sånt nivå at det er et element som gjør at man faktisk har lyst til å jobbe der.
Svaret på det direkte spørsmålet er at jeg mener det er et prinsipielt spørsmål som går på pensjonsløsninger som ikke er knyttet til Gjøvikbanen isolert, men er et større spørsmål.
Bjørgulv Froyn (A) [10:59:54]: Jeg takker for svaret. Poenget er naturligvis at Gjøvikbanen er ett blant mange eksempler innenfor spesielt samferdselssektoren hvor mange selskaper utsettes for konkurranse, og hvor elementet av sosiale ordninger blir en del av anbudskonkurransen. Her har altså Regjeringen muligheter til å vise at den tar de ansattes situasjon, de ansattes trygghet og de ansattes rettigheter på alvor ved å knesette f.eks. at de garanteres de ordninger som er opparbeidet. Dette er jo ikke nye ting som kommer til, dette er rettigheter som de har pr. i dag innenfor de ansettelsesforhold som de har innenfor NSB-systemet. Det er poenget i mitt spørsmål. Vil ikke statsråden ta de ansattes trygghet på alvor?
Statsråd Torild Skogsholm [11:00:46]: Det mener jeg vi har gjort, fordi vi har jobbet veldig godt gjennom dette grunnlaget som nå er lagt fram. Jeg har, som sagt, hatt nær kommunikasjon med de ansattes foreninger nettopp for å finne ut hva som gjør dette til en attraktiv arbeidsplass etter en konkurranseutsetting. Vi har gått langt i å legge til rette for at man både skal være sikret jobb og gode arbeidsforhold, med tanke på arbeidsmiljø, vilkår når det gjelder lønn, og mulige pensjonsløsninger.
Presidenten: Det blir to oppfølgingsspørsmål – først Geir-Ketil Hansen.
Geir-Ketil Hansen (SV) [11:01:40]: Konkurranseutsetting på Gjøvikbanen er forløperen til det som stortingsflertallet og Regjeringen har bestemt skal være full konkurranseutsetting av persontransport på jernbane fra og med 2006, tar jeg ikke feil. Det vil bli en omfattende og komplisert affære. Det vil berøre eierskap til togmateriell, eierskap til verksteder, ansattes vilkår, som Froyn har vært inne på, tilgang på kompetent personell, krav til kvalitet og ikke minst krav til sikkerhet. Mitt spørsmål til samferdselsministeren er om hun vil komme til Stortinget med en egen sak om premissene for konkurranseutsetting av persontransport på jernbane.
Statsråd Torild Skogsholm [11:02:19]: Prinsippene knyttet til dette har vært presentert for Stortinget tidligere. Vi har laget et konkurransegrunnlag som har gått ut til aktørene i markedet, og her ligger de premissene som vi har valgt å legge til grunn. Vi har hatt en lang rekke konkurranseutsettinger innenfor samferdselssektoren som vi har sett på når vi har gjort dette. Det gjelder f.eks. ferjesektoren, det gjelder det man har gjort innenfor bussvirksomhet i fylkeskommuner osv. Jeg er opptatt av at vi i denne tilretteleggingen for konkurranse skal få alle de sidene som er viktige å ha med seg for at vi skal lykkes i den overordnede jernbanepolitikken.
Så har jeg lyst til å korrigere påstanden om at vi har tenkt å ha full konkurranseutsetting innen 2006. Det har vi dog aldri sagt. Men vi har skissert et videre løp for det. Det er først Gjøvikbanen i 2006, og så har vi tenkt å gå videre med Bergensbanen og Sørlandsbanen og dra erfaringer med disse før vi går videre.
Presidenten: Bjarne Håkon Hanssen – til oppfølgingsspørsmål.
Bjarne Håkon Hanssen (A) [11:03:38]: Jeg vil tilbake til hovedspørsmålet fra representanten Froyn, som jeg ikke føler at statsråden svarer på. La meg derfor prøve å formulere det på en annen måte: Når nå Gjøvikbanen som den første banen legges ut på anbud, vet vi at de ansatte har det som må kunne defineres som en god pensjonsavtale, en god pensjonssituasjon, som medlemmer av Statens pensjonskasse. Så skal banen legges ut på anbud. Da er spørsmålet: Vil det være slik at de som gir anbud, skal kunne spekulere i at de ansatte får forverrede pensjonsvilkår, eller vil det være slik at statsråden gjør det klart i anbudsdokumentene at de ansatte har medlemskap i statens pensjonsavtale? Det er en virksomhetsoverdragelse, og i tilfelle noen andre vinner anbudet, skal de ansatte som kommer fra dagens Gjøvikbane, beholde sin pensjonsavtale. Det skulle det gå an å svare på – det er ja eller nei.
Statsråd Torild Skogsholm [11:04:45]: Når det gjelder det som man har opparbeidet seg fra tidligere, får man det med seg. Men det jeg blir bedt om her, er i praksis å forskuttere hele pensjonsløsningen for framtiden, som er en stor, prinsipiell sak, som blir lagt fram for Stortinget på et senere tidspunkt, og det kan ikke forventes at jeg skal knytte det til Gjøvikbanen. Jeg kommer ikke til å stille krav om konkret pensjonsløsning. Hvis jeg gjør det, går jeg langt utover det som jeg bør gjøre i en slik runde, ikke minst forskutterer jeg behandlingen av Pensjonskommisjonens forslag. Så dette er et prinsipielt spørsmål, som må tas opp på et overordnet plan. Men vi har vist til at her kan det komme reguleringer på området som aktørene er nødt til å ta høyde for, og det er også vist til at vi kommer til å legge vekt på hva aktørene gjør for å gjøre dette til en attraktiv arbeidsplass, bl.a. når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår.
Presidenten: Tiden for den muntlige spørretimen er omme. Vi går over til den ordinære spørretimen.