Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at det kun blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra statsråden.

– Det anses vedtatt.

Michael Momyr (H) [11:25:41]: (ordfører for saken): Det er gjerne slik at vi politikere henter billedbruk fra idrettsarenaen. Så raskt som møtet går i dag, får jo det en særlig aktualitet.

Hvis vi velger å sammenlikne etableringen av en bedrift med en stafett, er det slik at forskning er én etappe, såkorn er én etappe, venture er én etappe, og så har vi bedriftens driftsfase, eller blomstringstid, hvis vi kan kalle det det. Det er viktig at vi bidrar til at det blir smidigere vekslingssoner, og at det er gode aktører på de ulike etappene. Men i en slik idrett som stafett er det også viktig å ha en arena. Da velger jeg å sammenlikne SIVA med arenabyggeren. SIVA har et hovedansvar for eiendom og for å bygge opp gode og hendige nettverk mellom bedriftene. SIVA er også i noen grad deltaker i denne stafetten, i og med at SIVA disponerer såkorn- og venturefond. Det er et klart flertall i komiteen som ønsker at det skal SIVA gjøre også i fremtiden, og jeg siterer fra komitemerknadene:

«Flertallet vil gå inn for at SIVA viderefører sine eierskap innenfor såkorn og venture, men ber departementet foreta en nærmere vurdering av SIVAs fremtidige rolle på disse områdene i forbindelse med budsjettet for 2006, bl.a. i forhold til det øvrige virkemiddelapparatet.»

SIVA er gjennom budsjettproposisjonen og tilleggsproposisjonen tilført en bedret egenkapital, i og med at statskasselån er konvertert til egenkapital. Den meldingen som vi behandler i dag, er slik jeg ser det, en foreløpig sluttbehandling av en grundig gjennomgang som vi har hatt av virkemiddelapparatet. Vi har gjennom behandlingen i Stortinget etablert Innovasjon Norge, som er en sammenslutning av fire tidligere selvstendige deler av virkemiddelapparatet. Vi har fått på plass et distriktssåkornfond. Vi får på plass i budsjettbehandlingen nå før jul et regionalt landsdekkende såkornfond i de fire universitetsbyene, og vi har en økt satsing på forskning. Vi får også på plass disse TTO-ene, som er en forkortelse for de engelske ordene «technology transfer office».

Hvis vi, som har som mål å bli blant de mest nyskapende nasjonene, skal nå våre mål, er det viktig at vi har en stadig debatt og en tilpasning av innovasjonssystemene.

Vi har hatt et grundig og godt samarbeid i komiteen ved behandlingen av meldingen om SIVAs fremtidige rolle, og komiteen fremmer en samlet innstilling om at St.meld. nr. 46 for 2003-2004 vedlegges protokollen.

Jeg benytter anledningen til å takke de andre i komiteen for et godt samarbeid.

Kari Lise Holmberg hadde her overtatt presidentplassen.

Grethe Fossli (A) [11:29:46]: Virkemiddelapparatet i Norge er sammensatt av flere elementer. Innovasjon Norge behandlet vi for ca. et år siden her i Stortinget. Nå er turen kommet til SIVA, som er et annet og veldig viktig redskap for næringsutviklingen i landet vårt.

SIVA har gjennom de årene det har eksistert, vært med på å skape spennende miljøer for næringsutvikling og forskning. Forskningsparkene som er lagt til spennende miljøer, har på en utmerket måte maktet å stimulere sine omgivelser. Jeg har selv som Akershus-representant hatt gleden av å besøke de tre som ligger i Akershus, nemlig Bioparken i Ås, Campus Kjeller i Skedsmo og IT Fornebu i Bærum.

Kunnskapsparkene er et like spennende konsept, hvor hensikten er å utnytte kunnskapsproduksjon, undervisning og forskningsmiljøer bedre, nettopp det vi bør styrke enda mer her i Norge. Det å sette sammen kunnskapen og forretningskompetansen til miljøer som gir grunnlag for nyskaping og økt verdiskaping, er framtidsrettet. De 15 kunnskapsparkene er spredt over hele landet og har betydning for det regionale næringslivet.

Så er det næringshagene. Bare ordet «næringshager» gir en positive assosiasjoner. Her skal det skapes og gro. I de 34 næringshagene rundt om i landet er det plass til å skape framtidsrettede og konkurransedyktige bedrifter som trenger gjødsling underveis i form av å være i et miljø under samme tak som andre i samme situasjon. Her kan de høste erfaring fra hverandre og dra nytte av kunnskap og hjelp en kan få fra andre, både virkemiddelapparatet og kolleger.

Til inkubatorene kan de komme som har en god ide, men som mangler kontor, pc, telefon osv. De finnes 18 steder i landet, og de er ofte knyttet til forskningsparkene eller kunnskapsparkene, steder hvor de med gode ideer kan få inspirasjon og hjelp til å realisere dem.

Men til alt dette trengs det penger. Derfor har SIVA også funnet ut at for å få tilgang til risikokapital for å nå disse miljøene og nyetablerte bedrifter rundt om i landet, har SIVA gjennom flere år vært med på å etablere regionalt baserte investeringsselskaper av typen venturefond eller såkornkapital. Dette har vist seg å være vellykket, noe vi fikk bekreftet under høringen og ikke minst under arbeidet med denne stortingsmeldingen vi nå behandler. Vi har fått mange henvendelser.

Jeg er derfor fornøyd med at stortingsgruppen til Høyre og stortingsgruppen til Kristelig Folkeparti forstod hva Regjeringen ikke hadde forstått, nemlig at SIVAs engasjement i disse investeringsselskapene var en viktig del av helheten i SIVAs arbeid. Det er ikke nødvendig å vingeklippe en fugl som flyr såpass godt som SIVA gjør.

Det er stor diskusjon om såkornfond for tiden, spesielt om størrelsen og det geografiske omfanget av fondene. De fond SIVA er engasjert i, har vist seg å fange opp nettopp det mange savner i de øvrige regionale fondene: den fysiske og kulturelle nærheten mellom investoren og bedriften. Det gir økt aktivitet og stabilitet og bedre resultater når avstanden mellom de små bedriftene, som trenger penger, og de som har pengene, er kort.

Regjeringen sier:

«Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker med pågangsmot og skaperevne har gode muligheter til å utvikle lønnsom virksomhet. Våre bedrifter skal være internasjonalt konkurransedyktige.»

Det er vi enig i. Det er en bra ambisjon og et bra mål, men til dette trenger vi et godt virkemiddelapparat. Innovasjon Norge er på god vei etter snart et års drift. I dag behandler vi SIVA og skal gjøre SIVA til et enda bedre virkemiddel enn det er i dag, hvis det er mulig. Men til det trengs det økonomiske rammer, og det gir ikke Regjeringen SIVA, etter Arbeiderpartiets mening. Den kapitaltilførselen som er foreslått, vil ikke gi SIVA den fleksibilitet og reaksjonsevne som næringslivet forventer. Derfor har Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett foreslått at omgjøring av statskasselånet til egenkapital bør tas i forbindelse med statsbudsjettet for 2005 og ikke over tre år, slik Regjeringen foreslår, og at lånerammen fortsatt bør være på 970 mill. kr, slik den nå er vedtektsfestet. Men vi kan konstatere at vi ikke får flertall for våre synspunkter under budsjettbehandlingen i år. Regjeringen får flertall for sitt, og det er trist, for SIVA burde hatt en mye bedre økonomisk ramme enn det de har nå.

Øystein Hedstrøm (FrP) [11:34:56]: SIVA har hatt viktige oppgaver innenfor det offentlige virkemiddelapparatet. Foretaket har bidratt gjennom sitt innovasjonsnettverk til å etablere industriparker, forsknings- og kunnskapsparker, inkubatorer, næringshager samt såkorn- og ventureselskap, altså et bredt spekter av virkemidler og områder å jobbe på. Man har fått utviklet en infrastruktur for innovasjon over det ganske land.

Helt siden eierskapet til SIVA ble overført fra Kommunal- og regionaldepartementet til Nærings- og handelsdepartementet har man ventet på avklaringer om hvilken rolle det skal spille. Meldingen inneholder viktige føringer for hvilke oppgaver foretaket skal inneha på utvalgte områder. Regjeringen mener SIVA fortsatt skal være et selvstendig organ, som skal arbeide videre innenfor virksomhetsområdene eiendom og innovasjon og i et tett samarbeid med andre deler av virkemiddelapparatet.

Fremskrittspartiet gir departementet støtte når det gjelder SIVA som selvstendig selskap, og at en skal tilby tilretteleggende eierskap og nettverk for innovasjon. Meldingen gir en positiv omtale av foretaket som redskap og tilrettelegger av innovasjonsnettverket i Norge. Her er mye oppnådd gjennom et engasjement både som utvikler og medeier i de ulike innovasjonsselskapene. Dette har også resultert i deltakelse fra ca. 1 000 medeiere av ulike kategorier, alt fra private og institusjonelle investorer til universitet, forsknings- og utviklings- og finansinstitusjoner samt industribedrifter. SIVA-nettverket dreier seg om ca. 65 innovasjonsmiljøer over hele landet. 1 500 bedrifter er knyttet til miljøene, med tilsig av nærmere 200 virksomheter årlig.

Fremskrittspartiet mener SIVAs rolle knyttet til oppbygging av innovasjonssystemer fortsatt er viktig. Derfor bør SIVA være rustet til å gjøre en jobb med videreutvikling, oppgradering og effektivisering av innovasjonssystemene. Vi er også opptatt av at SIVA skal ha et engasjement innenfor eiendomsområdet, men at man unngår å gå inn i markedet i direkte konkurranse med private aktører. SIVA legger gjennom sin infrastrukturdeltakelse til rette både for utenlandske etableringer i Norge og norske etableringer ute. Gjennom å investere i attraktiv og konkurransedyktig fysisk infrastruktur her hjemme har en rekke utenlandske bedrifter etablert seg i Norge. Dette gir effekt ikke bare i form av verdiskaping og arbeidsplasser, man får en rekke investeringer fra utlandet i forskningsbaserte etableringer rundt om i innovasjonsnettverket i tillegg. Man får trukket inn internasjonal industrikompetanse og kapital av betydning for den industrielle nyskapingen i landet vårt.

Når det gjelder SIVAs engasjement i næringsparker i utlandet, var det er samlet komite som ved behandlingen av virkemiddelproposisjonen gikk inn for å sluttføre engasjementet i næringsparken i Baltikum, men komiteen var positiv til å videreføre arbeidet i Nordvest-Russland. Vi mener det er behov for en mer offensiv satsing i nordområdene, og at SIVA bør ha et nettverksengasjement og en infrastrukturrolle hvor også næringshagen i Murmansk er med.

Næringskomiteen fikk gjennom sitt besøk i dette området 8. og 9. september et innblikk i at nordområdene er blant de mest interessante i verden når det gjelder olje-, gass- og fiskeressurser. Her er det betydelige muligheter for norske bedrifter hvis man også legger forholdene til rette fra norske myndigheters side. Det må selvsagt være en forutsetning at finansiell støtte til SIVAs internasjonale engasjement ved norske bedriftsetableringer ikke er hjelp til en passiv utflytting, men bistand til bedrifter for tilrettelegging. Det må være en forutsetning at virksomhetene fortsatt har sin hovedbase i Norge, men at bistanden bidrar til en styrking og utvikling totalt sett.

En gjennomgang av SIVAs utenlandsvirksomhet for en tid siden har ikke avdekket negative virkninger av SIVAs utenlandsvirksomhet for Norge. Ifølge de bedrifter som har etablert seg i SIVAs næringsparker ute, har de økonomiske og markedsmessige realitetene for dem vært slik at den produksjonen som er bygd opp ute, ikke ville ha kunnet bli videreført her hjemme.

Det som er viktig å få til, er et engasjement som kan gi et bedriftsmiljø som kan gi ringvirkninger på begge sider av grensen. Her finnes det muligheter. En undersøkelse om danske uteetableringer bærer bud om betydelige ringvirkninger. Outsourcing til lavtlønnsland er i ferd med å bli en suksess. Mange danske industrivirksomheter outsourcer oppgaver til lavtlønnsland, som til østeuropeiske land og Kina. Det betyr ikke mindre, men større produksjon i Danmark, fordi danske bedrifter blir mer konkurransedyktige. Dette er erfaringer som kan komme til nytte ved en norsk satsing i nordområdene.

Når det gjelder Regjeringens vurderinger av om SIVA skal ut av såkorn- og venturevirksomhet, er vi kommet til en annen konklusjon. Det er vel og bra at vi har såkorn- og venturefond lagt til Innovasjon Norge og Argentum, men vi trenger flere miljøer. Vi ønsker altså ikke å klippe bort dette verktøyet fra SIVAs portefølje av virkemidler. SIVA må ha rom for å drive dette arbeidet videre gjennom å utvikle såkorn- og ventureselskaper rundt om i Norge som medeier. Et flertall i komiteen stiller seg bak dette synspunktet. Det vil heller ikke være i strid med tidligere vedtak i Stortinget knyttet til Innovasjon Norge og Argentum Fondsinvesteringer. Hvis SIVA tvinges til å kvitte seg med sine såkorn- og ventureengasjement, slik meldingen legger opp til, vil det også være dårlig butikk. Å selge små enkeltandeler i såkorn- og venturefond vil lett bli det rene gavesalget. Dessuten vil det fra SIVAs og statens side være å svikte de medinvestorer som har gått inn i disse fondene i trygg forvissning om at SIVA vil være en like forutsigbar og langsiktig eier som de selv. Spesielt i en situasjon med etter vårt syn altfor liten aktivitet innenfor såkorn og venture i Norge har SIVA fortsatt en rolle å spille gjennom å legge til rette for private næringsinvesteringer.

Inge Ryan (SV) [11:42:14]: I går var jeg på et spennende møte i Trondheim. Senter for entreprenørskap hadde invitert meg for å fortelle litt om hva de jobber med. Jeg har inntrykk av at det som skal til for at vi skal lykkes i norsk næringsliv, nemlig koblinga mellom de sterke utdanningsmiljøene våre, universiteter og høgskoler, og næringslivet er en type kobling som mange av oss i mange år har snakket om at vi skulle ha hatt, men som vi har savnet. Jeg har inntrykk av at dette nå er i ferd med å løsne. Ting som er kommet fra Regjeringa, ting som er kommet med påtrykk derifra, og også fra miljøene sjøl, gjør at man nå ser at vi er nødt til å få en helt annen kobling mellom de tunge universitetsmiljøene og høgskolemiljøene på den ene sida og næringslivet på den andre sida.

Her tror jeg at SIVA får en større rolle framover enn de har hatt, for de har et nettverk der man spesielt samler en god del entreprenører som er i en startfase når de skal etablere en bedrift. Jeg tror at vi trenger en kobling mellom utdannings- og forskningsmiljøene og næringslivet i alle faser, men ikke minst i en tidlig fase når man jobber med å etablere seg. Derfor tror jeg at det som SIVA må prioritere ekstra framover, er å hjelpe til, slik at denne koblinga blir så god som overhodet mulig, og at de aktørene som er inne i næringshagene og kunnskapsparkene osv., får sjansen til å ta del i den kompetansen som finnes.

Vi i SV er også glade for at SIVA kommer styrket ut av denne behandlinga. I forbindelse med behandlinga av virkemiddelmeldinga vurderte vi om vi burde slå sammen SIVA og Innovasjon Norge. Det ble ikke gjort fordi mange mente det var en fordel at man hadde to miljøer. Men jeg vil understreke at det vi sa den gangen, er viktig, at vi fortsatt må jobbe med en felles brukerfront. Næringslivet har behov for én dør. Næringslivet har det travelt med mye annet, så de skal ikke behøve å springe mellom de ulike aktørene i virkemiddelapparatet. Sjøl om vi opererer med en tung aktør som heter Innovasjon Norge, og en annen tung aktør, som heter SIVA, er det viktig at de er samordnet gjennom brukerfronten til Innovasjon Norge, og at de fra næringslivet som møter opp der, også får den informasjon som det er naturlig at de får. Vi ser nå at Forskningsrådet er i ferd med å flytte ut en del av sine stillinger. Vi håper også at når SIVA får noen flere ressurser, vil de gjøre det samme, slik at næringslivet blir fornøyd med at de har en endørspolitikk å forholde seg til.

Representanten Grethe Fossli sa at SIVA var en frisk fugl som fløy godt. Det kan jeg være enig i. SIVA flyr godt, men SIVA har hatt litt for lite å fly med. Jeg må si at når vi har behandlet denne saken, har jeg hatt problemer med å skaffe meg en økonomisk oversikt over hva som er tilstanden i SIVA, og hva de egentlig trenger av penger framover. Vi har også fått en tilleggsmelding fra Regjeringa som viser at man også der er usikker på hva behovet for egenkapital er, og hva behovet for lånekapital i SIVA er. Vi ser at det nå blir tilført mer penger på begge områdene, og det synes vi er bra. Men vi mener at Regjeringa må ha en oppmerksomhet på SIVA framover, slik at de eventuelt kommer tilbake til Stortinget med forslag til nye bevilgninger, dersom det er nødvendig for at denne fuglen skal fly så godt at den klarer å opprettholde det nettverket som den har, og klarer å møte nye behov når de dukker opp i framtida.

Så vil jeg si litt om denne utenlandssatsinga. Det har vi jo diskutert tidligere. Komiteen var og kikket på næringshagen i Murmansk, og det synes vi var interessant. Vi støtter at man fortsetter det arbeidet i Murmansk, av flere grunner. For det første har man nettopp kommet i gang med det, og det ser ut som både russisk og norsk næringsliv har stort utbytte av det. Dessuten er Russland en av våre nære naboer, som trenger den hjelpa som Norge kan bidra med ved at vi tilfører dem kompetanse gjennom den næringshagen i Murmansk. Men vi vil advare mot at man går videre med den tenkninga og etablerer næringshager i utlandet. Vi mener at vi må bruke SIVAs knappe ressurser til å prøve å etablere næringshager og den typen aktivitet her på berget, slik at vi klarer å hjelpe det næringslivet som er på hjemmebane.

Man kan være fristet til å si at man kanskje burde etablere seg der som næringslivet vil være, men da kan det lett bli slik at vi havner både i Kina og i India på sikt, der vi da legger til rette med næringshager for næringslivet fordi de synes det er interessant å etablere seg der. Det skal ikke være SIVAs oppgave, etter SVs mening.

Helt til slutt håper vi at SIVA nå har fått de musklene som skal til for at de skal kunne jobbe godt videre, og at de prioriterer arbeidet i forhold til forsknings- og utdanningsinstitusjonene og hjelper til med koblinga mot næringslivet.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [11:47:38]: Noreg skal vere eit av verdas mest nyskapande land, der bedrifter og menneske med pågangsmot og skaparevne har gode moglegheiter til å utvikle lønnsame verksemder og vere internasjonalt konkurransedyktige. Dette er Regjeringa sitt mål, som kjem fram i meldinga.

Veldig mykje går bra for næringslivet i Noreg i dag. Vi har merka positive resultat av ein stram finanspolitikk og ei rekordlåg rente. Men vi treng òg selektive tiltak for nærings- og distriktspolitikken, og her er SIVA eitt av fleire veldig viktige tiltak.

Kristeleg Folkeparti er glad for at heile komiteen ser positivt på forslaget frå Regjeringa om å vidareføre SIVA som eit sjølvstendig foretak med vekt på tilretteleggjande eigarskap i innovasjonsnettverket. Det er flott at heile komiteen er einig med departementet i at SIVA skal ha to hovudsatsingsområde, eigedom og innovasjon. Dette heng saman med at eigedomsinvestering gir ein fysisk infrastruktur for innovasjonsverksemd og dels òg gjer det mogleg å finansiere denne. Det er ei veldig brei semje i komiteen, ser ein på dei viktige utfordringane for SIVA, når denne innstillinga blir behandla i dag, og det er gledeleg.

Fleire plassar der komiteen har vore på reise, ser ein konkret korleis SIVA kan spele ei viktig rolle for verdiskaping og sysselsetjing i privat sektor i dei ulike regionane. Som representanten Inge Ryan var inne på: Under besøket som komiteen hadde i Murmansk, fekk ein sjå korleis den norske kompetansen kunne vere med og bidra til å skape arbeidsplassar og utvikling i Murmansk-området. Det var veldig spennande.

SIVA har med seg ca. 1 000 medeigarar fordelt på dei ca. 70 innovasjonsarenaene som SIVA deltek i rundt om i landet. Det er veldig mange. Eg er glad for at det er semje om betydninga SIVA vil ha vidare framover, og at vi kan slutte opp og vere i lag om den viktige strategien for SIVA.

Eg ser at det i ein del distrikt er vanskeleg å få investeringar i infrastruktur, fordi det ikkje har den same lønnsemda som i meir sentrale område. Ved å vere med og leggje til rette for nyskaping og utvikling der får mange fleire moglegheita til å skape og utvikle arbeidsplassar der ein ser at det er veldig mykje kreativitet og nyutvikling. Det er berre snakk om å hjelpe til å leggje til rette, så vil ein i lag kunne få betydeleg meir nyskaping og verdiskaping.

Odd Roger Enoksen (Sp) [11:51:18]: Det er særdeles positivt at det er en enstemmig komite som gir tilslutning til SIVAs virkeområde, og at dette skal være både eiendom og innovasjon. SIVA har spilt og spiller en be-tydelig rolle som næringspolitisk aktør, med et spesielt distriktspolitisk fokus.

En innretning av det næringsrettede virkemiddelapparatet mot større fokus på innovasjon er viktig, og den omstillingen som SIVA i så måte har stått for de senere år, er særdeles prisverdig. Det å ha gått fra å være et rent eiendomsselskap for noen år tilbake til å ha et så vidt stort fokus på innovasjon og ikke minst bidra så mye til utvikling av regionale verdiskapingsmiljøer som SIVA har gjort de senere år, har vært vellykket og er særdeles viktig for å utvikle gode regionale og distriktsrettede næringsclustere.

Det er etter Senterpartiets oppfatning fornuftig å videreføre SIVA som en selvstendig enhet. For at SIVA skal lykkes i sitt videre arbeid, er det imidlertid vesentlig at SIVA gis tilstrekkelig finansiell basis til å kunne gjøre et godt og framtidsrettet arbeid. Etter min oppfatning følger dessverre ikke Regjeringen godt nok opp på dette punktet, og det er også på det punktet komiteen skiller lag.

Et av de områdene hvor SIVA etter min oppfatning har lyktes godt, er deltakelsen i næringshagene. Man nærmer seg et kritisk punkt for de første etableringene, som snart har eksistert i fem år, hvor det vil være avgjørende at SIVA skal kunne følge en del av disse videre, og ikke minst at SIVA også bør gis anledning til å satse videre både på nye næringshager og på nye konsepter. Den satsingen som SIVA har stått for når det gjelder næringshager, gir mulighet til nettverksbygging bedriftene imellom. Det gir mulighet til samlokalisering, til kostnadsdeling og ikke minst til å bygge faglige og sosiale miljøer innenfor næringshagene, som er verdifullt i mange av disse forholdsvis næringssvake områdene som næringshagene er etablert i.

Det må ikke være tvil om at med det økonomiske fundament som flertallet nå legger til grunn, vil SIVA i tiden framover ikke ha tilstrekkelig med muskler for å kunne gjøre den jobben som SIVA faktisk er i stand til. Det vitner ikke om spesielt grundig arbeid fra Regjeringens side når man, midt under behandlingen av stortingsmeldingen om SIVA, ser seg nødt til å legge fram en tilleggsproposisjon med tilførsel av nye 90 mill. kr i egenkapital. Det tyder på at departementet ikke har hatt full oversikt over det behovet som SIVA har. Det tyder dessverre også på at man ikke har vært i stand til å legge en langsiktig plan for SIVAs kapitalbehov som styrker SIVA på den måten som Stortinget nå burde ha gjort.

Senterpartiet mener derfor at det er nødvendig å tilføre SIVA 100 mill. kr i egenkapital utover Regjeringens forslag. Vi mener også at det i tillegg er nødvendig å opprettholde lånerammen på dagens nivå. Det vil i langt større grad sette SIVA i stand til å være framtidsrettet og offensiv på den måten man hittil har vært.

Statsråd Børge Brende [11:55:06]: SIVA har utviklet seg fra å være et eiendomsselskap til å bli et selskap med fokus på innovasjon og utvikling av regionale verdiskapingsmiljøer. SIVA har gjennom dette funnet sin egen rolle blant de offentlige virkemiddelaktørene. SIVA har vært en kreativ initiativtaker og har gjennom sin kombinasjon av virkemidler bidratt til å utvikle viktige miljøer for nyskaping og kommersialisering av forskningsresultater.

De som har besøkt noen av disse ulike organene som SIVA har opprettet, vet også at man kobler viktige aktører innenfor innovasjonsmarkedet. Det er 10 forskningsparker, 15 kunnskapsparker, 34 næringshager og 18 inkubatorer.

Det som ofte skjer når det er noen Petter Smart-er som driver og utvikler noe nytt, er at de sitter på sitt eget loft og utvikler dette. Det som SIVA har gjort, er å få ulike entreprenører og Petter Smart-er til å sitte i samme inkubator eller samme næringspark, slik at man får anledning til dialog, at man kan utvikle hverandre og løfte hverandre. Man har også aktører og eksperter som er flinke, og som har erfaring med å gi de nødvendige råd for at mange nyskapere skal lykkes.

I år ligger vi an til å få mer enn 20 000 nye bedrifter i Norge, men vi kan få til flere. I den sammenheng har SIVA spilt en viktig rolle. De spiller en viktig rolle og vil spille en viktig rolle i tiden fremover. Derfor er jeg glad for at det er enighet om at SIVA skal videreføres som et selvstendig foretak, bl.a. med fokus på tilretteleggende eierskap i innovasjonsnettverket.

Jeg har også merket meg at næringskomiteen viser til at SIVAs såkorn- og venturefond er en naturlig del av det tilretteleggende eierskapet innenfor innovasjonsnettverket som SIVA har bygd opp. Den fremtidige aktiviteten på dette området vil naturlig høre inn under virksomhetsområdet innovasjon. Når det gjelder dette, kommer vi nærmere tilbake til Stortinget i 2006-budsjettet, slik man har bedt om.

Jeg har også merket meg at et flertall ønsker at SIVA viderefører sitt engasjement i næringshagen i Murmansk. Det er et syn jeg deler. Norge har vært langsiktig i forhold til Barentssamarbeidet. Nå ser vi at det kommer en ny vekst i Russland. De er i ferd med å lykkes, og næringshagen i Murmansk kan også være et godt utgangspunkt for å plassere Norge på en skikkelig måte i forhold til den nye aktiviteten. Vi vet at verdens trolig største oljefelt, Shtokman-feltet, ligger utenfor kysten, og norsk leverandørindustri er på full fart inn.

For å styrke SIVAs økonomi har vi i statsbudsjettet lagt opp til en konvertering av SIVAs statsgjeld til en innskuddskapital på 50 mill. kr. Det vil si at vi gjør om 50 mill. kr fra lån til egenkapital. I tillegg er det fremmet en egen proposisjon som utover disse 50 mill. kr leverer 90 mill. kr som går fra lån til egenkapital. I løpet av noen få måneder er det altså fremmet forslag som bidrar til at SIVA får gjort om 140 mill. kr i lån som man betaler renter av, til egenkapital. Jeg bare lurer på når SIVA sist fikk en så kraftig styrking av egenkapitalen. Hvis noen kunne vise til det, ville det være interessant.

Det som Regjeringen har lagt på bordet nå, er viktig for at SIVA også skal kunne engasjere seg aktivt i det arbeidet vi trenger for å skape ny virksomhet i Norge.

SIVA skal ha et nært og effektivt samarbeid med de andre virkemiddelaktørene. Kundene skal føle at institusjonene kjenner hverandres virkefelt og kan ta ansvar for helheten, ikke bare deler av den. SIVA er allerede involvert i et omfattende samarbeidsprosjekt med Innovasjon Norge og Forskningsrådet.

I likhet med næringskomiteen har jeg stor tro på SIVAs rolle som nasjonal nettverksaktør, gjennom at selskapet medvirker til å spre kunnskap og FoU-aktivitet fra sentrale kunnskapsmiljøer til hele landet. Et slikt samspill er viktig for næringsutvikling basert på kommersialisering av forskningsresultater. Kunnskap og oppgaver må flyte mellom miljøer i hele landet for størst mulig total verdiskaping.

Gjennom stortingsmeldingen og næringskomiteens innstilling har vi lagt et godt grunnlag for et effektivt og målrettet SIVA. Selskapet vil være en sentral medspiller i det viktige arbeidet Regjeringen har innledet med en helhetlig innovasjonspolitikk. Et styrket samarbeid mellom ulike aktører i privat og offentlig sektor er avgjørende for å nå visjonen om å bli et av verdens mest nyskapende land. SIVAs innsats må skape arena for nyskaping og nettverksbygging slik de har gjort, slik de gjør, og slik vi har lagt opp til at de også kan gjøre fremover.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Inge Ryan (SV) [12:01:06]: Jeg har lyst til å spørre næringsministeren om næringshager. Vi vet at mange som starter opp en bedrift, trenger lang tid på å komme skikkelig i gang. Jeg hørte en gang at man måtte regne med at det tok mellom sju og ti år før man så de første svarte tallene i regnskapet, særlig når man skulle til med nyskaping som krevde en del utviklingsarbeid.

Vi vet at en del av de bedriftene som har startet opp innenfor næringshagene, har fått gunstige vilkår de fem første årene i forhold til husleieavtaler osv. Nå nærmer man seg en tid der denne første tiden er ute, og man forventer at de er selvgående og i stand til å kunne gjøre opp for seg på normal måte.

Jeg er litt bekymret for at vi kan miste en del gode bedrifter som gjerne skulle hatt litt mer tid, fordi vi er litt for utålmodige. Er næringsministeren enig i det, og syns næringsministeren at SIVA bør finne ordninger slik at bedrifter som ser ut til å ha livets rett, får noe lengre tid med gunstige vilkår innenfor næringshagene?

Statsråd Børge Brende [12:02:30]: Det jeg har vært opptatt av, er at vi skal ha et slagkraftig SIVA som innenfor de rammene det har, også kan prioritere de prosjektene SIVAs ledelse og styre mener er de som gir best uttelling i forhold til å skape nye bedrifter og økt innovasjon i Norge. Der har jeg stor tillit til SIVA.

Det SIVA og hele innovasjonsarbeidet trenger, er forutsigbarhet, og også at man har et sett av virkemidler på plass. Da henger dette veldig nært sammen. Dette må ses sammen med de såkornfondene som nå er opprettet, på godt over 1 milliard kr i neste års statsbudsjett, og det må ses i sammenheng med de bedrede vilkår som Regjeringen nå har lagt opp til gjennom å fremme en egen sak for Stortinget knyttet til de distriktsbaserte såkornmidlene, som også er på nærmere 1 milliard kr. Så må dette også ses i sammenheng med de vurderingene SIVA gjør i forhold til en optimalisering av bruken av sine ressurser. Det er også opp til SIVA-administrasjonen og styret å finne ut hvor man får mest innovasjon ut av det.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Ivar Kristiansen (H) [12:04:08]: «Trist» var ordet representanten Grethe Fossli brukte da hun med bekymring fastslo at stortingsflertallet ikke valgte å følge Arbeiderpartiets forslag til SIVAs låneramme.

SIVA kommer styrket ut, fastslo representanten Inge Ryan. Jeg mener bestemt at representanten Ryan er den som treffer skiven i dagens «skuddveksling», hvis vi kan tillate oss å kalle det det. Faktum er at SIVA i dag får styrket sin egenkapitalbase, og får styrket sin utlånsramme. SIVA får beholde sine venture- og såkornfond. Jeg tror at viktigst av alt er at SIVA nå flyr videre fremover med egen logo på vingene. For et år siden var nemlig ikke det noen selvfølge – all den tid det ble åpnet for at SIVA skulle vurderes i fase 2 med bakgrunn i virkemiddelproposisjonen som vi da behandlet, hvor ett alternativ var at SIVA kunne bli innlemmet i Innovasjon Norge. Jeg tror alle sammen i dag er svært glade for at dette ikke blir tilfellet, og at SIVA blir et fremtidig viktig instrument for den norske stat når det gjelder nyskaping, og i virkemiddelpolitikken.

Jeg tror også at i dagens debatt er det viktig å ta med seg at når man savner større utlånsramme og mer egenkapital, bør man ikke glemme at vi får på plass, og helst så snart som overhodet mulig etter årsskiftet, de fire distriktsfondene, som gjennom tilleggsproposisjonen har fått svært mye forbedrede rammevilkår. Vi får på plass fire nye landsdekkende såkornfond, slik at de instrumentene vi setter inn fra statens side i 2005, blir ganske kraftig forbedret og mer robuste enn det som har vært tilfellet når vi ser bakover i tid.

Det jeg egentlig bad om ordet for, gjelder SIVAs tilstedeværelse i Nordvest-Russland, som jeg synes vi må slå ring om. SIVA bør være det hovedinstrument staten skal spille på i dette viktige nærområdet vårt, som har kanskje verdens største «velferdskap» frontet mot seg. Jeg hadde gjerne sett at SIVA, selvfølgelig i samråd med oppdragsgiveren, Nærings- og handelsdepartementet, kunne bli det instrumentet som ivaretok norsk nettverksbygging og utvikling av en tosidig interesse i dette svært viktige området. Om SIVA ser enda lenger utover Murmansk-regionens grenser, ville ikke jeg hatt noen verdens ting imot det.

Grethe Fossli (A) [12:07:26]: Siden representanten Kristiansen grep tak i noe av mitt innlegg, må jeg bare svare: Ja, SIVA kommer litt mer styrket ut, men etter at Stortinget har tatt tak i saken, og etter at Regjeringen har tenkt seg om én gang til.

Jeg minner altså om at de siste 90 mill. kr kom som en tilleggsproposisjon til Stortinget mens næringskomiteen behandlet saken, så det har nok gått noen signaler både herfra og derfra. Jeg minner også om at Høyres og Kristelig Folkepartis grupper ikke fullt ut har fulgt Regjeringens forslag, men altså har fulgt flertallet i Stortinget. Så dette er til Stortingets ære, ikke nødvendigvis Regjeringens.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 12.