Lars Rise (KrF) [10:39:40]: (ordfører for saken): Europarådet har fått en økende betydning etter kommunismens sammenbrudd i Øst-Europa. Det som har skjedd i løpet av disse årene, har forandret sammensetningen av Den parlamentariske forsamling, som nå består av 46 stater, med over 800 millioner mennesker. Ser vi bort fra den indiske nasjonalforsamling, er Europarådets parlamentariske forsamling den demokratiske forsamling som representerer flest mennesker. Og nettopp fremme av demokrati og menneskeretter er selve kjernen i virksomheten.

En samlet komite ser det som betydningsfullt at våre parlamentarikere aktivt deltar i denne forsamlingen. Europarådet har spilt en avgjørende rolle i det å sosialisere og integrere tidligere kommuniststater og diktaturer i det europeiske samarbeidet.

Én side ved det å bli medlem av Europarådet er at det kreves helt bestemte standarder når det gjelder utviklingen av demokrati og menneskeretter. Det kan ta tid, og det er flere nye medlemsstater som ligger på grensen av det som kreves for å være medlem. Men likevel ser vi at det virker. En annen og kanskje vel så viktig side er at her må eksempelvis ledende russiske parlamentarikere sitte i timevis og lytte til skarp kritikk av den russiske politikken i Tsjetsjenia. Det har utvilsomt hatt en virkning på holdningene i Moskva. Jeg tror også at utøvelsen av politikk i Tyrkia har blitt påvirket av at tyrkiske parlamentarikere i årevis har deltatt aktivt i Europarådet og lyttet til debatter og med tiden overtatt mange av de verdier Europarådet står for, og gjort dem til sine egne. Det er ikke tvil om at Europarådet har hatt stor betydning for forberedelse av inntreden i EU for de ti nyeste EU-medlemmene.

Som det framgår av årsmeldingen for 2003, er det svært mange saker som har blitt behandlet, bl.a. situasjonen i Tsjetsjenia, som har vært grundig behandlet, situasjonen i Irak og forholdet mellom de ulike europeiske institusjonene, og spesielt forholdet til EU.

Viktige verdimessige spørsmål som migrasjon, asyl, menneskehandel og miljøsaker har vært behandlet. Det kan være grunn til å se nærmere på hvordan oppfølgingen av disse sakene skjer. Svært ofte havner jo konklusjonene bare i en skuff. Forsamlingen er et slags idéforum som leverer forslag til Ministerkomiteen. Det viser seg å være en svært liten andel av sakene som virkelig følges opp av Ministerkomiteen. Selv om det norske formannskapet i denne komiteen, dette formannskapet som ble avsluttet 10. november, ikke omfattes av denne meldingen, kan det være hyggelig å trekke fram at Norge har fått mye ros for sin effektive ledelse av komiteen. Det er spesielt lagt merke til den vekt Norge har lagt på å få utviklet et nærmere samarbeid mellom OSSE og Europarådet. Dette samarbeidet har jo eksistert, særlig når det gjelder valgobservasjon, men det er helt åpenbart at det kan utvikles videre. Videre har det vært lagt vekt på videre fremming av menneskeretter, reformer av domstolen og også en ytterligere innsats fra Europarådets side når det gjelder fred og forsoning, som det dessverre fremdeles er stort behov for i Europa.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.