Kjell Engebretsen (A) [10:08:48]: (ordfører for saken): Riksrevisjonens gjennomgang av de deler av statsregnskapet for 2002 som var desidert «Til observasjon», er behandlet av kontroll- og konstitusjonskomiteen, som framlegger en enstemmig innstilling. Heller ikke i merknadene er det store uenigheter. Det betyr at i det alt vesentlige slutter komiteen seg til Riksrevisjonens vurderinger.

Noen få ord om et par punkter.

Når det gjelder Forsvarsdepartementet, har dette departementet i flere år nå slitt med deler av sitt regnskapsarbeid. Men komiteen slutter seg til Riksrevisjonens antegnelser om at regnskapet for 2002 nå er avsluttet.

Når det gjelder Nærings- og handelsdepartementet, har det vært en viss bekymring for datasikkerheten og de nødvendige sikkerhetskrav i forbindelse med personopplysninger. Komiteen er derfor svært tilfreds med at det nå er nedlagt et betydelig arbeid for å forbedre denne delen av departementets arbeid.

Ved Statens helsetilsyn og ved fylkeslegekontorene er det fremdeles svært lang saksbehandlingstid. Dette medfører naturligvis en ekstra belastning både for pasienter, for pårørende og kanskje ikke minst for helsepersonellet selv. Vi ser at behandlingstiden her ikke går ned. Komiteens flertall ber i sin merknad Regjeringen vurdere om Helsetilsynet har tilstrekkelige ressurser til å løse de oppgavene det er satt til å løse.

Noe av den samme situasjonen ser vi når det gjelder saksbehandlingstiden for klagesaker ved fylkesmannsembetene. Men her ser vi også betydelige variasjoner mellom de ulike fylkesmannsembetene.

Når det gjelder myndighetenes behandlingstid av klagesaker, er det viktig at den ikke blir uforholdsmessig lang. Komiteen vil for sin del følge opp dette arbeidet framover, og vi håper at vi relativt umiddelbart kan se en forbedring her.

Til slutt noen ord om innfordring av skatter:

Vi ser bl.a. at skatteetaten har fått utvidet ansvar for kontroll av skatteoppkreverkontorene. Komiteen peker på det helt grunnleggende i at alle skal bidra til fellesskapet gjennom skattesystemet. Det er derfor svært viktig at dette systemet og innkrevingen fungerer på en måte som alle forstår og er innforstått med, og at det er en forutsigbarhet i måten vi utfører dette arbeidet på. Riksrevisjonen vil komme med en ny vurdering av dette arbeidet i 2005.

Jeg tror at vi ikke bare skal fokusere på tvangsordninger og sterke virkemidler når det gjelder innfordring av skatt. På dette området, som på de fleste andre områder i samfunnet, kommer man vel så langt med samarbeid, med informasjon, med kontakt og kommunikasjon. Vi har nå erfaring for at det er de små skatteoppkreverkontorene som har de beste innfordringsresultatene, eller det man kaller høyeste løsningsgrad. Det er rett og slett fordi disse kontorene er flinkest til å oppnå kommunikasjon og dialog med skattyter. Det er antakelig lettere for disse små kontorene å ha denne typen kontakt med skattyterne og klare å få til den dialogen som skal til for å få inn skatten på den måten man skal. Men også et stort kontor, som det i Kristiansand, viser veldig gode resultater ved å jobbe på denne måten. Jeg er ganske sikker på at Riksrevisjonen i sin undersøkelse i kommende år også vil fokusere betydelig på denne delen av arbeidet. Det viktigste for samfunnet er at skatten faktisk kommer inn. Det er ikke bare tvangstiltak og «sterk lut» som fungerer i denne sammenhengen.

Martin Engeset (H) [10:14:26]: Gjennom Dokument nr. 3:1 fra Riksrevisjonen har vi fått en gjennomgang og vurdering av antegnelsene til statsregnskapet for 2002, hvor bl.a. fem antegnelser ble desidert «Til observasjon». I tillegg inneholder dokumentet en oppfølging av forvaltningsrevisjoner behandlet av Stortinget.

Hva gjelder de fem antegnelser som ble satt «Til observasjon», konkluderer Riksrevisjonen nå med at disse er avsluttet. Det antar jeg at Riksrevisjonen har kunnet konkludere med fordi en har sett at det er iverksatt en rekke tiltak for å ta tak i de problemer som det tidligere er pekt på. Ikke minst har forsvarsministeren vært meget klar på – også her i Stortinget så sent som i debatten om statsregnskapet for 2002, den 11. mars i år – de utfordringer og overgangsproblemer en måtte regne med. I denne debatten uttalte forsvarsministeren bl.a. følgende:

«Det vi har gjort, representerer et omfattende systemskifte, med selvfølgelig tilhørende utfordringer i innkjøringsperioden. På sikt vil imidlertid omleggingene, sammen med handlingsplanen for riksrevisjonssaker og iverksettingsbrevene til de berørte etatssjefene, sikre at vi har kontinuerlig og god oppfølging av de forholdene Riksrevisjonen til enhver tid tar opp.»

Med den rapportering og tilbakemelding som er gått til Stortinget – både skriftlig og muntlig gjennom debatter og redegjørelser – samt tilbakerapporteringen til Riksrevisjonen som Stortingets kontrollorgan, føler jeg at forsvarsministeren har sikret en løpende og god informasjon om de utfordringer en har stått overfor, og de tiltak som er iverksatt.

Denne debatten må imidlertid ikke utvikle seg til en debatt om regnskapet for 2003. Den saken kommer vi jo tilbake til ved en senere anledning.

Modulf Aukan (KrF) [10:16:45]: Oppfølging av forvaltningsrevisjonar er lærerikt både for forvaltninga og ikkje minst for oss i Stortinget. Eit av dei punkta det vart varsla ein ny gjennomgang av i 2005, er innkrevjing av skatt, som saksordføraren nemnde. Dette er eg einig i. Den siste tilbakemeldinga vi har i den samanhengen, var Dokument nr. 3:12 for 1999–2000, og som saksordføraren understreka, skal alle som har skatteevne, bidra til fellesskapet. Så blir diskusjonen på kva måte skatteetaten best oppnår dette. Generelt sett må vi vel seia at vi har ein svært velfungerande skatteetat i Noreg. Men ingen system er laga som ikkje kan fungera betre, slik også her.

Det vert i dokumentet peika på at det er ein varierande praksis mellom kommunane. Dette er etter mitt syn ikkje negativt, men faktisk fornuftig. I mange små kommunar er forholda gjennomsiktige, og skatteetaten kjenner ofte dei fleste arbeidsgjevarane. Dette betyr at etaten også kjenner til kven det er som er punktleg og samvitsfull, og som ønskjer å gjera opp for seg. Eg skulle ønskt at det, i større grad enn sist gong vi hadde dette til behandling, vart undersøkt i kor stor grad ein faktisk greier å driva inn den utlikna skatten, i staden for kor mange tvangstiltak som vert sette i verk. Ein skattytar som aldri har misleghalde eit skattekrav, skal ein snakka med før ein set i gang tvangstiltak.

Som arbeidsgjevar i ei småbedrift i mange år vil eg påstå at slik er kvardagen mange stader rundt i landet vårt. Derfor må det vera resultatet som tel, ikkje kor mange utlegg og tvangstiltak som vert gjennomførte. Kriteriet på ei god innkrevjing er ikkje flest moglege og strengast moglege innkrevjingstiltak, men om ein kort og godt lukkast med å få inn skatten som er utlikna.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.