Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at følgende statsråder vil møte til muntlig spørretime:

• statsråd Dagfinn Høybråten

• statsråd Børge Brende

• statsråd Morten Andreas Meyer

De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. –

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Inge Ryan.

Inge Ryan (SV) [10:04:07]: Jeg har et spørsmål til næringsministeren.

Det er en stor dag i dag. Kyoto-avtalen trer i kraft. Det er historisk fordi det er det første viktige steget i forhold til at vi skal redde miljøet på jorda.

I Norge har utslippene økt med 9 pst. siden 1990, mens vi i forhold til avtalen skulle ha økt utslippene med kun 1 pst. Vi er altså på et overforbruk av utslipp på 8 pst. Prognosene sier at utslippene vil øke ytterligere i årene som kommer.

Hva vil næringsministeren gjøre for at vi skal få redusert utslippene fra norsk næringsliv de neste årene?

Statsråd Børge Brende [10:05:01]: Først vil jeg slutte meg til det som representanten Ryan sa, det er en viktig dag når Kyotoprotokollen trer i kraft. Det hadde selvsagt vært enda bedre hvis flere av de landene som har ansvar for de største utslippene, også hadde sluttet seg til protokollen. Men det er slik at de landene som har valgt å ratifisere den, selvsagt skal forholde seg til det som er Kyotoprotokollens krav. For Norges del er det riktig som representanten Ryan sier, at det er lagt opp til at Norge faktisk kan øke sine utslipp med utgangspunkt i 1990 med 1 pst.

Jeg tror det er få land som kan vise til så mange tiltak på brede områder i forhold til klimagassutslipp som Norge. Vi var et av de første land, hvis ikke det første, som gjennomførte en CO₂-avgift, og den er høy. Vi har også svært høye avgifter innenfor bruk av fossile brensler. Det er også slik at nærmere 97 pst. av all elektrisitet i Norge kommer fra fornybar vannkraft. Når man da skal redusere utslipp i Norge, har det en tiltakskostnad ved seg som f.eks. er seks ganger høyere enn hvis man reduserer utslippene i andre områder, hvor man f.eks. kan gjøre det innenfor modernisering av kullkraftverk.

Det Regjeringen har gjort, og det Regjeringen nå vil gjøre, er å saumfare alle virkemidler for kostnadseffektive tiltak. Det er innenfor skipsfarten, og det er innenfor hele olje- og gassektoren. Vi har løpende gjennomganger i forhold til hvordan vi skal oppfylle vår forpliktelse i henhold til Kyotoprotokollen. Men jeg må også legge til at de fleksible mekanismene, dvs. kvotekjøp og også investeringer i u-land, er en del av dette.

Inge Ryan (SV) [10:07:07]: Næringsministeren fikk mye ros for sin jobb som miljøvernminister. Vi i SV håper at han har tatt med seg en del av den kunnskapen og erfaringen han har fra Miljøverndepartementet, når han nå har gått inn i Næringsdepartementet.

Vi vet at tidligere næringsminister Ansgar Gabrielsen la fram en innovasjonsplan for litt over et år siden. I denne planen er dette med miljøteknologi og miljøsatsing forholdsvis fraværende. Nå viser det seg riktignok at denne planen visstnok har havnet i en skuff i Næringsdepartementet – vi har iallfall merket lite til den. Men jeg har et ønske om at man skal ta fram denne planen igjen og revidere den, og at man i et land der vi har masse penger og masse kunnskap, faktisk er villig til å ta noen nødvendige grep for å få satt miljøteknologi høyere på dagsordenen. For eksempel innenfor bioenergi har vi kommet veldig, veldig kort i Norge – sammenlignet med f.eks. Sverige. Vil næringsministeren ta de nødvendige grepene og koble kunnskap og penger, slik at vi får litt fart på dette arbeidet?

Statsråd Børge Brende [10:08:16]: Først takk for hyggelige ord om den jobben jeg gjorde som miljøvernminister. Det er en selvfølge at næring og miljø skal gå hånd i hånd. Det å satse på miljøteknologi har fremtiden foran seg. I Tyskland er det 1,5 millioner arbeidstakere som har arbeidsplassene sine i miljøteknologibedrifter.

Nå er det slik at veksten i klimagassutslipp i Norge har kommet offshore, på sokkelen. Hvis man ser på veksten i klimagassutslipp på fastlandet, er den faktisk redusert. Vi står overfor en utfordring som gassleverandør til Europa: De som kjøper vår gass, får redusert sine CO₂-utslipp hvis de erstatter kull med gass. De importerer norsk gass, og dermed får vi økte klimagassutslipp.

Vi vedstår oss den forpliktelsen at vi skal ta et ansvar her. Det vil vi gjøre gjennom gode tiltak i Norge, men vi har også forutsatt at vi skal kunne bruke Kyoto-mekanismene – kjøpe kvoter og også bruke den grønne utviklingsmekanismen, dvs. gjøre investeringer i land hvor man kan få mer igjen for pengene.

Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål – først Øystein Djupedal.

Øystein Djupedal (SV) [10:09:32]:Hvis en har ambisjoner, er det mulig å kombinere mange ulike forhold og oppnå en gevinst.

Innenfor energi er det mulig å satse storstilt på energiutvikling, på teknologi og på forskning for å få fram alternativ energi som reduserer klimagassutslipp. Vi har sett det i Danmark. I løpet av to–tre tiår har man klart å få fram en vindkraftteknologi som nå er Danmarks nest største eksportartikkel. Det er mulig, hvis man har ambisjoner – og vi bør ha ambisjoner om dette – å lage nye store næringsgrener i Norge som skaper arbeidsplasser og miljøvennlig teknologi, og som gjør at vi kan nå de miljømål som Kyoto-avtalen setter. Men da må vi ha en regjering eller noen statsråder som har ambisjoner, som ønsker å ta noen dristige, djerve grep. Dette feltet er åpent for store, dristige grep.

Mitt spørsmål til statsråden er egentlig følgende: Vil han prøve å se om det er mulig å skape nye næringsgrener innenfor solenergi, innenfor biobrensel, innenfor CO₂-injeksjon i Nordsjøen? Det er mange ulike felter som egentlig bare ligger helt åpne for at noen skal ta tak i dette og prøve å gjøre denne jobben. Min utfordring er: Vil statsråden ta disse initiativene?

Statsråd Børge Brende [10:10:42]: Det er selvsagt greit å være dristig, men hvis disse tiltakene også kan være lønnsomme og gi flere norske arbeidsplasser, er det enda bedre. Det er jo dette som står i den innovasjonsplanen som ligger på pulten min, og som jeg ser på hver dag – den ligger absolutt ikke i en skuff.

Det vi skal leve av i fremtiden i Norge, er produkter der vi kan jobbe inn kunnskap, utvikling, forskning og design, slik at vi jobber smartere og dermed kan få en høyere pris i markedet og også forsvare vårt kostnadsnivå.

På områder innenfor miljøteknologi har vi allerede suksess, vi skal ikke gjemme bort det heller. Scan Wafer, som nå er en av de ledende i verden i å lage solcellepaneler, har vi utviklet gjennom den kunnskapen vi har fra norsk prosessindustri knyttet til silisium. Innenfor vindkraft er det allerede mange norske aktører ute på markedet, og vi har ambisiøse mål om også å øke bruken av fornybar kraft innenfor vindkraft. Det skjer også en del gjennombrudd i forhold til annen fornybar energi.

Presidenten: Siv Jensen – til oppfølgingsspørsmål.

Siv Jensen (FrP) [10:11:51]: Mange bedrifter og arbeidsplasser er også truet av særnorske miljøkrav, som bidrar til å redusere bedriftenes konkurransekraft i forhold til tilsvarende bedrifter, f.eks. i EU-området. Ser næringsministeren denne konflikten, og hva vil han i så fall foreta seg for å bidra til å harmonisere dette regelverket best mulig for å redusere konkurransevridninger som oppstår i det norske markedet som følge av særnorske regler?

Det er rimelig opplagt at vi innenfor en del næringer har en utfordring på dette området. Det er vel og bra at Norge er opptatt av miljøforebygging – det tror jeg mange er enige om – men det må ikke gjøres på en slik måte at norske bedrifter taper i konkurransen fordi mange av våre europeiske naboland har innrettet regelverket på en annen måte.

Statsråd Børge Brende [10:12:44]: I en fremtidsrettet næringspolitikk er det å stille miljøkrav et viktig element. Men her er det forskjell på å barbere seg og å skjære av seg haka. Det må være en balansegang.

Jeg tror at vi også fremover skal være offensive i forhold til miljøkrav. Men det må gjøres på en slik måte at bedrifter ikke flagger ut og etablerer seg i områder hvor man ikke har miljøkrav, eller har mye lavere miljøkrav – også innenfor området helse, miljø og sikkerhet generelt.

Jeg tror at vi har funnet en god balansegang her i Norge. På en del områder har vi gjort det særdeles bra i forhold til å utnytte fossile brensler mer effektivt og kanskje også innenfor området å håndtere klimagassutslipp. Det gjennombruddet vi har hatt i tilknytning til reinjisering av CO₂ på sokkelen, tror jeg det vil bli mer av i fremtiden, og Regjeringen har satt av forskningsmidler for å utvikle dette. Vi har bl.a. for inneværende år, i budsjettforliket med Fremskrittspartiet, økt bevilgningen til forskningen innenfor olje og gass med 60 pst.

Presidenten: Rolf Terje Klungland – til oppfølgingsspørsmål.

Rolf Terje Klungland (A) [10:14:01]: Klimautfordringen er kanskje den største og viktigste miljøpolitiske utfordringen vi vil ha i tiden framover.

Vi i Arbeiderpartiet ser veldig alvorlig på den situasjonen som vi er i i forhold til klimautfordringene, men vi ser også mulighetene. For eksempel har vi nå kommet et langt steg nærmere en teknologi med en CO₂-håndtering der CO₂ blir reinjisert ute på sokkelen, for å få ut mer olje og gass. Å utvikle slik industri kan føre til at vi blir verdensledende innenfor dette området – et stort og viktig miljøpolitisk område – og vi mener at vi kan utvikle dette slik at det faktisk blir lønnsomt i forhold til kvotehandel.

Vi går derfor inn for at det skal være et selskap som får ansvar for hele CO₂-kjeden, fra CO₂ blir tatt opp av Nordsjøen og til det blir reinjisert. Mener statsråden at et slikt selskap vil være aktuelt for Regjeringen?

Statsråd Børge Brende [10:15:10]:Først må jeg si meg enig med representanten Klungland i at den største miljøutfordringen vi står overfor, trolig er den som er knyttet til endringer i klimaet. Bare i løpet av de hundre årene som kommer, vil vi stå i fare for at endringene i temperaturen kan bli 3–5 C. Og det må håndteres.

Til dette med at Norge kan bli verdensledende i forhold til reinjisering av CO₂, vil jeg si at jeg tror vi i dag er verdensledende. Vi har gjennomført det. Poenget er at det ikke er kostnadseffektivt på alle områder ennå. Vi må vurdere ulike måter for også å kunne være verdensledende i fortsettelsen. Da tror jeg at det å øke forsknings- og utviklingsinnsatsen innenfor dette området er vesentlig.

Vi har i Norge også vist at vi greier å kombinere olje og gass og det som er vår tradisjonelle virksomhet til sjøs, nemlig fiskeriene. To norske selskaper er nå prekvalifisert i forbindelse med Shtokman-feltet i Barentshavet, fordi vi også har ledende miljøteknologi i arktiske strøk.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Trond Giske (A) [10:16:24]:Jeg har et spørsmål til statsråd Meyer.

Vi har de siste dagene hatt store oppslag om pengegaver til de politiske partiene, bl.a. om at Kristelig Folkeparti har mottatt penger fra hotelleiere i Molde, samtidig som statsminister Bondevik har lagt – eller planlagt, nå får vi være nøyaktig – møter med til sammen sju statsministere eller presidenter ved i hvert fall fire forskjellige anledninger til disse eiernes hoteller.

Igjen ser vi behovet for å ha full åpenhet om denne typen gaver, slik at offentligheten, media og andre kan se om det er en sammenheng mellom de gavene som gis, og hva som gjøres tilbake.

To ganger har dette stortinget nedstemt forslag om at kravet om åpenhet om gaver også skal gjelde lokalleddene, altså at gaver til fylkesleddet og lokalleddet også skal være omfattet av loven. Vi har ennå ikke fått noe forslag fra statsråd Meyer om en slik lov. Mitt spørsmål er: Når kan vi få en slik lov på plass?

Statsråd Morten Andreas Meyer [10:17:31]:Dette spørsmålet har representanten Giske stilt tidligere. Han får nøyaktig det samme svaret.

Lovforslaget blir lagt fram slik at Stortinget får god tid til å behandle saken og vedta loven før valget. Det betyr at lovforslaget kommer til Stortinget i april.

Jeg er utvilsomt enig med Trond Giske i at åpenhet og tillit er grunnleggende viktig i det politiske systemet. Vi legger da også vekt på det i Regjeringen, og har i motsetning til den regjeringen Trond Giske satt i fra 2000 til 2001, tatt faktiske grep for å styrke tilliten mellom statsadministrasjonen, det politiske systemet og befolkningen.

Vi jobber langs fire viktige akser. Vi kommer til Stortinget med et forslag om et karanteneregelverk også for politikere. Vi har innført et karanteneregelverk for folk i statsadministrasjonen som går fra politikken til statsadministrasjonen, eller som går fra statsadministrasjonen og ut i ledende stillinger i privat næringsliv. Vi har etablert et etisk regelverk for å styrke oppmerksomheten rundt etikk i staten. Vi strammer til innkjøpsregelverket. Vi legger altså fram, med bakgrunn i det offentlig oppnevnte utvalget som har sett på finansiering av demokratiet, et lovforslag som innebærer full åpenhet om gaver til partiene på lokalt nivå, fylkesnivå og nasjonalt nivå. Det er altså ikke riktig, slik Giske påpeker, at denne regjeringen ikke gjør noe i forhold til disse spørsmålene. Det er snarere tvert imot denne regjeringen som gjør noe, i den posisjonen vi sitter i i dag.

Trond Giske (A) [10:19:24]:Jeg takker for svaret.

Det er bra at statsråden lover at det nå skal legges fram en slik lov. Vi har hatt to anledninger tidligere her i huset til å vedta den loven og forlengst få tettet det hullet som gjør at man kan gi milliongaver lokalt som kan bli unntatt offentlighet, mens bare sentralleddet er omfattet av offentlighet. Det er bra at vi får det på plass.

Da vi sist foreslo en slik lovendring, i 2003, ble det sagt fra Regjeringens side at den ikke kunne få tilbakevirkende kraft, dvs. at den ikke kunne virke for de gavene som var gitt samme år, altså i 2003. Vil den samme argumentasjonen bli brukt når det legges fram en lov i april, at de gavene som gis i regnskapsåret 2005, ikke kan omfattes av loven? Vil det si at også de gavene som gis til valgkampen til høsten, vil være unntatt offentlighet hvis de gis til lokalleddet? Eller vil Regjeringen sørge for at alle gaver som gis til valgkampen i 2005, blir omfattet av kravet om offentlighet?

Statsråd Morten Andreas Meyer [10:20:18]:Vi er nå i en situasjon hvor innstillingen fra det offentlige utvalget er ute på høring. Etter at høringsfristen er over, skal Regjeringen behandle det endelige lovforslaget, og lovforslaget blir oversendt Stortinget i april. Da får representanten Giske svar på spørsmålet.

Men det er altså ikke forbudt allerede i dag å gjøre det representanten Giske ber om. Det er fullt mulig å strekke seg utover det offentlighetskravet som ligger i dagens lovgivning. Det partiet jeg selv representerer, gjør nettopp det. I lokalvalgkampen i 2003 valgte Høyre, til tross for at det ikke var lovfestet plikt til å gjøre det, offentliggjøring av alle bidrag på lokalt nivå og på fylkesnivå. I valgåret 2005 har partiet Høyre allerede tatt i bruk en forhåndsflagging, i den forstand at bidrag fortløpende blir registrert og lagt ut i full offentlighet på partiets hjemmesider. Det er altså fullt mulig også for andre partier å velge en mer offentlig linje enn hva loven faktisk krever.

Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål – først Bjørgulv Froyn.

Bjørgulv Froyn (A) [10:21:37]:Denne saken har en lang historie. Den har vært debattert ved ulike anledninger, og i 13–14 år tilbake i tid har det vært aktuelt å finne fram til disse hemmelige giverne til Høyre.

Vi har de siste årene opplevd konkrete saker hvor det har vært reist betimelig interesse om hvorvidt det har vært en kobling mellom økonomiske gaver og politiske vedtak, det være seg sykehusboliger ved Ullevål universitetssykehus, det være seg byggetillatelser i marka, det være seg gjensidige avtaler om bruk av Bygdøy eldreboliger i Oslo. I 2003-valgkampen oppgav Oslo Høyre at de hadde mottatt 400 000 kr i gaver, mens realiteten var 3–4 mill. kr.

Mitt spørsmål er derfor: Føler ikke statsråden ubehag ved at så mange saker skal dukke opp før forandringen kommer?

Statsråd Morten Andreas Meyer [10:22:45]: Jeg føler ikke ubehag. Jeg føler snarere tvert imot en tilfredshet med at vi på så mange områder har grepet tak i endringer som skal styrke tilliten til det politiske systemet, som skal styrke tilliten til det statsadministrative systemet.

Jeg er opptatt av full åpenhet. Regjeringen er opptatt av full åpenhet. Vi er opptatt av å sikre borgernes tillit til at ingen skal kunne kjøpe seg til politiske beslutninger. Derfor jobber vi langs fire akser: med åpenhet om partifinansiering, hvor Høyre allerede praktiserer en meråpenhet i forhold til hva loven pålegger oss, med et etisk regelverk, med et karanteneregelverk som skal sikre at ingen går ut og misbruker informasjon som er kommet som et resultat av en politisk eller administrativ funksjon i statssystemet, og med innstramminger i innkjøpsregelverket, som skal skape trygghet for at 230 milliarder offentlige kroner til innkjøp av varer og tjenester blir tatt hånd om på beste måte.

Presidenten: Carl I. Hagen – til oppfølgingsspørsmål.

Carl I. Hagen (FrP) [10:23:56]: Det er fint at det nå vil komme forslag til lovendringer og full åpenhet om gaver til politiske partier. Og jeg er helt enig med statsråden, som sier at det vi absolutt må prøve å unngå, er at politiske pengegaver til politiske partier også medfører politisk innflytelse på programmer eller på standpunkter i de politiske partiene. Derfor er det viktig med åpenhet.

Men hva vil statsråden foreta seg der hvor vi er kjent med at hovedsponsor og de som gir penger til politiske partier, får direkte belønning i form av innflytelse over partienes – eller partiets – politikk? Det mest skandalepregede vi har på dette området, er Arbeiderpartiet, som i 2001 gav en programforpliktelse om ikke å endre sykelønnsordningen, for å sikre seg 6,7 mill. kr fra Landsorganisasjonen. At Arbeiderpartiet, et parti som er kjøpt og betalt av LO, overhodet tør ta opp denne saken, forundrer meg, særlig når LO har fått den belønning at de sitter i programkomiteen til Arbeiderpartiet.

Hva vil statsråden gjøre med denne type ting?

Statsråd Morten Andreas Meyer [10:25:09]: Jeg deler representanten Hagens bekymring rundt LOs innflytelse over Arbeiderpartiets politikk, men det er et forhold Arbeiderpartiet, LO og velgerne i hovedsak får ordne opp i seg imellom. Det er jo nettopp også i dette forholdet viktig med åpenhet, slik at velgerne faktisk vet hvem som finansierer de ulike partiene, og også kan vurdere hvordan pengegaver og økonomisk støtte påvirker partienes politikk og eventuelt bidrar til at standpunkter endres som et resultat av pengegaver. Men igjen er åpenhet det sentrale, det at velgerne har innsyn, at omverdenen kan sjekke. Og det legges det altså opp til i full bredde i det lovforslaget som kommer til Stortinget i april.

Presidenten: Ågot Valle – til oppfølgingsspørsmål.

Ågot Valle (SV) [10:26:08]: Jeg vil bare si at det må jo være fullt legitimt å kunne få innflytelse for å forsvare fellesskapets interesser og sjukelønnsordninga.

Også SV har i lang tid vært opptatt av dette med full åpenhet rundt offentlige bidrag til partiene. Det må være viktig at velgerne vet hvem det er som gir bidrag til partiene, og at det ikke er bindinger som er lukket og fordekt, mellom partiene og dem som bidrar.

For oss er det viktig at bidragene blir offentliggjort før valgdagen, slik at velgerne vet det. Et mindretall i det utvalget som Meyer refererte til, har gått inn for at det skal være offentlighet før valgdagen. Flertallet sier at det ikke er så nødvendig; det kunne jo bli litt unødig støy rundt dette. Er statsråden enig i at det er viktig at velgerne på forhånd vet hvem det er som har gitt bidrag til partiene?

Statsråd Morten Andreas Meyer [10:27:14]: Som jeg også gav uttrykk for i svaret til Trond Giske, skal Regjeringens endelige lovforslag presenteres for Stortinget i april, og vi kommer tilbake til detaljene da. Men jeg legger igjen vekt på at mitt eget parti, Høyre, før dette lovforslaget er presentert for Stortinget, før det er vedtatt, har valgt å operere med en forhåndsflagging, slik som representanten Valle ber om. Vi har også ved pengegaver til lokalparti, til fylkesparti og til nasjonalt parti flagget bidragene fortløpende på våre hjemmesider, og det er fullt mulig for de øvrige partiene å velge den åpenhetslinjen som Høyre har valgt i dette spørsmålet. Det er altså fullt mulig å utvise en åpenhet som er større enn det loven eventuelt måtte kreve.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Øystein Hedstrøm (FrP) [10:28:23]: Åtte måneder etter Stortingets behandling av skipsfartsmeldingen skjer det en sterk forvitring av norske skipsfartsmiljøer. Mye tyder på at Norges tid som maritim stormakt snart er over. Sentrale rederier, som Odfjell, Farstad Shipping, Wilh. Wilhelmsen, Royal Caribbean Cruise Line osv., flagger ut hele eller deler av virksomheten. Rederiene flykter fra det norske tonnasjebeskatningssystemet, antallet norske sjøfolk går sterkt nedover, og Norge er degradert fra tredjeplass til femteplass som verdens skipsfartsnasjon – ja, nå holder Hongkong også på å gå forbi. Vi har altså en helt annen situasjon enn da Stortinget behandlet skipsfartsmeldingen, og jeg regner med at Regjeringen ikke sitter med hendene i fanget og bare bivåner dette.

Hva kan vi nå regne med av forbedrede rammebetingelser, slik at vi kan snu denne negative trenden, til norsk skipsfarts og norske maritime miljøers fordel?

Statsråd Børge Brende [10:29:42]: Hvis vi ser den samlede maritime sektor i Norge under ett, er det en svært betydelig og viktig sektor for landet vårt. I den senere tid har vi sett noen piler som har gått opp, og vi har også noen utfordringer. Hvis vi ser på verftene våre, som nærmest var tomme for oppdrag for et par år siden, har verftene nå oppdrag for iallfall over 12 milliarder kr. De driver meget godt. Så det skal vi ta med oss. Også de som eksporterer skipsutstyr, driver meget bra.

Det er riktig at vi må jobbe enda hardere for å gjøre forholdene konkurransedyktige for dem som ønsker å drive med rederivirksomhet i Norge. Derfor har Regjeringen i forbindelse med budsjettet – som det også ble konkludert med i budsjettforliket med Fremskrittspartiet – forbedret tonnasjeskattemodellen med 110 mill. kr for inneværende år. I tillegg har Regjeringen nedsatt et utvalg som skal fremlegge en innstilling i desember i år, der man også skal vurdere totaliteten i det norske skattesystemet for rederiene mot det systemet som man nå ser avtegne seg i EU. I tillegg har vi igangsatt et initiativ for å gjøre NIS-registeret mer attraktivt, gjennom at vi går igjennom ulike tiltak for å gjøre det mer konkurransedyktig. Det er også slik at vi i Norge bruker over 1 milliard kr over budsjettet i forbindelse med ulike støtteordninger for sjøfolk. Aldri har vi brukt så mye penger på disse tiltakene.

Summen er at den maritime sektor i Norge går meget bra.

Øystein Hedstrøm (FrP) [10:31:46]: Der er Fremskrittspartiet sterkt uenig med Regjeringen. Det er en altfor defensiv holdning.

I Europa har nå til og med Tyskland gått forbi Norge som skipsfartsland, målt i tonnasje, og flere andre land slår snart følge. Når vi ser på Lisboa-avtalen, har jo EU som strategi å bygge seg opp som en maritim stormakt innen 2010. Resultatene ser vi. De suger til seg kompetanse, verdiskaping og arbeidsplasser. Norge har gjort noen grep, men det er sekunda virkemidler i forhold til det vi ser i EU. Må vi ikke nå snart forstå at vi må harmonisere rammebetingelsene med EUs og innføre nøyaktig de samme betingelsene for sjøfolk og skipsfart som man har i Europa?

Statsråd Børge Brende [10:32:41]: Jeg tror vi alle er tjent med å tegne et nyansert bilde av den norske maritime sektor.

Når det gjelder skipsutstyr, er vi, som jeg nevnte, verdensledende. 7 pst. av all eksport i verdenssammenheng kommer fra Norge. Når det gjelder offshoreleveranser, som henger nært sammen med dette, har vi 10 pst. av verdensmarkedet. Etter USA er vi altså nest størst.

Når det gjelder de norske skipsverftene, går de bedre enn noen gang. Det er også slik at de norske rederiene har milliardoverskudd. De driver meget godt og meget lønnsomt. Den norske tonnasjeskattemodellen er slik at alt det man får inn av rateinntekter innenfor tonnasjeskattemodellen, slipper man å beskatte. Det er i det øyeblikket man tar disse pengene ut til personlig eier, eller reinvesterer dem i et eiendomsprosjekt e.l., man må betale 28 pst. skatt. Situasjonen for andre norske bedrifter er at de betaler 28 pst. skatt på sitt overskudd, og så skal også aksjonæren betale skatt.

Vi har altså et system som er bra, men vi skal gjennomgå det for å se om det er godt nok.

Presidenten: Det blir to oppfølgingsspørsmål – først Bendiks H. Arnesen.

Bendiks H. Arnesen (A) [10:34:01]: Arbeiderpartiet jobbet intenst for å få til et bredt forlik om skipsfartsmeldingen, for å beholde Norge som en ledende skipsfartsnasjon og for å sikre at norske sjøfolk kan jobbe på norske skip.

Dette fikk man ikke regjeringspartiene med på. Her var de helt steile, gått helt i lås. Dette ville de ikke være med på, og det var synd. Nå ser vi den negative utviklingen.

Ser ikke statsråden betydningen av å beholde den maritime kompetansen som norske sjøfolk har? Hva vil statsråden gjøre for å beholde hele bredden av den kompetansen, altså norske sjøfolk på norske skip? Ingen sjøfolk kan som kjent simulere seg fram til å bli en god offiser.

Statsråd Børge Brende [10:34:54]: Jeg kjenner meg ikke igjen i det bildet som representanten tegner. Den negative utviklingen kan ikke jeg se.

Samlet sett er det en positiv utvikling i den maritime sektor i Norge. I motsetning til f.eks. Tyskland, som ble nevnt, og også Sverige går den norske arbeidsledigheten ned. De har kommet opp i en situasjon hvor de faktisk har det som kalles «jobless growth», altså vekst uten vekst i arbeidsplasser. Den maritime sektor langs kysten, verft og maritim industri generelt, går nå meget bra. De ansetter flere folk, og de som har vært permittert, tas inn. Det synes jeg hører med i dette totalbildet. Norske rederier driver bedre enn noen gang hvis man ser på overskuddene deres. De er store. Vi har aldri brukt så mye penger i Norge på støtteordninger til sjøfolk. Vi bruker i inneværende år 1 060 mill. kr, altså over 1 milliard kr, på nettolønnsordninger og liknende ordninger for norske sjøfolk, som er langt mer enn da Arbeiderpartiet satt i regjering.

Carl I. Hagen (FrP) [10:36:06]: Her er det en stor forskjell i virkelighetsbeskrivelsen. Jeg lurer på om statsråden følger med i Dagens Næringsliv og økonomisidene i Aftenposten og andre steder. Der ser man, som Øystein Hedstrøm sa, at det er nedgang i registrene våre. Vi er nå på femteplass istedenfor der vi burde være, på tredjeplass.

I tillegg har ikke rederiene de samme rammevilkår. Det forbauser meg at ikke Høyre i hvert fall går inn for de samme rammevilkårene som man har i EU, f.eks. i Sverige og Danmark. Det er nesten fristende å spørre: Skal man ikke gjøre noe virkelig aktivt før det siste skipet forlater Norge og det siste rederikontoret flytter til London eller Kypros eller andre steder med den kompetansen som er nødvendig også for skipsbyggingsindustrien vår?

Det siste spørsmålet mitt gjelder også sjøfolkene, som Bendiksen var opptatt av. Vil Regjeringen, hvis den legger frem statsbudsjettet til høsten, sørge for at vi forlenger nettolønnsordningen for sjøfolk og fergerederier, slik at de mange som nå lever i betydelig usikkerhet, kan få sikre arbeidsplasser?

Statsråd Børge Brende [10:37:16]:Regjeringen vil ta utgangspunkt i den kompetansemodellen som vi fremla for Stortinget i fjor vår i forbindelse med utformingen av nettolønnsordningen for 2006.

Når det gjelder spørsmålet om den samlede maritime sektor i Norge, så går den meget bra. Det er også slik at norske rederier driver meget bra. Men fordi det bl.a. er kommet påstander om at andre land, i EU-området, har endret sine rederiskattemodeller og gjort dem mer gunstige enn den ordningen Norge vedtok i 1996, har vi nedsatt et utvalg for å se på dette. Men dette med formuesskatt er en veldig kompleks problemstilling. At man må betale skatt på det å eie et rederi i Norge, ligger inne i dette. Vi har faktisk en situasjon hvor man betaler null skatt på overskudd i et rederi Norge, men i det øyeblikket man tar det ut til personlig eier, eller overfører det til annen type virksomhet, må man betale 28 pst. skatt. Så dem som ønsker den modellen, ber jeg også tenke igjennom implikasjonene.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Odd Roger Enoksen (Sp) [10:38:32]: Jeg vil gjerne stille et spørsmål til statsråd Meyer.

De siste ukene har vi hatt flere saker innenfor dagligvaresektoren med påstander om at det er produsenter som har kjøpt seg hylleplass i dagligvaresektoren for å hindre konkurranse. Og vi har den aller siste uken også hatt TINE-saken, hvor TINE angivelig har forsøkt å stenge ute en konkurrent, noe som er helt uakseptabelt, selvfølgelig. Dessverre har dette også ført til at mange har prøvd å så tvil om organiseringen av det sårbare systemet vi har for å opprettholde en norsk landbruksproduksjon.

Statsråd Sponheim har i Nationen i dag vært forbilledlig klar når han sier at det er nødvendig å opprettholde både den markedsordningen vi har i dag, og det importvernet vi har for å opprettholde et sterkt norsk landbruk i hele landet, hvor også de små produsentene skal ha en mulighet. Er statsråd Meyer enig med sin kollega statsråd Sponheim i at det er nødvendig å opprettholde disse ordningene for å ha et landbruk i Norge?

Statsråd Morten Andreas Meyer [10:39:44]: Jeg er glad for at representanten Enoksen er opptatt av konkurranse i landbrukssektoren og i meierimarkedet og er opptatt av ryddige forhold i dagligvaresektoren. Jeg er glad for at den loven som Regjeringen drev igjennom i fjor vår, og som har virket siden 1. mai i fjor, nå også skaper entusiasme hos de partiene som faktisk stemte imot loven. Jeg er også glad for at Senterpartiet støttet vårt forslag om å styrke konkurransemyndighetene og Konkurransetilsynet med 10 mill. kr. Det er viktig å sikre et mangfold i dagligvareforretningene, det er viktig å sikre små produsenter muligheten til adgang til markedet, og det er viktig at små produsenter får lov til å utfordre dem som har vært monopolister, og som fortsatt er totalt dominerende når det gjelder tilbudet av dagligvarer og meieriprodukter.

Jeg antar at representanten Enoksen er kjent med at en felles arbeidsgruppe fra konkurransemyndighetene og landbruksmyndighetene har sett på arbeidsdelingen seg imellom, med sikte på avvikling av de særskilte konkurransemessige reguleringene i regi av landbruksmyndighetene. Denne arbeidsgruppen har nå levert sin innstilling, og den er til bearbeidelse i regjeringsapparatet. Moderniseringsdepartementet og Landbruksdepartementet vurderer arbeidsgruppens rapport, og den tar vi sikte på å sende ut på høring i løpet av rimelig kort tid.

Odd Roger Enoksen (Sp) [10:41:41]: Jeg takker for svaret, som vel egentlig slett ikke var et svar på det jeg spurte statsråden om.

Det er fint at denne arbeidsgruppens rapport skal ut på høring, og at det igjen vil ende opp i en konklusjon fra Regjeringens side. Men det jeg med all respekt, statsråd, spurte om, var hvorvidt statsråden var enig med sin kollega landbruksminister Lars Sponheim, som sier at det er helt nødvendig å opprettholde et sterkt importvern, og at det også er helt nødvendig å opprettholde den markedsordningen vi har i dag, hvor landbrukssamvirkets rolle som markedsregulator skal opprettholdes nettopp for å opprettholde et spredt landbruk i hele landet.

Statsråd Morten Andreas Meyer [10:42:24]: TINEs rolle som markedsregulator, etterregningsordningen for melk og alternative muligheter er berørt i denne arbeidsgruppens rapport. Moderniseringsdepartementet og Landbruksdepartementet samarbeider nå om en rapport som skal sendes ut på høring. Når den høringen kommer, vil vi tydeliggjøre hvordan vi skal sikre rammebetingelser som ikke bare ivaretar de landbrukspolitiske hensynene, men også styrker mulighetene for konkurranse i meierisektoren og tydeliggjør rollen som markedsregulator.

Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål – først Marit Arnstad.

Marit Arnstad (Sp) [10:43:15]:Vi spør jo ikke hva en arbeidsgruppe mener, men hva som er Regjeringens holdning her og nå – i dag – når det gjelder prisutjamningssystemet for melk.

Statsministeren har vært forbilledlig klar, landbruksministeren er helt klar, og vi spør nå om statsråd Meyer er på linje med sine regjeringskolleger når det gjelder at det som skal undersøkes hos Konkurransetilsynet, er TINE, ikke at en skal bruke denne anledningen til å gå løs på prisutjamningssystemet for melk. Prisutjamninga på melk er jo det systemet som sikrer at de som er små produsenter, får samme pris som de store, og at de som bor langt ute i distriktene, får produsere melk til samme pris som dem som bor i sentrale strøk – en meget viktig og grunnleggende holdning for å kunne opprettholde et distriktsbasert og familiebasert jordbruk her i landet.

Spørsmålet er rett og slett: Hva er Regjeringens holdning pr. i dag? Er moderniseringsministeren enig med statsministeren og med landbruksministeren i at prisutjamningssystemet ikke skal angripes?

Statsråd Morten Andreas Meyer [10:44:17]: I Regjeringen er vi helt enige om at vi skal styrke konkurransen i meierimarkedet. Vi skal sikre konkurransevilkår på lik basis for dem som ønsker å bruke melk som råvare for produksjon av ferdigvarer. Vi ønsker å gjennomgå etterregningsordningssystemet for melk for å sikre at også utfordrere til TINE ivaretas på en skikkelig måte.

Jeg kan referere fra denne arbeidsgruppens mandat:

«Arbeidsgruppen skal beskrive og vurdere konkurranseforholdene i meierimarkedet under markedsordningen. Herunder skal ulike sider ved markedet og ordningen som er relevante i forhold til tilsyn med konkurranseforholdene, og spesielt kontroll med markedsdominans, beskrives ut fra formålet om å fremme konkurransen i meierimarkedet.»

Presidenten: Inge Ryan – til oppfølgingsspørsmål.

Inge Ryan (SV) [10:45:26]:Jeg vil gjerne følge opp litt det representanten Marit Arnstad var inne på. De viktigste grepene vi har hatt i norsk distriktspolitikk, har vært differensiert arbeidsgiveravgift og landbruket. Vi ser uttalelser nå både fra Fremskrittspartiet og fra representanter fra Høyre som i kjølvannet av det som skjer med Tine, er på banen og på en måte skal endre den måten vi har organisert norsk landbruk på. Vi vet at det at man har hatt samme prisen for melken enten en er på en øy, langt oppe i en dal eller i nærheten av meieriet, er helt fundamentalt for å opprettholde norsk landbruksproduksjon og spredt landbruk i hele landet.

Det vi er bekymret for, mange av oss – vi setter pris på at ministeren nå går inn med både etterkontroll og alle disse bitene; vi er enig i at det blir gjort på skikkelig vis – er at man ikke må skylle ut den viktigste babyen med badevannet i denne prosessen når man skal begynne å endre. Kan statsråden love at vi fortsatt får ha de ordningene som gjør at vi kan opprettholde et spredt landbruk, og at det prissystemet som vi har, blir tatt vare på?

Statsråd Morten Andreas Meyer [10:46:37]: Jeg kan selvfølgelig bekrefte at Regjeringen vil fortsette å føre en landbrukspolitikk som sikrer bøndene mulighet til å drive fornuftig næringsvirksomhet, og som sikrer at unge mennesker har lyst til å ta del i de mulighetene som landbruket gir. Men jeg tror det er viktig å skille disse sakene noe fra hverandre. TINE er altså beskyldt for – og jeg understreker beskyldt for, ingenting er dokumentert så langt – å ha unyttet en markedsdominans til å forsøke å skyve en konkurrent ut. Der har vi Konkurransetilsynet som verktøy for å undersøke om de påstandene er riktige, og for eventuelt å foreslå tiltak.

Så har vi den andre siden, og det er altså en vurdering av etterregningen for prisutjevningsordningen for melk. Der har en arbeidsgruppe nedsatt av de to departementene jobbet og kommet med en anbefaling til departementene. Det bearbeides nå og skal sendes på høring i løpet av kort tid.

Presidenten: Øystein Hedstrøm – til oppfølgingsspørsmål.

Øystein Hedstrøm (FrP) [10:47:49]:Landbrukssamvirkene har vært i fokus i det siste. ECON Analyse har nylig lagt frem en rapport som sier at det er incentiver for kryssubsidiering og konkurransevridning, i og med at markedsregulatorene får informasjon som konkurrentene ikke får. De sier også at markedsreguleringsordningene virker mot økt effektivitet og betyr et betydelig samfunnsøkonomisk tap.

Mitt spørsmål til statsråden er: Hva ønsker han å gjøre med disse reguleringsmyndighetene for å få lik konkurranse? Og når det gjelder dette med etterkontrollen for melk, har Landbruksdepartementet foreslått den fjernet. Kunne han tenke seg å legge den etterkontrollen – vi ønsker jo begge mer åpenhet og kontroll – f.eks. til Konkurransetilsynet?

Statsråd Morten Andreas Meyer [10:48:50]: Ja, det er en av flere muligheter. De finnes ulike alternativer til dagens etterregningsordning. Det er et alternativ å fortsette etterregningsordningen, men med forenklinger i forhold til dagens ordning. Det er altså disse vurderingene som ligger i den rapporten som er kommet fra den nevnte arbeidsgruppen. Vi bruker nå tid i de to departementene til å bearbeide det arbeidsgruppen har kommet med av materiale, og så skal vi, når denne saken går på høring, flagge hvilket standpunkt Regjeringen har i forhold til å sikre like rammebetingelser for hele meierisektoren og skape trygghet for de aktørene som tør utfordre den store, totalt dominerende aktøren på dette området.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Sigvald Oppebøen Hansen (A) [10:50:04]: Eg har eit spørsmål til arbeids- og sosialministeren.

Eg har med glede merka meg at arbeidsmarknaden er betra for m.a. tilsette i industrien og bygg og anlegg. Likevel er det grunn til å minne om at det framleis er nesten 100 000 personar i dette landet som er heilt utan arbeid, og spesielt urovekkjande er det at arbeidsløysa framleis stig innafor ein del helserelaterte yrke, som omsorgsarbeidar, hjelpepleiar og sjukepleiar.

Samstundes får me melding om at to av tre kommunar må kutte i talet på stillingar i år på grunn av trong kommuneøkonomi. Det er grunn til å tru at dette vil innebere færre lærarar, færre pleiarar og færre menneske til å gjere mange av dei oppgåvene som kommunen er pålagd å gjere kvar einaste dag. Det kan òg i neste omgang føre til fleire arbeidsledige og dårlegare offentlege tenester for befolkninga. Deler arbeidsministeren Arbeidarpartiet si uro for korleis den dårlege kommuneøkonomien verkar inn på arbeidsmarknaden?

Statsråd Dagfinn Høybråten [10:51:14]:Hovedbildet i det norske arbeidsmarkedet nå er positivt. Vi ser en markert vekst i sysselsettingen, og vi nærmer oss nå et nivå på sysselsettingen i Norge som er rekordhøyt. Vi har altså sett en gradvis nedgang i ledigheten, og et markert fall i ledigheten på slutten av fjoråret.

Det er riktig som representanten Oppebøen Hansen sier, at det fortsatt er et ledighetstall som er altfor høyt, og det er fortsatt behov for å ha en målrettet innsats for å få ned ledigheten. Det må skje langs to hovedspor. Det ene er å fortsette den økonomiske politikken som underbygger en utvikling som vi nå har hatt den siste tiden, med rekordlav rente, med en prisstigning som også er historisk lav, med en kronekurs som er håndterbar for konkurranseutsatt næringsliv, og samtidig målrette tiltakene inn mot de gruppene som er særlig utsatt i arbeidsmarkedet. Det vil Regjeringen gjøre. Det er viktig at også offentlig sektor er med i dette totalbildet. Det er en stram kommuneøkonomi mange steder, men noen stor trussel mot det totale sysselsettingsbildet utgjør ikke stramheten i kommuneøkonomien. Vi vil imidlertid følge utviklingen nøye og gjøre våre vurderinger fram mot revidert nasjonalbudsjett, bl.a. av tiltaksnivået, slik vi har varslet Stortinget om.

Sigvald Oppebøen Hansen (A) [10:53:07]:Eg takkar for svaret.

Det er all grunn til å tru at det er den tronge kommuneøkonomien som er mykje av årsaka til den aukande arbeidsløysa innafor helse-, sosial- og omsorgssektoren, og dårleg kommuneøkonomi er jo eit politisk val.

I Hedmark er talet på arbeidsledige ufaglærte innafor helsesektoren nesten dobla på tre år, og dette er personar som treng både kompetanse og arbeidstrening. I Østfold har arbeidsløysa blant helse-, pleie- og omsorgsarbeidarar stige med 57 pst. dei siste tre åra.

Dette er ei stor utfordring, så mitt spørsmål til statsråden blir: Korleis vil Regjeringa sikre at denne kompetansen og arbeidskrafta blir tekne vare på, med tanke på det enorme behovet som me ser me vil få i framtida?

Statsråd Dagfinn Høybråten [10:54:03]:Det er riktig at vi i årene som kommer, vil trenge ledige hender i enda større grad inn mot omsorgsoppgaver i samfunnet, og denne regjeringen har satset mye på å utvikle og videreutdanne helse- og omsorgspersonell gjennom en egen handlingsplan på dette feltet. Vi legger stor vekt på å videreføre det arbeidet på en sånn måte at vi sikrer god tilgang på personell til de oppgavene som vi på kort og ikke minst på lang sikt har i offentlig og privat sektor når det gjelder omsorg.

Presidenten: Da får vi fire oppfølgingsspørsmål – vi får tid til det – først Bjarne Håkon Hanssen.

Bjarne Håkon Hanssen (A) [10:54:56]: I Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett foreslo vi å øke kommunenes frie inntekter med 3 1/2 milliard kr. Ifølge Statistisk sentralbyrå ville det ha gitt grunnlag for 7 000–8 000 flere årsverk, flere ansatte, i kommunesektoren.

En skulle tro at arbeidsministeren ville ha prioritert en sånn vekst i sysselsettingen, og en skulle tro at Kristelig Folkepartis leder var opptatt av en slik styrking av f.eks. kommunenes pleie- og omsorgssektor. Mener statsråden fortsatt at landets største utfordring er manglende skattelette til dem som har mest fra før, eller vil han i tiden som kommer, heller jobbe for å styrke fellesskapets evne til å løse sine oppgaver?

Statsråd Dagfinn Høybråten [10:55:53]: For det første synes jeg det er betenkelig hvis en i en situasjon hvor vi har en markert vekst i sysselsettingen og en klar nedgang i ledigheten, gir befolkningen det inntrykk at det er det motsatte som er tilfellet. Vi er inne i en positiv trend, og en del av grunnlaget for det er at denne regjeringen har bidratt til å få orden i norsk økonomi.

Så spør representanten Bjarne Håkon Hanssen om statsråden og partilederen fortsatt mener at skattelette skal ha prioritet foran velferd. Jeg vet ikke hvor han har det fra at denne partileder og statsråd har ment at det er en riktig prioritering, men Regjeringen har i hvert fall prioritert annerledes – den regjeringen jeg er medlem av. Vi har satset to–tre ganger mer på å bygge ut velferden i den perioden vi har bak oss, enn vi har satset på å gi skattelettelser. Det vi har satset på når det gjelder å gi skattelettelser, har vært redusert skatt til bedriftene, som Arbeiderpartiet har stemt for. Det har vært redusert skatt på arbeid, men økt skatt på forbruk, og det har vært redusert skatt på hus og hjem. Det er en profil og en prioritering som jeg i høyeste grad står inne for.

Presidenten: Karin Andersen til oppfølgingsspørsmål.

Karin Andersen (SV) [10:57:11]: For SV er det ganske åpenbart at den økningen i ledighet som vi nå ser blant hjelpepleiere, blant sjukepleiere, blant omsorgsarbeidere og også blant lærere, kunne ha vært unngått. Vi hadde fått to gode resultater av det. Vi hadde fått færre som hadde vært arbeidsledige, og vi hadde kunnet sikre f.eks. at barn i skolen hadde fått tilpasset opplæring, vi kunne ha sikret at gamle som nå ikke får den hjemmehjelpen de trenger, kunne ha fått det. Vi kunne også ha fått ned sjukefraværet i disse sektorene, for det er nemlig også mye høyere enn i andre deler av samfunnet, nettopp fordi det er for få som jobber der, og folk blir slitne, utslitte og sjuke av å jobbe der. Men når jeg hører på statsråden, så høres det ut som det var skadelig om vi fikk færre arbeidsledige og bedre omsorg og pleie. Kan statsråden beskrive hvilke skader det vil gjøre om barna våre får nok tilpasset opplæring, om eldre og pleietrengende får bedre omsorg og mer hjelp enn de får i dag?

Statsråd Dagfinn Høybråten [10:58:20]: Det er ikke skadelig å satse på omsorg for barn, og det gjør denne regjeringen. Det er ikke skadelig å satse på skolen – det gjør denne regjeringen. Det er ikke skadelig å satse på sykehusene – det gjør denne regjeringen. Hvis vi går igjennom og ser satsingen på disse sektorene jeg nå har nevnt, inklusiv barnehagene, i den perioden vi har bak oss, er det til sammen bare på disse velferdsområdene to–tre ganger større innsats enn det man ynder å trekke fram er gitt i skattelettelser. Så er vi enig i at det er viktig å ha en sterk kommuneøkonomi. Vi har i 2004 i et budsjettforlik med Arbeiderpartiet styrket kommuneøkonomien, og vi har for 2005 gjennom et budsjettforlik her i Stortinget med Fremskrittspartiet bidratt til å styrke kommuneøkonomien. Det fokuset kommer vi fortsatt til å ha, fordi en sterk offentlig sektor er viktig først og fremst for tjenestene til publikum. At det også har en sysselsettingsbetydning, er heller ikke uvesentlig.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [10:59:26]:Det er noko uverkeleg over statsråden si tilfredsheit når vi veit at så mange eldre – fleire – hadde trunge ei hand å halda i, at så mange elevar hadde hatt behov for større lærartettleik, og at det er kommuneøkonomien som her set grenser, ein kommuneøkonomi som Regjeringa fekk støtte for av Framstegspartiet.

Regjeringa må satsa på rekrutteringsplanar innan helse og omsorg. No er det faktisk slik at 48 pst. av yrkesaktive sjukepleiarar arbeider deltid – 32 pst. av desse ville ha hatt ei større stilling. 68 pst. av hjelpepleiarane arbeider deltid innan omsorg – 28 pst. ville ha hatt ei større stilling.

Er det slik at statsråden innser at oppgåvene har auka, og at det pr. dato slett ikkje er samsvar mellom oppgåvene og dei midlane Regjeringa har til dette?

Statsråd Dagfinn Høybråten [11:00:38]: Svaret på representanten Meltveit Kleppas spørsmål er ja. Det er en utfordring at det er for dårlig samsvar mellom oppgaver og ressurser i kommunesektoren, og det har vært utgangspunktet for at vi fra denne regjeringens side har satset sterkt på en opptrapping av overføringene til kommunene i 2004 og har videreført det inn i 2005. Det vil alltid være udekkede behov. Det som er viktig, er at en fokuserer på hvordan en kan sette ressursene inn der hvor de trengs mest, og å utnytte dem best mulig.

Når det gjelder ufrivillig deltid, som representanten Meltveit Kleppa peker på, akter Regjeringen å foreslå for Stortinget i forslaget til ny arbeidsmiljølov en lovfestet rett for deltidsansatte til heltidsstillinger når de blir ledige, nettopp for å motvirke det meget uheldige at svært mange, hovedsakelig kvinner, på ufrivillig basis har deltidsstillinger og kunne ønske seg en heltidsstilling.

Presidenten: Harald T. Nesvik – til oppfølgingsspørsmål.

Harald T. Nesvik (FrP) [11:01:52]: Det er tydelig at den politiske hukommelsen er veldig kort når man skal begynne å fronte et rød-grønt alternativ. Her vises det bl.a. til at man ønsker å styrke bemanningen innenfor helse- og omsorgssektoren ute i kommunene. De samme partiene har faktisk for kort tid siden i denne salen stemt ned innføring av bl.a. bemanningsnormer.

Mitt spørsmål til statsråden vil gå i en litt annen retning, men innenfor det samme temaet. Det går på hvordan vi bl.a. skal få de funksjonshemmede ut i arbeid, slik at de også har et tilbud og ikke blir gående på passive tiltak, men får en meningsfylt hverdag. I den forbindelse stiller jeg følgende spørsmål til statsråden: Hvordan er tilstanden nå i forhold til bl.a. IA-avtalen når det gjelder å få personer med nedsatt funksjonsevne ut i yrkeslivet, og hvilke ytterligere tiltak vil settes i verk, slik at vi får enda flere ut i aktive tiltak i bedriftene?

Statsråd Dagfinn Høybråten [11:02:50]: IA-avtalen gir nå meget gode resultater når det gjelder nedgangen i sykefraværet. Det er svært gledelig, og det ser ut til at den nedadgående trenden som vi så i fjor, også kan komme til å fortsette. Det som også er særlig gledelig, er at det synes som om de bedriftene som har inngått en IA-avtale, får bedre resultater enn de andre bedriftene. Det viser at det har vært et riktig grep.

Når det gjelder de to andre målsettingene innenfor IA-avtalen, det å inkludere flere funksjonshemmede i arbeidslivet og det å inkludere flere seniorer i arbeidslivet, står resultatene noe tilbake å ønske. Det er ting som tyder på at vi nå har et større antall funksjonshemmede i arbeid enn en tid tilbake. Men jeg har tatt opp med partene, senest i møte i kontaktutvalget på fredag, at vi må forsterke innsatsen når det gjelder det å få funksjonshemmede og eldre i arbeid.

Presidenten: Tiden for den muntlige spørretimen er omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.