Kjell Engebretsen (A) [10:02:33]: (ordfører for saken): Dette er en innstilling fra kontroll og konstitusjonskomiteen som dreier seg om årsmeldingen til Stortinget fra Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenesten, det vi kaller EOS-utvalget.

Her er det kommunikasjonsutviklingen og utviklingen av kanaler og informasjonssystemer som igjen har stått i sentrum for det arbeidet som dette utvalget har gjort i 2004. Utviklingen på disse områdene skjer fort, og dette stiller store krav til kontrollmyndighetene. Nå ser det imidlertid ut til at dette fungerer bra, noe som også må tillegges at utvalget selv er seg meget bevisst disse utfordringene, og at kontrollarbeidet fortsatt er preget av åpenhet og konstruktivt samarbeid mellom EOS-utvalget og de kontrollerte tjenestene.

Utvalget uttaler i sin rapport til Stortinget:

«Det har ikke forekommet problemer i samarbeidsforholdet med noen av tjenestene. Det er utvalgets vurdering at tjenestene i dag gjennomgående har en konstruktiv holdning til kontroll. Dette kjennetegnes ved en profesjonell innstilling og ved at tjenestene anser det å være i egen interesse å sørge for at utvalget gis informasjon om forhold som kan være av kontrollmessig relevans.»

Dette bør Stortinget være meget tilfreds med og – for å være litt høytidsstemt – kanskje også litt stolte av. For det er ikke slik at disse hemmelige tjenestene, som man kaller det, rundt omkring i verden uten videre opptrer på den måten som de norske gjør, ikke en gang i de mest velutviklede demokratier. Dette styrker disse tjenestene, og det styrker vår evne og vår vilje til å påse at disse tjenestene har de ressurser og den tilgang til de metoder som skal til for å utføre de vanskelige og svært viktige oppgavene som disse tjenestene har.

Vi ser da også i en sak som kommer til behandling her i salen om ikke så veldig lenge, at det i Norge, som i en rekke andre land, vurderes å gi deler av EOS-tjenestene muligheter til å ta i bruk mer inngripende metoder i det forebyggende arbeidet. Dersom dette skjer, vil det stille ytterligere krav til kontrollen av tjenestene, og det vil være grunn til å anta at det vil være behov for styrking av vårt kontrollorgan i forbindelse med dette.

EOS-utvalget mottok i 2004 totalt 17 klager rettet mot tjenestene, hvilket er en nedgang fra 22 klager i 2003. I tillegg har utvalget selv åpnet sju saker. Ingen av sakene utvalget har ferdigbehandlet i 2004, gav grunnlag for kritikk mot noen av EOS-tjenestene.

EOS-utvalget har gjennom de årene det har eksistert, utviklet metoder for sitt arbeid som synes å fungere meget bra. De årlige rapportene til Stortinget gir oss den nødvendige innsikt i disse tjenestene.

Til slutt: Komiteens tilråding kommer til uttrykk i to romertallsvedtak, hvor Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet står bak det første alene. Justisministeren har i brev til Organisasjonen mot politisk overvåking på vegne av Justisdepartementet gitt en beklagelse overfor dem som tidligere ble urettmessig overvåket. Hele komiteen finner at denne beklagelsen var en betimelig, riktig og klok handling fra justisministerens side.

At komiteen nå deler seg i synet på hvorvidt også Stortinget gjennom et vedtak skal uttale en tilsvarende beklagelse, skyldes ulik formell tilnærming. Mindretallet i komiteen, som blir et flertall her i salen, forstår det slik at justisministeren er rette instans på vegne av samfunnet til å gi en slik beklagelse, mens flertallet i komiteen, som da blir et mindretall her i salen, ser det slik at det overfor dem som ble rammet av en slik uriktig overvåking, er av betydning at også Stortinget, som den lovgivende og i denne sammenhengen ikke minst den kontrollerende myndighet, uttrykker sin beklagelse.

Siri Hall Arnøy (SV) [10:07:42]: Jeg skal ikke gjenta alt saksordføreren sa i sitt innlegg, men vil bare trekke fram én ting og dessuten være med på å understreke en annen.

Vi hadde en sak i den perioden denne rapporten handler om, som dreide seg om overvåking av utenlandske studenter, der inntrykket man sitter igjen med etter å ha lest EOS-utvalgets årsrapport, var at det aldri fra PSTs side var noen intensjon om å bidra til stigmatisering av utenlandske studenter som gruppe, men at den framgangsmåten man i først omgang valgte, kanskje kunne ha den effekten. Vi er glad for at PST her tok de signalene som kom, og valgte å håndtere denne saken som de gjorde. De har gitt klart signal til utvalget om at de i framtiden vil håndtere denne typen saker på en slik måte at man unngår å virke stigmatiserende overfor utenlandske studenter som gruppe. Det er svært positivt at PST er i stand til å ta signaler fra samfunnet rundt dem på den måten som i hvert fall jeg har inntrykk av det skjedde på i denne saken.

Så vil jeg gjerne få være med på å understreke det saksordføreren også tok opp, at vi fra Stortingets talerstol ønsker å uttrykke en beklagelse overfor de personer som tidligere har vært urettmessig overvåket av Politiets overvåkingstjeneste, slik det ble avdekket av Lund-kommisjonen. Stortinget som kontrollerende myndighet har også et ansvar for hva som skjer, hva slags praksis vi tillater å utvikle seg i samfunnet. Jeg tror ikke at det som skjedde i forhold til politisk overvåking, var noe som var fullstendig på tvers av Stortingets vilje. Selv om det aldri var et uttalt ønske i denne sal at man skulle bryte lover eller noe slikt, er det vel rimelig å anta at det var en slags felles politisk forståelse knyttet til noen av de valgene som ble gjort på den tiden. Stortinget må også ta sin del av ansvaret for at noen da ble urettmessig overvåket, og det synes vi at Stortinget godt kan være med på å beklage.

Marit Arnstad (Sp) [10:10:10]: Senterpartiet er ikke representert i kontrollkomiteen og har derfor ikke deltatt i behandlingen av denne saken. Vi har allikevel enkelte kommentarer knyttet til den innstillingen som i dag behandles i Stortinget.

For det første registrerer vi at det er stor enighet om de fleste sidene ved årsmeldingen fra EOS-utvalget. EOS-utvalget er på mange måter et resultat av behandlingen av Lund-kommisjonens rapport på 1990-tallet. Behandlingen av rapporten fra Lund-kommisjonen bidrog til en helt nødvendig opprydding og utlufting av en skamplett i nyere norsk historie, nemlig den ulovlige og urettmessige overvåkingen av norske borgere.

I innstillingen vises det til at hele 228 saker så langt har resultert i erstatninger på grunn av ulovlig overvåking. Med det utgangspunktet vil jeg understreke fra Senterpartiets side at vi slutter oss til det forslaget fra Arbeiderpartiet og SV som ligger til behandling, om at også Stortinget bør beklage overfor de personer som har vært urettmessig overvåket av Politiets overvåkingstjeneste. Jeg finner det rett og rimelig og fornuftig at justisministeren har beklaget forholdet på vegne av oss alle, men jeg synes også at det er på sin plass at partiene på Stortinget gjennom et stortingsvedtak bidrar til den samme beklagelse. Jeg synes det er litt merkverdig at et samlet storting ikke kan stille seg bak et slikt forslag, og jeg er særlig overrasket over at sentrumspartiene Kristelig Folkeparti og Venstre ikke kan bidra til den type beklagelse.

Kari Lise Holmberg hadde her overtatt presidentplassen.

Modulf Aukan (KrF) [10:12:10]: Eg vil på vegner av Kristeleg Folkeparti peika på at dagens EOS-utval vart oppretta bl.a. som ei følgje av konklusjonane til Lund-kommisjonen, som ordføraren for saka òg var inne på. Kommisjonen granska påstandar om ulovleg overvaking av norske borgarar etter 1945. Kommisjonen sin rapport konkluderte med at ulovleg overvaking hadde førekomme. Kommisjonen sitt mandat var likevel ikkje å konkludera i enkeltsaker.

Lund-kommisjonen vart oppnemnd for å gje menneske som meinte dei hadde vorte offer for ulovleg politisk overvaking, innsyn i eventuelle mapper. Opprettinga av eit EOS-utval vart ein naturleg konsekvens av dette, men det resulterte ikkje i noka direkte offentleg orsaking i høve til dei som hadde vorte ulovleg overvakte av staten.

Oppgjeret hadde for mange personar ein vesentleg mangel. Ei gruppe av dei ulovleg overvakte stifta OPO, Organisasjonen mot politisk overvåking, med det primære siktemålet å arbeida for oppreising og unnskyldning frå dei politiske styresmaktene. I behandlinga av rapporten frå EOS-utvalet kan det derfor vera på sin plass å visa til justisminister Odd Einar Dørum. I brev til organisasjonen OPO har han skrive bl.a.:

«På vegne av departementet» – som ansvarleg for Politiets sikkerhetstjeneste – «ønsker jeg å uttrykke en beklagelse overfor de personer som tidligere har vært urettmessig overvåket av Politiets overvåkingstjeneste.»

Det er likevel for dei det gjeld, eit ønske å høyra dette frå Stortinget sin talarstol. Det er også for oss naturleg å ta avstand frå urettvis overvaking. Kristeleg Folkeparti viser derfor til justisministeren si fråsegn og vil på same måten gje uttrykk for ei orsaking overfor dei som urettmessig vart utsette for overvaking. Men Kristeleg Folkeparti finn det likevel ikkje naturleg å ha eit vedtak i saka. I sin natur er ei orsaking ikkje noko ein vedtek.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.