Presidenten: Etter ønske fra forsvarskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Åse Wisløff Nilssen (KrF) [10:16:26]: (ordfører for saken): Saken gjelder forslag om å forlenge handlingsprogrammet for katastrofeberedskap med to år, til ut 2006. Norge har deltatt i EUs handlingsprogram for katastrofeberedskap siden programmet ble etablert i 1998. Målet for programmet er å medvirke til å redusere risiko og skade for mennesker, miljø og eiendom både lokalt, regionalt og sentralt. Det er helt i tråd med satsingsområdene for den norske katastrofeberedskapen.

I løpet av denne stortingsperioden har vi behandlet to stortingsmeldinger om samfunnssikkerhet. Forsvarskomiteen viser i den sammenheng også til visjonen om et trygt og robust samfunn som avverger trusler og overvinner kriser – eller for å bruke Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps eget slagord: et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar.

Samfunnet må være forberedt på å håndtere alvorlige hendelser. Her kan vi både bidra og lære av andre land. I tillegg viser naturkatastrofer, lik flommene som rammet Sentral-Europa i 1998 og 1999, og ikke minst tragedien i forbindelse med flodbølgen i Sør-Asia julen 2004, behovet for et tett og internasjonalt samarbeid og gjensidig bistand både gjennom etablerte organisasjoner og gjennom bilaterale avtaler.

Verken terroranslag eller naturkatastrofer tar hensyn til landegrenser. Et internasjonalt samarbeid om samfunnssikkerhet og sivil beredskap er derfor i alles interesse.

Viktige målsettinger i samfunnssikkerhetsarbeidet er

• at Norge skal oppleves som et trygd og sikkert land å leve og virke i

• at Norge aktivt skal bidra innen internasjonale organisasjoner og gjennom internasjonale virksomheter for derigjennom indirekte å styrke det nasjonale samfunnssikkerhetsarbeidet

• at arbeidet med samfunnssikkerhet skal ha høy prioritet, og at det organisatoriske ansvaret skal gjenspeile dette

Norsk deltakelse i forlengelsen av handlingsprogrammet medfører en plikt til bevilgninger over to år, altså for 2005 og 2006, på om lag 680 000 kr. Stortingets samtykke er derfor nødvendig.

Det er en enstemmig forsvarskomite bak merknadene og tilrådingen til vedtak. Utenrikskomiteens medlemmer har sluttet seg til forsvarskomiteens innstilling og merknader og har ingen ytterligere merknader.

Statsråd Odd Einar Dørum [10:19:22]:Norge har deltatt i EUs handlingsprogram for katastrofeberedskap siden etableringen av programmet i 1998. St.prp. nr. 45 for 1999-2000 bekrefter Norges deltakelse i programmet til og med for 2004. Dette handlingsprogrammet gikk ut 31. desember 2004. Stortingsproposisjonen som nå er til behandling, forlenger handlingsprogrammet med to år, uten at innholdet i programmet blir endret.

Formålet med programmet er å styrke det europeiske samarbeidet innenfor katastrofeberedskap og medvirke til å redusere risiko og skade for mennesker, miljø og eiendom. Dette er i tråd med de satsingsområdene som ble lagt fram i St.meld. nr. 39 for 2003-2004 og St.meld. nr. 17 for 2001-2002.

Gjennom deltakelse i programmet får Norge muligheten til internasjonal informasjonsutveksling, og relevante fagmiljø vil få muligheten til å utarbeide kompetansehevende aktiviteter i regi av programmet.

EU arbeider nå med en bred evaluering av arbeidet innenfor sivil katastrofeberedskap og går igjennom handlingsprogrammet, samordningsmekanismen for sivil krisehåndtering samt samarbeidet innen forurensing til havs. Dette kan ende med et nytt instrument innen dette feltet for perioden 2007–2013. Vesentlige hendelser innenfor og utenfor EU-området de siste årene har samtidig vist at handlingsprogrammet fremdeles er av verdi og bør videreføres.

Det er Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap som finansierer norsk deltakelse i programmet, og beløpet blir dekt innenfor eksisterende budsjettrammer. Deltakelsen i programmet får ingen nevneverdige administrative konsekvenser og krever heller ikke endringer i lover og forskrifter.

Avgjørelsen i EØS-komiteen blir tatt i juni 2005, og med Stortingets forhåndssamtykke av rettsakten vil de forfatningsrettslige kravene etter artikkel 103 i EØS-avtalen være oppfylt.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.