Torstein Rudihagen (A) [18:02:46] (ordførar for saka): Forslaget om ei endring av løyvingsreglementet var varsla i St.prp. nr. 63 for 2003-2004. Der blei det gjort greie for behovet for ein heilskapleg, teknisk revisjon av løyvingsreglementet. St.prp. nr. 48 for 2004-2005, Om bevilgningsreglementet, er ei oppfølging av dette.
I innstillinga vi no behandlar, konstaterer ein samrøystes komite at dei foreslegne endringane under løyvingsreglementet i hovudsak inneber endringar av redaksjonell og språkleg karakter, og at dei innhaldsmessige endringane som blir foreslegne, i stor grad er ei formalisering av praksis og ei presisering av gjeldande vedtak.
I forslaget er det reviderte løyvingsreglementet strukturert meir konsekvent etter emne, og det blir inndelt i kapittel, slik at strukturen blir gjord meir synleg. Vidare blir det lagt opp til eit meir einskapleg og klart mønster for utforminga av delegasjonstilgjenget i reglementets fullmakter. Dette sluttar komiteen seg til.
Regjeringa legg opp til at budsjettsystemet framleis skal byggje på dei ulike prinsippa som ligg til grunn, fullstendigheitsprinsippet, bruttoprinsippet, kontantprinsippet, eittårsprinsippet, prinsippet om inndelinga av budsjettet og prinsippet om eit løyvingsvedtaks bindingsgrad. Det blir likevel foreslått ei meir samla og konsentrert framstilling av dei vedtaka som inneheld budsjettprinsippa. Det er òg forsøkt å forenkle vedtaka.
Desse prinsippa sluttar komiteen seg til, men viser til det som dei respektive partia sa i Budsjett-innst. S. nr. 6 for 2003-2004. Merknadene var knytte til det som da var Statsbudsjettutvalet si utgreiing.
Framstegspartiet og Senterpartiet har sine eigne merknader og forslag, som eg reknar med at dei sjølve gjer greie for.
Elles er innstillinga ei oppslutning om Regjeringa sitt forslag.
Siv Jensen (FrP) [18:05:44] (komiteens leder): Som saksordføreren redegjorde for, er dette en teknisk revisjon av bevilgningsreglementet. Derfor har Fremskrittspartiet latt være å foreta en gjennomgang av en del prinsipielle spørsmål som vi mener kan knytte seg til bevilgningsreglementet på en rekke punkter, ikke minst i forhold til budsjettprinsipper, flerårige budsjetter, osv. Det vil vi komme tilbake til ved en egnet anledning.
Jeg vil bare slutte meg til det saksordføreren sa, og ta opp Fremskrittspartiets mindretallsforslag i innstillingen.
Presidenten: Representanten Siv Jensen har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Morten Lund (Sp) [18:06:33]: Senterpartiet fremmer i innstillingen et forslag der vi
«ber Regjeringen legge fram forslag til endret regelverk for budsjettarbeidet slik at de langsiktige gevinstene ved forebygging kan bli hensyntatt og at Stortinget derved kan bidra effektivt til å stimulere forebyggende virksomhet».
Det synes å være bred enighet om at forebygging er lurt, at vi på sikt kan tjene mye på å forebygge bedre. Så gjelder det å få dette over fra festtaler til praktisk virkelighet. Vi i Senterpartiet mener da at det sterke ettårsfokuset som er i vårt budsjettarbeid, hindrer oss. Vi fremmer derfor dette forslaget, og vi kommer til å følge det opp også senere, fordi vi synes dette er et så viktig tema.
Vi har lagt merke til en rapport som nylig har kommet fra SNF – bl.a. lagt fram av tidligere statsråd Victor Norman – som heter «Statens budsjetteringsrutiner: Bør man skille mellom konsum og investeringer i budsjettprosessen?» Det synes vi er et godt utgangspunkt for å diskutere videre om vi skal kunne få et investeringsbudsjett spesifisert i forbindelse med statsbudsjettet. Det kommer vi også til å følge opp senere.
Jeg tar opp Senterpartiets forslag.
Presidenten: Representanten Morten Lund har tatt opp det forslaget han refererte til.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 2407)
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten er det satt frem to forslag.
Det er
forslag nr. 1, fra Siv Jensen på vegne
av Fremskrittspartiet
forslag nr. 2, fra Morten Lund på vegne av Senterpartiet
Presidenten vil først la votere over
forslag nr. 2, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen legge fram forslag til endret regelverk
for budsjettarbeidet slik at de langsiktige gevinstene ved forebygging
kan bli hensyntatt og at Stortinget derved kan bidra effektivt til å stimulere forebyggende
virksomhet.»
Votering:
Forslaget fra Senterpartiet ble mot
6 stemmer ikke bifalt.Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 1,
fra Fremskrittspartiet.
Forslaget lyder:
Ǥ 5 Bevilgningsvedtak
Bevilgningsvedtakene skal knyttes til hver
enkelt utgifts- og inntektspost.
Utgiftsbevilgninger kan ikke overskrides eller
brukes til andre formål enn forutsatt av Stortinget.
Unntak fra dette krever hjemmel i §§ 11 eller
12, eller at bevilgningsvedtaket inneholder stikkordet:
«overslagsbevilgning»,
som gir hjemmel til å overskride bevilgningen mot etterfølgende
framlegg for Stortinget. Stikkordet kan tilføyes ved bevilgninger der
utgiftsbehovet følger av regelverk fastsatt av Stortinget.
Stikkordet kan også tilføyes ved bevilgninger
som må baseres på foreløpige kalkyler.
Ubrukte utgiftsbevilgninger kan ikke
overføres til etterfølgende budsjettår
med unntak av at:
bevilgningsvedtak som inneholder stikkordet «kan overføres»,
gir hjemmel til å overføre ubrukt bevilgning til
de to følgende budsjettårene. Stikkordet kan tilføyes
ved bevilgninger til bygg, anlegg, materiell og særskilte
tiltak der utbetalingstakten kan være usikker.»
Votering:
Forslaget fra Fremskrittspartiet
ble med 82 mot 15 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 19.59.45)Komiteen hadde innstillet:
Bevilgningsreglementet
Kapittel 1 Innledende bestemmelser
§ 1 Virkeområde
Dette bevilgningsreglementet gjelder for statsbudsjettet
og statsregnskapet medregnet folketrygden.
§ 2
Unntak fra bestemmelsene i bevilgningsreglementet
Unntak fra bestemmelsene i bevilgningsreglementet
i enkeltsaker krever uttrykkelig vedtak av Stortinget.
Kapittel 2 Grunnleggende prinsipper for
statsbudsjettet
§ 3
Hvilke utgifter og inntekter statsbudsjettet skal inneholde
Budsjettet vedtas for kalenderåret.
Budsjettet skal inneholde alle statlige
utgifter og inntekter knyttet til virksomheter og tiltak som får sine
utgifter og inntekter fastsatt ved Stortingets bevilgningsvedtak.
Bevilgningene skal være basert på realistiske
anslag over utgiftene og inntektene.
Utgifter og inntekter skal tas med i budsjettet
for det året de antas å bli kontant betalt, med
det unntaket som følger av § 7 annet ledd om avskrivninger.
Utgifter og inntekter skal føres opp
i budsjettet med brutto beløp, med det unntaket som følger
av § 7 første ledd. Kongen kan likevel
gi bestemmelser om nettobudsjettering i forbindelse med utskifting
av utstyr.
§ 4
Statsbudsjettets inndeling
Budsjettet skal inndeles i kapitler og poster.
Hvert kapittel skal inneholde en eller
flere utgifts- eller inntektsposter som gjelder samme
formål. Så langt mulig bør bevilgningene
under ett kapittel bare disponeres av en virksomhet eller
en likeartet gruppe virksomheter.
Utgiftspostene skal inndeles etter
art på avdeling for:
Inntektspostene skal inndeles etter
art på avdeling for:
1. salg av varer og tjenester.
2. inntekter i forbindelse med nybygg, anlegg mv.
3. overføringer fra andre.
4. tilbakebetalinger mv.
Kongen kan gi nærmere bestemmelser
om hvilke utgifter og inntekter som faller inn under de enkelte
avdelingene.
§ 5
Bevilgningsvedtak
Bevilgningsvedtakene skal knyttes til hver
enkelt utgifts- og inntektspost.
Utgiftsbevilgninger kan ikke overskrides eller
brukes til andre formål enn forutsatt av Stortinget.
Unntak fra dette krever hjemmel i §§ 11 eller
12, eller at bevilgningsvedtaket innholder stikkordet:
1. «overslagsbevilgning»,
som gir hjemmel til å overskride bevilgningen mot etterfølgende
framlegg for Stortinget. Stikkordet kan tilføyes ved bevilgninger der
utgiftsbehovet følger av regelverk fastsatt av Stortinget.
2. «kan nyttes under», som gir hjemmel
til å overskride den bevilgningen stikkordet henviser til,
mot tilsvarende innsparing under den bevilgningen det henvises fra.
Ubrukte utgiftsbevilgninger kan ikke
overføres til etterfølgende budsjettår
med unntak av at:
1. ubrukt driftsbevilgning kan overføres
til neste budsjettår med inntil fem
prosent av bevilgningen.
2. bevilgningsvedtak som inneholder stikkordet «kan overføres»,
gir hjemmel til å overføre ubrukt bevilgning til
de to følgende budsjettårene. Stikkordet kan tilføyes
ved bevilgninger til bygg, anlegg, materiell og særskilte
tiltak der utbetalingstakten kan være usikker.
§ 6
Vedtak om forpliktelser for framtidige budsjettår
Staten kan bare pådras forpliktelser
som først skal dekkes etter utløpet
av budsjettåret, når Stortinget har gitt særlig
samtykke til dette. Samtykket kan bare gis for det enkelte
budsjettår og skal begrenses oppad
til et bestemt beløp.
Kongen kan likevel gi bestemmelser
om adgang til å inngå leieavtaler og avtaler om
kjøp av tjenester utover budsjettåret. Avtalene
må gjelde den ordinære driften av statlige virksomheter,
og utgiftene i forbindelse med avtalene må kunne dekkes
innenfor et uendret bevilgningsnivå på vedkommende
budsjettpost i hele avtaleperioden.
§ 7
Særregler for statens forvaltningsbedrifter og Statens
direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten
For statens forvaltningsbedrifter og Statens
direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten
skal netto driftsresultat føres opp til bevilgning.
Driftsresultatet skal inneholde avskrivninger
av bokførte kapitalgjenstander og renter på statens
kapital og mellomværende med statskassen.
Kapittel 3 Kongens forslag til statsbudsjett
§ 8
Frister for Kongens forslag til statsbudsjett
Kongens forslag til budsjett for
neste budsjettår skal legges fram for
Stortinget innen seks dager etter Stortingets åpning.
De tilhørende vedlegg med nærmere redegjørelse
for budsjettforslaget skal legges fram samtidig.
Tillegg til eller endringer i budsjettforslaget
må fremmes innen 10. november. Innen
denne fristen skal det også fremmes forslag om
hvilke endringer i budsjettforslagets saldering som tilleggsforslagene
gjør nødvendige.
§ 9
Redegjørelse for bevilgningsforslagene
Det skal redegjøres for innholdet
av og begrunnelsen for bevilgningsforslagene.
De resultater som tilsiktes oppnådd,
skal beskrives. Det skal også gis opplysninger
om oppnådde resultater for siste regnskapsår sammen
med annen regnskapsinformasjon av betydning for vurdering av bevilgningsforslagene for
neste budsjettår.
Kapittel 4 Gjennomføring av statsbudsjettet
§ 10
Disponering av gitte bevilgninger
Utgiftsbevilgningene skal disponeres i samsvar
med § 5 og på en slik måte
at ressursbruk og virkemidler er effektive i forhold til de forutsatte
resultater.
Ved tilskudd eller lån til
offentlig eller privat virksomhet som ellers ikke
er undergitt statlig kontroll, skal det tas forbehold om adgang
for tilskuddsforvalteren til å føre kontroll
med at midlene benyttes etter forutsetningene.
§ 11
Budsjettendringer i løpet av budsjettåret
Oppstår det i budsjettåret
en uforutsett og nødvendig utgift for staten som det ikke
er mulig å dekke av en gitt bevilgning, kan det fremmes
forslag til Stortinget om tilleggsbevilgning eller gis
samtykke til å pådra utgifter uten bevilgningsmessig
dekning etter annet og tredje ledd. Mot slutten
av budsjettåret skal endringene i budsjettet oppsummeres
i egen proposisjon om ny saldering av budsjettet.
Kongen i statsråd kan på vilkår
som nevnt i første ledd, samtykke i at det pådras
utgifter uten bevilgningsmessig dekning for inntil fem millioner
kroner under den enkelte utgiftspost. Det samme gjelder for større
beløp dersom det er uomgjengelig nødvendig å pådra
utgifter før Stortinget kan gi tilleggsbevilgning. I tilfeller
som nevnt i annet punktum, må det fremmes forslag om tilleggsbevilgning
så snart som mulig, og inntil Stortinget har vedtatt ny bevilgning
må utgiftene begrenses til det som er strengt nødvendig.
Kongen kan bestemme at
Regjeringen kan samtykke i at det pådras utgifter uten
bevilgningsmessig dekning for saker som gjelder mindre
beløp og ikke er av prinsipiell natur.
Kongen kan for øvrig gi bestemmelser
om overskridelse av:
1. driftsbevilgninger mot tilsvarende
merinntekter.
2. investeringsbevilgninger mot tilsvarende innsparing under
driftsbevilgninger under samme budsjettkapittel.
3. driftsbevilgninger med inntil fem prosent til investeringsformål
mot tilsvarende innsparing i løpet av de tre følgende
budsjettår.
For samtykke til å pådra
staten forpliktelser for framtidige budsjettår, jf. § 6,
gjelder bestemmelsene i første, annet og tredje
ledd tilsvarende så langt de passer.
§ 12
Nødsfullmakter
Når riket er i krig eller
krig truer eller rikets selvstendighet eller
sikkerhet er i fare, kan Kongen gi fylkesmannen og andre
lokale forvaltningsorganer fullmakt til å dekke uforutsette
utgifter uten bevilgningsmessig hjemmel når dette må skje
før slik hjemmel kan gis etter § 11. Selv
om fullmakt fra Kongen ennå ikke foreligger,
kan fylkesmannen likevel pådra slike utgifter
når dette er uomgjengelig nødvendig for å ivareta
samfunnsviktige interesser.
Kapittel 5 Statsregnskapet
§ 13
Statsregnskapet
Statsregnskapet skal inneholde et bevilgningsregnskap og
et kapitalregnskap.
Bevilgningsregnskapet skal under hver post
i budsjettet vise regnskapsførte utgifter og
inntekter, overført beløp fra forrige år,
total bevilgning i budsjettåret og overført beløp
til neste år.
Kapitalregnskapet skal gi en oversikt over
statens og trygdenes eiendeler og gjeld og vise sammenhengen
med bevilgningsregnskapet.
I tilknytning til statsregnskapet skal det
utarbeides oversikter som viser:
1. samtykker til overskridelse
av budsjettet.
2. samtykker til å pådra staten forpliktelser
utover budsjettåret i forbindelse med bestilling av materiell o.l.
og tilsagn om tilskudd, lån og garantier, og hvilke forpliktelser
som er pådratt i henhold til samtykkene.
3. samtykker til låneopptak, hva staten har lånt
og endring av statsgjelden.
Melding om statsregnskapet skal sendes Stortinget
så snart regnskapet foreligger.
Departementene skal i tilknytning til bevilgningsregnskapet
gi Riksrevisjonen forklaringer om ikke uvesentlige avvik mellom
bevilgnings- og regnskapstall.
Kongen kan gi utfyllende bestemmelser om føring
av statsregnskapet.
Kapittel 6 Disponering av kontantbeholdningen
§ 14
Kontantbeholdningen
Statskassens kontantbeholdning skal plasseres
som innskudd på folio i Norges Bank og bare benyttes
i samsvar med gitte bevilgninger eller særlig
samtykke fra Stortinget. Kongen kan likevel bestemme
at deler av kontantbeholdningen:
1. plasseres i andre banker
når det er nødvendig å fravike statens
konsernkontoordning av hensyn til effektiv oppgaveutførelse,
og slike innskudd ikke overstiger behovet for nærmeste
framtid.
2. benyttes til finanstransaksjoner som har til hensikt å redusere
statens finanskostnader eller ivareta pengepolitiske
mål.
Kapittel 7 Ikrafttredelse
§ 15
Ikrafttredelse
Reglementet trer i kraft 1. januar 2006. Fra
samme tidspunkt oppheves bevilgningsreglementet 19. november 1959.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.