Presidenten: Etter ønske fra samferdselskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses bifalt.

Steinar Bastesen (Kp) [00:23:10]: Kystpartiet støtter forslaget fra stortingsrepresentantene Ursula Evje og Jan Simonsen om at det settes i gang strakstiltak for å få fjernet 65–70 tonn kvikksølv ombord i ubåtvraket U-864 utenfor Fedje i Hordaland.

Dette er en sak Kystpartiet har arbeidet med i lengre tid, ja i flere år. Kystpartiet mener at ubåten representerer en miljøbombe av dimensjoner. Kvikksølv er livsfarlig, og det blir hevdet at 64 tonn kvikksølv tilsvarer nesten 60 års totale utslipp fra hele Norges industri og befolkning til sammen. Dette kvikksølvet er lokalisert i posisjon 60º 46" N, 04º 35" Ø, ved Fedje.

La det være sagt med en gang. Kystverket har gjort et godt forarbeid i denne saken og foreslår en omfattende plan for å fjerne kvikksølvlasten og vraket av den tyske ubåten utenfor Fedje. Omkostningene vil overstige 350 mill. kr. Av hensyn til omkostningene ved fjerning er det nødvendig at det gjennomføres nye direkte forundersøkelser med hensyn til tilstand og muligheter for å fjerne beholdere med kvikksølv i vraket og på havbunnen før vraket heves.

I rapporten fra Kystverket, som er signert kystdirektør Øyvind Stene og beredskapsdirektør Tor Christian Sletner, anbefales det at det opprettes et prosjekt i to faser. Det er helt avgjørende for at prosjektet kan gjennomføres på en forsvarlig måte at det blir gjort grundige forundersøkelser så snart som mulig. Kostnaden for dette forprosjektet er beregnet til 14,4 mill. kr. Grovt regnet er hovedprosjektet anslått til å koste 338 mill. kr. Totalkostnaden er dermed anslått til 352,4 mill. kr.

Kystpartiet fremmer forslag i revidert nasjonalbudsjett om at det bevilges 14,4 mill. kr ekstra over Kystverkets budsjett til det nødvendige forprosjektet, som innebærer grundige forundersøkelser. Disse forundersøkelsene må bli iverksatt så snart som råd er, og i alle tilfelle i inneværende år. Vi håper at vi får støtte fra en samlet samferdselskomite til dette forslaget.

Jeg tviler ikke på at et samlet storting mener det er viktig å få fortgang i arbeidet med å få ut kvikksølvet fra ubåten. Jeg tviler ikke på at et samlet storting ser for seg miljøkatastrofen hvis kvikksølvet begynner å lekke ut, kanskje i stort omfang. Jeg tviler ikke på at et samlet storting er fullstendig klar over at en lekkasje vil bety skandale for en samlet fiskerinæring, og for Norge som miljønasjon.

Får vi en lekkasje, vil vi i sannhet få merke tidligere statsminister Lars Korvalds omtale av Norge som et lite land i verden.

Det internasjonale fiskemarkedet vil aldri forstå at en slik lekkasje kan finne sted i et av verdens rikeste land. De forstår vel knapt at fiskerinasjonen Norge tillater at vi har en slik miljøbombe liggende. For den internasjonale fiskerinæringen og for internasjonal presse vil ikke katastrofen være lokalisert til Fedje, men til hele norskekysten. Norge vil tape sine milliardmarkeder for fisk i løpet av et øyeblikk. Her snakker vi om en internasjonal næring som omsetter for over 30 milliarder kr årlig.

Jeg tror vi vet nok til å sette i gang forprosjektet. Nå må vi stortingsrepresentanter vise ryggrad og handlekraft og fjerne denne miljøbomben så fort som mulig. Vi er allerede på overtid.

For øvrig er Kystpartiet imot at Norge selges bit for bit.

Jan Simonsen (uav) [00:27:17]: Jeg vet ikke helt hva jeg skal si om denne innstillingen fra komiteen. Den består jo bare av tre–fire linjer. Jeg er iallfall godt fornøyd med at man viser til dokumentet, nr. 8:99, for det er jo viktig at man får lest det. Det er et grundig og godt gjennomarbeidet dokument. Så er det selvfølgelig imponerende at man klarer å avgi innstilling i en sak i løpet av noen få timer, iallfall noen ganske få dager, selv om innstillingen bare består av én setning, hvor det heter at man «ber Regjeringen gjere greie for situasjonen med sannsynleg kvikksølvforureining utanfor Fedje».

Det er jo, med respekt, svært lite forpliktende. Jeg går ut i fra at Regjeringen i forbindelse med et statsbudsjett kan gjøre det uten noe problem. Man burde i det minste ha bedt Regjeringen utrede dette grundig med sikte på å fremme forslag om å få gjort noe i forbindelse med statsbudsjettet.

Jeg er av den oppfatning at 65–70 tonn kvikksølv om bord i et ubåtvrak er en betydelig miljøbombe som man umiddelbart bør gripe fatt i. Derfor fremmer jeg det forslaget som er utdelt på representantenes plasser i salen.

Presidenten: Representanten Jan Simonsen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Svein Ludvigsen [00:28:41]: Ubåten U-864 ble funnet av Sjøforsvaret i 2003. Den ble senket i 1945. Vraket ligger på 150 meters dyp, omkring 2 km vest for Fedje. Vraket er delt i to, og for- og akterpartiet synes å være relativt intakt. Midtpartiet er ikke funnet. Historiske dokumenter viser at ubåten sannsynligvis hadde omkring 65 tonn metallisk, flytende kvikksølv om bord da den ble senket. Kvikksølvet var lagret på 1 857 stålflasker. Vi kjenner ikke til tilstanden til beholderne i dag.

Selvsagt er vi opptatt av forurensningsfaren. Men på den annen side er det helt nødvendig at vi i denne saken arbeider grundig og systematisk, slik at det ikke trekkes forhastede konklusjoner eller iverksettes tiltak som kan medføre økt fare for spredning av kvikksølvet.

Første trinn i Kystdirektoratets arbeid med forurensningsfaren ble gjennomført høsten 2003 og vinteren 2004 for å få bekreftet opplysningene om det kunne være en last med kvikksølv ombord, og om deler av det hadde lekket ut. I noen sedimentprøver ble det påvist meget høye kvikksølvkonsentrasjoner. Det er ikke grunn til å tro at det finnes andre kilder enn vraket. Høsten 2003 ble det derfor ved NIFES startet en undersøkelse av kvikksølv i fisk og skalldyr. EUs øvre grenseverdi for kvikksølv i sjømat er 0,5 milligram pr. kg våt vekt. Kvikksølvinnholdet i uer fra Fedje var til sammenligning 0,22 milligram pr. kg. For krabbe var kun én av de 25 prøveverdiene på linje med EUs øvre grenseverdi, mens kvikksølvinnholdet i torsk, sei og lange tilsvarte det som er funnet å være normalnivået for kvikksølv i disse artene.

Mattilsynet ble holdt orientert om dette arbeidet, og det er viktig å understreke at Mattilsynet senvinteren 2004 ikke fant grunn til å gi ut kostholdsråd knyttet til fisk eller skalldyr fra området ved Fedje.

Som tredje trinn i arbeidet har NIVA i vår gjort en vurdering av den risiko kvikksølvet representerer for miljøet i framtiden. I denne sammenheng har vi lagt til grunn at det kan være så mye som 65–70 tonn metallisk kvikksølv i vraket.

På bakgrunn av miljørisikovurderinger og konsultasjoner med Havforskninginstituttet, Fiskeridirektoratet, NIFES og NIVA har Kystdirektoratet anbefalt at det iverksettes tiltak for å fjerne faren for kvikksølvforurensning. Denne anbefalingen ble mottatt i departementet den 7. juni i år.

Kystdirektoratet anbefaler at man i et forprosjekt bør gjøre en grundig kartlegging av vraket og området rundt det, og vurdere hvilke tiltak som det er mulig å gjennomføre uten at det medfører en uakseptabel fare for ytterligere forurensning. På bakgrunn av forprosjektet, er anbefalingen at det iverksettes et hovedprosjekt der faren for forurensning fjernes, så langt det lar seg gjøre. Det mest omfattende alternativet er å fjerne lasten, vraket og forurensende sedimenter. Alternativet med en samtidig heving av vraket, med lasten om bord, anses å innebære en stor risiko for ytterligere forurensning. Dersom lasten og vraket ikke kan heves, er innkapsling/tildekking av vraket på bunnen et annet alternativ. Rapporten er gjort offentlig tilgjengelig.

Kystdirektoratets anbefaling er nå til vurdering i Fiskeri- og kystdepartementet. Det er helt nødvendig at vi gjør et grundig arbeid og ikke minst analyserer risikoen for hva slags forurensning det kan medføre hvis man håndterer vraket på en uheldig måte.

Regjeringen vil, slik komiteen ber om, selvfølgelig komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2006. Vi vil i den sammenheng – så langt vi da er kommet – kunne komme med en mer grundig analyse av de muligheter som er, på bakgrunn av de grundige undersøkelser som er gjort.

Jeg forsikrer enda en gang: Dette har Regjeringen, fra det ble oppdaget i 2003, hatt kontinuerlig oppfølging av. Jeg hører at enkelte representanter sier at de har vært opptatt av dette i årevis, men vi fant altså vraket i 2003.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 22.