Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at følgende regjeringsmedlemmer vil møte til muntlig spørretime:

• statsråd Åslaug Haga

• statsråd Øystein Djupedal

• statsråd Bjarne Håkon Hanssen

De annonserte statsrådene er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. –

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Bent Høie.

Bent Høie (H) [10:03:10]: Mitt spørsmål går til kommunal- og regionalministeren.

Kommunenes Sentralforbund og enkelte fylkespolitikere presser nå på for å få forlenget valgperioden med to år. Kommunalministeren sa til Dagsavisen på mandag at Regjeringen seriøst vurderer dette forslaget. På hvilket grunnlag skulle Regjeringen og Stortinget forlenge en valgperiode for politikere som allerede er valgt? Det er jo ikke Stortinget som har valgt fylkestingene, men folk i de enkelte fylkene. De er valgt for fire år, under den forutsetning at de skal møte velgernes dom i 2007.

Å droppe fylkestingsvalget i 2007 vil være å sette demokratiet ut av spill. Hele denne regionsreformen framstår jo nå som mer og mer grunnleggende udemokratisk. Først avlyser Regjeringen en utredning om behovet for fylkeskommunen, så vurderer en å avlyse valget til fylkestingene i 2007, og velgerne fikk ikke lov til å vite noe om innholdet i regionsreformen før dette stortingsvalget. Vi kan altså risikere at en gjennomfører en stor reform når det gjelder forvaltningen av Norge, uten at velgerne får vite hvorfor. De blir kanskje avskåret fra å stemme ved fylkestingsvalgene i 2007, og de får ikke si sin mening om denne reformen gjennom et stortingsvalg.

En må ganske langt fra Norge for å finne eksempler på at politikere forlenger andre politikeres valgperiode. Men argumentet som de bruker, at de selv gjør en så god jobb at det blir for dyrt å be velgerne på ny gi dem et mandat, er ganske gjenkjennelig.

Jeg må spørre kommunal- og regionalministeren om det er slik at Regjeringen på alvor vurderer dette.

Statsråd Åslaug Haga [10:05:00]: Dette er faktisk et spørsmål jeg er veldig glad for å få, ikke minst i lys av dagens kommentar i Dagsavisen.

La det ikke være noen tvil om hva som er min prinsipielle holdning til dette spørsmålet. Det er helt klart at det vil være uheldig å forlenge en valgperiode. Det er mitt utgangspunkt, det er mitt prinsipielle standpunkt, og det er mitt partis prinsipielle standpunkt.

Regjeringa skal sjølsagt forholde seg til dette på skikkelig vis. Oppslaget i Dagsavisen kom som en konsekvens av at mange fylkesordførere på et møte som jeg tok initiativ til, gav uttrykk for at de mente at det ville være en god løsning å forlenge inneværende valgperiode for fylkestingene.

Jeg lytter sjølsagt til det fylkesordførerne sier, men foreløpig har jeg ikke hørt noen innvendinger fra fylkesordførerne som innebærer noe annet enn praktiske problemer. Derfor er jeg glad for å konstatere at min prinsipielle holdning står ved lag, og den er at det vil være uklokt å forlenge en valgperiode, og at det er demokratisk problematisk.

Bent Høie (H) [10:06:19]: Det må være grunn til å spørre kommunal- og regionalministeren om det betyr at Regjeringen har avblåst å vurdere dette i det hele tatt, for jeg forstår at det finnes ganske mange argumenter som er både gode og praktiske, for at det er billigere å forlenge valgperioden.

For å si det slik: Det fantes gode argumenter for at det var både mer praktisk og billigere å forlenge den forrige stortingsperioden òg, spesielt for Norge, men det betyr jo ikke at det er noe særlig demokratisk å gjøre det. Så jeg håper at kommunal- og regionalministeren nå, én gang for alle, kan bekrefte at det ikke blir aktuelt å forlenge den valgperioden som fylkestingene har. At fylkesordførerne kan tenke seg å sitte to år lenger enn det de er valgt for, bør ikke overraske verken kommunalministeren eller oss andre.

Statsråd Åslaug Haga [10:07:15]: Det er riktig, som representanten Høie sier, at det er mange innenfor det kommunale og fylkeskommunale systemet som har ment at det vil være en god tanke å forlenge valgperioden. Man har i hvert fall reist den problemstillingen.

Så kan jeg bare gjenta at min prinsipielle holdning til dette er at det vil være uklokt, og at det ikke er i tråd med våre demokratiske tradisjoner å forlenge en periode. Man har valgt folk for en periode i den forvissning at når perioden er omme, kan man kaste dem hvis man mener at de ikke har gjort en god nok jobb.

Situasjonen er den at Regjeringa ikke endelig har forholdt seg til dette spørsmålet. Det skal vi gjøre så raskt som mulig. Jeg lytter til de praktiske, økonomiske innvendingene som kommer fra annet hold. Det opplever jeg faktisk er min plikt. Disse fylkesordførerne er ikke noen hvem som helst, og de kommer fra mange forskjellige partier – la meg også understreke det. Men min holdning til dette er veldig klar: Prinsipielt mener jeg at det vil være galt å forlenge en periode som folk er valgt for.

Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål – først Per Sandberg.

Per Sandberg (FrP) [10:08:30]: Det er i seg selv meget oppsiktsvekkende at Senterpartiet, som er så opptatt av lokaldemokratiet, skal la folkevalgte få lov til å sitte utover en periode uten at folket får lov til å si sitt i 2007. Det er den ene siden ved det.

Den andre er at Senterpartiet nå har inngått et kompromiss i den rød-grønne regjeringen om å bygge opp en ny fylkeskommune fra 2010, noe som folk flest ikke er opptatt av i det hele tatt. En ny fylkeskommune à la 1976, som vil frata primærkommunen makt og råderett, er altså Senterpartiets målsetting nå.

Jeg lurer på hvordan statsråden vil formidle dette budskapet når Senterpartiet er så opptatt av lokaldemokratiet og primærkommunenes muligheter til å råde i eget reir. Nå når ny fylkeskommune skal opprettes, hvor mye av makten i kommunene skal da overføres til disse nye fylkeskommunene fra 2010?

Statsråd Åslaug Haga [10:09:32]: Når det gjelder spørsmålet om en eventuell forlengelse av valget til fylkesting utover 2007, har representanten hørt mitt prinsipielle syn, og det forventer jeg at man har respekt for.

Når det gjelder spørsmålet om hvor mange forvaltningsnivåer vi skal ha i Norge, er det ingen tvil om at det er uenighet i Stortinget om hvorvidt vi skal ha tre eller to forvaltningsnivåer. Til dette er det å si at Regjeringa mener at det skal være tre forvaltningsnivåer i Norge. Vi er opptatt av at det skal flyttes makt fra staten til det regionale nivået, gjerne også til det kommunale nivået. Alt dette skal vi gå gjennom i arbeidet med den forvaltningsreformen som skal tre i kraft 1. januar 2010. Vårt mål er klart: Vi skal styrke lokaldemokratiet, og vi skal flytte makt fra stat til regionalt og, eventuelt ytterligere, til lokalt nivå.

Presidenten: Gunn Berit Gjerde – til oppfølgingsspørsmål.

Gunn Berit Gjerde (V) [10:10:41]: Sjølv om eg er fylkestingsrepresentant, er eg i lag med resten av Venstre glad for at kommunalministeren no har avblåse å forlengje den noverande fylkestingsperioden. Men Venstre har også registrert at kommunalministeren ikkje vil evaluere fylkeskommunen, men har tenkt å gå rett på ei avgjerd om å danne større einingar.

Vil kommunalministeren ta initiativ til at erfaringane etter forsøket med einskapsfylke vert tekne med i vurderinga når ein skal finne styringsform i dei nye regionane? Møre og Romsdal har i gang eit prøveprosjekt der fylkesmannen og fylkeskommunen sine funksjonar er slegne saman, og dette forsøket viser så langt å vere svært vellukka både når det gjeld større effektivitet, og når det gjeld samhandling mellom kommunar og einskildpersonar og fylket. Det ville vere interessant å høyre om kommunalministeren vil vurdere denne styringsforma.

Statsråd Åslaug Haga [10:11:46]: Når det gjelder fylkeskommunen, er det vel få nivåer som har vært utredet så mye i de senere årene som nettopp dette mellomnivået, fylkeskommunen. Det er en rekke utredninger som ligger på bordet, og det er et faktum at i alle disse store utredningene som er utført i de senere årene – enten vi snakker om Distriktskommisjonen, Effektutvalget eller andre – er konklusjonen klar. Vi trenger tre forvaltningsnivåer i Norge, og det er det Regjeringa baserer seg på. Når vi nå skal ta stilling til hvilke funksjoner som skal ligge på det regionale nivået – vi har ikke sagt noe om hvor store disse regionene skal være, det skal vi komme tilbake til – og når vi skal vurdere hvilket innhold dette regionalnivået skal ha, vil vi ta alle utredninger som foreligger, med oss i dette arbeidet. Vi vil sjølsagt også ta med oss alle de praktiske erfaringene som ligger på bordet, f.eks. enhetsfylketenkningen fra Møre og Romsdal. Jeg kan love representanten at vi skal ta innover oss all den kunnskap som foreligger, og det er liddelig mye.

Presidenten: Erna Solberg – til oppfølgingsspørsmål.

Erna Solberg (H) [10:13:00]: Jeg er glad for at kommunalministeren nå har gitt uttrykk for sitt prinsipielle syn. Jeg håper også at Regjeringen skal leve opp til mottoet sitt om at man kan handle, ikke bare forhandle, at ting skal gå så raskt, og at Regjeringen også kan sende ut signal om hva som er dens helhetlige, prinsipielle syn på dette, og ta livet av den udemokratiske ideen om at vi ikke skal gjennomføre valg, men bare prolongere valgperioder.

Men det er flere demokratispørsmål knyttet til etablering av regioner. For det første har kommunalministeren valgt ikke å gjennomføre den demokratievalueringen som var en del av evalueringen av hvordan fylkeskommunen fungerer. For det andre har ikke Regjeringen sagt noe om hvilken demokratiforankring man skal ha når man skal etablere regioner og nye grenser.

Da blir mitt spørsmål: Har kommunalministeren tenkt å tegne kart over Norge, gjennomføre tvangssammenslåinger? Eller har hun tenkt å gjennomføre en prosess hvor de som blir berørt, inklusiv kommunene og innbyggerne, får si sin mening om hvor grensene skal gå?

Statsråd Åslaug Haga [10:14:10]: Det er riktig, som den tidligere kommunalministeren antyder, at vi stoppet en evalueringsprosess som den forrige regjeringa ønsket å sette i gang rett før vi skulle tiltre. Grunnen til at vi gjorde det, var rett og slett at vi mente at det var bortkastede ressurser å gå inn i nye evalueringer, for det fins så mange evalueringer fra før. Dette handler om å ta noen beslutninger og om å ta mot til seg å gjøre det vi vet. Det kommer det til å bli mye oppstandelse omkring, men vi må ta beslutninger om hvordan vi ønsker å flytte makt fra stat til regionalt og lokalt nivå. De beslutningene torde ikke den forrige regjeringa å ta. Vi tar ansvar for å få dette på plass. Det skal vi sjølsagt gjøre på en slik måte at vi inkluderer alle dem som skal inkluderes i prosessen. Nå skal vi først gå igjennom og se hvilke oppgaver som skal flyttes fra stat til det regionale nivået. Det vil vi ha en egen prosess på i forhold til Stortinget. Og vi vil sjølsagt også konsultere med alle involverte. Når vi er enige om oppgavene, skal vi tegne kart. Hvis vi ikke blir enige om oppgavene først, kommer vi ikke i land med dette.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Per-Willy Amundsen (FrP) [10:15:35]: Mitt hovedspørsmål går til arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen.

For noen dager siden kunne vi lese i Dagsavisen om en 40-åring som ble pågrepet og sendt ut av Norge. Han hadde søkt asyl for flere år siden, men forsvant fra mottaket før søknaden var ferdigbehandlet. Siden oppholdte han seg ulovlig her i Norge, har begått over 100 ulike lovbrudd, og har blitt domfelt seks ganger. Vold, trusler, bedrageri, tyveri og narkotikakriminalitet står på rullebladet hans.

Pr. i dag opereres det offisielt fra UDI med tall på over 20 000 som befinner seg i dette landet med ulovlig opphold. Dette er personer som kun kan livnære seg på kriminalitet, ulovlige handlinger. Dette er svært bekymringsfullt. I tillegg har vi mange asylsøkere i dette landet med ukjent identitet.

Fremskrittspartiet forventer at man nå faktisk gjør noe i forhold til å få en strengere kontroll med disse menneskene, og da må man gjøre noen grep. Vi har lenge gått inn for lukkede asylmottak. Personer som representerer en sikkerhetsrisiko, som har fått avslått asylsøknaden, som tidligere har rømt fra asylmottak, og som ikke minst er uten kjent identitet, bør plasseres i lukkede mottak.

Mitt spørsmål er: Innser ikke statsråden at den eneste forsvarlige håndteringen av asylsøkere som representerer en sikkerhetsrisiko, er å plassere dem i lukkede mottak?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:17:41]: Jeg har lyst til å starte med å si at jeg deler representantens bekymring knyttet til disse utfordringene. Det er klart at det på mange måter er krevende for oss at vi har mange i landet som ikke har lovlig opphold, og som skulle vært ute. Derfor er det selvfølgelig viktig at vi jobber med å intensivere arbeidet med å få disse personene ut. Men vi står overfor en del praktiske, helt klare utfordringer, fordi mange av dem som er i landet som ikke skal være her, er vi rent praktisk ikke i stand til å få ut. Mange land fører en politikk som går ut på at dersom ikke vedkommende som skal reise til dette landet, samarbeider om utreise, nekter de å ta imot dem. Et eksempel kan være Iran, som har en politikk som går ut på at hvis det ikke ligger en skriftlig bekreftelse på at vedkommende har søkt reisedokumenter frivillig, nekter Iran å ta imot. Da er vi i den situasjonen at mange som ikke skal være her, oppholder seg i landet selv om vi ønsker at de skal ut.

Så blir selvfølgelig spørsmålet: Hva gjør vi i forhold til disse personene nå? Det Regjeringen har gjort, er at man har sagt at man er enig med den forrige regjeringen i at vi skal opprette det den forrige regjeringen kalte et utreisesenter, og som vi kaller et ventemottak. Dit vil staten henvise alle som har fått endelig avslag på opphold, og som ikke samarbeider om utreise. Så stemmer det, som representanten sier, at dette ikke er å betrakte som en forvaring/internering. Men situasjonen er den at vi ikke har noe grunnlag i norsk lov for å forvare/internere mennesker på det grunnlaget som representanten antyder. Derfor er situasjonen som den er. Men, som sagt, jeg er altså enig i at dette er en betydelig utfordring for oss.

Per-Willy Amundsen (FrP) [10:19:50]: Jeg hører det som sies her fra statsråden.

Ventemottaket som foreskrives av Regjeringen, er ikke noe annet enn et åpent mottak. Det vil fremdeles medføre den samme sikkerhetsrisiko som man opplever i dag. Da blir det litt lite handling i forhold til utfordringene. Vi mener at det er ganske viktig, veldig viktig, maktpåliggende viktig, at man klarer å ha disse menneskene i et mottak hvor de er avstengt fra å begå kriminelle handlinger i samfunnet.

Ser ikke statsråden at dette er noe man kan få til? Hvis en lovendring er det eneste som skal til, ja, så er det jo bare å gjøre den lovendringen. Dette er det fullt mulig å ta opp og behandle i denne salen, det er mulig å gjøre de endringene som skal til, og få den lukkede mottaksløsningen som vi foreskriver.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:20:52]: Jeg mener faktisk at denne salen ikke bør vedta en lov som sier at hvis en nekter å søke om pass, så er det en kriminell handling som skal føre til domfellelse og fengsling. Jeg mener at det er en feil reaksjonsform. Det er det vi bl.a. snakker om her. Hvis en iraner nekter å søke om pass, så skal altså denne salen vedta en lov der dette betraktes som en kriminell handling som domstolene i Norge skal dømme til fengsel for. Dette kan ikke være noe som bare skal gjelde for innvandrere, det må være et uttrykk for hvordan loven skal utvikles, og hva som skal være grunnlaget for fengsling, etter representantens syn. Jeg er uenig i den medisin som beskrives, men er opptatt av at det må utvikles en medisin som kan virke bedre enn den vi har i dag. Derfor har f.eks. også Regjeringen i forslag til statsbudsjett for neste år økt bevilgningen med 10 mill. kr til å forsterke arbeidet med utreise.

Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål – først Kari Lise Holmberg.

Kari Lise Holmberg (H) [10:22:11]: Det er ingen tvil om at vi har utfordringer på innvandringsområdet, men jeg er enig med statsråden i at vi her må se på de enkelte tilfellene, ikke være generelle, og slett ikke skjære alle over én kam. Det er viktig å være klar over at langt fra alle asylsøkere er kriminelle. Det er mange som får avslag, og Bondevik II-regjeringen har iverksatt ulike tiltak alt etter grupperinger. Nå skal Stortinget snart behandle et utreisesenter. Bondevik II-regjeringen startet arbeidet med å igangsette meldeplikt for dem som kan være en del av et kriminalitetsbilde. Vil statsråden ta tak i dette arbeidet med innføring av meldeplikt for dem som kan være i en risikosone, og også følge opp med eventuelt andre nødvendige sikkerhetstiltak?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:23:12]: Jeg er jo, som jeg sa i forbindelse med det forrige spørsmålet, enig i at dette er en stor utfordring. Derfor er jeg veldig innstilt på å være positiv og åpen til alle mulige forslag som kan bringe oss videre i arbeidet med både å få folk som ikke skal være i landet, ut av landet, og ikke minst sørge for mest mulig kontroll knyttet til situasjonen mens de er i landet.

Jeg har også registrert at det er et arbeid på gang knyttet til meldeplikt. Jeg skal gå grundig inn i det uten at jeg i dag er i stand til å konkludere på det. Den forrige regjeringen startet jo arbeidet med en total gjennomgang av hele utlendingsloven. Det arbeidet viderefører vi. Det gir oss anledning til å få en helhetlig gjennomgående diskusjon om hele dette viktige feltet i året som kommer, og der ser jeg fram til et nært samarbeid med Stortinget.

Presidenten: Bjørg Tørresdal – til oppfølgingsspørsmål.

Bjørg Tørresdal (KrF) [10:24:11]: Det er positivt at Regjeringen følger opp Bondevik II-regjeringens politikk i forhold til innvandring og integrering. Kristelig Folkeparti mener det er flott at arbeidet med et utreisesenter videreføres. For Kristelig Folkeparti er det også viktig at vi får til en god integreringspolitikk for minoritetene. Vi vet at arbeidsledigheten blant innvandrerne i Norge er tre ganger høyere enn i befolkningen for øvrig. Et utenlandsk navn i en jobbsøknad kan være nok til at søknaden kastes. Det er utvilsomt behov for å iverksette tiltak for å fremme inkludering og for å forhindre sosial uro i Norge.

Kristelig Folkeparti mener at IA-avtalen, avtalen om inkluderende arbeidsliv, særlig bør fokusere på å inkludere personer med minoritetsbakgrunn i arbeidslivet. Vi mener det er behov for en handlingsplan for integrering. Vi mener også at en utvidet adgang til midlertidige ansettelser er nødvendig, for det vil senke terskelen inn i arbeidsmarkedet for mange av dem som i dag holdes utenfor. Vi tror at det kan gi arbeidssøkere med minoritetsbakgrunn en større mulighet til arbeid. Mitt spørsmål blir: Vil statsråden følge opp arbeidet med IA-avtalen?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:25:32]: La meg først få starte med å si at jeg ikke var fornøyd med Bondevik-regjeringens forslag til budsjett i forhold til f.eks. integrering. Det hadde en åpenbar og vesentlig svakhet, nemlig at man ikke gjeninnførte integreringstilskuddet for dem som kommer på familiegjenforening til folk som har fått opphold på humanitært grunnlag. Det var en vesentlig svakhet i den forrige regjeringens budsjettopplegg, og derfor er jeg veldig glad for at Regjeringen har funnet plass til å få gjeninnført det integreringstilskuddet. Det er også svært viktig i forhold til å skaffe folk arbeid, for det gjør at veldig mange kommer med på introduksjonsprogrammet, som synes å være en veldig god vei ut i arbeidslivet. Jeg kan love representanten Tørresdal at vi skal gå grundig inn på de problemstillingene som hun er opptatt av i forbindelse med IA-avtalen, og se på mulige tiltak der, og også se på et bredt spekter av andre tiltak gjennom en handlingsplan for økt integrering.

Presidenten: Per Sandberg – til oppfølgingsspørsmål.

Per Sandberg (FrP) [10:26:38]: Statsråden sa i sitt første svar at vi måtte ha en lovhjemmel for å internere asylsøkere som har fått endelig avslag. Dette er feil, for hvis det som statsråden sier, er riktig, så driver denne regjeringen med lovbrudd. I dag internerer vi asylsøkere på Gardermoen fordi de utgjør en risiko for samfunnet. Det Fremskrittspartiet ønsker seg, er å utvide den typen internering av asylsøkere som har fått endelig avslag, og som i utgangspunktet er ulovlige innvandrere i Norge. Statsråden og denne regjeringen skal i tillegg sende alle disse asylsøkerne som har fått endelig avslag – og det er risikopersoner blant dem – til Drammen i en åpen leir i det største pressområdet nær Oslo. Ja, det er i hvert fall ikke noen mindre risiko ved det, for blant disse finnes det altså kriminelle, og nå skal de alle sammen sendes til østlandsområdet. Det finnes en åpning: FN har klart og tydelig sagt at det er lov til å internere disse menneskene som har fått endelig avslag.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:27:52]: Til det siste som representanten Sandberg var inne på, vil jeg si at jeg tror vi har litt ulike kontakter i FN, Regjeringen og Sandberg, i så måte.

Til det første, som jo er hovedtemaet til representanten Sandberg, nemlig at politiet i dag har forvaringsplasser på Gardermoen, vil jeg si at bruken av forvaringsplassene på Gardermoen er knyttet opp til folk der utreise er klargjort, der vi altså har ordnet at utreise kan gjennomføres. Hvis politiet da pågriper personer i tilknytning til at utreise skal kunne gjennomføres, kan de holde dem i forvaring i en leir på Gardermoen før utsending skjer. Men det er ikke en lovhjemlet mulighet i Norge i dag til å internere folk bare fordi de har fått endelig avslag på en asylsøknad, hvis de ikke er returnerbare.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Presidenten tillater seg å be representantene om å stå på talerstolen til svaret er avgitt, og minner også om at når den røde lampen slukker, da er taletiden over.

Ola T. Lånke (KrF) [10:29:05]: Jeg vil stille et spørsmål til kunnskapsministeren.

Det er ikke fritt for at det er mange som er blitt urolige etter at den nye regjeringen overtok, ikke minst gjelder dette en rekke utspill fra kunnskapsministeren som berører viktige verdier som er nedfelt i vår kulturarv. Statsråden skal ifølge avisene ha sagt at det er forfeilet å tro at foreldrene er de beste til å oppdra barn. I uken som gikk, gikk statsråden ut mot bordbønnen – han ville ha bordbønnen ut av skolen – og uttalte at bordbønnen ikke er i tråd med hvordan norsk skole skal være. Riktignok registrerte vi at han modererte seg litt senere.

Så har han varslet at den kristne forankringen i skolen gjennom formålsparagrafen skal gjennomgås. I det budsjettet som Regjeringen har lagt fram, er det gjort bevisste verdivalg – valg som oppleves som et angrep på religionsfrihet og retten foreldre har til å velge opplæring for sine barn. Dette kommer fram gjennom bl.a. reduserte overføringer til frittstående skoler og til private høgskoler, skoler som vitterlig fyller en viktig plass i utdanningssystemet. Denne listen kunne jeg ha gjort ganske mye lengre, men jeg skal ikke gjøre det. Det er vel ikke så rart at folk utover reagerer og spør om hva det er som foregår. Er vi i ferd med å gå inn i en ny tid, et slags verdimessig linjeskifte? I valgkampen vektla de tre regjeringspartiene at det var viktig at landet fikk en ny kurs.

Mitt spørsmål til kunnskapsministeren er om dette felttoget mot viktige verdier i vår kulturtradisjon betyr en ny kurs. Og hva blir det neste utspillet fra kunnskapsministeren på dette området?

Statsråd Øystein Djupedal [10:31:05]: La meg først si at det finnes ikke noe korstog fra vår regjering når det gjelder disse spørsmålene. Jeg er glad for å få dette spørsmålet, for det kan også bidra til å oppklare noe av den misforståelsen som måtte være der.

Jeg er selvfølgelig av den oppfatning – og det vil jeg tro alle norske foreldre er – at det er foreldrene som skal oppdra sine egne barn. Så har jeg uttalt meg positivt om barnehagen som et supplerende tillegg til dette. Mange av oss som har hatt barn i barnehage, vet at barnehagen er et godt pedagogisk tilbud for barna våre. Men det ekskluderer selvfølgelig ikke – og det har aldri vært i mine tanker – at det ikke er foreldrene som har hovedansvaret for dette. Det pågår nå en debatt om dette, om barneoppdragelse og samfunnets rolle og foreldrenes rolle. Det er en debatt som jeg på mange måter synes er positiv. Den har også en klar verdiforankring, og den har forankring i dette moderne samfunnet som vi er en del av. Bare la meg si at denne debatten er positiv. Jeg skal som sådan ikke delta i den, men det å understreke barnehagens betydning har vært viktig for meg i den posisjonen jeg har. Den står ikke – la meg bare få understreke det nok en gang – istedenfor foreldrenes selvfølgelige hovedansvar for, plikt til og ikke minst glede i å oppdra sine egne barn.

Så er også representanten inne på dette med bordbønn. Spørsmålet om bordbønn er heller ikke et utspill, det er svar på et spørsmål fra avisen Verdens Gang. Ordet «forbud», som jeg så stod på førstesiden, har selvfølgelig ikke vært i min munn. Bordbønn i det daglige vil av FNs komite oppleves som religiøs forkynnelse. Det er et anbefalt råd som vi har fått. Men bordbønn som kunnskapsformidling, sammen med religiøse sanger og andre religiøse aktiviteter som en del av vår kulturarv, en del av vår tradisjon, en del av det vi selvfølgelig skal viderebringe til våre barn i skolen, er noe annet. Det betyr at religiøs aktivitet må det da finnes et alternativ til for dem som ikke ønsker dette. Bordbønn som kunnskapsformidling er selvfølgelig derfor helt i orden, men daglig bordbønn vil av veldig mange oppleves som forkynnelse. Og det er dette jeg har uttalt meg om.

La meg også si at dette ikke er reflektert i Regjeringens syn, for dette er ikke noe spesielt for vår regjering. Jeg vil tro at enhver regjering måtte ha presisert denne forskjellen. Det kom kanskje ikke klart fram i Verdens Gang, men det tror jeg ikke at jeg skal svare på. Det får journalisten i Verdens Gang presisere.

Ola T. Lånke (KrF) [10:33:18]: Jeg takker for svaret.

For å ta det siste først, dette med bordbønn, er det vel slik å forstå at dette egentlig ikke har vært noe problem ute i skolen. Ifølge Utdanningsforbundet har det ikke kommet inn noen signaler som tyder på at det er et problem. Nå er vi alle kjent med at samfunnet vårt har forandret seg. Vi har fått et større innslag av mennesker fra fremmede kulturer, mennesker som vi skal vise respekt for. Men i Vårt Land i går sa faktisk en av de kjente lederne for de muslimske samfunnene i Oslo at dette med å synge «O du som metter liten fugl» var en flott ordning.

Mitt spørsmål i oppfølging berører egentlig også litt dette med hvem som skal styre. Jeg er glad for at statsråden sier at foreldrene skal ha et klart ansvar, og at man legger vekt på det. Men spørsmålet er: I hvor stor grad skal stat og statsråd kunne gå inn og så å si overstyre hva som skal være innholdet i skolen, og hvilke prioriteringer som skal gjøres – skal ikke foreldrene og lærerne kunne gjøre det i samarbeid? Det er det som er mitt spørsmål. Kan vi slå fast det?

Statsråd Øystein Djupedal [10:34:27]: Det skal selvfølgelig være et nært samarbeid mellom foreldre og skole. Men hele den norske skole er forankret i et lovverk, og dette lovverket skal vi selvfølgelig påse etterleves. Så er jeg enig i dette som representanten sier. Jeg tror ikke at dette er et stort problem. Det har heller ikke vært mitt anliggende å gjøre det til et stort problem. Jeg har tvert imot bare svart på et spørsmål i forbindelse med en lovfortolkning av hvordan dette kan forstås. Så jeg er helt overbevist om og helt sikker på at dette løses best i den enkelte skole og i det enkelte klasserom. I den grad dette oppleves som et problem, skal og bør dette også løses lengst mulig ned, nærmest elevene og nærmest klasserommet.

Så vil jeg også være enig i at det er klokt og fornuftig at man i klasserommet lærer om vår kulturarv og andres kulturarv. Vi har en kulturarv som er en del av den kristne tro. Det skal være en del av den kulturformidling og kunnskapsformidling som ligger som en selvfølgelig del av skolens plattform. Men det er en vanskelig balansegang og en vanskelig grensedragning mellom hva som kan være forkynnelse, eller hva som oppleves som forkynnelse, og hva som er kunnskapsformidling. Dette er en vanskelig balansegang. Jeg har tro på at skolen selv vil være i stand til å håndtere dette.

Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål – først Jon Jæger Gåsvatn.

Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [10:35:54]: Kunnskapsministeren har et stort ansvar som verdiformidler for hele sektoren, fra barnehager og helt til universiteter. Tar statsråden selvkritikk i forhold til alle de bekymrede foreldre og lærere som nå har oppfattet kunnskapsministeren slik at ministeren er i ferd med å viske ut de viktige kristne grunnverdier som Norge er tuftet på?

Statsråd Øystein Djupedal [10:36:22]: Nei, selvfølgelig ikke. Jeg kan ikke forstå at noe av det jeg har sagt, skulle være til å misforstå. Utgangspunktet vårt i forhold til bordbønn er – som jeg sa i mitt forrige svar – at der har jeg gitt en presisering av hvordan norsk lov er å forstå. Denne har ingen politisk farge, dette er ut fra råd som er gitt fra mitt embetsverk og fra Utdanningsdirektoratet. Det betyr at jeg mener at vi der er på trygg grunn. Men så er det at dette må praktiseres lavest mulig. Det betyr at det må praktiseres i klasserommet, og det må praktiseres på hver enkelt skole, og jeg har tillit til og tro på at dette vil løses på en fornuftig måte.

Så har Regjeringen sagt at man må følge opp Stat–kirke-utvalget. Utvalgets innstilling kommer om kort tid. Det er ledet av tidligere statsråd Gjønnes. Jeg vet at kirkeministeren vil komme tilbake til Stortinget med hvilken prosess det skal være her. Så ligger det i Soria Moria-erklæringen at vi skal gjennomgå skolens formålsparagraf. Det arbeidet skal vi også starte med. Men å gjennomgå formålsparagrafen betyr at formålsparagrafen skal være en del av den tradisjon og en del av den verden vi er en del av. Her har ikke Regjeringen trukket noen konklusjon, men en debatt om skolens verdiforankring vil til enhver tid være en god debatt.

Presidenten: Erna Solberg – til oppfølgingsspørsmål.

Erna Solberg (H) [10:37:35]: Det er iallfall én ting som jeg tror vil være meget uheldig. Det er hvis vi i utgangspunktet til en debatt om verdiforankringen bruker et mer flerkulturelt samfunn som en unnskyldning, for det vil oppfattes som å være en veldig negativ innfallsvinkel til den typen spørsmål, også for dem som har innvandret til landet, og for dem som er etterkommere av innvandrere i vårt land. Derfor er det veldig viktig at vi ikke bruker det som utgangspunkt, men at vi heller bruker vårt eget ønske om hele tiden å ha en verdiforankring for det vi gjør, både i skolen og andre steder.

Da er det for meg viktig å stille statsråden et spørsmål. Jeg kan skjønne at det er vanskelig å ta overgangen fra å være spissformulert opposisjonspolitiker til å være sikringsorientert posisjonspolitiker som blir tolket i store bokstaver for ethvert ord man sier. Men det er noen signaler som sendes ut i rekken av det som er sagt nå, som dreier seg om spørsmålet: Er det slik at en del av disse spørsmålene faktisk bør løses lokalt, bør løses i klasserommet og på foreldremøtene, bør løses i dialog med foreldrene, fremfor at vi skal ha en stor politisk debatt, eller at statsråden skal legge føringer?

Statsråd Øystein Djupedal [10:38:43]: Jeg vil være veldig enig i at mange av disse spørsmålene løses best lokalt, og skal løses lokalt. Det er en del av den rollen som foreldre mot skole og skole mot foreldre skal ha. Det er også nedfelt i loven, nemlig at dette samspillet skal eksistere, at foreldre skal engasjere seg, og at skolen skal trekke foreldrene inn i dette. Derfor vil jeg være enig i det.

Det betyr at når det gjelder det jeg vil anta er et spørsmål om bordbønn, mener jeg – og det mener jeg tungt – at det finnes en lovfortolkning av dette. Det betyr at løsningen på dette vil ligge lokalt.

Så er det klart at jeg mener at en debatt om skolens verdiforankring er en god debatt. Den skal selvfølgelig tuftes på våre tradisjoner, vår kulturtradisjon, vår religiøse tradisjon, vår historie og vår kultur. Men den skal samtidig også tuftes på at verden, Europa og Norge er i forandring, både ved at vi har flere med annen religiøs bakgrunn i Norge, og ved at f.eks. FN og FNs menneskerettigheter har blitt en større del av vår kultur ved at de har fått en mer dominerende plass.

En debatt om verdiforankring er en god debatt i skolen, en god debatt i stortingssalen og en god debatt i det norske samfunnet. Jeg håper at Stortinget og det norske samfunn vil ta imot denne debatten, uten at konklusjonen dermed er trukket.

Presidenten: Odd Einar Dørum – til oppfølgingsspørsmål.

Odd Einar Dørum (V) [10:40:00]: Dette er en debatt om verdier, og statsråden har i en debatt om barnehager sitert seg enig med Hillary Clinton. Hillary Clinton skriver på side 12 i sin bok:

«It takes a village to raise a child.»

Hun forklarer at det utsagnet betyr at familier må ha det bra, og at hele samfunnet må stille opp.

Ser ikke statsråden at den verdien om at unger skal ha det bra, selvfølgelig inkluderer en barnehageplass, som alle får som har rett til det? Så må man kanskje undre seg på hvordan det skal gå, når man først kjører maksimalprisen så hardt som den nye regjeringen gjør. Men OK, vi unner alle en barnehageplass. Men vi unner vel også dem som vil ha det, kontantstøtte? Og Venstre unner også dem som vil ha det, en lengre fødselspermisjon for å kunne være hjemme med ungene.

Samfunn betyr jo på norsk mye mer enn stat. Det betyr f.eks. at «nabokjerringa» bryr seg, at familien bryr seg, at bestemor bryr seg, at alle voksne bryr seg! Det er jo det som er kjernen i Hillary Clintons utsagn. Er det ikke dette samfunnssynet som statsråden egentlig mente å gi uttrykk for støtte til, istedenfor å sende ut en søknad om at barnehagen er det eneste svaret, selv om jeg er enig i at det er et viktig svar?

Statsråd Øystein Djupedal [10:41:01]: Jo, jeg synes at dette var en veldig god replikk fra representanten Dørum, simpelthen fordi det skal en landsby til for å oppdra et barn. I en landsby er det fullt av familier, det er fullt av hjem. Det betyr at både tanter, onkler og andre selvfølgelig skal bistå og ha ansvar for barnet.

I en vanlig norsk by eller en vanlig norsk bygd er det mange som er borte på dagen. Det betyr at mitt utgangspunkt når det gjelder barnehager, er at barn har godt av kontakt med barn på samme alder, for at de kan leke, lære og utvikle seg sammen.

Jeg har ikke noen moralske anfektelser overhodet. Jeg er veldig enig i at det å lage gode samfunn er noe av det aller viktigste. Og det å lage gode samfunn er selvfølgelig også en oppgave for politikere, men det er ikke primært en politisk oppgave. Det å lage gode samfunn er et ansvar som hviler på hver enkelt borger i dette landet – alle skal bry seg, engasjere seg, ta tak i de problemene man ser rundt seg, uten nødvendigvis å bringe alt til kommunestyre eller stortingssal og si at det er politikerne som må rydde opp. Derfor vil jeg være enig i utgangspunktet: Det å bygge gode samfunn gjør vi sammen, og det er primært en individuell oppgave, men det er også en kollektiv oppgave og dypest sett, til slutt, også et politisk ansvar.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Odd Einar Dørum (V) [10:42:11]: Mitt hovedspørsmål går til kunnskapsministeren, eller den kommende kunnskapsministeren.

Jeg stiller spørsmålet fordi at det å bli kunnskapsminister har en forpliktelse i seg. Det forplikter å stå for kunnskap. Det å lære noe betyr at det er et minimum av alvor og forpliktelse i det.

Både jeg og Venstre har med bekymring merket oss hvordan kunnskapsministeren tapte kampen i Regjeringen – vi som har en viss erfaring, skjønner hvordan det kan skje – om størrelsen på det fondet som skal skape forutsigbarhet for norske forskere, det som skal gjøre at den langsiktige kunnskapen faktisk drives. Så opplever vi deretter at Regjeringen meget uklart – og kunnskapsministeren har prøvd å berge det – sier at alle som går 13 år på skole, automatisk skal få tilgang til høyere utdanning. Hos meg og hos Venstre etterlater det en undring. Istedenfor å ta fatt på det å oppgradere stoltheten i alle videregående skoles studieretninger – altså alle de fagene som en er stolt av, kanskje spesielt håndverksfagene, yrkesfagene – og istedenfor å ta innover seg at høyere utdanning er noe forpliktende, skaper man uklarhet. Statsråden har prøvd å berge det ved å si at en ikke skal svekke høyere utdanning, men han sitter altså med en Soria Moria-uttalelse som mildt sagt ikke representerer respekt for kunnskap, slik som jeg ser det.

Oppi dette kommer den debatten som vi så vidt har vært innom, debatten om bordvers – hvor vi sikkert er helt enige om, det er avklart i dag, at det klarer man å finne ut av lokalt – istedenfor en svær debatt, som vi trenger, om innholdet i skolen, om det vi er stolt av. Vi vet at den som er stolt av noe, vokser og blir et medlem av den landsbyen som vi snakket om i sted. På toppen av dette fikk vi noen rare uttalelser – som ble taklet inn, da – om hvordan realfag skal ha plass i hele opplegget.

Er det slik at kunnskapsministeren fortsatt lurer på om han skal bli oppvekstminister, eller ønsker han faktisk å bli en kunnskapsminister? Ønsker han å ta innover seg en tradisjon som SV og Venstre i hvert fall i gamle dager – for å si det på den måten, for ikke så mange år siden – hadde felles, at det å slåss for kunnskap er en kamp for dannelse, i betydningen allmenndanning, kunnskap og kultur? Det er det som bærer et samfunn, det er det som gjør at samfunnet blir, og bærer, et demokrati! Er det dette statsråden har valgt som kurs, eller vakler han på grunn av ulike former for press, f.eks. det presset fra Soria Moria om at hvis man går 13 år på skole, skal man uansett få lov til å få adgang til høyere utdanning? Er dette respekt for kunnskap, for allmenndannelse og for summen av allmenndannelse, kunnskap og kultur?

Statsråd Øystein Djupedal [10:44:48]: Det er ikke tilfeldig at Stoltenberg-regjeringen har valgt å omdøpe departementet til Kunnskapsdepartementet. I det ligger det selvfølgelig en sterk ambisjon om å ruste opp hele vårt utdanningssystem.

Hvis man ser i nasjonalbudsjettet, vil man se at det der finnes en plansje som Kristin Halvorsen, som den første finansministeren som har gjort det, valgte å presentere ved framleggelsen av tilleggsproposisjonen, som viser landets formue. Landets formue er det vi har i hendene, og det vi har i hodet. Å videreutvikle den kunnskapen som det norske folk besitter, er den beste garanti for at vi fortsatt skal være en velferdsstat i framtiden.

Dette ansvaret hviler tungt på Regjeringen, og dette ansvaret ønsker vi å ta. Derfor har vi lagt ansvaret for barnehager innunder Kunnskapsdepartementet – det er riktig – som en frivillig start på et livslangt læringsløp. Så har vi selvfølgelig nå gått gjennom alt, og vi skal gå gjennom alt. Det betyr at vi vil styrke kunnskapen i alle deler av norsk utdanning. Det er viktig. Og vi vil ikke minst styrke forskningen, som representanten Dørum er spesielt opptatt av, og det forstår jeg godt. Det er klart at forskning, å ha mer kunnskap i kunnskapsproduksjon og i tjenesteproduksjon i Norge, er den garantien vi har for at vi er i stand til å slåss mot lavkostland på kunnskapsproduksjon og tjenesteproduksjon. Dette ansvaret vil vi ta.

Regjeringen har i tillegg et bredere kunnskapssyn. Kunnskap reflekteres også på en arbeidsplass, på andre steder der en ikke har bare det formelle kunnskapssynet – der en har realkompetanse. Realkompetanse er en uendelig viktig bit av Kunnskaps-Norge, og den ønsker vi å ruste opp. Her registrerer jeg også positive signaler fra Stortinget, som også nå i større grad vil være en del av og vil ta tak i hvordan vi skal sørge for at mennesker i arbeidslivet skal få kunnskap og tilgang til kunnskap. Det går i alt fra voksenopplæring til etterutdanning til hvordan det skal legges fram. Dette vil vi komme tilbake til Stortinget med.

La meg si at jeg føler meg veldig overbevist om og veldig trygg på at Regjeringen og stortingsflertallet her har den samme dagsordenen, nemlig at kunnskap er et av de aller viktigste satsingsområdene for vårt samfunn, uavhengig av hvilken posisjon en er i, i posisjon, i opposisjon eller har sitt ståsted i eller utenfor skoleverket, på universitetene eller hvor en enn er. Det er kunnskap som simpelthen er nøkkelen til at vi viderebringer det gode samfunn.

Odd Einar Dørum (V) [10:46:59]: Jeg vet en del om realkompetanse, for jeg har selv grad som høyskolelektor i sosialt arbeid gjennom realkompetanse. Det måtte jeg streve litt for å få. Jeg blir ganske forundret når man faktisk legger opp til at man skal gå 13 år på skolen, og så skal en automatisk ha studiekompetanse. Alle vet at det er et lysår fra lille Marius som sliter seg i hjel i Gift av Alexander Kielland, eller Jonas, som jeg har lest, til det å streve og slite litt for å klare seg. Alle vet at en må gjøre det for å komme til den dagen en har klart det, og da være stolt.

Min undring går først og fremst på at Regjeringen, og som statsråden nå ikke kommenterer, har denne merkverdige Soria Moria-uttalelsen som muligens kommer fra AUF, som går ut på at bare en har gått 13 år på skolen, så er en automatisk inne. Jeg hadde ventet svaret: Vi skal være stolte av å ruste opp yrkesfaglige studieretninger, vi skal være stolte av å ta vare på høyere utdanning. Så kommer det som jeg som tidligere regjeringsmedlem skjønner hvordan skjer, at noen tar 25 milliarder kr i Forskningsfondet fra kunnskapsministeren. Det man da gjør, er rett og slett å undergrave langsiktigheten som gjør at forskere kan være stolte og rette ryggen og si: Her har vi forutsigbarhet. – Dette er statsrådens utfordringer.

Statsråd Øystein Djupedal [10:48:07]: Det at Norge skal forbli en kunnskapsnasjon, er en utfordring for Regjeringen, men også en utfordring for vårt samfunn.

La meg svare på det første spørsmålet om hvordan man skal sørge for at man opprettholder kvalitet hvis man ikke har studiekompetanse eller studieforberedende linje fra videregående skole. Dette er et spørsmål vi vil utrede. Det betyr at til høsten vil det ikke være endringer i dette. Men det finnes eksempler allerede i dag som viser at dette kan være mulig. Det er fullt mulig å gå på elektrolinjen og ta fagbrev som elektriker og deretter, gjennom dokumentasjon, vise at en kan komme inn på et ingeniørstudium for å bli elektoringeniør.

Det finnes nå en mulighet for voksne som er 25 år eller eldre, til å dokumentere realkompetanse og på den måten komme inn på et høyere studium hvis man har vist seg kvalifisert.

Vi ber unge mennesker om å ta valg tidlig i livet. Det er godt mulig at unge mennesker som tar valg tidlig i livet, har lyst til å gjøre noe annet senere. Vi skal ikke frarøve ungdommen muligheten til en akademisk karriere eller en sykepleierutdanning eller hva det måtte være, hvis man viser seg kvalifisert.

Dette er vårt utgangspunkt, og vi vil gå i dialog med universitetene, høyskolene, videregående skoler og alle impliserte for å finne fornuftige måter å gi ungdommen en ny mulighet på.

Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål – først Anders Anundsen.

Anders Anundsen (FrP) [10:49:35]: Det å gjennomføre endringer og reformer i skoleverket er krevende, særlig for elever og lærere, som arbeider i dette systemet. Kunnskapsløftet er et viktig løft for norsk skole.

Samtidig opplever vi, som representanten Dørum stilte spørsmål om, en rekke utspill fra statsråden som skaper usikkerhet om fundamentet for deler av reformen. Hva vil statstråden nå gjøre for at en i framtiden skal unngå usikkerhet for dem som arbeider i systemet, ved ikke å komme med en rekke ulike uttalelser underveis? Hvordan vil statsråden i samarbeid med elevorganisasjoner og de ansatte sørge for at Kunnskapsløftet nå blir gjennomført som Stortinget har vedtatt, og ikke via mange omveier?

Statsråd Øystein Djupedal [10:50:27]: Først må jeg si at jeg stiller meg undrende til premissene i spørsmålene, for jeg har ikke kommet med utspill som på noen måte kan skape uklarhet rundt dette.

Det jeg har gjort, er at jeg har hatt en serie med møter med alle impliserte som knyttes til Kunnskapsløftet i videregående skole. Vi var usikre på, etter mye offentlig debatt, om Kunnskapsløftet var klart til å bli gjennomført neste høst. Derfor har jeg hatt en serie med møter på mitt kontor med alle impliserte, utdanningsorganisasjonene, elevorganisasjonene, fylkeskommunene, Forleggerforeningen og Foreldreutvalget for grunnskolen og andre. Det har vi gjort for å være sikker på at vi har et grunnlag for det vi gjør. Vi mener nå at det grunnlaget har vi.

Vi ønsker at Kunnskapsløftet skal gjennomføres neste høst for alle i videregående skole og selvfølgelig også i grunnskolen. Det er en betydelig utfordring nå knyttet til informasjon til foreldre og til elevene som går i 10. klasse i år. Denne informasjonen skal vi i samarbeid med fylkeskommunen sørge for blir gitt.

Det er ingen store endringer i det Stortinget tidligere har vedtatt om Kunnskapsløftet, men det er klart at noen forberedelser har gått senere, og noen prosesser har tatt mer tid. Vi føler oss nå trygge på at det vil bli en god og trygg skolestart for dem som begynner i videregående skole til høsten. Det skal vi sammen med fylkeskommunen – og jeg håper også med Stortingets medvirkning –bidra til.

Presidenten: Jan Tore Sanner – til oppfølgingsspørsmål.

Jan Tore Sanner (H) [10:51:50]: Kunnskapsministeren har skapt mye debatt etter at han ble statsråd, både om et andre fremmedspråk, om generell studiekompetanse, om bordbønn og om barnehager. Omtrent like ofte som utspillene har kommet, har statsråden vært ute og sagt at han er blitt misforstått. Pressen har misforstått, opposisjonen har misforstått og fagmiljøene har misforstått. Det kan jo hende at det er statsråden som har misforstått et eller annet.

Mitt spørsmål knytter seg til den kritikk som kommer fra fagmiljøene. At opposisjonen har et kritisk søkelys på Regjeringen, skulle bare mangle, men i de siste ukene er det i veldig stor grad de ulike fagmiljøene som har kritisert statsråden både for manglende fokusering og også kanskje for manglende evne til å lytte til den kritikken som kommer derfra.

Bekymrer det statsråden at så mye kritikk kommer fra fagmiljøene nettopp på de områdene som statsråden nå vil ha fjernet fra det Kunnskapsløftet som Høyre bl.a. har vært med på å gjennomføre?

Statsråd Øystein Djupedal [10:52:54]: Det var et noe upresist spørsmål, men jeg antar at det spørreren tenker på, er at vårt syn på et andre fremmedspråk er at vi ikke ønsker at det skal være obligatorisk. Vi har bruk for språkkompetanse, og vi håper at mange ungdommer velger et andre fremmedspråk. Den tilnærmingen som ligger i læreplanarbeidet i et praktisk tilrettelagt språkfag, er viktig for den enkelte og viktig for samfunnet vårt, men vi er åpne for at det skal være mulig – hvis man ønsker det – å ha noen alternativ. Jeg er litt overrasket over at Høyre av alle er de som kritiserer vår regjering for valgfrihet. Men det er altså det Høyre her gjør. De ønsker et obligatorisk fag; vi ønsker at det skal gis noe større åpning. Den åpningen vi gir, er fordypning i engelsk, fordypning i norsk og også fordypning i samisk. Det norske samfunnet vil selvfølgelig ha bruk for mennesker som kan mer engelsk og mer norsk. Vi blir ofte kritisert for at vi ikke er gode nok her, men la meg si at vi fortsetter alt forberedelsesarbeidet for det andre fremmedspråket. Det går på etterutdanning av lærere, det går på forberedelse av læremidler, og det går ikke minst på at vi ønsker å motivere flest mulige ungdommer til å ta det andre fremmedspråket. Jeg har veldig stor tro på at det andre fremmedspråket kommer til å bli en suksess, og vi skal gjøre det vi kan for å sørge for at det blir det.

Presidenten: May-Helen Molvær Grimstad – til oppfølgingsspørsmål.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [10:54:11]: Eg har eit oppfølgingsspørsmål til kunnskapsministeren, som seier at barnehagane er «en frivillig start på et livslangt læringsløp».

Det er viktig å få full barnehagedekning, slik at alle barn som ønskjer det, kan få barnehageplass. Dei grepa Regjeringa har teke så langt, er ikkje så veldig mange, og det er ikkje nokon grunn til at vi skal tru vi når dette målet i veldig nær framtid. Det er viktig med kvalitativt god barnehage, og derfor satsa den førre regjeringa 50 mill. kr på kompetansehevande tiltak for barnehagane, som denne regjeringa har redusert litt.

Men det som eg lurer på, er: Det obligatoriske utdanningsløpet startar i dag i første klasse. Barnehagen er frivillig, men når det blir full barnehagedekning og alle får rett til ein barnehageplass, når har då den nye regjeringa tenkt å innføre plikt til å gå i barnehage? For etter det eg har skjønt på kunnskapsministeren, ønskjer han jo at dei fleste barna skal inn i det same systemet.

I dag startar den obligatoriske læringa i første klasse. Barnehage er ein frivillig start på eit livslangt læringsløp, og når har ein eventuelt tenkt å innføre obligatorisk barnehage?

Statsråd Øystein Djupedal [10:55:20]: Jeg kan forsikre spørreren om at så langt jeg kjenner til, har verken denne regjeringen eller noen andre noensinne reist spørsmålet om at barnehager skal være obligatorisk. Tvert imot, barnehager skal være frivillig for dem som ønsker det. Barnehage er et godt tilbud, men hvis foreldre ønsker noe annet enn barnehage, står de selvfølgelig helt fritt til det. Det mener vår regjering. Det mente den forrige regjeringen også, og det tror jeg alle norske foreldre mener, så i dette spørsmålet er det ingen uenighet.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Kenneth Svendsen (FrP) [10:55:55]: Mitt spørsmål går til arbeids- og inkluderingsministeren. Det er faktisk to spørsmål jeg har tenkt å stille ham.

Det første går på det som denne regjeringen, og ikke minst ministeren, gikk til valg på, nemlig at det skulle fokuseres på de svakestes rett. Det var et oppslag i Dagsavisen, der Arbeiderpartiets Bjarne Håkon Hanssen oppsummerte Bondevik II-regjeringens tusen første dager, hvor han hadde funnet 25 skritt som etter hans mening gikk i feil retning.

Ett av disse punktene er fjerning av gravferdsstøtte til alle. Det var ikke måte på hvor usosial regjeringen og Fremskrittspartiet var da Fremskrittspartiet i budsjettforliket var nødt til å gå inn for å akseptere at gravferdsstøtten ble behovsprøvd. Nå har Fremskrittspartiet lagt inn en gravferdsstøtte på 5 000 kr i sitt budsjett, pluss 12 000 kr som er behovsprøvd. Og da er mitt første spørsmål: Hvorfor fortsetter ministeren å gå i feil retning og ikke stemmer for Fremskrittspartiets forslag, når han har mulighet til å gjøre dette nå?

Vi ser nå at flere og flere kommuner melder at minstepensjonistene er en større og større del av dem som mottar sosialhjelp i kommunene. Det er altså sånn at går man inn i pensjonisttilværelsen som minstepensjonist, så er man det for resten av livet, og man har da liten mulighet til å komme seg ut av denne klemmen man er kommet i. Vi har nå lagt fram forslag om at minstepensjonistene skal få 5 000 kr ekstra i budsjettet. Det er en løsning som vil fjerne mange av disse pensjonistene fra den sosialhjelpskøen som dessverre altfor mange av dem som har bygd opp dette landet, er kommet i.

Vil ministeren være med på et slikt løft til minstepensjonistene?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [10:57:50]: Dette føyer seg inn i rekken av politikken til Fremskrittspartiet, der det alltid er sånn at når Fremskrittspartiet ikke har makt, har de råd til både det ene og det andre. Det er når Fremskrittspartiet har makt, at vi ser partiets sanne ansikt. Faktum er at gravferdshjelpen ble fjernet den gangen Fremskrittspartiet hadde makt. Da Fremskrittspartiet satt med regjeringen Bondeviks skjebne i sine hender og virkelig kunne bestemme hva som skulle prioriteres, ble gravferdshjelpen avviklet som en universell ordning, for da var det viktigste for Fremskrittspartiet å få ned årsavgiften på campingvogner, motorsykler og den typen tiltak.

Vi ser altså at når man skriver alternative budsjett, har man alltid råd til det meste, og det er tilfellet også denne gangen. Vi andre forholder oss til denne virkeligheten hele tiden, og det som alltid er utfordringen, og som vi veldig klart erfarer nå, er at når man fjerner velferdsordninger, er det enkelt, for da kan man liksom bruke pengene til andre gode formål. Det å greie å løfte velferdsordninger inn igjen, er en langt mer krevende operasjon. Denne regjeringen har greid å gjøre det på en del områder i løpet av de tre ukene som vi hadde til å lage vårt alternative statsbudsjett, og vi kommer nå til å jobbe videre med en helhetlig velferdspolitikk gjennom at jeg neste høst skal legge fram en stortingsmelding om arbeid, velferd og inkludering, der vi nettopp skal ta fatt i de ulike velferdsordningene for å se på om de pengene brukes mest mulig fornuftig, og ikke minst med utgangspunkt i fattigdomsfellen, som en del minstepensjonister er en del av, og se på hvordan vi kan tilrettelegge en bedre politikk for dem.

Kenneth Svendsen (FrP) [10:59:51]: Jeg går ut fra at denne velregisserte bortforklaringen, som svar på spørsmålet, går ut på at man fortsatt har tenkt å gå feil vei når det gjelder gravferdsstøtte.

Regjeringen har lagt fram en del forslag i budsjettet sitt som går på at man bl.a. skal fortsette med å sette minstepensjonistene i knipe. Man har altså gjort det slik at man øker formuesskatten for dem som har minst av alle. De som bygde seg et hus kanskje på et lite sted på 1950–1960-tallet, har etter hvert som stedet har utviklet seg, et hus som ligger midt inne i en by. Dermed har man hatt en dramatisk verdiøkning på huset. Denne verdiøkningen får disse minstepensjonistene nå midt i ansiktet ved at de får en kraftig skatteskjerpelse.

I tillegg er det slik at de fleste minstepensjonistene spiser mat, slik vi andre også gjør. Her får man en kraftig økning i matmomsen, som rammer dem som har minst. Vi som sitter i denne salen, har råd til å betale en ekstra avgift, men det er mange minstepensjonister som på grunn av økningen må gå på sosialkontoret. Hva vil ministeren gjøre med det?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:00:53]: Dette er ikke en «velregissert bortforklaring». Det er en beskrivelse av virkeligheten. Den dagen gravferdshjelpen forsvant, forsvant den fordi Fremskrittspartiet stemte for at den skulle forsvinne. Det er et faktum og ikke en bortforklaring av virkeligheten. Hadde ikke Fremskrittspartiet stemt som de gjorde den dagen, hadde gravferdshjelpen bestått. Jeg skjønner at det er en ubehagelig historie å ha med seg, men det er like fullt en del av den faktiske historien.

Som jeg sa i mitt første svar, kommer denne regjeringen til å ta på alvor det faktum at også en del minstepensjonister har havnet i en fattigdomsfelle. Vi kommer til å jobbe med det etter to hovedspor. Det ene hovedsporet er det store sporet knyttet til pensjonsreformen. Det vil i liten grad komme dagens minstepensjonister til gode, men vil være en sikring knyttet til framtiden. Vi vil altså i denne helhetlige stortingsmeldingen gå bredt inn i dette sakskomplekset.

Presidenten: For å få tid til neste hovedspørsmål vil presidenten akseptere kun to oppfølgingsspørsmål – først Martin Engeset.

Martin Engeset (H) [11:02:14]: Statsråden tar faktisk feil, for gravferdsstønaden er ikke borte. Den er blitt betydelig bedre for dem som faktisk har behov for en bedret gravferdsstønad.

En kjent svensk politiker sa en gang: Politik är at välja. At sterk vilje kan være god å ha i politikken, er det liten tvil om. Men evne til å prioritere det viktigste først er nok langt viktigere. Derfor ble jeg litt urolig da jeg registrerte at statsråden i løpet av sine første 14 dager som statsråd fremstod som svært uklar i forhold til sine prioriteringer. Ved ulike anledninger uttalte han at kamp mot fattigdom var hans jobb nr. 1. Noen dager senere var integrering hans jobb nr. 1. Og noen dager deretter var arbeid hans jobb nr. 1. Jeg velger å oppfatte statsråden på den aller mest velvillige måte, nemlig at han etter hvert forstod at arbeidslinjen er en forutsetning for både kamp mot fattigdom og for integrering. Mitt spørsmål blir derfor: Hvorfor i all verden gjør da statsråden det vanskeligere for ungdom og innvandrere å få seg en jobb, ved å reversere mulighetene for midlertidig tilsetting?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:03:24]: Fattigdom, integrering og arbeid henger ganske tett sammen, slik at det vel er en treklang her som er jobb nr. 1. Skal man gjøre noe med det ene, må man gjøre noe med det andre. Man greier ikke å løse disse problemene stykkevis og delt. Hovedutfordringen vi står overfor, er knyttet til integrering og arbeid, og derigjennom er det også det viktigste grunnlaget for fattigdomsbekjempelse.

Jeg tror ikke på at det å utvide adgangen til bruk av midlertidig ansettelse er veien å gå for å skaffe folk jobb. Jeg tror det er veien til å skaffe folk usikkerhet, som ikke danner grunnlag for en stabil og varig jobbsituasjon som kan skaffe folk grunnlag for f.eks. boliglån og det å kunne kjøpe seg hus osv. Jeg er uenig i analysen av at økt bruk av midlertidige ansettelser skaper større stabilitet og trygghet i arbeidslivet – tvert imot.

Ingmar Ljones (KrF) [11:04:42]: Eg vil følgja opp det som var spørsmål nr. 2.

Minstepensjonistane har tronge økonomiske kår, men det gjeld også dei som er ekskluderte frå arbeidslivet. Kristeleg Folkeparti er glad for at regjeringa Stoltenberg vil føra vidare Bondevik II-regjeringa sin aktive innsats mot fattigdom. Det er positivt at Stoltenberg-regjeringa erkjenner at den beste vegen ut av fattigdom er gjennom arbeid for dei som har arbeidsevne.

I Bondevik II-regjeringa sitt framlegg til arbeidsmiljølov, som blei vedteke i Stortinget i vår, var retten til mellombels tilsetting utvida, slik at fleire skulle kunna få oppleva verdien av å ha eit arbeid å gå til. Denne utvida retten har Stoltenberg-regjeringa trekt attende.

Mi oppfølging til spørsmålet i stad: Ser ikkje statsråden at denne endringa reduserer sjansane til å få prøva seg i eit arbeidstilhøve, og at Regjeringa på denne måten kan medverka til at det blir auka fattigdom, i staden for at ho stimulerer til felles innsats for å redusera fattigdom? Arbeidslivet er interessert i å tilby arbeidsplassar, men no seier Regjeringa nei.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:05:52]: Først: Denne regjeringen viderefører ikke regjeringen Bondeviks satsing på fattigdomsbekjempelse. Vi mer enn fordobler den satsingen i kampen mot fattigdom.

Til det andre spørsmålet vil jeg si at en av hovedutfordringene vi har i norsk arbeidsliv, er å kunne inkludere f.eks. funksjonshemmede i arbeidslivet. Jeg har diskutert ganske grundig med en organisasjon som FFO, som altså organiserer store deler av de funksjonshemmede i Norge, om de tror at økt bruk av midlertidig ansettelse er det som skal til for å få flere funksjonshemmede i jobb og dermed gjøre noe med inkludering og gjøre noe med å bekjempe fattigdom. FFO gir ett entydig råd: Gjør for all del ikke det! Skap for all del ikke et A-lag og et B-lag i norsk arbeidsliv! Det vil gjøre at vi funksjonshemmede aldri vil komme ut av fattigdomsfellen, for vi vil alltid bli tilbudt midlertidige jobber, noe som gjør at vi ikke vil få den trygghet som skal til for at vi skal kunne leve et inkluderende og normalt liv. Jeg tror at det kan være klokt også for Kristelig Folkeparti å lytte litt til dem som har skoen på, i denne saken.

Presidenten: Vi går videre til siste hovedspørsmål.

Ine Marie Eriksen (H) [11:07:13]: Mitt spørsmål går til kunnskapsministeren.

Framtidas velferd skapes ikke av Finansdepartementet, men av mennesker med kunnskap og innstasvilje. Det er derfor skuffende, men dessverre ikke overraskende, at alt kunnskapsministeren til nå har markert seg på, handler om å nedvurdere kunnskap og bagatellisere rekrutterings- og ferdighetsproblemer.

Regjeringa har varslet at annet fremmedspråk likevel ikke blir obligatorisk på ungdomstrinnet. Ifølge regjeringserklæringen skal fullført videregående opplæring gi alle generell studiekompetanse, uavhengig av studieprogram og ferdigheter. De nåværende regjeringspartiene gikk i fjor imot at det skulle innføres opptakskrav i matematikk og norsk ved allmennlærerutdanningen, og Regjeringa kutter i Forskningsfondet, noe som gir mindre penger til forskning i årene framover.

Til tross for at den forrige regjeringas strategiplan for realfagene har begynt å gi positive resultater, har Norge fortsatt den laveste andelen realfagsstudenter i OECD-området. Antallet realfagslektorer er sterkt synkende. Nyrekrutteringen er lav, og de realfagslærerne som nå går ut av skolen og pensjonerer seg, erstattes av realfagslærere med mindre kompetanse. Dessuten presterer norske elever gjennomgående svakt i realfag. Men disse alarmerende utviklingstrekkene ser ikke ut til å bekymre kunnskapsministeren, fordi elevene ifølge ham er veldig dyktige på ting som ikke måles i undersøkelser, og de er veldig gode til å samarbeide. Til å være kunnskapsminister bryr kunnskapsministeren seg lite om kunnskap.

Erkjenner statsråden at vi har et ferdighets- og rekrutteringsproblem i realfagene, eller har vi det ikke? Og hva vil han i så fall gjøre med det? Hvordan mener han at denne antatte samarbeidsevnen kompenserer for svake faglige resultater?

Statsråd Øystein Djupedal [11:09:04]: Det er svikt i interessen for og rekruttering til realfag i hele den vestlige verden. Tall tyder på at problemene har vært særlig store i Norge. Det er også bekymringsfullt at kompetansen blant lærere i barneskolen er svak i realfag. Dette går ut over elevenes forståelse og motivasjon i faget. Departementet arbeider bredt og målretter innsatsen for å styrke realfagene gjennom programmet ««Realfag, naturligvis!» Strategi for styrking av realfagene 2002–2007».

I dette er det særlig fire viktige satsingsområder som det er viktig å understreke i denne sammenheng.

Jeg vil legge vekt på å styrke lærerkompetansen. Dette skjer bl.a. gjennom Kunnskapsløftet, der realfag er prioritert gjennom nyutvikling av nettbaserte videreutdanningstilbud i matematikk og naturfag, og styrking av lærerutdanningen, der matematikk og naturfag er blant de mest valgte fordypningsfagene.

Timetallet i naturfag og matematikk er økt på barnetrinnet, matematikk er blitt obligatorisk på VK2, og nye læreplaner i Kunnskapsløftet vil gi bedre innhold i opplæringen.

Det er opprettet tre nasjonale senter for realfag – ett for matematikk, ett for naturfag og ett for rekruttering til realfag – og disse spiller en avgjørende rolle i styrkingsarbeidet, særlig når det gjelder arbeidsmåter og motivasjon.

I tillegg ønsker jeg å skape en mer positiv holdning til realfag også i samfunnet generelt. Dette vil vi bl.a. gjøre ved å øke støtten til de regionale Vitensentrene.

Det er helt riktig som spørreren sier, at svikten i rekrutteringen til realfag er bekymringsfull. Det gjelder både lærere og elever. Jeg tror det er spesielt viktig at vi får kompetente lærere som kan motivere og inspirere ungdom til å velge realfag. Realfag er viktig for samfunnet vårt. Det er viktig for den teknologiske utvikling, og det er viktig for vår industri og vårt næringsliv. Den forrige regjering gjorde mye på dette feltet i samarbeid med Stortinget. Vår regjering vil også legge avgjørende vekt på dette. Disse tiltakene jeg her skisserer, er noen av de mange tiltak som vi ønsker oss for å styrke interessen.

La meg også si: Det er noen tegn til bedring. Blant annet er jeg blitt fortalt at det nå er matematikk som er det mest ønskede valgfaget i lærerutdanningen.

Ine Marie Eriksen (H) [11:11:13]: Jeg takker for svaret.

Flesteparten av de tiltakene statsråden ramser opp, er tiltak som ble satt i verk av den forrige statsråden, og det skulle bare mangle at ikke de ble fulgt opp.

Jeg har registrert at kunnskapsministeren til nå ikke har engasjert seg overdrevent i kunnskap, men i bordvers og bønn. Så min bønn – hvis jeg kan få si det sånn – til kunnskapsministeren må være at han begynner å engasjere seg i saker som er viktige for å bygge kunnskapssamfunnet framover, og engasjere seg mindre i det som foreldre, elever og lærere kan ordne sjøl.

Men én ting slipper ikke statsråden unna. Når alle elever – uavhengig av studieprogram, uavhengig av reelle kvalifikasjoner – heretter skal oppnå generell studiekompetanse, så betyr det at kvaliteten i høyere utdanning senkes. Dette er spesielt alvorlig for realfagene, fordi studentene der allerede sliter med dårlige teoretiske forkunnskaper. Én av årsakene til at man i Kunnskapsløftet vedtok to års obligatorisk matematikk, var nettopp ønsket om å styrke realfagene, og spesielt matematikk. Det stemte de nåværende regjeringspartiene imot. Det er en motstand jeg antar står ved lag.

Hvordan mener statsråden at det å senke kravene til elever og studenter skal gi flere og bedre realfagslærere?

Statsråd Øystein Djupedal [11:12:24]: Som jeg presiserte i en tidligere replikk, vil vi når det gjelder studiekompetanse, komme tilbake til hvordan vi skal legge til rette for dette.

Vi har mange positive erfaringer med at ungdom som har gått gjennom et løp, kan velge å ta utdanning til et akademisk-teoretisk yrke etterpå. Ikke minst er det mulig gjennom elektrofagbrev å gå videre for å bli elektroingeniør. Realkunnskap er også en viktig bit av dette, måten å kvalifisere seg til høyere utdanning på.

Det at vi har et bredere kunnskapssyn enn den forrige regjering, er riktig. Vår regjering har et bredere kunnskapssyn, og det er avgjørende. Men samtidig skal vi ikke senke kravene til høyere utdanning. Høyere utdanning er uendelig viktig. Realfagskravene til høyere utdanning er viktige, og vi skal gjøre det vi kan for å videreføre mye av det som har blitt satt i gang tidligere, samtidig som vi også skal satse på nye ting.

Som representanten også vet, har vi ikke sittet veldig lenge i stolen – det er fem eller seks uker vi har vært der – så vi har ikke hatt mulighet til å rekke å gå dypt inn i hvordan vi skal sette i verk nye tiltak knyttet til rekruttering til realfag. Dette vil vi komme tilbake til, men det er, som sagt, gjort et godt arbeid i forkant, og det arbeidet bygger vi videre på.

Presidenten: Presidenten vil av hensyn til tiden kunne akseptere kun to oppfølgingsspørsmål – først fra Anders Anundsen.

Anders Anundsen (FrP) [11:13:40]: Vi opplever stadig at vi får litt ulike signaler fra statsråden.

På TV 2-nyhetene den 20. november sa statsråden – i hvert fall slik jeg oppfattet det – at realfag egentlig ikke er noe viktig for norsk skole, fordi vi kan samarbeide om å finne løsninger.

Dagen etter på samme nyhetssending ble uttalelsene noe nyansert, og de var mer i tråd med det statsråden her gav som svar.

Men saken er dessverre den at norske åttendeklassinger ligger tre år etter i matematikkunnskaper i forhold til åttendeklassinger i sammenlignbare land i Sørøst-Asia. Og det er en ganske dramatisk forskjell, særlig når en tar i betraktning den visjonen Norge har om å bli verdens ledende kunnskapsnasjon.

Hva vil statsråden nå gjøre, i en situasjon hvor de viktigste realfagslærerne ser ut til å bli pensjonert nesten samtidig, for å beholde den kompetansen og utnytte den så lenge den er der, for å rekruttere ikke bare elever, men også lærere med kompetanse inn i realfagene?

Statsråd Øystein Djupedal [11:14:41]: Jeg vil være veldig enig i at det er viktig at vi styrker lærerkompetansen i realfag. Vi har satt i verk mange tiltak, og vi vil sette i gang flere. I løpet av neste år skal vi bruke nesten 600 mill. kr til etterutdanning knyttet til Kunnskapsløftet. En vesentlig del av disse 600 mill. kr som Stortinget allerede har bevilget, vil gå til opprusting av etterutdanning og kunnskap til realfagslærere i skolen. Dette er en viktig bit av det kunnskapsløftet vi har bruk for, og det vil da også gjelde kunnskapsløftet for neste høst, som jo er en oppgradering og oppvurdering av realfagene.

Som alle vet: Det å gjøre store endringer i utdanning og i utdanningskunnskap er ikke gjort i løpet av ett budsjettår, men mye godt arbeid er gjort i forrige stortingsperiode, og mye godt arbeid er i gang og vil også fortsette. Jeg håper at vi har snudd en nedadgående trend som vi har hatt gjennom mange år. La meg bare fastslå at dette har pågått gjennom mange år. Det startet for lang tid tilbake, men vi skal klare å snu dette. Nå er vi på vei oppover igjen, og jeg håper at vi gjennom de tiltak som vi setter i verk, og som vi har satt i verk, skal heve realfagenes status og kvalitet og på den måten gjøre det inspirerende for ungdommer å velge realfag. Det er i hvert fall vårt mål.

Presidenten: Ola T. Lånke – til oppfølgingsspørsmål.

Ola T. Lånke (KrF) [11:15:47]: Svekkelsen av realfagskompetansen er bekymringsfull. Spørsmålet vi står overfor, er i hvilken grad Norge skal klare å tilrettelegge for at vi kan gjøre bruk av våre naturressurser i framtiden.

Et av våre naboland som vi ofte kan vise til, er Finland, som har en av de mest konkurransedyktige økonomiene i verden. De satser enda mye mer på realfag. Mens vi ligger langt nede på denne listen, så senker altså vi kravene for å komme inn på høyere utdanning. Jeg skal sitere fra viserektor for sivilingeniørutdanninga ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU, i Trondheim, en institusjon som Djupedal kjenner veldig godt. Han uttalte i Adresseavisen den 9. november at det er utelukket å ta opp studenter på et svakere grunnlag enn i dag. Han sier at NTNU allerede sliter med at elever fra videregående skole har for dårlige forkunnskaper, og peker bl.a. på at opptaksprøver er en løsning som er blitt mer aktuell.

Mitt spørsmål til kunnskapsministeren er: Er det en ønsket utvikling at vi nå må få spesielle opptaksprøver eller kanskje et ekstra forberedelsesår for å sikre at elevene har de nødvendige kunnskapene før de starter på høyere studier – det være seg realfag eller andre fag?

Statsråd Øystein Djupedal [11:17:12]: Svaret på dette ligger i mye av det jeg allerede har sagt. Det tar år å bygge opp igjen det som er tapt knyttet til kompetansen i realfag og knyttet til interessen for realfag. Dette arbeidet er startet, og vi viderefører dette med fornyet kraft.

I Kunnskapsløftet ligger det en oppgradering av realfagene både i timetall og, ikke minst, i kompetanse hos lærerne. Veldig mye av dette ligger hos lærerne. Men det er selvfølgelig sånn at vi ikke skal ha en svekket kvalitet i høyere utdanning, og den bekymringen som kommer fra NTNU, tar vi selvfølgelig på alvor. NTNU har en søknad inne i departementet knyttet til dette med opptakskrav som jeg ikke vil forskuttere utfallet av. Den er til behandling hos oss.

Utgangspunktet, og det vil jeg tro at representanten Lånke og jeg deler, er at dette vil ta år. Men vi har startet på en riktig vei. Det er tegn til at flere nå velger fordypning i realfag på lærerhøyskolene, og det er positivt. Det er ting som tyder på at også realfagskunnskapene vil bedres gjennom de løft vi tar i Kunnskapsløftet til høsten. På den måten håper og tror vi at vi i løpet av noen år vil se en bedring på dette, en bedring ikke minst i kvaliteten på realfagene, og at lærerne selvfølgelig da inspirerer og motiverer. Læreren i klasserommet er jo den som skal klare å inspirere ungdommene til å synes at realfag er morsomt og interessant.

Presidenten: Tiden for den muntlige spørretimen er nå omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.