Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens
kontor om at statsminister Jens Stoltenberg vil møte
til muntlig spørretime. Til informasjon for Stortinget
vil presidenten nevne at utenriksministeren er til stede for å overvære
den muntlige spørretimen, og fordi han skal besvare det
første spørretimespørsmålet i
den ordinære spørretimen.
Statsministeren er til stede, og vi er klare
til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille
hovedspørsmål, bes om å reise seg. –
Vi starter da med første
hovedspørsmål, fra representanten Siv Jensen.
Siv Jensen (FrP) [10:07:16]: Den senere tid har det vært mye støy
rundt spørsmålet om boikott av Israel, ikke minst
skapt av regjeringspartiet SV. Men også andre
tilhørende regjeringspartiene har bidratt til denne støyen:
Senterungdommen, lokale folkevalgte i Arbeiderpartiet, AUF-lederen,
som også har sitt daglige virke i Utenriksdepartementet,
og flere av stortingsrepresentantene til Arbeiderpartiet
og SV.
I går sa statsministeren at forslaget
fra opposisjonen er helt unødvendig, at dette kun er en
markering fra opposisjonens side, et overspill, at det ikke
er noen tvil om Norges holdning, og at den norske
regjeringen er imot dette. Det er betryggende, det, men SV har samtidig
varslet at de ønsker å jobbe videre
inn i Stortinget, og det er også arbeiderpartirepresentanter
i denne sal som har varslet det samme.
Mitt spørsmål til statsministeren
blir da som følger: Har statsministeren et trygt flertall
bak seg i denne saken? For så vidt har han jo det hvis
han lener seg på opposisjonen. Hele statsministerens
valgkamp ble drevet ut fra det poenget at det ville være
så fortreffelig for nasjonen nå å få en
flertallsregjering, som skulle slippe å måtte
forholde seg til opposisjonen på Stortinget, som skulle
avklare sin politikk i forkant. Det er slik at en regjering må ha
et flertall bak seg. Belager statsministeren seg på støtte
fra opposisjonen i denne saken, eller kan statsministeren
garantere at hans eget parlamentariske grunnlag står bak
Regjeringens syn på boikott av Israel, og at det er helt
utenkelig at Regjeringen vil la seg presse internt til å endre
syn i denne saken?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:09:10]: Siden det er mitt første møte
med Stortinget etter nyttår, vil jeg gjerne benytte
anledningen til å si godt nytt år til opposisjonen
og representanten Jensen.
Så vil jeg svare på spørsmålet
ved å si at det aldri har vært noen
usikkerhet om at denne regjeringen er imot forbrukerboikott av Israel.
Det ble presisert i det første intervjuet
med finansminister Kristin Halvorsen, og det har vært gjentatt
en lang rekke ganger. For sikkerhets skyld er det også gjentatt
skriftlig i brev bl.a. til den israelske utenriksminister. Jeg er
helt trygg på at partene i Midtøsten-konflikten,
at det internasjonale samfunn, at alle som følger
nøye med, ikke er noe i tvil om hva den norske
regjeringen mener om dette spørsmålet.
De eneste som i tilfelle måtte være
i tvil, er de opposisjonspartiene som nå forsøker å holde
liv i en sak som egentlig er helt avklart. Vi har lang tradisjon
i dette landet for, når man har flerpartiregjeringer, at
partier har standpunkter som ikke nødvendigvis
er Regjeringens politikk. Høyre var tilhenger
av EU, og hadde en lang rekke vedtak om det, men de satt i en regjering
som ikke var tilhenger av norsk medlemskap
i EU. Venstre var imot boring i Barentshavet
og fattet vedtak om det mens de satt i regjering, men satt i en
regjering som åpnet for boring i Barentshavet. Dette er
en helt normal problemstilling, at partier har standpunkter
som ikke har fått gjennomslag i den politiske
plattformen for regjeringen. Her prøver opposisjonspartiene å skape
en usikkerhet det ikke er grunnlag for. Derfor er også forslaget
fra opposisjonspartiene helt unødvendig, og det er et forslag
som bare tjener til å bidra til politisk spill,
bidra til å skape usikkerhet der det ikke er grunnlag
for usikkerhet.
Siv Jensen (FrP) [10:10:59]: Jeg ser at utenriksministeren også er
til stede, men jeg antar at det kanskje mer er for å være
en hånd å holde i for statsministeren enn for å være
tilgjengelig for spørsmål. Da stiller jeg også neste spørsmålet
til statsministeren.
Jeg kan lese av Dagbladet.no i dag
at det har vært en del reaksjoner
internt i regjeringspartiene på formuleringene i brevene
fra utenriksministeren, og det står at
«Støres brev vil få etterspill
internt».
Hva slags etterspill er det man snakker om
her? Det kunne det ha vært av betydelig interesse
for opposisjonen å få vite, rett og slett fordi
vi har hatt flere dager med betydelig usikkerhet rundt et viktig
spørsmål i norsk utenrikspolitikk. Og med all
respekt synes jeg det er nødvendig at Regjeringen ikke bare
bagatelliserer dette spørsmålet, når
man vet at det eksisterer betydelig uro i regjeringspartiene, og
at det er flere representanter i denne salen som ved en votering
antakeligvis vil komme til å stemme imot Regjeringens linje
i dette spørsmålet.
Statsminister Jens Stoltenberg
[10:12:04]: Det er ikke noe grunnlag for at
det skal være noen usikkerhet om den norske
regjeringens holdning til spørsmålet om boikott
av Israel. Selv i det første intervjuet
med Kristin Halvorsen gjorde hun det klart at
det ikke var Regjeringens politikk. Regjeringen har aldri
hatt som politikk å gå inn for boikott av Israel,
det har aldri vært snakk om å fremme
forslaget, og det har vært avvist hele tiden
at det er Regjeringens politikk. Derimot er SV tilhenger av det, og
det jeg prøvde å formidle i mitt første
svar, var at det ikke er noe nytt at partier
har særstandpunkter de ikke har fått
gjennomslag for i en flertallsregjering. Det gjaldt den forrige
regjeringen, og det gjelder selvsagt også denne
regjeringen. Det avgjørende er hva som er Regjeringens syn,
og Regjeringens syn er tindrende klart.
Det blir ikke noe etterspill etter
brevet fra utenriksministeren. Der gis det uttrykk for det som er
norske standpunkter, og det som er norske standpunkter,
er at vi er opptatt av at man skal respektere internasjonalt anerkjente grenser
og trygge grenser. Det har vært, og det er, det norske
synet, og det ligger fast.
Presidenten: Presidenten vil tillate tre oppfølgingsspørsmål – først Inge
Lønning.
Inge Lønning
(H) [10:13:25]: I Dagsavisen i dag, som er en vennligsinnet
avis, går jeg ut fra statsministeren mener, står
det om denne regjering: «Forbedringspotensialet er enormt.» Det
må jo være en oppmuntring
for statsministeren. Det viser ikke til denne sakens innhold,
men det viser til Regjeringens måte å arbeide
på, og ikke minst Regjeringens måte å kommunisere
med omverdenen på.
Det er ikke dagligdags kost at en
norsk utenriksminister må skrive brev til andre
lands utenriksministere for å be om unnskyldning for det
Regjeringens nestleder har sagt offentlig i
Norge. Forhåpentligvis mener ikke statsministeren
at det er grunn til å bagatellisere dette. Det rammer nemlig
et lite land som Norge på det aller
mest følsomme punkt; vi har ikke råd
til å te oss slik at utenverdenen lurer på hva
den norske regjeringen egentlig holder på med
og står for. Kan statsministeren garantere at han vil utnytte
det forbedringspotensialet (presidenten klubber), slik at Regjeringens
medlemmer begynner å kommunisere med hverandre
(presidenten klubber igjen) før de kommuniserer med omverdenen?
Presidenten: Taletiden er over!
Statsminister Jens Stoltenberg [10:14:41]: Jeg har ikke til hensikt å bagatellisere
spørsmålet om Norges standpunkt og holdninger
i konflikten i Midtøsten – tvert imot
er det en veldig alvorlig og viktig sak. Derfor var vi opptatt av å fjerne
enhver tvil som måtte ha oppstått. Det var også bakgrunnen
for at utenriksministeren skrev et brev, noe det var full enighet
i Regjeringen om at man burde gjøre for å fjerne
enhver tvil som måtte ha oppstått.
Så er det min absolutte mening at
det nå ikke er noe grunnlag for å fortsette å forsøke å skape
tvil etter at Regjeringen – finansministeren,
utenriksministeren og jeg – både muntlig og skriftlig
har gitt uttrykk for hva som er Regjeringens syn, og det er at vi
fortsatt er motstandere av forbrukerboikott. Det jeg derimot har
gitt uttrykk for, er at opposisjonen driver med overspill når
man fortsatt forsøker å skape usikkerhet, skape
inntrykk av at det er noen uklarhet, og fremmer et forslag
som er helt unødvendig, i Stortinget. Det står
jeg fast ved, fordi Regjeringen mener at man nå driver
spill på et grunnlag som det ikke er noen som
helst grunn til å videreføre.
Presidenten: Dagfinn Høybråten – til
oppfølgingsspørsmål.
Dagfinn Høybråten
(KrF) [10:15:59]: Siden regjeringsskiftet i oktober har vi vært
vitne til flere tilfeller av intern strid og dobbeltkommunikasjon
fra regjeringspartienes side i flere utenrikspolitiske
spørsmål. Det gjelder bl.a. bruk av veto
overfor tjenestedirektivet, det gjelder de norske bidragene
til den internasjonale operasjonen i Afghanistan
og nå sist i forhold til boikott av et av de best utviklede
demokratiene i Midtøsten. Dette førte til at Kristelig
Folkepartis stortingsgruppe valgte å sende et brev til
statsministeren om dette, og det var helt riktig og nødvendig
at finansministeren beklaget sitt boikottutspill. Utenriksministeren
har også vist en prisverdig klarhet for å få rettet
opp inntrykket som er skapt.
Mitt spørsmål, også i
forlengelsen av statsministerens svar til representanten Inge
Lønning, er: Hva vil statsministeren foreta seg? Hvilke
tiltak har han iverksatt, og hvilke tiltak vil han iverksette
for å hindre at Regjeringen i framtiden
opptrer på denne uryddige måten som gjør
at man må sende brev til viktige samarbeidspartnere, og
som gjør at framtredende medlemmer av Regjeringen må beklage
offentlig på den måten som har skjedd i denne
saken?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:17:10]: Her er det en sammenblanding av ulike forhold.
Det er ikke noe nytt at SV f.eks. er tilhenger av forbrukerboikott
og er motstander av å sende F-16-fly til Afghanistan. Men
det har ikke ført til å danne usikkerhet
om hva som er Regjeringens politikk, fordi Regjeringens politikk
har vært klar når det gjelder Afghanistan, og
den har vært klar når det gjelder synet på forbrukerboikott.
Så ble det en diskusjon etter et intervju
med Kristin Halvorsen. I det intervjuet presiserte
hun at Regjeringen var imot forbrukerboikott, og for å fjerne
enhver tvil som måtte ha oppstått etter
det intervjuet, valgte vi å sende et brev, hvor finansministeren beklaget
uttalelsene. Da er det altså ikke lenger noe grunnlag
for tvil, og da er den saken i mine øyne
ute av verden.
Presidenten: Lars Sponheim – til oppfølgingsspørsmål.
Lars Sponheim (V) [10:18:06]: Jeg vil gjerne først få begynne
med å returnere ønsket om godt nytt år også til statsministeren
og hans regjering. De trenger det! Nå er situasjonen
den at det nye året ikke har begynt så godt
for Regjeringen, og det gamle sluttet heller ikke så godt.
Det har også oppstått en uklar situasjon
i et viktig spørsmål.
Statsministeren oppsummerte i et nyttårsintervju alle fjorårsdebattene,
langt på vei skapt av hans egen regjering, med å kalle
dem medieskapte ikke-debatter og tøysedebatter, og at han
hever seg over alle disse debattene.
Mitt spørsmål til statsministeren
er ganske enkelt: Mener statsministeren at den
viktige debatten som oppstod med den uavklarte situasjonen
hans visestatsminister skapte om boikott av Israel, og som etter
mitt skjønn har bidratt til denne avklaringen statsministeren
med rette nå sier, også var en tøysedebatt eller
en ikke-debatt? Eller var det nødvendig for å få den
avklaring han nå gir uttrykk for?
Presidenten: Før statsministeren får svare,
vil presidenten gjøre oppmerksom på at vi har
ingen tittel som heter «visestatsminister». Jeg
tror representanten Lars Sponheim mener finansministeren,
som er nr. 2 i Regjeringen. Men tittelen «visestatsminister» bør
man ikke benytte.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:19:14]: Jeg mener det var mange interessante
debatter i fjor høst. Jeg deltok i flere av dem, og jeg
ser fram til mange interessante debatter også i
det nye året. Jeg mener selvsagt at det er viktig
at vi har debatter om norsk holdning til Midtøsten-konflikten,
men jeg mener samtidig at det er viktig at de debattene
foregår på et mest mulig reelt grunnlag,
og at vi får fram det det er reell uenighet om,
og det det er reell enighet om. Derfor var det også viktig å fjerne
det som måtte være av tvil
om norsk holdning til boikott. Den er fjernet, og det opposisjonen
nå driver med, er å forsøke å holde
liv i en debatt som egentlig er avsluttet, nemlig spørsmålet
om Norge skal gå til forbrukerboikott. Det er det
ingen som har fremmet forslag om, og derfor er det heller ikke
noe grunnlag for å debattere det spørsmålet lenger.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Erna Solberg (H) [10:20:13]: Jeg vil også gjerne få lov
til å si gratulerer med nytt år. Jeg har også lyst
til å gratulere statsministeren med noe annet, nemlig hans
innlegg på NHOs årskonferanse med vyer for Nord-Norge
om den fremtidige olje- og gassutvinningen. Det var et innlegg som
skapte stor begeistring. Det skapte stor optimisme og viste at statsministeren
nok deler vårt syn på hvordan utvikling av olje
og gass i Barentshavet og i Nord-Norge
for øvrig kan bidra til å skape ny optimisme og
en helt annen type næringsliv og utvikling i
nord.
Samtidig har vi fått glade nyheter
fra de faktiske prøveboringene. Oljeselskapet Eni har på Goliat-feltet
funnet drivverdige oljeforekomster. Det må jo oppfattes
som positivt, for vi trenger å tilføre mer olje
og gass i produksjonen, ikke minst fordi produksjonen
nå etter hvert har begynt å bli fallende.
Derfor var det desto mer skuffende for alle dem som hadde
latt seg begeistre av statsministeren, at man dagen etter
opplevde å få en debatt om hvorvidt man for første
gang – og jeg sier: for første gang – skal
si nei til utbygging av et drivverdig funn. Vi har aldri
gjort det før i Norge. Når man har gitt leteboringstillatelser,
har det implisitt vært en del av den politiske stabiliteten
i Norge. Det har vært et pre for norske oljeselskaper
og for virksomheten vår at selv om vi er et dyrere land,
har vi faktisk vært troverdige når det gjelder
det at hvis man finner noe når man har investert, så kan
man drive.
Da er mitt spørsmål til statsministeren
om han er enig med oljedirektør Gunnar Berge, som mener
at det ikke går an å komme med petroleumsfrie
soner etter at et område er tildelt oljeselskapene,
og at vi må fjerne den usikkerheten raskest mulig.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:22:20]: I Soria Moria-erklæringen legger vi
opp til fortsatt olje- og gassvirksomhet i Barentshavet. Det står
uttrykkelig at vi skal gjennomføre 19. konsesjonsrunde
som forutsatt. Det vil si at det vil bli tildelt nye arealer
for letevirksomhet før påske.
Det andre som står der,
er at vi skal legge fram en forvaltningsplan, og på grunnlag
av den forvaltningsplanen skal vi avgjøre hvor det skal
være petroleumsvirksomhet, og hvor det ikke skal være
virksomhet. Arbeidet med forvaltningsplanen ble startet av den forrige
regjeringen, og vi viderefører det arbeidet, basert på de
samme premisser. Vi har den samme tilnærming til at det
er områder i Barentshavet
som er så sårbare at det er riktig ikke å ha
virksomhet. Hvor dette er, får vi komme tilbake til når
forvaltningsplanen foreligger og vi legger den
fram for Stortinget.
Når det så konkret
gjelder Goliat-feltet, har ikke rettighetshaverne til
Goliat-feltet bare fått en letetillatelse, slik representanten
Solberg sier, men de har fått en lete- og utvinningstillatelse
i henhold til petroleumsloven. Den lete- og utvinningstillatelsen
står selvsagt ved lag. Det er en rettighet de har fått.
Men det både energiministeren, miljøvernministeren
og jeg har understreket, er at det er først når
vi får en søknad om plan for utbygging
og drift, en såkalt PUD, at Regjeringen skal ta stilling
til utbyggingsprosjektet. På grunnlag av en helhetlig forvaltningsplan
vil vi da stille de krav og legge de føringer som vi mener
er nødvendige for en slik utbyggingsplan. Det har vært
lang tradisjon for at man gjør det på denne måten
i Norge. Det vil vi fortsette med fra Regjeringens side.
Erna Solberg (H) [10:24:12]: Jeg synes svaret er interessant, men det er
vanskelig å lese hva statsministeren nå egentlig
sier. Jeg mener at den tillatelsen som er gitt til Eni,
faktisk innebærer at vi må gi dem tillatelse
til å bygge. Hvilke miljøkrav som stilles, er
en annen sak. Det er krav som er relevante å stille i forbindelse
med selve utbyggingstillatelsen. Men nettopp fordi de
har en tillatelse som gjør at de med stor grunn har hatt
forventninger til at det ikke skulle bli noen
stopp av politiske grunner, burde det være et
formål for statsministeren å kunne si klart at det
blir ja til utbygging, men at miljøkravene vil
bli diskutert. Grunnen til at jeg er opptatt av at dette er viktig,
er at når man skal tildele letekonsesjoner i 19. runde,
er det viktig ikke å ha usikkerhet om hvordan
utfallet blir for Goliat, for det vil ha noe å si for hvor
raskt den oljevirksomheten, som 19. runde skulle gi Nord-Norge,
faktisk kommer i gang. Hvis det fortsatt skal være
usikkerhet om Regjeringens politikk på dette området,
vil det være et problem.
Kan Regjeringen avklare standpunktet raskt?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:25:20]: Jeg mener at det allerede er avklart
det som skal og bør avklares nå. Det ene er at
de har fått en utvinningstillatelse. De har fått
en lete- og utvinningstillatelse. De har lett, og så har de
funnet olje. Da har de fortsatt en utvinningstillatelse. Den står
ved lag. Det er en juridisk rettighet de har.
Samtidig er det slik at de skal søke
om et konkret utbyggingsprosjekt, hvis de fatter en investeringsbeslutning og ønsker å gå videre.
Den søknaden må selvfølgelig
vi behandle når den kommer. Det er gal forvaltningsskikk om
vi skulle ta stilling til en søknad før
den har kommet. Da ville det ikke være
noe poeng i å søke. Vi får avvente en
plan for utbygging og drift og en søknad fra
rettighetshaverne, når den måtte komme. Da skal
vi fastsette de krav som vi mener er nødvendige
til en slik utbyggingsplan. Det er slik det har vært gjort.
Jeg har vært med på å gjøre
det i tidligere regjeringer, og slik vil denne søknaden også bli
håndtert.
Presidenten: Presidenten vil tillate tre oppfølgingsspørsmål – først
Ketil Solvik-Olsen.
Ketil Solvik-Olsen (FrP) [10:26:38]: Politiske signaler betyr noe. Det er jo åpenbart
når Eni sier at de vil vurdere letestopp i Norge
så lenge de ikke vet hva de har å forholde
seg til når det gjelder rammebetingelser.
Fremskrittspartiet mener at man skal
stille strenge miljøkrav til olje- og letevirksomhet, men
man må la være å snakke om
at man skal innføre vernesoner. Man må heller si
hvilke miljøkrav oljeselskapene vil møte, og så skal
de få utvinne.
Statsministeren viser til at 19. runde skal
tildeles i første kvartal, men rammebetingelsene
for oljevirksomheten i nord skal først vedtas i andre
kvartal. Dermed risikerer man at det tildeles leteområder
som Stortinget, hvis de får innflytelse på rammebetingelsene,
faktisk kan endre og stenge.
Miljøvernministeren har sagt at hun ikke
utelukker oljefrie soner i nord. Mange spekulerer i at forvaltningsplanen
vil innebære at Goliat-feltet kommer inn under petroleumsfrie
soner. Kan statsministeren forsikre oss om at Goliat-feltet ikke
blir vernet?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:27:35]: Vi legger opp til å legge fram forvaltningsplanen
og tildelingen av blokker i 19. konsesjonsrunde samtidig. Det kommer før
påske. I forvaltningsplanen vil vi foreta en avveining mellom
ulike interesser – skipsfartsinteresser,
fiskeriinteresser, petroleumsinteresser og miljø- og naturinteresser – i
tråd med det den forrige regjeringen la opp til.
Det er hensikten med forvaltningsplanen. Jeg mener det
er et godt og viktig dokument. Så vil vi altså samme
dag tildele blokkene i 19. runde.
Man kjenner godt til rammevilkårene
på norsk sokkel. De står beskrevet i Soria Moria-plattformen.
En del av de rammevilkårene inngår altså i
forvaltningsplanen, som ble varslet av den tidligere regjeringen,
med bred støtte her i Stortinget.
Når det gjelder Goliat, er situasjonen
fortsatt den at de har fått en lete- og utvinningstillatelse.
Den står selvsagt ved lag. Men vi kan først ta
stilling til selve utbyggingsprosjektet når vi får
en plan for utbygging og drift. Det er alltid slik. Det er aldri
slik at en regjering tar stilling til en plan for utbygging og drift
før søknaden har kommet.
Presidenten: Line Henriette Holten Hjemdal – til oppfølgingsspørsmål.
Line Henriette Holten
Hjemdal (KrF) [10:28:57]: Olje- og energiministeren hevdet før
helgen at det ikke er gitt at en utbygging av Goliat vil
godkjennes. Oljedirektør Gunnar Berge uttaler i dag til
Dagens Næringsliv at petroleumsloven gjør det
vanskelig å nekte oljeselskapet Eni å bygge
ut Goliat-feltet. En slik forhåndsgodkjennelse
av oljedirektøren synes jeg er noe underlig, siden saken
skal behandles i Stortinget og en helhetlig forvaltningsplan skal
legges fram før påske, som statsministeren har
bekreftet i tidligere svar.
Mitt spørsmål blir da: Mener
statsministeren at oljedirektørens tolkning av petroleumsloven
på dette tidspunktet medfører riktighet, med de
tillatelser som er gitt?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:29:54]: Jeg merker med glede at det er en noe ulik
innfallsvinkel fra de ulike opposisjonspartiene til spørsmålet
om Goliat. Svaret er likevel fortsatt det samme, og det
er at de har fått en lete- og utvinningstillatelse. Det
er en juridisk rettighet som selskapene har, og som står
ved lag. Samtidig er det slik at en slik utvinningstillatelse ikke
gir en automatisk godkjenning av et konkret utbyggingsprosjekt – der
skal det stilles krav, vilkår og betingelser. De kravene,
vilkårene og betingelsene kan vi først stille
når vi ser søknaden, har gått gjennom
den og har fastsatt miljøkrav på bakgrunn av en
forvaltningsplan. Derfor er det fortsatt slik at endelig stilling
til en utbyggingsplan tar vi når vi har fått en
søknad. Det gjelder helt uavhengig av hva oljedirektøren måtte mene eller
ikke. Gunnar Berge er en hyggelig mann, men det er Regjeringen som
bestemmer.
Presidenten: Gunnar Kvassheim – til oppfølgingsspørsmål.
Gunnar Kvassheim (V) [10:30:54]: Miljøvernministeren har skapt usikkerhet
om hvorvidt Goliat-feltet vil få utbyggingstillatelse for
olje. Den usikkerheten er ryddet av veien i dag av statsministeren.
Det betyr at miljøvernministeren og SV er overkjørt.
Det som gjenstår, er å se hvilke betingelser som
stilles til en slik utbygging.
I Soria Moria-erklæringen står
det at Stortinget skal behandle forvaltningsplanen som skal avstemme
fiskeriinteressene, miljøinteressene og petroleumsinteressene
i nordområdene. Det står at det er Stortinget
som skal avgjøre hvor det vil bli åpnet for aktivitet,
og hvor det ikke vil bli aktivitet.
Ligger det i dette en reell invitasjon
til Stortinget om å kunne påvirke denne forvaltningsplanen?
Kan statsministeren bekrefte at det ligger en åpning for
at synspunkter fra partiene i Stortinget vil
kunne føre til justeringer av forvaltningsplanen, som en
del av den prosessen som skal foregå i Stortinget?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:31:56]: Jeg er litt usikker på hva Venstre
egentlig er opptatt av. Til dem som nå er urolige for at
det er skapt usikkerhet rundt Goliat, vil jeg si at i alle
de årene jeg har deltatt i disse debattene, de årene
jeg var energiminister, og da jeg var statsminister forrige
gang, har Venstre vært imot enhver aktivitet
i hele Barentshavet, også letekonsesjoner.
Det som er helt sikkert, er at vi ikke hadde funnet olje
på Goliat-feltet hvis vi ikke hadde lett. Venstre
var imot å lete, men kanskje for å bygge ut det
de var imot å finne.
Forvaltningsplanen skal behandles i Stortinget,
og vi vil være lyttende til de innspill og vurderinger
som kommer fra stortingspartiene, fra alle partier. Der
skal det foretas krevende og viktige avveininger av ulike interesser,
slik at vi får et best mulig regime for å sikre
næringsinteresser, men også for å sikre
miljø- og naturinteresser, som er store og viktige i Barentshavet.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Dagfinn Høybråten
(KrF) [10:33:03]: I et nyttårsintervju med NTB karakteriserte
statsministeren debatten om bordbønn i skolen som usaklig
støy. Det samme gjaldt bråket om hvem som er best
egnet til å oppdra småbarn, foreldrene eller
barnehagene. Alle debattene så han på som
uvesentlige, misforståelser og tøvete. Det var bare skattedebatten mellom
LO og Arbeiderpartiet som statsministeren
fant høyverdig nok til å kunne karakterisere som
en real og ærlig debatt.
Da Linda Austnes fra Godøy så oppslaget
i VG om at kunnskapsministeren ville stoppe bordbønn i
skolen, ble hun så provosert at hun spontant satte i gang
en underskriftskampanje på sin nærbutikk. Kampanjen
har fått stor oppmerksomhet, og har pr. i dag samlet inn
57 000 underskrifter. Det var synd statsministeren ikke
fant tid til å møte Linda Austnes da hun var her
før jul for å levere disse underskriftene. Jeg
gjorde det, og hun kunne fortelle at det er mye uro i landet omkring
disse spørsmålene. Et slikt engasjement som det
Linda Austnes viser, kan ikke karakteriseres som verken
usaklig eller tøvete. Debattene som statsministeren
uttaler seg om, kan heller ikke bortforklares som misforståelser.
De har rett og slett kommet som følge av uttalelser fra
Regjeringens egne medlemmer, og ikke som mediers eller
enkeltpersoners vonde vilje.
I disse dager skal Regjeringen bruke noen
dager på å reise rundt i Norge, og målet
er, ifølge statsministeren, å få innspill
fra vanlige folk. Jeg vil ikke utelukke at regjeringsmedlemmene
vil møte mye som de vil oppfatte, ut fra en slik tenkning,
som uvesentlig, misforståelser eller tøvete.
Men statsministeren har invitert til dialog og samarbeid
med opposisjonen, og da må man kunne forvente at det blir
motstand, debatt og uenighet. Det som av statsministeren kan ses
på som uvesentlig, er for mange mennesker i dette landet
svært vesentlig. Regjeringen har sagt at den skal endre
politikkens innhold og form. Er det slik at politikkens nye form
er å avfeie ubehagelige debatter som unødvendige,
uvesentlige og tøvete?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:35:10]: Svaret på spørsmålet
er nei. Tvert imot ønsker jeg debatter hjertelig
velkommen, og vi skal ikke avfeie viktige debatter der
vi er uenige eller der det er vanskelige spørsmål
som debatteres. Jeg er glad for spørsmålet fra
representanten Høybråten, fordi jeg får
anledning til å presisere at jeg selvsagt ikke
mener at den eneste interessante debatten i fjor høst
var debatten om skatteopplegget. Det var mange andre interessante
debatter i fjor høst, og vi deltok begge i flere av dem.
Det jeg derimot var opptatt av å understreke,
og som jeg gjerne gjentar, er at jeg mener at to konkrete
debatter, nemlig debattene om barneoppdragelse og bordbønn, bygger
på misforståelser. Jeg skal ikke gå inn
på hvem som er ansvarlig for misforståelsene,
men bare konstatere at når det gjelder bordbønn,
mener Øystein Djupedal nøyaktig
det samme som Kristin Clemet. Jeg mener nøyaktig det
samme som tidligere statsminister Bondevik mente som statsminister,
slik at der er det ingen endring. Når det ikke
er endring og ikke uenighet i hvordan regelverket rundt
bordbønn skal praktiseres i skolen, er det en unødvendig
debatt at vi diskuterer noe vi er enige om. Det mener
jeg, det har jeg tenkt å gjenta, og det står jeg
ved.
Tilsvarende når det gjelder barneoppdragelse,
vet jeg at Øystein Djupedal ikke mener
at barnehagene er bedre egnet til å ta hovedansvaret
for oppdragelsen av barn, og derfor mener jeg at en debatt
som bygger på det premisset, er en unødvendig
debatt. Det er nok av annet å diskutere der vi er ordentlig
uenige, og der det faktisk er slik at det spiller en rolle hvem
som bestemmer. Når det gjelder bordbønn, spiller
det ingen rolle om statsministeren heter Stoltenberg eller
Bondevik, fordi det er det samme regelverket
som gjelder. Når det gjelder f.eks. bioteknologilov, friskolelov eller
formuesskatt, er det uenighet – det er viktige debatter.
La oss ta debattene der det er reell uenighet, og ikke
der det er en skinnuenighet som egentlig ikke
bygger på at det er reelle motsetninger.
Dagfinn Høybråten
(KrF) [10:37:08]: Jeg føler grunn til å minne
om at det er Regjeringen som har reist spørsmålet
om verdigrunnlaget i skolen. Den skal gjennomgå verdigrunnlaget
i skolen, heter det i Soria Moria-erklæringen. Kunnskapsministeren
har sagt at han ønsker et verdigrunnlag i skolen
som er mer inkluderende. Det er ikke en videreføring
av Bondeviks politikk. Hvis statsminister Stoltenberg
har oppfattet det slik, kan det avklares her og nå.
Men det som er underliggende i mitt spørsmål,
er at vi har en regjering og en statsminister som definerer angrep, utspill,
debatter og motstand fra opposisjonen som unødvendig, som
tøvete og bygd på misforståelser – hver
gang de møter motstand. Og hvis det er dette som er politikkens nye
form, da må jeg virkelig spørre: Hva er det som
gjør at det er Regjeringen som kan definere hvilke debatter som
er unødvendige i et demokrati? Er det slik at 57 000 mennesker
som har skrevet under på oppropet fra Linda Austnes, totalt
har misforstått?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:38:17]: Jeg må åpenbart gjenta følgende:
Jeg mener at det var mange nødvendige og viktige
debatter i fjor høst. For eksempel var
det en viktig debatt i fjor høst der Kristelig
Folkeparti mente at kommunene skulle ha 5 milliarder kr
mindre enn det Arbeiderpartiet
var for. Det er en viktig debatt. Kristelig Folkeparti
mente at vi skulle ha store skattelettelser på formuesskatten
til de rikeste – Arbeiderpartiet
var imot det, Kristelig Folkeparti var for det.
Det var en viktig debatt. Debatten om friskoleloven er en viktig
debatt. Debatten om bioteknologi
er en viktig debatt. Det var mange, mange andre viktige
debatter i fjor høst, og også som pågår
nå.
I oppropet reises selvsagt mange viktige spørsmål, men
jeg har pekt på at når det gjelder de to konkrete
som jeg mener bygger på misforståelser,
nemlig spørsmålet om bordbønn og spørsmålet
om barnehagenes rolle for oppdragelsen, mener jeg det ikke
er noen reell uenighet. Det er svært
mange andre saker der det er nødvendig med debatt,
der det er reell uenighet – og la oss da diskutere dem.
Det er klart vi også kan få en diskusjon
om verdigrunnlaget i skolen, men det er en annen debatt enn spørsmålet
om bordbønn, for der er regelverket, og praktiseringen
av det, nøyaktig det samme med den
nye regjeringen som med den forrige.
Presidenten: Presidenten tillater tre oppfølgingsspørsmål – først
Siv Jensen, så Lars Sponheim og Bjørg Tørresdal.
Siv Jensen (FrP) [10:39:40]: Jeg synes også det er ganske
spesielt at statsministeren definerer en del av de debattene
som stod helt sentralt i ukevis før jul, som
misforståelser. Men det jeg kanskje synes er enda
mer spesielt, er at statsministeren ved en rekke anledninger har
vært nødt til å rykke ut enten for å forsvare
statsråder, for å bortforklare statsråder eller
for å refse statsråder. Er det en komfortabel
situasjon for statsministeren at han må bruke mer
av sin tid på det enn på å lede
landet?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:40:19]: Jeg kan berolige representanten Jensen med
at jeg bruker all min tid på å lede
landet. Og når jeg ikke gjør det, slapper
jeg av og gjør helt andre ting. Så sånn
sett har jeg en veldig behagelig situasjon.
Men det å lede landet betyr både å legge
fram forslag, lede Regjeringens arbeid og klargjøre
ting dersom det har oppstått uklarhet. Og i den grad det
var uklarhet om f.eks. norsk holdning til boikott av Israel, føler
jeg at det er veldig klargjort nå. Det er unødvendig
med ytterligere oppklaringer der, og jeg har da tenkt å bruke
tiden min til andre ting.
For ordens skyld vil jeg også understreke
at jeg ikke har ment at alle debattene i fjor
høst var unødvendige. Det er to ting jeg mener
bygger på misforståelser. Når denne regjeringen
mener nøyaktig det samme
om bordbønn som den forrige, har jeg litt problemer
med å se at det er grunnlag for en lang og omfattende debatt
om det. Når det gjelder barneoppdragelse, er Øystein
Djupedal og jeg enige om at barnehager er bra, men at foreldrene
har hovedansvaret for barneoppdragelsen.
Presidenten: Presidenten vil gjøre oppmerksom på at Erna
Solberg mener hun har tegnet seg. Det er ikke
registrert her oppe, men presidenten ser ikke
bort fra at det er en bitte liten mulighet for at det er gjort en
feil, og derfor vil Erna Solberg også få stille
et oppfølgingsspørsmål før Bjørg
Tørresdal, som vi ikke ønsker å straffe
når hun er annonsert.
Lars Sponheim – til oppfølgingsspørsmål.
Lars Sponheim (V) [10:41:46]: Jeg er redd statsministeren ikke
ledet landet, men slappet vel mye av da han gav dette nyttårsintervjuet
som er referert. Nå har han bidratt til å moderere
dette betydelig i dag ved å si at den generelle karakteristikken
av den betydelige demokratiske aktivitet i debattene i høst
har vært tøysedebatter når det gjelder
to saksfelt. Og det må statsministeren selvsagt ha lov å ha
en mening om.
Jeg synes likevel det er ganske
påfallende hvordan statsministeren, og også andre
i hans regjering, har gjort det til et poeng å si hvor
viktig det er at det fargerike fellesskap i seminarer og regjering
må få lov å leves ut med ulike syn, mens
han legger en knallhard hand over den debatten som skal være
i et demokrati, og så å si avlyser noen
av demokratiets viktigste virkemidler. Det har
blitt moderert i denne debatten, men allikevel vil jeg bruke denne
anledningen til å oppfordre statsministeren,
gjerne i spørsmåls form: Kan han ikke
gjøre det til et nyttårsforsett heller å løfte
fram det han så bra har sagt noen ganger i Stortinget,
nemlig å lytte, være inkluderende, akseptere at
det kommer nye standpunkter i Stortinget? Jeg vet godt at en regjering ikke
har tenkt alle tanker. Av og til dukker det opp gode
ting i debatten etter at en regjering er ferdig. Bygg
på det, statsminister, og gjør det til et nyttårsforsett. Er ikke
det smart?
Statsminister Jens Stoltenberg
[10:42:58]: Svaret på det spørsmålet
er ja.
Lars Sponheim (V) [10:43:00]: Flott, president!
Presidenten: Erna Solberg – til oppfølgingsspørsmål.
Erna Solberg (H) [10:43:11]: Takk for at jeg fikk ordet.
Jeg har stor forståelse for at det
kan være frustrerende når mediedebatter
løper om saker som man kanskje ikke hadde trodd
ville gi det potensialet som det har fått. Men jeg har
lyst til å si at veldig mye av valgkampen i fjor dreide
seg bl.a. om fra daværende opposisjonsleder Jens Stoltenberg å forsøke å avvise
debatter som man også den gangen mente det var
kritikkverdig at man tok opp, f.eks. utfordringene med det utenrikspolitiske
grunnlaget for det rød-grønne alternativet i norsk
politikk. Vi har vel i ettertid fått bevist at det var
et område man kanskje burde ha drøftet dypere
og nærmere, selv om jeg har registrert
at utenriksministeren mener at SVs aktiviteter i den utenrikspolitiske
debatten er forfriskende. Jeg er ikke sikker på om
sist uke har vært like forfriskende.
Mitt spørsmål til statsministeren
er: Ser statsministeren nå at det hadde vært grunnlag
for at Regjeringen drøftet en del saker grundigere før
de gikk ut? Nå har statsministeren nettopp parkert
miljøvernministerens utspill i forrige uke.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:44:24]: Jeg mener det er forfriskende med
debatter, og ønsker mange debatter velkommen.
Jeg tror vi alle skal anstrenge oss for å delta
i dem, og det er jo fint at vi er enige om det.
Når det gjelder utenrikspolitikken,
er den veldig grundig drøftet i Soria Moria-erklæringen.
Den er faktisk en av de tingene vi brukte mye tid på, og
der det er omfattende, presise og veloverveide setninger. Det er også grunnlaget
for at vi, når det oppstår usikkerhet eller noen
hevder at det er usikkerhet rundt våre holdninger
til Afghanistan, kan vise til Soria Moria-erklæringen,
hvor det altså står helt klart at vi skal trappe
opp den norske tilstedeværelsen i Afghanistan.
Det er også helt klart at det ikke
er dekning i Soria Moria-erklæringen for å gå inn
for noen boikott av Israel.
Så vil jeg også minne
om at det at et parti mener noe som de ikke
har fått gjennomslag for i regjering, det er slik det bør
være, slik det skal være, i en flerpartiregjering. Høyre
var for veldig mye lavere alkoholavgifter og profilerte seg på det
selv om de satt i en regjering som ikke senket alkoholavgiftene.
Høyre var for EU, selv om de satt i en regjering som ikke
kom til å søke. Venstre var imot enhver
aktivitet i Barentshavet, men åpnet for det mens de satt
i regjering.
Så dette kommer til å være
noe vi må leve med.
Bjørg Tørresdal
(KrF) [10:45:47]: En av de store debattene i høst gjaldt
spørsmålet om friskoler. I valgkampen sa regjeringspartiene
at de ville tilbake til den gamle privatskoleloven, som legger til
rette for livssynsskoler og skoler med alternativ pedagogikk. I
høst gjentok statsminister Stoltenberg i Stortinget
at det var slått fast i Soria Moria-erklæringen
at vi skal ha en privatskolelov som legger til rette for skoler
med alternativ pedagogikk eller religiøst grunnlag.
Så opplevde vi at kunnskapsministeren
og Regjeringen stoppet alle friskoler som hadde fått
godkjenning, men som ikke var kommet i gang. Regjeringen
stoppet også kristne og andre livssynsskoler,
Steinerskoler og andre alternativ pedagogikk-skoler.
Kan statsministeren forstå den uro
det har skapt, og kan statsministeren fjerne tvil og garantere at
godkjente livssynsskoler og alternativ pedagogikk-skoler får
lov til å starte opp?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:46:43]: Vi kommer til å gi tillatelse til
at livssynsskoler og skoler som bygger på alternativ pedagogikk,
skal kunne få starte opp. Det vi samtidig har gjort helt
klart, er at vi trengte en midlertidig stans fordi vi måtte lage
en ny lov. Det var gitt tillatelse til 22 000 nye elevplasser, de
aller fleste knyttet til kommersielle skoler – skoler som ikke
bygger på alternative livssyn eller alternativ
pedagogikk. Derfor måtte vi ha denne stansen inntil en
ny lov er vedtatt. På grunnlag av den nye loven vil det
bli gitt tillatelser til drift av private skoler bygd på alternative
livssyn og alternativ pedagogikk. Det har vært klart hele
tiden, men jeg vil gjerne fjerne all usikkerhet om det, i den grad
det er noen.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Lars Sponheim (V) [10:47:45]: Vi har lagt bak oss et år som har
vært noe av det beste, kanskje det beste norsk næringsliv noen
gang har hatt. Vi har rekordstore overskudd, vi har fantastiske
resultater for nasjonen Norge, og det er jo slik at det å ha
lønnsomme bedrifter er en forutsetning for å kunne
få et stort og viktig fellesskap. Vi må skape
for å dele, som statsministeren så ofte
sa en gang i tiden.
Det at vi nå har et næringsliv
i Norge som er så moderne, som fanger mulighetene
i den globale økonomien, er framfor alt et resultat av
at næringslivet har kunnet omstille seg de siste årene.
Det vet statsministeren mye om, som tidligere næringsminister,
og også undertegnede, at de forutsetninger som
lå til grunn for omstillinger, det at norske
bedrifter investerte mye mer ute enn utlendinger investerte i Norge,
det at man investerte like mye ute som man investerte
i Norge, var en forutsetning.
Dessverre er det slik at
av og til går arbeidsplasser tapt i en sånn omstilling,
men det er nødvendig for å styrke framtidsrettede
arbeidsplasser i Norge. Så tar hans statssekretær,
på Statsministerens kontor, og hans næringsminister
i ulike intervjuer i julen til orde for at nå skal bedrifter
ilegges en bot, en millionbot. Hans statssekretær viser til
Tyskland, hvor det er 1 million i bot for hver arbeidsplass som
måtte forsvinne. Det er synd at arbeidsplasser forsvinner,
men det er nødvendig for å få et framtidsrettet, moderne
næringsliv. Det er så å si skatt på omstilling
de tar til orde for. Jeg er ganske sikker på at
hadde det vært politikken da statsministeren i sin tid
var næringsminister, og da undertegnede var det, gjennom
skiftende regjeringer, så hadde vi i dag ikke
hatt det globalt konkurransedyktige og lønnsomme næringslivet
som vi har i Norge i dag.
Betyr det at statsministeren her i Stortinget
i dag kan varsle at det kommer til å bli politikk
fra denne regjeringen å skattlegge den type nødvendige
omstillinger, disse millionbøtene som her varsles?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:49:35]: Først en liten generell betrakting.
Når representanter fra de tidligere regjeringspartiene
snakker om norsk økonomi i 2005, sier de alltid
at det er det beste året noensinne og usedvanlig
godt. Det er mye bra i norsk økonomi i 2005, men det er
samtidig slik at det er et år hvor arbeidsløsheten
bet seg fast på et veldig høyt nivå.
Så kanskje den viktigste målestokken
på om det går bra eller dårlig
i norsk økonomi – for det er mange av dem,
men en av dem er ledigheten – gikk i gal retning. Arbeidsløsheten
bet seg fast på et veldig høyt nivå.
Det tror jeg er et tillegg som representantene fra de tidligere
regjeringspartiene bør merke seg litt oftere, nemlig at
vi hadde en veldig høy ledighet i en økonomisk
høykonjunktur, at vi så at det var fare
for varig høyt ledighetsnivå i Norge.
Når det så gjelder ervervsloven,
har vi ingen planer om å innføre noen
skatt på omstilling. Men vi har altså en diskusjon
om den nye ervervsloven. Vi skal sende den ut på høring
når vi er klare med den, og da får vi ta stilling
til hvordan den skal utformes.
Men den nye ervervsloven er jo, hvis jeg får
lov til å minne om det, en videreføring av de
gamle konsesjonslovene, som var Venstres glansbilde på begynnelsen
av det forrige århundre, og som Venstre
skrøt av i alle sammenhenger utover på 1990-tallet,
og som ble erstattet med ervervsloven på begynnelsen av
1990-tallet, som følge av EØS-loven. Det underlige
er at Venstre, som har vært en tilhenger av konsesjonslovene
og på en måte var konsesjonslovenes
far og mor, nå fornekter hele den tenkningen og
mener at den er gammeldags. Vel, det er god, gammeldags
Venstre-politikk å være tilhenger av
den type lovverk.
Lars Sponheim (V) [10:51:12]: Jeg er veldig glad for den smule forsøk
statsministeren har gjort på å kunne Venstre-historie.
Jeg vil gjerne bidra framover til å utdype kunnskapen
på det området.
En viktig historiekunnskap er at Venstre
har vist evne til omstilling, også av
politikk. Vi har fått ord på oss for å være
forretningsfører for nødvendigheter. Det er heldigvis
rett, for reaksjonisme trenger vi ikke, heller ikke i norsk
næringspolitikk i møte med global økonomi.
Jeg er glad for at statsministeren ikke bekrefter at det
kommer den type skatt på omstillinger. Jeg har
lyst til å minne statsministeren om et intervju
han har gitt. Jeg er meget enig i det han sier i det intervjuet,
og jeg vil gjerne få si at det var ikke min mening å ta æren
for resultatene i 2005. Tvert imot, jeg delte den med skiftende
regjeringer og næringsministre opp gjennom tidene – jeg
frykter de framtidige på kort sikt. Han sier
i et intervju at velferdsstatens verste
fiende er de som er imot fornying. Det er helt rett. Han skryter også av
de viktige omstillingene i Posten og NSB, som nå går
med fantastiske overskudd, hvor vi slet med det motsatte for noen år
siden. Omstilling er nødvendig, og jeg vil bare
minne om at når man måtte tenke disse innstrammingene
overfor det private næringsliv, så kan man ikke
tenke seg en skatt på omstilling for den type
omstillinger i offentlig sektor. Likt må de behandles.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:52:24]: Jeg er en varm og sterk tilhenger av fornyelse
av offentlig sektor. Det er også nedfelt i Soria
Moria-erklæringen at vi skal fortsette et sterkt arbeid
når det gjelder fornyelse av offentlig sektor, fordi alle
vi som er tilhengere av en sterk offentlig sektor og sterke offentlige
fellesskapsløsninger, må være
de første til å fornye dem, slik at
vi er trygge på at de fungerer godt, og at vi bruker skattepengene
på en best mulig måte. De som er for privatisering,
har det på en måte litt lettere, for
de mener at et alternativ til sterke offentlige fellesskapsløsninger
er privatisering. Jeg mener at et av de viktigste
virkemidlene mot privatisering er fornyelse av offentlig sektor,
slik at den er veldrevet på fellesskapets grunn og bidrar
til rettferdig fordeling. Det er grunnen til at denne regjeringen
kommer til å fortsette fornyelsesarbeidet.
Presidenten: Presidenten vil tillate tre oppfølgingsspørsmål – først
Siv Jensen.
Siv Jensen (FrP) [10:53:13]: Jeg er helt enig med representanten Sponheim
i at arbeidsplasser kommer og går. Midt i valgkampen var
det noen arbeidsplasser som var i ferd med å gå og
fikk betydelig oppmerksomhet ikke minst fra statsministeren
selv. Han var i fakkeltog. Han brukte veldig mye tid på å snakke
om mangel på verktøy i verktøykassen,
og man kunne få et veldig klart inntrykk av at både
statsministeren og de to partiene som Arbeiderpartiet
nå regjerer med, hadde planen klar for hvordan man skulle
redde Union. Hvilken plan er det Regjeringen har både i
forhold til Union og i forhold til andre, tilsvarende
saker som helt sikkert vil måtte komme i norsk industri
i årene fremover, rett og slett fordi man har behov for å drive
en naturlig fornyelse og omstilling i norsk industri, i norsk næringsliv,
for å møte den knallharde internasjonale
konkurransen som også norske bedrifter
er utsatt for?
Statsminister Jens Stoltenberg
[10:54:28]: Først når det gjelder Union:
Vi har fulgt opp nøyaktig det vi sa, bl.a. det jeg sa i
den talen jeg hadde i Skien under fakkeltoget. Det var at vi skulle
gå inn med de virkemidlene som var tilgjengelig bl.a. gjennom
Innovasjon Norge, gjennom kraftkontrakter og gjennom dialog
med selskapet. Det har vi fulgt opp. Men det ble altså ikke
flertall i bedriftsforsamlingen for noen videre drift.
Vi har aldri garantert noe som helst – det var
jeg veldig varsom med under valgkampen. Det ble til og med i avisreferater etter
det møtet pekt på at jeg ikke garanterte noen
ting, for det vet jeg av erfaring er en klok tilnærming.
Når det så gjelder andre
virksomheter mer generelt, er det slik at vi skal ha en aktiv næringspolitikk.
Det betyr for det første å holde orden
på økonomien, renter og kronekurs, i motsetning
til Fremskrittspartiet, som vil bygge ned norsk industri
gjennom en uansvarlig bruk av oljepenger. For det andre
betyr det mer satsing på ting som er viktig for norske
bedrifter, som f.eks. samferdsel. Derfor har vi økt investeringene
i samferdsel med om lag 0,5 milliarder kr sammenlignet med fjorårets
budsjett. Og vi har også andre viktige
virkemidler for å styrke norske bedrifter.
Presidenten: Torbjørn Hansen – til oppfølgingsspørsmål.
Torbjørn Hansen (H) [10:55:38]: Diskusjonen om ervervsloven er etter
min mening en ren næringspolitisk papirtiger uten betydning
for norske arbeidsplasser. Men det som er nytt, er næringsministerens
trussel om millionbøter for å nedlegge det han
mener er lønnsomme arbeidsplasser, som kom nå i
julen. Og da vil jeg sitere næringsministeren fra et intervju
med ham i VG 29. desember, hvor han sier:
«Det
finnes ingen fasit for hva som ligger i lønnsomhetsbegrepet.
Dette må vurderes i det enkelte tilfelle og i diskusjonen
i forkant av en nedleggelse.»
Ser ikke statsministeren at dette
blir helt vilkårlig, og at det vil være
enkelt for en bedrift å kjøre ned en avdeling eller
et datterselskap i en slik situasjon og framstille dem som
ulønnsomme, og at det også vil være
en diskusjon om framtidig lønnsomhet? Tror statsministeren
at et slikt vilkårlig regelverk vil gjøre det
mer attraktivt for bedrifter å bli
lokalisert til Norge?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:56:38]: Jeg mener at det ikke
fins noen helt klar fasit på hva som er et korrekt
lønnsomhetsbegrep. Det skyldes dels at det kan være ulike
vurderinger av hva som er privatøkonomisk lønnsomt.
I diskusjonen rundt Union har vi jo nettopp
hatt det, og ikke minst Høyres tidligere næringsminister
Børge Brende var veldig opptatt av at det var et problem
at mens det var noen private investorer som mente at det
var lønnsomt å gå videre, nektet de private
eierne å selge til disse investorene. Så den tenkningen
kan jo ikke være helt fremmed for Høyre
heller, når Høyres næringsminister nettopp forfektet
problemet med lønnsomhetsbetraktninger,
og man altså ikke fikk lov til å gjennomføre
et lønnsomt kjøp fra dem som ønsket å kjøpe
Union. Det er punkt 1.
Punkt 2 er at det er en vesentlig forskjell mellom
privatøkonomisk lønnsomhet og samfunnsøkonomisk
lønnsomhet. Det kan være privatøkonomisk
lønnsomt å nedlegge en bedrift og la folk bli
arbeidsløse, men det kan ha samfunnsøkonomiske
kostnader. Det er en del av politikkens oppgave å forsøke å korrigere
for de samfunnsøkonomiske kostnadene som den type
privat atferd medfører, og det skal vi fortsette med å gjøre.
Presidenten: Hans Olav Syversen – til oppfølgingsspørsmål.
Hans Olav Syversen (KrF) [10:57:45]: Statsministeren sa i sitt første
svar i denne runden at arbeidsmarkedet gikk i gal retning i 2005.
Jeg lurte et øyeblikk på om det var
den gangen da Bondevik-regjeringen overtok, statsministeren refererte
til, for da gikk det vitterlig i gal retning. Men etter
de tallene vi sitter med, var det en markant nedgang i arbeidsledigheten
i 2005, og sysselsettingen har aldri vært høyere
enn i 2005. Det gjelder enten man ser på SSBs tall eller
Aetats tall. Så med den bemerkningen statsministeren hadde,
har jeg et spørsmål: Sitter statsministeren og
Regjeringen med andre tall for sysselsettingsutviklingen
i 2005 enn det vi andre gjør, siden han kan si
at arbeidsmarkedet har gått i gal retning i 2005?
Statsminister Jens Stoltenberg
[10:58:45]: Mitt hovedpoeng var at arbeidsløsheten
var i ferd med å bite seg fast på et veldig høyt nivå i
en økonomisk oppgangstid. Det skyldtes bl.a. at regjeringen
førte en veldig passiv arbeidsmarkedspolitikk, mens det
er helt nødvendig å få folk i jobb når økonomien
går opp, og unngå at folk blir varig stengt ute
av arbeidsmarkedet.
Når det gjelder utviklingen av arbeidsmarkedet,
skal jeg presisere følgende: Den registrerte ledigheten
gikk ned i 2005, mens AKU-tallene viste en annen tendens. Og hva
man nå velger å telle – enten Arbeidsmarkedsetatens tall eller
Statistisk sentralbyrås tall – er iallfall bildet
det samme, nemlig at arbeidsløsheten var høy i
en økonomisk oppgangstid. Med den presiseringen står
jeg inne for alt jeg har sagt. Men det er altså mange
mål for utviklingen på arbeidsmarkedet, og det
er vist et litt ulikt bilde i 2005.
Presidenten: Stortinget behandler så siste hovedspørsmål
i den muntlige spørretimen.
Per Sandberg (FrP) [10:59:51]: Jeg vil først få lov til å ønske
statsministeren et godt nytt år. Det er godt å høre at
statsministeren kan slappe av en gang iblant innimellom
all brannslokking, og det er også betryggende å høre at
statsministeren, Regjeringen og Arbeiderpartiet
har en oppgave, nemlig å ha fokus på å lede
landet.
Men på tross av at statsministeren
og Arbeiderpartiet har avvist en del
debatter som tøvete fra opposisjonens side, er det én
debatt som har begynt å gro, i forhold til at partisekretæren
i Arbeiderpartiet, i likhet med parlamentarisk leder og
nestleder Hill-Marta Solberg i dag i Dagsavisen,
sammen med Valla og LO igjen selvfølgelig, nå skal «knekke «FrP-koden»».
En skulle kanskje tro det var et kryssord eller
en Sudoku-oppgave vi stod overfor. Men mitt spørsmål
til statsministeren når det gjelder å ha fokus på å lede
landet, er: Er det også en strategi fra regjering
og embetsverk for å knekke «FrP-koden» innbakt
i det å lede landet? I så fall vil jeg
gjerne også få utfordre
statsministeren på hvorvidt embetsverk og regjering nå i
større grad skal bruke ressurser sammen med Valla
og LO.
Statsminister Jens Stoltenberg [11:01:10]: Embetsverket brukes bare til det
som embetsverket skal gjøre, og det er å forberede
og saksbehandle Regjeringens beslutninger. Slik er det, og slik
skal det fortsatt være, og hvis det var det representanten
spurte om, er altså svaret det.
Når det så gjelder diskusjonen
mer allment, tror jeg at vi nettopp i lys av den sterke
etterlysningen av debatter bør hilse velkommen debatter
der man får fram forskjellene mellom ulike partier, mellom
f.eks. Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet.
Det er jo rikelig anledning til det. Vi kan f.eks. se på virkningene
av Fremskrittspartiets forslag om å si nei til landsomfattende
tariffavtaler, Fremskrittspartiets totalt uansvarlige bruk av oljepenger,
som vil svekke våre muligheter til å finansiere
pensjoner i framtiden, eller Fremskrittspartiets forslag
om å fjerne all statlig støtte til barnehager
og gjøre alt om til kontantstøtte, noe som vil
gjøre barnehagene vesentlig dyrere, den sosiale ulikheten
vesentlig større og gjøre det mye vanskeligere å få til
integrering, ikke minst av minoritetsbarn. Det er bare noen
eksempler på gode og viktige
debatter jeg ser fram til å føre med
Fremskrittspartiet, og som får fram viktige politiske forskjeller
i Norge. Det skal vi fortsette med.
Per Sandberg (FrP) [11:02:34]: Jeg takker for svaret. Fremskrittspartiet
liker å vite hvem vi skal gå i krigen mot,
og da er det godt å høre at embetsverket
i hvert fall skal holde seg utenfor den krigen som LO og Arbeiderpartiet
nå har lagt opp til.
Vi ser fram til den debatten med LO og Arbeiderpartiet,
særlig i forhold til det som går på valgfrihet, også for arbeidstakere
når det gjelder å forhandle om egen lønn osv.
Vi ser også fram til debatten om rettferdighet
med hensyn til å fordele midlene til barnefamiliene slik
at man kan få frihet til å velge mellom
barnehage og andre former for omsorg for sine
barn, noe som Arbeiderpartiet og LO er
sterkt imot. Vi ser også fram til en debatt om
arbeidstakerne i Norge kan fristilles fra Youngstorget
og LO og den overstyringen som skjer der. Vi ønsker
i større grad lokale forhandlinger og at arbeidstakerne
i større grad får lov til å bestemme
når det gjelder egne behov.
La meg avslutte med et spørsmål:
Støtter også statsministeren – indirekte,
han er også leder i Arbeiderpartiet – at
LO nå skal bruke millioner av kroner på å knekke «FrP-koden»?
Statsminister Jens Stoltenberg
[11:03:44]: Først i forhold til den konkrete
debatten: Landsomfattende tariffavtaler er selve bærebjelken
i det som gir arbeidstakere trygghet for lønn og arbeid
i Norge, og der er det en stor og ideologisk forskjell. Vi tror
på det fellesskapet fagforeningene er gjennom å sikre
arbeidstakernes rettigheter når det gjelder lønn
og trygghet i jobb. Fremskrittspartiet er
imot det, vi er for det. Det er en stor og viktig forskjell.
Barnehager: Der har jo Fremskrittspartiet
ment litt forskjellige ting opp gjennom årene, men på det
siste landsmøtet gikk de altså inn for å fjerne
all statsstøtte til barnehager. Det betyr at det i barnehagene
kommer til å koste opp mot 10 000 kr, tror jeg, i hvert
fall det mangedobbelte av hva det koster i dag, og det betyr igjen
at vi kommer til å oppleve at de barna som trenger barnehager
mest, i minst grad får det, ikke minst barn med
innvandrerbakgrunn, som burde gå i barnehage, men som da etter
alt å dømme i større grad ikke
vil gå i barnehage. Så som jeg sier, det er debatter
jeg ønsker velkommen.
Når det gjelder LOs engasjement, er
jeg ikke à jour med hva de har tenkt å gjøre
og ikke gjøre, men de får nå avgjøre
det selv. Vi skal i hvert fall føre debatten
med Fremskrittspartiet uansett.
Presidenten: Presidenten har registrert
ett oppfølgingsspørsmål – Siv
Jensen.
Presidenten vil tillate seg å gjøre
oppmerksom på at den type debatter, utenfor denne
salen, vil også partiformannen i Fremskrittspartiet
kunne delta i!
Siv Jensen (FrP) [11:05:02]: Det hadde kanskje vært fordelaktig
om statsministeren konsentrerte seg om å klargjøre
Regjeringens politikk i stedet for å forsøke å tåkelegge
Fremskrittspartiets. Jeg er hjertens enig med statsministeren i
at det er bra med prinsipielle ideologiske debatter om ulike retninger
for politikken. Men da ville det være et prisverdig bidrag
til debatten at Arbeiderpartiet klargjorde
hva Arbeiderpartiet stod for, så kunne
Fremskrittspartiet klargjøre
hva Fremskrittspartiet stod for, og
så kunne vi la velgerne, med den klokskapen de har, få lov
til å avgjøre hvem de var mest enig med. Det er
fordummende for den politiske debatten når Arbeiderpartiet
skal bruke all sin kraft, hvis man skal tro Martin Kolberg,
på å bekjempe Fremskrittspartiet
i 2006. Er det et syn som også statsministeren
deler? Er det slik at hele Arbeiderpartiet, også med
partileder Stoltenberg i spissen, skal bruke
ressursene sine på denne type bekjempelse, eller
vil statsministeren kanskje prioritere å styre landet? Eller
er det slik at man i denne saken «tar en SVsk»,
at partileder Stoltenberg ikke skal fronte saken?
Statsminister Jens Stoltenberg [11:06:07]: Partileder Stoltenberg og statsminister
Stoltenberg skal holde på med de samme tingene,
og det er å bringe rundt det glade sosialdemokratiske budskap
og lede Regjeringens arbeid. Da får vi også fram
forskjeller i politikken, og et viktig sosialdemokratisk budskap
er altså ideen om fellesskapet, at fellesskapet
er en god ramme og gir trygghet for enkeltmennesket. Da må vi
få lov til å peke på at Fremskrittspartiet
er mot det fellesskapet som ligger i fagforeninger og landsomfattende
tariffavtaler. Et fellesskap er offentlig finansierte barnehager,
og da må vi få lov til å peke
på at Fremskrittspartiet
nå har gjentatt sin gamle programformulering om null statsstøtte
til barnehager, noe som betyr en rasering av et veldig viktig fellesskapstilbud.
Det har jeg tenkt å peke på enten jeg
er partileder, statsminister eller begge deler på en
gang.
Presidenten: Tiden for den muntlige spørretimen
er nå omme, og vi går over til den ordinære
spørretimen.