Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsminister Jens Stoltenberg vil møte til muntlig spørretime. Til informasjon for Stortinget vil presidenten nevne at utenriksministeren er til stede for å overvære den muntlige spørretimen, og fordi han skal besvare det første spørretimespørsmålet i den ordinære spørretimen.

Statsministeren er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. –

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Siv Jensen.

Siv Jensen (FrP) [10:07:16]: Den senere tid har det vært mye støy rundt spørsmålet om boikott av Israel, ikke minst skapt av regjeringspartiet SV. Men også andre tilhørende regjeringspartiene har bidratt til denne støyen: Senterungdommen, lokale folkevalgte i Arbeiderpartiet, AUF-lederen, som også har sitt daglige virke i Utenriksdepartementet, og flere av stortingsrepresentantene til Arbeiderpartiet og SV.

I går sa statsministeren at forslaget fra opposisjonen er helt unødvendig, at dette kun er en markering fra opposisjonens side, et overspill, at det ikke er noen tvil om Norges holdning, og at den norske regjeringen er imot dette. Det er betryggende, det, men SV har samtidig varslet at de ønsker å jobbe videre inn i Stortinget, og det er også arbeiderpartirepresentanter i denne sal som har varslet det samme.

Mitt spørsmål til statsministeren blir da som følger: Har statsministeren et trygt flertall bak seg i denne saken? For så vidt har han jo det hvis han lener seg på opposisjonen. Hele statsministerens valgkamp ble drevet ut fra det poenget at det ville være så fortreffelig for nasjonen nå å få en flertallsregjering, som skulle slippe å måtte forholde seg til opposisjonen på Stortinget, som skulle avklare sin politikk i forkant. Det er slik at en regjering må ha et flertall bak seg. Belager statsministeren seg på støtte fra opposisjonen i denne saken, eller kan statsministeren garantere at hans eget parlamentariske grunnlag står bak Regjeringens syn på boikott av Israel, og at det er helt utenkelig at Regjeringen vil la seg presse internt til å endre syn i denne saken?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:09:10]: Siden det er mitt første møte med Stortinget etter nyttår, vil jeg gjerne benytte anledningen til å si godt nytt år til opposisjonen og representanten Jensen.

Så vil jeg svare på spørsmålet ved å si at det aldri har vært noen usikkerhet om at denne regjeringen er imot forbrukerboikott av Israel. Det ble presisert i det første intervjuet med finansminister Kristin Halvorsen, og det har vært gjentatt en lang rekke ganger. For sikkerhets skyld er det også gjentatt skriftlig i brev bl.a. til den israelske utenriksminister. Jeg er helt trygg på at partene i Midtøsten-konflikten, at det internasjonale samfunn, at alle som følger nøye med, ikke er noe i tvil om hva den norske regjeringen mener om dette spørsmålet.

De eneste som i tilfelle måtte være i tvil, er de opposisjonspartiene som nå forsøker å holde liv i en sak som egentlig er helt avklart. Vi har lang tradisjon i dette landet for, når man har flerpartiregjeringer, at partier har standpunkter som ikke nødvendigvis er Regjeringens politikk. Høyre var tilhenger av EU, og hadde en lang rekke vedtak om det, men de satt i en regjering som ikke var tilhenger av norsk medlemskap i EU. Venstre var imot boring i Barentshavet og fattet vedtak om det mens de satt i regjering, men satt i en regjering som åpnet for boring i Barentshavet. Dette er en helt normal problemstilling, at partier har standpunkter som ikke har fått gjennomslag i den politiske plattformen for regjeringen. Her prøver opposisjonspartiene å skape en usikkerhet det ikke er grunnlag for. Derfor er også forslaget fra opposisjonspartiene helt unødvendig, og det er et forslag som bare tjener til å bidra til politisk spill, bidra til å skape usikkerhet der det ikke er grunnlag for usikkerhet.

Siv Jensen (FrP) [10:10:59]: Jeg ser at utenriksministeren også er til stede, men jeg antar at det kanskje mer er for å være en hånd å holde i for statsministeren enn for å være tilgjengelig for spørsmål. Da stiller jeg også neste spørsmålet til statsministeren.

Jeg kan lese av Dagbladet.no i dag at det har vært en del reaksjoner internt i regjeringspartiene på formuleringene i brevene fra utenriksministeren, og det står at

«Støres brev vil få etterspill internt».

Hva slags etterspill er det man snakker om her? Det kunne det ha vært av betydelig interesse for opposisjonen å få vite, rett og slett fordi vi har hatt flere dager med betydelig usikkerhet rundt et viktig spørsmål i norsk utenrikspolitikk. Og med all respekt synes jeg det er nødvendig at Regjeringen ikke bare bagatelliserer dette spørsmålet, når man vet at det eksisterer betydelig uro i regjeringspartiene, og at det er flere representanter i denne salen som ved en votering antakeligvis vil komme til å stemme imot Regjeringens linje i dette spørsmålet.

Statsminister Jens Stoltenberg [10:12:04]: Det er ikke noe grunnlag for at det skal være noen usikkerhet om den norske regjeringens holdning til spørsmålet om boikott av Israel. Selv i det første intervjuet med Kristin Halvorsen gjorde hun det klart at det ikke var Regjeringens politikk. Regjeringen har aldri hatt som politikk å gå inn for boikott av Israel, det har aldri vært snakk om å fremme forslaget, og det har vært avvist hele tiden at det er Regjeringens politikk. Derimot er SV tilhenger av det, og det jeg prøvde å formidle i mitt første svar, var at det ikke er noe nytt at partier har særstandpunkter de ikke har fått gjennomslag for i en flertallsregjering. Det gjaldt den forrige regjeringen, og det gjelder selvsagt også denne regjeringen. Det avgjørende er hva som er Regjeringens syn, og Regjeringens syn er tindrende klart.

Det blir ikke noe etterspill etter brevet fra utenriksministeren. Der gis det uttrykk for det som er norske standpunkter, og det som er norske standpunkter, er at vi er opptatt av at man skal respektere internasjonalt anerkjente grenser og trygge grenser. Det har vært, og det er, det norske synet, og det ligger fast.

Presidenten: Presidenten vil tillate tre oppfølgingsspørsmål – først Inge Lønning.

Inge Lønning (H) [10:13:25]: I Dagsavisen i dag, som er en vennligsinnet avis, går jeg ut fra statsministeren mener, står det om denne regjering: «Forbedringspotensialet er enormt.» Det må jo være en oppmuntring for statsministeren. Det viser ikke til denne sakens innhold, men det viser til Regjeringens måte å arbeide på, og ikke minst Regjeringens måte å kommunisere med omverdenen på.

Det er ikke dagligdags kost at en norsk utenriksminister må skrive brev til andre lands utenriksministere for å be om unnskyldning for det Regjeringens nestleder har sagt offentlig i Norge. Forhåpentligvis mener ikke statsministeren at det er grunn til å bagatellisere dette. Det rammer nemlig et lite land som Norge på det aller mest følsomme punkt; vi har ikke råd til å te oss slik at utenverdenen lurer på hva den norske regjeringen egentlig holder på med og står for. Kan statsministeren garantere at han vil utnytte det forbedringspotensialet (presidenten klubber), slik at Regjeringens medlemmer begynner å kommunisere med hverandre (presidenten klubber igjen) før de kommuniserer med omverdenen?

Presidenten: Taletiden er over!

Statsminister Jens Stoltenberg [10:14:41]: Jeg har ikke til hensikt å bagatellisere spørsmålet om Norges standpunkt og holdninger i konflikten i Midtøsten – tvert imot er det en veldig alvorlig og viktig sak. Derfor var vi opptatt av å fjerne enhver tvil som måtte ha oppstått. Det var også bakgrunnen for at utenriksministeren skrev et brev, noe det var full enighet i Regjeringen om at man burde gjøre for å fjerne enhver tvil som måtte ha oppstått.

Så er det min absolutte mening at det nå ikke er noe grunnlag for å fortsette å forsøke å skape tvil etter at Regjeringen – finansministeren, utenriksministeren og jeg – både muntlig og skriftlig har gitt uttrykk for hva som er Regjeringens syn, og det er at vi fortsatt er motstandere av forbrukerboikott. Det jeg derimot har gitt uttrykk for, er at opposisjonen driver med overspill når man fortsatt forsøker å skape usikkerhet, skape inntrykk av at det er noen uklarhet, og fremmer et forslag som er helt unødvendig, i Stortinget. Det står jeg fast ved, fordi Regjeringen mener at man nå driver spill på et grunnlag som det ikke er noen som helst grunn til å videreføre.

Presidenten: Dagfinn Høybråten – til oppfølgingsspørsmål.

Dagfinn Høybråten (KrF) [10:15:59]: Siden regjeringsskiftet i oktober har vi vært vitne til flere tilfeller av intern strid og dobbeltkommunikasjon fra regjeringspartienes side i flere utenrikspolitiske spørsmål. Det gjelder bl.a. bruk av veto overfor tjenestedirektivet, det gjelder de norske bidragene til den internasjonale operasjonen i Afghanistan og nå sist i forhold til boikott av et av de best utviklede demokratiene i Midtøsten. Dette førte til at Kristelig Folkepartis stortingsgruppe valgte å sende et brev til statsministeren om dette, og det var helt riktig og nødvendig at finansministeren beklaget sitt boikottutspill. Utenriksministeren har også vist en prisverdig klarhet for å få rettet opp inntrykket som er skapt.

Mitt spørsmål, også i forlengelsen av statsministerens svar til representanten Inge Lønning, er: Hva vil statsministeren foreta seg? Hvilke tiltak har han iverksatt, og hvilke tiltak vil han iverksette for å hindre at Regjeringen i framtiden opptrer på denne uryddige måten som gjør at man må sende brev til viktige samarbeidspartnere, og som gjør at framtredende medlemmer av Regjeringen må beklage offentlig på den måten som har skjedd i denne saken?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:17:10]: Her er det en sammenblanding av ulike forhold. Det er ikke noe nytt at SV f.eks. er tilhenger av forbrukerboikott og er motstander av å sende F-16-fly til Afghanistan. Men det har ikke ført til å danne usikkerhet om hva som er Regjeringens politikk, fordi Regjeringens politikk har vært klar når det gjelder Afghanistan, og den har vært klar når det gjelder synet på forbrukerboikott. Så ble det en diskusjon etter et intervju med Kristin Halvorsen. I det intervjuet presiserte hun at Regjeringen var imot forbrukerboikott, og for å fjerne enhver tvil som måtte ha oppstått etter det intervjuet, valgte vi å sende et brev, hvor finansministeren beklaget uttalelsene. Da er det altså ikke lenger noe grunnlag for tvil, og da er den saken i mine øyne ute av verden.

Presidenten: Lars Sponheim – til oppfølgingsspørsmål.

Lars Sponheim (V) [10:18:06]: Jeg vil gjerne først få begynne med å returnere ønsket om godt nytt år også til statsministeren og hans regjering. De trenger det! Nå er situasjonen den at det nye året ikke har begynt så godt for Regjeringen, og det gamle sluttet heller ikke så godt. Det har også oppstått en uklar situasjon i et viktig spørsmål.

Statsministeren oppsummerte i et nyttårsintervju alle fjorårsdebattene, langt på vei skapt av hans egen regjering, med å kalle dem medieskapte ikke-debatter og tøysedebatter, og at han hever seg over alle disse debattene.

Mitt spørsmål til statsministeren er ganske enkelt: Mener statsministeren at den viktige debatten som oppstod med den uavklarte situasjonen hans visestatsminister skapte om boikott av Israel, og som etter mitt skjønn har bidratt til denne avklaringen statsministeren med rette nå sier, også var en tøysedebatt eller en ikke-debatt? Eller var det nødvendig for å få den avklaring han nå gir uttrykk for?

Presidenten: Før statsministeren får svare, vil presidenten gjøre oppmerksom på at vi har ingen tittel som heter «visestatsminister». Jeg tror representanten Lars Sponheim mener finansministeren, som er nr. 2 i Regjeringen. Men tittelen «visestatsminister» bør man ikke benytte.

Statsminister Jens Stoltenberg [10:19:14]: Jeg mener det var mange interessante debatter i fjor høst. Jeg deltok i flere av dem, og jeg ser fram til mange interessante debatter også i det nye året. Jeg mener selvsagt at det er viktig at vi har debatter om norsk holdning til Midtøsten-konflikten, men jeg mener samtidig at det er viktig at de debattene foregår på et mest mulig reelt grunnlag, og at vi får fram det det er reell uenighet om, og det det er reell enighet om. Derfor var det også viktig å fjerne det som måtte være av tvil om norsk holdning til boikott. Den er fjernet, og det opposisjonen nå driver med, er å forsøke å holde liv i en debatt som egentlig er avsluttet, nemlig spørsmålet om Norge skal gå til forbrukerboikott. Det er det ingen som har fremmet forslag om, og derfor er det heller ikke noe grunnlag for å debattere det spørsmålet lenger.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Erna Solberg (H) [10:20:13]: Jeg vil også gjerne få lov til å si gratulerer med nytt år. Jeg har også lyst til å gratulere statsministeren med noe annet, nemlig hans innlegg på NHOs årskonferanse med vyer for Nord-Norge om den fremtidige olje- og gassutvinningen. Det var et innlegg som skapte stor begeistring. Det skapte stor optimisme og viste at statsministeren nok deler vårt syn på hvordan utvikling av olje og gass i Barentshavet og i Nord-Norge for øvrig kan bidra til å skape ny optimisme og en helt annen type næringsliv og utvikling i nord.

Samtidig har vi fått glade nyheter fra de faktiske prøveboringene. Oljeselskapet Eni har på Goliat-feltet funnet drivverdige oljeforekomster. Det må jo oppfattes som positivt, for vi trenger å tilføre mer olje og gass i produksjonen, ikke minst fordi produksjonen nå etter hvert har begynt å bli fallende. Derfor var det desto mer skuffende for alle dem som hadde latt seg begeistre av statsministeren, at man dagen etter opplevde å få en debatt om hvorvidt man for første gang – og jeg sier: for første gang – skal si nei til utbygging av et drivverdig funn. Vi har aldri gjort det før i Norge. Når man har gitt leteboringstillatelser, har det implisitt vært en del av den politiske stabiliteten i Norge. Det har vært et pre for norske oljeselskaper og for virksomheten vår at selv om vi er et dyrere land, har vi faktisk vært troverdige når det gjelder det at hvis man finner noe når man har investert, så kan man drive.

Da er mitt spørsmål til statsministeren om han er enig med oljedirektør Gunnar Berge, som mener at det ikke går an å komme med petroleumsfrie soner etter at et område er tildelt oljeselskapene, og at vi må fjerne den usikkerheten raskest mulig.

Statsminister Jens Stoltenberg [10:22:20]: I Soria Moria-erklæringen legger vi opp til fortsatt olje- og gassvirksomhet i Barentshavet. Det står uttrykkelig at vi skal gjennomføre 19. konsesjonsrunde som forutsatt. Det vil si at det vil bli tildelt nye arealer for letevirksomhet før påske.

Det andre som står der, er at vi skal legge fram en forvaltningsplan, og på grunnlag av den forvaltningsplanen skal vi avgjøre hvor det skal være petroleumsvirksomhet, og hvor det ikke skal være virksomhet. Arbeidet med forvaltningsplanen ble startet av den forrige regjeringen, og vi viderefører det arbeidet, basert på de samme premisser. Vi har den samme tilnærming til at det er områder i Barentshavet som er så sårbare at det er riktig ikke å ha virksomhet. Hvor dette er, får vi komme tilbake til når forvaltningsplanen foreligger og vi legger den fram for Stortinget.

Når det så konkret gjelder Goliat-feltet, har ikke rettighetshaverne til Goliat-feltet bare fått en letetillatelse, slik representanten Solberg sier, men de har fått en lete- og utvinningstillatelse i henhold til petroleumsloven. Den lete- og utvinningstillatelsen står selvsagt ved lag. Det er en rettighet de har fått. Men det både energiministeren, miljøvernministeren og jeg har understreket, er at det er først når vi får en søknad om plan for utbygging og drift, en såkalt PUD, at Regjeringen skal ta stilling til utbyggingsprosjektet. På grunnlag av en helhetlig forvaltningsplan vil vi da stille de krav og legge de føringer som vi mener er nødvendige for en slik utbyggingsplan. Det har vært lang tradisjon for at man gjør det på denne måten i Norge. Det vil vi fortsette med fra Regjeringens side.

Erna Solberg (H) [10:24:12]: Jeg synes svaret er interessant, men det er vanskelig å lese hva statsministeren nå egentlig sier. Jeg mener at den tillatelsen som er gitt til Eni, faktisk innebærer at vi må gi dem tillatelse til å bygge. Hvilke miljøkrav som stilles, er en annen sak. Det er krav som er relevante å stille i forbindelse med selve utbyggingstillatelsen. Men nettopp fordi de har en tillatelse som gjør at de med stor grunn har hatt forventninger til at det ikke skulle bli noen stopp av politiske grunner, burde det være et formål for statsministeren å kunne si klart at det blir ja til utbygging, men at miljøkravene vil bli diskutert. Grunnen til at jeg er opptatt av at dette er viktig, er at når man skal tildele letekonsesjoner i 19. runde, er det viktig ikke å ha usikkerhet om hvordan utfallet blir for Goliat, for det vil ha noe å si for hvor raskt den oljevirksomheten, som 19. runde skulle gi Nord-Norge, faktisk kommer i gang. Hvis det fortsatt skal være usikkerhet om Regjeringens politikk på dette området, vil det være et problem.

Kan Regjeringen avklare standpunktet raskt?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:25:20]: Jeg mener at det allerede er avklart det som skal og bør avklares nå. Det ene er at de har fått en utvinningstillatelse. De har fått en lete- og utvinningstillatelse. De har lett, og så har de funnet olje. Da har de fortsatt en utvinningstillatelse. Den står ved lag. Det er en juridisk rettighet de har.

Samtidig er det slik at de skal søke om et konkret utbyggingsprosjekt, hvis de fatter en investeringsbeslutning og ønsker å gå videre. Den søknaden må selvfølgelig vi behandle når den kommer. Det er gal forvaltningsskikk om vi skulle ta stilling til en søknad før den har kommet. Da ville det ikke være noe poeng i å søke. Vi får avvente en plan for utbygging og drift og en søknad fra rettighetshaverne, når den måtte komme. Da skal vi fastsette de krav som vi mener er nødvendige til en slik utbyggingsplan. Det er slik det har vært gjort. Jeg har vært med på å gjøre det i tidligere regjeringer, og slik vil denne søknaden også bli håndtert.

Presidenten: Presidenten vil tillate tre oppfølgingsspørsmål – først Ketil Solvik-Olsen.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [10:26:38]: Politiske signaler betyr noe. Det er jo åpenbart når Eni sier at de vil vurdere letestopp i Norge så lenge de ikke vet hva de har å forholde seg til når det gjelder rammebetingelser.

Fremskrittspartiet mener at man skal stille strenge miljøkrav til olje- og letevirksomhet, men man må la være å snakke om at man skal innføre vernesoner. Man må heller si hvilke miljøkrav oljeselskapene vil møte, og så skal de få utvinne.

Statsministeren viser til at 19. runde skal tildeles i første kvartal, men rammebetingelsene for oljevirksomheten i nord skal først vedtas i andre kvartal. Dermed risikerer man at det tildeles leteområder som Stortinget, hvis de får innflytelse på rammebetingelsene, faktisk kan endre og stenge.

Miljøvernministeren har sagt at hun ikke utelukker oljefrie soner i nord. Mange spekulerer i at forvaltningsplanen vil innebære at Goliat-feltet kommer inn under petroleumsfrie soner. Kan statsministeren forsikre oss om at Goliat-feltet ikke blir vernet?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:27:35]: Vi legger opp til å legge fram forvaltningsplanen og tildelingen av blokker i 19. konsesjonsrunde samtidig. Det kommer før påske. I forvaltningsplanen vil vi foreta en avveining mellom ulike interesser – skipsfartsinteresser, fiskeriinteresser, petroleumsinteresser og miljø- og naturinteresser – i tråd med det den forrige regjeringen la opp til. Det er hensikten med forvaltningsplanen. Jeg mener det er et godt og viktig dokument. Så vil vi altså samme dag tildele blokkene i 19. runde.

Man kjenner godt til rammevilkårene på norsk sokkel. De står beskrevet i Soria Moria-plattformen. En del av de rammevilkårene inngår altså i forvaltningsplanen, som ble varslet av den tidligere regjeringen, med bred støtte her i Stortinget.

Når det gjelder Goliat, er situasjonen fortsatt den at de har fått en lete- og utvinningstillatelse. Den står selvsagt ved lag. Men vi kan først ta stilling til selve utbyggingsprosjektet når vi får en plan for utbygging og drift. Det er alltid slik. Det er aldri slik at en regjering tar stilling til en plan for utbygging og drift før søknaden har kommet.

Presidenten: Line Henriette Holten Hjemdal – til oppfølgingsspørsmål.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [10:28:57]: Olje- og energiministeren hevdet før helgen at det ikke er gitt at en utbygging av Goliat vil godkjennes. Oljedirektør Gunnar Berge uttaler i dag til Dagens Næringsliv at petroleumsloven gjør det vanskelig å nekte oljeselskapet Eni å bygge ut Goliat-feltet. En slik forhåndsgodkjennelse av oljedirektøren synes jeg er noe underlig, siden saken skal behandles i Stortinget og en helhetlig forvaltningsplan skal legges fram før påske, som statsministeren har bekreftet i tidligere svar.

Mitt spørsmål blir da: Mener statsministeren at oljedirektørens tolkning av petroleumsloven på dette tidspunktet medfører riktighet, med de tillatelser som er gitt?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:29:54]: Jeg merker med glede at det er en noe ulik innfallsvinkel fra de ulike opposisjonspartiene til spørsmålet om Goliat. Svaret er likevel fortsatt det samme, og det er at de har fått en lete- og utvinningstillatelse. Det er en juridisk rettighet som selskapene har, og som står ved lag. Samtidig er det slik at en slik utvinningstillatelse ikke gir en automatisk godkjenning av et konkret utbyggingsprosjekt – der skal det stilles krav, vilkår og betingelser. De kravene, vilkårene og betingelsene kan vi først stille når vi ser søknaden, har gått gjennom den og har fastsatt miljøkrav på bakgrunn av en forvaltningsplan. Derfor er det fortsatt slik at endelig stilling til en utbyggingsplan tar vi når vi har fått en søknad. Det gjelder helt uavhengig av hva oljedirektøren måtte mene eller ikke. Gunnar Berge er en hyggelig mann, men det er Regjeringen som bestemmer.

Presidenten: Gunnar Kvassheim – til oppfølgingsspørsmål.

Gunnar Kvassheim (V) [10:30:54]: Miljøvernministeren har skapt usikkerhet om hvorvidt Goliat-feltet vil få utbyggingstillatelse for olje. Den usikkerheten er ryddet av veien i dag av statsministeren. Det betyr at miljøvernministeren og SV er overkjørt. Det som gjenstår, er å se hvilke betingelser som stilles til en slik utbygging.

I Soria Moria-erklæringen står det at Stortinget skal behandle forvaltningsplanen som skal avstemme fiskeriinteressene, miljøinteressene og petroleumsinteressene i nordområdene. Det står at det er Stortinget som skal avgjøre hvor det vil bli åpnet for aktivitet, og hvor det ikke vil bli aktivitet.

Ligger det i dette en reell invitasjon til Stortinget om å kunne påvirke denne forvaltningsplanen? Kan statsministeren bekrefte at det ligger en åpning for at synspunkter fra partiene i Stortinget vil kunne føre til justeringer av forvaltningsplanen, som en del av den prosessen som skal foregå i Stortinget?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:31:56]: Jeg er litt usikker på hva Venstre egentlig er opptatt av. Til dem som nå er urolige for at det er skapt usikkerhet rundt Goliat, vil jeg si at i alle de årene jeg har deltatt i disse debattene, de årene jeg var energiminister, og da jeg var statsminister forrige gang, har Venstre vært imot enhver aktivitet i hele Barentshavet, også letekonsesjoner. Det som er helt sikkert, er at vi ikke hadde funnet olje på Goliat-feltet hvis vi ikke hadde lett. Venstre var imot å lete, men kanskje for å bygge ut det de var imot å finne.

Forvaltningsplanen skal behandles i Stortinget, og vi vil være lyttende til de innspill og vurderinger som kommer fra stortingspartiene, fra alle partier. Der skal det foretas krevende og viktige avveininger av ulike interesser, slik at vi får et best mulig regime for å sikre næringsinteresser, men også for å sikre miljø- og naturinteresser, som er store og viktige i Barentshavet.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Dagfinn Høybråten (KrF) [10:33:03]: I et nyttårsintervju med NTB karakteriserte statsministeren debatten om bordbønn i skolen som usaklig støy. Det samme gjaldt bråket om hvem som er best egnet til å oppdra småbarn, foreldrene eller barnehagene. Alle debattene så han på som uvesentlige, misforståelser og tøvete. Det var bare skattedebatten mellom LO og Arbeiderpartiet som statsministeren fant høyverdig nok til å kunne karakterisere som en real og ærlig debatt.

Da Linda Austnes fra Godøy så oppslaget i VG om at kunnskapsministeren ville stoppe bordbønn i skolen, ble hun så provosert at hun spontant satte i gang en underskriftskampanje på sin nærbutikk. Kampanjen har fått stor oppmerksomhet, og har pr. i dag samlet inn 57 000 underskrifter. Det var synd statsministeren ikke fant tid til å møte Linda Austnes da hun var her før jul for å levere disse underskriftene. Jeg gjorde det, og hun kunne fortelle at det er mye uro i landet omkring disse spørsmålene. Et slikt engasjement som det Linda Austnes viser, kan ikke karakteriseres som verken usaklig eller tøvete. Debattene som statsministeren uttaler seg om, kan heller ikke bortforklares som misforståelser. De har rett og slett kommet som følge av uttalelser fra Regjeringens egne medlemmer, og ikke som mediers eller enkeltpersoners vonde vilje.

I disse dager skal Regjeringen bruke noen dager på å reise rundt i Norge, og målet er, ifølge statsministeren, å få innspill fra vanlige folk. Jeg vil ikke utelukke at regjeringsmedlemmene vil møte mye som de vil oppfatte, ut fra en slik tenkning, som uvesentlig, misforståelser eller tøvete. Men statsministeren har invitert til dialog og samarbeid med opposisjonen, og da må man kunne forvente at det blir motstand, debatt og uenighet. Det som av statsministeren kan ses på som uvesentlig, er for mange mennesker i dette landet svært vesentlig. Regjeringen har sagt at den skal endre politikkens innhold og form. Er det slik at politikkens nye form er å avfeie ubehagelige debatter som unødvendige, uvesentlige og tøvete?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:35:10]: Svaret på spørsmålet er nei. Tvert imot ønsker jeg debatter hjertelig velkommen, og vi skal ikke avfeie viktige debatter der vi er uenige eller der det er vanskelige spørsmål som debatteres. Jeg er glad for spørsmålet fra representanten Høybråten, fordi jeg får anledning til å presisere at jeg selvsagt ikke mener at den eneste interessante debatten i fjor høst var debatten om skatteopplegget. Det var mange andre interessante debatter i fjor høst, og vi deltok begge i flere av dem.

Det jeg derimot var opptatt av å understreke, og som jeg gjerne gjentar, er at jeg mener at to konkrete debatter, nemlig debattene om barneoppdragelse og bordbønn, bygger på misforståelser. Jeg skal ikke gå inn på hvem som er ansvarlig for misforståelsene, men bare konstatere at når det gjelder bordbønn, mener Øystein Djupedal nøyaktig det samme som Kristin Clemet. Jeg mener nøyaktig det samme som tidligere statsminister Bondevik mente som statsminister, slik at der er det ingen endring. Når det ikke er endring og ikke uenighet i hvordan regelverket rundt bordbønn skal praktiseres i skolen, er det en unødvendig debatt at vi diskuterer noe vi er enige om. Det mener jeg, det har jeg tenkt å gjenta, og det står jeg ved.

Tilsvarende når det gjelder barneoppdragelse, vet jeg at Øystein Djupedal ikke mener at barnehagene er bedre egnet til å ta hovedansvaret for oppdragelsen av barn, og derfor mener jeg at en debatt som bygger på det premisset, er en unødvendig debatt. Det er nok av annet å diskutere der vi er ordentlig uenige, og der det faktisk er slik at det spiller en rolle hvem som bestemmer. Når det gjelder bordbønn, spiller det ingen rolle om statsministeren heter Stoltenberg eller Bondevik, fordi det er det samme regelverket som gjelder. Når det gjelder f.eks. bioteknologilov, friskolelov eller formuesskatt, er det uenighet – det er viktige debatter. La oss ta debattene der det er reell uenighet, og ikke der det er en skinnuenighet som egentlig ikke bygger på at det er reelle motsetninger.

Dagfinn Høybråten (KrF) [10:37:08]: Jeg føler grunn til å minne om at det er Regjeringen som har reist spørsmålet om verdigrunnlaget i skolen. Den skal gjennomgå verdigrunnlaget i skolen, heter det i Soria Moria-erklæringen. Kunnskapsministeren har sagt at han ønsker et verdigrunnlag i skolen som er mer inkluderende. Det er ikke en videreføring av Bondeviks politikk. Hvis statsminister Stoltenberg har oppfattet det slik, kan det avklares her og nå.

Men det som er underliggende i mitt spørsmål, er at vi har en regjering og en statsminister som definerer angrep, utspill, debatter og motstand fra opposisjonen som unødvendig, som tøvete og bygd på misforståelser – hver gang de møter motstand. Og hvis det er dette som er politikkens nye form, da må jeg virkelig spørre: Hva er det som gjør at det er Regjeringen som kan definere hvilke debatter som er unødvendige i et demokrati? Er det slik at 57 000 mennesker som har skrevet under på oppropet fra Linda Austnes, totalt har misforstått?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:38:17]: Jeg må åpenbart gjenta følgende: Jeg mener at det var mange nødvendige og viktige debatter i fjor høst. For eksempel var det en viktig debatt i fjor høst der Kristelig Folkeparti mente at kommunene skulle ha 5 milliarder kr mindre enn det Arbeiderpartiet var for. Det er en viktig debatt. Kristelig Folkeparti mente at vi skulle ha store skattelettelser på formuesskatten til de rikeste – Arbeiderpartiet var imot det, Kristelig Folkeparti var for det. Det var en viktig debatt. Debatten om friskoleloven er en viktig debatt. Debatten om bioteknologi er en viktig debatt. Det var mange, mange andre viktige debatter i fjor høst, og også som pågår nå.

I oppropet reises selvsagt mange viktige spørsmål, men jeg har pekt på at når det gjelder de to konkrete som jeg mener bygger på misforståelser, nemlig spørsmålet om bordbønn og spørsmålet om barnehagenes rolle for oppdragelsen, mener jeg det ikke er noen reell uenighet. Det er svært mange andre saker der det er nødvendig med debatt, der det er reell uenighet – og la oss da diskutere dem. Det er klart vi også kan få en diskusjon om verdigrunnlaget i skolen, men det er en annen debatt enn spørsmålet om bordbønn, for der er regelverket, og praktiseringen av det, nøyaktig det samme med den nye regjeringen som med den forrige.

Presidenten: Presidenten tillater tre oppfølgingsspørsmål – først Siv Jensen, så Lars Sponheim og Bjørg Tørresdal.

Siv Jensen (FrP) [10:39:40]: Jeg synes også det er ganske spesielt at statsministeren definerer en del av de debattene som stod helt sentralt i ukevis før jul, som misforståelser. Men det jeg kanskje synes er enda mer spesielt, er at statsministeren ved en rekke anledninger har vært nødt til å rykke ut enten for å forsvare statsråder, for å bortforklare statsråder eller for å refse statsråder. Er det en komfortabel situasjon for statsministeren at han må bruke mer av sin tid på det enn på å lede landet?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:40:19]: Jeg kan berolige representanten Jensen med at jeg bruker all min tid på å lede landet. Og når jeg ikke gjør det, slapper jeg av og gjør helt andre ting. Så sånn sett har jeg en veldig behagelig situasjon.

Men det å lede landet betyr både å legge fram forslag, lede Regjeringens arbeid og klargjøre ting dersom det har oppstått uklarhet. Og i den grad det var uklarhet om f.eks. norsk holdning til boikott av Israel, føler jeg at det er veldig klargjort nå. Det er unødvendig med ytterligere oppklaringer der, og jeg har da tenkt å bruke tiden min til andre ting.

For ordens skyld vil jeg også understreke at jeg ikke har ment at alle debattene i fjor høst var unødvendige. Det er to ting jeg mener bygger på misforståelser. Når denne regjeringen mener nøyaktig det samme om bordbønn som den forrige, har jeg litt problemer med å se at det er grunnlag for en lang og omfattende debatt om det. Når det gjelder barneoppdragelse, er Øystein Djupedal og jeg enige om at barnehager er bra, men at foreldrene har hovedansvaret for barneoppdragelsen.

Presidenten: Presidenten vil gjøre oppmerksom på at Erna Solberg mener hun har tegnet seg. Det er ikke registrert her oppe, men presidenten ser ikke bort fra at det er en bitte liten mulighet for at det er gjort en feil, og derfor vil Erna Solberg også få stille et oppfølgingsspørsmål før Bjørg Tørresdal, som vi ikke ønsker å straffe når hun er annonsert.

Lars Sponheim – til oppfølgingsspørsmål.

Lars Sponheim (V) [10:41:46]: Jeg er redd statsministeren ikke ledet landet, men slappet vel mye av da han gav dette nyttårsintervjuet som er referert. Nå har han bidratt til å moderere dette betydelig i dag ved å si at den generelle karakteristikken av den betydelige demokratiske aktivitet i debattene i høst har vært tøysedebatter når det gjelder to saksfelt. Og det må statsministeren selvsagt ha lov å ha en mening om.

Jeg synes likevel det er ganske påfallende hvordan statsministeren, og også andre i hans regjering, har gjort det til et poeng å si hvor viktig det er at det fargerike fellesskap i seminarer og regjering må få lov å leves ut med ulike syn, mens han legger en knallhard hand over den debatten som skal være i et demokrati, og så å si avlyser noen av demokratiets viktigste virkemidler. Det har blitt moderert i denne debatten, men allikevel vil jeg bruke denne anledningen til å oppfordre statsministeren, gjerne i spørsmåls form: Kan han ikke gjøre det til et nyttårsforsett heller å løfte fram det han så bra har sagt noen ganger i Stortinget, nemlig å lytte, være inkluderende, akseptere at det kommer nye standpunkter i Stortinget? Jeg vet godt at en regjering ikke har tenkt alle tanker. Av og til dukker det opp gode ting i debatten etter at en regjering er ferdig. Bygg på det, statsminister, og gjør det til et nyttårsforsett. Er ikke det smart?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:42:58]: Svaret på det spørsmålet er ja.

Lars Sponheim (V) [10:43:00]: Flott, president!

Presidenten: Erna Solberg – til oppfølgingsspørsmål.

Erna Solberg (H) [10:43:11]: Takk for at jeg fikk ordet.

Jeg har stor forståelse for at det kan være frustrerende når mediedebatter løper om saker som man kanskje ikke hadde trodd ville gi det potensialet som det har fått. Men jeg har lyst til å si at veldig mye av valgkampen i fjor dreide seg bl.a. om fra daværende opposisjonsleder Jens Stoltenberg å forsøke å avvise debatter som man også den gangen mente det var kritikkverdig at man tok opp, f.eks. utfordringene med det utenrikspolitiske grunnlaget for det rød-grønne alternativet i norsk politikk. Vi har vel i ettertid fått bevist at det var et område man kanskje burde ha drøftet dypere og nærmere, selv om jeg har registrert at utenriksministeren mener at SVs aktiviteter i den utenrikspolitiske debatten er forfriskende. Jeg er ikke sikker på om sist uke har vært like forfriskende.

Mitt spørsmål til statsministeren er: Ser statsministeren nå at det hadde vært grunnlag for at Regjeringen drøftet en del saker grundigere før de gikk ut? Nå har statsministeren nettopp parkert miljøvernministerens utspill i forrige uke.

Statsminister Jens Stoltenberg [10:44:24]: Jeg mener det er forfriskende med debatter, og ønsker mange debatter velkommen. Jeg tror vi alle skal anstrenge oss for å delta i dem, og det er jo fint at vi er enige om det.

Når det gjelder utenrikspolitikken, er den veldig grundig drøftet i Soria Moria-erklæringen. Den er faktisk en av de tingene vi brukte mye tid på, og der det er omfattende, presise og veloverveide setninger. Det er også grunnlaget for at vi, når det oppstår usikkerhet eller noen hevder at det er usikkerhet rundt våre holdninger til Afghanistan, kan vise til Soria Moria-erklæringen, hvor det altså står helt klart at vi skal trappe opp den norske tilstedeværelsen i Afghanistan. Det er også helt klart at det ikke er dekning i Soria Moria-erklæringen for å gå inn for noen boikott av Israel.

Så vil jeg også minne om at det at et parti mener noe som de ikke har fått gjennomslag for i regjering, det er slik det bør være, slik det skal være, i en flerpartiregjering. Høyre var for veldig mye lavere alkoholavgifter og profilerte seg på det selv om de satt i en regjering som ikke senket alkoholavgiftene. Høyre var for EU, selv om de satt i en regjering som ikke kom til å søke. Venstre var imot enhver aktivitet i Barentshavet, men åpnet for det mens de satt i regjering.

Så dette kommer til å være noe vi må leve med.

Bjørg Tørresdal (KrF) [10:45:47]: En av de store debattene i høst gjaldt spørsmålet om friskoler. I valgkampen sa regjeringspartiene at de ville tilbake til den gamle privatskoleloven, som legger til rette for livssynsskoler og skoler med alternativ pedagogikk. I høst gjentok statsminister Stoltenberg i Stortinget at det var slått fast i Soria Moria-erklæringen at vi skal ha en privatskolelov som legger til rette for skoler med alternativ pedagogikk eller religiøst grunnlag.

Så opplevde vi at kunnskapsministeren og Regjeringen stoppet alle friskoler som hadde fått godkjenning, men som ikke var kommet i gang. Regjeringen stoppet også kristne og andre livssynsskoler, Steinerskoler og andre alternativ pedagogikk-skoler.

Kan statsministeren forstå den uro det har skapt, og kan statsministeren fjerne tvil og garantere at godkjente livssynsskoler og alternativ pedagogikk-skoler får lov til å starte opp?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:46:43]: Vi kommer til å gi tillatelse til at livssynsskoler og skoler som bygger på alternativ pedagogikk, skal kunne få starte opp. Det vi samtidig har gjort helt klart, er at vi trengte en midlertidig stans fordi vi måtte lage en ny lov. Det var gitt tillatelse til 22 000 nye elevplasser, de aller fleste knyttet til kommersielle skoler – skoler som ikke bygger på alternative livssyn eller alternativ pedagogikk. Derfor måtte vi ha denne stansen inntil en ny lov er vedtatt. På grunnlag av den nye loven vil det bli gitt tillatelser til drift av private skoler bygd på alternative livssyn og alternativ pedagogikk. Det har vært klart hele tiden, men jeg vil gjerne fjerne all usikkerhet om det, i den grad det er noen.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Lars Sponheim (V) [10:47:45]: Vi har lagt bak oss et år som har vært noe av det beste, kanskje det beste norsk næringsliv noen gang har hatt. Vi har rekordstore overskudd, vi har fantastiske resultater for nasjonen Norge, og det er jo slik at det å ha lønnsomme bedrifter er en forutsetning for å kunne få et stort og viktig fellesskap. Vi må skape for å dele, som statsministeren så ofte sa en gang i tiden.

Det at vi nå har et næringsliv i Norge som er så moderne, som fanger mulighetene i den globale økonomien, er framfor alt et resultat av at næringslivet har kunnet omstille seg de siste årene. Det vet statsministeren mye om, som tidligere næringsminister, og også undertegnede, at de forutsetninger som lå til grunn for omstillinger, det at norske bedrifter investerte mye mer ute enn utlendinger investerte i Norge, det at man investerte like mye ute som man investerte i Norge, var en forutsetning.

Dessverre er det slik at av og til går arbeidsplasser tapt i en sånn omstilling, men det er nødvendig for å styrke framtidsrettede arbeidsplasser i Norge. Så tar hans statssekretær, på Statsministerens kontor, og hans næringsminister i ulike intervjuer i julen til orde for at nå skal bedrifter ilegges en bot, en millionbot. Hans statssekretær viser til Tyskland, hvor det er 1 million i bot for hver arbeidsplass som måtte forsvinne. Det er synd at arbeidsplasser forsvinner, men det er nødvendig for å få et framtidsrettet, moderne næringsliv. Det er så å si skatt på omstilling de tar til orde for. Jeg er ganske sikker på at hadde det vært politikken da statsministeren i sin tid var næringsminister, og da undertegnede var det, gjennom skiftende regjeringer, så hadde vi i dag ikke hatt det globalt konkurransedyktige og lønnsomme næringslivet som vi har i Norge i dag.

Betyr det at statsministeren her i Stortinget i dag kan varsle at det kommer til å bli politikk fra denne regjeringen å skattlegge den type nødvendige omstillinger, disse millionbøtene som her varsles?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:49:35]: Først en liten generell betrakting. Når representanter fra de tidligere regjeringspartiene snakker om norsk økonomi i 2005, sier de alltid at det er det beste året noensinne og usedvanlig godt. Det er mye bra i norsk økonomi i 2005, men det er samtidig slik at det er et år hvor arbeidsløsheten bet seg fast på et veldig høyt nivå. Så kanskje den viktigste målestokken på om det går bra eller dårlig i norsk økonomi – for det er mange av dem, men en av dem er ledigheten – gikk i gal retning. Arbeidsløsheten bet seg fast på et veldig høyt nivå. Det tror jeg er et tillegg som representantene fra de tidligere regjeringspartiene bør merke seg litt oftere, nemlig at vi hadde en veldig høy ledighet i en økonomisk høykonjunktur, at vi så at det var fare for varig høyt ledighetsnivå i Norge.

Når det så gjelder ervervsloven, har vi ingen planer om å innføre noen skatt på omstilling. Men vi har altså en diskusjon om den nye ervervsloven. Vi skal sende den ut på høring når vi er klare med den, og da får vi ta stilling til hvordan den skal utformes.

Men den nye ervervsloven er jo, hvis jeg får lov til å minne om det, en videreføring av de gamle konsesjonslovene, som var Venstres glansbilde på begynnelsen av det forrige århundre, og som Venstre skrøt av i alle sammenhenger utover på 1990-tallet, og som ble erstattet med ervervsloven på begynnelsen av 1990-tallet, som følge av EØS-loven. Det underlige er at Venstre, som har vært en tilhenger av konsesjonslovene og på en måte var konsesjonslovenes far og mor, nå fornekter hele den tenkningen og mener at den er gammeldags. Vel, det er god, gammeldags Venstre-politikk å være tilhenger av den type lovverk.

Lars Sponheim (V) [10:51:12]: Jeg er veldig glad for den smule forsøk statsministeren har gjort på å kunne Venstre-historie. Jeg vil gjerne bidra framover til å utdype kunnskapen på det området.

En viktig historiekunnskap er at Venstre har vist evne til omstilling, også av politikk. Vi har fått ord på oss for å være forretningsfører for nødvendigheter. Det er heldigvis rett, for reaksjonisme trenger vi ikke, heller ikke i norsk næringspolitikk i møte med global økonomi. Jeg er glad for at statsministeren ikke bekrefter at det kommer den type skatt på omstillinger. Jeg har lyst til å minne statsministeren om et intervju han har gitt. Jeg er meget enig i det han sier i det intervjuet, og jeg vil gjerne få si at det var ikke min mening å ta æren for resultatene i 2005. Tvert imot, jeg delte den med skiftende regjeringer og næringsministre opp gjennom tidene – jeg frykter de framtidige på kort sikt. Han sier i et intervju at velferdsstatens verste fiende er de som er imot fornying. Det er helt rett. Han skryter også av de viktige omstillingene i Posten og NSB, som nå går med fantastiske overskudd, hvor vi slet med det motsatte for noen år siden. Omstilling er nødvendig, og jeg vil bare minne om at når man måtte tenke disse innstrammingene overfor det private næringsliv, så kan man ikke tenke seg en skatt på omstilling for den type omstillinger i offentlig sektor. Likt må de behandles.

Statsminister Jens Stoltenberg [10:52:24]: Jeg er en varm og sterk tilhenger av fornyelse av offentlig sektor. Det er også nedfelt i Soria Moria-erklæringen at vi skal fortsette et sterkt arbeid når det gjelder fornyelse av offentlig sektor, fordi alle vi som er tilhengere av en sterk offentlig sektor og sterke offentlige fellesskapsløsninger, må være de første til å fornye dem, slik at vi er trygge på at de fungerer godt, og at vi bruker skattepengene på en best mulig måte. De som er for privatisering, har det på en måte litt lettere, for de mener at et alternativ til sterke offentlige fellesskapsløsninger er privatisering. Jeg mener at et av de viktigste virkemidlene mot privatisering er fornyelse av offentlig sektor, slik at den er veldrevet på fellesskapets grunn og bidrar til rettferdig fordeling. Det er grunnen til at denne regjeringen kommer til å fortsette fornyelsesarbeidet.

Presidenten: Presidenten vil tillate tre oppfølgingsspørsmål – først Siv Jensen.

Siv Jensen (FrP) [10:53:13]: Jeg er helt enig med representanten Sponheim i at arbeidsplasser kommer og går. Midt i valgkampen var det noen arbeidsplasser som var i ferd med å gå og fikk betydelig oppmerksomhet ikke minst fra statsministeren selv. Han var i fakkeltog. Han brukte veldig mye tid på å snakke om mangel på verktøy i verktøykassen, og man kunne få et veldig klart inntrykk av at både statsministeren og de to partiene som Arbeiderpartiet nå regjerer med, hadde planen klar for hvordan man skulle redde Union. Hvilken plan er det Regjeringen har både i forhold til Union og i forhold til andre, tilsvarende saker som helt sikkert vil måtte komme i norsk industri i årene fremover, rett og slett fordi man har behov for å drive en naturlig fornyelse og omstilling i norsk industri, i norsk næringsliv, for å møte den knallharde internasjonale konkurransen som også norske bedrifter er utsatt for?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:54:28]: Først når det gjelder Union: Vi har fulgt opp nøyaktig det vi sa, bl.a. det jeg sa i den talen jeg hadde i Skien under fakkeltoget. Det var at vi skulle gå inn med de virkemidlene som var tilgjengelig bl.a. gjennom Innovasjon Norge, gjennom kraftkontrakter og gjennom dialog med selskapet. Det har vi fulgt opp. Men det ble altså ikke flertall i bedriftsforsamlingen for noen videre drift. Vi har aldri garantert noe som helst – det var jeg veldig varsom med under valgkampen. Det ble til og med i avisreferater etter det møtet pekt på at jeg ikke garanterte noen ting, for det vet jeg av erfaring er en klok tilnærming.

Når det så gjelder andre virksomheter mer generelt, er det slik at vi skal ha en aktiv næringspolitikk. Det betyr for det første å holde orden på økonomien, renter og kronekurs, i motsetning til Fremskrittspartiet, som vil bygge ned norsk industri gjennom en uansvarlig bruk av oljepenger. For det andre betyr det mer satsing på ting som er viktig for norske bedrifter, som f.eks. samferdsel. Derfor har vi økt investeringene i samferdsel med om lag 0,5 milliarder kr sammenlignet med fjorårets budsjett. Og vi har også andre viktige virkemidler for å styrke norske bedrifter.

Presidenten: Torbjørn Hansen – til oppfølgingsspørsmål.

Torbjørn Hansen (H) [10:55:38]: Diskusjonen om ervervsloven er etter min mening en ren næringspolitisk papirtiger uten betydning for norske arbeidsplasser. Men det som er nytt, er næringsministerens trussel om millionbøter for å nedlegge det han mener er lønnsomme arbeidsplasser, som kom nå i julen. Og da vil jeg sitere næringsministeren fra et intervju med ham i VG 29. desember, hvor han sier:

«Det finnes ingen fasit for hva som ligger i lønnsomhetsbegrepet. Dette må vurderes i det enkelte tilfelle og i diskusjonen i forkant av en nedleggelse.»

Ser ikke statsministeren at dette blir helt vilkårlig, og at det vil være enkelt for en bedrift å kjøre ned en avdeling eller et datterselskap i en slik situasjon og framstille dem som ulønnsomme, og at det også vil være en diskusjon om framtidig lønnsomhet? Tror statsministeren at et slikt vilkårlig regelverk vil gjøre det mer attraktivt for bedrifter å bli lokalisert til Norge?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:56:38]: Jeg mener at det ikke fins noen helt klar fasit på hva som er et korrekt lønnsomhetsbegrep. Det skyldes dels at det kan være ulike vurderinger av hva som er privatøkonomisk lønnsomt. I diskusjonen rundt Union har vi jo nettopp hatt det, og ikke minst Høyres tidligere næringsminister Børge Brende var veldig opptatt av at det var et problem at mens det var noen private investorer som mente at det var lønnsomt å gå videre, nektet de private eierne å selge til disse investorene. Så den tenkningen kan jo ikke være helt fremmed for Høyre heller, når Høyres næringsminister nettopp forfektet problemet med lønnsomhetsbetraktninger, og man altså ikke fikk lov til å gjennomføre et lønnsomt kjøp fra dem som ønsket å kjøpe Union. Det er punkt 1.

Punkt 2 er at det er en vesentlig forskjell mellom privatøkonomisk lønnsomhet og samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Det kan være privatøkonomisk lønnsomt å nedlegge en bedrift og la folk bli arbeidsløse, men det kan ha samfunnsøkonomiske kostnader. Det er en del av politikkens oppgave å forsøke å korrigere for de samfunnsøkonomiske kostnadene som den type privat atferd medfører, og det skal vi fortsette med å gjøre.

Presidenten: Hans Olav Syversen – til oppfølgingsspørsmål.

Hans  Olav  Syversen  (KrF)  [10:57:45]: Statsministeren sa i sitt første svar i denne runden at arbeidsmarkedet gikk i gal retning i 2005. Jeg lurte et øyeblikk på om det var den gangen da Bondevik-regjeringen overtok, statsministeren refererte til, for da gikk det vitterlig i gal retning. Men etter de tallene vi sitter med, var det en markant nedgang i arbeidsledigheten i 2005, og sysselsettingen har aldri vært høyere enn i 2005. Det gjelder enten man ser på SSBs tall eller Aetats tall. Så med den bemerkningen statsministeren hadde, har jeg et spørsmål: Sitter statsministeren og Regjeringen med andre tall for sysselsettingsutviklingen i 2005 enn det vi andre gjør, siden han kan si at arbeidsmarkedet har gått i gal retning i 2005?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:58:45]: Mitt hovedpoeng var at arbeidsløsheten var i ferd med å bite seg fast på et veldig høyt nivå i en økonomisk oppgangstid. Det skyldtes bl.a. at regjeringen førte en veldig passiv arbeidsmarkedspolitikk, mens det er helt nødvendig å få folk i jobb når økonomien går opp, og unngå at folk blir varig stengt ute av arbeidsmarkedet.

Når det gjelder utviklingen av arbeidsmarkedet, skal jeg presisere følgende: Den registrerte ledigheten gikk ned i 2005, mens AKU-tallene viste en annen tendens. Og hva man nå velger å telle – enten Arbeidsmarkedsetatens tall eller Statistisk sentralbyrås tall – er iallfall bildet det samme, nemlig at arbeidsløsheten var høy i en økonomisk oppgangstid. Med den presiseringen står jeg inne for alt jeg har sagt. Men det er altså mange mål for utviklingen på arbeidsmarkedet, og det er vist et litt ulikt bilde i 2005.

Presidenten: Stortinget behandler så siste hovedspørsmål i den muntlige spørretimen.

Per Sandberg (FrP) [10:59:51]: Jeg vil først få lov til å ønske statsministeren et godt nytt år. Det er godt å høre at statsministeren kan slappe av en gang iblant innimellom all brannslokking, og det er også betryggende å høre at statsministeren, Regjeringen og Arbeiderpartiet har en oppgave, nemlig å ha fokus på å lede landet.

Men på tross av at statsministeren og Arbeiderpartiet har avvist en del debatter som tøvete fra opposisjonens side, er det én debatt som har begynt å gro, i forhold til at partisekretæren i Arbeiderpartiet, i likhet med parlamentarisk leder og nestleder Hill-Marta Solberg i dag i Dagsavisen, sammen med Valla og LO igjen selvfølgelig, nå skal «knekke «FrP-koden»». En skulle kanskje tro det var et kryssord eller en Sudoku-oppgave vi stod overfor. Men mitt spørsmål til statsministeren når det gjelder å ha fokus på å lede landet, er: Er det også en strategi fra regjering og embetsverk for å knekke «FrP-koden» innbakt i det å lede landet? I så fall vil jeg gjerne også få utfordre statsministeren på hvorvidt embetsverk og regjering nå i større grad skal bruke ressurser sammen med Valla og LO.

Statsminister Jens Stoltenberg [11:01:10]: Embetsverket brukes bare til det som embetsverket skal gjøre, og det er å forberede og saksbehandle Regjeringens beslutninger. Slik er det, og slik skal det fortsatt være, og hvis det var det representanten spurte om, er altså svaret det.

Når det så gjelder diskusjonen mer allment, tror jeg at vi nettopp i lys av den sterke etterlysningen av debatter bør hilse velkommen debatter der man får fram forskjellene mellom ulike partier, mellom f.eks. Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet. Det er jo rikelig anledning til det. Vi kan f.eks. se på virkningene av Fremskrittspartiets forslag om å si nei til landsomfattende tariffavtaler, Fremskrittspartiets totalt uansvarlige bruk av oljepenger, som vil svekke våre muligheter til å finansiere pensjoner i framtiden, eller Fremskrittspartiets forslag om å fjerne all statlig støtte til barnehager og gjøre alt om til kontantstøtte, noe som vil gjøre barnehagene vesentlig dyrere, den sosiale ulikheten vesentlig større og gjøre det mye vanskeligere å få til integrering, ikke minst av minoritetsbarn. Det er bare noen eksempler på gode og viktige debatter jeg ser fram til å føre med Fremskrittspartiet, og som får fram viktige politiske forskjeller i Norge. Det skal vi fortsette med.

Per Sandberg (FrP) [11:02:34]: Jeg takker for svaret. Fremskrittspartiet liker å vite hvem vi skal gå i krigen mot, og da er det godt å høre at embetsverket i hvert fall skal holde seg utenfor den krigen som LO og Arbeiderpartiet nå har lagt opp til.

Vi ser fram til den debatten med LO og Arbeiderpartiet, særlig i forhold til det som går på valgfrihet, også for arbeidstakere når det gjelder å forhandle om egen lønn osv. Vi ser også fram til debatten om rettferdighet med hensyn til å fordele midlene til barnefamiliene slik at man kan få frihet til å velge mellom barnehage og andre former for omsorg for sine barn, noe som Arbeiderpartiet og LO er sterkt imot. Vi ser også fram til en debatt om arbeidstakerne i Norge kan fristilles fra Youngstorget og LO og den overstyringen som skjer der. Vi ønsker i større grad lokale forhandlinger og at arbeidstakerne i større grad får lov til å bestemme når det gjelder egne behov.

La meg avslutte med et spørsmål: Støtter også statsministeren – indirekte, han er også leder i Arbeiderpartiet – at LO nå skal bruke millioner av kroner på å knekke «FrP-koden»?

Statsminister Jens Stoltenberg [11:03:44]: Først i forhold til den konkrete debatten: Landsomfattende tariffavtaler er selve bærebjelken i det som gir arbeidstakere trygghet for lønn og arbeid i Norge, og der er det en stor og ideologisk forskjell. Vi tror på det fellesskapet fagforeningene er gjennom å sikre arbeidstakernes rettigheter når det gjelder lønn og trygghet i jobb. Fremskrittspartiet er imot det, vi er for det. Det er en stor og viktig forskjell.

Barnehager: Der har jo Fremskrittspartiet ment litt forskjellige ting opp gjennom årene, men på det siste landsmøtet gikk de altså inn for å fjerne all statsstøtte til barnehager. Det betyr at det i barnehagene kommer til å koste opp mot 10 000 kr, tror jeg, i hvert fall det mangedobbelte av hva det koster i dag, og det betyr igjen at vi kommer til å oppleve at de barna som trenger barnehager mest, i minst grad får det, ikke minst barn med innvandrerbakgrunn, som burde gå i barnehage, men som da etter alt å dømme i større grad ikke vil gå i barnehage. Så som jeg sier, det er debatter jeg ønsker velkommen.

Når det gjelder LOs engasjement, er jeg ikke à jour med hva de har tenkt å gjøre og ikke gjøre, men de får nå avgjøre det selv. Vi skal i hvert fall føre debatten med Fremskrittspartiet uansett.

Presidenten: Presidenten har registrert ett oppfølgingsspørsmål – Siv Jensen.

Presidenten vil tillate seg å gjøre oppmerksom på at den type debatter, utenfor denne salen, vil også partiformannen i Fremskrittspartiet kunne delta i!

Siv Jensen (FrP) [11:05:02]: Det hadde kanskje vært fordelaktig om statsministeren konsentrerte seg om å klargjøre Regjeringens politikk i stedet for å forsøke å tåkelegge Fremskrittspartiets. Jeg er hjertens enig med statsministeren i at det er bra med prinsipielle ideologiske debatter om ulike retninger for politikken. Men da ville det være et prisverdig bidrag til debatten at Arbeiderpartiet klargjorde hva Arbeiderpartiet stod for, så kunne Fremskrittspartiet klargjøre hva Fremskrittspartiet stod for, og så kunne vi la velgerne, med den klokskapen de har, få lov til å avgjøre hvem de var mest enig med. Det er fordummende for den politiske debatten når Arbeiderpartiet skal bruke all sin kraft, hvis man skal tro Martin Kolberg, på å bekjempe Fremskrittspartiet i 2006. Er det et syn som også statsministeren deler? Er det slik at hele Arbeiderpartiet, også med partileder Stoltenberg i spissen, skal bruke ressursene sine på denne type bekjempelse, eller vil statsministeren kanskje prioritere å styre landet? Eller er det slik at man i denne saken «tar en SVsk», at partileder Stoltenberg ikke skal fronte saken?

Statsminister Jens Stoltenberg [11:06:07]: Partileder Stoltenberg og statsminister Stoltenberg skal holde på med de samme tingene, og det er å bringe rundt det glade sosialdemokratiske budskap og lede Regjeringens arbeid. Da får vi også fram forskjeller i politikken, og et viktig sosialdemokratisk budskap er altså ideen om fellesskapet, at fellesskapet er en god ramme og gir trygghet for enkeltmennesket. Da må vi få lov til å peke på at Fremskrittspartiet er mot det fellesskapet som ligger i fagforeninger og landsomfattende tariffavtaler. Et fellesskap er offentlig finansierte barnehager, og da må vi få lov til å peke på at Fremskrittspartiet nå har gjentatt sin gamle programformulering om null statsstøtte til barnehager, noe som betyr en rasering av et veldig viktig fellesskapstilbud. Det har jeg tenkt å peke på enten jeg er partileder, statsminister eller begge deler på en gang.

Presidenten: Tiden for den muntlige spørretimen er nå omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.