Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens
kontor om at følgende statsråder vil møte
til muntlig spørretime:
statsråd Åslaug Haga
statsråd Liv Signe Navarsete
statsråd Karita Bekkemellem
De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede,
og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille
hovedspørsmål, bes reise seg. –
Vi starter da med første
hovedspørsmål, fra representanten Jan Tore
Sanner.
Jan Tore Sanner (H) [10:04:23]: Mitt spørsmål går til
kommunalministeren.
Det virker som den sittende regjering ser det
som et mål at flest mulig skal betale mest mulig i eiendomsskatt. Regjeringen
har nå fremmet et forslag som innebærer
at kommunene kan pålegge enda flere å betale
eiendomsskatt. Denne eiendomsskatten som Regjeringen nå har fremmet
forslag om, har også blitt kalt for hytteskatten, fordi også hytteeierne
nå vil kunne bli pålagt eiendomsskatt.
Jeg tror ikke at de som sitter med
de store hyttepalassene, er de som frykter Regjeringens forslag,
men jeg tror at det er ganske mange pensjonister, lærere,
sykepleiere – som kanskje
har overtatt et familiested, eller som gjennom et langt
liv har spart til en hytte. Vi skal ikke undervurdere
hvor sterkt hyttedrømmen står i det norske
folk. Jeg mener at det er en stor verdi at en hytte ikke
har vært forbeholdt de få, men vært en
mulighet for de mange.
Vi ser nå at det er mange arbeiderpartiordførere
som gnir seg i hendene og gleder seg til å sende skattekravet
til hyttefolket. Regjeringen har selv regnet ut, ifølge sine hjemmesider,
at dette kan komme til å koste en hytteeier mellom
5 000 og 10 000 kr.
Jeg håper at statsråden ikke
velger å skylde på den forrige regjeringen.
Det er riktig at den forrige regjeringen vurderte å utvide
eiendomsskattegrunnlaget, men den forrige regjeringen
forkastet et slikt forslag, fordi det ville slå usosialt
ut. Så mitt spørsmål til statsråden
er: Ser statsråden at eiendomsskatt har usosiale virkninger,
fordi det ikke nødvendigvis er noen
sammenheng mellom eiendommens verdi og personens inntekt eller
pensjon?
Statsråd Åslaug
Haga [10:06:20]: Dagens system er at det er opp til kommunene
om de vil innføre eiendomsskatt eller ikke. En
rekke kommuner har i de seinere årene bortimot blitt tvunget
til å innføre eiendomsskatt, fordi man har sultefôret
kommunene økonomisk. Sånn sett er det veldig mange
kommuner som opplever at de i praksis ikke har hatt noe
valg når det gjelder å innføre eiendomsskatt.
Som alle vil kjenne til, er det sånn at den forrige
regjeringa ikke var spesielt velvillig med hensyn
til å øke rammene for kommunene, og konsekvensen
ble da at mange, mot det de innerst inne ønsket
seg, innførte eiendomsskatt.
Det Regjeringa nå har lagt opp til,
er at man opphever skillet mellom bymessig utbygd og ikke
bymessig utbygd strøk, dersom kommunene velger å innføre
eiendomsskatt. Man kan fortsatt opprettholde
eiendomsskatt bare i bymessig utbygd strøk, men
dette vil altså være opp til kommunene.
Så valgfriheten for kommunene øker. Det vil fortsatt også være
mulig for kommunene å ha eiendomsskatt bare på verker
og bruk.
Det er jo riktig, som representanten Sanner
sier, at eiendomsskatt kan ha sine negative sider sosialt
sett. Derfor har ikke mitt parti vært spesielt
glad for eiendomsskatt. Men det er altså et faktum at kommunene
har den muligheten i dag. Det har slått veldig spesielt
ut mange steder at man har hatt skille mellom bymessig
og ikke bymessig utbygd strøk. Vi vet at rettssakene
har stått i kø i forhold til dette.
Jan Tore Sanner (H) [10:08:28]: Dette tror jeg ikke var spesielt
beroligende for de mange hytteeiere i Norge, som i veldig stor grad
er vanlige folk, med helt vanlig inntekt og vanlig pensjon. Når
man vet at dette kan slå ut med mange tusen kroner i året,
er det interessant at statsråden da
erkjenner at dette har usosiale virkninger. Det er interessant
at en statsråd i den rød-grønne regjering
fremmer et forslag som man selv erkjenner vil kunne virke usosialt.
La meg følge opp med en lokaldemokratisk
vinkling på spørsmålet. Det
er jo slik at hytteeierne i veldig liten grad har stemmerett i den
kommunen hvor de har hytte. En ting er at innbyggerne kan stemme
ut skattekåte politikere, men en hytteeier har ikke
stemmerett i den kommunen hvor han har hytte, og har dermed ikke
mulighet til å stemme ut skattekåte politikere.
Mitt spørsmål til statsråden
er: Ser statsråden at det er et demokratisk dilemma med
det forslaget man nå har fremmet, i og med at hytteeierne ikke
har mulighet til å stemme på politikere som innfører
hytteskatt?
Statsråd Åslaug
Haga [10:09:38]: Det er ikke noe nytt at kommunene
har mulighet til å innføre eiendomsskatt. Slik
representanten Sanner nå uttrykker seg, er det jo ganske
forunderlig at Høyre, som har sittet i regjering i fire år, ikke
har valgt å kvitte seg med den muligheten kommunene har
for å innføre eiendomsskatt. Med de sterke prinsipielle
innvendingene som representanten her kommer med, både
når det gjelder demokrati, og når det gjelder
den usosiale virkningen av det, lar jeg meg oppriktig forundre
over at ikke Høyre inntok en annen
linje da de satt i regjering.
Når det gjelder det Sanner omtaler
som hytteskatten, er det vel neppe slik at det er de som har råd
til å ha en hytte, som representerer de mest betenkelige
sidene ved eiendomsskatten.
Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål – først Åge
Starheim.
Åge Starheim (FrP) [10:10:52]: Etter Framstegspartiet
sitt syn er hyttefolket til stor glede for folk flest, og ikkje
minst for handelsnæringa der desse har bygd seg hytte.
Hyttefolket legg sannsynlegvis igjen mykje pengar i den enkelte
kommunen, noko som kjem både næringslivet og
kommunen til gode. Utspel om hytteskatt kan skremme bort potensielle
friluftsmenneske som går med planar om å byggje
seg ei hytte.
Ser ikkje statsråden at
dette er bakvendt, og er ikkje statsråden samd
i at det ikkje bør leggjast ekstra
skatt på tiltak som kan få folk ut i naturen?
Bør ikkje statsråden syte
for at ordførarar og kommunepolitikarar kan glede seg over
at folk nyttar oppsparte midlar til å investere i friluftsaktivitetar,
i staden for å påføre desse enda
større skattebyrde ved å innføre eigedomsskatt
på hytte? Er dette eit bevisst forslag for at dei skal
kunne innføre eigedomsskatt i kommunar over heile landet?
Statsråd Åslaug
Haga [10:11:53]: Jeg er enig med representanten Starheim i at
hyttefolk er til glede for svært mange kommuner og svært
mange lokalsamfunn i Norge, og ikke minst er hyttene til
stor glede for dem som har dem.
Vi opprettholder en eiendomsskatt i kommunene
som en frivillig skatt. Hvis man er opptatt av at kommunene ikke
skal benytte seg av den muligheten som ligger i å innføre
eiendomsskatt, ja, da er det viktigste vi kan
gjøre, å styrke kommunene økonomisk.
For som jeg sa i mitt tidligere svar, er det svært mange
kommuner som har opplevd bortimot å være
i en tvangssituasjon i forhold til å innføre
eiendomsskatt.
Nå gis kommunene ytterligere valgfrihet
i forhold til å velge innretning på eiendomsskatten.
Dette med å oppheve skillet mellom bymessig utbygd
og ikke bymessig utbygd strøk, vil være
viktig, fordi det også har blitt oppfattet som
meget urimelig mange steder, med, som sagt, den store belastning
på rettsvesenet som vi kunne ha sett foran oss.
Presidenten: Vera Lysklætt – til oppfølgingsspørsmål.
Vera Lysklætt
(V) [10:13:13]: Hovedfundamentet i den avtalen som nylig er
inngått mellom staten og Norges Bondelag om jordbruksoppgjøret
for 2007, er knyttet til skattelette gjennom økning i jordbruksfradraget.
Det er en innretning som Venstre støtter, og
som er i tråd med den jordbrukspolitikk som er ført
de siste årene. Men ser ikke statsråden
at forslaget om å gi en generell fullmakt til landets kommuner
om å innføre eiendomsskatt på våningshus,
altså bøndenes boliger, medfører at Regjeringen
gir skattelette med den ene hånden og tar skatteskjerpelser med
den andre, slik denne regjeringen også gjorde
da budsjettet for 2006 ble vedtatt?
Statsråd Åslaug
Haga [10:13:56]: For det første er jeg glad
for at Venstre støtter den skatteprofilen som
ligger inne i jordbruksoppgjøret.
Når det gjelder eiendomsskatten, er
det også slik i dag, inntil den nye loven trer
i kraft, at for gårdsbruk som ligger innenfor
det området som man kan innføre eiendomsskatt
for, vil det være opp til kommunen hvordan man ilegger
skatt på våningshus. Det vi har gjort nå,
er at vi har gjennomført et obligatorisk unntak for jord,
skog og driftsbygninger. Når det gjelder våningshus,
vil de være omfattet av eiendomsskatten på samme
måte som andre bolighus, men med den begrensning
som ligger i at våningshus på gård skal
ha egne regler for verdifastsetting, ut fra at våningshuset
på en gård er en del av en større produksjonsenhet.
Presidenten: Bent Høie – til
oppfølgingsspørsmål.
Bent Høie (H) [10:15:04]: Når det gjelder statsrådens beskrivelse
av kommuneøkonomien
de siste årene, vil jeg måtte be statsråden
om å holde seg til den sannhet om utviklingen som hun selv
beskriver i forbindelse med kommuneproposisjonen i formelle svar
til meg, og som er en helt annen enn den hun gir her i salen.
Til saken: Jeg må gjenta spørsmålet
fra representanten Sanner. Ser ikke statsråden
det udemokratiske i at lokalpolitikere, som velges av befolkningen
som bor i kommunen, kan innføre eiendomsskatt for mennesker
som ikke har stemmerett i den kommunen der de har hytteeiendom? Senterpartiets
og Høyres programutgangspunkt i forhold til eiendomsskatt
er nesten helt likt. Begge partier er imot eiendomsskatten,
men mener det er opp til lokalpolitikerne å avgjøre
det. Men det betyr jo at de som får eiendomsskatten, og
er imot den, skal ha mulighet til å kvitte seg med de politikerne
som innfører den. Den modellen som Regjeringen har foreslått,
innebærer at de som får eiendomsskatt, ikke
får mulighet til å kvitte seg med de politikerne
som innfører den.
Statsråd Åslaug
Haga [10:16:23]: Jeg forstår problemstillingen som
ble reist, men det er krevende for meg å se hvilken konklusjon
representanten Høie sjøl ville trekke
av det spørsmålet som han stiller. Det er jo en
relativt spesiell situasjon som ville oppstå dersom
det skulle være sånn at den som har
interesser i en annen kommune, skulle kunne
ha stemmerett i den kommunen. Det ville bryte med hele
vår demokratiske tenkning. Det er bosted som
er utgangspunktet for hvor vi legger vår stemme i urnen.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Arne Sortevik (FrP) [10:17:15]: Mitt spørsmål er til samferdselsministeren.
Jeg håper at statsråden i svaret vil bruke
tiden på å fortelle om Regjeringens egne
tiltak, og ikke på å kommentere Fremskrittspartiets
politikk. Jeg håper statsråden er enig med meg
i at folk flest er mer opptatt av løsninger enn av krangel
om gamle tall.
Andre land som ikke har oljeinntekter,
bruker penger på å bygge nye og bedre
veier. Irland er et eksempel, 340 milliarder kr brukes på ny
infrastruktur. Argumentet der er at dette må de gjøre
for å sikre fortsatt vekst i økonomien,
og for samtidig å unngå at det skal bli press
i økonomien. Noen av de landene som bygger veier,
låner penger for å gjøre det. Noen
av disse landene låner til og med penger fra Norge
for å bygge veier, låner av de oljepengene som
den norske stat på vegne av sine innbyggere
har plassert i finanskapital i utlandet. Lån blir gitt
med lav rente, 2 1/2 pst., fordi dette er langsiktige investeringer, med
lav risiko. Men samfunnsmessig avkastning i Norge er langt
høyere, og risikoen like lav.
I Norge har vi et skrikende behov
for å ruste opp eget veinett. Samlet etterslep på veivedlikeholdet
i hele landet er på over 40 milliarder kr, ifølge
nye tall som er lagt frem. Bare 5 pst. av riksveinettet
holder de krav vi selv har satt til egne veier. Samtidig sier
bygg- og anleggsnæringen at det er godt med ledig kapasitet
til å ta seg av både vedlikehold og
oppstart av flere nye veiprosjekter. 40 pst. av asfalteringskapasiteten
er utnyttet, og det er bortimot 20 pst. ledig kapasitet
til bygging av veier. Det står ikke på pengene,
det mangler ikke prosjekter, og det finnes kapasitet.
Hvilke grep vil statsråden gjøre for å redusere
etterslepet på vedlikehold og øke takten i bygging
av nye veier så det virkelig monner?
Statsråd Liv Signe
Navarsete [10:19:26]: Eg skjønar godt at representanten
ikkje vil bli mint om Framstegspartiet sine
budsjettforlik med førre regjering, så eg skal
ikkje seie eitt ord om det i mitt svar.
Når det gjeld denne regjeringa sin
politikk, ynskjer me å satse på samferdsel. Me
har ei Soria Moria-erklæring som byggjer på forliket
i Nasjonal transportplan, der òg Framstegspartiet
er med, som seier at me skal auke investeringsnivået
med 2,2 milliardar årleg. Det arbeider me for; i inneverande år
har me lagt inn 835 mill. kr, som er ein god vekst. Me er på veg.
Me er ikkje langt nok, men me er på veg. Eg ynskjer òg,
i motsetning til førre regjering, i denne perioden å vri
meir av satsinga over på vedlikehald. Det er ikkje
då me vert møtte med trompetar og basunar ute,
for både her i Stortinget og i fylka er det mange prosjekt
som ein ynskjer å få oppstartløyvingar
på og kome i gang med. Og det skjønar
eg godt, for det er, som representanten seier, eit skrikande behov
både for vedlikehald og for nye prosjekt rundt om i landet
vårt. Eg var seinast i går i Møre
og Romsdal, og eg skal til Telemark og Sogn og Fjordane neste veke,
og både det å køyre
langs vegane og det å snakke med folk styrkjer jo det som
eg veit frå før, at me har eit stort behov. Min
jobb er i lag med Regjeringa å følgje opp det
me har gått til val på, og det me byggjer arbeidet
i Regjeringa på, nemleg å følgje opp Nasjonal
transportplan og òg å evne å styrkje
vedlikehaldsbudsjettet i åra framover.
Arne Sortevik (FrP) [10:21:10]: Jeg takker for svaret.
Næringslivet i Norge har
en stor avstandsulempe, og den blir ekstra stor når
veinettet er dårlig. Men det er også slik
at misforholdet mellom økonomiske rammer, planer og
forventninger når det gjelder veibygging, er svært stort.
Vegdirektoratet har jo selv beregnet at kostnadene ved å oppnå fullgod
standard f.eks. på stamveinettet, er 300 milliarder kr,
og med det investeringsnivået vi kjenner fra årets
budsjett, i 2006, vil det selv ved hjelp av bompenger ta 70 år – 70 år å oppnå fullgod
standard. Hva er denne regjeringens ambisjon når det gjelder
tid, hvor mange år ser denne regjering og denne fagstatsråden
for seg at det skal ta før vi klarer å få et
bedre veinett i Norge? Jeg håper selvfølgelig
at denne regjering på langt nær blir sittende
i 70 år, men en ambisjon for hvor fort man vil rykke fram,
håper jeg jo at denne regjering og denne statsråd har.
Statsråd Liv Signe Navarsete [10:22:21]: Det ville jo vere ei strålande
utsikt for landet om denne regjeringa vart sitjande i 70 år,
sjølv om nokre av oss då måtte finne oss
i å verte avløyste av yngre krefter etter
kvart.
Når det gjeld kor mange år
det vil ta før me får eit tilfredsstillande vegnett,
er det sjølvsagt, som representanten veit, umogleg for
meg å seie det nøyaktig. Det vil avhenge av veldig
mange faktorar i landet vårt framover.
Men som eg sa i hovudsvaret mitt, har me ein
intensjon om å snu den negative utviklinga
som har vore innanfor samferdsla i
mange år. Delen til samferdsel på statsbudsjettet
har gått nedover. Me er i gang med det arbeidet. Me har både
i budsjettet og i revidert budsjett satsa på samferdsel,
me kjem til å gjere det vidare, og me vil arbeide kontinuerleg
for å betre vegnettet i landet – ikkje
berre stamvegar, men òg riksvegar og fylkesvegar. Dei sistnemnde
er det fylket som har ansvaret for. Det at me no har fått
ein snunad på kommuneøkonomien, gjer at fylket kan
verte i stand til å ta fatt på det vegnettet som
kanskje er det aller dårlegaste.
Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål – først Trond
Helleland.
Trond Helleland (H) [10:23:41]: Jeg tror vi alle skal erkjenne at
satsingen på veivedlikehold ikke har vært
god nok i noen regjering, og det vitner også det
forfallet vi ser, om.
Nå har imidlertid statsråden
sagt – og gjentatt til det kjedsommelige – at
nå skal det bli en annen dans. Nå skal det bli
fart på sakene, nå skal vi satse mer på vedlikehold. Da
synes jeg det er spennende å lese revidert budsjett, som
nå nylig er lagt fram. Godt skjult på departementets hjemmeside
er det en fylkesfordelt ramme over hvor mye denne storsatsingen
skal være framover, i et vedlegg til revidert
budsjett. Jeg kan finne fram noen tall der: Oslo
vil få 3 mill. kr ekstra til asfaltering, Akershus
vil få 4 mill. kr, Vestfold vil få 4 mill. kr
og Vest-Agder, stakkar, vil få null kroner ekstra
i år til asfaltering.
Er dette en satsing statsråden er
fornøyd med, eller blir det litt puslete?
Statsråd Liv Signe Navarsete [10:24:45]: Me har i alle fall ei satsing, i
motsetning til den førre regjeringa, som kutta på vedlikehaldet
i sine budsjett. Me har lagt inn nær 200 mill.
kr til vedlikehald, og det kan vel etter kvart då nærme
seg at me kjem opp att på nullpunktet, der det var før
den førre regjeringa tok over og begynte på sine kutt.
På bakgrunn av det synest eg ikkje
representanten skal harselere. Når me fordeler ein sum
på 116 mill. kr ut på mange fylke, vert ikkje
summen så stor på kvar. Det kan eg vere einig
i. Ambisjonen må sjølvsagt vere å satse
vidare. Men summen – vel 700 mill. kr – som går
til asfaltering, er i alle fall styrkt av denne regjeringa
og ikkje kutta, som den vart av den førre regjeringa.
Det er eg glad for, for det betyr at me nok ein gong har fått
ein snuoperasjon. Me har gått frå å få eit
kutt til å få ei styrking, og det er viktig. Folk
vil leggje merke til etter kvart som tida går,
at me får fleire anleggsmaskiner ute på vegar
og jernbanestrekningar i dette landet.
Presidenten: Jan Sahl – til oppfølgingsspørsmål.
Jan Sahl (KrF) [10:25:54]: Jeg hørte med interesse på statsråden
i debatten på Tabloid på TV 2 i går.
Jeg lurte igjen litt på dette med dosen av Møllers
tran, for statsråden uttalte at vi ikke har hatt
en debatt om samferdsel på ti år i Norge. Underforstått:
Først da de rød-grønne kom i regjering,
ble det fart på samferdselsdebatten. Hvor har statsråden
tilbrakt de siste ti år – når vi bl.a.
har hatt den sentrumsregjeringen der Senterpartiet
deltok?
Hun uttalte videre at Samarbeidsregjeringen
kuttet i bevilgningene til drift og vedlikehold på veier.
Det gjentok hun nå. Det stemmer overhodet ikke
med virkeligheten. Vi skal innrømme at det ikke
var godt nok, men det var påplussinger på drifts-
og vedlikeholdssiden.
Vi har en samferdselsminister som bruker store
ord, men foreløpig ser vi lite til oppfølging
av ordene. Revidert nasjonalbudsjett inneholdt en liten økning,
men det gikk stort sett med til å rydde opp i ting som
viktig nok måtte ordnes på. Nå må vi
rette blikket framover. (Presidenten klubber.)
Jeg vil spørre statsministeren: Får
vi prosjektfinansiering, som har vært det store nye?
Presidenten: Statsråd Liv
Signe Navarsete. (Munterhet i salen)
Statsråd Liv Signe Navarsete [10:27:10]: Takk, president!
Det er rett som representanten Sahl seier,
at ein del av midlane i revidert budsjett måtte
gå til å rydde opp i ting som den førre
regjeringa ikkje rydda opp i. Både
kreosotsaka og det at ein ikkje hadde teke vekk
inntektsmålet då ein fjerna køyrevegsavgifta,
var ting som eg måtte rydde opp i etter den førre
regjeringa.
Når eg i går kveld på Tabloid
sa at me mangla ein offentleg debatt om samferdsel, så meiner
eg faktisk det. Då meiner eg ein rikspolitisk offentleg
debatt. Eg har vore regionpolitikar i ti år.
I regionane, òg i valkampar, er det ein svær debatt
om samferdsel heile landet rundt, men når ein set seg ned
og ser på dei rikspolitiske debattane på fjernsynet,
f.eks. i dei siste valkampane, er det ikkje mange gonger
ordet samferdsel har vore nemnt. Og det er det eg meiner
med å få ein rikspolitisk offentleg debatt om
samferdsel. Den har eg etterlyst mange gonger som regionalpolitikar.
Den føler eg at me er i ferd med å få no,
ikkje minst med debatten som var i Tabloid i
går, og andre debattar. Det er viktig, for dette
er noko som opptek folk i heile landet.
Presidenten: Borghild Tenden – til oppfølgingsspørsmål.
Borghild Tenden (V) [10:28:22]: Nå snakker samferdselsministeren
igjen mer om den forrige regjeringen. Det synes jeg er
litt stusslig når man faktisk sitter i en flertallsregjering.
I fjor var det slik at man satset 730 mill. kr på asfalt.
I år er det 700 mill. kr på asfalt.
Men så til spørsmålet.
Bondevik II satset også mye på kollektivtrafikken
i storbyene, fordi det er viktig for miljøet
i byene, og det er viktig for framkommeligheten for næringslivet
fra distriktene. I intervju med Transportforum
bekrefter samferdselsministeren dette og sier at den forrige
regjeringen fokuserte for mye på kollektivtrafikk, og at
veisiden ble nedprioritert. Betyr det at vi i framtiden
vil se at vei blir prioritert framfor kollektivtransport av Stoltenberg-regjeringen?
Statsråd Liv Signe Navarsete [10:29:17]: Denne regjeringa sin politikk er ei todelt
satsing. Det er å satse på kollektivtrafikk i
og omkring dei større byane og gjere han så god
at folk faktisk vel den fordi det er det beste tilbodet
til den enkelte i sin kvardag, og det er å satse vegbygging
i distrikta.
Når det gjeld satsing på veg
og jernbane og den balansen, er ho veldig tydeleg gjeven i Nasjonal
transportplan og i Soria Moria-erklæringa. Me skal auke
satsinga med 1 milliard kr på veg og 1 milliard
kr på jernbane. Så der har me ein veldig fin balanse – faktisk
vil det gje ein større auke prosentvis på jernbane
enn på veg, i og med at det budsjettet er mindre
i utgangspunktet. Så satsinga på kollektivtrafikk
under denne regjeringa vil ikkje verte svekt.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Jan Sahl (KrF) [10:30:13]: Jeg stiller mitt spørsmål til
samferdselsministeren.
Norsk luftfart preges for tiden av stor uro,
uforutsigbarhet, streiker, sykdomsforfall, tilfeldig ferieavvikling, mangel
på planlegging og trusler om trafikkstans og forsinkelser.
Flypassasjerene kan ikke lenger være
trygge på at flyene går når de skal,
og de må møte opp flere timer før
flyet skal gå, for å ha håp om å komme
gjennom sikkerhetskontrollen.
Få vektere på jobb skapte
på nytt køer foran sikkerhetskontrollen
på Gardermoen i går morges. Passasjerer mistet
flyavgangen sin på grunn av kø i sikkerhetskontrollen,
og flere ble så frustrerte og sinte at politiet
måtte tilkalles for å roe ned folk. Mangel på vektere
på jobb var grunnen, og ledelsen ved Oslo Lufthavn
er redd for at de reisende må belage seg på flere
dager med køkaos. Administrerende direktør ved Oslo
Lufthavn, Nic. Nilsen, uttalte i går at han ikke
kan garantere at det er slutt på problemene. Utfordringen
med å skaffe nok vektere til sikkerhetskontrollen er ikke
løst.
Avinor og OSL er egne selskaper med egne
styrer og egen administrasjon, og statsråden skal ikke
styre den daglige driften i disse selskapene. Men samferdselsministeren
er ansvarlig statsråd for norsk luftfart.
Det er faktisk hennes ansvar at luftfarten fungerer som den skal.
Statsråden er Avinors generalforsamling og skal påse
at Avinor og OSL styres i tråd med Stortingets forutsetninger
og på en måte som tilfredsstiller de reisendes
behov. Samferdselsministeren er nødt til å få norsk
luftfart i gjenge igjen. Alle vi som skal ut og fly fra
en norsk flyplass, må kunne regne med at flyet går
når det skal, at vi ikke hindres i å rekke
flyet av lange køer, og at vi kommer dit vi skal i tide.
Mitt spørsmål til ministeren
blir da: Hvordan tenker statsråden å gjenopprette
forutsigbarhet og tillit i norsk luftfart, og hva vil hun spesielt
gjøre med den akutte mannskapsmangelen som i dag er ved
sikkerhetskontrollen på Gardermoen?
Statsråd Liv Signe
Navarsete [10:32:27]: Det er rett at det den seinare tida
har vore mykje uro innanfor norsk luftfart.
Eg skal ikkje dra heile den regla. Det er det feltet som
eg har brukt mest tid på, trur eg, i det gode
halvåret eg har vore statsråd.
Det er òg rett at Avinor og OSL er
AS, dei har sine styre og daglege leiingar som må ta
ansvar, og som frå mi side har fått
tydelege meldingar om å ta ansvar for å sikre stabilitet
og driftstryggleik på dei ulike områda innanfor luftfarten.
Når det gjeld det konkrete spørsmålet
om tryggleikskontrollen på Oslo Lufthavn Gardermoen,
har eg òg kommunisert veldig tydeleg at ein må gjere
alt det ein kan for å gjenopprette ei normal ventetid,
som i grunnen skal vere ned mot maksimalt eit minutt, eller noko
slikt, i ein kø, når toget kjem, og ikkje
slik som no, at ein kanskje må stå både
i tjue minutt og lenger. Eg har fått forsikringar om at ein
gjer alt som er mogleg for både å auke
talet på kontrollpunkt og å rekruttere mannskap
til å bemanne dei kontrollpunkta ein har for tryggleiksinnsjekk.
Eg kan ikkje gå direkte
inn og vere rekrutteringsfirma. Dette handlar rett og
slett om ein kombinasjon av ein vanskeleg situasjon
som Adecco, som er underleverandør, har, og som dei må løyse – og
som dei er i ferd med å løyse – og
av at det òg har vorte skjerpa tryggleikskrav som gjer
at ein no utvidar talet på kontrollpunkt for å sikre
at køane vert kortare.
Eg har tillit til at leiinga i OSL og Avinor
har stor merksemd på dette, og at dei vil løyse
desse problema på beste måte.
Jan Sahl (KrF) [10:34:25]: Jeg takker statsråden for svaret.
Men jeg vil gjerne bore litt mer i de problemene som luftfarten
står overfor for tiden.
Det er ikke tvil om at europeisk
og norsk luftfart er i stor omstilling for tiden, og omstillingsprosesser
krever styring. Lederen i Flygelederforeningen, Rolf Skrede, uttalte
i gårsdagens VG:
«Byttet
av styreleder i Avinor viser nok en gang at vi har hatt rett i våre
advarsler.»
Han varsler en lys framtid uten streik, så lenge
den nye styrelederen bare gjør som flygelederne
sier.
Deler statsråden Skredes tro på at
det er byttet av styreleder som skal få orden på situasjonen
i norsk luftfart? Er det slik at det nå er flygeledernes
fagforening og ikke statsråden som skal styre
luftfarten? Og mener statsråden at hun ved å skifte
ut administrerende direktør og styreleder i Avinor har
fullført løpet og gjort de nødvendige
grep for å gjenopprette orden og tillit i norsk luftfart?
Statsråd Liv Signe Navarsete [10:35:29]: For det første er det sjølvsagt
ikkje flygeleiarane som styrer norsk luftfart. Me har
ein historikk bak oss. Eg vart åtvara tidlegare her mot å snakke
om det som ligg bak, men alt heng saman med alt. Det at ein stansa
utdaning av flygeleiarar, gjer at me reelt sett i dag
har mangel på flygeleiarar. Det gjekk ganske
mange månader å få det klarlagt og på bordet,
men det har eg altså no fått, og det gjev sjølvsagt
flygeleiarane ei sterk forhandlingsstilling, som då er
opparbeidd gjennom – kanskje eg skal seie – mange år.
Det er vel inga hemmelegheit at flygeleiarane har hatt
ei sterk forhandlingsstilling òg før.
Det at eg valde å bytte styret der
no, er ledd i ein heilt naturleg prosess, der eg var innstilt på å gjere
det på generalforsamlinga, men gjorde det tre veker før
på grunn av nettopp forhandlingssituasjonen.
Og det er rett at den nye styreleiaren kan vere med i
innspurten av dei forhandlingane og leggje dei føringane
som vil ha mykje å seie for Avinor si drift framover.
Eg trur ikkje at eg med det har avslutta
arbeidet med å få ro i situasjonen i
lufttrafikken, og det er nettopp derfor eg no har starta
på arbeidet med ein strategi for norsk luftfart.
Presidenten: Presidenten vil tillate tre oppfølgingsspørsmål – først Arne
Sortevik.
Arne Sortevik (FrP) [10:37:02]: Avgått direktør og avgått
styreleder i Avinor har brukt mye av selskapets tid og ressurser
på et omstillingsprogram som Stortinget og også departementet
har forutsatt skal ivareta regularitet. Programmet har
vist seg å være et kaosprogram for flypassasjerer,
for flyselskaper og faktisk også for ansatte. Selv
om kaoskonstruktørene er fjernet, er det fare
for at kaoset fortsatt vil forfølge flypassasjerer også en
tid fremover.
Hvordan vil statsråden sørge
for at flytrafikken i Norge sommeren 2006 kan gjennomføres
uten at det statlige selskapet Avinor ødelegger reiser
og ferier for folk flest?
Statsråd Liv Signe Navarsete [10:37:46]: Ja, det er rett, det har vore gjennomført
eit omfattande omstillingsprogram der ein har kutta kostnader på om
lag 400 mill. kr, som òg var mandatet.
Eg vil ta avstand frå den karakteristikken
som vert brukt om tidlegare dagleg leiar og styreleiar. Etter
det mandatet dei fekk, har dei utført eit betydeleg arbeid,
som nok har vore belastande for både leiing,
styre og ikkje minst tilsette i selskapet. Men det er
gjennomført.
Når det gjeld lufttrafikken i sommar,
er det då, som elles, styret og dagleg leiing som har ansvaret
for å sikre at me har regularitet. Me har no
ein forhandlingssituasjon som er krevjande for å kome
til einigheit i tarifforhandlingar, slik me òg har det
i mange andre sektorar i samfunnet. Eg håpar
at dei neste vekene vil føre til einigheit om eit forhandlingsresultat
som gjev ro i lufttrafikken i sommar.
Presidenten: Trond Helleland – til oppfølgingsspørsmål.
Trond Helleland (H) [10:38:50]: Jeg er godt fornøyd med
at statsråden tar så alvorlig på situasjonen,
for det virker som ledelsen ved OSL ikke er så opptatt
av å få ting i orden med én gang. Når
de kan uttale at det nok må gå en måneds
tid før vi får på plass to–tre
sluser, vi mangler vekter, vi vurderer å fly
dem inn fra andre deler av landet, osv., synes jeg det
er en litt nonsjalant holdning til flypassasjerene. Det er bra at
statsråden griper fatt i dette.
Når det gjelder flygelederproblematikken,
vises det til mangel på bemanning. Har statsråden
vurdert å hente inn flygeledere fra Danmark, der flygelederne
har en pensjonsalder som er tre år lavere enn den norske?
Det betyr at det er en jevn strøm av nypensjonerte danske
flygeledere som kan settes i sving i norsk luftfart. Er det noe
statsråden har vurdert?
Statsråd Liv Signe
Navarsete [10:39:46]: Eg kan svare bekreftande på det.
Me har vurdert å hente inn flygeleiarar både
frå Danmark og frå andre europeiske
land. Luftfartstilsynet er no i gang med bl.a. å omsetje alle
manualar til engelsk, slik at me òg kan hente inn flygeleiarar frå ikkje-nordisktalande
land. Dette er eit arbeid som er i gang, der både
Luftfartstilsynet og sjølvsagt Avinor har sine
roller å spele. Tryggleiksmomentet skal varetakast – det
er punkt nr. 1. Men innanfor dei marginane som
ligg der, skal me gjere alt som er mogleg for å bøte
på den situasjonen som har oppstått,
så fort som mogleg.
Presidenten: Borghild Tenden – til oppfølgingsspørsmål.
Borghild Tenden (V) [10:40:37]: I desember i 2005, under en av de mange konfliktene
i Avinor, uttalte samferdselsministeren til Aftenposten: Flygelederne
har stor makt. Det er viktig at de ikke misbruker sin
makt slik at de mister tillit blant ledelsen, eieren og folk flest.
Samferdselsministeren gjentok for så vidt dette i sitt
første svar.
Hva vil statsråden gjøre
for at det er hun som tar ledertrøya, og ikke
flygelederne og deres organisasjon? Hvilke konkrete grep
vil hun ta?
Statsråd Liv Signe Navarsete [10:41:18]: Når det gjeld dei konkrete grepa,
var eg vel inne på det til det førre oppfølgingsspørsmålet.
Det eine grepet er å prøve å få inn
flygeleiarar frå andre land. Det er eit arbeid
som er i gang. Òg i mange andre land er det dessverre
mangel på flygeleiarar, men det finst moglegheiter. Innanfor
det europeiske samarbeidet, som me er ein del av, vil det òg
på lengre sikt kunne finnast moglegheit
for eit samarbeid på nordisk nivå for å kunne styre
delar av luftfarten som eit fellesområde. Men det er eit
atskilleg lengre lerret å bleike.
Når det gjeld den daglege drifta,
er det sjølvsagt Avinor sitt styre og den daglege leiinga
som har ansvaret for det. Det eg gjer, er å sjå på dei
større linjene. Eg er med og legg til rette for at både
Luftfartstilsynet og departementet kan vere med i diskusjonar
som går på generalforsamlingsnivå – får
ein kanskje seie. Eg er ikkje inne i den daglege
drifta, det overlèt eg til dei som har ansvaret for det.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Trine Skei Grande (V) [10:42:32]: Jeg vil gjerne stille et spørsmål
til barne- og likestillingsministeren, som også har
ansvaret for forbrukersaker.
Samarbeidsregjeringa satte ned et utvalg som
heter Nyborg-utvalget, som hadde mange forslag når det
gjelder å begrense reklame knyttet til barn og unge, bl.a.
regler når det gjelder reklame i skolen. Som
stortingsrepresentant
var statsråden veldig engasjert i dette, så engasjert at
hun i april i fjor stilte spørsmål i denne salen
angående framdriften i Nyborg-utvalget.
På en konferanse som ble avholdt i
desember, hadde statsråden også et stort
engasjement for å begrense reklame overfor barn og unge.
Ifølge Dagsavisen uttalte statsråden bl.a.: Skolen
skal være en arena der man slipper kjøpepress.
Skolen skal være reklamefri.
Jeg har fått tildelt et hefte om Ibsen
som heter «Ibsen i vår tid». Det har
en forside som viser Ibsen sende sms-er. Heftet er fullfinansiert
av DnB NOR, og har en masse lenker til DnB NORs introprogram. Heftet åpner
med et forord av statsråd Giske i din regjering.
Mitt spørsmål er om statsråden
syns det var særlig klokt, om det er en slik type
reklame hun ser for seg skal være greit. Hvor
går da grensen for hva slags reklame statsråden
synes er greit?
Da du stilte spørsmål til
statsråd Clemet om oppfølging av Nyborg-utvalget,
avsluttet du med, etter svaret fra Clemet: Dette er flott.
Så egentlig er spørsmålet mitt til statsråden
om hun, da hun så oppslaget med hr. Giske, tenkte: Dette
er flott.
Presidenten: Presidenten minner om at spørsmål
rettes gjennom presidenten.
Statsråd Karita Bekkemellem [10:44:55]: For det første har jeg
lyst til å si at jeg skjønner egentlig godt at representanten
benytter seg av muligheten til å stille et slikt spørsmål.
Før jeg svarer på det konkrete
spørsmålet, har jeg lyst til å si at
når vi snakker om forbrukerpolitikk, er det viktig å ta
utgangspunkt i barnas situasjon. Vi vet at utviklingen i vårt
samfunn har vært slik at stadig flere barn og unge opplever
et økt kommersielt press, der vi også opplever
at det er mange som ikke klarer å henge med på kjøpekarusellen,
og det medfører store problemer for
svært mange. Når diskusjonen i Stortinget gjelder
barnefattigdom og hvordan vi kan gjøre konkrete ting for å hjelpe
de fattige barna, tror jeg også det er viktig
at vi tar med oss dette perspektivet. Derfor har jeg vært
svært engasjert i at der barn og unge er, skal
vi ha noen reklamefrie soner i vårt samfunn,
og jeg mener at skolen skal være en
slik arena.
Når det gjelder det konkrete spørsmålet
om DnB NOR og forordet i den konkrete boken, må jeg være ærlig
og si at jeg kjenner ikke helt bakgrunnen for at kulturministeren
gav sitt bidrag der. Jeg regner med at representanten også vil
stille kulturministeren det spørsmålet. Men Regjeringen
er opptatt av at vi skal ha en reklamefri skole i fortsettelsen,
og vi ønsker ikke å endre
politikk på det feltet i framtiden.
Trine Skei Grande (V) [10:46:26]: Jeg takker statsråden.
Jeg synes det er et godt engasjement statsråden
har på dette feltet, som jeg også deler,
og som jeg håper man finner en fornuftig håndheving
av.
Statssekretær Øverland i
Kulturdepartementet sier i Aftenposten i dag på spørsmål
om hun mener at dette burde være lovlig eller
ikke, at «nå er det ikke noe slikt forbud» i
dag.
Da er spørsmålet mitt til
statsråden – gjennom presidenten, selvfølgelig – hvorvidt
det kunne vært tenkelig å få en fortgang
i oppfølgingen av Nyborg-utvalget, og om det kunne tenkes
at man fikk til et slikt forbud, ettersom det er tydelig at ikke alle
statsrådene deler denne statsrådens engasjement.
Statsråd Karita Bekkemellem [10:47:11]: Jeg kan forsikre om at Regjeringen har et
sterkt engasjement for at vi skal ha en reklamefri sone
i skolen. Det vil være uaktuelt for denne rød-grønne
regjeringen å innføre et nytt regime. Vi så at
det var ganske sterk flørting fra den forrige regjeringens side
for å innføre en del reklame i skolen. Vi så også at
det var en del uenighet mellom de ulike regjeringspartiene
på det feltet. Jeg tror jeg og representanten har samme
syn, og da får vi prøve å alliere oss
på en god måte, slik at vi i framtiden
kan ha noen reklamefrie soner for barna våre.
Presidenten: Presidenten vil akseptere tre oppfølgingsspørsmål – først
Ulf Erik Knudsen.
Ulf Erik Knudsen (FrP) [10:47:59]: Fremskrittspartiet
har programfestet gratis skolemateriell. Jeg har registrert
at også Regjeringen har lovet dette, men at man
har trøbbel med å levere. Vi ser ikke noen
konturerer verken i budsjettet eller i revidert nasjonalbudsjett.
Dette er et av mange områder hvor denne
regjeringen ikke leverer. Tidligere i dag har vi sett
at man ikke gjøre det på veisektoren.
Når man ikke kan levere
på et politisk område, bør man ikke
da tenke nytt? Fra Fremskrittspartiets side er vi ikke negative
til å supplere med reklamefinansierte
bøker. Vi vil gi statsråd Giske ros for at han
har deltatt i denne reklamefinansierte publikasjonen.
Mitt spørsmål til forbrukerministeren
er: Hvordan kan det være så ille
for norske elever, som utsettes for reklame overalt i
samfunnet ellers, og som har blitt klart flinke til å selektere
og se hva som er reklame, og hva som ikke er det, at man
f.eks. får en lærebok som den jeg har her, hvor man
har 100 sider med skikkelig lærestoff, og så har
man da 15–20 bedriftspresentasjoner bakerst i boken? Man
får den altså gratis.
Statsråd Karita Bekkemellem [10:49:11]: Jeg mener faktisk det vil være
en fullstendig fallitterklæring
hvis vi i vårt land kommer dit hen at vi er nødt
til å finansiere lærebøkene
til barna våre med reklamepenger. Vi slår oss på brystet
gang på gang og sier at vi har verdens beste
land å bo i. Det er nettopp fordi vi har vært
villig til også å regulere markedskreftene.
Det handler om forbrukerpolitikk, og det handler om barnas beste.
Hvis vi ikke skal ta alvorlig bl.a. det Nyborg-utvalget sier
om det kommersielle presset mot barn og unge, ja da blir jeg bekymret også som
barneminister. Vi har også sett at det er markedsaktører
selv som gir uttrykk for det samme. Vi så at de som satt og
deltok i Nyborg-utvalget, gav uttrykk for akkurat det samme som
det vi gir uttrykk for her.
Så har jeg lyst til å si
at Regjeringen har sittet noen måneder, og jeg
kan love at vi kommer til å utkvittere og levere.
Man la oss nå få lov til å legge fram
et statsbudsjett. Vi har lagt fram et revidert nasjonalbudsjett,
men la oss nå få legge fram et statsbudsjett til
høsten.
Presidenten: Olemic Thommessen – til oppfølgingsspørsmål.
Olemic Thommessen (H) [10:50:28]: Jeg forstår av statsrådens
engasjement at hun har sterke motforestillinger mot at barn på noen måte
skal utsettes for reklame – også fra
en bank, som vel kanskje ikke må oppleves som en
veldig aggressiv aktør i forhold til barns forbruk.
I 2008 er det Wergeland-år. Wergeland
skrev vakre ting for barn som jeg tror det vil være
en god idé å revitalisere for vår tid.
Hva nå om en bank fant ut at den ville gi alle barn
i førskolealder – kanskje særlig dem
som var på barnevernsinstitusjoner, et felt som faktisk
ligger innenfor statsrådens område – en
eventyrbok eller en diktsamling med Wergelands best kjente
barnerim? Ville statsråden motsette
seg dette? I så fall ville hun kanskje komme opp med et
forslag om at hennes departement og Kulturdepartementet kunne gå sammen
om å betale en slik gave til en generasjon
av norsk barn.
Statsråd Karita Bekkemellem [10:51:34]: Jeg har lyst til å si at slik vår
mediehverdag er, er det vel ingen som tror at en kan beskytte barn
og unge fullstendig mot reklame. Desto mer viktig er det
at vi lærer våre barn og unge
hvordan en faktisk skal klare å forholde seg til den reklamen
en får inn i stuen sin.
Vi opplever også en stadig
tøffere hverdag, og jeg synes at opposisjonen kanskje ikke
tar nok innover seg den utviklingen vi har hatt, der det er et stadig
sterkere press. Det vil være ulik type
informasjon som tilflyter vår skoleungdom på en
god måte – selvfølgelig vil
det være det – men vi må hele
tiden evne å trekke opp noen grenser
for det kommersielle presset som går hen imot skolegården. Der
er jeg fullstendig klar over at borgerlige, konservative partier
er mer opptatt av markedskreftene enn hva denne regjeringen er,
som faktisk er opptatt av barnas beste og av å beskytte
dem.
Presidenten: May-Helen Molvær Grimstad – til
oppfølgingsspørsmål.
May-Helen Molvær Grimstad
(KrF) [10:52:40]: Eg må seie at statsråden
skyt med lauskrut no, i denne støyen om den førre
regjeringa og dagens regjering.
Vi ser nok ein gong forskjellen på å vere
i posisjon og å vere i opposisjon. I opposisjon
var ein veldig kritisk og uttalte seg veldig tydeleg, men no kjem
ein på tynn is i forhold til eit verk som Læremiddelforlaget
har gitt ut, «Ibsen i vår tid». Det er
finansiert av ein bank og sendt til alle landets ungdomsskular.
Eg skjønar at det kan vere eit problem
med grensedraginga i forhold til bidrag frå næringslivet,
som linjalar eller kva det måtte vere. Men ut
frå det statsråden sa i opposisjon, heng det ikkje
på greip det ho uttaler no, at det er ei «fallitterklæring» dersom
det kjem reklame i skulebøker. Eg er heilt einig
i at det ville vere ei fallitterklæring, men
når ein statsråd skriv eit forord i eit verk som
er sendt til alle ungdomsskuler, er det litt forskjell.
Statsråd Karita Bekkemellem [10:53:51]: Jeg må bare få lov
til å si at nå skjønner jeg ikke helt
hva representanten hentyder til. Jeg føler at jeg har hatt
en meget konsekvent linje i disse spørsmålene, både
i dag og i opposisjon, i motsetning til Kristelig Folkeparti,
som tydeligvis leter etter identiteten sin om dagen og
flørter litt både her og der. En kan
gjerne ta en diskusjon på det. Men jeg har lyst til å forsikre
om at mitt engasjement har vært helt likt når
det gjelder det kommersielle presset overfor barn og unge, og Regjeringen
vil ha barnets beste som utgangspunkt også når
vi diskuterer dette i fortsettelsen.
Presidenten: Stortinget går til behandling av neste
hovedspørsmål.
Per-Willy Amundsen (FrP) [10:54:40]: Mitt spørsmål går
til statsråd Åslaug Haga.
Kommunalministeren har kommet med noen
saftige løfter på vegne av kommunene for kommende år,
særlig innenfor skole og eldreomsorg.
Det er lett å komme med løfter, særlig
på vegne av andre. Men hvordan kan statsråden vite
at kommunestyret i samtlige 431 kommuner vil satse på eldreomsorg
og skole, når Regjeringen heller ikke i kommuneproposisjonen
for 2007 legger opp til å øremerke penger til
viktige nasjonale velferdsoppgaver?
Statistisk sentralbyrå slår
fast i en rapport at kommunene prioriterer prangende kulturhus og
mer administrasjon når
de får økte frie inntekter. Det som ifølge
SSB nedprioriteres, er nettopp skole og eldreomsorg. Rapporten
går faktisk så langt at den sier at
kommunenes satsing på grunnskole, pleie og omsorg ser ut
til å være uelastisk i forhold til inntektsendring.
Det betyr i klartekst at én ekstra krone i overføringer
fører til null ekstra satsing på kommunale
bevilgninger til velferd.
Selv om Regjeringen legger opp til en inntektsvekst
på 2 milliarder kr til kommunene, er vi altså ikke
garantert bedre velferd. Det er med andre ord
kun Fremskrittspartiets forslag om øremerking og stykkprisfinansiering
som vil garantere bedre velferdstjenester. Kanskje det
er på tide at Regjeringen også innser
at ikke alle utfordringer
i samfunnet kan løses med å øke budsjettpostene.
Mitt spørsmål til statsråden
er om Regjeringen bevisst fører folk bak lyset, eller
om det er slik at statsråden faktisk ikke har
lest rapporten «Inntektselastisiteter for kommunale tjenester» fra
perm til perm?
Statsråd Åslaug
Haga [10:56:45]: Regjeringa legger som kjent opp til en betydelig
styrking av kommuneøkonomien. For 2006 og 2007 vil kommunene
få en økning på rundt 8 milliarder kr
i frie inntekter. Jeg kan forsikre om at det kommer til å bli
tjenester av det.
Faktum er at norske kommuner, når
de får midlene som frie inntekter, bruker omtrent to tredeler
av pengene på skole, pleie og omsorg – 41 pst.
til pleie og omsorg, 35 pst. til skole. Det er gjennomsnittet.
Så er utfordringene i norske kommuner sjølsagt
ulike. I noen kommuner har man full dekning i eldreomsorgen.
I andre kommuner har man det ikke. Da vil det være
meningsløst å lage A4-løsninger
som tvinger kommunene til å innrette seg etter statlige
satsinger. All erfaring tilsier at det gir ekstremt dårlig
utnyttelse av pengene om vi skal lage statlige satsinger,
statlige øremerkinger. Den lærdommen er det viktig
at vi får spredd til alle partier. De fleste
har fått med seg at øremerking faktisk gir ineffektivitet.
Vi vet at Fremskrittspartiet ikke
mener det. Men alle økonomiske analyser
som vi kan bla opp, illustrerer nettopp dette.
Per-Willy Amundsen (FrP) [10:58:24]: Det som sies her fra statsråden,
er jo åpenbart feil. Gjennom en stykkprisfinansiering av
viktige velferdstjenester vil vi sørge for at det er behovet
for tjenesten som er avgjørende for utbetaling, ikke
slik som det er i dag, statistiske modeller som er rimelig kompliserte
og håpløse å forholde seg til.
I Nationen, som jeg er sikker på at
statsråden leser daglig, var det nylig en artikkel som
slo fast at fremskrittspartikommuner faktisk er de kommunene i landet
som satser mest på eldreomsorg. Dessverre
har vi ingen garantier for at kommuner styrt av andre
partier, gjør det samme. Tvert om: Det tyder faktisk mer
på at det er kultur for de få som prioriteres,
fremfor velferd for folk flest. Hvis kommunalministeren er mer opptatt
av å øke overføringene til kommunene
over statsbudsjettet enn å sørge for at pengene blir
brukt riktig, hvorfor kommer da Regjeringen med så offensive
løfter på vegne av kommunene i Norge?
Statsråd Åslaug
Haga [10:59:32]: Regjeringa tar utgangspunkt i at vettet er
rimelig jevnt fordelt i landet. Vi tror faktisk ikke at
folk fra Fremskrittspartiet på Stortinget eller
senterpartister på Stortinget har særlig bedre
vett enn det fremskrittspartifolk og senterpartister lokalt har.
Vi tror grunnleggende på at folk lokalt er godt skikket
til å prioritere ulike oppgaver. Skole og helse er viktig.
Vi legger rammer for satsing på disse feltene. Hvis man
ser på hva man bruker pengene til lokalt på kulturområdet,
er det definitivt ikke kulturhusene som får de
store pengene, det er det lokale frivillige kulturarbeidet, noe
som er meget viktig for å utvikle de gode
lokalsamfunnene.
Så vil jeg gjerne si at er det noe
som virkelig vil bidra til byråkratisering, som jeg trodde
Fremskrittspartiet var imot, er det
stykkprisfinansiering.
Presidenten: Presidenten vil akseptere tre oppfølgingsspørsmål – først
Bent Høie.
Bent Høie (H) [11:00:52]: Også Høyre mener
at både vettet og den sosiale samvittigheten
er likt fordelt i landet.
Men nå varsler Regjeringen i kommuneproposisjonen at
de vil komme tilbake igjen med et nytt inntektssystem for kommunene
i 2009. I proposisjonen står det at Regjeringen vil sette
ned et utvalg for å arbeide med dette på bakgrunn
av det faglige arbeidet som Borge-utvalget har gjort.
Men vi var flere som ble svært overrasket
da vi leste siste utgave av Kommunal Rapport, der statssekretær Dag-Henrik
Sandbakken sier at det er politikere fra de tre regjeringspartiene
som skal utgjøre dette utvalget.
Flertallet av det norske folk bor
faktisk i kommuner som er styrt av andre partier
enn de tre regjeringspartiene. Dette er også et
inntektssystem som bør være forutsigbart for
kommunene, et system som altså skal innføres samme år
som det er stortingsvalg. Ser ikke statsråden
at det hadde vært en fordel å invitere med alle
partier, og ikke minst også Kommunenes
Sentralforbund, i det politiske arbeidet med utarbeidelse av et
nytt inntektssystem?
Statsråd Åslaug
Haga [11:02:07]: Det er riktig at vi skal ha en gjennomgang
av det faglige arbeidet som nå ligger på bordet – fra
Borge-utvalget. Vi mener at Borge-utvalgets arbeid, slik
som det foreligger, gir skjevheter i fordeling av midler til kommunene,
noe som vi ikke kan akseptere. Man løste f.eks. ikke
utfordringene knyttet til vekstkommunene, like lite
som man løste problemene knyttet til kommuner som har befolkningsnedgang.
Og den distriktsmessige profilen på Borge-utvalget var etter vår
oppfatning ikke akseptabel.
Når det er sagt, så ligger
det et faglig arbeid i bunnen, som de som har sittet i Borge-utvalget,
har gjort. Det vil vi bygge videre på. Vi vil sjølsagt
ha en gjennomgang av dette faglige arbeidet, men det vil ikke
minst være viktig nå å legge
de politiske føringene på toppen av dette faglige
arbeidet. Organiseringen av dette er det ikke tatt helt endelig
stilling til.
Presidenten: Bjørg Tørresdal – til
oppfølgingsspørsmål.
Bjørg Tørresdal
(KrF) [11:03:23]: Regjeringen har bevilget mer penger til kommunene
og varslet at opptrappingen fortsetter, og det synes Kristelig
Folkeparti er bra. Men Regjeringen har svært
store ambisjoner om hva pengene skal rekke til, og alle
regjeringer må forholde seg til det faktum at pengene bare
kan brukes én gang. Vi ser nå i kommuneproposisjonen
at det er lagt føringer: 2 000 nye årsverk, noe
som er sterkt ønsket, skal en kunne betale kostnadene med,
NAV-reformen skal kunne betales, og det at man får flere
elever i videregående skole, skal betales.
Det kan nesten synes som om ambisjonene er noe store, og jeg vil
gjerne ha en kommentar på det. Legger man for store føringer,
vil handlingsrommet for lokalpolitikerne igjen bli lite. Kristelig
Folkeparti har tro på lokaldemokratiet, men det
må være et økonomisk handlingsrom
hvis en skal ha noen penger å bestemme
over.
Til slutt: Kristelig Folkeparti
vil svært gjerne være med på de
politiske prioriteringer som skal gjøres når en
skal lage et nytt inntektssystem. Regjeringen har sagt
at de vil ha oss med når det gjelder noe så viktig
som et nytt inntektssystem, og vi vil gjerne være
med i utvalget.
Statsråd Åslaug
Haga [11:04:29]: La meg bare følge opp det
siste først, nemlig det arbeidet vi skal gjøre
i forhold til Borge-utvalget. Vi er opptatt av å finne
måter å koble alle partier
opp mot det arbeidet på. Så har vi ikke helt
tatt stilling til hvilken form det skal ha. Men det jeg kan garantere,
er at vi skal jobbe tett med alle partier for å komme
fram til gode løsninger. Men la meg få komme tilbake
til den endelige organiseringen noe seinere.
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
med Regjeringen for øvrig, har felles ambisjoner når
det gjelder å legge til rette for økt handlingsfrihet
lokalt. Det handler om økonomisk handlefrihet, og det handler
om at man skal ha politisk handlefrihet. Vi følger opp
gjennom å gi kommunene økt handlingsrom økonomisk også i
2007. Det som er viktig for meg å understreke, er at innenfor
den rammen som er lagt, er det rom for en styrking av både
skolen og eldreomsorgen.
Presidenten: André N. Skjelstad – til
oppfølgingsspørsmål.
André N. Skjelstad
(V) [11:05:48]: Statsråden har vært innom
dette med velferd i kommunene tidligere i denne sekvensen. Hun uttalte
i går bl.a. at man ønsket å satse
på flere kommunale bygg, noe som jeg synes er bra. Rapporten
som statsråd Haga nevner, viser at det ikke bare
er de bostedsløse i storbyene som sliter, veksten
i antall bostedsløse er størst i småkommunene.
Statsrådens partifelle Anne
Enger Lahnstein innførte begrepet «Forskjells-Norge» på denne
situasjonen. Hva vil statsråden gjøre for å minske
forskjellene mellom distriktene og de store byene? Det
eneste grepet, tiltaket, vi så langt har sett at Regjeringen
har lagt opp til i forhold til bostedsløse på bygdene,
er muligheten til å innføre eiendomsskatt.
Statsråd Åslaug
Haga [11:06:33]: Det er helt korrekt at de siste oppdaterte
tallene som vi har fått, viser at antallet bostedsløse øker
forholdsmessig mer i mindre kommuner enn i byene. Forklaringen
på det er nok til dels at man når det gjelder
bostedsløse, mest har hatt byene i fokus. Sånn
sett kan man nok se tallene som et resultat av at den innsatsen
en har hatt i byene, faktisk har virket.
Når det gjelder de virkemidlene vi
har i forhold til bostedsløse, hviler mye på kommuneøkonomi.
Kommunene skal ha handlingsrom til også å ta
seg av boligsiden, noe som har blitt nedprioritert i de seinere åra.
Utover det ligger mye av virkemidlene i Husbanken. Det er øremerkede virkemidler,
og de står sjølsagt til rådighet for
absolutt alle kommuner. Nå oppfordrer vi intenst
de kommuner som har økning i antallet bostedsløse,
til å kontakte Husbanken. Det er penger der.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Bent Høie
(H) [11:07:58]: De siste dager har vist at regionsreformen,
som statsråd Åslaug Haga har ansvaret for, møter
motstand ikke bare i Høyre, men også langt
inn i hennes eget parti og i de andre regjeringspartiene.
Flere og flere av lokalpolitikerne har begynt å våkne
og ser at dette er en reform som kan føre til
en betydelig sentralisering.
Tidligere leder i Senterpartiet Anne
Enger Lahnstein sier at hun er redd for at store regioner
kan føre til en sentralisering innad i regionen.
Lederen i Østfold Senterparti sier at han er
motstander, og ser ikke hva en kan vinne med reformen.
Det samme sier lederen i Møre og Romsdal
Senterparti. Og ordføreren fra Senterpartiet
i Nord-Aurdal sier at «for Sp sin del er man
i ferd med å lede den største
sentraliseringen av makt på hundre år».
I dagens Verdens Gang har stortingsrepresentant
Olav Gunnar Ballo fra SV en meget god og oppsiktsvekkende artikkel
om regionsreformen. Han sier at han er redd for at denne
reformen kan føre til en betydelig sentralisering, men ikke
minst peker han på det grunnleggende spørsmålet,
nemlig: Hva er årsaken til at Regjeringen går
inn for en reform uten at det er avdekt noe åpenbart behov
for å gjennomføre denne reformen, som faktisk
blir en av de største reformene i den siste tiden. Og han
stiller et veldig sentralt spørsmål,
nemlig: Hva er spørsmålet, hvis store regioner
er svaret?
Jeg vil gjerne gjenta det spørsmålet
til den ansvarlige statsråden i dag, for veldig mange ser ikke
behovet for denne reformen, og jeg frykter nå konsekvensen
av den, både at en udemokratisk reform gjennomføres
på en udemokratisk måte, og at konsekvensene av
reformen vil være en betydelig sentralisering.
Hva er spørsmålet, hvis store
regioner er svaret?
Statsråd Åslaug
Haga [11:10:06]: Det er ikke sånn at svaret
er store regioner. Svaret er at vi skal gjennomføre en
demokratiseringsreform og en desentraliseringsreform. Vi har hele veien
sagt at vi må gå skrittvis fram i denne
reformen, hvilket innebærer at vi først
skal se på oppgavene – hvilke oppgaver som skal
flyttes til det regionale nivået,
eventuelt til det kommunale nivået – og når
den jobben er gjort, skal vi se på den geografiske inndelinga.
Hvor store regioner det vil bli, er vi i dag ikke i stand
til å si noe om. Jeg registrerer at man i mye av debatten
nå framskriver svære regioner. Da må jeg bare gjenta
det jeg har gjentatt i lang tid, nemlig at her skal vi gå skritt
for skritt, nå skal vi ta oppgavene, og det er det vi skal
ha fokuset på.
Det er ikke noen grunn
til å la seg forundre over at det er
debatt om en så viktig reform som forvaltningsreformen
er og vil bli. Det jeg kanskje syns representanten Høie
skal være litt forsiktig med, det er å antyde – slik
en kan få inntrykk av gjennom hans spørsmål
nå – at han og de som har stilt seg spørrende
til innretninga på denne reformen, er enige. Utgangspunktet
er at partiene har ulike utgangspunkt. Høyre ønsker
en tonivåmodell, Regjeringa og Senterpartiet
er helt klare på at vi ønsker en trenivåmodell.
Bent Høie (H) [11:12:07]: En av hovedbegrunnelsene til representanten
Olav Gunnar Ballo er nettopp at Norge som et lite
land ikke har behov for tre forvaltningsnivåer – vi
er tross alt ikke større enn litt av en bydel
i London. Men det er absolutt grunn til å spørre
om det ikke er på tide at lederen av
Senterpartiet og den ansvarlige statsråden
begynner å lytte til sine egne, når
en har lagt opp til et råkjør for å gjennomføre
denne reformen allerede fra 2010.
Det betyr altså at en kommer med oppgavefordelingen høsten
2006, så skal saken behandles i Stortinget, så skal en
ha en diskusjon om den geografiske inndelingen, og så skal
altså dette være på plass.
Det betyr at partiene, som nå er i gang med nominasjonen
til fylkestingsvalget i 2007, ennå ikke
vet om det er en periode som varer i to år eller fire år.
De skriver program som de ikke vet om skal vare
i to år eller i fire år. Kan ikke
Regjeringen heller bruke noe mer tid, få en god
evaluering av dagens fylkeskommuner og få en
god diskusjon om grunnlaget for denne reformen før de kjører
dette råkjøret, denne udemokratiske prosessen,
i forhold til en svær reform.
Statsråd Åslaug
Haga [11:13:17]: Regjeringa bedriver intet råkjør.
Tematikken knyttet til mellomnivået i Norge har
vært på dagsordenen i årevis. Det det
har manglet på i denne prosessen, er evnen til å fatte
beslutninger. Det er utredet bindsterke avhandlinger, som representanten
kjenner godt, og tida er definitivt moden for å fatte
beslutninger. Regjeringa legger opp til en prosess hvor vi nettopp
lytter. Derfor har vi nå rådslag rundt omkring
i våre tre partier, derfor gjennomfører
vi regionale høringsmøter,
derfor praktiserer vi en åpen dør i Kommunaldepartementet,
hvor alle som ønsker å snakke
om disse tingene, får komme, derfor reiser vi masse rundt
om i landet for å lytte.
Det er ikke utredninger og evalueringer
det står på, det står på evnen
til å handle.
Presidenten: Presidenten vil tillate to oppfølgingsspørsmål – først
Ib Thomsen.
Ib Thomsen (FrP) [11:14:34]: Statsrådens samarbeidspartier og
flere av hennes kollegaer er tydelig splittet i synet på dette
med regioner. Det kommer også tydelig fram i
dagens VG.
Dersom «det ikke er vilje
til å ha tre forvaltningsnivå med tilstrekkelig
makt og myndighet, bør vi kun ha stat og kommune», sier
Sverre Myrli, leder i Akershus Arbeiderparti. «Et «halvhjertet» regionnivå er ikke
et alternativ (…) den eneste endringen er at vi får
litt større fylker», sier også stortingsrepresentant
Myrli.
Hvorfor er kollegaene til statsråden
så skeptiske? Bør ikke statsråden
sørge for at det her kommer klare og entydige signaler
vedrørende dette viktige samfunnsspørsmålet,
som berører så mange, og ikke signaler
som spriker i alle retninger? Vi trodde at vi skulle ha
en forutsigbarhet da vi fikk denne nye regjeringen.
Statsråd Åslaug
Haga [11:15:30]: Det er ingen tvil om hva som er Regjeringas
politikk. Det står nedfelt i Soria Moria-erklæringa.
Det skal gjennomføres en forvaltningsreform fra 1. januar
2010 basert på en trenivåmodell. Det som står
nedfelt i Soria Moria-erklæringa, er også godt
fundert i alle de tre regjeringspartienes partiprogram, så derom
hersker det ingen tvil. At det er noe uenighet innad i partiene
om man ønsker to nivåer eller
tre nivåer, er det ingen som bør la seg forundre
over. Men det er ingen tvil om Regjeringas politikk. Det er ingen
tvil om de tre partienes politikk.
Det er også interessant å merke
seg at KS la fram et dokument i går, hvor også Fremskrittspartiet
og Høyre er med på de endelige beslutningene.
Der er en meget detaljert i forhold til hvordan man mener
at en trenivåmodell faktisk skal fungere.
Presidenten: Bjørg Tørresdal – til
oppfølgingsspørsmål.
Bjørg Tørresdal
(KrF) [11:16:47]: Kristelig Folkeparti ønsker
en regionsreform. Vi ønsker en reform som fører
til at store oppgaver som samferdsel, miljø, helse og næringsutvikling
kan løses på en bedre måte
enn i dag. Vi ønsker en reform som handler om
at det skal flyttes makt fra Oslo og ut nærmere
folk, og at oppgavene skal underlegges folkevalgt styring. For Kristelig
Folkeparti er det viktig at det blir en demokratireform,
dvs. at oppgavene kommer under folkevalgt styring og nærmere der
folk bor.
For å løse disse
oppgavene må en ha større regioner enn de fylkene
vi har i dag. Det har vært en del uro knyttet til akkurat
dette spørsmålet. Om en ikke skal ha
så store regioner som det blir sagt i dag, er det sagt
fra statsråden og i Soria Moria-erklæringen at
en skal ha sterke regioner. Og avgjørende for å få til
en styrke må vel være størrelsen på disse.
De må være større enn de fylkene
vi har i dag, nettopp for å få store
oppgaver under folkevalgt styring.
Statsråd Åslaug
Haga [11:17:52]: Det er en god oppsummering representanten
Tørresdal her gir av hva som er målsettingene
med regionsreformen, forvaltningsreformen. Her er Kristelig
Folkeparti helt på linje med Regjeringa.
Vi er alle opptatt av at vi skal
skape robuste regioner. Skal regionene bli robuste, fordrer det
først og fremst tilførsel av oppgaver, og det
er den prosessen vi er inne i nå. Når
vi da har klarlagt oppgavene, får vi se hvordan vi skal ordne
oss når det gjelder geografien. Vi har sjølsagt
et sideblikk på geografien i denne prosessen. Vi vil også i
meldinga som kommer til Stortinget til høsten, den meldinga som
hovedsakelig handler om
oppgavene, legge noen føringer for debatten knyttet
til geografien og den geografiske inndelinga.
Presidenten: Den muntlige spørretimen er nå omme, og
vi går over til den ordinære spørretimen.