Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at følgende statsråder vil møte til muntlig spørretime:

statsråd Åslaug Haga

statsråd Liv Signe Navarsete

statsråd Karita Bekkemellem

De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes reise seg. –

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Jan Tore Sanner.

Jan Tore Sanner (H) [10:04:23]: Mitt spørsmål går til kommunalministeren.

Det virker som den sittende regjering ser det som et mål at flest mulig skal betale mest mulig i eiendomsskatt. Regjeringen har nå fremmet et forslag som innebærer at kommunene kan pålegge enda flere å betale eiendomsskatt. Denne eiendomsskatten som Regjeringen nå har fremmet forslag om, har også blitt kalt for hytteskatten, fordi også hytteeierne nå vil kunne bli pålagt eiendomsskatt.

Jeg tror ikke at de som sitter med de store hyttepalassene, er de som frykter Regjeringens forslag, men jeg tror at det er ganske mange pensjonister, lærere, sykepleiere – som kanskje har overtatt et familiested, eller som gjennom et langt liv har spart til en hytte. Vi skal ikke undervurdere hvor sterkt hyttedrømmen står i det norske folk. Jeg mener at det er en stor verdi at en hytte ikke har vært forbeholdt de få, men vært en mulighet for de mange.

Vi ser nå at det er mange arbeiderpartiordførere som gnir seg i hendene og gleder seg til å sende skattekravet til hyttefolket. Regjeringen har selv regnet ut, ifølge sine hjemmesider, at dette kan komme til å koste en hytteeier mellom 5 000 og 10 000 kr.

Jeg håper at statsråden ikke velger å skylde på den forrige regjeringen. Det er riktig at den forrige regjeringen vurderte å utvide eiendomsskattegrunnlaget, men den forrige regjeringen forkastet et slikt forslag, fordi det ville slå usosialt ut. Så mitt spørsmål til statsråden er: Ser statsråden at eiendomsskatt har usosiale virkninger, fordi det ikke nødvendigvis er noen sammenheng mellom eiendommens verdi og personens inntekt eller pensjon?

Statsråd Åslaug Haga [10:06:20]: Dagens system er at det er opp til kommunene om de vil innføre eiendomsskatt eller ikke. En rekke kommuner har i de seinere årene bortimot blitt tvunget til å innføre eiendomsskatt, fordi man har sultefôret kommunene økonomisk. Sånn sett er det veldig mange kommuner som opplever at de i praksis ikke har hatt noe valg når det gjelder å innføre eiendomsskatt. Som alle vil kjenne til, er det sånn at den forrige regjeringa ikke var spesielt velvillig med hensyn til å øke rammene for kommunene, og konsekvensen ble da at mange, mot det de innerst inne ønsket seg, innførte eiendomsskatt.

Det Regjeringa nå har lagt opp til, er at man opphever skillet mellom bymessig utbygd og ikke bymessig utbygd strøk, dersom kommunene velger å innføre eiendomsskatt. Man kan fortsatt opprettholde eiendomsskatt bare i bymessig utbygd strøk, men dette vil altså være opp til kommunene. Så valgfriheten for kommunene øker. Det vil fortsatt også være mulig for kommunene å ha eiendomsskatt bare på verker og bruk.

Det er jo riktig, som representanten Sanner sier, at eiendomsskatt kan ha sine negative sider sosialt sett. Derfor har ikke mitt parti vært spesielt glad for eiendomsskatt. Men det er altså et faktum at kommunene har den muligheten i dag. Det har slått veldig spesielt ut mange steder at man har hatt skille mellom bymessig og ikke bymessig utbygd strøk. Vi vet at rettssakene har stått i kø i forhold til dette.

Jan Tore Sanner (H) [10:08:28]: Dette tror jeg ikke var spesielt beroligende for de mange hytteeiere i Norge, som i veldig stor grad er vanlige folk, med helt vanlig inntekt og vanlig pensjon. Når man vet at dette kan slå ut med mange tusen kroner i året, er det interessant at statsråden da erkjenner at dette har usosiale virkninger. Det er interessant at en statsråd i den rød-grønne regjering fremmer et forslag som man selv erkjenner vil kunne virke usosialt.

La meg følge opp med en lokaldemokratisk vinkling på spørsmålet. Det er jo slik at hytteeierne i veldig liten grad har stemmerett i den kommunen hvor de har hytte. En ting er at innbyggerne kan stemme ut skattekåte politikere, men en hytteeier har ikke stemmerett i den kommunen hvor han har hytte, og har dermed ikke mulighet til å stemme ut skattekåte politikere.

Mitt spørsmål til statsråden er: Ser statsråden at det er et demokratisk dilemma med det forslaget man nå har fremmet, i og med at hytteeierne ikke har mulighet til å stemme på politikere som innfører hytteskatt?

Statsråd Åslaug Haga [10:09:38]: Det er ikke noe nytt at kommunene har mulighet til å innføre eiendomsskatt. Slik representanten Sanner nå uttrykker seg, er det jo ganske forunderlig at Høyre, som har sittet i regjering i fire år, ikke har valgt å kvitte seg med den muligheten kommunene har for å innføre eiendomsskatt. Med de sterke prinsipielle innvendingene som representanten her kommer med, både når det gjelder demokrati, og når det gjelder den usosiale virkningen av det, lar jeg meg oppriktig forundre over at ikke Høyre inntok en annen linje da de satt i regjering.

Når det gjelder det Sanner omtaler som hytteskatten, er det vel neppe slik at det er de som har råd til å ha en hytte, som representerer de mest betenkelige sidene ved eiendomsskatten.

Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål – først Åge Starheim.

Åge Starheim (FrP) [10:10:52]: Etter Framstegspartiet sitt syn er hyttefolket til stor glede for folk flest, og ikkje minst for handelsnæringa der desse har bygd seg hytte. Hyttefolket legg sannsynlegvis igjen mykje pengar i den enkelte kommunen, noko som kjem både næringslivet og kommunen til gode. Utspel om hytteskatt kan skremme bort potensielle friluftsmenneske som går med planar om å byggje seg ei hytte.

Ser ikkje statsråden at dette er bakvendt, og er ikkje statsråden samd i at det ikkje bør leggjast ekstra skatt på tiltak som kan få folk ut i naturen? Bør ikkje statsråden syte for at ordførarar og kommunepolitikarar kan glede seg over at folk nyttar oppsparte midlar til å investere i friluftsaktivitetar, i staden for å påføre desse enda større skattebyrde ved å innføre eigedomsskatt på hytte? Er dette eit bevisst forslag for at dei skal kunne innføre eigedomsskatt i kommunar over heile landet?

Statsråd Åslaug Haga [10:11:53]: Jeg er enig med representanten Starheim i at hyttefolk er til glede for svært mange kommuner og svært mange lokalsamfunn i Norge, og ikke minst er hyttene til stor glede for dem som har dem.

Vi opprettholder en eiendomsskatt i kommunene som en frivillig skatt. Hvis man er opptatt av at kommunene ikke skal benytte seg av den muligheten som ligger i å innføre eiendomsskatt, ja, da er det viktigste vi kan gjøre, å styrke kommunene økonomisk. For som jeg sa i mitt tidligere svar, er det svært mange kommuner som har opplevd bortimot å være i en tvangssituasjon i forhold til å innføre eiendomsskatt.

Nå gis kommunene ytterligere valgfrihet i forhold til å velge innretning på eiendomsskatten. Dette med å oppheve skillet mellom bymessig utbygd og ikke bymessig utbygd strøk, vil være viktig, fordi det også har blitt oppfattet som meget urimelig mange steder, med, som sagt, den store belastning på rettsvesenet som vi kunne ha sett foran oss.

Presidenten: Vera Lysklætt – til oppfølgingsspørsmål.

Vera Lysklætt (V) [10:13:13]: Hovedfundamentet i den avtalen som nylig er inngått mellom staten og Norges Bondelag om jordbruksoppgjøret for 2007, er knyttet til skattelette gjennom økning i jordbruksfradraget. Det er en innretning som Venstre støtter, og som er i tråd med den jordbrukspolitikk som er ført de siste årene. Men ser ikke statsråden at forslaget om å gi en generell fullmakt til landets kommuner om å innføre eiendomsskatt på våningshus, altså bøndenes boliger, medfører at Regjeringen gir skattelette med den ene hånden og tar skatteskjerpelser med den andre, slik denne regjeringen også gjorde da budsjettet for 2006 ble vedtatt?

Statsråd Åslaug Haga [10:13:56]: For det første er jeg glad for at Venstre støtter den skatteprofilen som ligger inne i jordbruksoppgjøret.

Når det gjelder eiendomsskatten, er det også slik i dag, inntil den nye loven trer i kraft, at for gårdsbruk som ligger innenfor det området som man kan innføre eiendomsskatt for, vil det være opp til kommunen hvordan man ilegger skatt på våningshus. Det vi har gjort nå, er at vi har gjennomført et obligatorisk unntak for jord, skog og driftsbygninger. Når det gjelder våningshus, vil de være omfattet av eiendomsskatten på samme måte som andre bolighus, men med den begrensning som ligger i at våningshus på gård skal ha egne regler for verdifastsetting, ut fra at våningshuset på en gård er en del av en større produksjonsenhet.

Presidenten: Bent Høie – til oppfølgingsspørsmål.

Bent Høie (H) [10:15:04]: Når det gjelder statsrådens beskrivelse av kommuneøkonomien de siste årene, vil jeg måtte be statsråden om å holde seg til den sannhet om utviklingen som hun selv beskriver i forbindelse med kommuneproposisjonen i formelle svar til meg, og som er en helt annen enn den hun gir her i salen.

Til saken: Jeg må gjenta spørsmålet fra representanten Sanner. Ser ikke statsråden det udemokratiske i at lokalpolitikere, som velges av befolkningen som bor i kommunen, kan innføre eiendomsskatt for mennesker som ikke har stemmerett i den kommunen der de har hytteeiendom? Senterpartiets og Høyres programutgangspunkt i forhold til eiendomsskatt er nesten helt likt. Begge partier er imot eiendomsskatten, men mener det er opp til lokalpolitikerne å avgjøre det. Men det betyr jo at de som får eiendomsskatten, og er imot den, skal ha mulighet til å kvitte seg med de politikerne som innfører den. Den modellen som Regjeringen har foreslått, innebærer at de som får eiendomsskatt, ikke får mulighet til å kvitte seg med de politikerne som innfører den.

Statsråd Åslaug Haga [10:16:23]: Jeg forstår problemstillingen som ble reist, men det er krevende for meg å se hvilken konklusjon representanten Høie sjøl ville trekke av det spørsmålet som han stiller. Det er jo en relativt spesiell situasjon som ville oppstå dersom det skulle være sånn at den som har interesser i en annen kommune, skulle kunne ha stemmerett i den kommunen. Det ville bryte med hele vår demokratiske tenkning. Det er bosted som er utgangspunktet for hvor vi legger vår stemme i urnen.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Arne Sortevik (FrP) [10:17:15]: Mitt spørsmål er til samferdselsministeren. Jeg håper at statsråden i svaret vil bruke tiden på å fortelle om Regjeringens egne tiltak, og ikke på å kommentere Fremskrittspartiets politikk. Jeg håper statsråden er enig med meg i at folk flest er mer opptatt av løsninger enn av krangel om gamle tall.

Andre land som ikke har oljeinntekter, bruker penger på å bygge nye og bedre veier. Irland er et eksempel, 340 milliarder kr brukes på ny infrastruktur. Argumentet der er at dette må de gjøre for å sikre fortsatt vekst i økonomien, og for samtidig å unngå at det skal bli press i økonomien. Noen av de landene som bygger veier, låner penger for å gjøre det. Noen av disse landene låner til og med penger fra Norge for å bygge veier, låner av de oljepengene som den norske stat på vegne av sine innbyggere har plassert i finanskapital i utlandet. Lån blir gitt med lav rente, 2 1/2 pst., fordi dette er langsiktige investeringer, med lav risiko. Men samfunnsmessig avkastning i Norge er langt høyere, og risikoen like lav.

I Norge har vi et skrikende behov for å ruste opp eget veinett. Samlet etterslep på veivedlikeholdet i hele landet er på over 40 milliarder kr, ifølge nye tall som er lagt frem. Bare 5 pst. av riksveinettet holder de krav vi selv har satt til egne veier. Samtidig sier bygg- og anleggsnæringen at det er godt med ledig kapasitet til å ta seg av både vedlikehold og oppstart av flere nye veiprosjekter. 40 pst. av asfalteringskapasiteten er utnyttet, og det er bortimot 20 pst. ledig kapasitet til bygging av veier. Det står ikke på pengene, det mangler ikke prosjekter, og det finnes kapasitet. Hvilke grep vil statsråden gjøre for å redusere etterslepet på vedlikehold og øke takten i bygging av nye veier så det virkelig monner?

Statsråd Liv Signe Navarsete [10:19:26]: Eg skjønar godt at representanten ikkje vil bli mint om Framstegspartiet sine budsjettforlik med førre regjering, så eg skal ikkje seie eitt ord om det i mitt svar.

Når det gjeld denne regjeringa sin politikk, ynskjer me å satse på samferdsel. Me har ei Soria Moria-erklæring som byggjer på forliket i Nasjonal transportplan, der òg Framstegspartiet er med, som seier at me skal auke investeringsnivået med 2,2 milliardar årleg. Det arbeider me for; i inneverande år har me lagt inn 835 mill. kr, som er ein god vekst. Me er på veg. Me er ikkje langt nok, men me er på veg. Eg ynskjer òg, i motsetning til førre regjering, i denne perioden å vri meir av satsinga over på vedlikehald. Det er ikkje då me vert møtte med trompetar og basunar ute, for både her i Stortinget og i fylka er det mange prosjekt som ein ynskjer å få oppstartløyvingar på og kome i gang med. Og det skjønar eg godt, for det er, som representanten seier, eit skrikande behov både for vedlikehald og for nye prosjekt rundt om i landet vårt. Eg var seinast i går i Møre og Romsdal, og eg skal til Telemark og Sogn og Fjordane neste veke, og både det å køyre langs vegane og det å snakke med folk styrkjer jo det som eg veit frå før, at me har eit stort behov. Min jobb er i lag med Regjeringa å følgje opp det me har gått til val på, og det me byggjer arbeidet i Regjeringa på, nemleg å følgje opp Nasjonal transportplan og òg å evne å styrkje vedlikehaldsbudsjettet i åra framover.

Arne Sortevik (FrP) [10:21:10]: Jeg takker for svaret.

Næringslivet i Norge har en stor avstandsulempe, og den blir ekstra stor når veinettet er dårlig. Men det er også slik at misforholdet mellom økonomiske rammer, planer og forventninger når det gjelder veibygging, er svært stort. Vegdirektoratet har jo selv beregnet at kostnadene ved å oppnå fullgod standard f.eks. på stamveinettet, er 300 milliarder kr, og med det investeringsnivået vi kjenner fra årets budsjett, i 2006, vil det selv ved hjelp av bompenger ta 70 år – 70 år å oppnå fullgod standard. Hva er denne regjeringens ambisjon når det gjelder tid, hvor mange år ser denne regjering og denne fagstatsråden for seg at det skal ta før vi klarer å få et bedre veinett i Norge? Jeg håper selvfølgelig at denne regjering på langt nær blir sittende i 70 år, men en ambisjon for hvor fort man vil rykke fram, håper jeg jo at denne regjering og denne statsråd har.

Statsråd Liv Signe Navarsete [10:22:21]: Det ville jo vere ei strålande utsikt for landet om denne regjeringa vart sitjande i 70 år, sjølv om nokre av oss då måtte finne oss i å verte avløyste av yngre krefter etter kvart.

Når det gjeld kor mange år det vil ta før me får eit tilfredsstillande vegnett, er det sjølvsagt, som representanten veit, umogleg for meg å seie det nøyaktig. Det vil avhenge av veldig mange faktorar i landet vårt framover.

Men som eg sa i hovudsvaret mitt, har me ein intensjon om å snu den negative utviklinga som har vore innanfor samferdsla i mange år. Delen til samferdsel på statsbudsjettet har gått nedover. Me er i gang med det arbeidet. Me har både i budsjettet og i revidert budsjett satsa på samferdsel, me kjem til å gjere det vidare, og me vil arbeide kontinuerleg for å betre vegnettet i landet – ikkje berre stamvegar, men òg riksvegar og fylkesvegar. Dei sistnemnde er det fylket som har ansvaret for. Det at me no har fått ein snunad på kommuneøkonomien, gjer at fylket kan verte i stand til å ta fatt på det vegnettet som kanskje er det aller dårlegaste.

Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål – først Trond Helleland.

Trond Helleland (H) [10:23:41]: Jeg tror vi alle skal erkjenne at satsingen på veivedlikehold ikke har vært god nok i noen regjering, og det vitner også det forfallet vi ser, om.

Nå har imidlertid statsråden sagt – og gjentatt til det kjedsommelige – at nå skal det bli en annen dans. Nå skal det bli fart på sakene, nå skal vi satse mer på vedlikehold. Da synes jeg det er spennende å lese revidert budsjett, som nå nylig er lagt fram. Godt skjult på departementets hjemmeside er det en fylkesfordelt ramme over hvor mye denne storsatsingen skal være framover, i et vedlegg til revidert budsjett. Jeg kan finne fram noen tall der: Oslo vil få 3 mill. kr ekstra til asfaltering, Akershus vil få 4 mill. kr, Vestfold vil få 4 mill. kr og Vest-Agder, stakkar, vil få null kroner ekstra i år til asfaltering.

Er dette en satsing statsråden er fornøyd med, eller blir det litt puslete?

Statsråd Liv Signe Navarsete [10:24:45]: Me har i alle fall ei satsing, i motsetning til den førre regjeringa, som kutta på vedlikehaldet i sine budsjett. Me har lagt inn nær 200 mill. kr til vedlikehald, og det kan vel etter kvart då nærme seg at me kjem opp att på nullpunktet, der det var før den førre regjeringa tok over og begynte på sine kutt.

På bakgrunn av det synest eg ikkje representanten skal harselere. Når me fordeler ein sum på 116 mill. kr ut på mange fylke, vert ikkje summen så stor på kvar. Det kan eg vere einig i. Ambisjonen må sjølvsagt vere å satse vidare. Men summen – vel 700 mill. kr – som går til asfaltering, er i alle fall styrkt av denne regjeringa og ikkje kutta, som den vart av den førre regjeringa. Det er eg glad for, for det betyr at me nok ein gong har fått ein snuoperasjon. Me har gått frå å få eit kutt til å få ei styrking, og det er viktig. Folk vil leggje merke til etter kvart som tida går, at me får fleire anleggsmaskiner ute på vegar og jernbanestrekningar i dette landet.

Presidenten: Jan Sahl – til oppfølgingsspørsmål.

Jan Sahl (KrF) [10:25:54]: Jeg hørte med interesse på statsråden i debatten på Tabloid på TV 2 i går. Jeg lurte igjen litt på dette med dosen av Møllers tran, for statsråden uttalte at vi ikke har hatt en debatt om samferdsel på ti år i Norge. Underforstått: Først da de rød-grønne kom i regjering, ble det fart på samferdselsdebatten. Hvor har statsråden tilbrakt de siste ti år – når vi bl.a. har hatt den sentrumsregjeringen der Senterpartiet deltok?

Hun uttalte videre at Samarbeidsregjeringen kuttet i bevilgningene til drift og vedlikehold på veier. Det gjentok hun nå. Det stemmer overhodet ikke med virkeligheten. Vi skal innrømme at det ikke var godt nok, men det var påplussinger på drifts- og vedlikeholdssiden.

Vi har en samferdselsminister som bruker store ord, men foreløpig ser vi lite til oppfølging av ordene. Revidert nasjonalbudsjett inneholdt en liten økning, men det gikk stort sett med til å rydde opp i ting som viktig nok måtte ordnes på. Nå må vi rette blikket framover. (Presidenten klubber.)

Jeg vil spørre statsministeren: Får vi prosjektfinansiering, som har vært det store nye?

Presidenten: Statsråd Liv Signe Navarsete. (Munterhet i salen)

Statsråd Liv Signe Navarsete [10:27:10]: Takk, president!

Det er rett som representanten Sahl seier, at ein del av midlane i revidert budsjett måtte gå til å rydde opp i ting som den førre regjeringa ikkje rydda opp i. Både kreosotsaka og det at ein ikkje hadde teke vekk inntektsmålet då ein fjerna køyrevegsavgifta, var ting som eg måtte rydde opp i etter den førre regjeringa.

Når eg i går kveld på Tabloid sa at me mangla ein offentleg debatt om samferdsel, så meiner eg faktisk det. Då meiner eg ein rikspolitisk offentleg debatt. Eg har vore regionpolitikar i ti år. I regionane, òg i valkampar, er det ein svær debatt om samferdsel heile landet rundt, men når ein set seg ned og ser på dei rikspolitiske debattane på fjernsynet, f.eks. i dei siste valkampane, er det ikkje mange gonger ordet samferdsel har vore nemnt. Og det er det eg meiner med å få ein rikspolitisk offentleg debatt om samferdsel. Den har eg etterlyst mange gonger som regionalpolitikar. Den føler eg at me er i ferd med å få no, ikkje minst med debatten som var i Tabloid i går, og andre debattar. Det er viktig, for dette er noko som opptek folk i heile landet.

Presidenten: Borghild Tenden – til oppfølgingsspørsmål.

Borghild Tenden (V) [10:28:22]: Nå snakker samferdselsministeren igjen mer om den forrige regjeringen. Det synes jeg er litt stusslig når man faktisk sitter i en flertallsregjering. I fjor var det slik at man satset 730 mill. kr på asfalt. I år er det 700 mill. kr på asfalt.

Men så til spørsmålet. Bondevik II satset også mye på kollektivtrafikken i storbyene, fordi det er viktig for miljøet i byene, og det er viktig for framkommeligheten for næringslivet fra distriktene. I intervju med Transportforum bekrefter samferdselsministeren dette og sier at den forrige regjeringen fokuserte for mye på kollektivtrafikk, og at veisiden ble nedprioritert. Betyr det at vi i framtiden vil se at vei blir prioritert framfor kollektivtransport av Stoltenberg-regjeringen?

Statsråd Liv Signe Navarsete [10:29:17]: Denne regjeringa sin politikk er ei todelt satsing. Det er å satse på kollektivtrafikk i og omkring dei større byane og gjere han så god at folk faktisk vel den fordi det er det beste tilbodet til den enkelte i sin kvardag, og det er å satse vegbygging i distrikta.

Når det gjeld satsing på veg og jernbane og den balansen, er ho veldig tydeleg gjeven i Nasjonal transportplan og i Soria Moria-erklæringa. Me skal auke satsinga med 1 milliard kr på veg og 1 milliard kr på jernbane. Så der har me ein veldig fin balanse – faktisk vil det gje ein større auke prosentvis på jernbane enn på veg, i og med at det budsjettet er mindre i utgangspunktet. Så satsinga på kollektivtrafikk under denne regjeringa vil ikkje verte svekt.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Jan Sahl (KrF) [10:30:13]: Jeg stiller mitt spørsmål til samferdselsministeren.

Norsk luftfart preges for tiden av stor uro, uforutsigbarhet, streiker, sykdomsforfall, tilfeldig ferieavvikling, mangel på planlegging og trusler om trafikkstans og forsinkelser. Flypassasjerene kan ikke lenger være trygge på at flyene går når de skal, og de må møte opp flere timer før flyet skal gå, for å ha håp om å komme gjennom sikkerhetskontrollen.

Få vektere på jobb skapte på nytt køer foran sikkerhetskontrollen på Gardermoen i går morges. Passasjerer mistet flyavgangen sin på grunn av kø i sikkerhetskontrollen, og flere ble så frustrerte og sinte at politiet måtte tilkalles for å roe ned folk. Mangel på vektere på jobb var grunnen, og ledelsen ved Oslo Lufthavn er redd for at de reisende må belage seg på flere dager med køkaos. Administrerende direktør ved Oslo Lufthavn, Nic. Nilsen, uttalte i går at han ikke kan garantere at det er slutt på problemene. Utfordringen med å skaffe nok vektere til sikkerhetskontrollen er ikke løst.

Avinor og OSL er egne selskaper med egne styrer og egen administrasjon, og statsråden skal ikke styre den daglige driften i disse selskapene. Men samferdselsministeren er ansvarlig statsråd for norsk luftfart. Det er faktisk hennes ansvar at luftfarten fungerer som den skal. Statsråden er Avinors generalforsamling og skal påse at Avinor og OSL styres i tråd med Stortingets forutsetninger og på en måte som tilfredsstiller de reisendes behov. Samferdselsministeren er nødt til å få norsk luftfart i gjenge igjen. Alle vi som skal ut og fly fra en norsk flyplass, må kunne regne med at flyet går når det skal, at vi ikke hindres i å rekke flyet av lange køer, og at vi kommer dit vi skal i tide.

Mitt spørsmål til ministeren blir da: Hvordan tenker statsråden å gjenopprette forutsigbarhet og tillit i norsk luftfart, og hva vil hun spesielt gjøre med den akutte mannskapsmangelen som i dag er ved sikkerhetskontrollen på Gardermoen?

Statsråd Liv Signe Navarsete [10:32:27]: Det er rett at det den seinare tida har vore mykje uro innanfor norsk luftfart. Eg skal ikkje dra heile den regla. Det er det feltet som eg har brukt mest tid på, trur eg, i det gode halvåret eg har vore statsråd.

Det er òg rett at Avinor og OSL er AS, dei har sine styre og daglege leiingar som må ta ansvar, og som frå mi side har fått tydelege meldingar om å ta ansvar for å sikre stabilitet og driftstryggleik på dei ulike områda innanfor luftfarten.

Når det gjeld det konkrete spørsmålet om tryggleikskontrollen på Oslo Lufthavn Gardermoen, har eg òg kommunisert veldig tydeleg at ein må gjere alt det ein kan for å gjenopprette ei normal ventetid, som i grunnen skal vere ned mot maksimalt eit minutt, eller noko slikt, i ein kø, når toget kjem, og ikkje slik som no, at ein kanskje må stå både i tjue minutt og lenger. Eg har fått forsikringar om at ein gjer alt som er mogleg for både å auke talet på kontrollpunkt og å rekruttere mannskap til å bemanne dei kontrollpunkta ein har for tryggleiksinnsjekk.

Eg kan ikkje gå direkte inn og vere rekrutteringsfirma. Dette handlar rett og slett om ein kombinasjon av ein vanskeleg situasjon som Adecco, som er underleverandør, har, og som dei må løyse – og som dei er i ferd med å løyse – og av at det òg har vorte skjerpa tryggleikskrav som gjer at ein no utvidar talet på kontrollpunkt for å sikre at køane vert kortare.

Eg har tillit til at leiinga i OSL og Avinor har stor merksemd på dette, og at dei vil løyse desse problema på beste måte.

Jan Sahl (KrF) [10:34:25]: Jeg takker statsråden for svaret. Men jeg vil gjerne bore litt mer i de problemene som luftfarten står overfor for tiden.

Det er ikke tvil om at europeisk og norsk luftfart er i stor omstilling for tiden, og omstillingsprosesser krever styring. Lederen i Flygelederforeningen, Rolf Skrede, uttalte i gårsdagens VG:

«Byttet av styreleder i Avinor viser nok en gang at vi har hatt rett i våre advarsler.»

Han varsler en lys framtid uten streik, så lenge den nye styrelederen bare gjør som flygelederne sier.

Deler statsråden Skredes tro på at det er byttet av styreleder som skal få orden på situasjonen i norsk luftfart? Er det slik at det nå er flygeledernes fagforening og ikke statsråden som skal styre luftfarten? Og mener statsråden at hun ved å skifte ut administrerende direktør og styreleder i Avinor har fullført løpet og gjort de nødvendige grep for å gjenopprette orden og tillit i norsk luftfart?

Statsråd Liv Signe Navarsete [10:35:29]: For det første er det sjølvsagt ikkje flygeleiarane som styrer norsk luftfart. Me har ein historikk bak oss. Eg vart åtvara tidlegare her mot å snakke om det som ligg bak, men alt heng saman med alt. Det at ein stansa utdaning av flygeleiarar, gjer at me reelt sett i dag har mangel på flygeleiarar. Det gjekk ganske mange månader å få det klarlagt og på bordet, men det har eg altså no fått, og det gjev sjølvsagt flygeleiarane ei sterk forhandlingsstilling, som då er opparbeidd gjennom – kanskje eg skal seie – mange år. Det er vel inga hemmelegheit at flygeleiarane har hatt ei sterk forhandlingsstilling òg før.

Det at eg valde å bytte styret der no, er ledd i ein heilt naturleg prosess, der eg var innstilt på å gjere det på generalforsamlinga, men gjorde det tre veker før på grunn av nettopp forhandlingssituasjonen. Og det er rett at den nye styreleiaren kan vere med i innspurten av dei forhandlingane og leggje dei føringane som vil ha mykje å seie for Avinor si drift framover.

Eg trur ikkje at eg med det har avslutta arbeidet med å få ro i situasjonen i lufttrafikken, og det er nettopp derfor eg no har starta på arbeidet med ein strategi for norsk luftfart.

Presidenten: Presidenten vil tillate tre oppfølgingsspørsmål – først Arne Sortevik.

Arne Sortevik (FrP) [10:37:02]: Avgått direktør og avgått styreleder i Avinor har brukt mye av selskapets tid og ressurser på et omstillingsprogram som Stortinget og også departementet har forutsatt skal ivareta regularitet. Programmet har vist seg å være et kaosprogram for flypassasjerer, for flyselskaper og faktisk også for ansatte. Selv om kaoskonstruktørene er fjernet, er det fare for at kaoset fortsatt vil forfølge flypassasjerer også en tid fremover.

Hvordan vil statsråden sørge for at flytrafikken i Norge sommeren 2006 kan gjennomføres uten at det statlige selskapet Avinor ødelegger reiser og ferier for folk flest?

Statsråd Liv Signe Navarsete [10:37:46]: Ja, det er rett, det har vore gjennomført eit omfattande omstillingsprogram der ein har kutta kostnader på om lag 400 mill. kr, som òg var mandatet.

Eg vil ta avstand frå den karakteristikken som vert brukt om tidlegare dagleg leiar og styreleiar. Etter det mandatet dei fekk, har dei utført eit betydeleg arbeid, som nok har vore belastande for både leiing, styre og ikkje minst tilsette i selskapet. Men det er gjennomført.

Når det gjeld lufttrafikken i sommar, er det då, som elles, styret og dagleg leiing som har ansvaret for å sikre at me har regularitet. Me har no ein forhandlingssituasjon som er krevjande for å kome til einigheit i tarifforhandlingar, slik me òg har det i mange andre sektorar i samfunnet. Eg håpar at dei neste vekene vil føre til einigheit om eit forhandlingsresultat som gjev ro i lufttrafikken i sommar.

Presidenten: Trond Helleland – til oppfølgingsspørsmål.

Trond Helleland (H) [10:38:50]: Jeg er godt fornøyd med at statsråden tar så alvorlig på situasjonen, for det virker som ledelsen ved OSL ikke er så opptatt av å få ting i orden med én gang. Når de kan uttale at det nok må gå en måneds tid før vi får på plass to–tre sluser, vi mangler vekter, vi vurderer å fly dem inn fra andre deler av landet, osv., synes jeg det er en litt nonsjalant holdning til flypassasjerene. Det er bra at statsråden griper fatt i dette.

Når det gjelder flygelederproblematikken, vises det til mangel på bemanning. Har statsråden vurdert å hente inn flygeledere fra Danmark, der flygelederne har en pensjonsalder som er tre år lavere enn den norske? Det betyr at det er en jevn strøm av nypensjonerte danske flygeledere som kan settes i sving i norsk luftfart. Er det noe statsråden har vurdert?

Statsråd Liv Signe Navarsete [10:39:46]: Eg kan svare bekreftande på det. Me har vurdert å hente inn flygeleiarar både frå Danmark og frå andre europeiske land. Luftfartstilsynet er no i gang med bl.a. å omsetje alle manualar til engelsk, slik at me òg kan hente inn flygeleiarar frå ikkje-nordisktalande land. Dette er eit arbeid som er i gang, der både Luftfartstilsynet og sjølvsagt Avinor har sine roller å spele. Tryggleiksmomentet skal varetakast – det er punkt nr. 1. Men innanfor dei marginane som ligg der, skal me gjere alt som er mogleg for å bøte på den situasjonen som har oppstått, så fort som mogleg.

Presidenten: Borghild Tenden – til oppfølgingsspørsmål.

Borghild Tenden (V) [10:40:37]: I desember i 2005, under en av de mange konfliktene i Avinor, uttalte samferdselsministeren til Aftenposten: Flygelederne har stor makt. Det er viktig at de ikke misbruker sin makt slik at de mister tillit blant ledelsen, eieren og folk flest. Samferdselsministeren gjentok for så vidt dette i sitt første svar.

Hva vil statsråden gjøre for at det er hun som tar ledertrøya, og ikke flygelederne og deres organisasjon? Hvilke konkrete grep vil hun ta?

Statsråd Liv Signe Navarsete [10:41:18]: Når det gjeld dei konkrete grepa, var eg vel inne på det til det førre oppfølgingsspørsmålet.

Det eine grepet er å prøve å få inn flygeleiarar frå andre land. Det er eit arbeid som er i gang. Òg i mange andre land er det dessverre mangel på flygeleiarar, men det finst moglegheiter. Innanfor det europeiske samarbeidet, som me er ein del av, vil det òg på lengre sikt kunne finnast moglegheit for eit samarbeid på nordisk nivå for å kunne styre delar av luftfarten som eit fellesområde. Men det er eit atskilleg lengre lerret å bleike.

Når det gjeld den daglege drifta, er det sjølvsagt Avinor sitt styre og den daglege leiinga som har ansvaret for det. Det eg gjer, er å sjå på dei større linjene. Eg er med og legg til rette for at både Luftfartstilsynet og departementet kan vere med i diskusjonar som går på generalforsamlingsnivå – får ein kanskje seie. Eg er ikkje inne i den daglege drifta, det overlèt eg til dei som har ansvaret for det.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Trine Skei Grande (V) [10:42:32]: Jeg vil gjerne stille et spørsmål til barne- og likestillingsministeren, som også har ansvaret for forbrukersaker.

Samarbeidsregjeringa satte ned et utvalg som heter Nyborg-utvalget, som hadde mange forslag når det gjelder å begrense reklame knyttet til barn og unge, bl.a. regler når det gjelder reklame i skolen. Som stortingsrepresentant var statsråden veldig engasjert i dette, så engasjert at hun i april i fjor stilte spørsmål i denne salen angående framdriften i Nyborg-utvalget.

På en konferanse som ble avholdt i desember, hadde statsråden også et stort engasjement for å begrense reklame overfor barn og unge. Ifølge Dagsavisen uttalte statsråden bl.a.: Skolen skal være en arena der man slipper kjøpepress. Skolen skal være reklamefri.

Jeg har fått tildelt et hefte om Ibsen som heter «Ibsen i vår tid». Det har en forside som viser Ibsen sende sms-er. Heftet er fullfinansiert av DnB NOR, og har en masse lenker til DnB NORs introprogram. Heftet åpner med et forord av statsråd Giske i din regjering.

Mitt spørsmål er om statsråden syns det var særlig klokt, om det er en slik type reklame hun ser for seg skal være greit. Hvor går da grensen for hva slags reklame statsråden synes er greit?

Da du stilte spørsmål til statsråd Clemet om oppfølging av Nyborg-utvalget, avsluttet du med, etter svaret fra Clemet: Dette er flott. Så egentlig er spørsmålet mitt til statsråden om hun, da hun så oppslaget med hr. Giske, tenkte: Dette er flott.

Presidenten: Presidenten minner om at spørsmål rettes gjennom presidenten.

Statsråd Karita Bekkemellem [10:44:55]: For det første har jeg lyst til å si at jeg skjønner egentlig godt at representanten benytter seg av muligheten til å stille et slikt spørsmål.

Før jeg svarer på det konkrete spørsmålet, har jeg lyst til å si at når vi snakker om forbrukerpolitikk, er det viktig å ta utgangspunkt i barnas situasjon. Vi vet at utviklingen i vårt samfunn har vært slik at stadig flere barn og unge opplever et økt kommersielt press, der vi også opplever at det er mange som ikke klarer å henge med på kjøpekarusellen, og det medfører store problemer for svært mange. Når diskusjonen i Stortinget gjelder barnefattigdom og hvordan vi kan gjøre konkrete ting for å hjelpe de fattige barna, tror jeg også det er viktig at vi tar med oss dette perspektivet. Derfor har jeg vært svært engasjert i at der barn og unge er, skal vi ha noen reklamefrie soner i vårt samfunn, og jeg mener at skolen skal være en slik arena.

Når det gjelder det konkrete spørsmålet om DnB NOR og forordet i den konkrete boken, må jeg være ærlig og si at jeg kjenner ikke helt bakgrunnen for at kulturministeren gav sitt bidrag der. Jeg regner med at representanten også vil stille kulturministeren det spørsmålet. Men Regjeringen er opptatt av at vi skal ha en reklamefri skole i fortsettelsen, og vi ønsker ikke å endre politikk på det feltet i framtiden.

Trine Skei Grande (V) [10:46:26]: Jeg takker statsråden.

Jeg synes det er et godt engasjement statsråden har på dette feltet, som jeg også deler, og som jeg håper man finner en fornuftig håndheving av.

Statssekretær Øverland i Kulturdepartementet sier i Aftenposten i dag på spørsmål om hun mener at dette burde være lovlig eller ikke, at «nå er det ikke noe slikt forbud» i dag.

Da er spørsmålet mitt til statsråden – gjennom presidenten, selvfølgelig – hvorvidt det kunne vært tenkelig å få en fortgang i oppfølgingen av Nyborg-utvalget, og om det kunne tenkes at man fikk til et slikt forbud, ettersom det er tydelig at ikke alle statsrådene deler denne statsrådens engasjement.

Statsråd Karita Bekkemellem [10:47:11]: Jeg kan forsikre om at Regjeringen har et sterkt engasjement for at vi skal ha en reklamefri sone i skolen. Det vil være uaktuelt for denne rød-grønne regjeringen å innføre et nytt regime. Vi så at det var ganske sterk flørting fra den forrige regjeringens side for å innføre en del reklame i skolen. Vi så også at det var en del uenighet mellom de ulike regjeringspartiene på det feltet. Jeg tror jeg og representanten har samme syn, og da får vi prøve å alliere oss på en god måte, slik at vi i framtiden kan ha noen reklamefrie soner for barna våre.

Presidenten: Presidenten vil akseptere tre oppfølgingsspørsmål – først Ulf Erik Knudsen.

Ulf Erik Knudsen (FrP) [10:47:59]: Fremskrittspartiet har programfestet gratis skolemateriell. Jeg har registrert at også Regjeringen har lovet dette, men at man har trøbbel med å levere. Vi ser ikke noen konturerer verken i budsjettet eller i revidert nasjonalbudsjett. Dette er et av mange områder hvor denne regjeringen ikke leverer. Tidligere i dag har vi sett at man ikke gjøre det på veisektoren.

Når man ikke kan levere på et politisk område, bør man ikke da tenke nytt? Fra Fremskrittspartiets side er vi ikke negative til å supplere med reklamefinansierte bøker. Vi vil gi statsråd Giske ros for at han har deltatt i denne reklamefinansierte publikasjonen.

Mitt spørsmål til forbrukerministeren er: Hvordan kan det være så ille for norske elever, som utsettes for reklame overalt i samfunnet ellers, og som har blitt klart flinke til å selektere og se hva som er reklame, og hva som ikke er det, at man f.eks. får en lærebok som den jeg har her, hvor man har 100 sider med skikkelig lærestoff, og så har man da 15–20 bedriftspresentasjoner bakerst i boken? Man får den altså gratis.

Statsråd Karita Bekkemellem [10:49:11]: Jeg mener faktisk det vil være en fullstendig fallitterklæring hvis vi i vårt land kommer dit hen at vi er nødt til å finansiere lærebøkene til barna våre med reklamepenger. Vi slår oss på brystet gang på gang og sier at vi har verdens beste land å bo i. Det er nettopp fordi vi har vært villig til også å regulere markedskreftene. Det handler om forbrukerpolitikk, og det handler om barnas beste. Hvis vi ikke skal ta alvorlig bl.a. det Nyborg-utvalget sier om det kommersielle presset mot barn og unge, ja da blir jeg bekymret også som barneminister. Vi har også sett at det er markedsaktører selv som gir uttrykk for det samme. Vi så at de som satt og deltok i Nyborg-utvalget, gav uttrykk for akkurat det samme som det vi gir uttrykk for her.

Så har jeg lyst til å si at Regjeringen har sittet noen måneder, og jeg kan love at vi kommer til å utkvittere og levere. Man la oss nå få lov til å legge fram et statsbudsjett. Vi har lagt fram et revidert nasjonalbudsjett, men la oss nå få legge fram et statsbudsjett til høsten.

Presidenten: Olemic Thommessen – til oppfølgingsspørsmål.

Olemic Thommessen (H) [10:50:28]: Jeg forstår av statsrådens engasjement at hun har sterke motforestillinger mot at barn på noen måte skal utsettes for reklame – også fra en bank, som vel kanskje ikke må oppleves som en veldig aggressiv aktør i forhold til barns forbruk.

I 2008 er det Wergeland-år. Wergeland skrev vakre ting for barn som jeg tror det vil være en god idé å revitalisere for vår tid. Hva nå om en bank fant ut at den ville gi alle barn i førskolealder – kanskje særlig dem som var på barnevernsinstitusjoner, et felt som faktisk ligger innenfor statsrådens område – en eventyrbok eller en diktsamling med Wergelands best kjente barnerim? Ville statsråden motsette seg dette? I så fall ville hun kanskje komme opp med et forslag om at hennes departement og Kulturdepartementet kunne gå sammen om å betale en slik gave til en generasjon av norsk barn.

Statsråd Karita Bekkemellem [10:51:34]: Jeg har lyst til å si at slik vår mediehverdag er, er det vel ingen som tror at en kan beskytte barn og unge fullstendig mot reklame. Desto mer viktig er det at vi lærer våre barn og unge hvordan en faktisk skal klare å forholde seg til den reklamen en får inn i stuen sin.

Vi opplever også en stadig tøffere hverdag, og jeg synes at opposisjonen kanskje ikke tar nok innover seg den utviklingen vi har hatt, der det er et stadig sterkere press. Det vil være ulik type informasjon som tilflyter vår skoleungdom på en god måte – selvfølgelig vil det være det – men vi må hele tiden evne å trekke opp noen grenser for det kommersielle presset som går hen imot skolegården. Der er jeg fullstendig klar over at borgerlige, konservative partier er mer opptatt av markedskreftene enn hva denne regjeringen er, som faktisk er opptatt av barnas beste og av å beskytte dem.

Presidenten: May-Helen Molvær Grimstad – til oppfølgingsspørsmål.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [10:52:40]: Eg må seie at statsråden skyt med lauskrut no, i denne støyen om den førre regjeringa og dagens regjering.

Vi ser nok ein gong forskjellen på å vere i posisjon og å vere i opposisjon. I opposisjon var ein veldig kritisk og uttalte seg veldig tydeleg, men no kjem ein på tynn is i forhold til eit verk som Læremiddelforlaget har gitt ut, «Ibsen i vår tid». Det er finansiert av ein bank og sendt til alle landets ungdomsskular. Eg skjønar at det kan vere eit problem med grensedraginga i forhold til bidrag frå næringslivet, som linjalar eller kva det måtte vere. Men ut frå det statsråden sa i opposisjon, heng det ikkje på greip det ho uttaler no, at det er ei «fallitterklæring» dersom det kjem reklame i skulebøker. Eg er heilt einig i at det ville vere ei fallitterklæring, men når ein statsråd skriv eit forord i eit verk som er sendt til alle ungdomsskuler, er det litt forskjell.

Statsråd Karita Bekkemellem [10:53:51]: Jeg må bare få lov til å si at nå skjønner jeg ikke helt hva representanten hentyder til. Jeg føler at jeg har hatt en meget konsekvent linje i disse spørsmålene, både i dag og i opposisjon, i motsetning til Kristelig Folkeparti, som tydeligvis leter etter identiteten sin om dagen og flørter litt både her og der. En kan gjerne ta en diskusjon på det. Men jeg har lyst til å forsikre om at mitt engasjement har vært helt likt når det gjelder det kommersielle presset overfor barn og unge, og Regjeringen vil ha barnets beste som utgangspunkt også når vi diskuterer dette i fortsettelsen.

Presidenten: Stortinget går til behandling av neste hovedspørsmål.

Per-Willy Amundsen (FrP) [10:54:40]: Mitt spørsmål går til statsråd Åslaug Haga.

Kommunalministeren har kommet med noen saftige løfter på vegne av kommunene for kommende år, særlig innenfor skole og eldreomsorg. Det er lett å komme med løfter, særlig på vegne av andre. Men hvordan kan statsråden vite at kommunestyret i samtlige 431 kommuner vil satse på eldreomsorg og skole, når Regjeringen heller ikke i kommuneproposisjonen for 2007 legger opp til å øremerke penger til viktige nasjonale velferdsoppgaver?

Statistisk sentralbyrå slår fast i en rapport at kommunene prioriterer prangende kulturhus og mer administrasjon når de får økte frie inntekter. Det som ifølge SSB nedprioriteres, er nettopp skole og eldreomsorg. Rapporten går faktisk så langt at den sier at kommunenes satsing på grunnskole, pleie og omsorg ser ut til å være uelastisk i forhold til inntektsendring. Det betyr i klartekst at én ekstra krone i overføringer fører til null ekstra satsing på kommunale bevilgninger til velferd.

Selv om Regjeringen legger opp til en inntektsvekst på 2 milliarder kr til kommunene, er vi altså ikke garantert bedre velferd. Det er med andre ord kun Fremskrittspartiets forslag om øremerking og stykkprisfinansiering som vil garantere bedre velferdstjenester. Kanskje det er på tide at Regjeringen også innser at ikke alle utfordringer i samfunnet kan løses med å øke budsjettpostene.

Mitt spørsmål til statsråden er om Regjeringen bevisst fører folk bak lyset, eller om det er slik at statsråden faktisk ikke har lest rapporten «Inntektselastisiteter for kommunale tjenester» fra perm til perm?

Statsråd Åslaug Haga [10:56:45]: Regjeringa legger som kjent opp til en betydelig styrking av kommuneøkonomien. For 2006 og 2007 vil kommunene få en økning på rundt 8 milliarder kr i frie inntekter. Jeg kan forsikre om at det kommer til å bli tjenester av det.

Faktum er at norske kommuner, når de får midlene som frie inntekter, bruker omtrent to tredeler av pengene på skole, pleie og omsorg – 41 pst. til pleie og omsorg, 35 pst. til skole. Det er gjennomsnittet. Så er utfordringene i norske kommuner sjølsagt ulike. I noen kommuner har man full dekning i eldreomsorgen. I andre kommuner har man det ikke. Da vil det være meningsløst å lage A4-løsninger som tvinger kommunene til å innrette seg etter statlige satsinger. All erfaring tilsier at det gir ekstremt dårlig utnyttelse av pengene om vi skal lage statlige satsinger, statlige øremerkinger. Den lærdommen er det viktig at vi får spredd til alle partier. De fleste har fått med seg at øremerking faktisk gir ineffektivitet. Vi vet at Fremskrittspartiet ikke mener det. Men alle økonomiske analyser som vi kan bla opp, illustrerer nettopp dette.

Per-Willy Amundsen (FrP) [10:58:24]: Det som sies her fra statsråden, er jo åpenbart feil. Gjennom en stykkprisfinansiering av viktige velferdstjenester vil vi sørge for at det er behovet for tjenesten som er avgjørende for utbetaling, ikke slik som det er i dag, statistiske modeller som er rimelig kompliserte og håpløse å forholde seg til.

I Nationen, som jeg er sikker på at statsråden leser daglig, var det nylig en artikkel som slo fast at fremskrittspartikommuner faktisk er de kommunene i landet som satser mest på eldreomsorg. Dessverre har vi ingen garantier for at kommuner styrt av andre partier, gjør det samme. Tvert om: Det tyder faktisk mer på at det er kultur for de få som prioriteres, fremfor velferd for folk flest. Hvis kommunalministeren er mer opptatt av å øke overføringene til kommunene over statsbudsjettet enn å sørge for at pengene blir brukt riktig, hvorfor kommer da Regjeringen med så offensive løfter på vegne av kommunene i Norge?

Statsråd Åslaug Haga [10:59:32]: Regjeringa tar utgangspunkt i at vettet er rimelig jevnt fordelt i landet. Vi tror faktisk ikke at folk fra Fremskrittspartiet på Stortinget eller senterpartister på Stortinget har særlig bedre vett enn det fremskrittspartifolk og senterpartister lokalt har. Vi tror grunnleggende på at folk lokalt er godt skikket til å prioritere ulike oppgaver. Skole og helse er viktig. Vi legger rammer for satsing på disse feltene. Hvis man ser på hva man bruker pengene til lokalt på kulturområdet, er det definitivt ikke kulturhusene som får de store pengene, det er det lokale frivillige kulturarbeidet, noe som er meget viktig for å utvikle de gode lokalsamfunnene.

Så vil jeg gjerne si at er det noe som virkelig vil bidra til byråkratisering, som jeg trodde Fremskrittspartiet var imot, er det stykkprisfinansiering.

Presidenten: Presidenten vil akseptere tre oppfølgingsspørsmål – først Bent Høie.

Bent Høie (H) [11:00:52]: Også Høyre mener at både vettet og den sosiale samvittigheten er likt fordelt i landet.

Men nå varsler Regjeringen i kommuneproposisjonen at de vil komme tilbake igjen med et nytt inntektssystem for kommunene i 2009. I proposisjonen står det at Regjeringen vil sette ned et utvalg for å arbeide med dette på bakgrunn av det faglige arbeidet som Borge-utvalget har gjort.

Men vi var flere som ble svært overrasket da vi leste siste utgave av Kommunal Rapport, der statssekretær Dag-Henrik Sandbakken sier at det er politikere fra de tre regjeringspartiene som skal utgjøre dette utvalget.

Flertallet av det norske folk bor faktisk i kommuner som er styrt av andre partier enn de tre regjeringspartiene. Dette er også et inntektssystem som bør være forutsigbart for kommunene, et system som altså skal innføres samme år som det er stortingsvalg. Ser ikke statsråden at det hadde vært en fordel å invitere med alle partier, og ikke minst også Kommunenes Sentralforbund, i det politiske arbeidet med utarbeidelse av et nytt inntektssystem?

Statsråd Åslaug Haga [11:02:07]: Det er riktig at vi skal ha en gjennomgang av det faglige arbeidet som nå ligger på bordet – fra Borge-utvalget. Vi mener at Borge-utvalgets arbeid, slik som det foreligger, gir skjevheter i fordeling av midler til kommunene, noe som vi ikke kan akseptere. Man løste f.eks. ikke utfordringene knyttet til vekstkommunene, like lite som man løste problemene knyttet til kommuner som har befolkningsnedgang. Og den distriktsmessige profilen på Borge-utvalget var etter vår oppfatning ikke akseptabel.

Når det er sagt, så ligger det et faglig arbeid i bunnen, som de som har sittet i Borge-utvalget, har gjort. Det vil vi bygge videre på. Vi vil sjølsagt ha en gjennomgang av dette faglige arbeidet, men det vil ikke minst være viktig nå å legge de politiske føringene på toppen av dette faglige arbeidet. Organiseringen av dette er det ikke tatt helt endelig stilling til.

Presidenten: Bjørg Tørresdal – til oppfølgingsspørsmål.

Bjørg Tørresdal (KrF) [11:03:23]: Regjeringen har bevilget mer penger til kommunene og varslet at opptrappingen fortsetter, og det synes Kristelig Folkeparti er bra. Men Regjeringen har svært store ambisjoner om hva pengene skal rekke til, og alle regjeringer må forholde seg til det faktum at pengene bare kan brukes én gang. Vi ser nå i kommuneproposisjonen at det er lagt føringer: 2 000 nye årsverk, noe som er sterkt ønsket, skal en kunne betale kostnadene med, NAV-reformen skal kunne betales, og det at man får flere elever i videregående skole, skal betales. Det kan nesten synes som om ambisjonene er noe store, og jeg vil gjerne ha en kommentar på det. Legger man for store føringer, vil handlingsrommet for lokalpolitikerne igjen bli lite. Kristelig Folkeparti har tro på lokaldemokratiet, men det må være et økonomisk handlingsrom hvis en skal ha noen penger å bestemme over.

Til slutt: Kristelig Folkeparti vil svært gjerne være med på de politiske prioriteringer som skal gjøres når en skal lage et nytt inntektssystem. Regjeringen har sagt at de vil ha oss med når det gjelder noe så viktig som et nytt inntektssystem, og vi vil gjerne være med i utvalget.

Statsråd Åslaug Haga [11:04:29]: La meg bare følge opp det siste først, nemlig det arbeidet vi skal gjøre i forhold til Borge-utvalget. Vi er opptatt av å finne måter å koble alle partier opp mot det arbeidet på. Så har vi ikke helt tatt stilling til hvilken form det skal ha. Men det jeg kan garantere, er at vi skal jobbe tett med alle partier for å komme fram til gode løsninger. Men la meg få komme tilbake til den endelige organiseringen noe seinere.

Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, med Regjeringen for øvrig, har felles ambisjoner når det gjelder å legge til rette for økt handlingsfrihet lokalt. Det handler om økonomisk handlefrihet, og det handler om at man skal ha politisk handlefrihet. Vi følger opp gjennom å gi kommunene økt handlingsrom økonomisk også i 2007. Det som er viktig for meg å understreke, er at innenfor den rammen som er lagt, er det rom for en styrking av både skolen og eldreomsorgen.

Presidenten: André N. Skjelstad – til oppfølgingsspørsmål.

André N. Skjelstad (V) [11:05:48]: Statsråden har vært innom dette med velferd i kommunene tidligere i denne sekvensen. Hun uttalte i går bl.a. at man ønsket å satse på flere kommunale bygg, noe som jeg synes er bra. Rapporten som statsråd Haga nevner, viser at det ikke bare er de bostedsløse i storbyene som sliter, veksten i antall bostedsløse er størst i småkommunene.

Statsrådens partifelle Anne Enger Lahnstein innførte begrepet «Forskjells-Norge» på denne situasjonen. Hva vil statsråden gjøre for å minske forskjellene mellom distriktene og de store byene? Det eneste grepet, tiltaket, vi så langt har sett at Regjeringen har lagt opp til i forhold til bostedsløse på bygdene, er muligheten til å innføre eiendomsskatt.

Statsråd Åslaug Haga [11:06:33]: Det er helt korrekt at de siste oppdaterte tallene som vi har fått, viser at antallet bostedsløse øker forholdsmessig mer i mindre kommuner enn i byene. Forklaringen på det er nok til dels at man når det gjelder bostedsløse, mest har hatt byene i fokus. Sånn sett kan man nok se tallene som et resultat av at den innsatsen en har hatt i byene, faktisk har virket.

Når det gjelder de virkemidlene vi har i forhold til bostedsløse, hviler mye på kommuneøkonomi. Kommunene skal ha handlingsrom til også å ta seg av boligsiden, noe som har blitt nedprioritert i de seinere åra. Utover det ligger mye av virkemidlene i Husbanken. Det er øremerkede virkemidler, og de står sjølsagt til rådighet for absolutt alle kommuner. Nå oppfordrer vi intenst de kommuner som har økning i antallet bostedsløse, til å kontakte Husbanken. Det er penger der.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Bent Høie (H) [11:07:58]: De siste dager har vist at regionsreformen, som statsråd Åslaug Haga har ansvaret for, møter motstand ikke bare i Høyre, men også langt inn i hennes eget parti og i de andre regjeringspartiene. Flere og flere av lokalpolitikerne har begynt å våkne og ser at dette er en reform som kan føre til en betydelig sentralisering.

Tidligere leder i Senterpartiet Anne Enger Lahnstein sier at hun er redd for at store regioner kan føre til en sentralisering innad i regionen. Lederen i Østfold Senterparti sier at han er motstander, og ser ikke hva en kan vinne med reformen. Det samme sier lederen i Møre og Romsdal Senterparti. Og ordføreren fra Senterpartiet i Nord-Aurdal sier at «for Sp sin del er man i ferd med å lede den største sentraliseringen av makt på hundre år».

I dagens Verdens Gang har stortingsrepresentant Olav Gunnar Ballo fra SV en meget god og oppsiktsvekkende artikkel om regionsreformen. Han sier at han er redd for at denne reformen kan føre til en betydelig sentralisering, men ikke minst peker han på det grunnleggende spørsmålet, nemlig: Hva er årsaken til at Regjeringen går inn for en reform uten at det er avdekt noe åpenbart behov for å gjennomføre denne reformen, som faktisk blir en av de største reformene i den siste tiden. Og han stiller et veldig sentralt spørsmål, nemlig: Hva er spørsmålet, hvis store regioner er svaret?

Jeg vil gjerne gjenta det spørsmålet til den ansvarlige statsråden i dag, for veldig mange ser ikke behovet for denne reformen, og jeg frykter nå konsekvensen av den, både at en udemokratisk reform gjennomføres på en udemokratisk måte, og at konsekvensene av reformen vil være en betydelig sentralisering.

Hva er spørsmålet, hvis store regioner er svaret?

Statsråd Åslaug Haga [11:10:06]: Det er ikke sånn at svaret er store regioner. Svaret er at vi skal gjennomføre en demokratiseringsreform og en desentraliseringsreform. Vi har hele veien sagt at vi må gå skrittvis fram i denne reformen, hvilket innebærer at vi først skal se på oppgavene – hvilke oppgaver som skal flyttes til det regionale nivået, eventuelt til det kommunale nivået – og når den jobben er gjort, skal vi se på den geografiske inndelinga. Hvor store regioner det vil bli, er vi i dag ikke i stand til å si noe om. Jeg registrerer at man i mye av debatten nå framskriver svære regioner. Da må jeg bare gjenta det jeg har gjentatt i lang tid, nemlig at her skal vi gå skritt for skritt, nå skal vi ta oppgavene, og det er det vi skal ha fokuset på.

Det er ikke noen grunn til å la seg forundre over at det er debatt om en så viktig reform som forvaltningsreformen er og vil bli. Det jeg kanskje syns representanten Høie skal være litt forsiktig med, det er å antyde – slik en kan få inntrykk av gjennom hans spørsmål nå – at han og de som har stilt seg spørrende til innretninga på denne reformen, er enige. Utgangspunktet er at partiene har ulike utgangspunkt. Høyre ønsker en tonivåmodell, Regjeringa og Senterpartiet er helt klare på at vi ønsker en trenivåmodell.

Bent Høie (H) [11:12:07]: En av hovedbegrunnelsene til representanten Olav Gunnar Ballo er nettopp at Norge som et lite land ikke har behov for tre forvaltningsnivåer – vi er tross alt ikke større enn litt av en bydel i London. Men det er absolutt grunn til å spørre om det ikke er på tide at lederen av Senterpartiet og den ansvarlige statsråden begynner å lytte til sine egne, når en har lagt opp til et råkjør for å gjennomføre denne reformen allerede fra 2010.

Det betyr altså at en kommer med oppgavefordelingen høsten 2006, så skal saken behandles i Stortinget, så skal en ha en diskusjon om den geografiske inndelingen, og så skal altså dette være på plass. Det betyr at partiene, som nå er i gang med nominasjonen til fylkestingsvalget i 2007, ennå ikke vet om det er en periode som varer i to år eller fire år. De skriver program som de ikke vet om skal vare i to år eller i fire år. Kan ikke Regjeringen heller bruke noe mer tid, få en god evaluering av dagens fylkeskommuner og få en god diskusjon om grunnlaget for denne reformen før de kjører dette råkjøret, denne udemokratiske prosessen, i forhold til en svær reform.

Statsråd Åslaug Haga [11:13:17]: Regjeringa bedriver intet råkjør. Tematikken knyttet til mellomnivået i Norge har vært på dagsordenen i årevis. Det det har manglet på i denne prosessen, er evnen til å fatte beslutninger. Det er utredet bindsterke avhandlinger, som representanten kjenner godt, og tida er definitivt moden for å fatte beslutninger. Regjeringa legger opp til en prosess hvor vi nettopp lytter. Derfor har vi nå rådslag rundt omkring i våre tre partier, derfor gjennomfører vi regionale høringsmøter, derfor praktiserer vi en åpen dør i Kommunaldepartementet, hvor alle som ønsker å snakke om disse tingene, får komme, derfor reiser vi masse rundt om i landet for å lytte.

Det er ikke utredninger og evalueringer det står på, det står på evnen til å handle.

Presidenten: Presidenten vil tillate to oppfølgingsspørsmål – først Ib Thomsen.

Ib Thomsen (FrP) [11:14:34]: Statsrådens samarbeidspartier og flere av hennes kollegaer er tydelig splittet i synet på dette med regioner. Det kommer også tydelig fram i dagens VG.

Dersom «det ikke er vilje til å ha tre forvaltningsnivå med tilstrekkelig makt og myndighet, bør vi kun ha stat og kommune», sier Sverre Myrli, leder i Akershus Arbeiderparti. «Et «halvhjertet» regionnivå er ikke et alternativ (…) den eneste endringen er at vi får litt større fylker», sier også stortingsrepresentant Myrli.

Hvorfor er kollegaene til statsråden så skeptiske? Bør ikke statsråden sørge for at det her kommer klare og entydige signaler vedrørende dette viktige samfunnsspørsmålet, som berører så mange, og ikke signaler som spriker i alle retninger? Vi trodde at vi skulle ha en forutsigbarhet da vi fikk denne nye regjeringen.

Statsråd Åslaug Haga [11:15:30]: Det er ingen tvil om hva som er Regjeringas politikk. Det står nedfelt i Soria Moria-erklæringa. Det skal gjennomføres en forvaltningsreform fra 1. januar 2010 basert på en trenivåmodell. Det som står nedfelt i Soria Moria-erklæringa, er også godt fundert i alle de tre regjeringspartienes partiprogram, så derom hersker det ingen tvil. At det er noe uenighet innad i partiene om man ønsker to nivåer eller tre nivåer, er det ingen som bør la seg forundre over. Men det er ingen tvil om Regjeringas politikk. Det er ingen tvil om de tre partienes politikk.

Det er også interessant å merke seg at KS la fram et dokument i går, hvor også Fremskrittspartiet og Høyre er med på de endelige beslutningene. Der er en meget detaljert i forhold til hvordan man mener at en trenivåmodell faktisk skal fungere.

Presidenten: Bjørg Tørresdal – til oppfølgingsspørsmål.

Bjørg Tørresdal (KrF) [11:16:47]: Kristelig Folkeparti ønsker en regionsreform. Vi ønsker en reform som fører til at store oppgaver som samferdsel, miljø, helse og næringsutvikling kan løses på en bedre måte enn i dag. Vi ønsker en reform som handler om at det skal flyttes makt fra Oslo og ut nærmere folk, og at oppgavene skal underlegges folkevalgt styring. For Kristelig Folkeparti er det viktig at det blir en demokratireform, dvs. at oppgavene kommer under folkevalgt styring og nærmere der folk bor.

For å løse disse oppgavene må en ha større regioner enn de fylkene vi har i dag. Det har vært en del uro knyttet til akkurat dette spørsmålet. Om en ikke skal ha så store regioner som det blir sagt i dag, er det sagt fra statsråden og i Soria Moria-erklæringen at en skal ha sterke regioner. Og avgjørende for å få til en styrke må vel være størrelsen på disse. De må være større enn de fylkene vi har i dag, nettopp for å få store oppgaver under folkevalgt styring.

Statsråd Åslaug Haga [11:17:52]: Det er en god oppsummering representanten Tørresdal her gir av hva som er målsettingene med regionsreformen, forvaltningsreformen. Her er Kristelig Folkeparti helt på linje med Regjeringa.

Vi er alle opptatt av at vi skal skape robuste regioner. Skal regionene bli robuste, fordrer det først og fremst tilførsel av oppgaver, og det er den prosessen vi er inne i nå. Når vi da har klarlagt oppgavene, får vi se hvordan vi skal ordne oss når det gjelder geografien. Vi har sjølsagt et sideblikk på geografien i denne prosessen. Vi vil også i meldinga som kommer til Stortinget til høsten, den meldinga som hovedsakelig handler om oppgavene, legge noen føringer for debatten knyttet til geografien og den geografiske inndelinga.

Presidenten: Den muntlige spørretimen er nå omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.