Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at følgende statsråder vil møte til muntlig spørretime:

• statsråd Helen Bjørnøy

• statsråd Erik Solheim

• statsråd Helga Pedersen

De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klar til å starte den muntlige spørretimen.

De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. –

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Erna Solberg.

Erna Solberg (H) [10:02:41]: Jeg vil gjerne få lov å stille et spørsmål til fiskeriministeren.

I Fiskeribladet karakteriserer fiskerinæringen det statsbudsjettet som er fremlagt, som et katastrofebudsjett for fiskerinæringen. Det kommer på toppen av en rekke andre forslag og reguleringer som fiskeriministeren har satt i gang, og som er forsøkt innført med hurtigtogsfart. For øyeblikket er beskrivelsen av fiskeriminsterens arbeid en fiskeriminister som i dag er i konflikt med samtlige deler av fiskerinæringen. Vi har en fiskerinæring langs hele kysten og langt oppover i Nord-Norge som har møter hvor de priser den forrige fiskeriministerens fiskeripolitikk som betydelig bedre enn den dagens fiskeriminister fører, til tross for at de tidligere har vært skeptiske til den. Det dreier seg om forskrifter som er ute om leveringsforpliktelser som kommer til å bidra til at fiskerne får dårligere vilkår og dårligere betalt, og som selv næringen som skal motta disse leveringene, ikke ønsker. Det er forslag i statsbudsjettet om en NO_x-avgift som kommer til å medføre at den delen av flåten som ikke har leveringsforpliktelser i Norge, kommer til å finne det mer lønnsomt å levere i utlandet fremfor å levere i Norge. Det ligger strukturforslag som både er foreslått med tilbakevirkende kraft, og som kommer til å gjøre deler av norsk fiskerinæring, som i dag er lønnsom, til en subsidienæring igjen.

I valgkampen hevdet fiskeriministeren at hun skulle sørge for flere lys i husene langs kysten. Nå sier en samlet fiskerinæring at fiskeriministeren slukker flere lys i husene. Hva har fiskeriministeren tenkt å gjøre med dette?

Statsråd Helga Pedersen [10:04:58]: Under den forrige regjeringen opplevde kysten en konkursbølge i store områder. Resultatet av det var arbeidsledighet og fraflytting i mange fiskeriavhengige lokalsamfunn. De tre partiene som nå sitter i regjering, varslet derfor en ny fiskeripolitikk for å snu denne utviklingen. Vi varslet i valgkampen i fjor og i Soria Moria-erklæringen at vi ønsket en fiskeripolitikk med et sterkere samfunnsperspektiv der vi skal ivareta både flåten, landindustrien og ikke minst de andre som bor i lokalsamfunnene langs kysten, som er helt avhengige av fisk.

Den forrige regjeringen hadde ingen virkemidler mot den situasjonen som oppstod på kysten. Denne regjeringen har satt i gang et arbeid med bl.a. distriktskvoter og innstramming av ordningen med leveringsplikt. Vi har også foretatt en gjennomgang av strukturpolitikken for å møte den situasjonen som kysten står overfor, for å møte både utfordringer og muligheter.

Når det gjelder strukturpolitikken, vil jeg vise til at de strukturtiltakene som er gjennomført i norsk fiskeripolitikk, har det vært bred tverrpolitiske enighet om fram til den forrige regjeringen. Da ble det en splittelse på det området. Det var altså ikke denne regjeringen som la opp til en konflikt om det. Også fiskeriorganisasjonene har sagt at de ønsker en strukturpolitikk som har bred legitimitet. Det har ikke den strukturpolitikken som den forrige regjeringen la opp til.

I tillegg til de fiskeripolitiske grepene som Regjeringen har varslet og satt i gang, har vi også bl.a. nær doblet det marine verdiskapingsprogrammet. Det er et viktig verktøy for å få ut mer penger pr. kilo fisk og dermed også sikre verdiskaping og sysselsetting langs kysten.

Når det gjelder NO_x-avgiften, vurderte også den forrige regjeringen å innføre denne. Det var altså ikke denne regjeringen som underskrev Gøteborgprotokollen, som vi nå skal følge opp.

Erna Solberg (H) [10:07:10]: Den forrige regjeringen fremmet ikke noen NO_x-avgift. Det bør ministeren ta inn over seg. Dermed kan ikke ministeren hevde at den forrige regjeringen har foreslått noe som helst. Den fremmet ikke det.

Men så har jeg lyst til å si at det interessante spørsmålet er jo: Hvordan var situasjonen i fiskerinæringen da denne fiskeriministeren overtok? Det var en fiskerinæring som gikk med overskudd, og det var gjenoppbygging i Finnmark etter konkursraset i 2002, som først og fremst var et resultat av tidligere regjeringers politikk. Vi var tilbake i en situasjon hvor næringen var fornøyd, og hvor landnæringen var fornøyd, hvor det var gjenoppbygging, og hvor bl.a. Aker Seafood helt klart sa at det var på grunn av den forrige regjeringens politikk at de kom tilbake igjen til Finnmark.

Forrige tirsdag var jeg i Henningsvær på fiskeripolitisk debatt. Der reiser den tidligere fiskeriministeren fra Senterpartiet seg og sier at det er den politikken vi står for, som er på linje med det Arbeiderpartiet og Senterpartiet har stått for i regjering, at det er den fiskeripolitikken som faktisk bidrar til lønnsomhet, og det er den fiskeripolitikken som bør føres videre. Det er holdningen i hele fiskerinæringen langs kysten. Kommer statsråden til å revurdere sine tiltak? Eller er hun låst inne i sin egen gamle retorikk, som ikke stemmer med virkeligheten?

Statsråd Helga Pedersen [10:08:34]: Når det gjelder oppfølging av Norges forpliktelser i henhold til Gøteborgprotokollen, var det altså Bondevik I-regjeringen som undertegnet den protokollen i 1999. Stortinget vedtok enstemmig å ratifisere protokollen i 2000.

Det er helt riktig som representanten Solberg sa, at den forrige regjeringen ikke gjorde noe for å følge opp de forpliktelsene. Men den forrige regjeringen sa at man bl.a. ville vurdere en NO_x-avgift for å følge opp protokollen. Dess lengre tid det har gått, dess mer haster det med å få innført tiltak som gjør at våre forpliktelser kommer på plass. Derfor innfører vi en NO_x-avgift. Men når det er sagt, er ikke den endelige utformingen av avgiftsopplegget bestemt ennå. Finansministeren har sagt at hun ønsker en dialog med næringen for å konkretisere opplegget for den. Vi har satt av til sammen 275 mill. kr til NO_x-reduserende tiltak. Det betyr at flåten kan få inntil 100 pst. tilskudd til tiltak for å redusere NO_x-utslippene. Det er tiltak som kommer fiskerinæringen til gode på sikt, fordi hele fiskerinæringen er tjent med et godt havmiljø.

Presidenten: Presidenten vil be om at man overholder taletiden. Den har sprukket ved nesten alle innlegg her nå.

Det blir oppfølgingsspørsmål – først Ivar Kristiansen.

Ivar Kristiansen (H) [10:10:08]: Det er jo rett og slett et svært så stivt stykke å skylde på den forrige regjeringen. Når man tillater seg å presentere en NO_x-regning for norsk fiskerinæring på rundt 400 mill. kr, vet man at de som er best til å skrive søknader, i beste fall kan få refundert 75 mill. kr.

Det er en direkte oppfordring fra dagens regjering til norsk fiskerinæring om å lande sine fangster i utlandet. Og når fiskerinæringen slår fast at så mye som 1 mill. tonn fisk fra Norge kan bli levert i utlandet som følge av Regjeringens forslag – altså 1 mill. tonn, verdt 4 milliarder kr – er det all grunn til å stille spørsmål til den som skulle være lysetenneren i valgkampen: Hvordan er det mulig på ett år å bli kjent som antakelig den største lyseslukkeren som noen gang har besøkt Fiskeridepartementet?

Statsråd Helga Pedersen [10:11:09]: Jeg vil bare gjenta at vi har satt av 275 mill. kr til tilskudd, der flåten kan få inntil 100 pst. i støtte for å innføre NO_x-reduserende tiltak.

Når det gjelder landing til utlandet, vil jo det avhenge av hvordan avgiftsopplegget blir utformet. Det forslaget fra Finansdepartementet skal snart ut på høring, og der har alle i næringen anledning til å komme med synspunkter på hvordan det skal utformes. Jeg vil derfor bare oppfordre alle som har meninger om det, til å komme med sine innspill.

Jeg må også si at jeg kjenner meg ikke igjen i den beskrivelsen som representantene fra Høyre gir av situasjonen i norsk fiskerinæring i dag. Det er god lønnsomhet i store deler av flåten. Vi har hatt høye laksepriser over lang tid nå, og vi er i ferd med å sette ny eksportrekord også i år. I mange av de lokalsamfunnene som har slitt de siste årene, er det nå en gryende optimisme, ikke minst med bakgrunn i de nye fiskeripolitiske tiltakene som Regjeringen har varslet.

Presidenten: Øyvind Korsberg – til oppfølgingsspørsmål.

Øyvind Korsberg (FrP) [10:12:29]: Norsk fiskerinæring er konkurranseutsatt, møter handelshindringer og opplever et stort illegalt fiske. Andre næringer i Norge, som petroleumsnæringen, får skattestimulering for utbygging. Skipsfarten har bl.a. nettolønnsordning, kraftkrevende industri har kraftavtaler. Norsk fiskerinæring blir møtt med krav, avgifter, pålegg, reguleringer, innskjerpelser, leveringsplikt osv.

Da er spørsmålet mitt til statsråden: Vil statsråden gi norsk fiskerinæring bedre rammebetingelser i tråd med det næringen selv ønsker og har bedt om lenge? Eller er Soria Moria-erklæringen det viktigste redskapet for Regjeringen når det gjelder norsk fiskeripolitikk?

Statsråd Helga Pedersen [10:13:20]: Når det gjelder diskusjonen om nettolønn, anser jeg det for lite aktuelt at fiskeflåten skal inkluderes i en nettolønnsordning, fordi norsk fiskeflåte ikke konkurrerer med andre land når det gjelder rekruttering av mannskap. Man fisker på en eksklusiv ressurs, slik at norsk fiskerinæring er i en annen situasjon enn norsk skipsfart.

Når det er sagt, erkjenner jeg at fiskeflåten har problemer med å rekruttere mannskap i den situasjonen vi har i mange næringer i dag. Derfor har jeg bedt Fiskarlaget om å komme med innspill til Regjeringen med hensyn til hvilke tiltak de ser for seg at man kan iverksette utover en nettolønnsordning.

Presidenten: Sigmund Kroslid – til oppfølgingsspørsmål.

Sigmund Kroslid (KrF) [10:14:15]: Statsråden hevdet at hun ikke kjente seg igjen i virkelighetsbeskrivelsen som ble gitt fra denne talerstol.

I regionavisen Agder er det et stort oppslag den 18. oktober om at reketråleren «Monsun» må selges i frustrasjon og protest i forbindelse med avgiftene. Jeg siterer hva eieren sier:

«Det er frustrasjon som ligger bak avgjørelsen om salg av fartøyet. Myndighetene gjør det for vanskelig for oss fiskere. De flår oss med avgiftene sine.»

Videre kan jeg understreke at f.eks. i Danmark er avgiftene til skipskontroll, radiokontroll og merkeregister null, mens det i Norge er 50 000 kr for et slikt fartøy. Vil ikke statsråden ta virkeligheten inn over seg?

Statsråd Helga Pedersen [10:15:01]: Igjen vil jeg vise til at utformingen av avgiftsopplegget for NO_x-avgift skal sendes på høring. Det er slett ikke gitt at det vil få de dramatiske konsekvensene for enkeltfartøy som representanten her antyder.

Presidenten: Leif Helge Kongshaug – siste oppfølgingsspørsmål.

Leif Helge Kongshaug (V) [10:15:35]: Lønnsomhet, stabilitet, forutsigbarhet og utvikling av en moderne, framtidsrettet flåte som tiltrekker seg ungdom, er sentrale fiskeripolitiske mål.

Så sent som våren 2003 var det et bredt flertall i denne salen for strukturpolitikken i fiskeflåten – deriblant også Arbeiderpartiet. Statsråden sier at det går bra i norsk fiskerinæring. Ja, det gjør det, nettopp fordi det er den gamle fiskeripolitikken som fortsatt er gjeldende.

Men det sprer seg usikkerhet. Bare de to–tre siste månedene har det vært tre høringer ute. Det gjelder distriktskvoter, det gjelder leveringsplikt, og det gjelder strukturvirkemidler. Det er viktig at det ikke er usikkerhet rundt rammebetingelsene. En stadig større grad av detaljstyring av virkemidlene vil redusere verdiskapingen i fiskerinæringen. Deler statsråden bekymringen for at stadig mer detaljerte reguleringer og endringer i rammebetingelser kan redusere verdiskapingen i en så viktig næring som fiskerinæringen?

Statsråd Helga Pedersen [10:16:51]: For det første vil jeg tilbakevise at det var et bredt flertall bak den strukturpolitikken som ble vedtatt i 2003. Det var faktisk slik at både SV og Senterpartiet stemte imot strukturkvoteordningen for kystflåten. Arbeiderpartiet stemte for, men da under forutsetning av at det skulle være en tidsavgrensning på ti år. Det betyr at den brede enigheten man hadde om strukturpolitikken fram til 2003, forsvant det året.

Siden den gang har det vært uro og debatt rundt strukturpolitikken i Norge. Derfor har Regjeringen sagt at den ønsker å ha en bred gjennomgang av strukturpolitikken. Det har vi nå hatt gjennom Strukturutvalget og gjennom en bred høringsrunde som vi nå går gjennom. Dette skal vi vurdere veldig grundig før vi konkluderer om hvordan framtidens strukturpolitikk skal være.

Det var ikke bare fryd og gammen da den forrige fiskeriministeren reiste rundt og presenterte regjeringens fiskeripolitikk heller. Det var stor debatt og mange protester fra lokalsamfunnene rundt om i Norge mot den fiskeripolitikken som da ble ført.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [10:18:12]: Det siste året har vi sett den største politiske glideflukten i en regjering noen gang. Fra å kreve full rensing på alle nye gasskraftverk fra dag én, har Regjeringen lagt seg på en linje der den skal bygge gasskraftverk nå og rense i framtiden. Dette er utvilsomt et gedigent prestisjenederlag for statsråden, men det er en veldig fornuftig løsning for Mongstad.

Det gleder et fremskrittspartihjerte når Regjeringen faktisk til slutt faller ned på det standpunktet som Fremskrittspartiet har tatt til orde for i denne sal i løpet av dette året. Nå får vi statlig ansvar for CO₂-verdikjeden. Mongstad blir bygd, og en renser når teknologien er tilgjengelig og lønnsom. Hvis det hadde blitt vedtatt da Fremskrittspartiet fremmet det i Stortinget i vår, hadde vi sluppet den debatten og den usikkerheten som nå eksisterer.

Det kritikkverdige er jo at Regjeringen har brukt et år på å komme fram til hva de egentlig mener om gasskraftverk. Det har skapt en usikkerhet og en uforutsigbarhet for energibransjen som gjør at en rekke prosjekter i dag ikke blir realisert, for de vet ikke hvilke rammebetingelser de har å forholde seg til. Spesielt alvorlig er det i Møre og Romsdal – det fylket i Norge som står i fare for å komme inn i en kraftkrise først. Der har de en rekke prosjekter som kan være med på å løse dette, og forhindre at krisen eventuelt blir langvarig. Problemet for disse prosjektene er at de største er basert på gass. En har gasskraftverk på Fræna, og en har gasskraftverk på Tjeldbergodden. De som jobber med Tjeldbergodden-prosjektet, som skal realisere et gasskraftverk med CO₂-rensing og en verdikjede innen 2012 – altså to år før Mongstad – er nå usikre på om Regjeringens skryt av at Mongstad skal være det første, i 2014, betyr at Tjeldbergodden blir nedprioritert. Derfor ber jeg miljøvernministeren bekrefte at Tjeldbergodden vil få de samme rammebetingelser som en får på Mongstad?

Statsråd Helen Bjørnøy [10:20:21]: Først har jeg lyst til å uttrykke glede over at Fremskrittspartiet er enig i Regjeringens opplegg for CO₂-håndtering på Mongstad. Det betyr også at jeg forventer at Fremskrittspartiet vil slutte fullt og helt opp om den avtalen som nå foreligger, om at vi skal ha et fullskala renseanlegg for CO₂ på plass i 2014. I den debatten som har vært, synes jeg det kan det virke som det har vært noen andre toner fra Fremskrittspartiet på det området.

Når det gjelder Tjeldbergodden, er det slik at Regjeringen i Soria Moria-erklæringen har slått fast at den gjennom økonomiske virkemidler og gjennom satsing på ny teknologi vil bidra til å sørge for at vi får på plass rensing og CO₂-håndtering.

Så arbeider vi med å få på plass hele planen for kraftproduksjon i Midt-Norge, og noe av det Regjeringen da gjør, er nettopp å jobbe med rammebetingelser for ulike typer kraftproduksjon. Når en ser hele den pakken, vil Regjeringen gi uttrykk for hvilke krav og hvilke rammebetingelser som skal legges til grunn for de forskjellige prosjekter.

Når det gjelder gasskraftverket på Mongstad, har Statoil og Shell jobbet med det og gitt noen signaler om at de ønsker et litt endret opplegg. Det som er mitt ansvarsområde, er utslippstillatelse, og det vil jeg komme tilbake til når Statoil og Shell har levert sin endelige søknad. Det er for tidlig å si noe om konklusjonene før det foreligger en endelig søknad.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [10:22:23]: Det burde være Fremskrittspartiet som gratulerte SV med at de til slutt falt ned på et fornuftig standpunkt, i tråd med det Fremskrittspartiet har fremmet forslag om på Stortinget, og som SV i denne salen da stemte imot. Men vi kan godt dele gleden over det.

Fremskrittspartiet vil respektere den avtalen som er inngått, men jeg registrerer også at Regjeringen selv har lagt inn en bakdør, der de kan frafalle avtalen før en investeringsbeslutning inngås i 2012. Vi respekterer den avtalen som ligger på plass. Men jeg ber fortsatt statsråden besvare spørsmålet, og det går på de prinsipielle tilnærmingene til andre prosjekter i Norge. Vil andre gasskraftverkprosjekt i Norge få de prinsipielt samme rammebetingelsene som man har på Mongstad, eller legger Regjeringen faktisk opp til å forskjellsbehandle samme type industri i Norge?

Statsråd Helen Bjørnøy [10:23:17]: Først har jeg lyst til å forsterke det Fremskrittspartiet nå sier om at de vil respektere avtalen. Det er sensasjonelt veldig viktig. Det er en veldig forpliktende avtale som vi nå har fått, som altså gjør at Norge kan bli historisk ved at vi får til CO₂-håndtering. Vi fikk fram den avtalen hvor vi slår fast at rensing skal skje fra 2014. Fram til da er det mange stoppunkt i avtalen, som også gjør at den vil komme til Stortinget. Jeg forventer nå at Fremskrittspartiet vil benytte anledningen også til å markere sin støtte i Stortinget når avtalen kommer dit. Det er jeg veldig glad for.

Når det gjelder Tjeldbergodden, er det slik at alle disse ulike gasskraftverkene har ulike opplegg, ulike system, og derfor kreves det også ulike svar ut fra de konkrete søknadene som vil foreligge. Derfor kan jeg altså ikke si noe mer enn det jeg har sagt i dag.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Tord Lien.

Tord Lien (FrP) [10:24:45]: Jeg hører at statsråden sier at Regjeringen jobber med tiltak. Da er det verdt å peke på at det både i Møre og Romsdal og i trøndelagsfylkene er massiv motstand mot vindkraftutbygging. De fleste elvene i området er vernet, og gasskraft er den eneste løsningen.

Miljøvernministeren uttalte til NTB 18. juli 2006 at klimautfordringene overskygger energikrisen i Midt-Norge. Hun uttaler også at forurensende gasskraftverk er helt uaktuelt som løsning på problemstillingen. Jeg føler ikke at statsråden er klar nok i sine svar på spørsmålene. Jeg slår nok en gang fast at gasskraft er den eneste løsningen på kraftkrisen i Midt-Norge i løpet av de tre–fire–fem neste årene.

Jeg spør nok en gang: Vil statsråden sørge for at man gir vilkår til Tjeldbergodden som gjør at man får mulighet til å bygge et gasskraftverk i Midt-Norge?

Statsråd Helen Bjørnøy [10:25:48]: Jeg vil gjenta at den videre behandlingen av Tjeldbergodden og søknader om utslippstillatelse, som er mitt ansvarsområde, og de andre områdene som ligger under andre statsråder, må ses i lys av at Regjeringen har slått fast at vi gjennom økonomiske virkemidler og satsing på ny teknologi vil sørge for at nye konsesjoner til gasskraftverk innebærer CO₂-rensing.

Når det gjelder konkrete søknader til de konkrete prosjektene, må vi altså komme tilbake til det når de endelige planene foreligger. Akkurat når det gjelder Tjeldbergodden, må vi komme tilbake til det når Statoil og Shell har konkludert om hvilken type verdikjede de vil legge fram.

Presidenten: Ivar Kristiansen – til oppfølgingsspørsmål.

Ivar Kristiansen (H) [10:26:51]: Når statsråden gir ulike svar, kan man jo selvfølgelig lure på om SV har ulike miljøprinsipper i utøvelsen av sin politikk alt etter hvor i landet man befinner seg. Når man så klart og tydelig sier nei til en løsning på Tjeldbergodden, sier man også klart nei til å løse kraftkrisen i den delen av landet hvor krisen faktisk er størst.

Når statsråden her slår fast at departementet arbeider med saken for å løse krisen, må statsråden være i stand til å gi i hvert fall et brukbart svar på hva slags backup man egentlig har i departementet. Da er det naturlige spørsmålet: Finnes det noen backup i det hele tatt som kan få forbruker og næringsliv i Midt-Norge til å puste noe lettere enn det de gjør i dag?

Statsråd Helen Bjørnøy [10:27:49]: Når det gjelder kraftsituasjonen i Midt-Norge, jobber Regjeringen iherdig med den saken. Mitt hovedanliggende når det gjelder framtidig energiforsyning og framtidig energibruk, er å sikre miljøaspektet gjennom en helhetlig utvikling, og nettopp legge vekt på både energieffektivisering, ny fornybar energi og gasskraft med CO₂-håndtering. Det er miljøvernministerens hovedanliggende og miljøvernministerens ansvarsområde. Dette jobber vi med, vi er godt i gang, og jeg må si at jeg synes vi har fått gjort mye. Det er spesielt ganske sensasjonelt at vi har fått til denne avtalen med Statoil knyttet til Mongstad, som vil ha stor betydning for framtidens produksjon i Norge.

Presidenten: Line Henriette Holten Hjemdal – til oppfølgingsspørsmål.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [10:29:03]: Jeg har lyttet til det som har blitt sagt, og vi har vært vitne til en rørende omfavnelse mellom SV og Fremskrittspartiet. Men det som er oppsiktsvekkende, er at statsråden ikke kan bekrefte at det skal være rensing fra dag én på Tjeldbergodden. Soria Moria-erklæringen slår fast at nye konsesjoner skal baseres på CO₂-rensing, og SV har solgt dette som rensing fra dag én. Men hvis en ser litt på hva som skjer, får vi på Kårstø rensing fra år to og på Mongstad rensing fra år fire, og statsråden har ikke i dag kunnet bekrefte at det vil være rensing fra dag én når det gjelder Tjeldbergodden.

Hvilken tiltro skal vi ha til at det er Soria Moria-erklæringen som gjelder, det som står skrevet, og ikke det vi ser gjennom virkelige vedtak?

Statsråd Helen Bjørnøy [10:30:00]: Jeg kan forsikre representanten fra Kristelig Folkeparti om at Soria Moria-erklæringen gjelder. I Soria Moria-erklæringen står det at nye konsesjoner skal baseres på CO₂-håndtering. Så har vi og jeg sagt mange ganger – og det er jeg helt sikker på at hele Stortinget står bak – at vi ønsker CO₂-håndtering så tidlig som overhodet mulig. Det er ingen her som ønsker at det skal ta lang tid.

Vi har fått til en avtale når det gjelder Mongstad som er så tidlig som det var mulig å få til. Jeg er helt sikker på at når vi i ettertid ser på det som denne regjeringen leverer på CO₂-håndtering, vil vi se at det er framtidsrettet, det er miljøvennlig, og vi tar altså noen skritt som ingen andre regjeringer noen gang har våget – fra store ord og fromme ønsker til at vi nå får til en politikk som er praktisk, som er konkret, og som oppfyller våre visjoner og våre ønsker.

Presidenten: Gunnar Kvassheim – til siste oppfølgingsspørsmål.

Gunnar Kvassheim (V) [10:31:15]: Miljøvernministeren sier i dag at en har oppnådd sensasjonelle resultater innenfor energipolitikken. Det mest sensasjonelle er vel at en SV-statsråd i dag står her og er begeistret over å bli rost av Fremskrittspartiet, spesielt på bakgrunn av at Fremskrittspartiet har stått fast hele veien, mens SV har snudd trill rundt i denne politikken.

Regjeringen gir vidt forskjellige signaler for hva en vil gjøre i forhold til de ulike gasskraftprosjektene som nå er aktuelle. På Kårstø skal det renses i 2009, Tjeldbergodden muligens i 2012, mens en er vilt begeistret over at en muligens klarer å rense Mongstad i 2014. Det er så ulike signaler fra Regjeringen i forhold til de ulike prosjektene at det kunne være grunn til å be Regjeringen legge fram en stortingsmelding hvor de samordner Regjeringens politikk når det gjelder gasskraft, CO₂-rensing og CO₂-håndtering, slik at en kunne få se prosjektene i helhet og få et bilde av hvordan Regjeringen tenker på dette området.

Synes statsråden at det er en god ide å legge fram en slik stortingsmelding?

Statsråd Helen Bjørnøy [10:32:27]: Det er helt riktig som representanten Kvassheim sier, at det er ulike planer for de ulike gasskraftverkene – Kårstø i 2009, Mongstad i 2014 og på Tjeldbergodden, der Statoil og Shell har lagt sine planer. Det er helt riktig, for her snakker vi om ulik teknologi, og vi snakker om ulike forutsetninger når teknologien skal anvendes. Det ville være direkte naivt å tro at en på ulike plasser med ulik teknologi, med ulik størrelse, skal komme fram til akkurat samme måned og årstall.

Det er nettopp fordi vi går fra den luftige visjonen til at vi konkret og operativt gjør det som flertallet i Stortinget ønsker og som Soria Moria-erklæringen slår fast, at vi nå skal få til CO₂-håndtering. Det er jo fordi vi går fra de luftige store ord til de konkrete handlingene, at konklusjonene blir forskjellige.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [10:33:43]: Mitt spørsmål går til fiskeriministeren.

Den raud-grøne regjeringa har nytta noko av inntektene frå budsjettkuttet i høgare utdaning, forskingsinnsats, SkatteFUNN og individuell pensjonssparing til å auka omfanget av nettolønsordninga. Og me gler oss over at rammevilkåra vert betre for Hurtigruta. Men fiskeriministeren har allereie bekrefta at for heile fiskerinæringa, og spesielt for den havgåande fiskeflåten, skapar den stadig meir omfattande nettolønsordninga urimelege konkurranseforhold i kampen om arbeidskraft.

Dette er ikkje nokon ny situasjon. Det siste året har bodskapen frå fiskerinæringa vore klar og tydeleg. Dei seier at dei rykkjer stadig bakover i konkurransen om arbeidskraft. Det vert vanskelegare og vanskelegare å halda på gode fiskarar. Næringa føler seg gløymd av Regjeringa. Dette gjeld ei av dei aller viktigaste næringane i Noreg, både når det gjeld verdiskaping og når det gjeld sysselsetjing langs kysten. Regjeringa si helsing til denne næringa i det føreliggjande budsjettforslaget er auka skattar og avgifter, definert som meir skatt på dei som har mest frå før.

Både storting og regjering etterlyser etter kvart svar på spørsmålet om denne regjeringa eigentleg har ein fiskeripolitikk. Kva tid vil fiskeriministeren opna forundringspakka og visa fiskeripolitikken sin?

Fiskerinæringa har ikkje bedt om auka overføringar, men dei har vore, og dei er, tydelege på at den stadig forverra konkurransesituasjonen gjer det vanskelegare og vanskelegare å halda på gode fiskarar. Innan kort tid kan dette faktisk få store, alvorlege konsekvensar for ei viktig næring.

No sa fiskeriministeren tidlegare i dag at ho har bedt Fiskarlaget om råd. Det er greitt nok, men ikkje spesielt offensivt. Så mitt konkrete spørsmål til fiskeriministeren er: Kva har statsråden på eigen kjøl tenkt å gjera med denne situasjonen og med denne negative utviklinga?

Statsråd Helga Pedersen [10:35:46]: Jeg vil understreke at det finnes flere måter å bedre rekrutteringen til fiskerinæringen på enn å innføre en nettolønnsordning. Der har jeg bedt om at næringen selv kommer med sine innspill til Regjeringen. Vi har bl.a. hatt et utvalg i arbeid som har sett på konkrete tiltak for å bedre rekrutteringen, og som departementet nå ser på.

Så vil jeg avvise at Regjeringen ikke har en aktiv fiskeripolitikk. Det har vi i aller høyeste grad, og det bærer også forslaget til statsbudsjett for 2007 preg av. Jeg vil bl.a. vise til den kraftige styrkingen vi har av det marine verdiskapingsprogrammet, som skal bidra til at vi får mer ut av de ressursene vi har, og ikke minst at vi for andre år på rad styrker innsatsen mot det ulovlige fisket i Barentshavet – der jeg må få lov til å si at den forrige regjeringen kanskje hadde en lavere profil enn man kunne forvente. Det ulovlige fisket i Barentshavet utgjør et tap på ca. 1,5 milliarder kr for norsk og russisk fiskerinæring. Klarer vi ikke å få bukt med det, blir på en måte alle de andre fiskeripolitiske debattene litt underordnet, for det å ta vare på og sørge for en bærekraftig forvaltning er fundamentet for alt de vi holder på med.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [10:37:12]: Eg vil først takka for svaret. Men eg er ikkje heilt tilfreds med det, for eg har enno ikkje heilt fått tak i Regjeringa sin fiskeripolitikk – det kan sjølvsagt skuldast meg, men eg trur det same gjeld for fiskerinæringa – for det som vert beskrive frå næringa sjølv, er at det er ein heilt umogleg konkurransesituasjon. Fiskerinæringa slåst med i alle fall ei hand bunden på ryggen. Dei ber ikkje om nye overføringar, men dei ber om like konkurranseforhold, for viss utviklinga fortset, kan det få alvorlege konsekvensar med sterk nedbygging av ein kompetent og i høgste grad oppegåande fiskeflåte. Det er ei utvikling som eg slett ikkje ønskjer.

I og med at dette ikkje er nokon ny situasjon, gjentek eg spørsmålet: Ser statsråden alvoret i denne situasjonen, og har ho på eigen kjøl tenkt å gjera noko med det og ikkje berre venta på råd frå Fiskarlaget?

Statsråd Helga Pedersen [10:38:09]: Jeg deler ikke representantens grunnlag for spørsmålet, for faktum er jo at det går veldig bra i norsk fiskerinæring i dag. Det er ikke en kriserammet næring. Når det er sagt, vet vi at veldig mange av lokalsamfunnene langs kysten sliter og har gjort det i mange år. Derfor vil denne regjeringen føre en fiskeripolitikk som også ivaretar de fiskeriavhengige samfunnene langs kysten. Vi skal legge til rette for en lønnsom flåte og en lønnsom industri, men i tillegg skal vi ha et samfunnsperspektiv.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Bjørg Tørresdal.

Bjørg Tørresdal (KrF) [10:38:47]: Jeg frykter at det er få i fiskerinæringen som er blitt direkte beroliget av fiskeriministerens svar, for Norge har problem med at det er andre deler av næringspolitikken og skatte- og avgiftspolitikken som er med på å skape rekrutteringsproblemer for fiskerinæringen.

Statsråden har selv tidligere i år – og hun har gjentatt det i dag – sagt at departementet vil gjøre et utredningsarbeid når det gjelder rekruttering. Jeg vet ikke hvor langt dette arbeidet er kommet, men jeg vil utfordre statsråden på akkurat dette med rekruttering. Er det slik at statsråden er enig i at forskjellsbehandlingen mellom de forskjellige marine næringer er en mulig kilde til at fiskerinæringen kan tape i konkurransen om stabil arbeidskraft? Og: Hvilke konkrete tiltak for å styrke rekrutteringen i fiskerinæringen har dette utredningsarbeidet i departementet ført til så langt?

Statsråd Helga Pedersen [10:39:46]: For det første vil jeg vise til at den forrige regjeringen økte en rekke avgifter for flåten vår. Den forrige regjeringen og Bondevik I-regjeringen må også ta ansvaret for at vi nå har en NO_x-avgift, for det var faktisk slik at det var Bondevik I-regjeringen som undertegnet Gøteborgprotokollen der vi pådrog oss de forpliktelsene vi nå skal etterleve.

Når det gjelder rekruttering, må vi se på flere tiltak, bl.a. utdanning og de tiltakene som vi har bedt næringen komme med utover det, og ikke minst er det viktig at alle bidrar til å skape et positivt bilde av fiskerinæringen og det å være fisker. Det er faktisk slik at det går bra i flåteleddet i dag, og det må vi være flinke til å understreke, slik at det blir fristende for ungdom å søke seg til denne næringen.

Presidenten: Øyvind Korsberg – til oppfølgingsspørsmål.

Øyvind Korsberg (FrP) [10:40:51]: På mitt spørsmål i sted om generelle rammebetingelser for fiskerinæringen svarte statsråden at det ikke var aktuelt å innføre nettolønnsordning. Det er for så vidt også et svar.

For et år siden – på denne tiden – stilte jeg det samme spørsmålet når det gjaldt nettolønnsordning for Hurtigruta. Det gjentok vi i revidert, og da var det altså ikke aktuelt å innføre nettolønnsordning. Nå har heldigvis Regjeringen fulgt etter Fremskrittspartiet på det området og delvis innført nettolønnsordning for Hurtigruta. Det synes vi er bra. Men statsråden sa også i sitt svar til meg at hun ønsket innspill fra næringen for å forbedre rammebetingelsene. Jeg må jo si at jeg er forundret over at statsråden ikke har fått med seg de innspillene som har kommet, for Norges Fiskarlag har jo kommet med innspill om at fiskerfradraget økes til 150 000 kr. Det innspillet har altså kommet lenge, lenge før statsbudsjettet ble lagt fram.

Spørsmålet mitt til statsråden: Er det slik at man utelukker å gjøre noe med rammebetingelsene ut denne stortingsperioden, eller kommer man tilbake i forbindelse med revidert budsjett til neste år?

Statsråd Helga Pedersen [10:42:15]: Når det gjelder forslaget som vi har fått fra Fiskarlaget – og vi vil sannsynligvis også få flere forslag – er det noe vi vil vurdere i departementet og i Regjeringen og eventuelt komme tilbake til. Men jeg kan ikke her og nå gå inn på tiltak som kan være aktuelle for budsjettene i de kommende årene.

Presidenten: Torbjørn Hansen – til oppfølgingsspørsmål.

Torbjørn Hansen (H) [10:42:47]: Jeg vil stille oppfølgingsspørsmål til fiskeriministeren.

Jeg synes faktisk det er skuffende og ganske alvorlig at fiskeriministeren ikke har noen relevante svar eller tiltak i forhold til den situasjonen som er når det gjelder rekrutteringen i fiskeriflåten. Presset fra skipsfarten, som har nesten 170 000 kr i nettolønnsordning pr. ansatt og betydelig lønnsomhet, er et politikerskapt spørsmål, og Regjeringen forsterker problemet gjennom å gi Hurtigruta nettolønnsordning nå i budsjettet. Samtidig fører skipsregisterregelverket til at offshorenæringen utelukkende må rekruttere norsk besetning. Dette er en næring som skal ha inn 70–80 nye fartøy og rekruttere flere tusen ansatte de neste årene. Så dette problemet vil øke kraftig i omfang i tiden framover.

Er ikke da en mulig vei å gå å se på muligheten for å åpne opp for offshoreflåten til også å kunne bruke kompetent utenlandsk arbeidskraft gjennom å endre fartsområdebegrensningen i NIS-registeret? Det vil jo lette presset på fiskerinæringen. Samtidig er veksten så stor i denne næringen at alle som er kvalifisert til det, vil få jobb i offshorenæringen i årene framover.

Statsråd Helga Pedersen [10:43:53]: Nå er det slik at nettolønnsordningen for skipsfarten er innført for å sikre den delen av næringslivet like konkurransevilkår med utlandet. Fiskerinæringen er ikke i samme situasjon, for den norske fiskeflåten har en eksklusiv rett til å fiske på fiskeressursene våre. Derfor må vi se på andre tiltak enn en nettolønnsordning.

Når det gjelder offshoreflåten, har Regjeringen ingen planer om å endre vilkårene for den.

Presidenten: Leif Helge Kongshaug – til oppfølgingsspørsmål.

Leif Helge Kongshaug (V) [10:44:44]: Jeg registrerer at statsråden gjentar at det er mye bra i norsk fiskerinæring, og jeg deler det synspunktet. Det skyldes at det er mange dyktige folk i næringen, men det skyldes også den optimisme som fiskeripolitikken til Bondevik-regjeringen har ført til.

Men deler av fiskerinæringen er hardt presset. Spesielt kystfiskeflåten har slitt med dårlig lønnsomhet, konkurser, mannskapsflukt og rekruttering. Og som vi har hørt her, er kampen om arbeidskraften knallhard i næringen. Min påstand er at næringen må settes i stand til å møte utfordringene og ha mest mulig like konkurransevilkår med andre. Supply-næringen, oljenæringen og nå også hurtigruteselskapene har nettolønnsordning. Dette er veldig vridende med hensyn til rekruttering.

Det som nå også blir innført, er en NO_x-avgift, som fører til utgifter for enkelte fiskebåtredere på opp til 5 mill. kr. Kan statsråden vurdere om en eventuell innføring av NO_x-avgift og det staten får inn på det, kan gå uavkortet tilbake til fiskerinæringen, eventuelt gjennom et fond, for å styrke ulike tiltak for rekruttering til næringen?

Statsråd Helga Pedersen [10:46:11]: Når det gjelder NO_x-avgift og forslaget om fond, er det slik at om vi oppretter fond, vil ikke det gi mer penger tilbake. Vi har satt av 75 mill. kr på statsbudsjettet for 2007 til tilskudd til NO_x-reduserende tiltak. I tillegg har vi altså tilsagnsfullmakter på 200 mill. kr. Det er det vi har ansett at flåten har behov for av tilskudd til NO_x-reduserende tiltak.

Blir det behov for mer penger, skal vi selvfølgelig vurdere det, men om pengene kommer via statsbudsjettet på den måten eller gjennom et fond, kan jeg ikke helt se den store forskjellen på. Poenget er uansett at flåten får inntil 100 pst. i tilskudd for å redusere NO_x-utslippene sine. Det tjener både flåten og miljøet på.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Gunnar Kvassheim (V) [10:47:12]: Jeg har et spørsmål til miljøvernministeren.

Regjeringen er begunstiget med rekordstore inntekter. Det betyr at en kan bruke mer penger til mange gode formål, og det er bra. Det betyr også at mange av fagbudsjettene i årets statsbudsjett er betydelig styrket.

I sterk kontrast til dette står Miljøverndepartementets budsjett, hvor det kuttes i forhold til årets nivå. Det betyr at det blir mindre til å drive miljøarbeid, og jeg kan ikke se hvordan dette harmonerer med Regjeringens uttalte målsetting om at Norge skal være et foregangsland i miljøpolitikken. Det er viktig med kollektivsatsing på andre budsjetter, men mye av miljøarbeidet er avhengig av at Miljøverndepartementets budsjett er i en slik forfatning at det kan romme økt satsing. I stedet for økt satsing kuttes det i bevilgningene til vern av skog – et av de viktigste tiltakene for å redde truede dyre- og plantearter.

Fjorder og havneområder over hele landet er forurenset av miljøgifter. Regjeringen har bebudet en offensiv. I stedet kutter en i bevilgningene. Det har vært en opptrapping av pengestøtten til kulturminnearbeid. Den opptrappingen som har skapt optimisme, stopper opp med årets budsjett. Når det gjelder oppfølging av miljøarbeid knyttet til forvaltningsplanen, legges det ikke opp til økt innsats for å få et bilde av miljøinteressene i de områdene som vi skal diskutere om skal brukes til petroleumsaktivitet eller vernes. Nok en gang har oljen vunnet over miljøet i budsjettet.

Mitt spørsmål til miljøvernministeren er: Hva er grunnen til at Regjeringens ambisjon om å være et foregangsland når det gjelder miljø, ikke er sporbart i Miljøverndepartementets budsjett? Deler statsråden mange miljøorganisasjoners sterke ønske om at Miljøverndepartementets budsjett må få en påplussing under behandlingen i Stortinget?

Statsråd Helen Bjørnøy [10:49:23]: Budsjettet som er lagt fram, er det mest ambisiøse miljøbudsjettet som noen regjering noen gang har lagt fram. Det vi har klart å oppnå, og det som jeg er mest stolt over, er nettopp at vi på område etter område ser at miljøet løftes høyt.

Miljø og bistand har fått en påplussing på 350 mill. kr. Vi har mellom 700 mill. og 800 mill. kr til CO₂-håndtering. Vi har en voldsom satsing på jernbane, og vi har en omlegging av skatte- og avgiftspolitikken i mer miljøvennlig retning, for å nevne noen slike områder. Jeg er nemlig helt sikker på at skal vi få til å løfte Norge som miljønasjon, og skal vi gjenreise Norge som miljønasjon, er vi nødt til å få til en politikk som gjør at miljøperspektivet gjennomsyrer alle sektorer i samfunnet. Der har vi klart å gjøre det første skrittet i dette budsjettet.

Så er det helt riktig at hvis en leser helt prosentvis, går Miljøverndepartementets budsjett ned noen prosent. Men de som har innsikt i å lese budsjett, de som kan og forstår budsjettoppsett, vil nettopp se at reduksjonen stort sett skyldes tekniske endringer.

Det er tre hovedårsaker til at det skjer: Den ene er at miljøtiltakene på Nikkelverket på Kola er utsatt. Derfor er bevilgningene for 2006-budsjettet ikke videreført i 2007. Den andre er at vrakpant på biler er gått over til bransjen selv. Og den tredje er at løyvingene til ny fondskapital i kulturminnefondet er redusert.

Disse tre områdene er hovedgrunnen til at prosenten går ned. Men hvis man tar disse tekniske endringene vekk, er det en faktisk økning på 6 pst. i årets budsjett.

Gunnar Kvassheim (V) [10:51:41]: Takk for svaret.

Hvis vi skreller av all teknikk, står vi igjen med de harde realitetene, og de er at Miljøverndepartementet har fått et svakt budsjett – så svakt at Natur og Ungdom sendte ut en pressemelding med overskriften: Bjørnøy ble budsjett-taper. Det henger sammen med det jeg sa i mitt spørsmål: Det kuttes på skogvern, og det kuttes på tiltak for giftopprydding, osv.

Det er en oppsiktsvekkende idé som miljøvernministeren har fått for seg, at hvis en øker innsatsen når det gjelder kollektivtransporten eller tar klimautfordringene på alvor og gjør noe med CO₂-rensing, ja, så må en forvente at Miljøverndepartementets budsjett kuttes. Betyr det at hvis man nå ytterligere skal trappe opp innsatsen av kollektivtransport og jobbe med CO₂-rensing på Mongstad osv., må man forvente at Miljøverndepartementets budsjett blir ytterligere nedprioritert, med de konsekvensene det har for klassisk miljøarbeid, som jeg har pekt på?

Statsråd Helen Bjørnøy [10:52:42]: Nå skal vi neppe ha noen stor budsjettdebatt her i dag, men jeg har lyst til å si at den framstillingen som representanten Kvassheim gir, er feil. Miljøverndepartements budsjett – når man tar vekk den tekniske justeringen, som jeg forsøkte å forklare – innebærer en økning på 6 pst. Det betyr at vi altså har en økning av sentrale deler når det gjelder aktivitet. Det handler om skogvern, det handler om skjøtsel av vernet område, det handler om styrking av biologisk mangfold, og det handler om økt satsing på miljøgifter. Så er jeg selvfølgelig den første til å ønske enda mer penger og en enda større satsing på mange av våre områder. Det Regjeringen har gjort, er å ta det første skrittet i en ny retning, for en ny miljøpolitikk. Så har vi altså årene foran oss der vi skal forsterke denne retningen. Vi skal ta tydeligere skritt, og vi skal gjenreise Norge, fordi miljø har vært et forsømt område i Bondevik II-regjeringen.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Odd Einar Dørum.

Odd Einar Dørum (V) [10:54:08]: Statsråden er begeistret for sider av Regjeringens miljøpolitikk. Slik var det også i Stortinget for godt og vel et og et halvt år siden da kulturminnemeldingen ble behandlet. Da var det begeistring for at denne delen av vår identitet nå skulle få en sjanse. Man var glad for at man skulle få en opptrapping, og det ble skapt optimisme blant alle de ildsjelene som har med dette å gjøre, da Bondevik II-regjeringen la inn i budsjettet for inneværende år – og som ble fulgt opp av den regjeringen som statsråd Bjørnøy sitter i – å styrke dette med 35 mill. kr. Man oppfattet det slik at man var godt på vei, og ildsjelene i feltet begynte å glede seg. De har vært vant til karrige kår for å ta vare på noe av det som gir oss vår identitet: kulturminner.

Så kom årets budsjett, og de opplever en kalddusj når de ser det, fordi opptrappingen blir på 5 mill. kr – veldig lite i grunnen – og de stiller seg da spørsmålet, som jeg gjerne slutter meg klart til: Skyldes dette pengemangel i Miljøverndepartementets budsjett, eller skyldes det rett og slett at dette ikke var verdt å prioritere innenfor den brede miljøsatsingen som statsråden i sted snakket om overfor representanten Kvassheim?

Statsråd Helen Bjørnøy [10:55:16]: Opptrappingsplanen for Kulturminnefondet står ved lag, og den skal Regjeringen gjennomføre. Så er det slik at vi i vårt forslag til 2007-budsjett har satt av 200 mill. kr til det fondet. Det er riktig at det er svakere enn det mange hadde ønsket seg, men jeg skal forsikre representanten Dørum om at målsettingen står fast og opptrappingen vil skje.

Presidenten: Børge Brende – til oppfølgingsspørsmål.

Børge Brende (H) [10:55:59]: I mange av våre fjorder er det mye forurensing. Det er miljøgifter, gammel PCB, som fører til at det er kostholdsrestriksjoner. Det vil si at folk ikke kan spise fisk og skalldyr som er fanget der. I løpet av mange år har vi hatt et godt samarbeid i Stortinget for å trappe opp satsingen på opprensking i disse fjordene. I 2001 brukte vi 22 mill. kr på dette, i 2005 brukte vi 64 mill. kr – en tredobling. Det var også et godt samarbeid mellom SV og Høyre i fire år om å trappe opp satsingen på opprydding i gamle miljøsynder. Derfor var jeg veldig overrasket da jeg så årets miljøbudsjett, hvor miljøvernministeren kutter 6 mill. kr i år i forhold til satsingen i fjor når det gjelder opprydding i gamle miljøsynder i fjordene.

Jeg lurer på om statsråden kan gi oss et svar på hva som er den faglige begrunnelsen for at man i år velger å bruke 6 mill. kr mindre til opprydding enn man brukte året før.

Statsråd Helen Bjørnøy [10:57:07]: Jeg er glad for at vi får litt fokus på miljøgifter og nødvendigheten av opprydding både i fjorder og i grunn på land. Det er en kjempestor utfordring vi har, og vi følger veldig nøye med både i utviklingen i mange av fjordene og i grunnen.

Som jeg har sagt i Stortinget før også, skal vi i høst levere en stortingsmelding om miljøgifter hvor vi nettopp fokuserer på disse områdene.

Når det gjelder den faglige begrunnelsen som representanten etterlyser, er det flere årsaker til at vi følger denne planen. Den ene handler om at vi må gjøre et godt forarbeid for at vi skal kunne iverksette nødvendige tiltak. Det andre er at det i noen fjorder rett og slett er usikkerhet om hvor giften kommer fra, og det er vanskelig å sette i gang opprydding før man har lokalisert utslippskildene. Det må være samsvar i det arbeidet man faktisk gjør, slik at vi sikrer oss et godt resultat.

Presidenten: Ketil Solvik-Olsen – til oppfølgingsspørsmål.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [10:58:29]: I dag opplever vi de store ords regjering. Svarene vitner om at miljøvernministeren fortsatt er i tåkeheimen på Soria Moria. Hadde man hatt tåkekraftverk her i landet, hadde kraftkrisen vært løst. Men så lett er det ikke. Det man observerer, er at vi har en rotete og uforutsigbar miljøpolitikk.

Vi har dag hørt at man snakker om Mongstad 2014 som det store gjennombruddet, selv om alle vet at Tjeldbergodden har visjoner og planer for 2012, og det er ikke teknologiforskjeller. Det ligger ikke én krone til Mongstad i statsbudsjettet for i år, selv om Regjeringen har lovet at man skal sette i gang umiddelbart.

Når det gjelder NO_X, ser man at Regjeringen vil rasere fiskeriflåten for å redusere NO_X-utslipp. Samtidig kommer de med en politikk som innebærer at vi får flere dieselbiler og mer bioenergi som øker NO_X-utslipp.

Jeg ber statsråden prøve å være konkret på ett område, og det går på vindkraft. Flere kommuner i Norge har hatt folkeavstemning om vindkraft, og flere kommuner har sagt nei takk til vindkraft av miljømessige hensyn. Nå ser vi i Aftenposten at Regjeringen ved NVE ønsker å overprøve disse folkeavstemningene på grunn av andre ting. Kan statsråden forsikre om at folkeavstemninger om vindkraft vil bli overholdt og respektert i Regjeringen?

Statsråd Helen Bjørnøy [10:59:45]: Det er nok ingen tåkeheim som preger meg, men heller litt lykkerus akkurat i dag, for det har altså skjedd noe nytt i Stortinget. Fremskrittspartiet har sagt høyt og tydelig at de vil respektere avtalen som er inngått mellom staten og Statoil knyttet til Mongstad. Det betyr at Fremskrittspartiet, som det siste partiet, erkjenner at klima er en viktig og vanskelig miljøutfordring.

Så har jeg lyst til å kommentere vindkraft. Det vi har gjort, er at vi nå har sendt ut til høring retningslinjer for de regionale planene for vindkraft. Det er veldig viktig at vi nå får opp de gode prosjektene for vindkraft, og at vi kan legge til side de prosjektene som skaper store konflikter eller har ødeleggende virkning på miljø, reiseliv eller annet. Vi har sagt at vi skal satse på vindkraft, og vi er nå godt i gang med å få fram prinsipper for de regionale planene.

Presidenten: Line Henriette Holten Hjemdal – til oppfølgingsspørsmål.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [11:01:01]: Jeg registrerer at det fortsatt er en omfavnelse fra SV i forholdet til Fremskrittspartiet. Det kan kanskje SV og miljøvernministeren trenge.

Mitt inntrykk er at det er mange harde kamper om miljø i Regjeringen. Det er kanskje ikke så rart, for det er ulike krefter som skal forenes. Men resultatet av alle disse kampene er vel at alle skuffer sine velgere, og alle bryter valgløfter. I de siste dager har vi også hatt et tydelig eksempel på det, der representanter fra regjeringspartiene ønsker å trekke Trillemarka inn i denne sal og bort fra sin egen regjering. Det er altså den nye kampen for vern jeg ønsker å fokusere på. Kristelig Folkeparti mener at vi trenger et godt barskogvern. Vi trenger en fortsatt offensiv vernepolitikk, og vi er stolte over den jobben vi gjorde i Bondevik II-regjeringen.

Kan statsråden bekrefte at verneplanene kommer raskt, at det ikke blir en vernepause, og at dette er den nye retningen, de nye grepene, som statsråden tidligere har snakket om i denne sal?

Statsråd Helen Bjørnøy [11:02:23]: Jeg kan forsikre at verneplanene kommer som planlagt. Vi har vernet mange områder. I løpet av høsten kommer de planlagte sakene knyttet til nasjonalparkvernet.

Jeg har også lyst til å kommentere noe som representanten nevnte. Det er diskusjonene innad i Regjeringen knyttet til miljøspørsmål. Selvfølgelig er det sterke diskusjoner. Selvfølgelig er det uenighet i utgangspunktet. Men Regjeringens styrke er at vi gjennom diskusjoner og gjennom harde debatter klarer å komme fram til gode resultater som synliggjør en offensiv og ambisiøs miljøpolitikk. Dette er sikkert heller ikke ukjent for Kristelig Folkeparti, som sikkert også har diskutert med sine partifeller og regjeringsfeller i Bondevik II-regjeringen. Forskjellen på disse to regjeringene er at vi leverer resultater.

Presidenten: Vi i går over til neste hovedspørsmål.

Presidenten vil bruke den konkrete anledningen som han nå har, til å minne om en av forutsetningene for den muntlige spørretimen, nemlig at presidenten så langt som mulig skal sørge for at alle statsrådene får spørsmål. Derfor vil presidenten nå som annonsert slippe til Morten Høglund, som antas å ville stille utviklingsministeren et spørsmål, istedenfor å følge den prioriteringen som Fremskrittspartiet hadde.

Morten Høglund (FrP) [11:03:57]: Da skal jeg få lov til å stille et spørsmål til utviklingsministeren.

Hvordan verdenssamfunnet håndterer humanitære katastrofer, er kanskje en av de store tester for oss. I den anledning har FN en viktig og betydelig rolle. Det har i den senere tid og ikke minst gjennom vektige innlegg bl.a. fra tidligere president i Leger Uten Grenser, Morten Rostrup, blitt tatt opp dilemmaer i forbindelse med hvordan FN utvirker sin rolle. Konfliktområder som Angola og Niger har vært nevnt, der FNs rolle kanskje ikke har vært den beste, men faktisk har bidratt til at menneskelige lidelser ikke har blitt redusert. FN vil stadig styrke sin rolle ved slike katastrofer, koordinere og styre. Ser ikke statsråden at det også bringer med seg en del problemer, og at andre frie aktører nærmest stoppes eller hindres i å utføre viktig arbeid ute i felt? Deler statsråden den virkelighetsbeskrivelsen som jeg refererer til, og som også er opplevd av bl.a. Leger Uten Grenser, og som jeg også vet at andre hjelpeorganisasjoner har opplevd?

Statsråd Erik Solheim [11:05:24]: Morten Høglund reiser en veldig viktig debatt. Det Rostrup fra Leger Uten Grenser tok opp her om dagen, er svært sentralt, nemlig at det må eksistere noen organisasjoner, som Leger Uten Grenser eller Røde Kors, som har adgang til begge sider i en konfliktsituasjon, er nøytrale i forhold til stridende parter og går rett på det humanitære mandatet for å hjelpe dem som er i nød. Selv i en så vanvittig situasjon som annen verdenskrig var det selvsagt til hjelp at Røde Kors hadde adgang også til Hitler-siden i konflikten.

FN har en annen rolle i mange av de mest kompliserte situasjonene, som i Kongo, som Morten Høglund trakk fram, fordi det dreier seg om å bygge en stat. Det er ingen reelt eksisterende stat i Kongo i dag. Det er en sentralregjering, og det er mange ulike kongedømmer for ulike militser. Det å få en stat ut av dette fordrer en veldig komplisert misjon, med blanding av militære, økonomiske, politiske og sosiale midler. Bare ved summen av disse kan man lykkes. Det er utrolig komplisert og setter veldig mange vanskelige spørsmål på dagsordenen, bl.a. dem som er nevnt av Morten Høglund.

Hvis presidenten tillater det, vil jeg også få si at det i realiteten skjer en politisk sensasjon i disse dager. I går fikk vi høre fra representanten Høglund at Fremskrittspartiet nå vil se på nytt på bistandsbudsjettet. Det er utrolig positivt og viktig, for det kan bidra til større samling om noe som er utrolig sentralt i norsk politikk. I dag fikk vi høre at Fremskrittspartiet også begynner å ta det andre store internasjonale problemet på alvor. De to store problemene vi har, er fattigdom og klima. Når Fremskrittspartiet nå for første gang sier at partiet er villig til å bruke hundrevis av millioner kroner på å ta klimatrusselen alvorlig, for det gir jo ingen annen mening å bruke hundrevis av millioner kroner på rensing på Mongstad hvis man ikke tror på klimatrusselen, er vi inne i det store hamskiftet i norsk politikk, som jeg ser på med betydelig glede.

Morten Høglund (FrP) [11:07:20]: Jeg velger allikevel å gå tilbake. Jeg takker for det svaret som ble gitt, men som jeg følte kanskje ikke helt traff akkurat i forhold til utfordringen med FN og FNs mer altovergripende rolle ved enhver katastrofe.

At FN skal spille en rolle, og har en viktig rolle å spille, er ubestridt, men på mange områder er FNs tilstedeværelse politisk sensitivt og vanskelig, og det at FN skal koordinere og styre, kan faktisk hindre at andre organisasjoner slipper til.

Vil man nå fra Regjeringens side, i det reformarbeidet som foregår i FN, sørge for at FN når det er påkrevet, trekker seg tilbake, har en litt mer åpen tilnærming og aksepterer at andre kanskje på en bedre måte kan utføre det humanitære hjelpearbeidet som FN ellers, gitt en annen situasjon, kunne ha gjort?

Statsråd Erik Solheim [11:08:20]: Jeg tror svaret på dette spørsmålet er at her må man ha landspesifikke løsninger. Det er ikke én internasjonal mal som kan tres ned på enhver konflikt.

I noen internasjonale konflikter vil FN måtte ta den overordnete, styrende rollen, styre sine egne mange organisasjoner – bare det er jo ofte en svær oppgave – og så innenfor den rammen lage en samlet plan hvor ulike frivillige organisasjoner også kan spille en rolle.

I andre konflikter er FN bare én av mange aktører. Hvis man tar Darfur som ett eksempel, spiller FN en vesentlig, overordnet rolle der, men Leger Uten Grenser er mye større enn de fleste FN-organisasjoner i Darfur, har en sterk, sentral rolle og må selvsagt samordne seg med FN.

Så har man konflikter som i Sri Lanka, hvor FN ikke spiller noen overordnet rolle i konfliktløsningen overhodet, fordi partene så langt ikke har ønsket det.

Så når det gjelder debatten om hva FN skal gjøre: De må styre sine særorganisasjoner og samordne dem mye mer enn de har gjort til nå – det er bl.a. en av de tingene som Jens Stoltenberg har tatt til orde for i sitt panel – men andre steder må FN godta å være én av mange aktører som samordner seg imellom.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Øyvind Vaksdal.

Øyvind Vaksdal (FrP) [11:09:28]: I en utviklingspolitisk redegjørelse i vår kom en rekke positive signaler fra statsråden med hensyn til bistand. Han ville gjennomgå norsk bistandspolitikk, satse på områder der vi hadde kompetanse, og i større grad stille krav til mottaker. Det var nesten så man skulle tro at statsråden hadde lest Fremskrittspartiets program. Stor var derfor skuffelsen da budsjettet ble framlagt og det meste var som før, bortsett fra noe økning til FN.

Har utviklingsministeren nå skiftet standpunkt i bistandspolitikken, eller har han ikke fått gjennomslag i Regjeringen for sine nye tanker og ideer?

Statsråd Erik Solheim [11:10:12]: Der må jeg anbefale Fremskrittspartiet å lese utviklingsbudsjettet. All – absolutt all – økning i dette utviklingsbudsjettet går inn i fire og et halvt hovedområde. Det er satsing på kvinner, på miljø, på olje og energi og på det jeg vil kalle stats- og fredsbygging. Det er de fire områdene. I tillegg har vi en spesiell satsing på vaksineprogram, og det skyldes at statsministeren har tatt et helt eget, særlig ansvar for å bringe denne ideen ut internasjonalt som et ledd i en helsesatsing.

Så de tingene jeg har varslet i Stortinget, og det som kommer i budsjettet, er ikke bare nesten likt, det er helt identisk. Det finnes ikke en millimeter forskjell mellom det Stortinget er blitt varslet, og det budsjettet som er framlagt.

Presidenten: Erna Solberg – til oppfølgingsspørsmål.

Erna Solberg (H) [11:10:59]: Det er mange konflikter og vanskelige områder hvor det også er spørsmål om i hvor stor grad det internasjonale samfunnet kan delta, fordi FN f.eks. ikke blir en organisasjon som kan gå inn, fordi de rett og slett ikke får et mandat – på grunn av en politisk situasjon i Sikkerhetsrådet, f.eks.

Det er en økende bekymring for at når vår vekt ligger veldig sterkt på FN, vil vi få mindre mulighet til å stille opp i en del av de konfliktene hvor FN rett og slett ikke vil gi et mandat, og hvor FN ikke kommer til å koordinere operasjoner fordi mange land innenfor FN rett og slett vil definere situasjonene som interne og indre anliggender.

Da er mitt spørsmål til statsråden: Når det gjelder arbeidet med FN-reform, hva er Regjeringens strategi i spørsmålet knyttet til områder hvor situasjonene defineres som interne anliggender? Noen av de største humanitære katastrofene vi ser, blir av mange land i FN definert som interne anliggender.

Statsråd Erik Solheim [11:12:17]: Dette er et veldig, veldig godt – og vanskelig – spørsmål. Jeg tror det er to viktige svar på det. Det ene er at en konfliktløsning i nesten ethvert land står mye, mye sterkere hvis det i utgangspunktet er basert på aktørene i landet selv. Nesten aldri er det gode eksempler – kanskje bortsett fra Bosnia – på at det internasjonale samfunn, og FN, så å si kan påtvinge et land en løsning, med mindre den gror ut av historiske erfaringer og tradisjoner i samfunnet selv. Så det er positivt hvis aktørene i et land selv virkelig tar ansvaret for det.

I tillegg kommer at FN må samordne og gi mandat og internasjonal legitimitet. Når vi deltar i ISAF-styrken i Afghanistan, er det jo bl.a. fordi FN har legitimert denne styrken og dermed gitt den den uomtvistelige internasjonale legitimiteten som en slik styrke må ha.

Og hvis jeg bare kan få nevne en akutt situasjon de siste dagene: Regjeringen i Sudan har sagt at FNs utsending til Sudan, Jan Pronk, ikke lenger er ønsket i landet. Vi har sammen med det internasjonale samfunn reagert meget sterkt på dette, fordi vi ser det som et utslag av Sudans motvilje mot det internasjonale samfunns forsøk på reelt å finne en løsning i Darfur og på andre vanskelige problemer i Sudan.

Presidenten: Dagfinn Høybråten – til oppfølgingsspørsmål.

Dagfinn Høybråten (KrF) [11:13:35]: Jeg tror ikke jeg tar mye feil når jeg sier at når referatene fra denne spørretimen skal skrives, så er det mest oppsiktsvekkende at de to tilstedeværende SV-statsråder – hver på sin måte – har omfavnet Fremskrittspartiet. Det er en slags «sosialistisk fremskrittsparti»-allianse som framstår etter denne spørretimen. Det er litt overraskende på bistandsområdet, men la nå det ligge.

Jeg synes statsråden har lagt fram et offensivt bistandsbudsjett, og har gitt ros for det. Det jeg er litt mer overrasket over, er at han er så offensiv at han mener at norske normer og verdier skal være styrende for FN og FNs innsats på bistandsområdet. Har han tatt litt mye Møllers tran, i likhet med sin partileder ved en tidligere korsvei, eller er det sånn at han faktisk mener at lille Norge skal sette standarden for alle andre bidragsytere til verdensorganisasjonen FN?

Statsråd Erik Solheim [11:14:40]: Først en bemerkning om Fremskrittspartiet: Det er jo en fantastisk ting, som burde glede Kristelig Folkeparti akkurat like mye som det gleder SV, når Fremskrittspartiets utenrikspolitiske talsmann i går forteller at Fremskrittspartiet kanskje har vært for lite opptatt av bistand, hatt for lite politikk på det, og nå vil ta en form for selvkritikk og se på det på nytt og komme ut med noe nytt og mer konstruktivt. Det er kjempefint. Jeg trodde Kristelig Folkeparti var like glad som vi var for det, og også når Fremskrittspartiet i dag annonserer for første gang – jeg har aldri hørt det før – at klimatrusselen er en reell trussel mot menneskeheten. Hvis det ikke var noen reell trussel, hvorfor skal man bruke hundrevis av millioner kroner på et renseanlegg på Mongstad? Da er jo det å kaste pengene ut av vinduet. Dette er et reelt skifte fra Fremskrittspartiets side i Kristelig Folkepartis og SVs retning. Det bør vi da glede oss over!

Når det gjelder det siste, kan jeg bruke abort som eksempel på hva jeg mener med norske verdier og holdninger. Selvsagt kan ikke vi påtvinge noe annet land norske holdninger når det gjelder abort, men vi kan gå inn i den problemstillingen at tusener av kvinner i Afrika hvert år dør på grunn av illegale og håpløse aborter, titusener – kanskje hundretusener – blir lemlestet for livet. Da må man ikke feie abort under teppet, men gå inn i det som en reell problemstilling som FN må arbeide med.

Presidenten: Odd Einar Dørum – til oppfølgingsspørsmål.

Odd Einar Dørum (V) [11:16:05]: Jeg vil gjerne benytte anledningen til å fortsette der representanten Høglund startet, og ta opp reelle dilemmaer. Han tok opp én type dilemma, forholdet mellom FN og andre hjelpeorganisasjoner, hvor det er vanskelige forhold.

Jeg vil ta opp et annet, og det er den utviklingen jeg har konstatert og fulgt med stigende uro, at hjelpearbeid internasjonalt og også FN-hjelpearbeid tar med seg så stort og tungt apparat når man rykker inn i et fattig land, at man faktisk nærmest lager en lokal inflasjon og kostnadsutvikling som gjør at – for å si det på den måten – man setter en standard som skaper et voldsomt skille mellom dem skal ha en sjanse til å klare seg lokalt, og dem som skal hjelpe dem. Jeg er klar over at dette ikke har et enkelt svar, men jeg føler det er behov for å adressere det. Jeg opplever at statsråden er nysgjerrig, så mitt spørsmål går på: I en situasjon hvor vi, f.eks. i Afghanistan, opplever at hjelpeapparatene rykker inn i Kabul, og setter en levekostnadsstandard som gjør det ganske trøblete å gi håp om et godt liv, vil jeg gjerne høre statsrådens strategi. Jeg synes dette er et vesentlig spørsmål å stille, og dette var en invitasjon til en slik anledning.

Statsråd Erik Solheim [11:17:11]: Dette er et helt vesentlig spørsmål. I mange land er det et kjempeproblem at de beste kreftene blir rekruttert inn i FN-systemet og inn i hjelpeorganisasjonene. Det er ikke galt i seg selv, men det kan frata de lokale strukturene de beste folkene de burde ha. Man setter en standard for hva som er akseptabel levestandard, hvor de hvite, for å kalle det det, som kommer inn, ofte har en levestandard som er skyhøyt over også den lokale middelklassen, og dermed setter man en gal standard, og ressurser brukes galt.

En liten del av svaret er at FN må samordne sine ressurser veldig mye mer. I mange afrikanske land er det 15–20 – opptil 25 – ulike FN-organisasjoner, hver med sin leder, sitt budsjett, sin bilpark. Jo mer man kunne få det samordnet, jo lettere ville det være å svare på noen av disse spørsmålene.

Jeg tror vi bare må erkjenne at dette er et konstant dilemma ved bistanden. Derfor er vårt hovedanliggende å styrke lokale strukturer gjennom lokale frivillige organisasjoner, ikke bare bringe inn norske, og bidra til å styrke den lokale statsdannelsen. Det er lettest i land med en begrenset korrupsjon og med en rimelig grad av demokrati, som Tanzania og Mosambik. Vi må gjøre hva vi kan for å styrke de lokale strukturene framfor å overvelde med utenlandsk innsats.

Presidenten: Den muntlige spørretimen er nå omme.