Lodve Solholm (FrP) [12:06:44]: (leiar i komiteen):Eg er ikkje saksordførar åleine, og eg reknar med at nokre av dei andre saksordførarane også vil nemne sine spesifikke område, men komiteen legg med dette fram si innstilling, Budsjett-innst. S. nr. 10, om budsjett for Det kongelege hus, Stortinget og underliggjande institusjonar, Sivilombodsmannen, EOS og Riksrevisjonen. Innstillinga er bygd på rammene som var gitt i Innstilling S. nr. 1 og vedtekne i Stortinget 28.11.06. Som vanleg er det ei samrøystes innstilling frå kontrollkomiteen. Der er nokre få særmerknader, som moglegvis vil bli kommenterte av dei partia som har dei.

Når det gjeld det området som eg har spesielt ansvar for, Sivilombodsmannen, vil eg berre enno ein gong understreke viktigheita av Sivilombodsmannens rolle i vårt samfunn, og den gode og nyttige jobben som den institusjonen gjer. Eg vonar at Stortinget også for framtida vil leggje forholda til rette slik at enkeltmenneska kan føle at det er ein institusjon som kan hjelpe dei på ein del område der dei slit mot overmakta, for å seie det slik.

Med desse få orda tilrår eg innstillinga frå komiteen.

Carl I. Hagen (FrP) [12:08:36]: Jeg vil bare knytte noen få ord til Det Kongelige Hoff og apanasjene og Riksrevisjonen, som jeg er saksordfører for. I forbindelse med arbeidet med budsjettet har komiteen vært på befaring på Oscarshall og Kongsseteren og mottatt en redegjørelse for forskjellige prosjekter fra hoffsjefen og hans stab som komiteen fant meget nyttig. Også på Oscarshall gjøres det nå omfattende arbeid, i likhet med det som tidligere har vært igangsatt på Bygdøy Kongsgård og også på Slottet og Skaugum. Det har vist seg at vedlikehold, modernisering og utviklingsarbeid når det gjelder alle disse eiendommene, nok har ligget nede i tidligere tider. Det har derfor vært nødvendig med omfattende oppgradering av dem de senere årene.

Jeg vil gjerne gi uttrykk for at jeg håper at vi får et godt system som tar vare på alle de eiendommer som kongefamilien eier, og som de disponerer, slik at det blir brukt mer på normalt vedlikehold enn på store oppgraderinger som skyldes mangel på vedlikehold. Vi er glade for det nye systemet som etter et utvalgsarbeid i 2002 er gjennomført når det gjelder fordelingen av hvilke utgifter som dekkes av apanasjen, og hva som dekkes over statsbudsjettet, særlig den nye post 51 Særskilte prosjekter. Systemet skal evalueres etter 10 år, og det er jo slik at apanasjene nå justeres i takt med lønnsutviklingen.

Jeg vil gjerne gi uttrykk for at jeg håper at dette ikke fjerner den eventuelle nødvendige fleksibilitet. Dersom aktiviteten til kongefamilien tilsier at det er en vekst i arbeidet, bør det være en fleksibilitet også når det gjelder fastsettelsen av apanasjen i den tiden det nye systemet er i virksomhet, og eventuelt også fleksibilitet før evalueringen om en del år.

Det er altså en samlet komite som konstaterer at det nye budsjettsystemet virker bra. Komiteen sier også at den er klar over at apanasjen dekker normale drifts- og vedlikeholdsutgifter også for de private eiendommer som Prinsehytta og folkegaven Kongsseteren. Det var en folkegave, og da burde det også være slik at folket har et visst ansvar for den videre. Komiteen slår fast at den legger til grunn at nødvendig periodevis oppgradering og utvikling av disse eiendommene kan inngå i bevilgningen på kapittel 1 post 51.

Jeg har også lyst til å nevne at Kongehuset betyr veldig mye for nasjonen. Vi har sett at utenlandsreiser, som nå også kronprinsparet foretar, med betydelige og store delegasjoner, er av stor nytteverdi for norske arbeidsplasser. Dette er et viktig arbeid, og jeg håper at departementet vil sørge for at det moderne kongehus også har de moderne hjelpemidler som er nødvendige for all type virksomhet. Jeg går ut ifra at den prosess som er forut for budsjettforslagene fra Regjeringen, er en inngående og god prosess, som også involverer regjeringsmedlemmer.

Når det gjelder Riksrevisjonen, er det en samlet komite som gir ros og støtte til at Riksrevisjonen også engasjerer seg i arbeidet med bistand, og jeg er glad for at det opprettes en internasjonal seksjon med ansvar for utvikling av andre lands riksrevisjoner, som en del av norsk bistand.

Etter diskusjon med Utviklingsdepartementet er Riksrevisjonen kommet til at det bør være bevilgninger på Riksrevisjonens budsjett som dekker disse utgiftene. Riksrevisjonen sier at de for 2007 regner med å ha midler nok, men tar et forbehold om å komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett til våren.

Slik jeg ser det, ville det være nyttig om Riksrevisjonen også drøftet om den delen av Riksrevisjonens kostnader som er bistand til å bygge opp riksrevisjoner i andre land, kanskje fremkommer også i statsbudsjettet. Det vil være opp til departementet å vurdere om det skal synliggjøres, i og med at det allikevel i regnskapene blir satt opp slik at det kan rapporteres som ODA-bevilgninger og inngå i ODA-systemet.

Jeg vil også gi kompliment og støtte til Riksrevisjonens arbeid gjennom INTOSAI, som er en fellesorganisasjon for å styrke riksrevisjoner rundt omkring i verden, og det vil være fint om sekretariatet, som nå altså er i Oslo, etter at Canada har hatt det tidligere, også intensiverer arbeidet med å samle innsatsen for å bygge ut gode riksrevisjoner i utviklingslandene. Det har, slik jeg forstår det, vært tendenser til konkurranse mellom ulike lands riksrevisjoner om å yte bistand. Da går man i bena på hverandre, og det er ikke noe lurt. Også her kunne det være nødvendig og fornuftig med samordning, og gjennom sekretariatsledelsen i INTOSAI burde man også her kunne gå foran.

Det er klart at det å bygge opp gode riksrevisjoner, som skal prøve å hindre korrupsjon og få «good governance» – godt styresett – i disse landene, vil være av voksende betydning. Mange tiårs erfaring med bistand har vist at altfor mye går bort på grunn av korrupsjon og dårlige styringssystemer. Her håper jeg også at Regjeringen vil legge forholdene best mulig til rette og gi den støtte som er nødvendig på de forskjellige områder som den kan, til Riksrevisjonens internasjonale arbeid, både direkte og gjennom INTOSAI, for å få bedre og skikkelige riksrevisjoner i utviklingslandene.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [12:15:52]: Rammeområde 14 er ikkje den delen av statsbudsjettet som pleier å påkalla størst merksemd. Slik er det heller ikkje i år. Etter Senterpartiet sitt syn er det ei god grunngiving for dei justeringane som er lagde inn, både for Kongehuset, Stortinget og Riksrevisjonen.

Dess meir overraskande er det at Høgre faktisk føreslår eit kutt på nærmare 40 mill. kr i ramma. Riksrevisjonen blir med deira forslag redusert med 20 mill. kr. Men som saksordførar for Stortinget og det budsjettforslaget finn eg det særleg interessant å høyra noko meir utover dei knappe kommentarane som Høgre sjølv gir i budsjettet sitt, om kor det er dei ynskjer å kutta overfor Stortinget. Her er altså eit forslag som gjeld Stortingets ombodsmann, på 1,8 mill. kr. Eg oppfattar at Høgre ynskjer dagens ramme vidareført utan nokon auke, noko som i praksis betyr ein reell reduksjon.

Så ser eg at Stortinget ber om midlar til førehandsavtalar om utskifting av nokre av husværa. Det er meldt her 30–35 husvære. Det finn ikkje Høgre grunn til å vera med på. Men så føreslår dei 2,5 mill. kr i kutt utover det på Stortinget. Då er jo spørsmålet: Kva del av Stortinget si verksemd er det Høgre no synest har blitt for romsleg? Det er jo kjent at Høgre har bygt opp ein eigen buffer i stortingsgruppa. Eg har ikkje oppfatta at dei har synst at løyvingane til gruppene har vore for rause. Er det administrative stillingar? Er det betjentkorpset? Er det tryggleiksseksjonen? Det kunne det vore interessant å få høyra litt meir om.

Kristeleg Folkeparti føreslår 5 mill. kr i kutt på Stortinget. Dei viser kor dei vil bruka midlane. Dei vil ta 5 mill. kr av Stortinget sitt budsjett til gjenoppbygging i Nord-Israel. Men heller ikkje der er det sagt noko meir om kor kuttet eventuelt bør takast.

Svein Roald Hansen (A) [12:19:24]: Bare noen få merknader. Som komitelederen sa, er det en enstemmig innstilling, og slik blir det gjerne når rammene er lagt. Men i likhet med foregående taler føler jeg også at det kunne være på sin plass om representanten fra Høyre begrunnet noe nærmere sine forslag om kutt. På Stortinget ligger det for så vidt en merknad inne, men ikke når det gjelder reduksjonen i rammene i Høyres alternative statsbudsjett, som heldigvis ikke blir vedtatt, på 20 mill. kr til Riksrevisjonen og 1,8 mill. kr til Stortingets ombudsmann for forvaltningen. Det er jo kutt på henholdsvis om lag 5 og 7 pst., så det er ikke noen småkutt vi snakker om. Det ville nok bli merkbart på aktiviteten på disse områdene, så det kunne være på sin plass å få en begrunnelse fra Høyres side.

Ola T. Lånke (KrF) [12:20:41]: Representanten Magnhild Meltveit Kleppa gjorde en liten visitt til Kristelig Folkeparti helt på slutten av sitt innlegg. Før jeg går inn på det, vil jeg bare understreke at Kristelig Folkeparti også stiller seg helt og holdent bak de merknader som ligger i innstillingen, og som alle har sluttet opp om, og jeg viser til de ulike saksordføreres innlegg så langt.

Spørsmålet om støtte til gjenoppbyggingen i Nord-Israel ble tatt opp i finanskomiteen i forbindelse med finansinnstillingen. Bakgrunnen var Kristelig Folkepartis alternative budsjett, som hadde et forslag om dette. Det var derfor naturlig at det ble lagt inn en henvisning til det også i denne innstillingen så vel som i innstillingen til budsjettet for Utenriksdepartementet.

Krigshandlingene mellom Israel og Libanon førte som kjent til store ødeleggelser i Libanon, og Norge bidrar jo med betydelige beløp til gjenoppbyggingen der. Raketter mot Israel har også ført til materielle ødeleggelser i Israel, særlig i nord. Kristelig Folkeparti har ønsket at Norge skulle vise solidaritet med befolkningen i Israel på denne måten, og vise det gjennom en symbolsk handling. Det er bakgrunnen for vårt forslag i finansinnstillingen om å redusere bevilgningen til Stortinget med 5 mill. kr. 5 mill. kr er ikke så mye penger i gjenoppbyggingssammenheng. Det er mer for et symbolsk beløp å regne. Ved å la pengene gå fra Stortingets bevilgning ville det bli en solidaritetshandling direkte fra Stortinget. Vi synes det kunne ha vært fint å vise det på denne måten. Vi har regnet litt på det – totalbevilgningen til Stortinget er på godt og vel 800 mill. kr, og det vil utgjøre omtrent 0,6 pst. av dette. Jeg er kjent med at Fremskrittspartiet har fremmet et lignende forslag i merknadene i budsjettinnstillingen fra utenrikskomiteen, men de ønsker å ta pengene fra bistanden til de fattige land.

Vi valgte å gjøre det på denne måten. Vi har jo ved mange anledninger vært med og bevilget penger til gode formål, og ofte har man også kuttet på områder, ikke minst innenfor offentlig forvaltning, der det har smertet, uten at det har vært gjort så nøye rede for hvor det skulle tas. Det svir alltid når en er utsatt for reduksjoner i bevilgninger, enten det er her eller der. Det vet vi. Denne gang syntes vi det var riktig at det var vi selv som skulle svi litt, kanskje. Jeg tror ikke det er betydelige smerter det dreier seg om i denne sammenheng. Jeg tror dette ville vært forholdsvis lett å håndtere for Stortinget. Jeg vil bare antyde at det går jo an å utsette en del av de oppussingene og bygningsmessige rehabiliteringene som har vært planlagt. Hvis man ønsker å vise solidaritet, tror jeg at man må ha råd til også av og til å la det ramme en selv.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.