Svein Flåtten (H) [12:12:02]: Jeg har da et spørsmål til
arbeids- og inkluderingsministeren:
«Gjeninnføringen av differensiert
arbeidsgiveravgift, nå med unntak av byene Tromsø og
Bodø, har medført at attføringsbedriftene
Tromsprodukt AS i Tromsø og Bodø Industri
AS i Bodø får et økt avgiftsnivå på til
sammen 2 mill. kr pr. år. Dette er svært
alvorlig for bedrifter på små marginer som driver
attføring og yrkesrettet kvalifisering for til sammen 600
personer.
Hva vil statsråden gjøre
for at den endrede situasjonen ikke
skal gå ut over tilbudet til yrkeshemmede med stort behov
for bistand?»
Statsråd Bjarne Håkon
Hanssen [12:12:43]: La meg først si at Regjeringen anser
det som en viktig oppgave at yrkeshemmede med store og sammensatte
bistandsbehov skal sikres tilpassede tiltak som innebærer
mer tilrettelagt og omfattende oppfølging og arbeidstrening.
Attføringsbedriftene er et velegnet tilbud i så måte.
Når det gjelder de to attføringsbedriftene
i Bodø og Tromsø, har de – som
spørreren sier – i 2007 fått
en noe høyere arbeidsgiveravgiftssats sammenlignet med
de satsene som tidligere var gjeldende. Den høyere satsen
i forhold til resten av landsdelen er på bakgrunn av at
Tromsø og Bodø jo har hatt en høy
befolkningsvekst de siste ti årene, noe som vel i seg selv
er positivt.
Attføringsbedriftene så vel
som andre bedrifter bør i utgangspunktet forholde
seg til de generelle rammevilkår som blir fastsatt for
næringslivet. Det gjelder også en så viktig
rammebetingelse som satsene for arbeidsgiveravgiften. Jeg har imidlertid
forståelse for at det i en overgangsperiode kan være
behov for å kompensere bedriftene i Tromsø og Bodø ved
innføringen av denne avgiftsomleggingen, for å sikre
et så godt tilbud til yrkeshemmede som mulig. Jeg har derfor
i brev til Arbeids- og velferdsdirektoratet av i dag bedt dem sørge
for kompensasjon i en overgangsperiode på ett år.
Svein Flåtten (H) [12:14:29]: Takk for et positivt svar. Det betyr at departementet
vil følge opp den støtten som har vært
gitt over Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjettpost ved
tidligere anledninger, altså i perioden før denne
gjeninnføringen. Jeg synes det er positivt, for selv om
jeg er enig med statsråden i at man bør følge
de generelle rammevilkårene for bedrifter, er dette spesielt,
og det er veldig spesielt i den situasjonen
vi nå er i, med et stort behov for arbeidskraft og et stort
behov for å føre folk tilbake til arbeidslivet.
Vi har en styrke utenfor arbeidslivet som er
altfor stor. Så slik sett er dette svært positivt.
Jeg har et annet spørsmål
til statsråden – han kan få lov til å kommentere
dette først, og så kan jeg ta det i neste runde.
Statsråd Bjarne Håkon
Hanssen [12:15:39]: Det som er viktig for meg prinsipielt å understreke,
er: Det er uomtvistelig slik at attføringsbedriftene utfører
viktige oppgaver på vegne av samfunnet, og derfor får
de en økonomisk støtte til å utføre
de oppgavene. Men i tillegg er de også bedrifter
som lever innenfor enhver bedrifts leveregler,
og de må drives økonomisk forsvarlig for at de
skal kunne gå videre.
Vi har ingen tradisjon i Norge for å korrigere
for ulike rammebetingelser overfor attføringsbedriftene,
slik at f.eks. attføringsbedrifter på Østlandet
betaler full arbeidsgiveravgift, og har sånn sett et dårligere
utgangspunkt enn f.eks. en attføringsbedrift i mitt eget
hjemdistrikt, Namdalen, som har en annen arbeidsgiveravgiftssats.
Jeg tror ikke vi permanent kan korrigere for det, men
jeg er enig med spørreren i at når overgangen
kommer, kan det være grunn til å gi
bedrifter noe tid til å tilpasse seg. Det har spørreren
nå bidratt til, gjennom at jeg har instruert arbeids- og
velferdsetaten.
Svein Flåtten (H) [12:16:58]: Vi er enige om at de økonomiske rammebetingelsene
bør være like. Jeg tror også vi
er enige om at dette er en spesiell situasjon.
Jeg har bare lyst til å anføre
til slutt at jeg håper at arbeids- og inkluderingsministeren
kan bidra til følgende: Når bedrifter retter henvendelser
som for så vidt er til feil adresse, i dette tilfellet
til Finansdepartementet, hvilket mitt spørsmål
opprinnelig gikk til, som også var feil adresse,
ville det være greit at de som henvendte seg – og da
tenker jeg ikke på undertegnede, men på denne
landsforeningens direktør, som har hatt møte
med departementet – ikke skal være
nødt til å gå veien om Stortingets spørretime
for å bli informert om at man har henvendt seg til feil
sted. Det synes jeg at statsråden skulle ta med seg, og
kanskje få endret på akkurat de prosedyrene.
Statsråd Bjarne Håkon
Hanssen [12:17:54]: Jeg merker meg det og tar det med
meg.
Presidenten: Da går vi til spørsmål
12.