Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens
kontor om at følgende statsråder vil møte
til muntlig spørretime:
De annonserte regjeringsmedlemmene er til stede,
og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille
hovedspørsmål, bes om å reise seg. –
Vi starter med første hovedspørsmål,
fra representanten Per-Willy Amundsen.
Per-Willy Amundsen (FrP) [10:05:06]: Mitt spørsmål går
til statsråd Heidi Grande Røys.
Man kan si mye om tidligere Høyre-statsråder,
men de to foregående moderniseringsministrene, Victor D.
Norman og Morten Meyer, hadde iallfall ambisiøse visjoner og
målsettinger. De ville bygge ned byråkratiet,
korte ned på saksbehandlingstidene og digitalisere offentlig
forvaltning.
Etter at den rød-grønne
regjeringen tok over, ble moderniseringsministeren omdøpt
til fornyelsesministeren, før Regjeringen falt ned på den
mer samnorske varianten fornyingsminister.
I kommunal- og forvaltningskomiteen har vi
stort sett mottatt kun én sak fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet
utover det som er rutinesaker om pensjoner og årsmeldinger,
nemlig saken om samisk navn på Troms fylke. Har denne regjeringen
i det hele tatt noen ambisjoner på fornyingsområdet
annet enn å drive med stadige navneendringer? Eller
er det nettopp mangel på arbeidsoppgaver i departementet
som gjør at fornyingsministeren ivrer etter å få innført
6-timersdagen? Hva driver statsråden egentlig med? Hvor
er fornyingen?
Statsråd Heidi Grande
Røys [10:06:40]: Snakk om å følgje dårleg
med i timen!
I NHO sitt konkurransebarometer for 2007 kan
ein lese under kapittel 10, Byråkrati og forenkling:
«Arbeidet
med å gjøre hverdagen enklere for bedriftene gir
nå resultater slik vi ser i årets Konkurranseevnebarometer. Norge
har forbedret sin relative posisjon fra 2006 til 2007 ved å rykke
opp til en andreplass, og har styrket seg på så å si alle
områder.»
Her er det ingen grunn til å tvile
på at Regjeringa både har ambisjonane
og, faktisk endå viktigare, evna til å gjennomføre
tiltak.
Dei viktigaste momenta som gjer at vi no skårar
så høgt og går opp til andreplass i dette
barometeret, er fyrst og fremst den jobben vi gjer på elektronisk
forvalting. Det er kanskje det viktigaste fornyingsgrepet.
Denne Regjeringa har ein heilt annan politikk
for å drive fornying i offentleg sektor enn det den førre
regjeringa hadde med støtte frå Framstegspartiet,
då det stort sett gjaldt å AS-ifisere og konkurranseutsetje
alt innanfor staten og det offentlege. Denne
regjeringa har sagt at vi skal fornye offentleg sektor som offentleg
sektor. Vi er veldig opptekne av at offentleg forvalting er effektiv.
Derfor gjer vi ein stor jobb på spesielt IT-området.
Vi har gått inn for Miside. Vi har lagt ut Miside. Næringsministeren
har ei storsatsing på Altinn, knytt til næringslivet,
sånn at både innbyggjarar og næringsliv
no skal møte offentleg forvaltning på nett
gjennom elektroniske sjølvbeteningsløysingar.
Eg har ute på høyring
fleire forslag til m.a. e-id og standardisering – ein måte å identifisere
seg på – knytt til nettopp offentleg
forvalting, slik at vi får tilgjengeleg fleire tenester
på nett, spesielt innafor helseområdet,
og ikkje minst at dei offentlege IT-systema skal begynne å kommunisere
i lag, for det gjer dei ikkje pr. i dag.
Siste fornyingsgrepet kom jo så seint
som i går i Arbeids- og inkluderingsdepartementet – AID – der
vi no går over til elektronisk saksbehandling i UDI. Det
burde ha vore gjort for lenge sidan. Høgre
sat med kommunalministeren og hadde ansvaret for UDI i fire år,
og ein køyrde mapper i bil frå Oslo
politistasjon og opp til
UDI. No får vi elektroniske verktøy òg
i den sektoren, og vi fortset arbeidet med å fornye offentleg
sektor.
Per-Willy Amundsen (FrP) [10:09:03]: Aftenposten hadde 22. september 2006 et oppslag
der fornyingsministeren ble konfrontert med fakta fra ECON som viste
at ventelønnsordningen kostet Norge 2,8 milliarder
kr i perioden 1998–2003.
Statsråden uttalte at hun skulle se
nærmere på ordningen, men konkluderte samtidig
der og da slik:
«(…)
den er et sosialt sikkerhetsnett for
dem som blir rammet av omstillinger i staten.»
Jeg skal ikke gå inn på om
det er viktigere for offentlig ansatte å ha et sosialt
sikkerhetsnett enn det er for folk
i privat sektor, og jeg skal heller ikke gå inn
på det faktum at det knapt har vært en eneste
omstilling siden de rød-grønne overtok. Jeg vil
isteden spørre om følgende: Har statsråden
kommet noe videre med evalueringen av ventelønnsordningen?
Statsråd Heidi Grande Røys [10:10:08]: Det er ei misforståing som Framstegspartiet
har, og som Høgre òg har delt i fire år,
at ein fyrst og fremst omstiller ved å støyte
folk ut i uføretrygd eller ved å la
dei gå av med tidleg pensjon, slik ein har gjort i mange
av dei omstillingane som har gått føre seg i staten.
Det ligg jo føre fleire forskingsrapportar som
viser både at ein har fått ein auke
av folk på uføretrygd, og at altfor mange har
fått tidlegpensjon – folk som eigentleg ynskte å fortsetje
i arbeid.
Ei av våre store utfordringar både
i offentleg og i privat sektor er mangelen på arbeidskraft.
Då kan ikkje vi fortsetje å omstille
verken i stat eller i kommunar på ein slik måte
at det fører folk ut i trygdeordningar. Tvert imot, vi må fortsetje
innsatsen for å få folk inn igjen i arbeidslivet.
Derfor har vi ein heilt annan politikk for å fornye
offentleg sektor. Ja, noko av det fyrste vi gjorde, var å gjeninnføre
den tryggleiken som folk har i omstillingsperiodar, nemleg ventelønnsordninga,
og ja, vi har arbeid på gang med hovudsamanslutningane
om heile tenestemannslova.
Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål – først Bent
Høie.
Bent Høie (H) [10:11:28]: Jeg registrerer at for denne regjeringen er
det en stor nok utfordring å fylle
skoene fra den forrige regjeringen med de ambisjonene
som da ble lagt på IT-politikken. Det går i riktig
retning, selv om det går mye senere enn det det gjorde
under Bondevik II-regjeringen.
Det er helt riktig som representanten Amundsen sier,
at det til Stortinget er kommet få, om noen saker
fra statsråden om fornying av offentlig sektor. Men det
har ikke skortet på saker fra Stortinget til
statsråden med gode forslag til endringer for å gjøre
offentlig sektor både mer åpen og mer
serviceminded. Blant annet er det fremmet forslag om konkrete målsettinger
for åpningstider i offentlig sektor.
Forbrukerinspektørene hadde senest
18. april et oppslag som viste hvordan folk i dag blir møtt
med stengte dører når man skal fornye pass, få skilt
på bilen, osv.
Når vil statsråden gjøre
noe for å få en offentlig sektor som er preget
av åpenhet og service?
Statsråd Heidi Grande Røys [10:12:39]: Når det gjeld å fylle skoa
til den førre ministeren, kan eg seie at det var ikkje
spesielt mange sko å fylle. Det var sett i verk svært lite
arbeid. Ein jobba med Miside. Det var eit glimrande påfunn,
og det har vi ført i mål. Men på dei
store viktige områda, som t.d. å få ein
felles e-id i heile den offentlege sektoren, på helseområdet
spesielt, som gjer at vi kan kome i gang med fleire elektroniske
tenester, med den tryggleiken som innbyggjarane treng, og som ikkje
minst dei som skal levere frå seg opplysningar, treng,
det har vi sett i gang. Det ligg ute på høyring – heile
standardarbeidet som gjer at dei ulike programvarene i offentleg
sektor kan «snakke» saman. Det var ikkje
gjort noko på dette området då vi
tok over. Vi har sendt det ut på høyring
– gjenbruk av felleskomponentar i ulike programvarer. Det
er dei viktige, store tinga. Det er jo det som gjer at vi kan få utnytta
dei investeringane vi har gjort, på ein heilt annan måte,
at offentleg sektor, offentleg forvaltning, jobbar effektivt via
elektroniske verktøy. Det er jo det som er fornying, og
det treng vi faktisk ikkje å leggje fram noka sak
om i Stortinget. Det er ei budsjettsak, og etter det eg kan
sjå, har Stortinget støtta dei budsjettforslaga
som vi har hatt på det området.
Presidenten: Bjørg Tørresdal – til
oppfølgingsspørsmål.
Bjørg Tørresdal
(KrF) [10:13:54]: Når man henvender seg til et offentlig
kontor, skal man møte service og ha følelsen
av å bli tatt på alvor. Tilgjengelighet og service
er også statsrådens ansvar. Statsråden
har ansvar for å være pådriver
for at man skal kunne møte denne servicen og åpenheten
i offentlig sektor.
Hva vil statsråden gjøre
for å være pådriver for økte brukerrettigheter, økt
tilgjengelighet i offentlig sektor, slik at man slipper å gå med bøyd hode
ut fra et kontor, eller oppleve ikke å treffe noen
i det hele tatt?
Statsråd Heidi Grande Røys [10:14:29]: På dette området gjer vi
jo fleire ting. Noko av det siste eg har gjort, er at
eg arrangerte ein innbyggjarkonferanse i mars. Vi inviterte då 100
forskjellige innbyggjarar frå heile landet til å kome
til oss og fortelje korleis dei opplever sitt møte med
ulike offentlege instansar. Det var innbyggjarar som ikkje
representerte lag og organisasjonar, som vi elles møter
på lobbynivå, men rett og slett folk i kraft av seg
sjølve.
Det er klart at eit møte
med det offentlege, det å bli møtt med service,
med ei venleg haldning, er det folk er opptekne av. Og det gjer
vi noko med. Det vi bl.a. er i gang med no, er å få til
ei endå større satsing på statlege brukarundersøkingar.
Svara på dei brukarundersøkingane skal vere
offentlege, slik at etatane må halde seg til det innbyggjarane
faktisk melder tilbake, og ikkje minst at dei kvar for
seg òg bruker resultata i fornyingsarbeidet sitt.
Eg fokuserer på dette på dei
leiarkonferansane eg har med Statens topplederforum. Når
det gjeld dei tilsette, diskuterer eg dette med hovudsamanslutningane,
for det er dei som er ute og møter folk. Her gjer vi veldig
mykje som er knytt opp til akkurat det som representanten Tørresdal
er oppteken av.
Presidenten: Lars Sponheim – til oppfølgingsspørsmål.
Lars Sponheim (V) [10:15:44]: Det tjener sjelden en statsråd til ære å gå løs
på sine forgjengere nesten to år etter
et regjeringsskifte. Jeg vil gi statsråden det råd – hvis det
betyr noe – å konsentrere
seg om å levere politikk og sette en dagsorden på det
viktige saksfeltet som hun leder. Jeg fulgte godt med på hennes
forgjengere. Det er ikke sant det som blir sagt om det
arbeidet de gjorde. Det ble gjort veldig mye godt arbeid, som også videreføres.
Jeg følger også så godt med
at jeg vet at statsråden i dag gjør et godt arbeid
på mange områder, men trenger å komme ut
og tydeliggjøre dette saksfeltet.
Jeg skal i de siste sekundene prøve å bidra
med en oppfordring til statsråden på ett felt.
Statsråden har vist positiv vilje til å følge
opp Venstres engasjement når det gjelder personvern. Hun
har også varslet at hun vil følge opp forslaget
om en personvernkommisjon, som Venstre har foreslått
her i stortingssalen. Det er et tabloid saksfelt, som
gir gode muligheter for statsrådens fornyingsarbeid. Når
kommer personvernkommisjonen?
Statsråd Heidi Grande Røys [10:16:42]: Eg hadde håpt at han allereie hadde vore
lagd fram. Vi har jobba med nokre namn, men dei vi har spurt, er
travle personar, slik at ein del har måtta takke nei. Det
betyr at vi jobbar heilt i sluttfasen med dei siste personane, så han
kjem rett rundt hjørnet.
Som representanten Lars Sponheim var inne
på, er dette eit område som Venstre
har stått hardt på, og som vi òg står
hardt på. Vi har stor glede av å ha støtte
i Stortinget for det arbeidet vi gjer, og av å verte utfordra.
Det har eg sagt tidlegare.
Vi har gjort andre ting på dette
området. Eg har f.eks. hatt ute på høyring
ei slik om innsyn i e-post, som går på det same.
Det som eg, og eg vil tru òg Venstre, er oppteken av, er
at sjølv om vi no set ned ein personvernkommisjon, betyr
ikkje det at vi skal parkere alle debattar om personvern
i det offentlege rom, og heller ikkje i Stortinget. Tvert
imot, vi set ned ein personvernkommisjon for å få meir
debatt, for å få fleire røyster inn i
debattane om personvern, som jo er viktig. Eg håper jo å verte
utfordra vidare på dette, sjølv
om vi no set ned ein personvernkommisjon.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Ivar Kristiansen (H) [10:18:03]: Mitt spørsmål går til
statsråd Dag Terje Andersen.
Det jeg holder her, er en faksimile fra Rana
Blad, tatt en viss tid før stortingsvalget 2006. Den viser
ca. 6 000 demonstranter som møtte opp med fakler for å vise
sin støtte til de rød-grønne representantene,
de rød-grønne partiene, som hadde lovet Rana-samfunnet
og andre industrisamfunn at bare de vant valget,
skulle industrien sikres et nytt industrikraftsystem med lavere
energipriser, altså en spesialpris til norsk prosessindustri
i særdeleshet.
Det ble sagt at dette var mulig å gjennomføre,
at det var enkelt, og at det var gjennomførbart. Samtidig
ble det gitt uttrykk for at den forrige regjeringen manglet evne
og vilje til å få dette på plass. Dette
var enkelt, ble det sagt. Fra de rød-grønne representantene
land og strand rundt, i ethvert industrisamfunn, ble det sagt at
denne saken hadde førsteprioritet, og at det ville gå kort
tid før det ble gjennomført. Høyre, som
i enhver sammenheng prøver å ivareta
interessene til norske industrisamfunn og norske industriarbeidere,
advarte på det sterkeste. I går kom revidert nasjonalbudsjett.
Sjokkmeldingen til dem som hadde trodd på de rød-grønne
løftene, kom i går, og var den endelige bekreftelsen
på at Regjeringen har gitt opp dette løftet. Det sies
at dette ikke er enkelt – som vi advarte mot. Det sies
at Regjeringen jobber videre med dette. Det som skulle ta 14 dager,
har nå tatt snart to år. Nå gir man opp.
Vil statsråden benytte anledningen
til å be titusener av arbeidere om unnskyldning for at
man ikke klarte å gjennomføre det fremste
løftet fra valgkampen 2006?
Statsråd Dag Terje
Andersen [10:20:09]: Som representanten sa, er det videre arbeidet
med industrikraftregimet omtalt i revidert nasjonalbudsjett. Som både
representanten og presidenten vet, er det Olje- og energidepartementet
som håndterer denne saken. Hvis det er greit, kan jeg likevel
godt svare. Det er ikke første gang noen ikke
har sett forskjell på meg og statsråd Enoksen!
Det som står i revidert nasjonalbudsjett,
er helt riktig. Regjeringen jobber fremdeles med å finne
et industrikraftregime som er innenfor EØS-avtalens
regelverk. Vi er opptatt av at det industrikraftregimet vi skal
komme fram til, ikke bare skal være
et forslag som blir utsatt for konkurransekritikk fra EU og fra
ESA. Vi skal være sikre på at
det regimet vi legger fram, tåler Konkurransetilsynets
etterprøving. Derfor blir det, som omtalt i revidert nasjonalbudsjett,
jobbet videre med en rekke modeller som har til hensikt å bidra
til langsiktig stabilitet for de industrikrevende bedriftene i Norge.
Jeg kan nevne ett eksempel på det.
Frankrike har, uten at det har blitt påtalt fra EUs
side, laget en modell der bedrifter i fellesskap kan inngå i
et konsortium og i fellesskap kjøpe langsiktige, gode
industrikraftavtaler som f.eks. kan ta hensyn til svingninger i
sluttproduktpris eller råvarepris. På den
måten klarer man å etablere systemer
som både er i tråd med regelverket,
og gir gode industrikraftregimer. Det er én modell
som det vil bli jobbet videre med. Vi har altså ikke lagt
bort forslaget om industrikraft. Det er varslet hvordan man skal
jobbe videre med dette.
Ivar Kristiansen (H) [10:22:08]: Jeg skal erkjenne at det tidvis er nokså vanskelig å se
forskjell på næringsministeren og energiministeren,
selv i dagslys – og spesielt i disse spørsmålene.
Statsråden valgte å ikke besvare spørsmålet,
han sier at dette er ikke mitt bord. Hva annet er «mitt
bord» enn å ivareta interessene til
norske industrisamfunn? Kjernen i dette er ikke å si
at vi jobber videre med saken, og gi Bjølvefossen, Mo i
Rana, Karmøy eller titalls andre industrisamfunn
nye forhåpninger. Norsk industri har
tapt to år på å avvente – de
som har stolt på løftene.
Landets nåværende statsminister
sa ifølge Stavanger Aftenblad 9. august
2005, at en ny, sosialistisk regjering vil tilby industrien elkraft
til under markedspris. Jeg gjentar mitt spørsmål:
Vil statsråden nå benytte anledningen til å be
de titusener av ansatte og norske industrisamfunn som
trodde på løftene, om unnskyldning for sitt valg?
Statsråd Dag Terje
Andersen [10:23:13]: Jeg har altså ikke avvist
spørsmålet på grunn av at det ikke
ligger på mitt bord, jeg har svart på det selv
om det ikke ligger på mitt bord, fordi jeg er
veldig opptatt av næringslivet og industrikraften. Derfor
er det riktig at flere departementer jobber tett sammen i det spørsmålet,
som altså formelt ligger i Olje- og energidepartementet.
Vi har ikke sagt at det er enkelt å lage
et regime som tåler ettersyn fra ESA. Vi har sagt at vi
skal lage et system som tåler prøving fra ESA,
sånn at de bedriftene som får gode industrikraftkontrakter
framover, kan være trygge på at det
er noe som vil vare, som gir grunnlag for planlegging av den framtidige virksomheten.
Det er ikke noen tvil om at her har denne regjeringen
en helt annen aktivitet enn den tidligere regjeringen som representanten
Kristiansen viste til. Det er en vanskelig og
utfordrende jobb. Derfor går vi grundig inn i den, og statsråden
med ansvaret jobber ukentlig med spørsmålet, og
kommer til å levere gode løsninger.
Presidenten: Det blir fire oppfølgingsspørsmål
– først Ketil Solvik-Olsen.
Ketil Solvik-Olsen (FrP) [10:24:34]: Jeg vil si meg enig i at det er høyst
på sin plass at Regjeringen ber om unnskyldning for de
brutte løftene: valgløftet til industrien og velgerne,
der de ble lovt at dette var ting som Regjeringen skulle fikse lett,
og utsagnene i forhold til den kritikken som de rød-grønne
partiene kom med mot Bondevik II-regjeringen,
der de påstod at det kun var politisk vilje hos den forrige
regjeringen det stod på, fordi handlingsrommet innenfor
EØS-regelverket var stort. Først ble et industrikraftregime
lovet framlagt i desember i fjor. Det ble ikke levert.
Dernest lovet energiministeren at dette vil komme i revidert.
Jeg siterer fra Nationen 12. april i år,
der energiminister Enoksen sier:
«Et
forslag til nytt industrikraftregime vil komme i revidert nasjonalbudsjett.»
Dette er ikke så vanskelig å forstå. Alle
er klar over at Regjeringen jobber med dette. Det vi etterlyser,
er resultatene som Regjeringen lenge har lovet, men som den ikke har
levert. Spørsmålet er da forbilledlig enkelt:
Mener statsråden at energiminister Enoksens løfte
i Nationen har blitt innfridd?
Statsråd Dag Terje
Andersen [10:25:40]: Ja, det mener jeg selvfølgelig.
Når det gjelder industrien, som er
avhengig av kraft, har ikke de nåværende
regjeringspartiene sagt at dette kan løses i løpet
av 14 dager eller én måned. Vi har sagt
i Soria Moria-erklæringen at vi skal finne en løsning
på denne saken, og Soria Moria-erklæringen gjelder
for hele denne fireårsperioden. Men
jeg synes det er et vesentlig poeng for forutsigbarheten i norsk
industri at man den dagen regimet er på plass,
kan være trygg på at det er noe som
tåler Konkurransetilsynets etterprøving, sånn
at en vet at en kan planlegge for mange år framover
med de rammene som da er gitt. Det gir stabilitet. Det gir forutsigbarhet.
Og det er det olje- og energiministeren jobber i retning av.
Presidenten: Line Henriette Holten Hjemdal – til oppfølgingsspørsmål.
Line Henriette Holten
Hjemdal (KrF) [10:26:35]: Industrien, kommuner og arbeidstakere har
ventet lenge på at Regjeringen skulle vise politisk
handlekraft når det gjelder det norske
industrikraftregimet. EU-land som Frankrike, som statsråden
selv var inne på – og også Finland – er
i full gang med å få på plass ordninger
som sikrer hjemlig industri mer kraft til gode,
internasjonalt konkurransedyktige priser. Kraften er med og sikrer
arbeidsplasser. Dette viser at det er fullt mulig å få til
et regime. Men Regjeringens beskjed er at den skal jobbe langsiktig,
og det er for dårlig i forhold til alle disse
løftene som ble gitt. Det ble drevet valgkamp i mange byer
der medlemmer av Fellesforbundet ble lovt at dette skulle komme
på plass – bare de stemte på Arbeiderpartiet.
Men beskjeden fra arbeiderpartiregjeringen – den dominerende
arbeiderpartiregjeringen – er at dette er svært
vanskelig. Jeg konstaterer at statsråden synes det er vanskelig å si
unnskyld til alle disse som i dag er skuffet. Men mitt
spørsmål blir da: Hvilket kraftregime er det mulig å få på plass?
Statsråd Dag Terje
Andersen [10:27:43]: Det kraftregimet som skal på plass,
skal legges fram av olje- og energiministeren, og i den grad det
skulle lekke noe før det er ferdig, er det i hvert fall ikke
en annen statsråd som kommer til å gjøre
det.
Jeg antydet noen retningslinjer som
jeg vet olje- og energiministeren jobber etter, bl.a. det franske
systemet. Vi vet også at f.eks. Statkraft og
andre kraftaktører i markedet inngår
langsiktige industrikraftavtaler som svinger i forhold til både
valuta, sluttproduktpris, råvarepris osv. Der er det mange
muligheter til å kombinere løsninger som kan gi
mer forutsigbarhet. I det arbeidet som statsråd Enoksen
nå gjør, har han tett kontakt ikke bare
med ESA, men også med norsk industri – og
for den saks skyld med fagbevegelsen, som jeg synes det er hyggelig
at Kristelig Folkepartis representant refererer til – for
sammen med dem å lete etter og finne fram til
de mulighetene som gir det trygge kraftregimet for framtiden. De
er selvfølgelig utålmodige, men innforstått
med at vi må finne et system som tåler ESA-kontroll.
Presidenten: Gunnar Kvassheim – til oppfølgingsspørsmål.
Gunnar Kvassheim (V) [10:28:53]: Det er dessverre stor fare
for at de rød-grønne partienes løftebrudd
vil føre til at et stort antall arbeidsplasser går
tapt. Det er nemlig bedrifter som har hatt mulighet til å inngå kraftavtaler
til 18–19–20 øre – gunstige
avtaler som de har latt være å inngå fordi
de har stolt på rød-grønne politikeres løfter
om at det skal komme et politikerstyrt kraftregime som skal bli enda
gunstigere. Vi ser altså i dag at statsråden ikke
vil gi en unnskyldning til dem som har trodd på at det
skulle komme en rask avklaring fordi dette var helt ukomplisert
om en bare hadde viljen. Men hvis han ikke vil
gi en unnskyldning, så kan han iallfall gi et råd
til dem rundt om i bedriftene som ikke vet hva de skal
gjøre. Vil han råde disse bedriftene til å vente enda noen år
på en avklaring, eller vil han råde
dem til å finne en løsning i markedet og dermed
få forutsigbare rammevilkår videre?
Statsråd Dag Terje
Andersen [10:29:49]: Jeg oppfatter det ikke som min oppgave å fungere
som industriell rådgiver eller for den saks skyld
kraftmarkedsrådgiver fra Stortingets talerstol og gi råd
til næringslivet. Men det jeg vil si overrasker meg noe,
er at Venstre nå er utålmodig etter å skaffe
norsk tungindustri gode rammevilkår, når
vi ser på de diskusjonene vi ofte har hatt om
de spesielle vilkår disse bedriftene har i forhold til
enkelte utslippsformer f.eks. I den grad det i Venstre
og de to andre tidligere regjeringspartiene nå er
utålmodighet etter at denne regjeringen skal
gjøre det den forrige regjeringen ikke
fikk til eller ville når det gjelder kraftregimet,
oppfatter jeg det som en støtte til Regjeringen og en støtte
til det arbeidet som energiministeren driver med. Det synes jeg
er et godt grunnlag for å være offensiv
i det videre arbeidet.
Presidenten: Petter Løvik – til oppfølgingsspørsmål.
Petter Løvik (H) [10:30:57]: Eg oppfattar at statsråden ikkje
vil be om unnskyldning for dei løftebrota som har skjedd.
Men det må vel vere på sin plass å spørje
om ikkje dette på ein eller annan måte
må få konsekvensar, fordi dette gjeld svært
mange viktige lokalsamfunn og svært mange arbeidsplassar
i industrien i store delar av landet.
Det som har skjedd her, er at vi no får
ei forverring av situasjonen på fleire måtar
i forhold til det som Bondevik II-regjeringa la opp til, bl.a. når
det gjeld skattereglar for næringslivet. Det som Høgre
er oppteke av, er dei totale rammevilkåra. Kraftprisane
er eitt av desse, men også skattar og avgifter
og andre rammevilkår. Og spørsmålet er:
Kan statsråden no tenkje seg at ein kan gå inn
for å kompensere desse løftebrota f.eks. ved å gå inn
for det som Bondevik II-regjeringa foreslo i sitt siste budsjett, nemleg
betydelege forbetringar i avskrivingssatsane?
Statsråd Dag Terje
Andersen [10:31:59]: Det er ikke noen grunn
til å unnskylde det vi har sagt om industrikraftregimet
og betydningen for norsk industri. Det er grunn til å gjøre
det en kan for å følge det opp, og det er det
Regjeringen jobber med. Jeg synes det er et bedre alternativ
enn å unnskylde og gå fra det. Vi skal følge
det opp.
Jeg synes det er helt unaturlig at vi skulle
diskutere avskrivningssatser i norsk industri
i tilknytning til industrikraftregimet. Avskrivningssatser bør
i størst mulig grad – og der tror jeg de fleste
partier er enige – gjenspeile investeringsobjektets
faktiske levetid. Og så kan det være uenighet
om hva som er den faktiske levetid – jeg er kjent med at
det er noe forskjellige satser i de forskjellige land. Men at det
skulle være en del av industrikraftregimet, synes
jeg ville være unaturlig.
Presidenten: Stortinget går til neste hovedspørsmål.
Ingebrigt S. Sørfonn
(KrF) [10:33:05]: Eg har òg eit spørsmål
til nærings- og handelsministeren.
Saman med bl.a. store delar av fagbevegelsen
kjenner Kristeleg Folkeparti betydeleg uro for dei konsekvensane som
EU sitt tenestedirektiv vil få. Me ser ein reell fare
for at EU-direktivet i praksis kan auka omfanget av sosial dumping.
Truleg vil direktivet slå hardast ut der det ikkje er
tariffavtalar, men mange fryktar òg at direktivet kan setja
tariffbestemte løns- og arbeidsvilkår under press.
For å få til eit internt
kompromiss i EU vart bl.a. helsesektoren
teken ut av direktivet. Men for få dagar sidan vedtok EU-parlamentets
indre marknadskomite å oppfordra
EU-kommisjonen til likevel å inkludera helsesektoren
i tenestedirektivet. Dette er urovekkjande.
Den europeiske faglege samarbeidsorganisasjonen, kjend
som Euro-LO, rykkjer no ut med ei sterk åtvaring mot at
direktivet skal gjelda helsesektoren. Om ei vekes tid skal EU-parlamentet
behandla det omstridde forslaget, og same kva veg fleirtalet
då vippar, syner dette at me må rekna
med nye framstøytar for å få utvida tenestedirektivet
til nye område.
Eg vil derfor be nærings- og handelsministeren
om å svara på to spørsmål, for
det første: Deler Regjeringa Euro-LO sin motstand mot å ta
helsesektoren inn i tenestedirektivet?
Og: Kan statsråden no garantera at me vil få ein
grundig og uavhengig analyse av konsekvensane
av EU-direktivet før det vert teke standpunkt
til om Noreg skal reservera seg imot direktivet?
Statsråd Dag Terje
Andersen [10:34:41]: Først til spørsmål
nr. 2, for det er enkelt å besvare – det kan jeg svare
ja på. Det er allerede dokumentert ved at vi, mens en vanlig
behandlingstid internt i EØS for å si om et direktiv er
relevant og akseptabelt – som det heter på det
språket – er åtte uker, hele
tiden har lagt opp til å bruke betydelig mer
tid enn det, noe som bevises ved at vi nå er i mai og fremdeles
går igjennom de mange høringsuttalelser som har
kommet inn når det gjelder direktivet.
For den norske regjeringen som for
mange andre er det en viktig presisering – og
dette er en prosess som har gått over lang tid – som
representanten Sørfonn pekte på i forhold til
helsevesenet, og at det er utenfor direktivet. Det som er åpenbart,
er at den typen virksomhet uansett er en del av EØS-avtalen.
Direktivet regulerer ting som i vesentlig grad tidligere måtte
avgjøres i EUs rettssystem. Det er altså ingen
vesentlige endringer i forhold til det.
Jeg er glad for representanten Sørfonns
engasjement for både de faglige rettighetene
generelt og for tiltak mot sosial dumping
spesielt. Jeg må også få lov å kommentere at
de tiltakene som Regjeringen nå foreslår for å motvirke sosial
dumping, er helt klart innenfor det som det
ville være anledning til i det tjenestedirektivet
som det her blir spurt om.
Vi legger altså opp til en veldig
grundig behandling. Vi skal snu på hver stein og gå igjennom alle
spørsmål før vi endelig
konkluderer på tjenestedirektivet.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [10:36:23]: Eg takkar for svaret, men eg har eit par oppfølgingsspørsmål.
Det er eit faktum at frå tid til anna
har det vore litt vanskeleg for Stortinget å få innsyn
i korleis Regjeringa eigentleg arbeider med å vurdera konsekvensane
av tenestedirektivet. Åslaug Haga var veldig tydeleg på Senterpartiet
sitt landsmøte på at ein ikkje ville
seia ja til tenestedirektivet dersom ein ikkje kjenner
konsekvensane av det. Og Kristin Halvorsen sa noko
i same lei under SV sitt landsmøte. Men spørsmålet
er: Kan statsråden vera litt meir konkret
på korleis ein vil gå fram for å få fram alle konsekvensane
av tenestedirektivet? For å hjelpa statsråden
litt på veg, kjem eg med eitt spørsmål
til: Vil statsråden syta for at ein konsekvensanalyse
av tenestedirektivet vert utført av uavhengig kompetanse
og ekspertise, altså ikkje berre av departementet sine
eigne folk?
Statsråd Dag Terje
Andersen [10:37:27]: Vi har allerede en rekke uttalelser om og
analyser av tjenestedirektivets betydning. Mange av dem stammer
faktisk fra det første utkastet til tjenestedirektiv, som
vi – det har vi vært enige om fra Norges side,
har jeg inntrykk av – i hvert fall har forandret betydelig,
sammen med mange andre i Europa. Det direktivet som nå foreligger,
er altså betydelig forandret fra tidligere direktiver.
Vi jobber nå med å gå gjennom punkt for
punkt alle de spørsmål som dukker opp,
med nøytrale folk, og jeg går ut fra at representanten Sørfonn
og jeg er enige om at embetsverket i Norge tilhører
kategorien «nøytrale folk» når
det gjelder å gå gjennom faktagrunnlag, juridiske
tekster. Men jeg kan forsikre representanten Sørfonn om
at vi skal ha en grundig gjennomgang av alle de betenkeligheter
som er reist knyttet til tjenestedirektivet, før Regjeringen
kommer med sitt endelige forslag til konklusjon på hvorvidt
direktivet er akseptabelt og relevant.
Presidenten: Det blir fire oppfølgingsspørsmål
– først Robert Eriksson.
Robert Eriksson (FrP) [10:38:39]: Statsråden sa nettopp at
det finnes en rekke uttalelser og høringer. Likevel registrerer
vi at Senterpartiet og SV har sagt nei til tjenestedirektivet.
Vi registrerer også fra fylkesårsmøtene
i Arbeiderpartiet at en rekke fylkeslag
i Arbeiderpartiet sier nei,
og at man ønsker at statsråden skal
ta en ekstra runde og ikke foreta noen
hastebehandling når det gjelder tjenestedirektivet. Man
kan jo begynne å spørre seg hvor lang den strafferunden
som fylkeslagene i Arbeiderpartiet har
bedt statsråden om å gå, er, og mitt
spørsmål blir da: Når kan vi forvente å få tjenestedirektivet
til Stortinget? Eller er det fortsatt slik at håndbrekket
helt på i egen organisasjon og i Senterpartiet
og SV gjør det umulig å få saken fram
til Stortinget?
Statsråd Dag Terje
Andersen [10:39:35]: Jeg kan si med en gang at Regjeringen ikke
har varslet Stortinget, og derfor gjør heller ikke
jeg det nå, om når tjenestedirektivet blir lagt
fram. Jeg hadde inntrykk av på hovedspørsmålsstilleren
at det var viktig at vi fikk gått grundig gjennom tjenestedirektivet,
og det har altså Regjeringen tenkt å legge til
grunn.
Så er ikke jeg kjent med
at SV eller Senterpartiet har sagt
et absolutt nei til tjenestedirektivet i forbindelse med sine
landsmøter. Det har i hvert fall ikke Arbeiderpartiet gjort,
men vi har vært enige om for så vidt det samme
som hovedspørsmålsstilleren gav uttrykk for, at
det er grunn til å gå grundig inn i alle
sider av tjenestedirektivet før vi konkluderer, og det
er det vi holder på med.
Presidenten: Erna Solberg – til oppfølgingsspørsmål.
Erna Solberg (H) [10:40:23]: En samlet opposisjon har
skrevet brev til landets statsminister og bedt om å få en
redegjørelse for
tjenestedirektivet fra Regjeringen på et mye tidligere
tidspunkt enn dette, og jeg er egentlig forbauset over at Regjeringen
velger å overse hva en samlet opposisjon
har bedt om.
Det foregår mye mytebygging rundt
tjenestedirektivet og tjenestesektoren. Ni av ti nye arbeidsplasser
i Europa vil komme i tjenestesektoren. Vi vet at det er
stort rom for å utvide den norske tjenestesektoren.
Vi vet at Regjeringen før dette ble så politisk
betent, på faglig grunnlag uttalte at det ikke
var grunnlag for å gjøre noen endringer
i regelverket rundt sosial
dumping i Norge på grunn av det nye tjenestedirektivet,
før det ble forbedret av Europaparlamentet. Da er mitt
spørsmål til statsråden med ansvar for
handel med tjenester, for det er jo næringsministeren i Norge:
Er han enig i det Euro-LO mener, det resten av Europa
mener, at tjenestesektoren krever mer handel?
Statsråd Dag Terje
Andersen [10:41:36]: For det første en kommentar
i forhold til henvendelsen til statsministeren: Som representanten
Solberg er kjent med, var det omtrent i samme tidsrom en sak i Stortinget
der utenriksministeren uttalte seg nettopp om dette spørsmålet.
Så spørsmålet ble omtalt fra Regjeringen – bare
så det ikke ligger igjen at statsministeren har
fått en henvendelse som ikke er kommentert fra
Regjeringens side.
Vi er alle kjent med at tjenester
er en av de grunnleggende friheter i Europa, og at det er relevant å ha
direktiv på det slik sett, tematisk, er det jo ingen uenighet
om. Situasjonen som har vært tidligere, ved at
rettstilstanden på dette området i stor grad er
avgjort gjennom en rekke rettsakter, er ikke oversiktlig
verken for de norske som skal delta i tjenesteproduksjon/eksport, eller
for dem som utøver tjenester i Norge fra utlandet, eller
når det gjelder mulighetene til å passe på regelverket
i forhold til det – så slik sett er det behov
for å rydde opp. Så er det innholdet vi nå vurderer.
Presidenten: Anne Margrethe
Larsen – til oppfølgingsspørsmål.
Anne Margrethe
Larsen (V) [10:42:56]: Tjenestedirektivet og nå – etter
de siste dagers hendelser – spørsmålet
om hvorvidt helsetjenester skal tas inn, utløser et sterkt
engasjement. Utenriksministeren nevnte her i Stortinget senest i
februar at han ville komme tilbake med et grundig svar
til opposisjonen, og at opposisjonen ville bli tatt på største
alvor. Men siden har vi hørt veldig lite fra Regjeringen
i denne saken. Åpenhet var nettopp et viktig stikkord
i St.meld. nr. 23 for 2005-2006, om gjennomføring av europapolitikken,
som hele Stortinget nylig har stilt seg bak, og Venstre
mener at den viktigste garantien for
en åpen prosess er nå å få saken
om tjenestedirektivet opp i sin fulle bredde i Stortinget. Jeg spør
igjen: Når kan Stortinget få tjenestedirektivet
til behandling?
Statsråd Dag Terje
Andersen [10:43:45]: Som jeg alt har sagt, har ikke Regjeringen
varslet når saken skal legges fram for Stortinget, men
det er egentlig et godt svar på representantens første
spørsmål, for det at vi skal jobbe grundig med
tjenestedirektivet og åpenhet, er nettopp grunnlaget
for det – at vi jobber så grundig. Det er jo slik med
dette tjenestedirektivet at når vi nå har sendt
det ut på høring, har vi sendt det ut med lengre
frist enn det som er vanlig ved høringer i forbindelse
med EØS-direktiver, men i tillegg er det faktisk tredje
gangen at dette spørsmålet blir sendt ut på høring
i Norge. Så en kan mene mye om tjenestedirektivet,
men at det ikke har vært behandlet på en
spesielt grundig og bred måte, er i hvert fall
feil, og det tror jeg representanten og jeg er enig i – her
har det vært en spesielt bred behandling, og
vil bli det fram til endelig konklusjon. Jeg
har registrert i media at enkelte prøver å framstille
det som om jeg som statsråd eller Regjeringen
har prøvd å haste denne saken igjennom. Det er
direkte feil. Situasjonen med hensyn til denne saken er
at den er underlagt særskilt grundig, bred behandling.
Presidenten: Jan Sahl – til oppfølgingsspørsmål.
Jan Sahl (KrF) [10:44:58]: Tjenestedirektivet er den største
saken som vi har i forhold til EU pr. nå. Det er tydelig
stor uro om saken, både innad i regjeringspartiene og,
som vi ser, også i LO. Jeg står her
med to brev sendt til statsministeren, og i det siste brevet har
en samlet opposisjon, som allerede er nevnt, bedt om at Stortinget
må få en redegjørelse
om saken. Da er det etter mitt skjønn uklokt
av en flertallsregjering å svare omtrent som så:
Ja, ro dere bare ned, det skal komme når vi bestemmer.
Opposisjonen på Stortinget ønsker en redegjørelse
om stoda for saken i øyeblikket. Kan ministeren love
at en slik redegjørelse
skal komme? Det er ikke snakk om å vente til saken
er ferdigbehandlet i Regjeringen. Det er snakk om å få en
redegjørelse om stoda i øyeblikket.
Statsråd Dag Terje
Andersen [10:45:56]: Jeg ville ikke synes det var unaturlig
om det i forbindelse med andre saker som er knyttet til
Europa, kan redegjøres for hvor saken står i Regjeringen.
Jeg vet at det også noen ganger er
muligheter for handelsministeren til f.eks. å møte
i dertil egnet organ i Stortinget. Men den formelle kontakten mellom
regjering og storting må selvfølgelig være
slik at Regjeringen har et forslag til konklusjon når saken
skal legges fram for Stortinget. Det tror jeg arbeidsordningen og
arbeidsfordelingen mellom storting og regjering er tjent
med.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Lars Sponheim (V) [10:46:48]: Mitt spørsmål, slik statsrådsrekken
er satt sammen i dag, kunne ha vært stilt til hver eneste
statsråd, for det angår alle. Derfor blir det riktig å stille
spørsmålet til fornyingsministeren, som har det
særlige ansvar i Regjeringen å holde oppsyn med sine kolleger
og drift av departementene. Det handler om hemmelighold og åpenhet.
La meg først si at det er helt avgjørende
i vårt demokrati at makt balanseres mellom de
ulike statsmakter, og at makthaverne kan ses i kortene av borgerne
og av pressen, og borgerne har krav på mest mulig innsyn.
Dette handler om de mange saker, ikke den enkelte saken
vi hører om, men de mange saker hvor det ofte
kan være bekvemt for den enkelte saksbehandler å bruke
tasteknappen «unndratt offentlighet».
Nå er statistikken
for 2006 kommet, og den viser at 8 579 saker er hemmeligholdt
i den rød-grønne regjering. Hvert femte dokument
er altså hemmeligholdt, 20 pst. er den prosentandelen som
er unndratt offentlighet. Det er stor variasjon mellom
departementene. Verstingdepartementet er Nærings- og handelsdepartementet,
hvor nesten hvert tredje dokument er hemmeligholdt, 31,4
pst. I verstingklassen er også Fiskeri- og kystdepartementet,
med 27,1 pst. Vi ser også at det er mange departement
som har brukbare tall. Det er særlig arbeiderpartiledede
departement, viser statistikken. Det er i en gammel tradisjon – vi alene
vet best-holdningen, og det borgerne, velgerne, ikke vet,
har de heller ikke noe vondt av. Dette har vært
en lang tradisjon.
Tallene gir sterke reaksjoner, fra Sivilombudsmannen, Offentlighetsutvalget
og Presseforbundet. Fornyingsministerens statssekretær
viser i sin kommentar til dette at hun dessverre
forstår veldig lite av betydningen av åpenhet,
og sier: «De sakene som blir bedt om innsyn i er ofte de
mest kontroversielle.» Det er jo slik at det kan være gode
og legitime grunner til at dokumenter unntas offentlighet. Er dette
noe fornyingsministeren kan være stolt av?
Statsråd Heidi Grande
Røys [10:48:59]: Soria Moria-erklæringa er gjennomsyra
av omgrep som «openheit» og «innsyn»,
og eg har endåtil det som eit av dei fem hovudmomenta når
vi snakkar om Regjeringa sin fornyingspolitikk, at vi skal bidra
til openheit og innsyn i forvaltninga sine vedtak.
Vi gjer no to konkrete ting. Det eine
eg greip fatt i umiddelbart då eg kom i departementet,
var å leggje til rette for ein ny elektronisk postjournal.
Per i dag er det eit avgrensa tal innanfor media,
40 stykke, som har moglegheit til innsyn i departementa sine
postjournalar. Det systemet var ferdig utgreidd. Det låg
i departementet, men det var ikkje gjort noko
med det. Det var noko av det fyrste vi greip fatt i, og
det vert innført no frå 1. januar 2008. Det betyr
at stortingsrepresentantar, kvar enkelt innbyggjar i dette landet
og resten av dei media som pr. i dag ikkje har innsyn,
vil få innsyn i det nye systemet. Det er ein av dei viktige
tinga vi gjer for at ein skal få innsyn i det Regjeringa
styrer med.
Det andre vi arbeider med no, er
ein gjennomgang av statens informasjonspolitikk. Det har vore
retta kritikk frå media mot at departementa har ulik praksis
for kven som svarer på spørsmål, om ein
får snakke med embetsverket direkte, eller om
alt skal gå via informasjonsmedarbeidarane. Det har vi
gripe fatt i. Vi driv og jobbar med å få til ein
rundebordskonferanse no i vår med bl.a. media, folk som
har kompetanse på utviklinga innanfor
mediesamfunnet, og oss sjølve for å diskutere
korleis statens informasjonspolitikk bør sjå ut
i 2007. Det er mykje som har endra seg sidan 2000–2001,
då ein sist reviderte informasjonspolitikken. Då vil
ein også gå gjennom og sjå på dei ulike
departementa sin praksis når det gjeld openheit. Men det
er klart at det finst legitime grunnar for å unndra innsyn – vi
sit og jobbar med saker som kan vere kontroversielle,
og det kan vere andre ting. Når vi
driv med saksførebuande arbeid, kan det vere
legitimt å unndra innsyn, som f.eks. når vi snakkar
om oljeboring, der eg veit også den førre
regjeringa hadde saker som var unndregne innsyn.
Lars Sponheim (V) [10:51:10]: Jeg tror jeg vil la tilleggsspørsmålet
gå til lederen av det som i denne sammenhengen er verstingdepartementet,
nemlig nærings- og handelsministeren.
Statistikken
viser at det går i gal retning. Det er det som er problemet.
Det er dårligere tall enn det som ble levert tidligere,
og det viser at det er ikke nok fokus på dette.
Nå har nærings- og handelsministeren den fordelen
at han ikke hefter stort ved 2006, så han har
en mulighet til å bruke ganske blanke
ark. Jeg har selv hatt gleden av å lede det samme
departementet – i forrige århundre
en gang – som det nærings- og handelsministeren
leder nå. Da var situasjonen nokså den
samme, og jeg brukte mye tid på å innføre
en åpenhetskultur. Jeg innførte en åpenhetsplakat. Jeg
satte en høy terskel for å ta det lette
stempelet som heter «unntatt offentlighet». Vil
statsråden på bakgrunn av dette og de meget stygge
tallene 2006 viser, bidra til at det blir en åpenhetskultur
rundt dette? Næringsdepartementet er et krevende departement,
for det har en type saker hvor det er mange bedriftshemmeligheter.
Det er helt legitimt, men det er åpenbart at saker unndras
offentlighet langt utover det. Jeg vil gjerne etter møtet
få overrekke en utgave av åpenhetsplakaten som
i sin tid hang i saksbehandlerkontorene i Næringsdepartementet.
Statsråd Dag Terje
Andersen [10:52:16]: Jeg tror jeg skal møte
representantens innspill på en positiv måte og
si at det er riktig å fokusere løpende på dette.
For det er jo helt riktig som representanten Sponheim sier – med sin
erfaring fra Nærings- og handelsdepartementet – at bedrifter
i Norge må kunne henvende seg til Nærings-
og handelsdepartementet og fortelle om forretningshemmeligheter
uten at det kommer ut. Derfor er det naturlig at vi ivaretar noen
andre av representanten Sponheims hjertebarn, små og
mellomstore bedrifter f.eks., best ved at de kan henvende seg til
oss uten at det blir offentliggjort.
Men jeg er enig med representanten Sponheim
i at «unntatt offentlighet» bare skal
brukes når det er tvingende nødvendig, ikke
av bekvemmelighetshensyn. Jeg er klar over at representanten Sponheim
vet at det ikke er statsråden som sitter innerst
i gangen og sier: Unnta dette fra offentlighet. Men at det likevel
kan være grunn til å være
oppmerksom på, og holde fast ved, at en skal ha en høy
terskel for å stemple noe «ikke offentlig»,
synes jeg er en god og betimelig påminning.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Åge
Starheim.
Åge Starheim (FrP) [10:53:33]: Eg vil stille spørsmålet
til statsråd Heidi Grande Røys.
Det er litt interessant
når statsråden viser til at Soria Moria-erklæringa
er gjennomsyra av at ein skal halde ei open linje, samtidig som
statsråden seier at det finst legitime grunnar
for å la vere å offentleggjere saker.
Eg trudde at offentlegheitslova var så rimeleg klar at
det ikkje skulle vere nokon tvil om kva som
er lov, og kva som ikkje er lov.
Når vi høyrer at det er over
8 500 saker som er hemmeleghaldne, må det vere
eit problem for ministeren å halde seg til dette.
Eg vil vel seie at når ein må gå til
høgste hald – til statsministeren – for
f.eks. å få ut rapporten frå Kystverket,
viser det med all tydelegheit at her er det noko som sviktar.
Synest statsråden at dette går rett veg?
Statsråd Heide Grande Røys [10:54:40]: Det er heilt umogleg for meg å halde
meg til eit tal, for eg veit ikkje kva for saker som ligg
bak det talet.
Det som eg sa at Regjeringa er oppteken av,
og som òg næringsministeren bekrefta, er at vi
skal ha mest mogleg openheit og innsyn i dei vedtaka vi
gjer i saker som er viktige og som det ikkje er nokon
grunn til å halde utanfor offentlegheit. Men
som eg òg seier, det er heilt legitimt at ein òg
har saker som er viktige å halde utanfor offentlegheit,
på grunn av forretningshemmelegheiter. Det kan vere
i Næringsdepartementet, og ikkje minst i Olje-
og energidepartementet – eit anna stort departement.
Men det er klart at vi skal leggje vekt på openheit og
innsyn. Det er jo nettopp difor vi no frå nyttår
av innfører ein ny elektronisk postjournal som gir innsyn.
Pr. i dag har ikkje stortingsrepresentantane
innsyn i postjournalane i regjeringskvartalet. Det får
dei frå 1. januar. Eg håper at stortingsrepresentantane
held fram med arbeidet med å sjå på kva
Regjeringa gjer, nettopp fordi vi er opptekne av at det
skal vere openheit og debatt rundt dei vedtaka vi gjer.
Så dette ser eg fram til med berre positiv glede.
Presidenten: Børge Brende – til oppfølgingsspørsmål.
Børge Brende (H) [10:55:55]: Mitt spørsmål går
til statsråd Helga Pedersen.
Et av de departementene som unntar mest fra
offentligheten, er Fiskeri- og kystdepartementet. Jeg tror det er nr. 4
på verstinglista. I den statistikken
skjuler det seg også en rapport som var veldig
kritisk til – og kritisk for – norsk oljevernberedskap.
Kystverket skrev i en rapport høsten 2005 – som
statsråd Helga Pedersen unntok offentlighet – at
for å holde tritt med utviklingen når det gjelder transport
langs kysten, måtte man bevilge 50 mill. kr i 2006 for å holde
oljevernberedskapen oppe, og 70 mill. kr i inneværende år.
Statsråd Pedersen informerte
verken offentligheten – unntok altså dette
fra offentligheten i 1 1/2 år – eller Stortinget
om dette. Ser statsråd Helga Pedersen nå at
hun ikke burde ha unntatt denne rapporten offentlighet,
og at hun burde informert Stortinget i en stortingsproposisjon?
Statsråd Helga Pedersen [10:56:02]: Representanten Børge Brende opptrer
som om den rapporten ikke var offentliggjort. Den er offentliggjort
og har vært kjent i flere måneder, og alle
har anledning til å diskutere oljevernberedskapen ut fra
de tallene som ligger der.
Representanten Brende antyder i sitt spørsmål
at det skulle være hensynet til denne regjeringen
som på en måte var grunnlaget for at
den ikke ble offentliggjort umiddelbart, men denne rapporten
er datert oktober 2005 og gjør jo opp status for oljevernberedskapen
slik den var da Bondevik-regjeringen gikk ut fra kontorene. I den
rapporten ligger det også et etterslep fra den
tiden miljøvernminister Børge Brende hadde ansvaret
for oljevernberedskapen. En rapport som SFT leverte i 2001, pekte
på at det var bruk for mellom 60 og 100 mill.
kr fordelt på tre år. Det var bevilgninger som
daværende miljøvernminister ikke fulgte
opp.
Presidenten: Gunnar Kvassheim – til oppfølgingsspørsmål.
Gunnar Kvassheim (V) [10:58:09]: Mitt spørsmål går
til fornyings- og administrasjonsministeren.
Vi trenger ikke flere rundebordskonferanser,
men vi trenger klar beskjed fra statsråden i det enkelte
departement om at offentlighetsloven skal følges. Den sorterer
på en god måte hvilke dokumenter som
skal være offentlig tilgjengelige, og hvilke
som skal unntas.
Det er to hovedproblemer i dag. Utviklingen
går i feil retning i mange departementer. Det er mer hemmelighold enn
det var i den forrige regjering.
Det andre hovedproblemet er at når
en etterprøver de beslutningene som ligger bak hemmelighold,
er de i mange tilfeller ikke i samsvar med offentlighetsloven.
Det tas altså beslutning om hemmelighold på feil
grunnlag. Det betyr at vi har en regjering som i mange departementer styres
av statsråder som ikke har gitt klare signaler
på dette området, i motsetning til det som ble
gjort i den forrige regjering. Vil statsråden
sørge for at det nå blir månedlige avrapporteringer
om hvor mange saker som i det enkelte departement unntas fra åpenhet,
og at den oversikten blir offentlig tilgjengelig?
Statsråd Heidi Grande Røys [10:59:13]: Som eg har sagt fleire gonger no, er denne
regjeringa oppteken av openheit og innsyn i forvaltninga, også i
dei vedtaka som Regjeringa bidreg med. Det blir jo heilt feil å seie
at vi ikkje har bruk for ein rundebordskonferanse. Det
er klart vi har det. Poenget er, som eg seier, at når vi
skal ha ein gjennomgang av statens informasjonspolitikk som går
på kven media får kontakt med når dei
ringjer departementet – får dei snakke med saksbehandlar
som har saksansvaret på området slik det ligg
nedfelt i informasjonspolitikken pr. i dag, eller må alt
gå via informasjonsavdelingane. Korleis er mediebildet
i dag i forhold til i 2001? Det er klart at mediebildet har forandra
seg veldig. Vi har no nettaviser, nettnyheiter, mobilnyheiter.
Vi har heilt andre kanalar for nyhende enn det vi hadde
i 2001. Det utfordrar måten vi driv informasjonspolitikk
på, måten vi som politikarar kommuniserer med
media på. Eg synest det er interessant. Det er berre merkeleg
at ikkje representanten Kvassheim synest det er interessant å setje
seg ned med media, med folk med kompetanse på området,
og ta ein diskusjon rundt det. Eg trur det vert ein interessant
diskusjon, og det vil vonleg føre til at vi driv
ein betre informasjonspolitikk etterpå.
Presidenten: Stortinget går til neste hovedspørsmål.
Øyvind Korsberg (FrP) [11:00:42]: Jeg vil stille et spørsmål
til statsråd Andersen.
I fjor, like før turistsessongen
startet, innførte Regjeringen over natten en kvotebegrensning
på 15 kilo når det gjelder utførsel av
fisk som turistene fisker. Dette kom selvfølgelig som et
sjokk på næringen, og det kom sterke protester.
Det var en samlet næring som gikk mot denne plutselige
innføringen av dette regelverket. Turistnæringen
fryktet også at det kom til å bli en
sterk nedgang.
I Dagens Næringsliv kan vi lese
om konsekvensene av Regjeringens politikk:
«Av
nærmere 20 aktører DN har vært i kontakt
med, har over halvparten en merkbar svikt i bestillingene, noen
så mye som 30–40 prosent.»
Blant annet har en bedrift i Saltstrømmen
i Nordland en nedgang på over 40 pst., og har opplevd en
svikt i inntektene fra 2 mill. kr i 2005 til en forventet inntekt
på 1 mill. kr i år.
Samtidig sier forskerne at dette
er et lite treffsikkert virkemiddel. I fjor fremmet Fremskrittspartiet
forslag om å fjerne denne begrensningen. Når Regjeringen
nå ser konsekvensen av sin egen politikk, vil den da fjerne
dette kvotetaket på 15 kilo?
Statsråd Dag Terje
Andersen [11:02:22]: Bare for ordens skyld: Det er en
annen tilstedeværende statsråd som har innført
den kvoten, og reglementet for det ligger faktisk i Fiskeridepartementet.
Når det gjelder Fiskeridepartementet, gikk jeg av som vikar
umiddelbart etter påske, og den egentlige statsråden
har kommet tilbake. Men jeg svarer likevel gjerne med
utgangspunkt i reiselivsperspektivet, som representanten Korsberg
tar opp.
Jeg tror nok det er en litt for enkel analyse å si
at det at man ikke har anledning til å ta med
seg mer enn 15 kilo fiskefilet ut av landet, er årsaken
til reduksjonen i bestillingene til reiselivsbedriftene på 30–40
pst. Jeg oppfattet det heller ikke slik at representanten
Korsberg påstår at det er den eneste mulige og
direkte forklaring.
Det er klart at vi også følger
med på reiselivskonsekvensene av de vedtak vi gjennomfører.
Per nå foreligger det ingen planer
om å fjerne taket, og det er foreløpig heller
ingen planer om å heve taket – det kunne
jo også være et alternativ.
Regjeringen har altså ikke varslet det nå.
Det ville i så fall vært naturlig å omtale
det i tilknytning til revidert nasjonalbudsjett. Men vi følger
selvfølgelig med på den informasjonen vi får.
Regjeringen jobber nå med en reiselivsstrategi.
I den sammenheng samarbeider mitt departement veldig tett med reiselivsnæringen
i Norge og legger stor vekt på de innspill vi
får. I den grad det skulle bli et hovedtema knyttet til
vårt arbeid med reiselivsstrategien, er det også en anledning
til å vurdere spørsmålet. Men vi har
altså ingen planer om å endre grensen
på 15 kilo nå.
Øyvind Korsberg (FrP) [11:04:07]: Jeg takker statsråden for svaret
og er i hvert fall glad for at han innrømmer at reiseliv
er hans område. Jeg vil gjerne få stille et oppfølgingsspørsmål
til fiskeriminister Pedersen.
Næringslivet langs kysten ser på mulighetene
for å ha flere bein å stå på, også når
det gjelder kystflåten. Ett av de innspillene vi har fått
i Fremskrittspartiet, kommer fra kystflåten, som ber oss
om en mulighet for å kunne drive med turistfiske. I dag
er regelverket slik at man ikke
har mulighet til det. Fremskrittspartiet
vedtok på sitt landsmøte en resolusjon der man
ber Regjeringen åpne opp for at «sjarker
og andre fiskebåter får tillatelse til å bruke
av sine kvoter til å la turister fiske på sine
fiskebåter».
Vil Regjeringen følge opp det initiativet
og sørge for at det blir en mulighet?
Statsråd Helga Pedersen [11:05:09]: For denne regjeringen er det viktig at befolkningen
langs kysten har flere bein å stå på.
Det er viktig for oss å ta vare på og
videreutvikle fiskerinæringen. En bærekraftig
forvaltning av ressursene i fjord og i hav er en viktig forutsetning
for det.
Regjeringen er veldig positiv til at fiskerne også skal kunne
ta turister med på sjøen. Meg bekjent ligger det
ingen begrensninger på kystfiskerne når det gjelder å ta
med turister på sjøen og fiske av kvoten. Det
finnes krav til utrustning av båter og regler som skal
ivareta sikkerheten. Det mener jeg er viktig
av hensyn til både fiskerne, turistene og næringen
som sådan. Men Regjeringen er, som sagt, veldig positiv
til at fiskerne skal kunne ta turister med på sjøen.
Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål – først Torbjørn
Hansen.
Torbjørn Hansen (H) [11:06:13]: Jeg vil stille et oppfølgingsspørsmål
til næringsministeren.
Vi ser her hvordan symbolpolitikk i Fiskeridepartementet ødelegger
for reiselivsnæringen, selv om det er åpenbart
at verdiskapingen for Norge som nasjon er vesentlig større
hvis en kilo fisk blir fanget av en turist, enn hvis den
blir fanget på vanlig måte. Her har næringsministeren
som reiselivsansvarlig åpenbart sovet i timen da denne
saken ble behandlet i Regjeringen. Men ikke bare det.
Vi ser samtidig at innføringen av NOx –avgift
fører til at den veksten vi har hatt i cruisereiselivet,
hvor folk kommer inn i fjordene og besøker norske
reiselivsdestinasjoner, blir kraftig rammet av en avgift som i denne
sammenheng kun har symbolsk virkning. For det er ingen som vil installere
et renseanlegg til et titalls millioner kroner på et cruiseskip
kun for å besøke en fjord som stopp nr. 2 på en
visitt til Norge. Ser ikke reiselivsministeren at han
har et ansvar i forhold til å ivareta reiselivets
interesser når denne typen symbolpolitiske
saker går igjennom i Regjeringen?
Statsråd Dag Terje
Andersen [11:07:14]: Jeg kan forsikre om at jeg som næringsminister – og
det har for så vidt dagens muntlige spørretime
båret preg av – er engasjert i mange spørsmål
som behandles i andre departementer enn mitt eget departement,
av hensyn til næringslivets interesser, og følger
selvfølgelig med på det.
Når det gjelder NOx-utslippene,
er det slik at vi har et felles ansvar for å sørge
for at vi setter inn tiltak som gjør det mulig å nå våre
forpliktelser i henhold til Göteborg-protokollen, for å slippe
ut mindre gift i naturen. Hvis man tenker litt mer grunnleggende
på reiselivsvirksomheten i Norge, er jeg overbevist om
at både det som senest i går var tema
i Oslo, økologisk reiseliv, og det vi jobber med i forhold
til vår reiselivsstrategi, som handler om et grønt
og bærekraftig reiseliv, det er på lang sikt ikke
forenlig med at vi skulle være likegyldige
verken i forhold til utslipp fra reiseliv eller for den
saks skyld forvaltning av fiskeressurser i Norge. I det lange perspektivet
er jeg overbevist om at den profilen vi har med å opptre
miljøriktig, også er riktig reiselivspolitikk.
Presidenten: Lars Sponheim – til oppfølgingsspørsmål.
Lars Sponheim (V) [11:08:29]: Jeg velger å stille oppfølgingsspørsmål
til fiskeriministeren.
Rorbu fisketurisme har for mange vært
en litt skjult, men fantastisk suksess de siste årene.
Innovasjon Norge dro fram et stort prosjekt som det, da
evalueringen kom for et par-tre år siden, viste seg har
gitt en omsetning på 3 milliarder kr og skapt
rundt 1 000 nye jobber, som har kommet i tillegg til andre
ting – en fantastisk suksess. Evalueringen viste også at
dette skapte store merverdier tilbake til råvaren torsk.
Fiskerne fikk betalt 40 kr for fisken. Fisketuristene betalte, etter
at de hadde betalt for opphold, reise og slikt, 400 kr kiloen for
torsk når de fikk den opplevelsen det er å fiske
torsk. Det er en fantastisk merverdimulighet. Nå rapporteres
det om at 15 kilosbegrensningen er en begrensning for den næring
og merverdi som kan skapes. Jeg velger å utfordre
statsråden, ikke på å endre
den nå, men på å utdype videre hvordan
den enkelte fisker kan gå ut til rorbuene og ta med turistene,
og ta ut de 400 kr pr. kilo på en helt annen måte
enn de kan i dag.
Statsråd Helga Pedersen [11:09:39]: Dette er en problemstilling som Regjeringen
er veldig opptatt av. Derfor har vi også en dialog både
med fiskerorganisasjonene og med NHO Reiseliv om hvordan vi skal
videreutvikle fisketurismen. Jeg er helt enig i at det er viktig å få ut
flest mulig kroner pr. kilo fisk. Nettopp derfor
har det vært viktig for oss å legge til rette
for at den fisketurismen som finner sted, nettopp skal
gi verdiskaping til rorbuene, til guider og
fiskere som tar turister med ut på sjøen. Vi vil ikke
at turistene skal komme og fiske så mye som de bare greier,
fylle fryseboksen og dra herfra. Med den begrensningen vi har på 15
kilo filet, kan turistene både ta med seg tilbake
en troféfisk som er hvor stor som helst, og i tillegg i
realiteten fiske 60-70 kilo, som de fileterer og tar med seg tilbake.
Så mener jeg at utfordringene
framover (presidenten klubber) ligger i å utvikle gode
(presidenten klubber igjen) reiselivstilbud og å drive
med kompetanseheving og …
Presidenten: Presidenten minner om at taletiden skal overholdes.
Jan-Henrik Fredriksen – til
oppfølgingsspørsmål.
Jan-Henrik Fredriksen
(FrP) [11:11:02]: Jeg har et spørsmål til
fiskeri- og kystministeren.
Vi ser i revidert nasjonalbudsjett at Gamvik
kommune har fått 5 mill. kr i omstillingsmidler. Det kan være
vel og bra. Grunnen til at de får det, er nettopp
at de blir fratatt muligheten til å kunne drive sin oppdrettsnæring
videre. Hver dag opplever vi i distriktene at kommunene og næringslivet
blir fratatt muligheter til å kunne drive med næring
gjennom båndlegging av areal. Jeg kan her vise
til Sør-Varanger kommune. Vi kunne i dag hatt på plass mellom
50 og 70 arbeidsplasser relatert til oljeomlasting. Mener
fiskeriministeren at det er en sunnere og riktigere politikk å bidra
med omstillingsmidler istedenfor å tilrettelegge for en
politikk som gjør det mulig å drive med næringsutvikling
i distriktene?
Presidenten: Presidenten kan ikke se at dette
er et oppfølgingsspørsmål til hovedspørsmålet,
men vil overlate til statsråden å velge om hun
vil besvare spørsmålet likevel.
Statsråd Helga Pedersen [11:12:12]: Takk for spørsmålet.
Jeg vil svært gjerne få svare på det,
for denne regjeringen er opptatt av å sikre aktivitet
i hele landet, og at det skal skje på en bærekraftig
måte.
Så registrerer jeg at Regjeringens
opplegg for nasjonale laksefjorder og det vedtaket som ble fattet
i Stortinget i går, har vakt jubel i Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening.
De er veldig godt fornøyd med at de nå får frigjort
arealer som har vært båndlagt, og som
nå kan brukes til oppdrett. Jeg registrerer at lokalbefolkningen
på Sjånes er kjempegodt fornøyd
med det omstillingsfondet som ble bevilget over Nærings-
og handelsdepartementets budsjett.
Regjeringen har en aktiv nordområdepolitikk
som bl.a. kommer Sør-Varanger kommune til gode. Når
det gjelder den helt konkrete saken som gjelder oljeomlasting i
Bøkfjorden, er det en sak som nå ligger til behandling
i Miljøverndepartementet, og som jeg ikke
kan forskuttere svaret på her og nå.
Presidenten: Stortinget går til siste hovedspørsmål, fra
representanten Petter Løvik.
Petter Løvik (H) [11:13:22]: Eg vil gjerne stille eit spørsmål
til fiskeri- og kystministeren.
Fiskerinæringa er svært viktig,
både for nasjonaløkonomien vår som ein
veldig stor eksportør og valutaskapar og spesielt
for kysten, både for busetjing
og aktivitet. Fiskerinæringa er i dag utan subsidiar.
Fiskerinæringa betaler sine skattar og avgifter
som andre og yter svært mykje til fellesskapen.
Veldig mykje går bra i fiskeria, men dei slit bl.a. med
rekruttering av ungdom til næringa, og dei slit med vanskelege
konkurranseforhold i høve til andre
næringar. Skal ein klare å få til vekst
og utvikling, må det til arbeidsplassar som er lønsame,
og som ungdom kan sjå ei god og sikker framtid i. Det er
forståeleg at det som har skjedd dei
siste par åra når det gjeld rammevilkåra
for fiskeria – med fleire forverringar frå politisk
hald, det vil seie frå fleirtalet i denne salen og frå Regjeringa – gjer
at ein del langs kysten kjenner ei viss uro. Eg skal nemne spesielt
tre ting – det kunne sikkert ha vore nemnt fleire: Det
er NOx-avgifta som er pålagd, det er det at
næringa no sannsynlegvis må betale for delar av
det som staten skulle betale til det statlege forskingsinstituttet
NOFIMA, og ikkje minst dei innskjerpingane som er foreslått – og
som Stortinget truleg dessverre kjem til å vedta
i løpet av kort tid – i moglegheitene til å drive
lønsamt gjennom strukturering av flåten.
Då er spørsmålet:
Er ikkje statsråden bekymra for totalbiletet?
Det er mangt som går i gode tider med gode kvotar
og gode prisar. Men er ikkje statsråden
bekymra for framtida for norsk fiskerinæring
når næringa får så mange ting
i tillegg til ordinære skattar, avgifter og restriksjonar?
Statsråd Helga Pedersen [11:15:29]: Jeg må si jeg er veldig optimistisk
på vegne av norsk fiskeri- og havbruksnæring.
Ting går veldig bra i begge næringene for tiden.
Det kommer det også til å gjøre
i årene framover.
Regjeringen har nå lagt fram et forslag
til framtidens strukturpolitikk som snart skal behandles her i Stortinget. Dette
har vært grunnlag for en veldig bred prosess mot lokalsamfunn,
fylker, næringens organisasjoner osv. Jeg mener
at dette er et veldig godt grunnlag for framtidens strukturpolitikk.
Jeg mener at meldingen på en veldig god måte
balanserer hensynet til at vi både skal ha en
moderne, variert og lønnsom flåte og en flåte
som sikrer aktivitet langs hele kysten. For det å ha
en flåte som er spredt utover kysten, betyr jo også at
vi sikrer grunnlaget for aktiviteten på land og for de
folkene som bor i lokalsamfunnene langs kysten, enten det er barnehageansatte eller
leverandører til fiskerinæringen.
Regjeringen har stort fokus på marin
sektor. NOx-forpliktelsene er jo noe som vi har arvet
fra den forrige regjeringen, som ikke foretok
seg synderlig mye for å komme i land med de prosessene.
Der er vi i en konstruktiv dialog med næringens
organisasjoner om bl.a. å få på plass
en miljøavtale. Jeg er optimistisk med hensyn til utfallet
av den prosessen, både i forhold til næringen
og i forhold til miljøforpliktelsene våre. Vi
skal også få på plass NOFIMA,
der vi overtok stafettpinnen etter den forrige
regjeringen. Jeg tror det blir en god, sterk og tung forskningsinstitusjon
til beste for norsk fiskerinæring på lang
sikt.
Petter Løvik (H) [11:17:42]: Eg takkar for svaret. Ingen er ueinig i at
vi vil ha aktiviteten spreidd langs kysten, og ingen er ueinig i
at NOFIMA kan bli eit bra opplegg. Men det har aldri vore
i tankane – i alle fall ikkje hos den
tidlegare regjeringa – at dette skal finansierast
av fiskarane sjølve, slik det no blir lagt opp til.
Det eg saknar i svaret frå statsråden – eg
deler elles optimismen, men det er grenser for kor mykje
ein kan trekkje ut av ei næring, sjølv i optimistiske
stunder – er noko om totalbiletet når
dei får desse forverringane. For det næringa sjølv
seier, er at fleire av desse tinga eg nemnde, betyr klare forverringar
i rammevilkår. Eg trur ikkje vi skal bruke gode
tider til å tyne ei næring som i all framtid vil kunne
gi oss veldig store inntekter og veldig stor aktivitet langs kysten.
Så eg vil gjenta spørsmålet: Er ikkje
statsråden bekymra for totalbiletet? Og finst det måtar å kompensere
desse forverringane på, som statsråden kan gå inn for?
Statsråd Helga Pedersen [11:18:43]: Jeg deler ikke representanten Løviks
oppfatning av at vi gjør det verre for fiskerinæringen.
Tvert imot har denne regjeringen en offensiv politikk til beste
for norsk fiskerinæring og for befolkningen langs kysten.
Når det gjelder strukturmeldingen,
har det jo vært ulike reaksjoner
på den. Det har vært et stort engasjement, og det
syns jeg er bra. For Regjeringen har det vært et selvstendig
mål å skape større offentlig engasjement
rundt fiskeripolitikken. Så har vi hatt aksjoner fra fiskerhold
som mener at vi strukturerer for lite, og fra andre
som mener at vi strukturerer for mye. Jeg mener
jo at Regjeringen har funnet en god balanse
i dette. Reaksjonene fra fiskerinæringen på det
vi har lagt fram, hvis man ser på helheten, har jo også vært
rimelig balansert. Så vil jeg også peke
på den massive satsingen vi har på marin verdiskaping,
som er med på å bidra til kompetanse og ny aktivitet
i fiskerinæringen i årene som kommer.
Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål – først Øyvind
Korsberg.
Øyvind Korsberg (FrP) [11:20:05]: Det er jo litt trist at statsråden ikke
har fått med seg at det er ganske mange som protesterer
mot den fiskeripolitikken Regjeringen fører, for det skjer
stadig vekk endringer av den politikken som har vært ført
av tidligere regjeringer og vedtatt her på huset. Det siste
Regjeringen har gjort, er å strukturere flåten
i fartøygruppen 11–15 meter. Det er veldig mange
lokalsamfunn og kommunestyrer som enstemmig har anbefalt at man ikke
har strukturering innenfor denne gruppen. Det
har også kommet klare uttalelser fra en rekke
fylkesting på akkurat det samme, man advarer mot dette.
Vi er tilhengere av strukturering over 15 meter, men vi mener
at innenfor fartøygruppen 11–15
meter bør man først konsekvensutrede virkningene
for både flåtegruppen og lokalsamfunnet.
Hvorfor har ikke Regjeringen gjennomført en konsekvensutredning
på dette?
Statsråd Helga Pedersen [11:21:11]: Det er ikke noe nytt at fiskeripolitikken
blir gjenstand for debatt. Under den forrige regjeringen
var det høylytte protester mot den politikken som Bondevik-regjeringen
ved Svein Ludvigsen førte med støtte fra Fremskrittspartiet.
Det fremste eksempelet på det er jo at man innførte
evigvarende kvoter i havfiskeflåten uten å legge
det fram for Stortinget. Det er ikke en måte å agere
på som sikrer langsiktighet og trygghet for rammebetingelsene
for fiskerinæringen.
Når det gjelder strukturering av fartøygruppen
11–15 meter, har vi der åpnet for en forsiktig
strukturering for å balansere
hensynet til lønnsomhet i denne flåten mot samfunnshensynene.
Vi avvikler samtidig driftsordninger som har vært en rendyrket
form for kvotehandel. Ellers registrerer jeg med stor interesse
at Fremskrittspartiet nå går
imot strukturering for den gruppen. Det tror jeg det er mange fra
fiskerhold som registrerer med stor interesse.
Presidenten: Ingebrigt S. Sørfonn – til
oppfølgingsspørsmål.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [11:22:29]: Norsk fiskeri er ei viktig næring,
som treng stabilitet, føreseielegheit og tillit til at
rammevilkåra kan liggja fast lenger enn stortingsperioden.
Det er viktig for investeringar, rekruttering osv. Då er
det lett for ei regjering å gripa til honnørord som «breie
forlik», «gode kompromiss» osv.
I Stortinget ligg no strukturmeldinga om fiskeria,
ei aktuell og viktig sak som allereie er nemnd her. Dersom statsråden
skulle få spørsmål frå sine
partifellar og forbundsfellar her i huset, ville ho i denne saka
då tilrå eit kompromiss og eit breitt forlik for å sikra
stabilitet og føreseielegheit for den viktige fiskerinæringa
vår?
Statsråd Helga Pedersen [11:23:16]: Når det gjelder denne saken, har
det vært meget grundige prosesser i forkant av den strukturmeldingen
som Regjeringen har lagt fram. Det har vært et eget, bredt
sammensatt strukturutvalg i arbeid, en bred høringsrunde
og en stor debatt som har ført fram til det Regjeringen
har lagt fram.
Jeg mener at saken slik den er lagt
fram, i utgangspunktet er et bredt forlik. Nå ligger den
i komiteen. Jeg skal ikke i spontanspørretimen
blande meg inn i det arbeidet, men hvis jeg skulle driste meg til å gi
et råd, måtte det være at Kristelig
Folkeparti slutter seg til forslaget fra Regjeringen.
Presidenten: Torbjørn Hansen – til oppfølgingsspørsmål.
Torbjørn Hansen (H) [11:24:11]: Det er ingen tvil om at fiskeriminister Helga
Pedersen begynner å bli en veldig dyr statsråd
for fiskerinæringen. Jeg synes nesten det er underlig at
statsråden avviser det, når det er helt åpenbart
at innføringen av NOx-avgift nærmest
har doblet det totale avgiftsnivået for denne næringen
i løpet av ett år.
Innføringen av NOx-avgift
er gjort på en måte som åpenbart
er innrettet på å skaffe staten inntekter, ikke
på å få redusert utslippene. Det ser
vi også av de justeringer av systemet som er
blitt gjort i etterkant.
Mitt spørsmål gjelder NOFIMA-reformen.
Avgiften til Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond
er basert på et frivillig forlik mellom næringen
og Stortinget hvor forutsetningen var at avgiften skulle gå til
en forskningsordning som næringen skulle ha full kontroll
over. Nå forstår jeg det slik at Regjeringen ønsker å konfiskere
halvparten av avgiftene for å bruke beløpet
til basisfinansiering innenfor en forskningsorganisasjon
som staten har kontroll over. Er det ikke mulig for næringslivet
i Norge å stole på at de forlik man
inngår med regjering og storting i forbindelse med frivillige
avgifter, faktisk blir opprettholdt etter
hvert som årene går?
Statsråd Helga Pedersen [11:25:18]: Når det gjelder NOx-avgiften,
vil jeg bare vise til at det er konstruktive
samtaler mellom Regjeringen på den ene siden
og næringen på den andre.
Midlene i Fiskeri- og havbruksnæringens
forskningsfond, FHF, er ikke kontingent, heller ikke
kollekt, men en lovpålagt avgift som skal brukes til forskning
innenfor marin sektor. Fiskeri- og kystdepartementet
skal legge føringer for hvordan denne avgiften skal brukes.
Midlene blir styrt av et styre som er oppnevnt blant næringens
representanter.
I forbindelse med NOFIMA-saken har Regjeringen lagt
føringer på at en del av midlene skal brukes til
kjøp av tjenester gjennom NOFIMA, men det er fortsatt FHF-styret
som skal bestemme hvordan pengene skal brukes, f.eks.
i form av brukerstyrte programmer.
Jeg vil også vise
til at en evaluering av FHF-fondet viser at
virkemiddelbruken i altfor stor grad har vekt på «U»-en
istedenfor «F»-en i «FoU»-en.
I 2005 gikk 40 pst. av midlene til konsulenter eller enkeltbedrifter.
10 pst. av midlene gikk til bruk i næringens egne
organisasjoner. Så det er helt åpenbart at vi
uansett måtte gjøre noe med virkemiddelbruken.
Presidenten: Den muntlige spørretime er omme.
Dermed er dagens kart ferdigbehandlet.
Forlanger noen ordet i henhold til
forretningsordenens § 37 a før møtet
heves? – Møtet er hevet.