Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at følgende regjeringsmedlemmer vil møte til muntlig spørretime:
De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. -
Vi starter da med det første hovedspørsmålet, fra representanten Per-Willy Amundsen.
Per-Willy Amundsen (FrP) [10:08:02]: Mitt spørsmål går til kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa.
Godt nytt år, forresten! Ikke minst godt nytt år til statsråden - det kan hun kanskje trenge, for er det noen som ikke går et godt nytt år i møte, så er det norske kommuner.
En rekke kommuner over det ganske land har i sine budsjett, nå på slutten av 2007, måttet kutte dramatisk i egne tjenester. Selve grunnpilaren i Velferds-Norge, de kommunale tjenestene - eldreomsorg, skole - må det nå kuttes i fordi Regjeringen i sitt budsjett ikke har kommet med tilstrekkelige midler for å møte kostnadsveksten. Det handler om økte pensjonsforpliktelser, det handler om økte lønninger, det handler om en rekke kostnadsfaktorer som kommunene nå står overfor, og som ikke møtes i det økonomiske opplegget som Regjeringen har kommet med til kommunene.
SSB har regnet på det og slo fast allerede den 29. november at det mangler rundt 2 milliarder kr bare for å møte kostnadsveksten i Kommune-Norge. Her har Regjeringen åpenbart ikke fulgt opp sine løfter. Man bevilger ikke nok penger til å kunne forsvare gode tjenester i Kommune-Norge.
Da vil jeg spørre statsråden: Hvor skal kommunene kutte? Skal de nedlegge sykehjemsplasser, eller er det skoler som skal nedlegges, for å møte den harde økonomiske hverdagen som denne Regjeringen har lagt på dem?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:10:09]: Lat meg fyrst takka for vennleg nyårshelsing, både til meg og til norske kommunar. Lat meg òg få lov til å ynskja både representanten Amundsen og andre i Stortinget eit godt nytt år.
Så til spørsmåla: Det er rett, som Per-Willy Amundsen her seier, at det er ei rekkje kommunar som i dag har utfordringar, og det trass i at Regjeringa i løpet av to år har tilført norske kommunar betydelege midlar. Rekneskapen for 2006 viser ei betydeleg styrking både når det gjeld omsorg, skule og andre tenester. Oversikta for tredje kvartal, som er den siste vi har når det gjeld 2007, i forhold til 2006, viser at kommunane har brukt 15 pst. meir til barnehagar, vel 7 pst. meir til skule og 10 pst. meir til eldreomsorg.
Eg er audmjuk med tanke på dei utfordringane som kommunane no står overfor, og som ein kan tilskriva - som Amundsen seier - både auka lønnskostnader, auka pensjonskostnader og andre forhold. Eg er ikkje i tvil om at dei beste til å vurdera korleis midlane skal prioriterast lokalt, er kommunane. Dei treng ikkje ytterlegare råd frå kommunalministeren når det gjeld det.
Rekneskapen for 2007 er enno ikkje klar. Det er då vi vil få oversikt over om Statistisk sentralbyrå har rett i det dei slår fast. Det er enno for tidleg. Det Regjeringa har gjort, er at vi har tilført til saman 21 milliardar kr over tre år. Ein god del av desse pengane er frie inntekter. Det Regjeringa òg har sagt, er at vi er opptekne av likeverdige tilbod i kommunane, både når det gjeld omsorg, skule, helse og andre forhold. Difor vil vi framleis stå på for å sikra fellesskapet framfor andre område.
Per-Willy Amundsen (FrP) [10:13:01]: Det er ganske symptomatisk at hver gang denne regjeringen konfronteres med kommuneøkonomi, viser man til snøen som falt i fjor, til det som skjedde tidligere - i 2006 og delvis i 2007.
Men nå er det altså en ny situasjon, en situasjon hvor kommunene må kutte på en rekke tjenester. Jeg kan ta et eksempel fra Harstad kommune, som i år i realiteten har en manko i budsjettet sitt på 127 mill. kr, altså 10 pst. av et totalbudsjett på 1,2 milliarder kr. Det er jo dramatisk! Selvfølgelig er det dramatisk, og det er fordi at på toppen av at kommunen ikke selv har sørget for å ha en velholdt økonomi, får man ikke nå de bevilgningene fra Regjeringen som man har trodd at man skulle få. Man har jo trodd på de lovnadene som har kommet hele tiden, og da nytter det ikke å vise til det som har skjedd i tidligere år.
Min utfordring til statsråden blir igjen: Hvor skal man kutte når ikke pengene ligger der, og når det ikke finnes noen automatikk ved at man finansierer disse tjenestene på en skikkelig måte?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:14:12]: Eg er ikkje sikker på om «snøen som falt i fjor», er det rette uttrykket, men lat meg òg bruka det, for det er jo «snøen som falt i fjor», som gjer at det no snart er 10 000 fleire årsverk i eldreomsorga på kort tid, at det no er 25 000 fleire ungar som har plass i barnehage, og at det no ikkje lenger er 104 kommunar på ROBEK-lista, men 42. Det er fordi landet har ei regjering som prioriterer kommunesektoren.
Både eg og resten av Regjeringa tek inn over oss at her har det skjedd ein kostnadsvekst. Det var det som gjorde at Regjeringa òg oppjusterte kostnadsveksten frå revidert til budsjettet i år. Men dei endelege tala for 2007 er ikkje klare. Situasjonen i mange kommunar følgjer vi veldig nøye. Det er fordi vi er opptekne av å sikra …
Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål - først Ine Marie Eriksen Søreide.
Ine Marie Eriksen Søreide (H) [10:15:29]: Den 26. november 2007 sendte kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell ut en pressemelding der han uttrykte bekymring for kutt i skolen. Kunnskapsministeren sier han har fått mange meldinger om nedleggelser av skoler og kutt i lærerstillinger.
«Vi må sette tæring etter næring», sier Senterpartiets gruppeleder Arne Kleppa til Stavanger Aftenblad den 28. november 2007. Det foreligger nå forslag i Hjelmeland kommune om å legge ned Årdal skole.
Den 5. januar kunne vi lese på tekst-TV at fire av ti kommuner vil redusere skolebudsjettene i 2008. Det står også at blant de kommunene som er med i undersøkelsen, er det de som er styrt av rød-grønne politikere, som kommer til å kutte mest.
Mener statsråden det er akseptabelt at de rød-grønne kommunene kutter i kommunenes skolebudsjetter?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:16:23]: Eg deler kunnskapsministeren si bekymring når det gjeld norsk skule, og eg synest det er veldig bra at både statsministeren og andre regjeringsmedlemmer no set søkjeljoset på akkurat det.
Så er situasjonen litt ulik i kommunane. For meg er det litt morosamt å bli møtt med situasjonen i min eigen heimkommune. Det er slik at Høgre lenge har stått for ei sentralisering av skulane i Hjelmeland. No har elevtalet tilsagt at fleire meiner det same.
Engasjement mitt går på å gjera det eg kan for at kommunane skal få midlar i samsvar med dei oppgåvene dei har. Eg er overraska over at ikkje Ine Marie Eriksen Søreide òg ser den forskjellen som er på dette feltet, mellom den førre regjeringa og den noverande.
Presidenten: Bjørg Tørresdal - til oppfølgingsspørsmål.
Bjørg Tørresdal (KrF) [10:17:35]: Jeg vil fortsette å snakke om skolen, for det er engang slik at dersom en skal få en bedre grunnskole, må kommunene settes i stand til det økonomisk. De må ha økonomisk handlingsrom til å satse på flere lærere i skolen.
I går sa statsministeren at nå vil en satse enda mer på grunnskolen, spesielt på leseopplæring, og det henger jo ikke helt sammen med at en ser at mange kommuner kutter i lærerstillinger. Når en da både skal satse på skolen og forlenge skoledagen, så spriker dette. Ser ikke kommunalministeren at det er manglende sammenheng mellom det å satse ekstra på grunnskolen på den ene siden og den virkelighet at kommunene må kutte i lærerstillinger for inneværende år på den andre?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:18:17]: Eg er veldig glad for det breie engasjementet som no synest å vera òg i Stortinget for å styrkja kommunane si moglegheit til å få ein betre skule. Eg er veldig glad for at landet har ei regjering som er oppteken av akkurat det.
Så vil det vera slik at det er ulike forhold lokalt. I sum på eitt år brukte kommunane vel 7 pst. meir på skule enn året før, og det kan ikkje vera tvil om at ein kan finna liknande tal mellom 2005 og 2006. Regjeringa jobbar altså kontinuerleg for å sikra samsvar mellom oppgåver og midlar. Vi er no i full gang med kommuneproposisjonen for 2009, der dette blir eit tema igjen. Vi ser òg på eit nytt inntektssystem som skal vera meir rettferdig enn det det er i dag, og som difor skal leggja eit endå betre grunnlag for eit likeverdig tilbod.
Presidenten: Åge Starheim - til oppfølgingsspørsmål.
Åge Starheim (FrP) [10:19:32]: I valkampen 2005 brukte dei raud-grøne biletet av tomme symjebasseng rundt om i kommunane, og i annonseteksten teiknar dei eit glansbilete av korleis det ville verte dersom dei kom til makta. I dei fleste symjebassenga i dag er det tørt som i Sahara, og ifølgje presidenten i Noregs Symjeforbund, Per Rune Eknes, vert Sogn og Fjordane rekna som ein versting, både på grunn av talet på tomme symjebasseng og på grunn av symjeferdigheitene til barna.
Folk flest i Kommune-Noreg er ikkje opptekne av glansbileteteiknarar frå regjeringskvartalet og raud-grøne partitoppar, men av å få ein offentleg sektor som kan gje innbyggjarane det tilbodet som dei rettmessig har krav på, det vere seg eldreomsorg, skule eller symjebasseng.
Spørsmålet er då: Kva vil statsråden gjere for å følgje opp desse løfta? Ser ikkje statsråden at Framstegspartiet har eit poeng med øyremerkte midlar, med bakgrunn i Terra-skandalen og andre negative medieoppslag innafor eldreomsorga?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:20:37]: Slik eg ser det, er situasjonen veldig ulik frå kommune til kommune. Det viser òg oversikta over korleis kommunane no bruker midlane. Det er nokre som har behov for å styrkja si eldreomsorg, og det er nokre som har behov for å styrkja sin skule. Det betyr at etter mitt syn er øyremerkte midlar ikkje vegen å gå. Eg synest symjebassenga illustrerer at her er det framleis mange viktige oppgåver lokalt som må løysast, og det tilseier eit sterkt engasjement i den same retninga som Regjeringa allereie har lagt eit løp - altså sikra midlar til kommunane i samsvar med dei oppgåvene som skal løysast. Terra-saka er ikkje eit eksempel på korleis alle kommunar løyser sine saker, så den må vi ta for seg.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Bent Høie (H) [10:21:54]: Mitt spørsmål går også til kommunal- og regionalministeren.
Jeg registrerer at i den forrige spørrerunden klamrer også denne ministeren seg til 2006-tallene og skaper uklarhet om hva som var situasjonen i 2007, og hvordan den er nå, i 2008. Det er det ikke noen særlig uklarhet om, for kommunalministeren kan slå opp i finansministerens nasjonalbudsjett på side 75 og side 76 og der få konstatert at kommunenes frie inntekter gikk ned i 2007, og at prognosene er at kommunenes frie inntekter også vil gå ned i 2008.
Det er den virkeligheten de som er valgt inn og ble nyvalgt til kommunestyrene rundt omkring i hele landet, nå faktisk må forholde seg til. Det er også årsaken til at kommunene kysten rundt og i hele landet stort sett nå driver med å stramme inn på sine budsjetter på de fleste områdene. Denne regjeringens satsing på kommuner var en engangssatsing i 2006, i motsetning til den kraftige veksten i frie inntekter vi hadde både i 2004 og i 2005.
Samtidig fortsetter altså Regjeringens medlemmer å love mer og mer på vegne av kommunene. Bare i høst har de lovet mer til rusbehandling, til idrett, til flere leger på sykehjemmene, til rehabilitering, til kultur, til økte sosialhjelpssatser, til vedlikehold av kirker og skoler og til boligløse. Dette er bare noen av de løftene som er kommet. Selv på Regjeringens 2-årsdag valgte Regjeringen - i en situasjon der de visste at de strammet inn overfor kommunene - å framheve løftet i forhold til kommunene som det viktigste Regjeringen hadde fått til. Dette skaper en forventningskrise i Kommune-Norge, og det har en høy pris, nemlig lokaldemokratiet.
Hva har statsråden gjort for å sette en stopper for at hennes egne kollegaer reiser land og strand rundt og lover mer og mer på vegne av kommunene, samtidig som Regjeringen strammer inn?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:23:58]: Det er jo nærmast ein uverkeleg situasjon å stå her og ta imot slike «salver» frå ein Høgre-representant, når det ikkje er meir enn vel to år sidan landet hadde ei regjering som sat i fire år og heldt eit svært stramt tak over kommunesektoren.
Det som var tilfellet då denne regjeringa overtok, var at det var 102 kommunar som måtte følgjast spesielt, som var på den såkalla ROBEK-lista. Det som òg er tilfellet, og som Regjeringa har gjort i fellesskap, er snart å ha sikra 10 000 fleire årsverk i eldreomsorga og 25 000 fleire ungar plass i barnehagane i 2006 og i 2007. Kva har denne statsråden gjort? Regjeringa er altså eit fellesskap. Det er rett, som Bent Høie seier, at her er det oppgåver som ligg til dei enkelte fagdepartementa. Men representanten Høie veit like godt som meg at i kommuneproposisjonen er det varsla ei styrking på fleire felt. I budsjettet er det følgt opp med midlar. Så seier eg at eg følgjer veldig nøye med på den situasjonen vi har no ute i kommunane, fordi det har vore ein kostnadsvekst, fordi det er ein lønnsvekst. Og det er klart at det er viktig for ei regjering som er oppteken av fellesskapet, saman å gjera det vi kan for å sikra samsvar mellom dei oppgåvene som vi vil at kommunane skal løysa - og som Høgre veldig ofte vil at andre skal løysa - og dei midlane som skal stillast til disposisjon.
Når det gjeld oppgang eller nedgang i frie inntekter, spørst det korleis ein reknar med skatteveksten …
Bent Høie (H) [10:26:02]: I 2004 og i 2005 var det en rekordhøy vekst i kommunenes frie inntekter, så det bildet som statsråden her prøver å skape, er feil. Reduksjonen i antall kommuner på ROBEK-listen var kraftigere i de to siste årene under Bondevik-regjeringen, enn det den har vært i de to siste årene under denne regjeringen. Så det bildet er det feil å bruke i forhold til utviklingen i kommuneøkonomien. Forbedringen var betydelig bedre under Erna Solberg enn det den har vært under Senterpartiets ledelse i Kommunaldepartementet.
Situasjonen er at lokalpolitikerne i dette landet ikke kan saldere sine budsjetter med denne historieforfalskningen fra statsråd Magnhild Meltveit Kleppa. De kan heller ikke saldere sine budsjetter med lovnadene fra hennes kollegaer.
Spørsmålet er: Er statsråden villig til å betale den høye prisen det er, nemlig undergraving av lokaldemokratiet, for å forsøke å sikre stumpene av denne regjeringens ære?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:27:08]: Det er ingen tvil om at det er uløyste oppgåver innan eldreomsorg, at det er uløyste oppgåver innan skule og innan andre område i kommunane. Men det kan heller ikkje vera nokon tvil om at det i utgangspunktet er annleis å vera lokal folkevald med ei regjering som bevisst ynskjer å satsa på fellesskapet, og som viser det, enn med ei regjering som var meir oppteken av å sikra skattelette.
Vi arbeider no med ein kommuneproposisjon som vil gje eit bilete av situasjonen i 2007 som er meir eksakt enn den situasjonen som både representanten Høie og eg kan teikna no. Så vil vi òg i kommuneproposisjonen visa korleis vi meiner at kommunane bør styrkjast i 2009.
Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål - først Kari Lise Holmberg.
Kari Lise Holmberg (H) [10:28:29]: Forventningskrisen i kommunesektoren startet med siste stortingsvalgkamp. Gjentatte ganger fikk vi høre at bare det ble regjeringsskifte skulle kommunene få det så mye bedre. Og det er riktig at utallige plakater viste tomme badebassenger som skulle fylles opp. Nå, to år senere, står fremdeles mange bassenger tomme. Kommuneøkonomien er slett ikke bedre enn noen gang.
I nasjonalbudsjettet går det fram at de frie inntektene nå reduseres for annet år på rad. Og kommunenes utgifter øker i rekordtempo. Kommunene blir bundet på hender og føtter av Regjeringen. De har ikke handlingsrom nok. I 50 år har elevene i Stange-skolen svømt og plasket rundt i bassengets klorvann. Nå er bassenget breddfullt med betong, skrev VG i november. Bløffet Regjeringen i valgkampen? Og var det med betong bassengene skulle fylles opp?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:29:34]: Svaret er nei. Regjeringa bløffa ikkje. Bassenga skal ikkje fyllast med betong. Regjeringa skal fortsetja innsatsen for å styrkja fellesskapet. Lat meg nemna eitt eksempel, nemleg kvalitetskommuneprogrammet som vi har sett i gang, som 89 kommunar no er med i. I desse 89 kommunane vil dei tilsette, leiarane lokalt og dei lokale folkevalde saman sjå på korleis dei kan få ein best mogleg skule og ei best mogleg omsorg lokalt. Tolv andre kommunar ser på sjukefråveret. Dersom kommunane kunne spelt betre på lag med dei tilsette og fått ned sjukefråveret, ville det frigjort 1,5 milliardar kr til andre føremål. Vi jobbar kontinuerleg.
Presidenten: Ib Thomsen - til oppfølgingsspørsmål.
Ib Thomsen (FrP) [10:30:43]: Lederen i Fagforbundet, Jan Davidsen, mener ifølge Dagsavisen at Regjeringen ikke holder hva de lovte i Soria Moria-erklæringen. Lederen mener også at det var en ren valgkampbløff Regjeringen kom med. Davidsen mener at vi nå trenger et kommuneopprør. Ser statsråden at det kan være problematisk for Fagforbundet, for ved at Fagforbundet valgte å gi valgkampstøtte til de rød-grønne partiene, er de nå med på å legitimere denne nedprioriteringen av kommunene?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:31:17]: Eg synest det er veldig bra at både Jan Davidsen og andre leiarar følgjer nøye med på det som skjer ute i kommunane. Dei har sine tilsette der. Dei veit mykje om både det arbeidet som skal utførast, og dei moglegheitene som er til å gjera dette arbeidet lokalt.
Det er viktig å følgja nøye med òg frå departementet si side. Vi har ei open dør. Det er ikkje slik at vi får tog inn gjennom dørene, men det kjem ordførarar og andre representantar for kommunane og fortel om situasjonen slik han er no, og det tek vi på største alvor. Eg håpar at Ib Thomsen ser at det no er eit sterkare engasjement for å styrkja kommunesektoren enn det var for to år sidan.
Presidenten: Lars Sponheim - til oppfølgingsspørsmål.
Lars Sponheim (V) [10:32:28]: Heldigvis er det fortsatt sånn her i landet at vann er billigere enn betong, så jeg håper at Regjeringen sparer kommunene for noe annet enn vann i bassengene.
Kommunenes Soria Moria-rus er på et vis over. Hverdagen er kommet. Det er harde budsjettrunder. Det må prioriteres, og det må kuttes - slik det alltid har vært. Heldigvis har vi et lokaldemokrati som kan gjøre den jobben. Det er aldri så viktig med lokaldemokrati som nettopp når det må prioriteres hardt. Det er det politikk handler om. Hadde det vært sånn at det var enormt mye penger og de var øremerket, hadde vi knapt trengt politikere. Heldigvis trenger vi politikere. Kommunenes hverdag er blitt slik den alltid har vært - veldig hard for å få endene til å møtes. Da er det viktig at myndighetene holder fast ved presset som må være der, nemlig på å effektivisere, gjøre ting smartere, gjøre ting billigere, gjøre ting enklere. Jeg er redd at den forventningskrisen som ble skapt, har gjort at kommunene har senket skuldrene noe når det gjelder å bli litt bedre hver dag. Sørger statsråden for at de blir det?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:33:30]: Eg synest det er bra at det er forventningar både ute i kommunane og blant folk flest om betre tenester, og det er bra at lokale folkevalde har forventningar til at Regjeringa følgjer opp.
Lat meg utdjupa eitt eksempel på korleis Regjeringa arbeider nettopp for å sikra større effektivitet i tenestene, nemleg kvalitetskommuneprogrammet. Det unike der er at lokale folkevalde, tilsette og leiarar set seg saman rundt eit bord og ser på kva dei kan gjera i sin kommune for å få best mogleg omsorg og best mogleg skule av pengane. Det vert no meldt tilbake om eit stort engasjement. Så langt er 89 kommunar med i dette prosjektet. Målet er at det skal vera med 200 ved utgangen av året. Elles er eg veldig glad for at det er mange lokale folkevalde som ser at det er viktig med effektivitet.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [10:34:47]: Eg har eit spørsmål til fiskeri- og kystministeren.
Sist laurdag vakna me opp til nyhenda om at Regjeringa vil gje adgang til å krevja avgift av alle som driv næringsverksemd i kystsona. Dette sende bølgjer av sjokk inn i ulike næringar som er avhengige av sjø og kystsoner. Dette vil svekkja ei sterkt konkurranseutsett næring, seier Norske Sjømatsbedrifters Landsforening. Energibedriftenes landsforening varslar auka nettleige. For eigen del må eg leggja til at forslaget ikkje kan vera koordinert med eit sterkt politisk ønske om færre skjemmande, straumførande kraftliner.
Sidan spørsmålet mitt går til fiskeriministeren, vil eg fokusera på konsekvensane for næringane knytte til fiskeri og havbruk. Det desse næringane ikkje treng, er fleire og meir kompliserte avgifter, for Regjeringa har enno ikkje greidd å ordna opp i den svepa som NOx-avgifta har lagt om fiskerinæringa. Regjeringa har heller ikkje vist vilje til å sjå på fiskarfrådraget for å betra rekrutteringa til næringa. Dette er forvirrande. I tillegg har me Arbeidarpartiet sin uavklarte interne diskusjon om skatteauke eller ikkje. Ifølgje Dagsavisen den 5. januar i år opnar nestleiaren i Arbeidarpartiet, Helga Pedersen, for å auka skattenivået i 2009. Det er tydeleg langt igjen til dei mykje omtala stabile og føreseielege rammevilkåra for næringslivet. Når det gjeld fiskeri og havbruk, har desse næringane faktisk ikkje noko alternativ til det å driva i sjøen og i kystsona.
Spørsmålet mitt er: Meiner verkeleg fikseriministeren at kystnæringane sine rammevilkår vil verta betre ved at ein innfører ei slik kystsoneavgift?
Statsråd Helga Pedersen [10:36:35]: Den største utfordringen havbruksnæringen står overfor i Norge i dag, er tilgang på mer areal. I mange fjorder er det veldig trangt. Det er kommunene som styrer arealtildelingen til oppdrettsnæringen, og mange kommuner har vært opptatt av at de har kostnader med å legge til rette, men ingen mulighet til å få det kompensert - i hvert fall ikke i en startfase. I tillegg har de ingen sikkerhet for at oppdrettsanlegg forblir i kommunen over tid. Derfor har Regjeringen sagt at man prinsipielt vil vurdere å gi kommunene adgang til å ta betaling for areal.
Dette er ingen nyhet. Dette varslet Regjeringen i vår strategi for en konkurransedyktig havbruksnæring, som ble presentert på Aqua Nor-messen i Trondheim i august i fjor. Det var et forslag som ble veldig godt mottatt både i næringen og blant kommunene langs kysten. Så skal vi ha en skikkelig saksbehandling når det gjelder hvordan dette skal kunne innføres. Det er en arbeidsgruppe ledet av Finansdepartementet som gjør det arbeidet. Man har bedt om innspill fra næringene langs kysten og kommunene, så her får alle som har synspunkter på saken, muligheter til å si sin mening før Regjeringen konkluderer i statsbudsjettet for 2009.
Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [10:38:00]: Det som skjedde sist laurdag, var at denne saka fekk ei betydeleg omdreiing og ei presisering av kva ein kan venta seg frå Regjeringa. Og frå før veit me at når kompromisset er i ferd med å forma seg, er det veldig vanskeleg å få gjort det om frå Regjeringa si side. Det næringa ikkje treng, verken havbruksnæringa eller fiskerinæringa, er endå meir uvisse. Det er så mykje ustabilitet, så mykje som er uføreseieleg for næringa, som slit, og ikkje berre med arealet.
Eg kan ikkje skjøna at ei avgift vil forbetra arealtilgangen. Det vil svekkja innteninga for ei næring som allereie er utsett. I tillegg har dei utfordringar knytt til marknad, fôr osb. Mange av dei som driv i denne næringa, er ikkje rikingar som skal takast, slik som Regjeringa vil, men det er ærlege slitarar som gjer så godt dei kan, og som prøver å få endane til å møtast. Bekymringa er veldig stor for at ei slik kystsoneavgift vil leggja ei ytterlegare hindring for næringa, og vil sløkkja fleire lys langs kysten.
Statsråd Helga Pedersen [10:39:06]: Denne regjeringen står for en rettferdig skattepolitikk, der de som har mest penger, også skal bidra mest. Vårt skatteløfte om 2004-nivå ligger fast ut 2009, bare så det er sagt. Hva skattene skal være etter det, får vi komme tilbake til. Jeg har ikke tatt til orde for et høyere skattenivå, så la ikke det bli hengende her i salen.
Når det gjelder den saken som Sørfonn primært stilte spørsmål om, er bakgrunnen for forslaget vårt nettopp å sikre næringen tilgang til areal. Hvis man spør oppdrettsnæringen om hva som er deres største utfordring, vil nok de fleste aktørene svare nettopp det. Da er det viktig at kommunene har både evne og vilje til å gjøre den jobben, både ved at man gjennomfører kystsoneplanlegging, som er en forutsetning for å sette av areal til havbruksnæringen, og eventuelt også investerer i infrastruktur og andre tiltak som er nødvendige for å ønske oppdrettsnæringen velkommen.
Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål - først Øyvind Korsberg.
Øyvind Korsberg (FrP) [10:40:29]: La meg bare slå fast at Fremskrittspartiet er imot enhver form for eiendomsskatt, det være seg til lands, til vanns eller i lufta, dersom Regjeringen skulle få slike ideer.
De som vil få problemer her, er nok først og fremst de næringene innenfor oppdrettsnæringen som sliter med marginal lønnsomhet. Jeg tenker da på skjelloppdrett og ikke minst også torskeoppdrett og andre typer næringer, som vil bli rammet hardt.
Jeg har lyst til å stille spørsmål om statsråden vil legge opp til at denne avgiften blir differensiert ut fra forskjellige næringer. Jeg vil også stille spørsmål om annen næringsvirksomhet til sjøs vil bli rammet av lignende avgifter, eksempelvis næringer knyttet til vindmøller, havner, kaianlegg, ferjetrafikk, cruisetrafikk, taretråling og annen fiskerivirksomhet.
Statsråd Helga Pedersen [10:41:32]: Jeg synes det er ganske interessant å observere at Fremskrittspartiet tidligere i spontanspørretimen i dag har bekymret seg over kommuneøkonomien, men samtidig tar de avstand fra eiendomsskatt, som faktisk tilfører de samme kommunene inntekter.
Så er det klart at vi fra Regjeringens side skal jobbe videre med å sikre lønnsomhet i alle deler at sjømatnæringen. Jeg må få lov til å minne om at 2007 ble et rekordår for sjømatnæringen. Det ble eksportert sjømat for 37 milliarder kr, og spesielt gledelig var veksten i eksport av oppdrettstorsk. Dette er en veldig positiv utvikling. Det skyldes ikke minst at man fra myndighetenes side har tilrettelagt med bevilgninger til forskning og utviklingsarbeid.
Når det gjelder prosessen med eventuell avgift for bruk av sjøareal, er det altså en prosess som Finansdepartementet leder. Hva konklusjonene blir etter den prosessen, er det for tidlig å si noe om.
Presidenten: Torbjørn Hansen - til oppfølgingsspørsmål.
Torbjørn Hansen (H) [10:42:40]: Da Arbeiderpartiet satt i opposisjon, lovte de en ny og aktiv næringspolitikk, og at det skulle bli lys i husa langs kysten - og det var særlig langs kysten Arbeiderpartiet skulle satse i næringspolitikken.
Dette forslaget går rett inn i rekken av forslag som forverrer rammevilkårene for kystnæringslivet. Fra før har vi NOx-avgiften som svekker lønnsomheten i fiskerinæringen med nærmere 200 mill. kr, visstnok en miljøseier for Sosialistisk Venstreparti. I 2008 har vi 1,4 milliarder kr i skatteskjerpelse for den maritime klyngen, også en seier for Sosialistisk Venstreparti. I Aftenposten på lørdag kunne vi lese at Sosialistisk Venstrepartis statssekretær i Miljøverndepartementet ønsket å innføre et nytt prinsipp for beskatning, nemlig en arealavgift for Kyst-Norge, som vil svekke konkurranseevnen til all næringsvirksomhet som bruker kysten.
Ser ikke Arbeiderpartiet at dette er et dramatisk løftebrudd? Det er ingen statsråder i Regjeringen som forsvarer kystnæringslivet når den type saker kommer opp.
Statsråd Helga Pedersen [10:43:49]: Når det gjelder spørsmålet om kommunenes adgang til å ta betaling for bruk av kystsonearealet, er det altså noe som jeg presenterte under Aqua Nor-messen i Trondheim. Formålet med det forslaget er nettopp å sikre næringen tilgang til areal, noe den svært sterkt ønsker. Næringen mottok også det forslaget svært positivt, og nå hører Finansdepartementet veldig nøye på alle innspill i det arbeidet som skal gjøres.
Regjeringen har nettopp lagt fram forslag til en ny havressurslov. Vi har lagt fram en ny strukturpolitikk. Vi har nesten fordoblet det marine verdiskapingsprogrammet, og i 2008 skal vi ha et særlig fokus på de kystkommunene som sliter. Vi har et statlig investeringsfond der en halv milliard kroner er øremerket marin sektor. Det ble satt eksportrekord i 2007, og lønnsomhetsundersøkelsen viser også at situasjonen jevnt over er svært god i flåteleddet. Så den krisebeskrivelsen som opposisjonen i Stortinget prøver å tegne av den marine næringen, deler jeg ikke.
Presidenten: Leif Helge Kongshaug - til oppfølgingsspørsmål.
Leif Helge Kongshaug (V) [10:45:02]: Historien har vist at oppdrettsnæringen er en syklisk næring med sterk internasjonal konkurranse. I EU-markedet er det en konkurrent som Skottland, og ellers Chile - spesielt innenfor laksenæringen.
Nå har vi nye næringer innenfor den tradisjonelle havbruksnæringen. Jeg tenker da på skjellnæringen, som ikke har fått ordentlig fotfeste, og også torskenæringen.
Jeg er litt opptatt av det totale avgiftstrykket og konkurransesituasjonen. Utenom de generelle avgiftene og skattene betaler oppdrettsnæringen nå forskningsavgift, eksportavgift, avgifter til Mattilsynet, og de har også store transportkostnader til markedet. Kanskje aller verst er konkurranseflaten ved rekruttering av folk til næringen, på grunn av nettolønnsordningen i handelsflåten.
Nå er det også snakk om en arealavgift. Hva mener statsråden når det gjelder den framtidige konkurransesituasjonen i oppdrettsnæringen?
Statsråd Helga Pedersen [10:46:06]: Vi har utrolig gode tall å vise til for 2007, og en utrolig positiv utvikling både for oppdrettsnæringen og for den tradisjonelle fiskerinæringen.
Så er det åpenbart at i naturbaserte næringer vil det svinge, også i framtiden. Men det skal i hvert fall ikke stå på Regjeringens innsats. Vi skal fortsette å lage en fiskeripolitikk, en havbrukspolitikk, som legger til rette for lønnsomme arbeidsplasser langs hele kysten. Vi skal fortsette å prioritere marin forskning, der bl.a. oppdrettstorsken er en av de artene vi prioriterer høyest. Det er også en årsak til de gode resultatene vi nå ser. Uten den forskningsinnsatsen som er lagt ned over lang tid, hadde det ikke gått så bra som det gjør nå.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Lars Sponheim (V) [10:47:10]: Mitt spørsmål går til statsråd Aasland.
Jeg må få gi uttrykk for på vegne av meg selv og Venstre, som er så engasjert i forskningsspørsmål, at det er en glede å kunne ønske - for første gang - en ren forskningsminister velkommen i spontanspørretimen! Jeg kan ikke love at det vil være slik hver gang, men statsråden må regne med at det er stor sannsynlighet for at når hun er her i disse spørretimene, vil Venstre være engasjert i forskningsspørsmål, og vi ønsker en dialog om det.
Vi er vel også av dem som sterkest har tatt til orde for at en regjering trenger en egen forskningsminister. Etter mange år i regjering er det min klare erfaring og oppfatning at det er viktig å ha en som har en stemme om forskning og ikke har andre ærend rundt en regjerings bord for å få til de rette prioriteringene. Men det er ikke tilstrekkelig alene. Det er bare ett bidrag for å få en økt innsats på forskning og en ny og viktigere forskningspolitikk framover. Statsrådens forgjenger ble heftende ved sin uttalelse, som vel var mer en unnskyldning på vegne av Regjeringen, om et såkalt hvileskjær i forskningspolitikken etter dårlige budsjettrunder i regjering.
Vår forventning til den nye forskningsministeren er at hvileskjæret skal gå over til rask fart mot mål. Derfor var det med stor undring at vi kunne lese i et intervju i bladet Forskning at forskningsministeren avblåste selve forskningsmålet om 3 pst. av BNP og erstattet det med en uttalelse om at det skal stå der som en stjerne en skal strekke seg etter. Nå trodde ikke jeg at Regjeringen etter en mislykket månelanding skulle drive mer med romfart, men det var altså slik! Hvis en skulle være litt polemisk, kunne en si at hvileskjæret ikke er erstattet med at løpet er avblåst, men at en har satt seg på tribunene og ser på stjernene.
Mitt spørsmål til statsråden er ganske enkelt: Hva vil statsråden i forskningspolitikken?
Statsråd Tora Aasland [10:49:12]: Jeg vil takke Sponheim og Venstre for engasjementet i forskning og høyere utdanning og takke for den invitasjonen til dialog som her kom. Jeg vil gjerne ha både Sponheim og Venstre med i en stjerneallianse, men jeg håper den skal være konkret!
Jeg har tidligere her i Stortinget gitt uttrykk for at 3 pst.-målet står. Det står vi fast ved. Det er en krevende sak, og jeg vil minne oss alle om at det må til to viktige medspillere for å nå det målet. Den ene er oss selv, fra statens side, og den andre er næringslivet, som skal stå for to av de tre prosentene i forskningsinnsatsen. Min oppgave er å forsøke å nå målet fra statens side, 1 pst. av dette innen 2010, og samtidig stimulere næringslivet til å være med og satse. Jeg er veldig klar over at vi ikke får en satsing fra næringslivet hvis vi ikke gjør noe selv. Det er absolutt min ambisjon å gjøre maksimalt. Det er ikke nødvendig for meg å ramse opp for representanten Sponheim alle de gode forskningsprosjektene vi har i gang, og som vi kunne hatt mer av, men jeg vil understreke min vilje og min ambisjon til å få dette til. Jeg er helt overbevist om at vi alene ikke får det til, fordi vi ikke helt styrer næringslivet i denne saken. Det viktigste jeg kan gjøre, er å motivere våre utdannings- og forskningsinstitusjoner og å stimulere næringslivet.
Lars Sponheim (V) [10:50:54]: Det er helt åpenbart at å få med seg næringslivet er helt avgjørende for å nå de forskningsmål vi har satt. Kanskje det viktigste bidraget de siste årene har vært SkatteFUNN-ordningen, som har gjort at næringslivet har bidratt mye.
Nå hadde jeg i går kveld gleden av å høre statsråden dele ut Nyskapingsprisen fra NHO til en flott bedrift som bidrar til å løse miljøproblemene, Wema System AS. Da hørte jeg statsråden i sin glede over den utdelingen si at takket være Regjeringens ordninger hadde denne bedriften oppnådd det de hadde. Nå er det slik at den eneste ordningen Wema System har brukt, har vært SkatteFUNN-ordningen, som dagens regjeringspartier var imot, og som dagens regjering har svekket. Allikevel tok jeg dette som et tegn på at kanskje den nye forskningsministeren helhjertet stiller opp for SkatteFUNN-ordningen og heller varsler at den skal styrkes og bli bedre, nettopp for å få næringslivet til å engasjere seg mer i forskning.
Statsråd Tora Aasland [10:51:52]: Jeg ønsker å se framover, og jeg ønsker å ta med alle gode virkemidler som kan stimulere forskning.
I mitt arbeid med å få dette til er det viktig å ha god kontakt med de andre statsrådene, ikke minst nærings- og handelsministeren. Hans departement er i ferd med å legge fram en melding om innovasjon, hvor også vi fra Kunnskapsdepartementet er med. Jeg håper at vi gjennom det arbeidet kan forsterke gode ordninger som stimulerer til forskning. Jeg står selvfølgelig fast ved gleden over at bedriften fra Bergen i går fikk Nyskapingsprisen. Det var vel fortjent!
Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål - først Anders Anundsen.
Anders Anundsen (FrP) [10:52:48]: Vi er kommet i en litt underlig situasjon i forskningspolitikken nå. Det å tale med to tunger blir sjeldent satt pris på, men nå har vi en forskningsstatsråd som helt åpent går ut og taler med to tunger. I dag har vi hørt at hun snakker om en «stjerneallianse», om et urealistisk «3 pst.-mål» innen 2010. Dette skaper en del utfordringer, og senest i TV 2 Nyhetskanalen i går sa statsråden noe sånt som at i forhold til målene er de skrittene vi tar, litt for små. Jeg antar at statsråden da viste til de skrittene som Regjeringen tar, som er altfor små i forhold til det målet vi har innen forskningspolitikken.
Fremskrittspartiet mener at her må man gjøre ett av to. Enten må man si at 3 pst.-målet ikke kommer til å bli nådd, og man må lage en ny målplan, eller så må man rett og slett ta større skritt og trappe kraftig opp, slik at vi kan nå 3 pst.-målet innen 2010. Hva velger statsråden?
Statsråd Tora Aasland [10:53:48]: Takk for spørsmålet. Jeg taler ikke med to tunger. Jeg bare erkjenner at målet er ambisiøst, og i valget mellom Fremskrittspartiets oppskrifter kunne det være fristende å si ja takk, begge deler. Jeg skal nå nøye meg med å si at jeg vil arbeide for at vi skal nå målet. Det er et tidsperspektiv på dette, og det er en krevende sak, men det er min ambisjon. Det er det jeg arbeider etter nå.
Presidenten: Gunnar Gundersen - til oppfølgingsspørsmål.
Gunnar Gundersen (H) [10:54:23]: Jeg var også til stede under utdelingen av Innovasjonsprisen i går og gledet meg i og for seg over at statsråden var veldig opptatt av å rose SkatteFUNN-ordningen. Hun var faktisk så opptatt av det at jeg tror hun glemte å rose gründerne bak bedriften. Det er litt underlig i lys av at Regjeringen faktisk har strammet inn på SkatteFUNN-ordningen, og at Høyre og opposisjonen for øvrig i sine alternative budsjett har foreslått en forsterkning av ordningen, for, som ministeren sier, her får man ingen ting uten at også staten er med på å gi de rette incentivene for ordningen.
Så noterte jeg meg at hun heller ikke svarte på representanten Sponheims spørsmål. Nå kommer det jo en evaluering av SkatteFUNN-ordningen, som er rett rundt hjørnet, og ryktene sier at den er ganske positiv.
Så spørsmålet er: Kan statsråden forsikre om at hun både i lys av prisutdelingen i går og forhåpentligvis i lys av den evalueringen som kommer, ikke vil gjøre noe for ytterligere å svekke SkatteFUNN-ordningen?
Statsråd Tora Aasland [10:55:28]: Jeg vil selvfølgelig også her understreke at jeg var veldig ydmyk og takknemlig overfor bedriften i går. Så la det være sagt.
Når det gjelder SkatteFUNN-ordningen og andre viktige ordninger som skal stimulere forskning, viste jeg til innovasjonsmeldingen fra Nærings- og handelsdepartementet. Denne er under arbeid, og den er også et samarbeid mellom Regjeringens ulike medlemmer. Jeg vil ikke forskuttere noe, men jeg skal love både representanten og ikke minst oss selv i Regjeringen at vi vil være veldig nøye med å se på hvilke ordninger som fungerer, og hvilke som ikke fungerer. Er det positive tilbakemeldinger, så tar vi dem selvfølgelig med oss.
Presidenten: Karen Marie Hartmark - til oppfølgingsspørsmål.
Karen Marie Hartmark (KrF) [10:56:18]: Representanten Sponheim understreket behovet for en sterkere innsats på forskning i Norge. Det er viktig med konkrete tiltak for å oppnå mer forskning, også i næringslivet. På NHOs årskonferanse i går kom det klar melding om dette, bl.a. fordi det gir gode ringvirkninger til samfunnet for øvrig. Et tiltak som virker, som også har vært nevnt nå, er SkatteFUNN-ordningen.
Ministeren sier at hun vil forsterke gode ordninger som også stimulerer forskning i næringslivet. Betyr dette at ministeren vil styrke SkatteFUNN-ordningen som Regjeringen tidligere har svekket? Kan vi få et klart svar på dette?
Statsråd Tora Aasland [10:57:06]: Jeg er glad for at jeg har mange med meg når det gjelder å finne både gode argumenter og gode virkemidler for å styrke forskningen. SkatteFUNN-ordningen er et av de elementene vi har. Jeg vil gjenta at dette ikke er mitt ansvar alene. Jeg står her sammen med flere statsråder, bl.a. nærings- og handelsministeren som har det direkte ansvaret for akkurat dette. Men i hans melding om innovasjon er også jeg og mitt departement med, og jeg kan igjen love, og jeg gjentar det jeg sa i stad, at vi vil se på alle gode ordninger som også i tilfelle viser seg å ha fungert positivt, når vi skal stimulere næringslivet til å være med på laget og drive mer forskning.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Anders Anundsen (FrP) [10:58:04]: Mitt spørsmål går til statsråd Aasland.
Norske elever er internasjonalt kjent for å ha dårlige kunnskaper i matematikk. Til tross for at vi gjennom flere år har hatt en realfagsatsing i dette landet, så er resultatene av den realfagsatsingen ifølge evalueringsrapporten veldig dårlig. Dette ser ut til å forplante seg i det øvrige utdanningssystemet, også når det gjelder høyere utdanning.
I Aftenposten mandag kunne vi lese at av 250 studenter som i høst meldte seg til Matt1000 ved Universitetet i Oslo, strøk 49 pst. Av dem som bestod, var gjennomsnittskarakteren D, og ingen studenter fikk beste karakter, som er A. Regjeringens satsing på høyere utdanning har bl.a. ført til at Universitetet i Oslo i 2008 må kutte 205 mill. kr i sine budsjetter. Det matematisk-naturvitenskaplige fakultet ved Universitetet i Oslo må alene kutte 22,9 mill. kr.
Det er en sterk bekymring i hele Kunnskaps-Norge over de begredelige resultantene som studentene presterer, og jeg vil utfordre statsråden på følgende: På hvilken måte mener statsråden at ytterligere kutt ved utdanningsinstitusjonene vil bidra til å bedre studentenes kompetanse i f.eks. matematikk?
Statsråd Tora Aasland [10:59:36]: Jeg deler representantens bekymring over matematikkunnskapene og har stor forståelse for at det er et diskusjonstema. Som statsråd blander jeg meg ikke inn i universitetenes interne prioriteringer, så det er oppløftende at Universitetet i Oslo i samme artikkel sier at de ser sitt ansvar i akkurat det å få høynet nivået på matematikkunnskapene.
Det som imidlertid er mitt ansvar, som også representanten var inne på, har med rammevilkårene og de overordnede vilkårene å gjøre. Da er selvfølgelig penger én ting, og det er en sak som vi arbeider med i budsjettsammenheng. Men det er også andre virkemidler her. Løftene for realfagene håper jeg jo også skal virke på lengre sikt, særlig hvis man har institusjonene selv med seg.
Jeg har også lyst til å nevne, og er glad for å få en anledning til det, at når vi nå går gjennom lærerutdanningen, som jeg tror er en viktig faktor i dette fordi det har med motivasjon kombinert med kompetanse å gjøre, vil vi prøve, gjennom det vi der forhåpentligvis kan legge fram også til debatt i Stortinget, å motivere flere lærerstudenter til å velge fordypning i matematikk og realfag. Det er altfor få som gjør det i dag. Dermed får vi et litt for svakt utgangspunkt. Så må vi også sikre at innholdet i matematikkfaget i lærerutdanningen er i samsvar med behovene. Vi har en utfordring når vi ser hvordan dette forplanter seg opp i universitetssystemet. Det ser jeg. Men dette er blant det vi vil prøve å satse på for å gjøre bildet bedre i framtiden.
Anders Anundsen (FrP) [11:01:21]: Jeg vil takke statsråden for svaret.
Realiteten er jo at til tross for realfagsatsingen, som har ført til at flere elever velger realfag i grunnopplæringen, øker ikke kunnskapsnivået til elevene. Det er heller ikke reflektert noe høyere kunnskapsnivå blant studentene. Det er sterkt bekymringsfullt. Det er faktisk dramatisk. Jeg føler ikke at statsråden egentlig har erkjent hvor dramatisk det vil være for Norge på lang sikt hvis hun ikke klarer å løse denne situasjonen raskt.
Jeg synes at de tiltakene som statsråden nevner, ikke er gode nok. De ligger på en måte tilbake i tid. Det er ingen nye tiltak. Jeg er helt sikker på at en statsråd med store ambisjoner for høyere utdanning, som statsråden hevder hun har, vil se sitt ansvar og gjøre noe med rammevilkårene for høyere utdanning, bl.a. når det gjelder økonomi. Men hvis vi ser bort fra økonomi et lite øyeblikk, selv om det er veldig viktig, hvilke fire nye tiltak - nye tiltak - vil denne regjeringen gjennomføre i 2008 for å bedre studentenes kunnskap i matematikk?
Statsråd Tora Aasland [11:02:21]: Jeg har nevnt noen av de tiltakene som allerede er i gang. Jeg tror det er like viktig å tenke på hvordan vi kan forsterke og eventuelt kanskje endre innretningen på noen av de tiltakene som er, framfor hele tiden å finne nye tiltak. Men jeg er også opptatt av at vi søker etter det, og er selvfølgelig åpen for ideer til tiltak som kan være med på å styrke kompetansen.
Ett tiltak som jeg ikke nevnte i mitt forrige svar, er en fortsatt styrking av etter- og videreutdanning for lærere, bl.a. i nettopp matematikk og realfag. Jeg tror faktisk at i dette tilfellet må noe mer av det samme som vi har holdt på med, i hvert fall være en del av løsningen.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål - Ine Marie Eriksen Søreide.
Ine Marie Eriksen Søreide (H) [11:03:18]: Det er ikke bare ved matematikkstudiene ved Universitetet i Oslo det ropes varsku. Også ved Kjemisk institutt ved NTNU har det vært ille. Laboratorietida har vært halvert ganske lenge. Det har skjedd etter at SV kom inn i regjering. Veldig mange av studentene ved NTNU sier at de er bekymret for den utdanninga de får.
I tillegg vet vi at det kuttet som har kommet i basisbevilgningene til universiteter og høyskoler, er et veldig feigt kutt, rett og slett fordi Regjeringa forventer at institusjonene sjøl skal ta belastningen med å peke på hvor det skal kuttes. Regjeringa forventer egentlig den samme aktiviteten for langt mindre penger. Vi vet nå at det kuttet får store konsekvenser, ikke bare ved Universitetet i Oslo, men også ved andre store og små institusjoner rundt omkring i dette landet. Hvordan forventer statsråden at det skal være mulig for institusjonene å gjennomføre en god og kvalitetsmessig utdanning for de studentene som nå er ved institusjonene?
Statsråd Tora Aasland [11:04:22]: Det er en viktig forutsetning for Kvalitetsreformen at institusjonene skal være autonome, at de altså skal ha en ganske stor grad av styring over sine egne rammer. Men det tar selvfølgelig ikke fra meg det overordnede ansvaret for rammene. Det er, som jeg sa i mitt forrige svar, et viktig budsjettspørsmål, som jeg selvfølgelig ikke kan si noe mer om her.
Jeg vil fremdeles framheve at det er universitetenes ansvar å prioritere innenfor de rammer de til enhver tid har, og kanskje være litt våkne i forhold til de viktige temaene og de viktige områdene, f.eks. realfag, som er et helt spesielt satsingsområde, og som burde få den prioritet det skal ha, uansett ramme.
Presidenten: Bjørg Tørresdal - til oppfølgingsspørsmål.
Bjørg Tørresdal (KrF) [11:05:20]: Jeg tror at dersom vi skal få flinke studenter i matematikk, må vi begynne med å få flinke elever i matematikk i grunnskolen. Vi må legge grunnlaget der. Skal vi få flinke elever i matematikk, må vi ha flinke lærere som underviser i matematikk. Vi har en utfordring fordi det må bli mer attraktivt å være lektor i matematikk og naturfag i lærerutdanningen. Det er slik i dag at en lektor med f.eks. ti års erfaring vil gå ned i lønn dersom han går fra videregående skole til lærerutdanningen. Det bør bli mye mer attraktivt å jobbe i lærerutdanningen. Mitt spørsmål til statsråden blir: Hva vil statsråden gjøre for å gjøre dette mer attraktivt, slik at vi sikrer oss de beste lærerne i lærerutdanningen?
Statsråd Tora Aasland [11:06:09]: Jeg nevnte i et av mine tidligere svar at vi nå er i ferd med å arbeide med lærerutdanningen. Et av de aller viktigste målene er nettopp å heve statusen for både lærerutdanningen og lærerne. For å få til det er det ett viktig krav, og det går på opptak. Hvordan skal vi klare å rekruttere til lærerutdanningen, altså våre framtidige lærere, de beste, de som er motivert, og hvordan skal vi klare å få dem inn i en utdanning som er med på å videreutvikle de gode egenskapene som ikke bare handler om faglig kompetanse, men også om evnen til å motivere og stimulere til god læring? Det er et meget viktig spørsmål for oss. Jeg er glad for at det ble tatt opp og understreket av representanten Tørresdal.
Presidenten: Vi går videre til siste hovedspørsmål.
Ine Marie Eriksen Søreide (H) [11:07:13]: Mitt spørsmål går til forsknings- og høyere utdanningsministeren.
Statsråden begynte sin statsrådsperiode med å holde et foredrag der hun etterlyste sektorens argumenter for forskning. Argumentene er i veldig stor grad å finne bl.a. i den forskningsmeldinga som ble tverrpolitisk vedtatt i 2005.
Så har statsråden fortsatt sin karriere med å skape usikkerhet om hvorvidt målene i forskningsmeldinga fortsatt står fast. Det har vært veldig mye fram og tilbake med 3 pst.-målet - om det står fast i sin nåværende form, om det skal skyves til 2020. Det har i det hele tatt vært skapt stor usikkerhet om hva statens bidrag til forskning skal være. I beste fall er det en usikkerhet. I verste fall er det et tverrpolitisk og enstemmig vedtatt mål som er forlatt.
I tillegg har Regjeringa lagt seg til en praksis der den bruker avkastningen fra Forskningsfondet på en helt annen måte enn det som var forutsatt. Nå brukes avkastningen fra Forskningsfondet ikke til å sikre forskningen langsiktige penger, men til å sikre bevilgninger til løpende utgifter, som f.eks. finansieringen av kontingenten i EUs 7. rammeprogram for forskning og ikke minst finansieringen av stipendiater over statsbudsjettet. Dette betyr altså at Forskningsfondet som mekanisme for å sikre forskningen langsiktige bevilgninger på det nærmeste er ødelagt.
Vi vet i tillegg at en av nestorene i norsk forskning, professor Per Brandtzæg, skrev en kronikk i VG onsdag 12. desember, der han sier:
«Forskningsminister Tora Aasland og finansminister Kristin Halvorsen sitter med nøkkelen til å redde norsk forskning. Men så langt står SV-statsrådens handling i grell kontrast til partiets lovnader fra før valget.»
Jeg vil tillegge: Det står også i grell kontrast til den enstemmig vedtatte forskningsmeldinga vi har.
Mitt spørsmål er: Hvordan planlegger Regjeringa å nå det offentlige forskningsmålet innen 2010?
Statsråd Tora Aasland [11:09:16]: Når det gjelder forskningsmålet, vil jeg igjen gjenta - som jeg har gjort flere ganger i denne salen - at det målet står fast. Det er en ganske stor aktivitet nå for å få på plass nødvendige, både strategiske og konkrete, prosjekter i henhold til forskningsmeldingen som Stortinget har vedtatt, for å fortsette den strategien for å nå målet. Men jeg vil ærlig innrømme også her at det er krevende, og vi har gått litt for små skritt. Det gjelder både staten og næringslivet. Så jeg skal ikke legge skjul på at det er en krevende øvelse. Men jeg gjør absolutt det jeg kan for å få det til, og for å fortsette med den strategien som er begynt, og som Stortinget har sluttet seg til, ved å satse på viktige områder. Nå har jo noen av disse områdene blitt spesielt viktige i den senere tid. Ikke minst gjelder det området miljø og klima, som også var en del av elementene i forskningsmeldingen.
Når det gjelder Forskningsfondet og bruk av midler til ulike deler av forskningen, har representanten Eriksen Søreide helt rett i at noe av avkastningen fra Forskningsfondet nå er brukt til EU-forskningen. Jeg vil likevel si at forskningen i forbindelse med EUs 7. rammeprogram er en meget viktig del av norsk forskning. Jeg ser poenget med begrensning av handlefriheten innenfor Forskningsrådet, men jeg ser likevel det store utbyttet vi har av den EU-forskningen som norske forskningsmiljøer er med i. En siste kommentar til det er at hvor stor avkastningen blir, avhenger selvfølgelig av fondets størrelse. Så her er det også et viktig stykke arbeid å gjøre, ikke minst for meg og for Regjeringen, for å komme i mål i akkurat det spørsmålet.
Ine Marie Eriksen Søreide (H) [11:11:16]: Jeg er glad for å høre at statsråden slår fast at 3 pst.-målet nå gjelder. Da formoder jeg også at det er det som kommer til å gjelde framover, og at det er det signalet som skal sendes ut. Det er jo ikke tvil om at signalene som nå sendes, er veldig uoversiktlige og veldig vanskelige å tolke for sektoren, men også for næringslivet. Man ser ikke at staten yter noe særlig drahjelp til næringslivet. Man kutter i SkatteFUNN, og man kutter i en del andre ordninger som får næringslivet til å forske. Det ser heller ikke ut som om staten sjøl har tenkt å oppfylle sin andel av målsettingen. Mye av problemet med å bruke avkastningen av Forskningsfondet, sånn som Regjeringa nå gjør, er at Regjeringa slipper å finne friske penger til forskning. Man kan rett og slett bare bruke av en stadig voksende avkastning til å finansiere løpende utgifter.
Mitt oppfølgingsspørsmål er da: Vil statsråden sende det signalet ut til næringslivet at man også kan forvente at ordninger som SkatteFUNN nå blir værende urørte eller i beste fall forbedret, sånn at næringslivet kan settes i stand til å nå sin andel av målet?
Statsråd Tora Aasland [11:12:21]: Hele gårsdagen var jeg til stede på en ganske viktig konferanse som ble arrangert av NHO, hvor et av de viktigste temaene var samarbeid mellom stat og næringsliv om forskning. Jeg brukte også den dagen til å understreke at det er min ambisjon å få næringslivet med på laget. Hvis ikke når vi iallfall ikke de 3 pst. For å klare det må også staten vise vilje. Jeg mener at vi har gjort det. Selv om vi er et stykke unna akkurat det målet, har vi faktisk økt forskningsinnsatsen fra 2007 til 2008 med 1,2 milliarder kr, og det har vært en betydelig økning av innsatsen i de årene denne regjeringen har sittet. Så det er gjort, etter min mening, nok til å gi et signal til næringslivet om at her trenger vi å gå sammen. Jeg er opptatt av at vi klarer å få til det spleiselaget på best mulig måte, med gode samarbeidsforhold og et godt samarbeidsklima mellom stat og næringsliv.
Presidenten: Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål - først Anders Anundsen.
Anders Anundsen (FrP) [11:13:31]: Jeg kan ikke dy meg for å bemerke at jeg synes vi har en forskningsminister som er litt mer ambisiøs enn den regjeringen hun representerer, og det er et godt utgangspunkt.
Likevel har hennes statsrådskolleger og ikke minst regjeringssjefen gått rundt og klaget på næringslivets manglende forskningsinnsats. Nå hører vi at statsråden erkjenner at også staten ligger etter, og de siste beregningene viser at for å nå den offentlige målsettingen må vi opp 8 milliarder kr i 2008-budsjettet. Andre beregninger viser at vi nå har gått ytterligere ned i andel BNP, som nå ligger under 1,5 pst. Dette er veldig bekymringsfullt, og den usikkerheten som skapes ved ulike signaler fra Regjeringen til enhver tid, påvirker selvfølgelig også de akademiske miljøene på en negativ måte.
Per Brandtzæg, som også hovedspørreren siterte, har en artikkel i Dagbladet 27. november 2007, hvor han skriver:
«Mens diskusjonen går om prosenter og brutte løfter, mister stadig flere norske forskere i midlertidige stillinger troen på akademisk karriere.»
Ser ikke statsråden at det er fare for rekrutteringen til forskeryrket i fremtiden?
Statsråd Tora Aasland [11:14:35]: Nei, jeg ser egenlig ikke den faren. Jeg tror det er gode muligheter for forskere i framtiden. Vi skal snart legge fram en melding om rekruttering, hvor dette skal drøftes nærmere. Men det jeg ser en fare for, er at vi i denne litt - la oss si - opphetede debatten om mål og prosenter glemmer det som faktisk gjøres. Det betyr ikke at jeg ikke tar hensyn til målene, men jeg vil gjerne understreke, både overfor representanten her og ellers, at vi gjør en ganske stor innsats. Det er veldig mye god forskning som gjøres i Norge, og vi har økt rammen for forskning fra i fjor til i år med 1,2 milliarder kr, og det er ikke småtteri.
Presidenten: Odd Einar Dørum - til oppfølgingsspørsmål.
Odd Einar Dørum (V) [11:15:22]: Skal forskning lykkes, trengs det et strategisk handlingsrom. Det trengs et slikt handlingsrom for å lykkes når det gjelder energi, klima, nye materialer og bioteknologi.
Etter Venstres oppfatning er det tre tunge elementer som skal til for å sikre det som er et strategisk handlingsrom - nemlig forutsigbarhet og frihetsgrader. Det er for det første et forskningsfond hvor avkastningen kan brukes til store satsinger, i motsetning til nå, hvor det er bundet opp. For det andre er det tilstrekkelig med basisbevilgninger til universiteter og høyskoler, og ikke det som er den nåværende situasjonen. Og for det tredje er det vilje til forsøk med flerårige budsjetter på viktige forskningsområder.
Er statsråden villig til å vurdere disse elementene og bruke disse elementene som ledd i et strategisk handlingsrom i framtidens norske forskning?
Statsråd Tora Aasland [11:16:14]: Jeg kan faktisk svare ja på det spørsmålet. Jeg vurderer disse elementene hele tiden. Alle de tre elementene som representanten Dørum her viser til, er viktige deler av den vurderingen vi nå gjør for å styrke og øke forskningen. Det gjelder dette med å gi handlefrihet. Vi ser problemet med at man har et langsiktig perspektiv i forskning opp mot en kortsiktig statsbudsjettssyklus på ett år, og vi er veldig opptatt av å få til den styrkingen som ligger i å ta noen viktige strategiske grep. Så ja - de elementene som nevnes her, er en del av min vurdering.
Presidenten: Den muntlige spørretimen er nå omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.