Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsminister Jens Stoltenberg vil møte til muntlig spørretime.

Statsministeren er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. -

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Siv Jensen.

Siv Jensen (FrP) [10:04:07]: Det har oppstått en akutt og meget spesiell situasjon i forbindelse med at man i Helse Sør-Øst har fattet vedtak om ikke å realisere det nye sykehotellet. Det er alvorlig, fordi dette er et tilbud som angår svært syke mennesker og deres pårørende. I dette området er det ingen andre hotellmuligheter. Det er lange avstander til nærmeste overnattingsmulighet. Det er også et faktum at veldig mange av naboene i området rundt Radiumhospitalet gjennom flere år har stilt sine private boliger til disposisjon for å huse pårørende som ønsker å være nærest mulig sine svært, svært syke kjære i en meget vanskelig situasjon.

I den foreliggende situasjonen finnes det i tillegg private aktører som også selv har vært igjennom kreftbehandling, og som ønsker å realisere dette prosjektet med private penger for å sørge for at sykehotellet kommer på plass. Da betyr det noe at det kom et signal fra Regjeringen, ved statsministeren, om at han er villig til å akseptere at private fullfører dette sykehotellet når staten dessverre har valgt å si nei. Det burde være selvsagt i verdens rikeste land at man bygger et slikt sykehotell, for det er et stort behov for det. Når staten av en eller annen mystisk grunn velger ikke å gjøre det, burde ikke den rød-grønne regjeringens aversjon mot private løsninger stå i veien for at dette sykehotellet blir realisert til beste for dem som er gjennom en meget alvorlig behandling, og alle deres pårørende.

Statsminister Jens Stoltenberg [10:06:20]: Først vil jeg gjerne si at Regjeringen og Stortinget mener at det er nødvendig å bruke mer penger på sykehus, sykehustjenester og tilbud som f.eks. sykehushotell. Derfor har vi også økt bevilgningene til sykehus betydelig. Bare i år øker vi med nesten 4 milliarder kr. I tillegg bevilger vi over 3 milliarder kr til å kompensere for økt pris- og lønnsvekst. Så 4 milliarder kr er en reell økning etter at det er tatt hensyn til pris- og lønnsvekst. Det betyr at vi nå behandler flere pasienter enn noen gang ved norske sykehus. Det betyr at det er flere ansatte ved norske sykehus enn noen gang før, og det er helt nødvendig med tanke på ny teknologi. At vi heldigvis blir flere eldre, gjør at vi stadig må og bør behandle flere pasienter, og det er fortsatt mange uløste oppgaver i norsk helsevesen.

I tillegg til å bruke mer penger er vi opptatt av at vi bruker pengene på en bedre måte, fordi vi kan få mer helse igjen. Det er vi. For når vi ser på internasjonale sammenlikninger, er Norge helt på topp - enten helt oppe, eller blant de land i verden som bruker aller mest på helse, regnet i forhold til antall innbyggere. Det er f.eks. knapt noe land i verden som har flere leger og flere sykepleiere i forhold til innbyggere. Vi bruker mye ressurser, og da er vi opptatt av å få mer igjen for det. Det var grunnen til at vi laget en helsereform, bl.a. støttet av Fremskrittspartiet, der hele poenget var at Stortinget skulle bestemme rammene, hvor mange pasienter, hvor mye penger, og så skulle vi la sykehusene og de som var nærmest, bestemme hvordan dette skulle organiseres. Og når Helse Sør-Øst mener at det er viktigere å bruke penger på de andre store prosjektene, enten det er akuttavdelinger eller nye sykehus i Buskerud eller Østfold, enn å finansiere helsehotellet, er det en beslutning jeg respekterer, i tråd med den reformen som Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet og mange andre partier var for. Helse Sør-Østs vurdering er at dette ikke er en gave. Man skal over statlige budsjetter finansiere drift og kapitalkostnader ved dette prosjektet, og derfor mener Helse Sør-Øst at andre ting er viktigere.

Siv Jensen (FrP) [10:08:25]: Spørsmålet mitt var om statsministeren ville motsette seg at private realiserer byggingen av dette sykehotellet. Jeg sa at det dessverre er slik at Helse Sør-Øst har fattet det negative vedtaket de har fattet, men det står altså private klare med spaden for å bygge dette. Og når statsministeren sier at det er viktig å få mer igjen for pengene, få mer helse igjen for hver krone, må det være ypperlig når private er villig til å ta regningen, og at vi i tillegg får et sykehotell, som det er sterk etterspørsel etter.

Den leksen som statsministeren nå nettopp serverte, har vi altså hørt hundre ganger før. Det er ikke noe nytt det statsministeren nå sier. Men det som er virkeligheten, er at de aller fleste helseforetak er sterkt underfinansiert som følge av kraftig vekst i pensjonsutgifter, lønnsutgifter og en rekke andre ting. Derfor er køene lengre, og ventetiden er lengre. Det er virkeligheten. I tillegg opplever man nå at et etterspurt sykehotell kan risikere ikke å bli realisert med mindre statsministeren sier at det er greit at private realiserer det.

Statsminister Jens Stoltenberg [10:09:33]: Jeg vil overhodet ikke motsette meg at private bygger et sykehushotell. Samtidig er jeg helt enig i det Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet har ment i mange år, nemlig at vi skal ha respekt for sykehusreformen. Det er Helse Sør-Østs vurdering at de er mer opptatt av intensivavdeling på Ullevål, operasjonsavdeling på Aker, nytt sykehus i Buskerud og nytt sykehus i Østfold. De mener at sykehushotellet kommer lenger bak i køen. Det er heller ikke, slik Helse Sør-Øst ser det, noe gratis. De skal drifte og betale kapitalkostnader, og dermed er ikke dette en gratis gave som ikke går på beskostning av andre viktige ting Helse Sør-Øst driver med.

For øvrig er det slik at jeg hører Fremskrittspartiet mener at vi skal bruke enda mer penger på sykehus. Det er i og for seg helt utmerket. Men jeg anser nå alle Fremskrittspartiets løfter som avlyst av Høyre, for Høyre har garantert at Fremskrittspartiet skal ha null innflytelse på den økonomiske politikken, på pengebruken, og Fremskrittspartiet vil fortsatt samarbeide med Høyre. Dermed har jeg egentlig tenkt å slutte å bry meg om alle de milliardene Fremskrittspartiet lover til alle mulige gode formål, for Høyre har garantert at det blir det ikke noe av.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål - Harald T. Nesvik.

Harald T. Nesvik (FrP) [10:10:49]: Statsministerens bortforklaringer står dessverre ikke til troende.

I denne saken kan jeg bare henvise til forslag til styrevedtak i styret ved Rikshospitalet så sent som 15. februar i år, apropos det med at andre kan drive lønnsomt og få dette til å fungere. Forslaget lød som følger:

«Styret mener at et sykehotell ved Radiumhospitalet er den beste løsningen for å dekke behovet for overnattingskapasitet. Hotellet understøtter en ønsket utvikling i virksomheten og vil fra det tas i bruk bidra til bedre kvalitet, service og logistikk i pasientbehandlingen og gi bedre økonomisk effektivitet på kort og lang sikt.»

Private har faktisk sagt seg villige til både å bygge og drive dette sykehushotellet. Direktøren ved Rikshospitalet har innstilt på og gitt beskjed om at det er bedre økonomi og også logistikk ved å gjøre det på denne måten.

Jeg tillater meg å stille statsministeren følgende spørsmål: Er det andre ting som ligger til grunn for at man ikke vil realisere dette sykehotellet nå, til tross for at det er bedre for alle parter, også for sykehusøkonomien?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:11:57]: Jeg gjør det Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet og flertallet av partiene på Stortinget var enige om for ikke så mange år siden, og det er å gjennomføre sykehusreformen med den ansvarsfordelingen som ligger i denne reformen. Stortinget skulle bestemme hvor mange pasienter som skulle behandles, de skulle bestemme hovedprioriteringer og hovedvalg, og så skulle de overlate til sykehusene og sykehusforetakene, som Helse Sør-Øst, å avgjøre hvordan man disponerte pengene innenfor den rammen. Og når Helse Sør-Øst mener det er viktigere å bruke penger på andre formål enn sykehushotellet, respekterer jeg det. Det mente faktisk også Fremskrittspartiet for kort tid siden, men det mener åpenbart ikke Fremskrittspartiet lenger.

Jeg har ingen prinsipielle betenkeligheter med at private gir en gave, drifter og investerer i et sykehushotell. Men Helse Sør-Øst ser det litt annerledes, for dette er altså ikke en ren gave. Det er noe som kommer til å gå på bekostning av andre viktige formål, og da mener man altså at det er andre ting som er viktigere. Det er en beslutning jeg respekterer. Den ligger ikke på mitt bord, men jeg respekterer den beslutningsmodellen som Fremskrittspartiet her i Stortinget var med på å innføre.

Presidenten: Inge Lønning - til oppfølgingsspørsmål.

Inge Lønning (H) [10:13:11]: Det er prisverdig at statsministeren leser gallupen slik at han bør begynne å bekymre seg for hvilke regjeringskonstellasjoner som skal overta etter ham om kort tid. Men foreløpig sitter han jo med ansvaret.

Jeg deler statsministerens prinsipielle syn om at når man har et ansvarlig styre, skal man ikke ta fra styret ansvaret. Der er vi helt enige. Men saken er litt mer sammensatt. Mitt spørsmål til statsministeren er hvorvidt det fra Regjeringen gjennom helseministeren har gått klare signaler til det regionale helseforetaket om at man helst ser at det ikke skal etableres et offentlig-privat samarbeid om realiseringen av dette sykehotellprosjektet. Kan statsministeren garantere at så ikke har skjedd, og at denne beslutningen virkelig er truffet nedenfra og ikke etter politisk ordre ovenfra?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:14:13]: Det er helt åpenbart at dette er en beslutning som er truffet der den skal treffes, som er i tråd med hva Høyre, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet og mange andre partier har ment, nemlig i Helse Sør-Øst. Stortinget skal bestemme rammene, og så skal de bestemme hvordan de disponerer rammene.

Og jeg gjentar: Jeg har ingenting prinsipielt mot at private investerer i et sykehushotell. Men Helse Sør-Østs begrunnelse er jo at det vil påføre dem kostnader, for det er ikke en gratis gave. De skal altså betale drift og kapitalkostnader, og da kan man like gjerne betale det hele selv. Da er det ikke slik at man sier at et sykehushotell nødvendigvis er unødvendig, men man sier at sett i lys av alle de andre viktige prosjektene, som sykehus i Buskerud, sykehus i Østfold, operasjonsavdeling på Aker og mange andre interessante prosjekter, kommer dette ikke høyt nok opp, og da velger man altså å ta det ned. Jeg som statsminister kommer ikke til å gå inn i den type enkeltbeslutninger. Jeg er ikke prinsipielt imot at private driver det, men for meg som statsminister er det veldig viktig for å få økonomisk styring med sykehusene, at vi respekterer det systemet som skal skape styring. Griper vi inn i denne type enkeltbeslutninger, ødelegger vi det systemet.

Presidenten: Knut Arild Hareide - til oppfølgingsspørsmål.

Knut Arild Hareide (KrF) [10:15:28]: Det systemet me har sett opp for å styre sjukehusa, har òg gitt ein person full instruksjonsrett overfor Helse Sør-Aust, og det er helseminister Brustad.

Spørsmålet mitt til statsministeren er: Når me no har brukt 30-40 mill. kr til å starte ei bygging, synest da både statsministeren og økonomen at det er fornuftig å stoppe dette prosjektet, når me veit om det behovet som ligg føre her? Er det ikkje grunn nettopp no til å gå inn med politisk styring og få sett fornufta i system, slik at eit prosjekt der vi har lagt inn så store midlar, ikkje blir stoppa?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:16:16]: Jeg er helt sikker på at hvis Kristelig Folkeparti hadde sittet i regjering, hadde de ment nøyaktig det samme som det jeg mener nå. For Kristelig Folkeparti har faktisk vært en varm forsvarer av den reformen etter at de kom inn i regjeringskontorene sist gang. Det er fordi de ser at når vi har økt bevilgningene til sykehusene i løpet av få år fra 55 milliarder kr til 85 milliarder kr og fortsatt sliter, er det ikke bare et spørsmål om å bruke mer penger, det er også et spørsmål om å lage et system der vi får bedre styring med sykehusene. Hvis statsråder skal begynne å gå inn i enkeltbeslutninger i størrelsesorden 30-40 mill. kr, er det systemet ødelagt. Da har vi ødelagt det systemet som gir oss mer helse, både fordi vi bevilger mer penger enn vi har gjort før, og fordi vi bruker pengene bedre.

Presidenten: Odd Einar Dørum - til oppfølgingsspørsmål.

Odd Einar Dørum (V) [10:17:08]: Venstre har respekt for den reformen som er gjennomført, selv om vi stemte mot den.

Det er også slik i stortingssalen at vi har lov til å reflektere. Et langt liv i politikken, ikke minst i en tidligere rolle som justisminister, har lært meg at det er ett perspektiv vi ofte forsømmer i Norge, og det er å ta hensyn til pårørende. Jeg har møtt mennesker som har fulgt syke mennesker til sykehus i 20 år, og først etter det tolvte året var det noen som spurte disse pårørende hvordan det stod til med dem. Jeg må innrømme at det seg tungt innover meg, for gjennom hele min opplæring og utdannelse har jeg vært innstilt på å tenke at en i profesjonen gjør jobben sin, og pasientene og klientene får det de skal ha. Plutselig er det slik at man kolliderer med virkeligheten. Den virkeligheten er at det er mennesker som vi er opptatt av, det gjelder. Vi vet at disse menneskenes nærvær betyr noe.

Ser ikke statsministeren at det å finne en løsning med vett og forstand og med klokskap for å sørge for at pårørende kan være nær dem som trenger det, faktisk vil være å styrke tilliten til helsevesenet og tilliten til en kreftbehandling?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:18:08]: Jeg mener at representanten Dørum nå stilte et veldig viktig og godt spørsmål, nemlig spørsmålet om hvordan vi kan bidra til å bedre tilbudet til de pårørende.

For det første er jeg opptatt av at alle helseforetak, ikke bare Helse Sør-Øst, gjør det de kan for å få til det. Det kan være gjennom helsehotell, det kan være helsehotell drevet i helseforetakets regi, og det kan være helsehotell drevet i privat regi.

Vi ser også noen steder nå at det faktisk er overkapasitet i enkelte områder innenfor helsevesenet. Det vi ser, er at noen omdanner tradisjonelle sykehusposter til helsehotellposter. Det kan være et godt tilbud til de pårørende. Det avgjørende for meg er at jeg tror faktisk at de som er nærmest oppgavene, de som styrer og er i Helse Sør-Øst, er de som best ser hvordan vi løser det problemet, i stedet for at vi fra Regjeringens side går inn og griper inn i enkeltbeslutninger.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Jan Tore Sanner (H) [10:19:16]: Regjeringen har fått mye velfortjent kritikk for sine mange løftebrudd.

På ett område ser det imidlertid ut til at de rød-grønne har holdt hva de har lovet, og det gjelder deres ideologiske krigføring mot private alternativer. Det gjelder innenfor helse, rehabilitering, barnevern og rusomsorg. Nå har resultatene begynt å melde seg for brukerne av disse tjenestene.

Vi ser at sykehuskøene vokser og ventetiden øker, bl.a. fordi Regjeringen kutter i de private sykehusene.

Mange må vente lenge på rehabilitering, fordi det kuttes i tilbudet hos de private opptreningsinstitusjonene. Gode tilbud legges ned.

Det er en dramatisk økning i ventetiden for barn som trenger fosterhjem. Samtidig kutter Regjeringen i de private tilbudene, og gode private barnevernsinstitusjoner må legges ned.

Ventetiden for rusavhengige øker. Samtidig kuttes det i de private tilbudene.

Det ser nesten ut til å være et gjennomgående bilde at køene vokser, at mennesker i nød, mennesker som har behov for hjelp, blir stående i kø samtidig som det er gode, private tilbud som tilbyr hjelp, men at Regjeringen kutter i disse fordi man nærmest har en allergi mot de private løsningene.

Mener statsministeren at det er rettferdig, sosialt og solidarisk med en slik politikk, at mennesker som trenger hjelp, blir stående i kø samtidig som det er ledige plasser, gode plasser, i private institusjoner?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:21:14]: Det blir ikke mer penger av at det offentlige bevilger til private. Da er det de totale bevilgningene til helse, til rehabilitering og til rusomsorg som er det avgjørende. Det denne regjeringen har gjort, er å øke de totale bevilgningene. Derfor behandles det f.eks. langt flere pasienter nå enn da Høyre satt i regjeringskontorene. Høyres politikk handler om å svekke den felleskassen som gjør at vi har penger til å betale for helse, omsorg, velferd og mange andre viktige ting, fordi de fortsatt ønsker å bruke flere milliarder kr på skattelette framfor å ha penger i felleskassen.

Så er jeg tilhenger av at vi skal ha et samarbeid mellom private og offentlige. Det har vi i stor grad. For eksempel er Diakonhjemmets sykehus, Lovisenberg og Feiringklinikken private ikke-kommersielle sykehus. Vi bruker dem, vi skal bruke dem, og de spiller en stor og viktig rolle i det norske helsevesenet.

Vi har også private tilbud innenfor rusomsorgen, og kommer fortsatt til å ha det. Helse Sør-Øst har f.eks. økt bevilgningene til rusomsorg. Det skjer etter anbud. Da er det noen som får, og andre som ikke får. Vi bruker mer penger på privat rusomsorg nå enn i fjor. Men det er fortsatt noen som får nei, fordi vi altså har den konkurransen om anbud som Høyre er tilhenger av. Da kan man ikke si at det er feil hvis noen får nei - det er en del av det systemet som Høyre og mange andre partier ønsker på en del områder.

Når det gjelder sykehus, er det riktig at det er noen færre som behandles ved private kommersielle sykehus - vi snakker ikke om private som Diakonhjemmet eller Lovisenberg - mens det har vært en mye større økning av behandlede pasienter ved offentlige sykehus. Samlet sett er det altså en økning i antall behandlede pasienter. Vi behandler flere nå enn før.

Jeg tror på at det offentlige fellesskapet må ta ansvaret for et godt helsevesen, et godt tilbud til barn, barneomsorg og barnevern. Jeg mener at det er plass til private, spesielt ikke-kommersielle, men jeg er motstander av en kommersialisering av helsevesenet.

Jan Tore Sanner (H) [10:23:20]: Jeg tror den talen gjør lite inntrykk på de menneskene som har behov for hjelp, men som ikke får hjelp fordi Regjeringen nærmest har allergi mot private alternativer.

Dette handler ikke om at Regjeringen har bevilget mer penger, men om at Regjeringen har gitt et helt klart styringssignal til helseregionene om at man skal trappe ned bruken av private sykehus, trappe ned bruken av private rehabiliteringsinstitusjoner, trappe ned bruken av private barnevernsinstitusjoner og trappe ned bruken av private rusinstitusjoner. Dette kan ikke statsministeren vri seg unna. Det er en realitet at Regjeringen har gitt klart styringssignal om at man skal trappe ned bruken av private institusjoner.

Nå vet vi at det i Buskerud står klar en privat rusinstitusjon med 70 plasser, men fordi Regjeringen har gitt et så entydig signal om at man ikke skal velge private alternativer, blir denne institusjonen stående uten noen avtale med det offentlige.

Statsminister Jens Stoltenberg [10:24:25]: Jeg gjentar: Det vi er opptatt av, er det som er best for pasientene, for barna, for dem som trenger velferdstjenester. Vi bruker private der vi mener det er riktig og nødvendig, men vi tror at det offentlige skal ha hovedansvaret og bør, ikke minst innenfor sykehusvesenet, ha hovedtyngden av tjenestene.

Men det er også mye feil i det som representanten Sanner sier. Når det gjelder private rehabiliteringsinstitusjoner - også bevilgninger til private rusinstitusjoner - har bevilgningene fra Helse Sør-Øst i løpet av det siste året økt med 12,6 pst. Det er mange som tilbyr i en anbudsprosess, og så er det sånn at noen får ja og andre får nei. Sånn er det når det er konkurranse. Hvis Høyre skal løpe etter alle dem som har fått nei, og si at de må få ja, har man jo fjernet hele poenget med det Høyre er for.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål - først Inge Lønning.

Inge Lønning (H) [10:25:29]: Det blir ikke mer penger ved at man kjøper private behandlingsplasser, sier statsministeren. Det er selvfølgelig riktig. Derimot kan det tenkes at man får vesentlig mer igjen for de samme pengene. Det er et faktum at når Regjeringen bidrar til at veletablerte private rehabiliteringsinstitusjoner må stenge, eller gå for halv maskin, mens det offentlige bygger opp i egen regi, blir kostnadene når det gjelder døgnpris, tre til fire ganger så høye. Det vil si: Man får bare fjerdedelen så mye igjen for pengene, og det burde jo interessere en sosialøkonom, skulle jeg tro.

Jeg har et par andre tall som jeg gjerne vil ha statsministerens kommentar til: I løpet av fjoråret økte kjøp av private helseforsikringer i Norge med 77 pst. Det er en stigning som begynte etter at den rød-grønne regjeringen tok over. Ved Aleris Privat sykehus i Oslo er antallet som betaler av egen lommebok, femdoblet i løpet av siste kalenderår. Den rød-grønne regjeringen utvikler således et todelt helse- og omsorgsvesen i Norge. Hvilken kommentar har statsministeren til det?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:26:42]: Jeg understreker at det avgjørende for hvor godt tilbud vi har for helsetjenester og andre typer velferdstjenester, er hvor mye vi setter av av den samlede verdiskapingen til å finansiere det. Denne regjeringen har økt bevilgningene til rehabilitering, til helse, til rus, til mange andre viktige velferdsformål. Det kan vi gjøre fordi vi ikke bruker mange milliarder på skattelette. Vi bruker dem på velferd istedenfor.

Det andre er at vi er opptatt av å få mest mulig igjen for pengene. Derfor velger vi en kombinasjon av privat og offentlig der vi mener det tjener pasientene og brukerne. Derfor har vi f.eks. Feiringklinikken og Diakonhjemmet, og derfor bruker vi også i noen sammenhenger kommersielle tilbydere når det offentlige ikke har noe å tilby. Vi har mange eksempler på at det offentlige får bedre kapasitetsutnyttelse ved å bruke egen kapasitet. Vi ser det innenfor bl.a. røntgen og laboratorium, der den private andelen har gått ned, og der den offentlige har gått opp, fordi vi bruker vår egen kapasitet. Det er billigere og bedre enn å bruke de private kommersielle som ikke bare skal dekke kostnader, men også skal dekke avkastning og inntjening til eierne.

Så jeg føler at det er Høyre som her har ideologiske skylapper. Vi er opptatt av å gjøre det beste for pasientene.

Presidenten: Siv Jensen - til oppfølgingsspørsmål.

Siv Jensen (FrP) [10:27:52]: Statsministeren skal få en fin anledning nå til å gjøre det beste for pasientene ved samtidig å fjerne denne såkalte misforståelsen om at de rød-grønne har aversjon mot private løsninger. Det kan statsministeren gjøre gjennom å be helseministeren klargjøre overfor Helse Sør-Øst at man ønsker at private skal kunne slippe til for å bygge sykehotellet ved Radiumhospitalet. En slik klargjøring løser altså dette problemet, sørger for at man ikke trenger å ta ned riggen som står klar, byggingen som er påbegynt, og at sykehotellet kan bli realisert i løpet av få måneder. Det kan statsministeren bidra til å klargjøre.

Så har jeg lyst til å rette opp et par tallfeil som statsministeren nettopp begikk. I Helse Sør-Øst sin egen styresak har de selv sagt at de ved å måtte sende pasientene til omkringliggende hoteller må betale en døgnpris på ca. 1 300 kr, mens hvis de kan gjøre det i egen regi eller gjennom et privat hotell på Radiumhospitalet, kan dette gjøres til en døgnpris som er langt lavere. Med andre ord: De har anslått en besparelse på 15 mill. kr i året!

Statsminister Jens Stoltenberg [10:29:00]: Jeg tror det er en grunnleggende misforståelse som Siv Jensen bygger hele sitt innlegg på, at jeg eller Regjeringen ved helseministeren har nektet Helse Sør-Øst å gå videre med sykehushotellet. Det har vi ikke gjort, men vi har gjort to ting: Vi har praktisert det som Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet er for, nemlig sykehusreformen, der det tilligger Helse Sør-Øst å bestemme hvordan de skal bruke pengene sine innenfor de rammene som er bevilget. Det er det ene. Vi står ved det styringsprinsippet som jeg mener er viktig for å holde orden i hele sykehusvesenet.

Det andre er at Helse Sør-Øst sin vurdering er at dette ikke er noen gratis gave fra private givere. Dette er noe som skal finansieres av Helse Sør-Øst sine budsjetter gjennom å dekke kapitalkostnader og driftskostnader. Det ville da gå ut over noe annet som Helse Sør-Øst mener er viktigere, som f.eks. akuttavdelinger og nye sykehus andre steder i landet. Den beslutningen har ikke jeg tatt, og den kommer jeg ikke til å gå inn i. Den beslutningen har Helse Sør-Øst tatt, og jeg respekterer den.

Siv Jensen (FrP) [10:29:57]: President! Til en åpenbar misforståelse.

Presidenten: Ingebrigt S. Sørfonn - til oppfølgingsspørsmål.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [10:30:10]: Det er nokre grunnleggjande forskjellar på dei private aktørane i helse- og omsorgssektoren. Forskjellen går mellom dei kommersielle og dei ideelle organisasjonane. Forskjellen går langt utover det at dei kommersielle driv for profitt, medan dei ideelle ikkje gjer det. Situasjonen for mange institusjonar drivne av ideelle organisasjonar er slett ikkje så idyllisk som statsministeren gjev inntrykk av her. Haraldsplass Diakonale Sjukehus i Bergen er eit eksempel på det. Dessutan er ideelle organisasjonar eit viktig supplement og korrektiv til dei offentlege helse- og omsorgstenestene. Forsking viser at eit samfunn som har eit aktivt frivillig organisasjonsliv, scorar høgt på mange område.

Eg stiller meg undrande til om statsministeren ser dette, så lenge Regjeringa fører ein anbodspolitikk som truar tilbodet frå frivillige organisasjonar til tusenvis av pasientar, barnevernsbarn, eldre og rusmiddelmisbrukarar. I og med at pollensesongen no står framfor oss, er det snakk om ein frivillig-allergi?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:31:14]: Jeg er veldig enig med representanten Sørfonn og mener at Frivillighets-Norge, det ideelle Norge og Organisasjons-Norge gjør en formidabel og veldig flott innsats i det norske velferdssamfunnet på mange områder - helse, rusomsorg, barnevern osv. Det er grunnen til at jeg mener at vi skal føre en velferdspolitikk der det er plass til denne type ideelle ikke-kommersielle organisasjoner og institusjoner, f.eks. Kirkens Bymisjon, Frelsesarmeen og mange andre. Det er også en av grunnene til at jeg er varsom med det som jeg føler at de to høyrepartiene, Høyre og Fremskrittspartiet, står for, nemlig et ideologisk ønske om å bruke markedet der markedet ikke fungerer, bruke konkurranseutsetting og markedsmekanismer der de ikke virker. Det er også grunnen til at jeg håper at Kristelig Folkeparti tydelig ser dette, slik at de ikke støtter Høyres politikk på dette området rundt omkring i norske kommuner, der man ensidig driver gjennom en markedstenkning, som ikke bare rammer det offentlige, men som også veldig ofte rammer private ideelle organisasjoner.

Presidenten: Anne Margrethe Larsen - til oppfølgingsspørsmål.

Anne Margrethe Larsen (V) [10:32:28]: Den nyeste statsråden, Anniken Huitfeldt, har faktisk vært ganske tydelig på å si noe om at i barnevernet må barnets behov komme foran ideologi. Jeg har et sitat fra Aftenposten den 4. april der hun sier følgende:

«Ideologi skal ikke stå i veien for barnets beste - deres behov kommer først.»

Likevel opplevde vi for noen uker siden ganske mye støy rundt institusjonen Hvalstad for mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år. Institusjonen er overfylt, men de gjør så godt de kan. Det er kun statlige institusjoner denne regjeringen vil satse på. Likevel er det mange mindreårige barn som er alene i verden, som har traumer, og som trenger hjelp. Samtidig står det godkjente barnevernsinstitusjoner, bl.a. Cocoon ressurssenter i Farsund, med oppredde senger, klare til å ta imot barn med traumer og barn som har vært utsatt for trafficking. Ser ikke statsministeren at her kommer ideologi foran barn?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:33:35]: Jeg er helt enig med Anniken Huitfeldt i at ideologi ikke skal stå i veien for barnas interesser. Da er det i tilfelle noe veldig galt med ideologien. Man skal ikke ha en ideologi som ikke sørger for at man ivaretar behovene til de svakeste, f.eks. barn. Derfor har vi innenfor barnevernet alltid hatt en kombinasjon av offentlige og private institusjoner. Jeg kan ikke og vil ikke mene noe om hver enkelt institusjon. Det jeg mener, er at de som er ansvarlige rundt omkring på de ulike institusjonene, alltid må vurdere både kvalitet og utnyttelse av kapasitet i egne institusjoner. Det er den type konkrete vurderinger av hva som tjener barnas beste, som avgjør om man velger en offentlig institusjon eller en privat institusjon. Men det er ikke noe prinsipielt galt i å ha private innenfor f.eks. barnevernet. Det har vi mye av.

Presidenten: Vi går over til neste hovedspørsmål.

Dagfinn Høybråten (KrF) [10:34:36]: Jeg vil fortsette der statsministeren slapp. Han slo fast at vi trenger de frivillige, ideelle institusjonene, og at vi ikke i så stor grad bør bruke markedsprinsipper og anbudsprinsipper i forhold til frivillig, ideell virksomhet.

Det som er interessant, er at under denne regjeringen er det motsatte i ferd med å skje. Fossumkollektivet er en ideell stiftelse, som gir tilbud til unge rusmiddelmisbrukere mellom 16 og 23 år. Her får disse ungdommene en ny sjanse i livet. De slipper å bli plassert sammen med eldre, slitne rusmiddelavhengige. De får det tilbudet de trenger. Likevel fikk ikke Fossumkollektivet fornyet sin avtale med staten nylig. Årsaken var at stiftelsen ikke nådde opp i en anbudskonkurranse, som det blir flere og flere av på dette området. Økonomien var viktigst.

Stadig flere rusmiddel-, omsorgs- og barnevernsinstitusjoner som er drevet av frivillige, legges ut på anbud under denne regjeringen. Det skjer til tross for at EØS-avtalen åpner for å unnta frivillige organisasjoner i helse- og omsorgssektoren fra krav om anbud, noe våre naboland Danmark og Sverige benytter i større grad. Det er uakseptabelt. Det ser ut som om Regjeringen synes det er bedre at disse menneskene står i en statlig kø, enn at de får hjelp hos en frivillig ideell institusjon. I stedet for den markedstenkningen som råder i dag, ønsker Kristelig Folkeparti et regelverk som sikrer et mangfold av tiltak i helse- og omsorgssektoren. Her handler det ikke om maskiner og bygninger, men om mennesker. Her er det avgjørende å gi forutsigbare og langsiktige tilbud til utsatte personer og sikre mangfold og valgmulighet.

Kristelig Folkeparti har fremmet et forslag her i Stortinget om at frivillige organisasjoner som yter helse- og omsorgstjenester på ideell basis, slik statsministeren snakker om, blir unntatt fra anbudskravet i lov om offentlige anskaffelser. Mitt naturlige spørsmål til statsministeren, etter det han har sagt her i Stortinget i dag, er: Vil statsministeren leve opp til det han har sagt, og støtte Kristelig Folkepartis forslag, eller vil han risikere at tusenvis av barnevernsbarn, eldre og rusmiddelmisbrukere mister sine tilbud?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:36:37]: Jeg mener at det representanten Høybråten nå tar opp, er en viktig problemstilling.

La meg først understreke et par grunnleggende ting. Det ene er at det også på dette området er slik at det er de totale bevilgningene, de totale rammene, som er avgjørende for hvor mye tilbud vi kan gi, f.eks. innenfor rusomsorgen. Når det gjelder tilskuddsposten til frivillig rusarbeid, er den nå på nesten 120 mill. kr. Det har vært en betydelig økning der de senere årene. Vi har også økt andre støtteordninger for rusarbeid. Da kan vi gi flere tilbud. Man kan være for eller imot å øke dette enda mer, men totalrammene er viktige.

Så har vi hatt en interessant debatt her i Stortinget i løpet av denne halvtimen. Først fikk jeg betydningsfulle spørsmål fra høyrepartiene, Høyre og Fremskrittspartiet, der de ønsket flere kommersielle innslag, mer fri konkurranse, anbud og den type ting. Nå får jeg det jeg mener er en viktigere problemstilling på bordet, nemlig: Er det slik at de kommersielle går for langt, går anbudstenkningen for langt, slik at ikke det offentlige taper, men at de som står imellom de kommersielle og det offentlige, nemlig de frivillige ikke-kommersielle, taper? Det er en problemstilling jeg er villig til å se på, fordi vi er opptatt av å ha sterke frivillige organisasjoner. De gir et viktig bidrag på mange velferdsområder i det norske samfunnet.

Jeg vil være varsom med å tolke EØS-regelverket på stående fot i stortingssalen, for det er et komplisert og sammensatt regelverk, men på noen av disse områdene er det strenge regler om offentlige anbud, som i hvert fall i noen grad begrenser mulighetene til å velge noen private framfor andre private. Vi skal se på det regelverket og se på hvilke juridiske muligheter vi har, og hva som kan være politisk riktig. Uansett mener jeg, på dette området som på de tidligere områdene som er drøftet, at vi trenger en kombinasjon av offentlige og ideelle private, og på noen områder er det også slik at det er riktig å benytte kommersielle som et supplement.

Dagfinn Høybråten (KrF) [10:38:42]: Kan jeg tolke statsministeren dit hen at han vil undersøke hvilket handlingsrom Regjeringen har i forhold til å unnta frivillige ideelle organisasjoner og institusjoner i helse- og omsorgssektoren fra anbudsrunder, og at han vil justere politikk og praksis i henhold til hvilket handlingsrom man har for slike unntak? Hvis det er tilfellet, vil jeg si at vi gjennom denne spørretimen har brakt en veldig viktig sak for veldig mange frivillige her i landet et godt stykke videre. Problemet er at statsministeren gir helseforetak et styringssignal som sier: Bruk ikke disse, eller bruk dem i mindre grad.

Jeg skal sitere fra en rapport til Aker sykehus, som har ansvar for rusbehandlingen i Helse Sør-Øst. Der heter det:

«Bruken av private institusjoner ligger som ønsket kraftig under måltallet.»

Statsministeren må da også gå gjennom hvilke styringssignaler som gis til helseforetakene, slik at de ikke tolker det slik at Regjeringen faktisk er mot alt som er privat, enten det er ideelt, frivillig eller kommersielt.

Statsminister Jens Stoltenberg [10:39:51]: Regjeringen har vært veldig klar og tydelig på at vi ikke er motstandere - tvert imot er vi tilhengere - av de private som ikke er kommersielle. Det dreier seg om typer institusjoner som Diakonhjemmet, Lovisenberg Sykehus, Feiringklinikken og institusjoner innenfor rusomsorgen som de senere årene har fått mer penger til rusarbeid fra frivillige organisasjoner. I den grad det har gått ut noe styringssignal, er det at vi har ønsket å redusere bruken av de kommersielle. Og der skjønner jeg at representanten Høybråten er enig med Regjeringen, for Høybråten er også urolig for at de kommersielle får for stor plass og går på bekostning av de private ideelle organisasjonene.

Så vil jeg bare si at jeg vil se på regelverket. Jeg vil se på argumenter for og imot, og vi vil benytte oss av det handlingsrommet som måtte være der. Jeg vil ikke si noe mer enn det jeg har dekning for. Vi skal se på regelverket, og se på argumenter for og imot, fordi jeg i utgangspunktet også er en sterk tilhenger av de private ikke-kommersielle organisasjoner og mener at kommersielle kan skape ubalanse i mange velferdssamfunn.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål - først Bjørg Tørresdal.

Bjørg Tørresdal (KrF) [10:41:06]: Det er positivt at statsministeren vil ha fokus på de ideelle organisasjonenes viktige arbeid innenfor mange områder, bl.a. rehabilitering. Norsk pasientregister melder om at det fra 2005 til 2006 er blitt 16 pst. færre døgnbaserte opphold i opptreningsinstitusjoner. Og en økende andel av pasienter som ønsker å bruke opptrening, må betale dette selv. Det er med på å øke forskjellene i Norge.

Kristelig Folkeparti frykter at denne anbudspolitikken som vi har satt fokus på i denne spørretimen, kan føre til at tilbud fra frivillig sektor blir bygd ned til fordel for at kommersielle aktører og staten overtar - og det vokser.

Jeg vil ta et eksempel. Belegget ved Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter har gått ned. I 2005 hadde de 135 senger, i 2007 64 senger. Nå har de fått avtale gjennom Helse Sør-Øst og NAV og kan igjen tilby noen flere senger, men det er midlertidig, og det gir lite forutsigbarhet for de ansette når det gjelder videre drift.

Ser statsministeren at resultatet av anbudspolitikken kan føre til et samfunn der de ideelle organisasjonene taper i dette viktige arbeidet?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:42:13]: Jeg mener fortsatt at det er en viktig problemstilling, og jeg mener at den debatten vi har hatt i dag, har illustrert veldig tydelig at når vi bruker ordet «private», mener man veldig lett forskjellige ting. Når Høyre og Fremskrittspartiet snakker om private, som man gjorde i begynnelsen av debatten, snakker man om de private kommersielle. Dem mener jeg man skal være varsom med å bruke i velferdsproduksjonen. Jeg sier ikke at de ikke har en rolle. De har en rolle. Vi har kommersielle der også, men jeg mener at det kan gå på bekostning av både ønsket om et likeverdig tilbud og det verdifulle bidraget de private ideelle ikke-kommersielle, f.eks. kristne organisasjoner, yter. Derfor mener jeg at det er verdt å se på både hvilket rom regelverket gir, og argumenter for og imot å endre det regelverket. Så det skal vi se på, uten at jeg nå kan si endelig hva konklusjonen blir.

Presidenten: Harald T. Nesvik - til oppfølgingsspørsmål.

Harald T. Nesvik (FrP) [10:43:11]: Det er tydelig at statsministeren er mer opptatt av hvem som eier institusjonen, enn av hvem som gir tilbudet ved institusjonen. Det må da være tilbudet som er det viktigste for dem som skal motta det.

Det er viktig at vi har et vell av tilbud, slik at den enkelte av oss - vi reagerer på forskjellig måte - kan ha noe å velge mellom, så vi kan få hjelp til slutt.

Statsministeren var inne på viktigheten av å ha mange forskjellige typer tilbud. Ja, da er det jo underlig at Fossanåsen Senter for rusmisbrukere ikke har fått avtale, og at ValdresKlinikken må stenge dørene, for de får ikke pasienter. Vi ser flere rehabiliteringsinstitusjoner som ikke får betalt for den kvaliteten som de gir. Spørsmålet i denne saken er ikke hvorvidt man bruker anbud eller ikke, men hva som legges inn i det anbudet som sendes ut.

Jeg har følgende spørsmål til statsministeren: Vil statsministeren sørge for at kvalitetskriteriet får en mye større plass når man legger ting ut på anbud, slik at man er sikret kvaliteten i det tilbudet som gis, uavhengig av om det er det ene eller det andre som står på lønnsslippen til dem som jobber der?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:44:21]: Først det grunnleggende. Det jeg er opptatt av, er at vi får styrket tilbudet til dem som trenger rusbehandling, helsetjenester og andre typer velferdstjenester. Derfor har vi bevilget mer til det. Det behandles flere, og det er flere som får et tilbud.

Så mener jeg at det offentlige må ha hovedansvaret. Det offentlige må finansiere det, og det må være et spleiselag. Derfor er jeg imot skattelettelser og for penger til det spleiselaget. Men så sier jeg jo at det er plass til andre - vi har lang historie for også å ha ikke minst private ikke-kommersielle typer organisasjoner osv.

Så er det slik at når vi først åpner opp for å ha anbud, som vi har på noen områder, eller i hvert fall forhandlinger med ulike private, vil det noen ganger være slik at man, bl.a. ut fra en vurdering av kvalitet, kommer til at den bør få oppdraget, ikke den . Da kan ikke jeg som statsminister sitte og si at hvert eneste nei i en slik konkurranse skal vi overprøve. Der stoler jeg faktisk, når det gjelder rus, på helseforetakene. De har fått økte bevilgninger, de har økt bevilgningene til kjøp av rustjenester, og så har de brukt dem på den institusjoneni stedet for på den institusjonen. Jeg har ikke tenkt å gå inn og overprøve de enkelte beslutningene. Jeg har tenkt å øke bevilgningene, slik at det kan bli mer behandling til dem som trenger det.

Presidenten: Sonja Irene Sjøli - til oppfølgingsspørsmål.

Sonja Irene Sjøli (H) [10:45:36]: Statsministeren må slutte å spre usannheter om Høyres politikk. Vi ønsker et mangfold, og vi ønsker et samspill mellom det offentlige og det private.

Hovedproblemet når det gjelder rusbehandling, er at regjeringen Stoltenberg overhodet ikke har vært villig til å prioritere dem som sitter nederst ved bordet. Fagråd innen rusfeltet har uttalt at de gjennom de foregående helseministrene har fått satt seg inn til bordet, riktignok nederst, men at Brustad skyver rusfeltet tilbake under bordet. Det er også påpekt at bevilgningene er de dårligste på åtte år. Så jeg vil be Stoltenberg spare folk for sitt mantra om at sykehusene og kommunene har fått mer penger. I virkelighetens verden er det kutt i tilbudet.

Jeg vil spørre statsministeren om han kan være bekjent av å være den regjeringssjefen som har gjort minst for dem som trenger det mest, nemlig de rusavhengige. Vi må være villige til å prioritere dem. Hvis ikke vi som sentrale politikere kan gjøre det, blir de en salderingspost. Regjeringens politikk så langt viser at den innebærer at tilbud blir lagt ned.

Statsminister Jens Stoltenberg [10:46:37]: Så vidt jeg hørte, sa representanten at det var feil at sykehusene og kommunene hadde fått mer. Det er ikke feil, det er helt riktig. Denne regjeringen har sørget for vesentlig mer penger til sykehus og vesentlig mer penger til kommuner. Det betyr ikke at det er nok, men det betyr at det nå blir brukt mer på omsorg, mer på dem som har det vanskeligst, enn da Høyre satt i regjering.

Når det gjelder f.eks. Helse Sør-Øst, har de økt bevilgningene til kjøp av rustjenester. Men det betyr ikke at alle som leverer et anbud, får tilslag på anbudet. Helse Sør-Øst vurderer kvalitet, kostnader og egenkapasitet, og så velger de noen framfor andre. Sånn må det være når det er et anbudsopplegg eller forhandlinger med ulike private leverandører. Det at noen får nei, er ikke bevis på at det er noe grunnleggende galt. Det betyr bare at selv om rammene øker og vi bevilger mer til kjøp av private rustjenester, er det ikke slik at alle får ja.

Presidenten: Odd Einar Dørum - til oppfølgingsspørsmål.

Odd Einar Dørum (V) [10:47:47]: Som borger og bymisjonær har jeg behov for å si noe.

Det er ikke noen tvil om at folk med rusproblemer trodde at de skulle få et bedre tilbud når alt ble puttet i helsevesenet. Og det er et faktum at det er 70 færre private behandlingsplasser i Helse Sør-Øst nå. Det var 440, det er 370. Det er også slik, hvis jeg er blitt riktig informert, at det nå bare er ett sted hvor man får hjelp mer enn ett år.

Alle som har den minste peiling på hjelp overfor mennesker med rusproblemer, vet at de fleste trenger hjelp i mer enn ett år. Det hjelper ikke å lage verdens beste perfekte anbudsdokument bygd på uklanderlig forvaltningsjus hvis man glemmer menneskene som skal ha hjelp, bak dette. Så jeg vil innstendig be statsministeren gå inn i ombudsrollen, se på hva som skjer i disse systemene, se hvem som blir liggende igjen. Det kan godt tenkes at formaljusen er uklanderlig, at forvaltningsøkonomien er helt korrekt, men det blir noe galt når systemene er slik at folk blir liggende igjen og ikke får den hjelpen de skulle ha, og som vi politikere ønsket at de skulle ha. Er ikke statsministeren bekymret over dette?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:48:50]: Jeg er veldig bekymret for de enorme problemene og menneskelige tragediene som er knyttet til rusmisbruk - misbruk av narkotika, misbruk av alkohol, misbruk av rusmidler generelt. Det handler om forebygging, og det handler om behandling, rehabilitering. Vi har bevilget mer, og vi skal fortsette å bevilge mer, for det er fortsatt altfor lite.

Men i tillegg til forebygging og behandling handler det om noe annet også: Det handler om respekt, menneskeverd, at man ikke fornekter, at man ikke viser mangel på respekt for mennesker som er i dype livskriser. Så jeg tror at vi som samfunnsborgere og som politiske ledere i tillegg til å bevilge penger og vedta lover og forskrifter også har noe med å formidle en holdning til de menneskene som rammes av rus. Også det tror jeg vil hjelpe og bøte på problemene.

Presidenten: Da kan Odd Einar Dørum bli stående for å stille neste hovedspørsmål.

Odd Einar Dørum (V) [10:49:56]: Hvis presidenten tillater meg fem eksistensielle sekunder i respekt for både statsministeren og meg, skal jeg begynne nå.

Statsministeren bruker ofte fine ord om at vi skal ha verdens beste skole, men synes uforberedt på hva som skal til for å få til de riktige handlingene. La meg gi statsministeren et lynkurs i virkelighetsforståelse. Vi har nettopp fått tall fra Samordna opptak om søkning til lærerutdanningen, som viser at det er nedgang i søkningen til allmennlærerutdanningen, nedgang i søkningen til den femårige utdanningen, nedgang i søkningen til faglærerutdanningen. Så vet vi at i fjor var det 17 pst. nedgang i søkningen til allmennlærerutdanningen, og ifølge avisen Vårt Land har vi siden 1996 fått en halvering av antall søkere til allmennlærerutdanningen, slik at vi nå bare har like mange søkere som vi har plasser. I tillegg vet vi at i løpet av få år vil vi på grunn av aldersfordelingen på de lærerne som nå jobber i skolen, virkelig mangle lærere.

Dette er en virkelighet som krever handling, og Venstre har prøvd å bringe elementer inn i debatten. Når vi fremmer forslag om systematisk videreutdanning for at lærerne skal føle status og respekt og stå i yrket, blir det nedstemt av de rød-grønne. Når vi fremmer forslag om at vi skal ha nasjonale rekrutteringsplaner for på bred basis å rekruttere lærere, blir det nedstemt av de rød-grønne. Når vi så fremmer forslag om å bedre kvaliteten på lærerutdanningen, med mer faglig fordypning, mer pedagogikk og mer øvelse, sitter de rød-grønne musestille, fordi de venter på en stortingsmelding.

Er det nå blitt slik at statsministeren gjør noe utover det å love stortingsmeldinger som lar vente på seg, eller er det slik at han rett og slett leder en regjering som ikke er forberedt på de praktiske og konkrete handlingene som skal til for å gi oss gode lærere og mange nok lærere i dette landet vårt?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:51:49]: Først vil jeg gjerne si at i skoledebatten må vi greie en balansegang mellom det å se problemene og det ikke å svartmale. Det er mange utfordringer og problemer i norsk skole. Det er mye som ikke fungerer godt nok, men det er også svært mye som fungerer veldig bra. Hvis vi ikke får fram det, tror jeg vi bare svekker skolen ytterligere, svekker motivasjonen for å bli lærer, svekker rekrutteringen til læreryrket ytterligere.

Det som fungerer bra i norsk skole, er faktisk at det store flertallet lærer det de skal lære. Våre skoler bidrar mindre til sosial ulikhet, faktisk mer til sosial utdanning, enn skolene i de fleste andre land. Vi scorer høyt på noen mål i internasjonale statistikker, men så sliter vi på andre, bl.a. i en del naturfag og i en del språkfag. Da er læreren nøkkelen. Derfor ønsker vi å styrke både utdanning av lærere og etter- og videreutdanning av lærere. Dette var et hovedbudskap i min nyttårstale, og siden da har vi hatt tett dialog med skolens folk, ikke minst mange lærere.

Det vi jobber med nå, er tiltak knyttet til et par-tre ting: Det ene er å styrke lærerutdanningen. Det vi da ser på, er mulighetene for mer tid til fordypning i spesielle fag. Det andre er at lærere forteller oss at de gjerne ønsker mer praksis. De har vært på lærerskole i mange år, men nesten ikke undervist. Og det tredje er det å lære gjennom mer tid til pedagogikk. Når det gjelder etter- og videreutdanning av lærere, er hovedmeldingen vi får, at vi har for mange korte kurs og for lite systematisk kompetansegivende etterutdanning.

Alt dette vil vi presentere i stortingsmeldingen. Jeg har respekt for stortingsmeldinger, for det er den måten Regjeringen kan legge fram sine forslag på, drøfte dem med Stortinget og så følge dem opp.

Odd Einar Dørum (V) [10:53:55]: Mitt innlegg ble avlevert i kjærlighet til skolen, til gode lærere, til flotte folk som gjør noe.

Poenget må jo være at de må vite at de får etterfølgere. Poenget må være at de virkelig får det faglige påfyllet de har krav på. Det er å vise respekt overfor det som er byggesteinen i skolen.

Jeg har selv kommet ut av en sjuårig folkeskole, og hva var det den lærte meg? Jo, at lærere som var gode lærere i sitt fag og trygge som voksne, bar de fleste gjennom det meste. Det er denne kjærlighetserklæringen som lå til grunn for mitt alvorlige spørsmål til statsministeren.

Det er ofte slik at vi i Norge har skapt gode tiltak lokalt, og det har bygd seg nasjonalt. Det kanskje tyngste eksemplet er at velferdssamfunnet, velferdsstaten vil noen si, ble bygd gjennom velferdskommunen, ikke minst i den byen som vi er i nå, Oslo. Det er altså slik at i Oslo er det vedtatt å satse på en systematisk videreutdanning for lærerne i Oslo-skolen - det begynner til høsten. Er det slik at statsministeren vil sette seg inn i og lære av dette tiltaket og gjøre det om til noe vi også kan satse på nasjonalt, ut fra at vi bygger nedenfra i Norge?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:55:01]: Jeg mener vi har mye å lære av mange kommuner i skolepolitikken, for det er et mangfold, og mange har veldig gode erfaringer og gode resultater. Jeg har sett på det man gjør i Oslo. Vi har også snakket med andre kommuner. Og igjen er det slik at fordi kommuneøkonomien er styrket, er det lettere for flere kommuner å satse mer på skolen, enten det er i form av flere timer, som nå kommer, eller det er i form av mer etter- og videreutdanning av lærere.

Det ble lagt inn en ganske betydelig sum fra den forrige regjeringen til etter- og videreutdanning av lærere. Vi har videreført bevilgningene, og vi må se på hvordan vi nå kan håndtere de pengene også i framtiden, slik at det er penger til etter- og videreutdanning av lærere.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål - Vera Lysklætt.

Vera Lysklætt (V) [10:56:02]: Jeg er veldig glad for at statsministeren har uttrykt ambisiøse mål for skolen, og i det håper jeg at han også inkluderer skolen for de samiske elevene her i landet. I den samiske skolen mangler vi og har over lang tid manglet samiske lærebøker. Dette er noe jeg har fokusert på opptil flere ganger i denne salen uten at det har skjedd noen forbedringer av den grunn.

Nå viser det seg at det står og lenge har stått rundt 150 000 nye, ferdigproduserte samiske lærebøker lagret på ulike forlagslager rundt omkring, og det uten at noen av disse på noen som helst måte har kommet de samiske elevene og lærerne til gode. Vil statsministeren med henvisning til de ambisiøse mål han har for skolen, omgjøre ord til praktisk handling og sørge for at det snarest ryddes opp i denne saken, slik at også de samiske elevene over hele landet kan få de lærebøkene og den opplæringen de har krav på?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:57:02]: Jeg mener som spørsmålsstilleren at alle barn i Norge, også samiske barn, har krav på en god utdanning, og at samiske barn har krav på læremidler på samisk. Jeg kjenner ikke til at det er 150 000 lærebøker på lager rundt omkring i norske forlag, men det skal jeg ta med tilbake til Kunnskapsdepartementet og be dem undersøke saken.

Regjeringen ved Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil om kort tid legge fram en egen stortingsmelding om samepolitikken. Utdanning er en viktig del av den meldingen for å sikre samer reelt sett samme rett til utdanning som andre deler av befolkningen i Norge.

Presidenten: Anders Anundsen - til oppfølgingsspørsmål.

Anders Anundsen (FrP) [10:57:54]: Hvis en skal rekruttere lærere, er det viktig at lærerjobben blir attraktiv, og etter- og videreutdanningsmuligheter for lærere er en del av virkemidlene for å gjøre lærerjobben attraktiv. Vi hører jo hva statsministeren svarer på spørsmålene her i dag, og vi har hørt hva regjeringspartienes representanter har sagt tidligere om etter- og videreutdanning. Det er nesten som å høre opposisjonens forslag bli gjentatt både av statsministeren og av skolepolitiske talsmenn for regjeringspartiene. Blant annet i Utdanning nr. 7 sier Gerd Janne Kristoffersen, som er utdanningspolitisk talsmann for regjeringspartiene: «Vi må få på plass et system for etter- og videreutdanning av lærere.» Få dager senere stemmer regjeringspartiene imot konkrete forslag fra Fremskrittspartiet og den øvrige opposisjonen som skal sikre nettopp et godt etter- og videreutdanningssystem for lærerne. Vil statsministeren nå sørge for at det blir bedre samsvar mellom det statsministeren og utdanningspolitikere i regjeringspartiene sier, og det de samme partiene gjør ved voteringer i stortingssalen?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:58:52]: Det er en veldig vanlig - hva skal vi si - metode fra opposisjonspartiene, og spesielt fra Fremskrittspartiet, bare å legge inn veldig mange forslag. Vi har fra Arbeiderpartiets side gjennom mange år stemt mot forslag som bare kommer over bordet i Stortinget, fordi vi ønsker en god forberedelse og en god kvalitetssikring før vi endelig gjennomfører tiltak f.eks. for å styrke lærerutdanningen. Derfor har vi varslet tiltak - og det kommer tiltak - for å styrke lærerutdanningen i den stortingsmeldingen som Stortinget får. Da får en grunnlag for å foreta den nødvendige styrkingen av lærerutdanningen. Vi kommer til å legge fram våre forslag, stemme for dem og invitere opposisjonen gjerne til brede flertall for den type forslag.

Presidenten: Gunnar Gundersen - til oppfølgingsspørsmål.

Gunnar Gundersen (H) [10:59:51]: «Balansegang», sa statsministeren i sitt første svar. Jeg blir litt provosert når jeg hører at man hele tiden skal vektlegge at ting fungerer bra, og at det må være en balansegang. Det hjelper den ene av de fem som går ut av skolen med problemer med lese- og skriveferdighetene, fryktelig lite, når man ikke har fokus på at vi faktisk har store utfordringer i skolen. Der kom det et taktskifte under forrige regjering.

Så sier også statsministeren at han ønsker å styrke lærerutdanningen. Ja vel - den nasjonale dugnaden som statsråd Djupedal varslet, er gått over i to års ventetid på en stortingsmelding, til tross for at mange av utfordringene kun var driftsmessige utfordringer - det går på ledelse, det går på å analysere tallene i lærerutdanningen, og det går på å ta tak i problemstillingene daglig. Statsministeren har knyttet suksessen i skolen opp til sin egen stilling i form av nyttårstalen. Vi har hatt tre tapte år når det gjelder fokus på kunnskap, kvalitet og krav i skolen, og jeg vil bare spørre: Når kommer taktskiftet, eller er det slik at det siste året også blir et tapt år?

Statsminister Jens Stoltenberg [11:00:56]: For det første tror jeg at velgerne og skolen ikke fortjener at vi driver et slags svarteperspill mellom partiene om problemene i skolen, for ulike partier har sittet med regjeringsansvar, og ulike partier må erkjenne at hadde vi hatt en veldig enkel oppskrift på hvordan vi sikrer kvaliteten, hadde dette vært gjort for lenge siden. For det andre har det blitt gjort konkrete ting mens vi har sittet med regjeringsansvaret. Det ene er at det er sørget for flere timer. Norske barn i småskolen har færre timer enn de fleste barn i andre europeiske land - nå blir det flere timer i språk og i matematikk. Det mener vi kan styrke kvaliteten. Det andre vi har gjort, er at vi har bevilget vesentlig mer penger til kommunene. Også det gir grunnlag for å styrke kvaliteten i skolen. Og det tredje er at det hvert eneste år er bevilget ekstra midler til etter- og videreutdanning av lærere. Derfor er det mer etter- og videreutdanning av lærere nå enn før. Utfordringen er at innholdet i denne etter- og videreutdanningen kanskje er litt for mange korte kurs. Det trengs noe mer systematisk når det gjelder kompetansegivende etterutdanning, og det er det vi nå ser på.

Presidenten: Dagrun Eriksen - til oppfølgingsspørsmål.

Dagrun Eriksen (KrF) [11:02:09]: Disse flere timene som statsministeren henviser til, blir gjennomført i skolebygg som dessverre ikke er av den kvalitet som de burde vært. Det er alvorlig når Utdanningsdirektoratet og Sosial- og helsedirektoratet melder at over halvparten av rapporterte skolebygg er i strid med loven. Et dårlig arbeidsmiljø hindrer trivsel, det hindrer motivasjon, og det hindrer god læring. Her hadde jeg faktisk ventet at Regjeringen og Kunnskapsdepartementet, da den rapporten kom, tok ansvar og ønsket å være med og skape en god skole. Isteden hører vi i NRK statssekretæren, som nå skal sende et skarpt brev om «skjerpings» til kommunene nok en gang. Det er blitt et refreng hver gang det er utfordringer som skolen må ta tak i. Dette føler Kristelig Folkeparti blir en ansvarsfraskrivelse. Vi har hatt en vellykket låneordning - rentefri. Kristelig Folkeparti ville videreføre den. Burde ikke Regjeringen heller være med på å gjennomføre den ordningen, istedenfor nok en gang å skylde på kommunene?

Statsminister Jens Stoltenberg [11:03:15]: Det avgjørende for kvaliteten ved norske skolebygg er jo de totale rammene for norske kommuner. De har økt betydelig. Det er kommunene som eier, driver og vedlikeholder skolebyggene, og vi har gjennomført den opptrappingen med øremerkede tilskudd som vi lovet, og har lagt på også noen ekstra milliarder der - flere regjeringer har gjort det. Men nå mener vi at det er viktig at vi også stoler på kommunepolitikerne, og i noen kommuner kan det være slik at det som trengs mest, er flere lærere i forhold til antall elever, i andre kommuner kan det hende at det som trengs mest, er oppussing av et skolebygg. Derfor gir vi nå pengene mer som frie midler, mindre som øremerkede midler. De kan brukes på skole likevel, men vi tror altså at behovene varierer mellom ulike kommuner. Noen steder handler det om innholdet i klasserommene, andre steder handler det om å pusse opp klasserommene, og derfor mener vi at kommunene selv må avgjøre.

Presidenten: Dermed er den muntlige spørretimen over.

Som tidligere vedtatt, vil vi nå behandle sak nr. 2.