Anders Anundsen (FrP) [12:06:32]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til kunnskapsministeren:

«I Revidert nasjonalbudsjett for 2007 ble det satt av 23 millioner kroner til forsøksprosjekt med utvidet skoledag i en rekke kommuner i landet. Innholdet i dette forsøksprosjektet er blant annet skolemåltid, innføring av fysisk aktivitet, leksehjelp og styrking av fellesfaga. Nå har imidlertid kommunene fått beskjed om at prosjektet ikke vil bli videreført.

Mener statsråden at ett år er tilstrekkelig tid til å få høstet erfaringer fra et slikt prosjekt, og at dette er tilstrekkelig grunnlag for evaluering av ordningen?»

Statsråd Bård Vegar Solhjell [12:07:08]: Regjeringa har som mål å utvide skuledagen for elevane. I haust kjem det ei utviding med fem veketimar, som skal styrkje opplæringa i norsk, matematikk og engelsk. Ikkje minst vil dette vere viktig med tanke på leseopplæringa. Dette vert òg eit viktig bidrag i arbeidet med å styrkje andre grunnleggjande ferdigheiter tidleg i opplæringa.

I det vidare arbeidet med utviding av skuledagen vil vi vurdere styrking av andre fag, men også tid til fysisk aktivitet og leksehjelp. Målet vårt er at skuledagen skal bli ein heilskapleg dag for ungane der dei har varierte aktivitetar og god tid til læringsarbeidet. Det er viktig at skulane legg til rette for fysisk aktivitet, vi har gode erfaringar med at det stimulerer læring - i tillegg til den utvidinga av timetalet som vi treng.

Som representanten Anundsen viser til, sette vi i fjor i verk eit forsøk med utvida skuledag i nokre kommunar for å få meir kunnskap om korleis ein slik dag kunne bli ein betre kvardag for elevane. I år brukar vi 47 mill. kr på dette spennande forsøket, og eg ser fram til å få evalueringa. Dei elleve kommunane som deltek, har vist stort engasjement. Dei tok utfordringa med å setje i verk eit forsøk på strak arm, sjølv om førebuingstida vart kort, og eg er imponert over den tilrettelegginga som er gjord. Departementet innvilga støtte basert på gjennomsnittlege GSI-tal for gruppestorleik og utgifter, og gav i tillegg støtte til eit skulemåltid for alle elevane som deltok. Forsøket har omfatta elevar frå dei fire første trinna i grunnskulen, til saman om lag 3 700 elevar. Elevgruppene har fått fem ekstra skuletimar kvar, og dei har prøvd ut både ekstra tid til fag, fysisk aktivitet og leksehjelp. Formålet var å vinne ulike erfaringar, og departementet la difor ikkje strenge føringar for korleis skulane skulle disponere og organisere tida. Ulike erfaringar oppnår vi også på den måten at både små og store skular og små og store kommunar har delteke. Utdanningsdirektoratet har leidd forsøket, og dei har òg sett i verk evalueringa av det. SINTEF gjennomfører evalueringa og vil levere ein rapport til sommaren.

Heilt frå starten låg det til grunn for avtalen med kommunane at dette skulle vere eit forsøk over eitt skuleår. Vi har bruk for erfaringar som vi kan gjere oss nytte av i vidare planlegging av utvida timetal, og slike erfaringar trur eg forsøket har gitt oss. Det gjeld både dei praktiske og administrative erfaringane og kunnskap om korleis ein slik skuledag verkar på læringsmiljøet og læringsarbeidet for elevane. Eg er oppteken av at andre skular og kommunar får del i resultata som er oppnådde, og ideane som er utforska, slik at kommunane på eiga hand kan leggje til rette for tilsvarande utprøving. Vi veit at fleire kommunar har eit timetal som er høgare enn det nasjonale minstetimetalet. Lokale skuleeigarar kan både utvide timetalet i fag og leggje til rette for tid til fysisk aktivitet og måltid.

Evalueringa av forsøket vil bli omtalt i statsbudsjettet for 2009.

Anders Anundsen (FrP) [12:10:02]: Etter hva jeg har forstått, er det flere kommuner som mener at tiden har vært for kort, og at det tar tid å gjennomføre disse endringene. Det er ganske naturlig. De som har en viss erfaring fra skoleverket, ser at å legge om og endre tar tid, det tar tid å høste erfaringer. Derfor synes jeg ikke statsråden svarte så veldig godt på spørsmålet - for da denne ordningen ble innført, ble den innført med brask og bram. Dette skulle være et forsøk som virkelig skulle sette fokus på hvordan en kunne bedre skolehverdagen for elever gjennom en utvidet skoledag, med de tiltakene i forhold til fysisk aktivitet, mat etc. som i tillegg skulle ligge der.

Nå ser vi at statsråden ikke engang vil svare på om han mener ett år er tilstrekkelig. Er dette et godt nok grunnlag for en skikkelig evaluering, sånn at vi kan dra nytte av erfaringene fra denne typen forsøk? Denne typen forsøk er viktig hvis vi skal klare å forbedre skolen, og det er det et stort behov for. Jeg vil derfor utfordre statsråden på nytt: Mener statsråden at ett års erfaring med denne forsøksordningen er tilstrekkelig for å dra nytte av disse erfaringene?

Statsråd Bård Vegar Solhjell [12:11:08]: Det var klart heilt frå byrjinga at det var nettopp eit forsøk vi lanserte dette som. Det var òg gjort eksplisitt klart at det var eit forsøk over eitt år. Slik sett har vi halde nett det vi lova - at vi gjorde ei utprøving av ein utvida skuledag på mange forskjellige måtar i ulike kommunar og skular. Det er no i ferd med å bli avslutta. Som sagt, har SINTEF no sett i gang ei evaluering som vil bli levert til sommaren.

Eg ser veldig fram til resultata, for dei kjem til å bli spennande - og vi har godt grunnlag for å seie at vi vil vinne omfattande ny kunnskap om korleis ein utvida skuledag kan gjennomførast, og kva for effektar han har, etter det året med forsøk som vi no er ferdige med.

Anders Anundsen (FrP) [12:12:02]: Jeg hører statsråden si at dette har vært klart fra begynnelsen av. Det er også spørreren klar over. Underveis i et sånt prosjekt vil man høste en del erfaringer i forhold til hvor langt man kommer i gjennomføringen av prosjektet. Det eneste statsråden sier, er at vi har holdt det vi lovet - nemlig at prosjektet ikke skulle gå utover ett år.

Vi hører nå at det er flere kommuner som mener at det er nødvendig med mer tid for å høste de erfaringene det var meningen å høste av prosjektet. Det må jo være utgangspunktet - at man ønsker å dra nytte av kunnskap man får gjennom et prosjekt. Underveis får man så signaler om at man kanskje trenger noe mer tid for å få vite hva slags effekt leksehjelp, mer mat i skolen og utvidet skoleår faktisk har på elevenes hverdag. Etter min mening holder det ikke da for en statsråd å si at vi har holdt det vi lovet, vi skulle ikke bruke mer enn ett år på dette.

Statsråden svarer likevel ikke på det som jeg har spurt om: Er det tilstrekkelig? Ja, vi ser alle frem til evalueringen - men kunne ikke den evalueringen gitt oss et bedre bilde hvis vi hadde tatt oss litt mer tid til å høste de erfaringene som er nødvendige?

Statsråd Bård Vegar Solhjell [12:13:05]: Vi vil få eit godt grunnlag for å gjere nye vurderingar av ein utvida skuledag, for situasjonen er at vi har hatt for lite kunnskap om det før, og at vi no faktisk har det første omfattande forsøket i veldig mange ulike skular og kommunar, med ulik organisering. Det vil gi oss eit godt og tilstrekkeleg grunnlag for å vurdere vidare utviding av skuledagen frå nasjonalt hald.

Det er grunnlaget for forsøket. Det er gjennomført som det er sagt, og vi føler oss trygge på at vi vil vinne viktig ny kunnskap ved å ha gjennomført forsøket slik vi har gjort.

Presidenten: Vi går nå tilbake til spørsmål 10.