Morten Høglund (FrP) [11:36:53]: (ordfører for saken): Dette er jo en delegasjon der Norge har den uvanlige posisjonen at vi på sett og vis er en stormakt. Det gir en ekstra forpliktelse, men det gir også en mulighet.

Delegasjonen har to roller. Den ene er den rene EFTA-rollen, der vi er stormakten. Den andre er at delegasjonen også deltar i dialog med Europaparlamentet. Det har vi vært innom i dette hus i tidligere debatter, ikke minst Europaparlamentets økende betydning for oss og det å komme i en aktiv inngripen med Europaparlamentet. Denne delegasjonen gjør det, og den har gjort det gjennom mange år. Min kjennskap til delegasjonen er at dette har blitt et stadig viktigere arbeid, og det har blitt mer systematisert. Mitt inntrykk er også at den norske delegasjonen tar dette arbeidet på største alvor, og det er aktuelle politiske spørsmål som settes på dagsordenen i dialogen mellom EFTA-parlamentarikere og europaparlamentarikere.

Ikke minst utenriksministeren vet hvor krevende det kan være å få europaparlamentarikere interessert i våre utfordringer. Men det er ikke helt umulig, og man ser at det finnes personer som er interesserte, som vi kan ta tak i, og som vi kan spille på. Dette henger ikke minst sammen med nordområdenes betydning, og det henger veldig sammen med klima og andre ting. Vi blir da også veldig relevante for dem, og denne relevansen spiller også inn i det arbeidet som gjøres. Så jeg vil slå et slag for denne delegasjonens viktighet - viktigheten av at vi som er på Stortinget, i ulike posisjoner kan komme med innspill til våre medlemmer i delegasjonen om viktige saker som foregår i en EU/EØS-kontekst, for at dette kan settes på dagsordenen her.

Den andre viktige pilaren er jo den rene EFTA-pilaren og det arbeidet som delegasjonen gjør for å forsøke å fremme arbeidet med frihandelsavtaler. Delegasjonen hadde en reise til Canada. Om den var avgjørende, det skal ikke sies, men den bidrog ikke minst til at vi også fikk på plass denne avtalen med Canada som vi har jobbet med lenge. Jeg vet at delegasjonen - i hvert fall deler av den - nylig har vært i India. Det bidrar i så måte til at også det viktige landet settes på dagsordenen.

Svein Roald Hansen (A) [11:39:45]: Når den felles parlamentarikerkomiteen mellom de tre EFTA-landene i EØS og Europaparlamentet behandler årsrapporten for EØS, har det vært en fast konklusjon at EØS-avtalen fungerer godt. Neste år har denne avtalen gjennom 15 år sikret Norge, Island og Liechtenstein likebehandling i det indre marked, med unntak av landbruksvarer og fisk.

De problemer vi har hatt med lakseeksporten til Europa, er en god illustrasjon på hvor viktig EØS-avtalen har vært for alle andre næringer og hvor utsatt vi er på eksportmarkedet hvis våre bedrifter ikke er omfattet av et felles regelverk.

2007 var likevel et år da samarbeidet med EU i EØS var utsatt for påkjenninger. En av grunnene var at det tok lengre tid enn forventet å bli enige om EFTA-landenes bidrag til Romania og Bulgaria etter deres inntreden i EU. Det førte til forsinkelser når det gjaldt flere av de programmene vi også deltar i, og programperioden ble fornyet i fjor.

Derfor er det viktig at forhandlingene mellom EFTA og EU om våre eventuelle bidrag til de regionale utviklingsfondene etter 2009 ikke fører til problemer for EØS-avtalen neste år. Det blir krevende forhandlinger. Alle signaler tyder på at det er forventninger om et betydelig løft i bidragene fra EU-landenes side. I tillegg er det åpenbart at Hellas, Portugal og Spania fortsatt forventer bidrag.

I den felles parlamentarikerkomiteen startet vi i fjor arbeidet med å vurdere EØS-avtalens framtid i lys av den dynamiske utvikling som er skjedd i EU-samarbeidet de siste 15 årene, og de endringer som Lisboatraktaten vil føre til når det gjelder strukturen i EU-samarbeidet.

På vårt møte på Island nylig var det enighet om at det bør utarbeides en politisk og juridisk analyse av hvordan Lisboatraktaten vil påvirke EU-samarbeidet og dermed våre muligheter til å ivareta våre interesser gjennom EØS-avtalen.

Utenriksministeren berørte denne problemstillingen i sin EU/EØS-redegjørelse her i Stortinget nylig. Dette er en problemstilling vi må arbeide videre med, også fordi det selvsagt ikke er mulig i dag fullt ut å kunne vite hvordan dynamikken i de endringene Liboatraktaten medfører, vil virke.

Jeg tror den vil føre til at EU-samarbeidet får en ny dynamikk, ikke minst fordi søylestrukturen blir borte. Det er ett av de elementene som vil gjøre det mer krevende å trekke grensen mellom hva som vil være innenfor eller utenfor EØS-avtalens rammer. Erfaringene siden 1994 er jo at vi ønsker å kople oss på EU-samarbeidet også der det ligger i grenseland av EØS-avtalen, uansett hvilken regjering vi har hatt.

Denne utviklingen, at vi stadig integreres sterkere i EU-samarbeidet, vil forsterke EØS-avtalens demokratiske underskudd.

I alle de tre EFTA-landene er parlamentene opptatt av å styrke kontakten med Europaparlamentet og å bringe parlamentet tettere på arbeidet med EØS-sakene. En aktiv europapolitikk står på dagsordenen også på Island og i Liechtenstein.

Hvor aktiv europapolitikken vil bli, er mye opp til oss i denne sal. Hvis ikke vi følger opp de mulighetene som nå er gitt, blir det ingen aktiv europapolitikk på parlamentarisk nivå. De aller fleste av komiteene må ta inn over seg at den politikk vi utøver fra dette hus, til dels har sterke berøringer med politikkutformingen i EU-samarbeidet. Derfor må vi bruke tid og krefter på å følge arbeidet i kommisjonen, i rådet og i Europaparlamentet.

At det på Island også er en aktiv debatt om hvorvidt EØS-avtalen er tilstrekkelig for å ivareta Islands økonomiske interesser slik utviklingen i den islandske kronekursen har vært, er også et forhold som kan være med på å endre det terrenget EØS-avtalen skal virke i når 15-årsmarkeringen neste år er passert.

Vi er, i likhet med medlemmene i Alltinget og parlamentet i Vaduz, opptatt av å styrke oppmerksomheten mot politikken som utvikles i EU. Det er nok ikke den samme oppmerksomhet om EØS-avtalen i Europaparlamentet. I fjor skiftet EØS-komiteen i Europaparlamentet leder. Diana Wallis, som gjennom mange år har hatt et sterkt engasjement for de tre EØS-medlemmene, ble avløst av Byliana Raeva fra Bulgaria. Lederens engasjement vil sikkert fortsette, men oppslutningen om våre møter fra europaparlamentarikernes side gjenspeiler ikke det antall plasser de har i felleskomiteen, noe også saksordføreren var inne på i sitt innlegg. Det er et tegn på at våre anstrengelser mot Europaparlamentet må forsterkes, både fra Stortingets side, fra partigruppenes side og også fra Regjeringens side. Med Lisboatraktaten på plass vil parlamentet være like viktig i beslutningsprosessen som rådet.

Alt tyder på at den politiske drivkraften i parlamentets behandling av sakene er å forsterke det europeiske perspektivet og å styrke EU-borgernes stilling, f.eks. i forbrukerpolitikken. Europaparlamentet vil bli en viktigere arena i utviklingen av det europeiske samarbeidsprosjektet i årene som kommer, og dermed vil det også bli en viktigere arena i utviklingen av norsk politikk i årene som kommer.

Til slutt: Når det gjelder EFTA-komiteens andre oppgave, som parlamentarikerkomite for frihandelspolitikken, la meg bare kort si at vi gjennomførte et besøk i India i april. Vår delegasjon hadde møter med to av komiteene i det indiske parlamentet, med handelsdepartementet og med to av landets næringsorganisasjoner.

India er et viktig land. Det er verdens nest folkerikeste, og det har, i motsetning til Kina, en ung befolkning. Derfor vil landet få stor betydning i verdensøkonomien om noen tiår. De signalene vi fikk, var at det er stor interesse i India for en handels- og investeringsavtale med EFTA, og at forhandlingene kan starte før sommeren og avsluttes i løpet av tolv måneder. Hvis dette følges opp, vil vi trolig for en gangs skyld ligge i forkant av EU-landenes arbeid for frihandelsavtaler, for også på dette området er det EFTAs politikk å følge i EUs spor.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.