Trine Skei Grande (V) [11:06:46]: Da jeg forberedte meg på denne interpellasjonsdebatten, tok jeg meg tid til å gå gjennom mitt eget klipparkiv over Operaen de siste ti årene. Det var mange debatter, og det var mange forutanelser om hva som skulle gå bra, og hva som skulle gå dårlig. Men nå er det vel på tide at vi gjør som når man har opplevd en fødsel, vurderer resultatet og ikke prosessen. For det har jo blitt fantastisk flott, slik at man nesten tok til tårene på åpningsdagen. Og det er mange som har gjort en fantastisk jobb, fra her i denne sal og helt ned til dem som har sørget for at en slik konstruksjon kan stå på et så vanskelig sted. Bortsett fra en liten skandale, med en litt overivrig geolog som heldigvis tok feil, har det vært en lite skandalebefengt prosess. Det er kanskje et av de første byggene i norgeshistorien som staten har bygd i Oslo, som har blitt slik som det var tenkt. Hvis man tar Stortinget, regjeringskvartalet, Slottet eller hva det skulle være, har man alltid begynt å spare når man kom halvveis, slik at det ikke har blitt slik som det egentlig var tenkt.

Men det gikk veldig fort. Jeg skal komme litt tilbake til at det kanskje gikk litt for fort.

Interessen for opera er jo i ferd med å øke. Folk har lyst til å gå i operaen. Folk har lyst til å oppleve den nye salen og det nye huset. Da er det viktig at man tilbyr alt, fra det lette, operette- og musikalverdenen, til det litt mer vanskelig tilgjengelige som man kanskje må strekke seg litt mot. Vi har bygd en ramme rundt mange nye muligheter, og mange nye tekniske muligheter. Vi har et ansvar, mener jeg, for å utvide det momentum vi faktisk har historisk for å få interessen for musikkscenekunst til å øke, og for å optimalisere den gevinsten som ligger i at vi har en fantastisk, moderne scene, med veldig moderne utstyr, kanskje den mest moderne i verden, der både kor, ballett, orkester og operakompani skal få lov til å utfolde seg.

En av de mer spennende tingene er at vi nå plutselig har en opera med en scene 2. Det betyr at vi har muligheten til å ha mindre oppsetninger. Det meste av det som skjer av nyskaping og nykomponering på norsk, spesielt av norske kunstnere, skjer i Scene 2-format, for det å skrive til stort operaformat er en ganske stor prosess. Det er derfor viktig at vi bruker det momentum, og at scenekunsten blir utviklet ikke bare ved at man tar gamle svisker og putter ny regi oppå. Det er ikke bare flotte norske regissører vi skal ha. Vi skal også ha et nytt innhold.

Min utfordring til statsråden er at vi kanskje bør tenke litt mer når det gjelder denne kunstformen, som vi har tenkt når det gjelder kino- og filmproduksjon. Det å skrive en ny norsk operaoppsetning tar opptil tre-fire år i produksjonstid. Det begynner å likne mer og mer på store filmoppsetninger, store kinooppsetninger. Da er det også et teknisk håndverk som ligger her, knyttet til opplæring og til muligheten for å bruke de mulighetene som ligger der.

Det har vært reist kritikk fra komponistene, og forholdet mellom komponister og opera virker ikke å være på topp. Det er et ansvar som vi må ta også politisk for å se hva vi kan bidra med. I år 2000 var det ni nye norske operaer som ble satt opp på landsbasis, og nå er vi nede i et par-tre. Mye av nyskapingen skjer på regionalt nivå. Det skjer veldig mye spennende rundt på de regionale musikkteaterscenene. Det skjer veldig mye spennende også når det gjelder det å bruke turné, både for å få profesjonelle ut og for å vise fram de amatør-profesjonelle forestillingene som er der. Litt av konseptet i norsk kultur har alltid vært i brytinga amatør-profesjonell. Mye som har blitt skapt som vi er veldig stolte av i norsk kulturliv, ligger akkurat i brytinga mellom profesjonell og amatør, det å ta de aller, aller beste til å jobbe sammen med dem som gjør det bare fordi det er gøy. Mye av det handler om rekruttering, ikke bare det å rekruttere publikum, men også å rekruttere topp kunstnere. Det er klart at den spilltradisjonen som vi har rundt omkring i Norge, har skapt mange flotte skuespillere, skuespillere vi kanskje ikke hadde sett hvis det ikke hadde vært for et veldig aktivt amatørteatermiljø rundt omkring i landet, som sørger for at flere syns det er morsomt å gå på teater, at flere er opptatt av teater, men også for at flere blir de aller, aller beste på teater. Den tankegangen er det viktig at vi overfører til opera og til musikkscenekunsten, slik at vi bruker de regionale enhetene for å rekruttere publikum, for å rekruttere topper, men også til nyskaping, det å skape nye ideer, slik at man får en optimal ressursbruk.

Så holder det på å skje noe spennende akkurat på dette feltet som jeg tror man kanskje ikke hadde forutsett med den digitale tidsalderen. Det er det at vi med digitale hjelpemidler kan drive med turnéer, ja, vi kan faktisk med digitale virkemidler sørge for at mange rundt omkring i landet kan være på den samme premieren samtidig på operascenen ved at man kan overføre digitalt, enten ved at vi kan kople inn Den Norske Opera, oppleve en premiere på The Mets, eller ved at Den Norske Operas premiere kan bringes rundt omkring i landet. Det åpner teknologien for nå, og det syns jeg er en spennende måte å tenke på når det gjelder å bringe opera ut til folket.

Jeg har en utfordring til statsråden - jeg har aldri hatt en interpellasjon til denne statsråden før, så jeg er litt spent på hvordan det går, men jeg gleder meg veldig. Mulighetene framover er at vi overfører filmproduksjonstankegangen med hensyn til langsiktighet. I dag er vi veldig avhengige av sjefene i systemet som skal initiere nye produksjoner, men kanskje bør vi tenke både fond og filmproduksjon når det gjelder langsiktighet.

Så er det også en utfordring at vi har det forholdet vi har mellom norske komponister og en så viktig scene. Den skal være et mål for norske komponister, dette er en scene man strekker seg mot, man ønsker seg til, og som man føler at man er i en reell konkurranse for å komme til, ikke at man føler det er liten interesse for å komme til den scenen. Det er et forhold som vi som politikere har et ansvar for skal bli bedre. Det momentum som vi har skapt med dette bygget, mener jeg forplikter til å fullføre innholdet og til å tenke gjennom hva det er vi kan legge til rette for å gjøre denne scenen så spennende som overhodet mulig, ikke bare for norsk publikum, men også for internasjonalt publikum, slik at dette ikke bare blir et sted å titte på og drikke kaffe, men et sted der man virkelig kjemper for å få billetter også til scenen.

Da jeg var lærer i videregående, hadde jeg en gang med meg 30 16-17-åringer i Operaen. Det var ikke fordi de hadde så veldig lyst, men fordi det jo var kult å ha vært der. Det opplevde jeg var å åpne en ny verden for en aldersgruppe som ellers kanskje ikke hadde gått i Operaen. At den veldig tunge hardrocken i bussen ned fra Trøndelag til Oslo var skiftet ut med og «Tosca» og «Tårnarien» på veien tilbake, var en stor opplevelse for en liten lærer.

Jeg tror veldig mange flere kan få oppleve at det åpnes en ny verden, en ny kulturverden, men da må det momentum holdes at vi har en ny og spennende scene, med utrolig mange muligheter. Så må vi sørge for å bruke alle de virkemidlene vi har, for å legge til rette for at flest mulig skal komme og se på, og for at de beste komponistene skal strekke seg etter dette som et sted der de virkelig vil oppføre sin kunst.

Statsråd Trond Giske [11:16:14]: Jeg synes det er flott at interpellanten tar initiativ til en diskusjon om operapolitikk. Det har vært noen runder i denne salen om hva vi i Stortinget, og som kulturpolitikere, skal blande oss borti, men jeg føler nå at vi er mer på linje enn vi har vært tidligere. Dette er kulturpolitikk. Selv om det handler om repertoarvalg og nyskaping, er det ting som angår oss politikere.

Det aller viktigste for å legge til rette for nyskaping og utvikling av en kunstform er ressurser. Regjeringen har gjennom Kulturløftet økt statstilskuddet til Operaen betydelig og dermed gitt rom for en satsing på utvikling av den kunstneriske kvaliteten. I 2005, da vi overtok, var tilskuddet til Den Norske Opera på 239 mill. kr, i 2008 er dette økt med formidable 107 mill. kr til vel 346 mill. kr, dvs. en økning på over 44 pst. Det er en veldig satsing på et kulturbudsjett.

I statsbudsjettet er det lagt vekt på at det skal skapes, produseres og framføres nye norske operaer, og i tilskuddsbrevet til Den Norske Opera for 2008 er punkt 2 under Hovedmål å «fremme kunstnerisk utvikling og fornyelse».

Det er bred enighet om at vi skal drive kulturpolitikk etter prinsippet om armlengdes avstand. Repertoarvalg, initiativ til bestillingsverk og valg av oppsetningsmodeller er derfor mest av alt ansvaret til Operaens kunstneriske ledelse.

Opera i Norge er dessuten noe mer enn bare Operaen i Bjørvika. Kultur- og kirkedepartementet gir for 2008 tilskudd til ni region- og distriktsoperavirksomheter fra Kristiansand i sør til Tromsø i nord. Her skjer det mye spennende. Prosjektet AdOpera!, med midler fra Norsk kulturråd, har omfattet bredt sammensatte operaproduksjonsmiljøer i flere fylker.

Jeg vil for øvrig presisere at nyskapende opera også er å sette opp allerede skrevne operaer på en ny måte. Det er viktig å finne en balanse mellom nye operaer og nyoppsetninger av allerede kjente verk. De eldre verkene mister ikke sin verdi bare fordi det er lenge siden de ble skrevet. Uten operaverk av Mozart, Verdi, Wagner og Puccini ville det antakelig ikke blitt så mye interesse for opera i Norge og rundt omkring i verden.

Mitt mål for Operaen er at den skal favne vidt og nå nye publikumsgrupper. Det klarer vi best ved å tilby både nye stykker, gamle stykker i ny versjon og tradisjonelle oppsetninger.

Som kjent skulle den nyskrevne norske operaen «Jorden rundt på 80 dager» markere selve operaåpningen. Forsinket leveranse fra underleverandører av sceneutstyr førte til at denne forestillingen måtte utsettes. Det var det umulig å få gjort noe med, men operaen er skrevet, og den vil vises i Bjørvika, om enn forsinket.

Så må jeg også si at man i kritikken av at operaen ikke er nyskapende nok, eller at man ikke har nok nye oppsetninger, glemmer at dette er et hus for to kunstformer. Det er opera, men det er også ballett. Vi har til og med skiftet navn på institusjonen til Den Norske Opera & Ballett, og Nasjonalballetten utgjør en likeverdig del av dette huset. Her ser vi mange nyoppsetninger og mange norgespremierer, sågar noen verdenspremierer, framført med meget høy kunstnerisk kvalitet.

Operaen har siden 1958 og fram til i dag kun hatt én sal, med ganske begrensede muligheter når det gjaldt repertoarvalg. Operaen har derfor i mange år i vesentlig grad bygd sitt program rundt det klassiske kjernerepertoaret. I vårt nye operahus’ første sesong, 2008-2009, skal det framføres 14 operaer, derav 5 samtidsverk. Sammenlignet med de ledende europeiske operahus, som vi nå har ambisjoner om å komme på høyde med, plasserer institusjonen seg allerede i denne sesongen godt over gjennomsnittet når det gjelder andelen samtidsoperaer.

Den Norske Opera har som mål at antallet forestillinger skal fordobles i forhold til tidligere, fra 150 til 300, og at også publikumstallet skal fordobles. Vi får nå en scene 2, som gir muligheter for en større produksjon, og også kanskje mer eksperimentell kunst. Jeg tror at dette huset virkelig vil føre til en kvalitetsutvikling, nyskaping og utvikling av norsk opera.

Når det gjelder norske komponister og librettister, tar Den Norske Opera & Ballett sikte på et forpliktende utviklingsarbeid finansiert med øremerkede midler. Forutsetningen skal være at de prosjektene som inviteres med, også forventes å bli oppført. Jeg mener at dette må ligge til den kunstneriske ledelsen i Operaen.

Sammenligningen med film halter litt, av flere grunner. Det å skrive en opera er jo bare en del av en svær produksjon, akkurat som det å skrive et manus til en film er en del av en svær produksjon. Men i motsetning til film, hvor vi har mange uavhengige produsenter, som lager sine filmer uavhengig av hverandre, har vi først og fremst én nasjonal operascene, og så har vi de regionale scenene rundt omkring i landet. Så her må vi bruke noen andre virkemidler. Men vi skal bidra til utvikling, og vi skal bidra til kvalitetsheving.

Trine Skei Grande (V) [11:22:39]: La meg få begynne med å kommentere det med balletten, som jeg også sa selvfølgelig har en plass. Etter mitt syn er kanskje ballett, eller hele dansekunstområdet, i Norge i dag et av de mer spennende områdene når det gjelder nyskaping. Det skjer utrolig mye nyskaping på hele dansekunstområdet - ikke bare knyttet til balletten, men også knyttet til mange av de andre dansemiljøene vi har. Jeg kunne ha sagt mye om det, men jeg tror det er i ferd med å skje noe revolusjonerende når det gjelder dans - når noen kommer til å se på oss i et litt lengre perspektiv.

Selvfølgelig skal man sette opp Puccini. Det ville ha vært meningsløst å ha en opera uten Puccini. Men det at man skal ha et bredt spekter, det at man skal ha en stor mulighet for også å kunne strekke seg mot nye og spennende områder, er veldig viktig. Det handler ikke om å blande seg borti repertoarvalg, det handler om å legge et grunnlag. Og grunnlaget for min interpellasjon var at organisasjonen for komponister her i landet ikke virker fornøyd med den måten man har samarbeidsrelasjoner på. Så kanskje var det en måte å se på om vi kunne skape en politikk for å få bedre samarbeidsrelasjoner.

Så hører jeg at statsråden sier at alt i hop er fint og flott. Jeg er enig med statsråden i at vi har brukt mer penger, men jeg vil vel kanskje sette spørsmålstegn ved om de pengene egentlig er gått til nyproduksjoner på samme måte. Dette huset kom med en del tekniske utfordringer som gjør at vi også tok på oss en større prislapp når det gjaldt drift - så klart, når vi gikk inn for å ha den mest moderne scenen i verden. Jeg er litt redd for at vi nå kaster bort alle pengene våre på å bli optimalt gode på teknikk, uten at vi bruker like mye på innholdet. Sjøl om den kunstneriske ledelsen selvfølgelig må ligge til ledelsen av Operaen, er det også veldig mye som skjer med hensyn til kunstnerisk ledelse i de regionale operaene. Der skjer det veldig mye nyskaping og nykomponering. Hvordan man skal bringe det også til en nasjonal scene, følte jeg heller ikke at statsråden hadde noe svar på. Jeg er bekymret når man opplever at en kunstart egentlig er litt monopolisert som den opptrer i dag, og at vi da legger alt ansvaret for utvikling på området der. Kanskje burde vi også ha sørget for at vi stimulerte til den nyskapinga rundt omkring også på de regionale scenene. Eller kanskje burde vi ha sørget for at det fantes en finansiering eller en fondsstruktur som gjorde det mulig å få til et spleiselag mellom både Operaen, organisasjonene og de regionale operaene. Men jeg oppfattet statsråden slik at han syntes at alt var perfekt. Jeg vil utfordre ham til å si om vi har de rette finansieringsordningene til å stimulere til nyskaping også regionalt.

Statsråd Trond Giske [11:25:59]: Det er veldig mye som er bra, men å si at det er perfekt, vil være å gå for langt til og med om Regjeringens kulturpolitikk. Men det er ikke noen tvil om at Kulturløftet, som jeg tror Trine Skei Grande i hemmelige stunder egentlig er veldig glad for, har ført til et løft for Den Norske Opera, for distriktsoperaen, og ikke minst for det representanten snakket om, dansen. Vi har åpnet Dansens Hus, vi har løftet Nasjonalballetten, vi har innført en egen støtteordning for dans under Kulturrådet, slik at her har vi virkelig bidratt til det løftet som nå skjer. Og det er helt riktig: Det skjer veldig mye spennende.

Jeg mener at det ikke er vår oppgave å gå inn i de enkelte bestillingene til Den Norske Opera. Det vi kan gjøre, er å legge til rette med ressurser, med infrastruktur og med gode samarbeidsformer og støtteordninger. Vi får rikelig anledning til å diskutere dette i den varslede stortingsmeldingen om scenekunst som Regjeringen kommer til å legge fram om ganske kort tid. Der vil både dans og opera bli behandlet, og her går det også an å diskutere samarbeidsformene mellom regionoperaen og Den Norske Opera, hvordan man kan overføre den kompetansen som nå bygges opp i hovedstaden, til distriktsoperaen, og hvordan man kanskje kan samarbeide om ulike produksjoner og nyskapinger. Så det kommer vi i rikelig monn tilbake til.

Tove Karoline Knutsen (A) [11:27:37]: Som det ble sagt i representanten Skei Grandes interpellasjon, og fulgt opp av kulturministeren: Vi har fått et praktbygg av en ny opera. Det er fantastisk. De av oss som fikk være med på åpninga av Operaen den 12. april, fikk også oppleve en mangfoldig åpningsforestilling i en hovedsal med en helt eksepsjonell akustikk. Det lover godt for de kunstneriske opplevelsene mange mennesker skal ha i Operaen i årene framover.

Det framføres opera og ballett i både nye og eldre operahus verden over. Innenfor ballett skjer det stadig mange nyoppsetninger med eksperimentelle former for uttrykk, i tillegg til det klassiske ballettrepertoaret. Innenfor opera har vel de fleste inntrykk av at det er kjernerepertoaret med stykker fra 1700- og 1800-tallet som er det mest vanlige, og kanskje det som er mest elsket av publikum. Samtidig er det verdt å nevne at flere av disse oppsetningene skjer med dristige regigrep som setter fortellingene inn i nye sammenhenger og gir publikum nye og annerledes opplevelser. Mange vil huske Den Norske Operas versjon av «Tryllefløyten» for en tid tilbake, der en iscenesatte et svært vellykket møte mellom Mozart og folkemusikkutøvere. Samtidig komponeres og framføres det også nyskrevne operaer i et samtidsmusikalsk uttrykk både her heime og internasjonalt. Det blir derfor interessant å se hvordan dette ivaretas av den nye operaen når hovedscene og biscene skal programmeres i tida framover, for det er, som statsråden sa, Operaens kunstneriske ledelse som må ta de endelige avgjørelsene her.

Interpellanten utfordrer kulturministeren til å bidra til at Operaen kan utvikle et nytt repertoar for en ny tid. Det er bra. Statsråden har et godt svar på den utfordringa: Regjeringa har økt bevilgningene til Den Norske Opera med over 100 mill. kr på tre år, dvs. en økning på over 44 pst. Det er den beste måten å gi Operaen repertoarmessig armslag på. Operaen har, som det er blitt sagt her, to scener og dermed en fin mulighet til å utprøve nye uttrykk og oppsetninger. Ikke minst vil det vil bli en utfordring både for operahuset her heime og operaene internasjonalt å søke å utvikle nye musikkdramatiske former innen mange ulike sjangere av samtidsmusikken. Jeg kan f.eks. tenke meg at det kunne være umåtelig spennende om Den Norske Opera kunne la seg inspirere av de heilt nye kulturuttrykkene fra andre og mer fjerntliggende strøk som er kommet hit med mennesker som har slått seg ned her i landet. I en internasjonal verden blir vi stadig mer fortrolig med det som i utgangspunktet var uvante kunstformer og kulturuttrykk. Vi er etter hvert blitt mer dristige i vår smak, og det bør være godt nytt for både Operaen og andre kulturinstitusjoner.

Det nye operabygget vil også bli viktig for utviklinga av de regionale operamiljøene som i dag ivaretas av ni region- og distriktsoperaer over heile landet.

Interpellanten sammenlignet opera og film. Da er det betimelig å understreke at det for tida er i regionene de spennende historiene hentes fram for framstilling på kvitt lerret.

Det er et spennende trekk ved kulturlivet vårt at interessen for opera er så stor mange steder. Og fordi det finnes mange profesjonelle og dyktige utøvere i alle regioner landet over, gir det Den Norske Opera en solid plattform for å utvikle godt samarbeid. Ikke minst med tanke på å bringe nye og annerledes fortellinger og historier inn i operarepertoaret og eksperimentere med uttrykk og sjangere vil de regionale miljøene kunne spille en viktig rolle. Vi ser allerede spennende tiltak som er i gang, med Opera Vest i Bergen, Opera Nord i Tromsø, operatiltak i Halden, Kristiansand, Kristiansund og på Steinvikholmen i Trøndelag. Derfor vil satsing på opera også innebære at disse og andre regionale operamiljøer må få et økonomisk løft i tida framover.

Kulturløftet er i rute og vil i høyeste grad fortsatt komme Den Norske Opera og operamiljøene i landet for øvrig til gode, både ved direkte tilskudd over statsbudsjettet og fra de avsetningene til operaformål som Norsk kulturråd bevilger. Så får det være til inspirasjon for operaen både når det gjelder å skape ny musikkdramatikk basert på ulike sjangere i vår samtid, og når det gjelder å gi plass til musikere, f.eks. frilansere, som behersker uttrykk som beveger seg litt utenfor den kunstmusikalske/klassiske estetikk som operaens kjernerepertoar bygger på.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [11:32:51]: Eit operabygg åleine er ikkje nok til å skape ein kulturnasjon. Men med det nye bygget har vi teke eit nytt og veldig viktig steg i riktig retning.

Vi kan vere stolte av det nye praktbygget vårt. Fysisk ligg alt no til rette for at Operaen i Bjørvika kan bli det kulturpolitiske lokomotivet det er meint å vere. Vegen fram til eit nytt bygg har vore lang. Når bygget no er på plass, må vi ikkje lene oss tilbake og kvile på laurbæra. Tvert imot må vi aktivt leggje til rette for at bygget kan fyllast med variert innhald av høg kvalitet. Ikkje minst må det fyllast med ny og nyskapande opera og ballett. Derfor er det eit viktig tema interpellanten tek opp her i dag.

Frå eit arkitekturpolitisk synspunkt er Operaen allereie ein suksess. Men det avgjerande for ein kulturnasjon er ikkje om vi maktar å reise eit operabygg, men om vi maktar å fylle det med innhald av høg kvalitet, slik at det blir eit kraftsenter til glede for heile landet.

I komiteen si innstilling frå den gongen operavedtaket blei fatta, sa fleirtalet at «ethvert moderne tidsriktig kulturbygg som en ny opera er, bør stimulere til nyskapning og tiltrekke nye og større publikumsgrupper». Fleirtalet meinte den gongen:

«En moderne kulturinstitusjon bør gis mulighet til å introdusere nye kunstuttrykk for publikum, slik at huset og dets innhold oppleves som nytt og spennende.»

Det er synspunkt vi bør merke oss i dag.

Det er særleg fire forhold som eg ønskjer å kommentere spesielt når det gjeld opera og ballett.

For det første trengst det sterkare satsing på distriktsoperaene. Då det blei vedteke å byggje nytt operahus, gjorde Stortinget også eit anna vedtak. Ein samla komite sa den gongen at parallelt med bygginga av nytt operahus skulle det utviklast opera- og ballettmiljø elles i landet. I dei ulike regionane skulle det utviklast aktivitetar som skulle vere ein del av ringverknadene av eit nytt operahus. Det har ikkje skjedd i tilstrekkeleg grad. Den nasjonale planen for produksjon og formidling av opera og ballett la til grunn at det skulle skje ei opptrapping av tilskotta til operatiltak rundt om i landet.

Opera er ei spesiell musikkteaterform som for mange kan opplevast som framand inntil dei sjølve har opplevd eller delteke i oppsetjingar. Derfor er det viktig at så mange som mogleg får moglegheita til å sjå og høyre opera av høg kvalitet i sitt nærmiljø. Eg skulle gjerne ha snakka varmt om alle våre utmerkte distriktsoperaer, men tida tillèt dessverre ikkje det.

Eg vil likevel utfordre statsråden til å seie noko om miljøa i Kristiansund og Bergen spesielt. Operaen i Kristiansund er Noregs eldste opera og er den største operaverksemda utanfor Oslo, med status som nasjonalt ressurs- og kompetansesenter for disktriktsopera. Korleis ser statsråden for seg at dette miljøet kan styrkjast? Når det gjeld Bergen, har operamiljøet der teke viktige initiativ for å vidareutvikle operamiljøet på Vestlandet. I komiteen si budsjettinnstilling i haust var komiteen oppteken av at Regjeringa måtte følgje utviklinga i Bergens operamiljø nøye og vurdere tiltak som sikrar god utvikling. Eg vil understreke betydninga av dette.

For det andre må det førast ein politikk som inspirerer norske komponistar til å skrive norske operaer. Det må satsast målbevisst på at komponistar og dramatikarar får rammer som mogleggjer nyskaping og fornying av opera og ballett i Noreg.

Eg veit at Norsk Komponistforening, Norsk forening for komponister og tekstforfattere og Dramatikerforbundet har foreslått at det blir laga ein handlingsplan for utvikling av ny norsk musikkdramatikk, og at det blir etablert eit fond der aktørane kan søkje midlar. Fondet ser dei for seg som eit spleiselag mellom komponistforeininga og staten. Dette meiner eg er gode innspel som både Stortinget og statsråden bør merke seg.

For det tredje må støtteordningane til dei frie ensembla vidareutviklast. Det er viktig for rekruttering og nyskaping ikkje berre innan det frie feltet, men òg av omsyn til institusjonane.

Mitt fjerde og siste punkt går på operautdanninga. Kunsthøgskolen i Oslo tek inn berre fire operastudentar kvart år, og det i ei tid då behovet for topp kvalifiserte utøvarar er stigande over heile landet. Eg har tidlegare utfordra statsråden på kva han vil bidra med for å sikre kvalitet og kvantitet innan operautdanninga i Noreg, men spørsmålet mitt blei oversendt statsråden for forsking og høgare utdanning. Eg er klar over at det er Kunnskapsdepartementet som sit med ansvaret for oppfølging av KHIO, men kulturministeren har eit særleg ansvar for å sikre tilfanget av høgt kvalifiserte kulturarbeidarar her i landet. Behovet er aukande både i Oslo og elles, bl.a. ved distriktsoperaene.

Kvaliteten på operautdanninga i Noreg må styrkjast. Det er eit politisk ansvar å sørgje for eit fullverdig kvalitetstilbod i Noreg, på høgd med det ein f.eks. har i Danmark. Eg håpar statsråden kan seie noko konkret om dette.

Kunsthøgskolen i Oslo planlegg no i samarbeid med Den Norske Opera og Norges musikkhøgskole ei ny operautdanning. Eg håpar at dette vil styrkje rekrutteringa av høgt kvalifiserte operasongarar i Noreg. Ikkje minst treng vi høgt kvalifiserte utøvarar som meistrar nye og krevjande samtidsuttrykk.

Trine Skei Grande (V) [11:38:09]: Et operabygg gjør oss sjølsagt ikke til noen kulturnasjon. Jeg var for litt siden i Bucuresti i Romania, og der kunne taxisjåføren fortelle meg at byen Bucuresti har tre operaer.

Det jeg hadde håpet med denne debatten, var å snakke litt om at vi må sørge for at det er et handlingsrom innenfor nyskapinga på dette området som gjør at ikke alle de ekstra pengene vi har bevilget, blir hengende oppe i et digitalt snorloft i Bjørvika - at teknikken har lagt beslag på pengene som skal gå til nyskaping også. Men vi har fått beskjed om å vente på statsrådens melding. Han var ikke engang villig til å tenke høyt.

Jeg er bekymret over de aspektene som representanten Molvær Grimstad dro opp: at vi både har en operautdanning eller en kunstutdanning på dette området som det stadig vekk kuttes i, og som gjøres mindre. Vi har en konflikt mellom komponistorganisasjonene og Operaen, og vi opplever også at mange av regionoperaene føler at de ikke har handlingsrom til å utvikle noe nytt. For det er ikke noen vits i å ha et operahus hvis vi ikke sørger for å fylle det med alt det spennende som er. Jeg ser ikke for meg at man bare skal overtale nordmenn til å gå i Operaen. Man skal gjøre Norge til en nasjon som man reiser på ferie til for å gå i Operaen. Dette skal være en så spennende scene at man ikke bare tar bilde av operahuset når man kommer inn med fly eller med båt. Det skal faktisk også være slik at man i venners lag skryter av at man har vært på en så spennende scene som dette er. Det krever at vi får alle disse delene til å vokse sammen. Det krever at det er et handlingsrom til en nyskaping. Men det krever også en langsiktighet langt utover en folkevalgt periode og langt utover et åremål hos direktører. Vi må se på fondstankegangen, men vi må også lære av andre kunstarter hvordan vi kan klare å ha en slik langsiktighet i utviklingen.

Det å lage opera er et håndverk. Mange av de store operakomponistene våre skrev åtte-ti operaer før de i det hele tatt ble regnet som de store gode. Vi må gi dagens komponister muligheten til å skrive noen som ikke er så gode, for så å klare å få til de virkelig gode. Da trenger vi langsiktighet, og da trenger vi langsiktighet i personers karrierer. Det er ikke snakk om noe man skriver på en liten kveldsstund, det er snakk om et stort maskineri som skal settes i gang for å utnytte de kunstneriske mulighetene som i dag ligger i scenen.

Jeg får bare drømme om at statsråden har tatt med seg disse tankene når han kommer med meldingen, og så får vi vente på det.

Statsråd Trond Giske [11:41:19]: Jeg må nesten si på slutten av denne debatten at jeg kjenner meg ikke igjen i det bildet som interpellanten beskriver. At huset i Bjørvika er et hus hvor pengene først og fremst brukes til digitalt sceneutstyr, er så langt fra virkeligheten som det er mulig å komme.

De 107 mill. kr som vi har økt budsjettet med - med 44 pst., siden regjeringen Bondevik, legg merke til det - går altså til ansettelse av flere dansere, det går til flere musikere, det går til sangere, og det går selvsagt også til teknisk personale som trengs for å drive et slikt hus, men det går først og fremst til flere forestillinger og oppsetninger, med en ambisjon om å doble publikumstallet. Så denne svartmalingen av hva de driver med i Bjørvika, er jeg rett og slett uenig i. De gjør en formidabel jobb med de ressursene de har. Veldig mange av dem har gjort en ekstra formidabel innsats rundt åpningsukene i vår, og de forestillingene de har hatt, både på operasiden og på ballettsiden, er blitt veldig godt mottatt.

Så har vi også økt budsjettene til distriktsoperaene. Det synes jeg er helt rimelig. Når vi satser 50 mill. kr i Oslo bare i 2008, må også de regionale satsingene oppleve noen tilsvarende økninger, om ikke i nominelle verdier så i hvert fall at de føler at de også blir sett og ivaretatt. Særlig er det spennende det som skjer i Bergen, hvor flere institusjoner har gått sammen og samlet kreftene i den nye operaen, som da har blitt belønnet for det. Kristiansund er selvsagt flaggskipet vårt når det gjelder distriktsoperaene. De har også et ansvar for de andre i ressurssatsingen. Vi får håpe at politikerne i Kristiansund stokker bena og blir enige om hva slags lokaler de ønsker å tilby operaen sin. Så skjer det spennende utredninger bl.a. i Trondheim om der å gjøre noe lignende det de gjør i Bergen, å samle kreftene. Vi kommer til å bygge opp under det, men også de mindre - Ringsaker, Tromsø - og det som skjer i Kristiansand og andre steder, er spennende operaprosjekter som det er vel verdt å støtte opp om og følge opp.

Når det gjelder utdanningen, er det helt korrekt som det ble sagt her, det er utdanningsministerens og kunnskapsministerens ansvar, slik det er på andre felt også. Men vi opplever jo ikke at det er en mangel på søkere på stillinger i Operaen. Vi opplever at det er en god tilstrømning av folk som faktisk ønsker å jobbe der. Det er også slik at selv om vi kanskje har forholdsvis få operastudenter i Norge, er det veldig mange norske operatalenter som tar sin utdanning på høyt nivå i utlandet. Det er det også vel verdt å ta med seg. En del av dem blir jo internasjonale stjerner, men de ønsker også å bruke sitt talent i Den Norske Opera. Så jeg tror at dette skal gå meget, meget bra.

Presidenten: Sak nr. 2 er dermed ferdigbehandlet.