Laila Dåvøy (KrF) [13:07:08]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren:
«Akershus universitetssykehus, Ahus, skal avvikle sin praksis med å ta imot overgrepsofre da dette anses å være et kommunalt ansvar. Helsesjefen i Lørenskog har på vegne av romerikskommunene framforhandlet en avtale med Oslo kommunale legevakt om å overta denne oppgaven, mot en årlig betaling på 4 kr pr. innbygger og 20 000 kr pr. aktuelle tilfelle fra kommunen.
Mener statsråden at et overgrepsmottak er å anse som en kommunal helsetjeneste, gitt de krav til kompetanse som statens veileder for overgrepsmottak setter?»
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [13:07:43]: Jeg vil først berømme initiativet som helsesjefen i Lørenskog har tatt, på vegne av kommunene på Romerike, om å inngå en avtale med Oslo kommunale legevakt om å ta imot overgrepsofre. Det kan være et eksempel på godt interkommunalt samarbeid om akuttmedisinske oppgaver.
Regjeringen har lagt fram en ny handlingsplan mot vold i nære relasjoner – Vendepunkt – som gjelder for perioden 2008–2011. Et av tiltakene i planen er å styrke overgrepsmottakene ved legevaktene. Mottakene er organisert som lavterskeltilbud forankret i kommunale eller interkommunale legevakter. Tilbudet er for personer som har vært utsatt for vold i nære relasjoner og/eller seksuelle overgrep.
Utgangspunktet er at kommunen har plikt til å sørge for legevaktordning for sine innbyggere. Kommunen har frihet til å organisere innholdet i tjenestene mest mulig hensiktsmessig, f.eks. ved å inngå interkommunalt samarbeid. Men det er viktig for meg å presisere at også overgrepsofre må søke til legevakten når de er utsatt for overgrep. Overgrepsofre skal sikres samme tilgang på helsetjenester fra kommunen som andre innbyggere. Ved behov skal man henvise ofrene til akuttmottak i spesialisthelsetjenesten.
Helsedirektoratet har laget en veileder om organisering av overgrepsmottak og kompetanse ved disse. Helsepersonell i slike mottak bør ha bred kompetanse, bl.a. medisinsk kompetanse om fullstendig undersøkelse av kvinners og menns kjønnsorganer, og kunnskap om vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep.
Personell i overgrepsmottak kan søke bistand i flere ressursmiljøer, f.eks. ved de regionale ressurssentrene, om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging. Slike sentre er etablert i alle regioner i perioden 2006–2008, og har spisskompetanse på vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep. Ressurssentrene skal bistå med kunnskap og kompetanse, informasjon og veiledning, og de skal etablere nettverk mellom aktuelle samarbeidspartnere i regionen. Sentrene skal altså ikke drive klinisk virksomhet, men ha nær kontakt med praksisfeltet.
Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin i Bergen samler og formidler faglig kunnskap om kommunal legevaktmedisin. Senteret skal bidra til faglig utvikling, etablere nasjonale faglige standarder, sikre nasjonal kompetansebygging og spre kompetanse.
Overgrepsmottakene skal evalueres i løpet av planperioden for Vendepunkt. Derfor er det naturlig at dette er et tema som jeg vil se nærmere på.
Laila Dåvøy (KrF) [13:10:42]: Jeg takker statsråden for svaret.
Jeg er selvfølgelig enig i at det er veldig positivt at kommuner finner å kunne jobbe interkommunalt sammen om viktige områder også. Dette er et utrolig viktig område som vi alle har sett at det bør gjøres mer på. I dag finnes det voldtektsmottak på ulike måter. I noen kommuner er det interkommunalt – som det som har vokst fram her i Oslo nå, eller i denne regionen – men det er også en del voldtektsmottak som ligger i andrelinjetjenesten.
Spørsmålet mitt blir da: Var det meningen, da denne veilederen kom, at denne veilederen skulle føre til at man kutter voldtektsmottak i andrelinjetjenesten? Og så sitter man kanskje igjen med en oppgave som kommunene nå skal prøve å løse, der mange føler at de rett og slett ikke har – og de har faktisk ikke – nok kompetanse til dette. Jeg er litt usikker på om jeg tolker veilederen riktig, og om andre tolker den riktig.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [13:11:53]: Jeg tror at det er et viktig tilleggsspørsmål som representanten Dåvøy stiller. Jeg tror at Dåvøy har helt rett i at hvis dette fører til at voldtektsmottakene som ligger i andrelinjetjenesten, blir avviklet med henvisning til overgrepsmottak i kommunehelsetjenesten, er det en uønsket utvikling i den forstand at den kompetansen som kreves i et voldtektsmottak, nok vil befinne seg på et enda høyere nivå enn det som er i et overgrepsmottak, for det er bl.a. spørsmål om å sikre bevis. Jeg skal ta med meg den problemstillingen tilbake og etterspørre en vurdering av om en satsing på overgrepsmottak i regi av kommunal legevakt fører til en utvikling i retning av at spesialisthelsetjenesten ikke fyller de oppgavene de bør fylle. Så får jeg komme tilbake med et nærmere svar på det spørsmålet til Dåvøy på et senere tidspunkt.
Laila Dåvøy (KrF) [13:12:59]: Jeg er veldig positiv til at helseministeren vil undersøke dette nærmere.
Det er en annen prinsipiell sak som også ligger i mitt spørsmål, og det er dette med det første viktige mottaket av en pasient som har vært utsatt for voldtekt. Det stod i alle fall å lese i Dagens Medisin at Legeforeningen har sagt at undersøkelser av voldtektsofre, med ansvar for bevissikring og en eventuell opptreden som sakkyndig i retten, ikke uten videre kan anses som en ordinær oppgave for f.eks. allmennlegen, altså førstelinjetjenesten. Jeg tror at det er mange allmennleger der ute som er usikre på om de nå faktisk sitter med alt dette ansvaret i fanget, for veilederen krever utrolig mye kompetanse. Jeg har selv lest den, og den krever ganske mye av dem som tar imot kvinnene. Det er flott hvis helseministeren vil se på dette, og en evaluering er selvfølgelig også viktig.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [13:14:03]: Jeg tror jeg bare viser til det svaret jeg gav i stad, og at jeg skal komme tilbake.