Siv Jensen (FrP) [10:01:05]: Fremskrittspartiet har i innstillingen et forslag som jeg herved tar opp, og jeg vil gjerne begrunne det.

La meg begynne med å understreke at Fremskrittspartiet ikke på noen måte har tenkt å blande seg inn i hvilke kandidater de ulike partiene ønsker å nominere til Nobelkomiteen. Det vi derimot er opptatt av, er at Nobelkomiteen skal fremstå med den uavhengighet og tyngde som komiteen trenger å ha. Og av og til er det jo slik at Nobelkomiteen premierer kandidater, personer, som man av politiske hensyn kanskje trenger å ha en armlengdes avstand til. Det kan være av sikkerhetspolitiske, utenrikspolitiske og diplomatiske årsaker. Derfor mener vi det er uheldig at sittende stortingsrepresentanter trer inn i Nobelkomiteen. Det er også derfor vi har tillatt oss å foreslå at de kandidatene det i dette tilfellet gjelder, avstår fra å møte i Nobelkomiteen inntil de formelt og reelt er ute av Stortinget.

Vi er sågar innstilt på å trekke vårt forslag hvis det i løpet av denne eventuelle debatten blir klargjort at man er innstilt på å følge det råd å avstå fra å møte i Nobelkomiteen inntil man formelt sett ikke er stortingsrepresentant lenger.

Presidenten: Representanten Siv Jensen har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Inge Lønning (H) [10:03:10]: En kort merknad til den problemstillingen Siv Jensen reiser: Det er jo riktig som det fremgår av innstillingen, at den har vært diskutert tidligere. Når man er blitt stående ved den praksis som man er, er det fordi dette både har en nær sagt innadrettet og en utadrettet side. Det er selvfølgelig helt greit innad i et organ at man er enig om at en person som formelt er oppnevnt som medlem, ikke møter for en viss periode, men det er ikke like greit utad. Og det er jo først og fremst for å verne om komiteens uavhengighet i forhold til det vanlige norske politiske system, inklusiv Stortinget og regjeringen, at man har holdt seg til den linjen, fordi det ellers fra verden for øvrig lett vil kunne bli oppfattet som om man ikke fastholder prinsippet om at Nobelkomiteen vel er oppnevnt av Det norske storting, i samsvar med Nobels testament, men det er ikke Det norske storting som på noen som helst måte styrer komiteens virksomhet eller påvirker komiteens arbeid. Derfor vil nok jeg for min del fastholde flertallets syn, at det er klokt at man her holder linjene akkurat så klare som man har gjort før.

For øvrig, uten i det hele tatt å gå inn på noen vurdering av innstillingen – den er helt sikkert utmerket, og den er fremkommet etter den praksis som er vanlig – vil jeg bare peke på det som vi også hadde en liten diskusjon om i Presidentskapet i forkant av dette, nemlig at måten vi gjør dette på, ved at det er partiene etter størrelsesorden som suverent nominerer sine kandidater, gjør at det ikke er noen instans som har ansvar for helheten av det som fremkommer. Hvis man hadde tenkt seg at man denne gang hadde hatt en innstilling som hadde medført at man hadde fått en komité med fire mannlige og ett kvinnelig medlem, ville det helt sikkert ha vakt debatt i relasjon til likestillingskravet. Nå har man fått en innstilling som er akkurat speilvendt, og prinsipielt er jo det nøyaktig det samme, men av i og for seg meget forståelige grunner utløser det ikke noen offentlig debatt. Det illustrerer bare poenget: Det er ingen instans som har noe overordnet ansvar for å se til at helheten blir balansert.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.