Presidenten: Etter ønske frå familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at
taletida blir avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt til
statsråden.
Vidare vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikkar
med svar etter innlegg frå medlemer av Regjeringa innafor den fordelte
taletida.
Vidare vil presidenten foreslå at dei som måtte teikne seg på talarlista
utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.
– Det er å sjå på som vedteke.
Magnhild Eia (Sp) [14:00:47] (ordfører for saken): Den internasjonale spillbransjen har på få år vokst til
å bli en av de store bransjene innen underholdning og media, og det nordiske
dataspillmarkedet er i kraftig utvikling. Stortingsmeldingen om dataspill er
derfor en melding i rett tid.
Det er bred enighet om at utvikling av dataspill skal være en viktig del av
den generelle kultursatsingen.
I det følgende legger jeg flertallets syn til grunn og antar at
Fremskrittspartiet selv vil redegjøre for sitt syn på de områder der
Fremskrittspartiet har et avvikende syn i saken.
I dag domineres markedet av importerte spill. Med den posisjon dataspill har
i barn og ungdoms hverdag, er det viktig ut fra et språklig og
kulturpolitisk perspektiv å øke tilfanget av dataspill på norsk og med norsk
innhold.
Dataspill er noe langt mer enn ren underholdning eller et nyttig pedagogisk
verktøy. Spillutvikling involverer ulike aktører med kunst- og kulturfaglig
fagkompetanse og har i så måte et spennende potensial for å etablere flere
kulturarbeidsplasser.
Dataspillnæringen i Norge er i hovedsak konsentrert i Oslo-området.
Flertallet mener slik næringsutvikling vil kunne gi attraktive
kompetansearbeidsplasser rundt om i hele landet. Dataspillbransjen er en
kunnskapsintensiv næring som opplever sterk konkurranse fra andre næringer
når det gjelder lønnsnivå og tilgangen på arbeidskraft. Flere norske
institusjoner innen universitets- og høgskolesektoren tilbyr egne
utdanninger rettet mot spillnæringen. Regjeringen varsler en kartlegging
både av kompetansemiljøene og rekrutteringsbehovet.
Den norske dataspillnæringen kjennetegnes av flere små bedrifter og i
realiteten av kun én større etablert aktør. At den er en ung næring i sterk
konkurranse med dominerende utenlandske aktører, innebærer at
dataspillbransjen i Norge er i en krevende posisjon. Siden det norske
markedet er så lite, bør det være en målsetting å utvikle den norske
dataspillnæringen, slik at den når ut og kan hevde seg også i andre markeder
enn det norske.
Spillbransjen er en svært arbeidsintensiv bransje med høye lønnskostnader.
Dette i kombinasjon med en lang utviklingsfase før et ferdig produkt kan
settes i produksjon og gi inntjening, gjør at spillbransjen i Norge har et
behov for å tiltrekke seg risikokapital.
Det samme flertallet vil peke på at det haster med å sikre bedre
rammebetingelser for utvikling av gode norske dataspill i ulike sjangre,
basert på norsk språk og innhold. I tillegg til målrettede tilskudds- og
innkjøpsordninger og aktiv stimulering av forskning og utvikling vil tiltak
mot piratkopiering og sikring av opphavsrettighetene være avgjørende for å
styrke økonomien i næringen.
Flertallet viser til at utviklingen innen denne sektoren går veldig raskt.
Regjeringen varsler videreføring og styrking av den eksisterende
tilskuddsordningen for utvikling av dataspill. Bedre tilskuddsordninger må
komme raskt på plass for å stimulere og styrke økonomien i de ulike delene
av verdikjeden. Undersøkelser viser at norske forbrukere i liten grad er
kjent med og oppmerksomme på norskproduserte dataspill. Det samme flertallet
stiller seg derfor positiv til innføringen av et tilskudd til lansering av
dataspill.
Kun ett regionalt filmfond har eksplisitt utlyst tilskudd til utvikling av
dataspill. Flertallet mener mulighetene for slike regionale tilskudd bør
gjøres kjent og gjeldende også i andre deler av landet.
Noen få folkebibliotek tilbyr allerede utlån av dataspill i sine filialer. En
egen innkjøps- og utlånsordning for norske dataspill i regi av
folkebibliotekene skal utredes nærmere. Opprettelse av en innkjøps- og
utlånsordning berører imidlertid opphavsrettslige spørsmål som må avklares
nærmere.
Departementet tar i meldingen til orde for en utredning om mulighetene for å
utvide den eksisterende avgiften på omsetning av film og dvd til også å
omfatte dataspill, noe som vil gi økt tilskuddsgrunnlag for produksjon av
norske dataspill. En slik sektoravgift vil kunne få konsekvenser for hele
verdikjeden. Flertallet deler derfor Regjeringens standpunkt om at et slikt
forslag må undergis en grundig utredning der både de økonomiske og juridiske
implikasjonene blir vurdert.
Både Spillprodusentforeningen og Produsentforeningen støtter en videre
utredning av en slik sektoravgift. Høyre og Venstre vil ikke motsette seg en
utredning, men jeg antar at disse partiene selv vil redegjøre for de
betenkelighetene knyttet til innføringen av en eventuell sektoravgift disse
partiene har.
Dataspill er i all hovedsak en kilde til positive opplevelser og av
nytteverdi for ulike formål. Komiteen er likevel bekymret for en tendens der
det rapporteres om en økning i antall henvendelser fra mennesker som er
blitt hektet på dataspill, og ber derfor departementet prioritere arbeidet
med å styrke kunnskapen om utbredelsen av problemskapende bruk av dataspill.
For øvrig er komiteen positiv til at deler av avsetningen fra Norsk Tipping
til tiltak mot pengespill også kan brukes til tiltak mot problemskapende
bruk av dataspill.
Flertallet vil til slutt understreke viktigheten av økt kunnskap om
sammenhengen mellom problemskapende bruk og spill uten penger for å sikre at
statlige tilskuddsordninger kun understøtter gode, norske dataspill.
Med dette anbefaler jeg innstillingen.
Svein Roald Hansen hadde her overtatt
presidentplassen.
Britt Hildeng (A) [14:05:57]: Som mor og gammel bestemor har det vært spennende å se hvordan en helt ny
verden har åpnet seg for barn og ungdom gjennom data- og medieverdenen. Jeg
har også hatt noen refleksjoner om hvordan mine egne holdninger til denne
verdenen har blitt utfordret og endret, fra først med bekymring å betrakte
ungdom i huset som nerder med skylapper uten andre interesser enn denne
dataskjermen, til å konstatere at denne aktiviteten åpnet for nye
muligheter, nye treffpunkter, andre venner og andre interesser enn det jeg
kunne motivere for.
Utviklingen har fortsatt, og i dataspill ser jeg en ny arena for
underholdning, for læring og for ferdighetstrening. At det er omseggripende,
får jeg demonstrert i disse førjulsdager, der dataspill står øverst på mine
barnebarns ønskelister.
Omsetning av dataspill over disk utgjør i Norden 4 milliarder kr. I USA, som
er det største enkeltmarkedet innen spillindustrien, var omsetningen i 2006
på 54 milliarder kr, og bransjen er fortsatt i vekst.
Denne utviklingen vil berøre forbrukere der mange er barn og unge. Den vil
prege utviklingen av opplevelsesindustrien, næringsutviklingen og økonomien
knyttet til den. Og fordi spillutvikling i høy grad er et kunnskaps- og
innovasjonsdrevet felt, vil den sette krav til utvikling, forskning og
utdanning.
Med de tallene jeg har referert tidligere, kunne en kanskje lene seg tilbake
og si at her er markedet så stort at dette kan få styre seg selv uten
politisk involvering. Men faren er her som i annen underholdningsindustri at
vi blir kolonisert av den amerikanske kulturen hvis vi ikke gjør noe. Det er
derfor kulturpolitisk viktig at vi trekker opp en politikk for utvikling av
norskproduserte dataspill, en politikk for innovasjon, forskning, produksjon
og finansiering. Dataspillutvikling er både tidskrevende og økonomisk
krevende. Norge er et lite marked, og det må derfor ha ekstra stimulans for
å kunne konkurrere bl.a. med den amerikanske produksjonen.
Den politikken som trekkes opp i denne meldingen, er også i tråd med det
prosjektinitiativ som Norge har tatt i Nordisk Råd for å utvikle nordiske
dataprogram – et ledd i en større strategi for å møte
globaliseringsutfordringene. Ved å synliggjøre og dyrke fram de nordiske
velferdsverdiene vil en utvikle Norden som en konkurransekraftig region.
Både gjennom den nordiske språkdeklarasjonen og i den framlagte
språkmeldingen bekymres en over språklig domenetap. Jeg ser på mine
barnebarn og synes det er fint med all den engelsken som de lærer seg
gjennom dataspillene, men jeg er samtidig bekymret over tap av norske ord og
over verdier og holdninger i spillene. I så måte vil norske og nordiske
dataspill være en ønsket motvekt.
Helt til slutt: Jeg har et juleønske til mitt eldste barnebarn – Robin – at
han tar meg med på gutterommet og gir meg noen timers opplæring i praktisk
dataspill, slik at også jeg kan få del i denne spennende verdenen som vi i
dag trekker opp politiske retningslinjer for.
Knut Gjerde (FrP) [14:11:30]: Dataspillbransjen har på få år vokst til å bli en av de store bransjene.
Dataspillene finnes i nesten alle hjem der det er beboere under 50 år. Man
omsetter for milliarder av kroner, og opplysninger som legges fram i denne
meldingen, tyder på at man er i ferd med å passere markedet for platesalg og
lovlig nedlasting av musikk. Også i Norge er omsetningen betydelig, ca. 4
milliarder kr.
Dataspill er i dag en svært sentral del av manges kultur- og mediehverdag,
særlig for barn og unge. Man skal ikke ha ruslet mye rundt i julehandelen
før man ser at kreativiteten er stor med hensyn til spill. Det finnes alle
mulige typer, alt fra pedagogiske spill til idrettssimulatorer og andre
ferdighetsspill – og også spill med rå vold, som man selvfølgelig kan
diskutere både nytten og ønskeligheten av.
Vi i Fremskrittspartiet har merket oss at de andre partiene mener man nå skal
gå inn og regulere denne bransjen gjennom særavgifter, krav til språk og
innhold, tilskudds- og innkjøpsordninger og aktiv stimulering av forskning
og utvikling. Man skal altså ta for seg en bransje som har klart seg bra og
vokst, og begynne å særregulere denne fra politisk hold, dette til tross for
at all erfaring tilsier at der politikerne begynner å blande seg inn i godt
fungerende markeder, blir resultatet ikke bra.
Fremskrittspartiet mener at man skal være svært forsiktig med særtiltak og
særordninger. Det beste vi kan gjøre, er å legge til rette best mulig
rammebetingelser for alle næringer – også i denne sammenheng – særlig for
dem som er basert på høyteknologi og kompetanse. Alt bør kunne legges til
rette for at Norge skal kunne utvikle både gode norske dataspill i ulike
sjangre basert på norsk språk og innhold og spill for det internasjonale
markedet.
Fremskrittspartiet stiller seg altså kritisk til om egne tilskudds- og
innkjøpsordninger for bransjen er veien å gå. Men det er åpenbart at dette
er en bransje som vil kunne nyte godt av det generelle nivået med hensyn til
forskning og utvikling. I den sammenheng vil vi minne om det betydelige
«hvileskjær» den sittende regjering har tatt på dette felt.
Komiteen mener dataspillnæringen har et stort potensial til å videreutvikles.
Vi merker oss at de andre partiene nærmest ukritisk hyller forslaget i
meldingen om å utrede en egen innkjøps- og utlånsordning for norske
dataspill i regi av folkebibliotekene. Vi mener at det ikke skal være en
primæroppgave for folkebibliotek å tilby utlån av dataspill og dvd i sine
filialer. Så å si alle barn i Norge har tilgang på datamaskin, spill og dvd.
Vi kan ikke se behovet for å opprette en slik ordning. For øvrig er det
klart at opprettelse av en innkjøps- og utlånsordning berører
opphavsrettslige spørsmål som må avklares, og vi kan ikke se at disse
spørsmål er endelig avklart.
Fremskrittspartiet mener at departementet i meldingen tar til orde for å
utvide den eksisterende avgiften på omsetning av film og dvd til også å
omfatte dataspill. I likhet med flertallet av bransjens aktører mener vi at
denne tanken bør skrinlegges, og vi fremmer et konkret forslag om dette.
Om politikerne kunne holde fingrene unna denne bransjen, er det kun én ting
som bekymrer Fremskrittspartiet, og det er det forhold at enkelte barn og
unge bruker for mye tid foran sine datamaskiner, og dermed blir fysisk
inaktive.
Jeg tar til slutt opp Fremskrittspartiets forslag.
Presidenten: Representanten Knut Gjerde har tatt opp det forslaget han refererte til.
Olemic Thommessen (H) [14:15:46]: Vi behandler en stortingsmelding som er instruktiv og god, og som tar opp de
fleste av de spørsmålene man kunne tenke seg var relevante. Jeg slutter meg
til saksordførerens utmerkede fremstilling av denne saken.
Jeg kjenner jo som Høyre-mann at angsten griper meg lite grann når
representanten Hildeng snakker om politisk involvering, eller å utvikle en
politikk med for mye styring. Jeg slutter meg til det i den grad det dreier
seg om å stimulere, og så vokser skepsisen når det dreier seg om å regulere.
Det kan nok tenkes at det må litt regulering til, men først og fremst møter
vi her et behov for å stimulere en bransje i vekst, og sørge for at vi får
en god bransje som fungerer i Norge, som kan bidra til å produsere spill og
fylle den delen av den digitale allmenningen, slik at vi har et godt norsk
innhold å forholde oss til.
Dette er en bransje som blir stilt overfor store krav. Her er det tøff
konkurranse utenfra. Og det er vel kanskje mer enn på noe annet område en
bransje som slik sett er vevet inn i et internasjonalt marked, ikke bare på
salgssiden, men også gjennom måter å produsere på – det å være foran i hele
tiden å ha et godt uttrykk.
Så vi er med. Høyre er med på alt som kan stimulere denne bransjen, berede
grunnen og sørge for at vi kan få til en god vekst i Norge. Meldingen er jo
så pass åpen at jeg regner med at det vil bli mange korsveier fremover når
dette skal konkretiseres i forhold til saker eller budsjetter.
Når det gjelder spørsmålet om sektoravgift, har vi de samme innvendingene ved
denne korsvei som vi hadde når det gjaldt dvd-avgiften, og det er rett og
slett at vi er litt bekymret for om avgifter her heller vil være noe som
hemmer bransjen enn stimulerer den. Det synes vi i så fall er en dårlig idé.
Vi er også usikre på i hvilken grad den vil være mulig å håndheve. Dette vil
vi sikkert også komme tilbake til, men så langt er ikke entusiasmen stor for
sektoravgiften.
Avslutningsvis vil jeg si litt om opphavsrett. Den senere tid har det vært
noen saker som først og fremst knytter seg til elektronisk kunst – og det er
jo noe litt annet enn dette, i hvert fall i forhold til hva vi tradisjonelt
forbinder med det. Der har det kommet opp problemstillinger knyttet til
lagring, knyttet til aktsomhetskrav i forbindelse med sletting, knyttet til
spørsmål om krav til utlevering – kort og godt en del spørsmål som jeg tror
bør forankres i åndsverkloven og ikke, som jeg tror er tilfellet i dag,
først og fremst overlates til avtaleverk og til mer obligasjonsrettslige
lovgivninger. Ikke minst tror jeg at dette vil være aktuelt innenfor en
bransje som vil være liten i Norge. Her vil man benytte seg av operatører av
tjenester utenfra, og verk, og deler av verk, vil fort kunne bli liggende
hos andre. Jeg tror faktisk det vil være viktig å legge noen prinsipper i
bunnen for hvordan dette juridisk sett skal formuleres.
Jeg slutter meg altså i alle hovedtrekk til meldingen. Jeg ønsker alt godt
for en norsk spillbransje og håper at vi greier å få til det som er en stor
utfordring, nemlig å få til god kompetanse på dette området i vårt lille
land.
May Hansen (SV) [14:20:41]: Vi behandler i dag en viktig melding, St.meld. nr. 14 for 2007–2008 om
dataspill. Dataspill er blitt en viktig del av barn og unges kultur og
mediehverdag, og dataspillbruken er økende – også blant bestemødre, som vi
har hørt tidligere her i dag. Det er derfor viktig at barn og unge får
tilgang til spill av høy kvalitet, basert på norsk språk og kultur. Dette
blir en viktig satsing framover i vår kulturpolitikk.
Dataspill kan bidra positivt til å stimulere barn og unges fantasi,
kreativitet og læringsevne. Gode norske dataspill bør derfor kunne bli et
viktig element i utviklingen av Den kulturelle skolesekken. Bransjen er
avhengig av gode tilskuddsordninger, tiltak mot piratkopiering og sikring av
opphavsrettigheter. Det er helt nødvendig for å styrke økonomien i næringen.
Spillbransjen er en næring i stor vekst. Det skapes mange nye arbeidsplasser,
og utvikling av dataspill er avhengig av en profesjon som bygger på
kreativitet, nyskaping og teknologisk kompetanse.
Enkelte spill inneholder elementer som ikke egner seg for barn, mens andre
spill kan være en kilde til læring og kunnskap. Det er alvorlig at noen
spill kan skape avhengighet. Høy kvalitet innen forskning og utdanning er
derfor viktig, sammen med informasjon, for å bevisstgjøre og sikre trygg
bruk av dataspill.
Dataspill er ikke bare underholdning, det er også et nyttig pedagogisk
verktøy.
En undersøkelse viser at norske forbrukere i liten grad er oppmerksomme på
norskproduserte dataspill, samtidig som det er positive holdninger til
norske spill. Dette kan bety at det er et potensial for norske spill på
markedet. SV mener derfor, sammen med flertallet, at det må være en
målsetting å utvikle den norske dataspillnæringen. Det foreslås også i
meldingen å utrede en egen innkjøps- og utlånsordning for norske dataspill i
regi av folkebibliotekene. Vi mener dette vil bidra til at biblioteket blir
enda mer attraktivt for barn og unge. I denne sammenheng må opphavsrettslige
spørsmål avklares. SV er også positiv til en sektoravgift på dataspill som
kan gi mulighet for økt tilskuddsgrunnlag for produksjon av norske
dataspill. Forslaget må utredes.
SV er, i tråd med flertallet, bekymret for at det rapporteres om en økning av
henvendelser fra mennesker som er hektet på dataspill. Arbeidet med å styrke
kunnskapen om utbredelse av problemskapende bruk av dataspill må derfor
prioriteres, og utviklingen må følges nøye.
Statsråd Trond Giske [14:24:24]: Meldingen om dataspill er kanskje den første stortingsmeldingen i verden som
omhandler mediet dataspill.
Dataspill er en kilde til glede og underholdning for svært mange mennesker.
Den teknologiske utviklingen på spillfeltet har vært enorm de siste årene,
og stadig flere spiller, særlig barn og unge. Spillene kan være ren
underholdning, men mange spill gir også muligheter for læring og utvikling
av ulike evner. I tillegg gir dataspillbransjen viktige arbeids- og
utviklingsmuligheter for kulturarbeidere innen musikk, grafikk og mye annet.
Dette gjør dataspill til en viktig sektor, og denne stortingsmeldingen viser
at vi tar dataspill på alvor.
Med denne meldingen gjør vi det klart at dataspill er en del av Regjeringens
kultursatsing. Vi har fire hovedmål når det gjelder dataspill: Det skal
utvikles gode norske dataspill i ulike sjangre basert på norsk språk og
innhold. Vi skal ha en livskraftig norsk spillprodusentbransje. Norge skal
ha kompetanse, innovasjon og teknologiutvikling innen dataspill, og det skal
være trygt å bruke dataspill.
Det er ambisiøse mål som krever konkrete tiltak. Derfor foreslår vi både nye
tiltak og styrker eksisterende ordninger.
For å nå målet om livskraftige norske spillprodusentmiljøer som kan lage gode
dataspill for barn og unge, vil vi styrke den eksisterende
tilskuddsordningen til spillutvikling. Denne ordningen har vært en suksess,
og uten tilskudd hadde det ikke vært mulig å lage de fleste norskproduserte
spillene som har kommet de siste årene. Vi vil gi mer penger til denne
ordningen og sikre at det kommer ut enda flere gode spill.
Det er også viktig at spillene blir lansert på en god måte, slik at de kommer
ut til forbrukerne. Vi vil derfor innføre en ny ordning med
lanseringstilskudd til dataspill, slik vi har på filmområdet. Slik kan
norske spilldistributører få hjelp i konkurransen med de store utenlandske
titlene.
Vi vil videreføre den nordiske tilskuddsordningen til dataspill, Nordisk
dataspillprogram. Dette programmet har nylig blitt evaluert og er en suksess
som har styrket den nordiske spillindustrien.
Regjeringen vil også utrede en innkjøpsordning for dataspill i bibliotek.
Flere bibliotek tilbyr allerede i dag dataspill, og det er behov for å
avklare de opphavsrettslige problemstillingene. Dette vil vi også behandle i
bibliotekmeldingen som kommer til våren.
For å finansiere en økt satsing på tilskudd til dataspill foreslår vi å
utrede en utvidelse av sektoravgiften på film- og videogram til også å
omfatte dataspill. Dette er en avgift som film- og videobransjen har levd
med i mange år, og som har bidratt til en rekke viktige kulturtiltak på
filmområdet. I forbindelse med denne utredningen vil det bli gjennomført en
høring, slik at hele bransjen får anledning til å framføre sine synspunkter.
Det er ikke slik at Regjeringen har trukket en konklusjon på forhånd. Dette
går vi til med et åpent sinn.
Dataspill er også en kilde til læring. Jeg er derfor glad for det utmerkede
innspillet som har kommet fra komiteens medlemmer fra regjeringspartiene om
å gjøre dataspill til et element i Den kulturelle skolesekken. Dette er et
forslag vi ser positivt på i departementet og vil ta med oss i det videre
arbeidet.
Til sist til det fjerde målet: Vi behandler også enkelte problematiske sider
ved dataspill i meldingen, bl.a. voldsinnhold og problemskapende bruk. Vi
foreslår å styrke Medietilsynets informasjonsvirksomhet om trygg bruk av
dataspill, og vi vil undersøke hvor utbredt avhengighet av dataspill er. Vi
vet fra Hjelpelinjen for spilleavhengige at det også er en del henvendelser
som er knyttet til spill, som ikke har pengepremier involvert. Til dette
formålet vil vi bruke noe av avsetningen fra Norsk Tipping til tiltak mot
pengespill.
Jeg tror dette er en sektor som både gir muligheter for gode arbeidsplasser,
for at Norge kan delta i et internasjonalt marked, og for at vi skaper
produkter med norsk innhold. Så tror jeg at det er viktige møtepunkt mellom
dataspillbransjen, filmproduksjon, som også bruker mange av de samme
teknologiene, og utvikling av læremidler og utviklingsprosjekter som styrker
utdanningssektoren, som jeg også kjenner til fra min tid som
utdanningsminister. Jeg tror nye læremidler også kan bruke noe av den
teknologien som dataspillsektoren bruker.
Jeg er glad for at Norge har fått sin første stortingsmelding om dataspill –
sannsynligvis den første noe sted i verden.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Karin S. Woldseth (FrP) [14:28:59]: Som kjent er Fremskrittspartiet imot en sektoravgift på dataspill på linje
med den som er på film og dvd, som vi også var imot. Flertallet argumenterer
med at sektoravgiften kan gi mulighet for økt tilskuddsgrunnlag for
produksjon av norske dataspill.
Da har jeg to spørsmål til statsråden. For det første: Når det gjelder
tilskudd til norske dataspill, er ikke dette konkurransevridende og i
konflikt med EØS-avtalen? For det andre: Hva er kriteriene for tilskudd til
produksjon av norske dataspill?
Statsråd Trond Giske [14:29:35]: Det er mulig innenfor EØS-regelverket å gi tilskudd til dataspillproduksjon.
Vi har jo også i dag ordninger for det. Særlig de nordiske ordninger, hvor
de nordiske land har gått sammen om en slik støtteordning, har gitt gode
resultater. Vi må selvsagt sertifisere de ordningene vi eventuelt innfører
som nyordninger innenfor EØS-systemet, eller i hvert fall sikre oss at det
er innenfor regelverket.
Men som jeg også sa i mitt hovedinnlegg, er sektoravgift noe vi utreder. Vi
har slett ikke konkludert her. Dersom det skulle bli aktuelt med en slik
sektoravgift, må den saken selvsagt tilbake til Stortinget til behandling.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 4.
(Votering, se side 1055)
Forslaget tas opp til votering.
St.meld. nr. 14 (2007–2008) – om dataspill – vedlegges protokollen.