Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. – Det anses vedtatt.

Peter Skovholt Gitmark (H) [14:48:29] (ordfører for saken): Forslaget fra Kristelig Folkeparti setter fokus på et reelt miljøproblem.

Hvert år blir det ifølge World Watch Institute produsert mellom 4 og 5 billioner plastposer. Her må jeg legge til at det har sneket seg inn en liten feil i merknaden fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, hvor man henviser til «trillioner» – men det er det engelske begrepet.

Dessverre blir en svært liten andel resirkulert. Mange av plastposene ender opp i naturen, hvor det tar opptil flere hundre år å bryte dem ned. Det gjør plastposer til et internasjonalt, men også et nasjonalt miljøproblem. I tillegg er produksjonen av plast avhengig av olje.

Dette er komiteen helt enig i. Komiteen er derimot uenig i synet på forurenser betaler-prinsippet, om plastposens reelle kostnad i form av miljøskader skal reflekteres i posens pris, eller om en skal sette inn andre tiltak for å begrense omfanget av plastposebruken.

Komiteens mindretall, bestående av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, peker på at en miljøavgift eller andre tiltak vil kunne redusere omfanget. Andre tiltak vil kunne inkludere forbud og andre former for lovregulering og frivillig samarbeid med butikkene.

Plastposer har en rekke praktiske egenskaper som gjør dem svært populære. De er lette, rimelige og vanntette. Sammenliknet med papirposer er de dessuten mindre energikrevende å produsere, de skaper mindre forurensing og mindre avfall. Gode alternativer til plastposer vil derfor være gjenbruksposer og handlenett som er laget av kraftigere stoff, og som gjør at de kan brukes flere ganger, eller poser laget av stivelse fra matavfall eller andre miljøvennlige løsninger. Det er også mulig i større grad enn i dag å bruke plastposene flere ganger dersom det blir større bevissthet rundt plastposens uheldige miljøvirkning.

Det er samtidig viktig å peke på at plastposene i stor utstrekning også brukes som emballasje for husholdningssøppel. Det er noe som i tillegg må adresseres. Jeg vil legge til at det beste hadde vært dersom man fant et tilsvarende produkt laget med langt mindre konsekvenser for miljøet. Det bør være fullt mulig.

Jeg vil anta det er en samlet komité som mener det er positivt at Statens forurensningstilsyn er gitt i oppdrag å sørge for en kartlegging av miljøkonsekvensene av dagens bruk av plastposer og alternativene til disse. Dette kartleggings- og vurderingsarbeidet skulle ha vært avsluttet. Eventuelle virkemidler på bakgrunn av denne evalueringen er utsatt. Det er synd.

Statsråd Solheim var usedvanlig klar i sine uttalelser til NRK:

«I Kina forbyr de plastposer, i Irland har de lagt avgifter på poser og i Australia diskuteres det å innføre et forbud. Da kan ikke vi være dårligere».

NRK meddelte videre at Solheim håpet å se en forandring i løpet av året, enten gjennom et stortingsvedtak eller gjennom samarbeid med bransjen. Jeg håper dette ikke er nok et eksempel på at det i Regjeringen er forskjell mellom ord og handling.

La meg avslutningsvis rette en kommentar til Fremskrittspartiets merknad om innføring av deponiforbud fra 1. juli 2009, som dermed vil bety at det meste av norske plastposer etter bruk vil gå til forbrenning i energigjenvinningsanlegg. I og med, slik Fremskrittspartiet presiserer, at den gode brennverdien i plastposene nå blir utnyttet, vil det medføre mindre bruk av olje eller gass for å øke temperaturen i forbrenningsanleggene. Det tror jeg ingen er uenig i. Men et slikt standpunkt vil dessverre ikke bety noe som helst for å redusere den utstrakte bruken av plastposer, ei heller den miljøbelastning det medfører.

Jeg vil avslutningsvis ta opp det forslaget som Høyre står sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre om.

Presidenten: Representanten Peter Skovholt Gitmark har tatt opp det forslaget han refererte til.

Ann-Kristin Engstad (A) [14:53:09]: Statsråden har i sitt brev til komiteen understreket sitt personlige engasjement i denne saken. Allerede før dette forslaget ble fremmet av Kristelig Folkeparti, hadde han bedt SFT om å foreta en kartlegging av miljøkonsekvenser av dagens bruk av plastposer og alternativene til disse.

Resultatene av kartleggingen er omtalt i forslag til statsbudsjett som skal debatteres her i salen på mandag. Kartleggingen viser at flerbruksposer av plast eller tekstiler er mest miljøvennlig, forutsatt at de gjenbrukes tilstrekkelig mange ganger. Plastposer kommer likevel bedre ut miljømessig enn papirposer.

Det framkom også i undersøkelsen at plastposer utgjør en vesentlig del av husholdningenes avfallshåndtering. Rundt 80 pst. av plastposene blir brukt som emballasje for avfall. Dette er gjerne etter-gjenbruk, på den måten at de har vært benyttet som emballasje for varer til husholdet. I tillegg kom det fram av kartleggingen at en svært liten del av plastposene ender opp i naturen, hvilket er veldig positivt.

Samtidig som det forekommer en viss grad av gjenbruk, utgjør plastposer en miljøutfordring. I kartleggingen fra SFT påpekes det at det forbrukes flere plastposer enn nødvendig, og selv om 80 pst. benyttes til avfallshåndtering, er det altså 20 pst. som havner i søpla. Med et forbruk på nærmere 1 milliard plastposer i året i nasjonen Norge utgjør disse 20 pst. et betydelig antall og dermed en betydelig miljøutfordring.

Plastposer som miljøutfordring er det blitt betydelig fokusert på også internasjonalt, og forbud og andre lovreguleringer er innført flere steder. I Los Angeles og San Francisco forbyr myndighetene butikker å dele ut plastposer. Kundene må heller ha med egen pose – eller de kan kjøpe billige poser laget av papir eller annet nedbrytbart materiale.

Et generelt forbud mot plastposer i Norge ligger nok et stykke fram i tid, særlig når plastposer utgjør en så stor del av vår avfallshåndtering. Alternativer må foreligge først. Likevel er det mye som kan gjøres for å snu forbruket og øke gjenbruket, og jeg er veldig glad for at statsråden har et så sterkt personlig engasjement i denne saken.

Ingrid Skårmo (FrP) [14:55:56]: Flertallet i denne saken viser i innstillingen til at de avventer svar fra SFT på en anmodning fra Miljøverndepartementet om å kartlegge miljøkonsekvensene av dagens bruk av plastposer og alternativene til disse.

Svaret fra SFT til Miljøverndepartementet foreligger, det – jeg fant det på Internett, på hjemmesidene til SFT. Det er datert 1. september. Der presiserer de:

«Plastbæreposer spiller en viktig rolle i dagens avfallshåndtering, og ca. 82 % gjenbrukes på en eller annen måte: 60 % av posene benyttes til å emballere restavfall, ytterligere 22 % brukes som emballasje på panteflasker, metall, glass og klær til returpunkter. De resterende 18 % av plastbæreposene ombrukes ikke til avfallshåndtering: 15 % leveres til materialgjenvinning og 3 % legges i restavfallet.»

De har ikke oversikt over i hvor stor grad disse posene brukes om igjen til ulike husholdningsformål før de kasseres. Videre sies det:

«Statistikk over forbruk, sammenholdt med antall poser i avfallsstrømmen, viser at en svært liten andel bæreposer utgjør et potensielt forsøplingsproblem.»

På bakgrunn av dette mener SFT at det ikke er behov for statlige virkemidler for å redusere bruken av plastbæreposer.

Mindretallet, bl.a. Høyre, mener at avgift er det rette virkemiddelet for å få ned bruken av disse posene. Tar man SFTs svar på alvor, er det ikke det de anbefaler. De mener at det ut fra en totalvurdering ikke er behov for å ta posene ut av markedet. De mener at reduseringen av antall plastposer allerede er i gang, da handlenett har fått økt oppmerksomhet den siste tiden.

Det samme mindretall viser også til uttalelser fra statsråd Erik Solheim angående restriksjoner/forbud i andre land mot bruk av plastposer. SFT mener at tiltak «som er satt inn for å begrense bruken av plastposer internasjonalt, er alt vesentlig rettet mot poser som er tynnere og lettere enn dem som brukes i Norge, og årsaken er stort sett problemer knyttet til forsøpling og tilstopping av avløpssystemer».

Jeg vil også peke på at det petroleumsbaserte råstoffet som brukes til å produsere plastposer, er et restprodukt etter raffinering av råolje til høyverdig drivstoff, og med innføringen av deponiforbud fra 1. juli neste år vil det aller meste av norske plastposer etter bruk gå til forbrenning i energigjenvinningsanlegg. Med den gode brennverdien i plastposer vil forbrenning av slike i noen grad kunne redusere behovet for bruk av olje eller gass for å øke temperaturen i forbrenningsanleggene.

Dette er en litt underlig sak – en skulle nesten tro det var en hastesak. Det er jo en kartlegging på gang, og da er det litt underlig at man ikke kunne vente på resultatet av den kartleggingen. Da ville saken fått et helt annet utfall.

Det undrer meg også at Høyre støtter denne avgiften. Det gjør ikke Fremskrittspartiet.

Inga Marte Thorkildsen (SV) [14:59:45]: Statens forurensningstilsyn har henvendt seg til ulike konsulentmiljøer for å få gjennomført en kartlegging av miljøkonsekvensene av dagens bruk av plastposer og alternativer. Vi var mange som var spente på den kartlegginga som skulle gjøres. Jeg tenkte jeg skulle referere det som ble konklusjonen hos SFT:

«Vurderingen av forskjellige typer bæreposer viser at plastposer i et livsløpsperspektiv kommer bedre ut miljømessig enn papirposer. Plastbæreposene spiller dessuten en viktig rolle i dagens avfallshåndtering: Ca. 80 % av dem brukes som emballasje av avfall fra husholdningene. Undersøkelser viser at en svært liten andel av plastbæreposene havner i naturen. Handlenett av plast eller tekstiler er mest miljøvennlige, forutsatt at de brukes tilstrekkelig mange ganger.

Tiltak som er satt inn for å begrense bruken av plastposer internasjonalt, er alt vesentlig rettet mot poser som er tynnere og lettere enn dem som brukes i Norge, og årsaken er stort sett problemer knyttet til forsøpling og tilstopping av avløpssystemer.

SFT mener at det ut fra en totalvurdering ikke er et særskilt behov for å ta ut plastbæreposene fra markedet, selv om det er ønskelig at forbruket av posene reduseres noe. Bruk av handlenett har fått økt oppmerksomhet den siste tiden, og markedsføres nå i større grad enn før. Dette er positivt, og i dagens situasjon ser SFT derfor ikke behov for at det settes inn nye, statlige virkemidler for å redusere forbruket av plastbæreposer. SFT anbefaler likevel at utviklingen følges, og skulle det vise seg at bransjens egeninitierte tiltak ikke fører fram, vil SFT vurdere behovet for nye virkemidler.»

Slik det ser ut nå, syns jeg derfor det er vanskelig å skulle argumentere for et generelt forbud mot plastposer. Jeg mener allikevel at vi bør se på virkemidler for å få bukt med den unødvendige plastposebruken, slik også SFT påpeker, at det er et overforbruk i forhold til hva som er nødvendig.

Den 9. mars 2008 meldte NRK at hver plastpose vi kaster, tar det 100 år å bryte ned i naturen. I Norge kaster vi 1 milliard poser hvert år. Samtidig er det slik, i hvert fall ifølge SFT, at det heldigvis er få plastposer som faktisk havner ute i naturen, og at 80 pst. brukes til avfallshåndtering. Allikevel er det en andel som ikke blir brukt på nytt. Vi har mange alternativer, og vi kan også utvikle mange alternativer som er mer miljøvennlige – hvis vi vil.

Det er også slik at dette kan være et internasjonalt problem. Vi har sett programmer om det på TV. I forskjellige medier har det vært rapportert om fugler, f.eks., som får i seg plast fra plastposer som ligger og flyter rundt i hagene. Verdensarvområder er forsøplet. Vi har i det hele tatt et stort avfallsproblem, som også får konsekvenser for naturen og for dyrelivet. Vi skal jo diskutere avfallsproblematikk i breiere forstand seinere i dag.

Nå er det slik i denne saken at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at man bør innføre en miljøavgift på plastposer, i tråd med forurenser betaler-prinsippet. Jeg mener at vi må vurdere ulike virkemidler, inkludert en avgift, for å få ned den unødvendige plastposebruken. For eksempel er det sikkert mange av oss som har fått utdelt handlenett det siste året. I hvert fall har jeg en hel bunke hjemme. Til tross for det er sikkert de fleste av oss ganske sløve med å ta med oss det handlenettet når vi skal i butikken. Jeg tror at hvis en bærepose hadde kostet f.eks. 5 kr, ville mange av oss vært flinkere til å ta med oss det handlenettet. Det er et eller annet med at vi kan skape vaner, og det er lett å påvirke vaner i befolkningen. Det viser også historien. Erik Solheim viste i sin uttalelse tidligere til at vi fort har vent oss til mobiltelefoner. Vi kan også vise til røykeloven som et eksempel på at befolkninga venner seg til nye ting.

Konklusjonen er at jeg mener at vi bør følge dette feltet videre, og, som også SFT sier, bør vi vurdere ulike virkemidler. Jeg syns også vi skal holde døra åpen for å vurdere avgifter på dette feltet.

Gunn Olsen hadde her overtatt presidentplassen.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [15:04:38]: Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim er flink til å fremme nye politiske initiativ i media. Mange av initiativene er gode og prisverdige. Kristelig Folkeparti og SV har jo mye til felles i miljø- og utviklingspolitikken. Problemet er at kun et fåtall av statsrådens initiativ kommer til politisk behandling i Stortinget. Mange av forslagene dør også ut og gravlegges etter et godt oppslag. Dette synes dessverre kanskje også å være tilfellet i denne saken, med mindre ministeren har noen gode nyheter å komme med til oss her i Stortinget i dag.

Det har tidligere i debatten vært referert til statsrådens uttalelse til NRK den 9. mars i år, der han sier at vi kan vel ikke være dårligere i Norge. Han viser til Irland, han viser til Kina, han viser til Australia – der det er forbud, der det er avgift, og der det diskuteres et forbud. Han ønsker ifølge NRK å få på plass noen endringer i løpet av året, enten gjennom et stortingsvedtak eller gjennom et samarbeid med bransjen. Og det er der vi er i dag.

I dag ligger saken til behandling her i Stortinget, og regjeringspartiene har mulighet til å fatte det stortingsvedtaket som statsråden ønsket seg på NRK i mars.

Regjeringsfraksjonen har i innstillingen ofret én merknad på denne saken. I merknaden viser de til SFTs utredning av miljøkonsekvensene av dagens bruk av plastposer. Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet påpeker:

«Disse utredningene vil kunne gi et viktig grunnlag for å vurdere mulige tiltak som kan sikre en bærekraftig reduksjon i forbruket av plastposer.»

De samme partiene viser også til statsrådens svarbrev til komiteen datert 22. mai, hvor han sier følgende:

«Etter at kartleggingsarbeidet er avsluttet, vil Regjeringen arbeide for å få på plass eventuelle virkemidler så raskt som mulig.»

Kartleggingen ble avsluttet 1. september, og Regjeringen har sittet på sluttrapporten i to måneder. Jeg er derfor spent på å høre hva statsråden kommer til å foreta seg på bakgrunn av denne rapporten, og jeg forventer at han kommer med dette i sitt innlegg.

Jeg har registrert at SFT i sin anbefaling til departementet fraråder å fjerne plastposene fra det norske markedet fordi 60 pst. av plastbæreposene gjenbrukes som emballasje for restavfall fra husholdningene, og 22 pst. brukes om igjen til emballasje for panteflasker, metall, glass og klær til returpunkter. De resterende 18 pst. brukes ikke i avfallshåndteringen.

SFT peker samtidig på at det produseres flere plastbæreposer enn nødvendig i Norge, og at det vil være en viss miljøgevinst å erstatte noen av posene med bærenett av plast eller tekstiler. Jeg tror ikke denne erstatningen kommer til å skje hvis ikke plastposene blir dyrere.

Kristelig Folkeparti ber i dag Regjeringen fremme forslag for Stortinget om å innføre tiltak som kan føre til at vi klarer å få redusert forbruket av plastposer på en bærekraftig måte. Siden plastposene er miljøskadelige, har vi tatt til orde for en miljøavgift. Miljøavgifter vil vise posens reelle kostnader i form av de miljøskadene de gir. Dette vet vi også vil påvirke dem som kjøper plastposer til seg selv, i forhold til at de også tar hensyn til de miljøskadene de påfører andre.

I den debatten vi har hatt så langt, har mange snakket om forbud. Som forslagsstiller har jeg aldri tatt til orde for et forbud, men vi utfordrer Regjeringen til å innføre miljøavgift eller andre tiltak som kan sikre at forbruket av plastposer reduseres på en bærekraftig måte. Jeg viser til Irland, som la på 50 øre og fikk en reduksjon på 90 pst.

På bakgrunn av statsrådens tydelige utsagn i media og det faktum at hans partifeller her i dag vil stemme ned dette forslaget, er jeg spent på å høre hva han vil foreta seg i forhold til de tydelige uttalelsene han kom med på NRK 9. mars dette år.

Gunnar Kvassheim (V) [15:09:30] (komiteens leder): Venstre deler fullt og helt ambisjonen om å redusere omfang og bruk av plastposer. Det vil bidra til mindre forsøpling, og det vil gi mindre ressurssløsing. SFT har kommet med et viktig innspill i denne debatten, som setter det inn i en sammenheng som er verdt å ha med seg. Men hovedkonklusjonen står likevel fast: Det bør være en målsetting å få redusert bruken av plastposer. Hvis en mener det, er det naturlig å støtte det forslaget som i dag fremmes av mindretallet. Det er et opplegg der en bestiller en vurdering av ulike tiltak som kan redusere bruken av plastposer. En nevner ikke forbud som et aktuelt tiltak, en nevner en mulig avgift. Dette er et område hvor det ikke ville være unaturlig at forurenser betaler-prinsippet ble lagt til grunn. Men jeg registrerer at regjeringspartienes engasjement for å ta dette prinsippet i bruk er lite, enten det gjelder de små eller de større sakene.

Jeg merket meg en entusiastisk og oppspilt statsråd som i vinter tok til orde for avgift eller forbud mot plastposer. Han sa at det er så mange ting vi har lært oss å være foruten, så vi må også kunne lære oss å være foruten plastposer. Opposisjonen har ikke tatt til orde for forbud. Jeg har registrert at da lyset fra TV-kameraene forsvant, ble også engasjementet i denne saken åpenbart borte i statsrådens parti. Det er et nytt eksempel på at det er stor avstand mellom de meldingene en gir, de forventningene en skaper, og det en faktisk leverer. Det ser vi når det gjelder biomangfoldloven, som det er en skandale at fortsatt ikke er kommet til Stortinget. Vi så det senest sist uke, da regjeringspartiene var med på å stemme ned en speilvending av «nei-takk»-ordningen når det gjelder uadressert reklame, som kunne ha bidratt til å få redusert volumet av papiravfall betydelig. En ser òg at en heller ikke tar fatt i mulighetene for å redusere ressurssløsingen knyttet til distribusjon av telefonkatalogen.

Jeg ser med store forventninger fram til statsrådens redegjørelse om hvordan han vil lande denne saken, i tråd med de store forventningene han skapte i vinter.

Statsråd Erik Solheim [15:12:16]: Jeg har gått inn i denne saken med et sterkt ønske om å redusere bruken av plastposer i Norge, egentlig av to grunner: Den ene er det som er framhevet her, nemlig at det er et visst forurensningsproblem med dem – kommer de ut i naturen, kan de ha skadelige virkninger, ikke minst for fugl og på annen måte – men også fordi jeg tror det er et sterkt ønske i befolkningen om å kunne gjøre noe i sitt daglige liv som har betydning for de store spørsmålene om klima, som ikke bare kan løses med globale tiltak og tiltak på steder som Melkøya eller Mongstad, men som også folk ønsker å kunne gi sitt lille bidrag til. Utgangspunktet har helt klart vært hvordan vi kan få redusert mengden av plastposer, og hvordan vi kan tilfredsstille det ønsket i befolkningen. Vi bruker altså om lag 1 milliard plastposer i året, men de fleste av dem går til avfallshåndtering.

Før jeg går på selve saken, vil jeg bare si at jeg sporer en viss ironi hos de to foregående talere rundt ordet «engasjement». Jeg mener det er altfor lite engasjement i Norge. Engasjerte politikere er ikke noe skjellsord for meg. Jeg synes det er flott at Kvassheim er engasjert i miljøspørsmål, og det samme med Kristelig Folkeparti. Vi bør ha mer engasjement og ikke mindre. La oss ikke gjøre begrepet «engasjert politiker» til noe som er kritikkverdig. Jeg sier det om alle.

Men engasjement er ikke nok. Man må også ha et faglig grunnlag for det man gjør. Det faglige grunnlaget bad vi Statens forurensningstilsyn om å komme med, og det er grundig referert av flere av talerne her. Deres faglige vurdering er at plastposer er et bedre alternativ enn papirposer. Jeg ser ikke noen annen mulighet til å kontrollere det. Den faglige vurderingen ligger helt åpent tilgjengelig, og så må andre eventuelt komme med alternative faglige vurderinger. Jeg kan ikke gjøre annet enn å forholde meg til at dette er den beste faglige vurderingen som for øyeblikket eksisterer i Norge, og den sier at plastposer er et bedre alternativ enn papirposer. Det er da ingen grunn til å forsøke å dreie forbruket i retning av papirposer.

Den sier også at 80 pst. av plastbæreposene brukes som emballasje for avfall fra husholdningene. Skal man få redusert plastposemengden, må man altså gi et alternativ til denne søppelhåndteringen i hjemmene. Men SFTs vurdering er at dette for øyeblikket er det beste alternativet. Det som er forbudt i andre land, er i all hovedsak helt andre typer plastposer med helt andre skadelige effekter enn dem vi nå bruker i Norge.

Vi ser i en del land at man kan oppnå betydelige resultater i avtaler og samarbeid med bransjen. For eksempel inngikk miljøverndepartementet i Storbritannia i mars i år en avtale med seks store bransjeorganisasjoner og 22 ledende butikker om å redusere bruken av plastposer med 25 pst. innen utløpet av året. Butikkene meldte nylig tilbake til myndighetene at de ved utgangen av året vil ha innfridd det målet med god margin.

Det jeg ser som hensiktsmessig framover nå, er å innkalle til et møte med de viktigste bransjeorganisasjonene. Det er de fire store dagligvarekjedene, og som en gest til Kristelig Folkeparti vil vi også innby Vinmonopolet til et slikt møte. Det er fra de store matvarekjedene og Vinmonopolet plastposene i hovedsak kommer, og vi vil se på hvordan vi i samarbeidet med dem kan redusere den unødige bruken av plastposer, få ned totalvolumet og tilby bedre alternativer i form av tekstiler og andre alternativer. Jeg synes det er dumt nå å avvise den ideen opposisjonen kom med, om en avgift. La det være et virkemiddel som vi kan diskutere i dialogen med bransjen. Jeg tror at bare det at vi har fått en bred debatt om forbud, har stimulert bransjen til raskere tiltak enn hva som ellers ville kommet. Ikke for å si noe kritisk om noen, men det er normalt slik at det er ingenting som stimulerer til raskere endring enn en trussel om et forbud eller avgifter.

Hvorvidt avgift er praktikabelt, får en framtidig dialog med bransjen vise. Nå er det jo i realiteten allerede slik at de fleste betaler en pris for en plastpose i Norge, som er høyere enn den prisen som har virket avskrekkende i en god del andre land. Det er ikke noe enkelt regnestykke hvilken avgift som eventuelt vil være avskrekkende. Miljøverndepartementet ønsker nå å gå i en dialog med de store matvarekjedene og Vinmonopolet for å se hvordan vi i fellesskap kan få dette ned. Alle har vist interesse for en slik dialog, og mange har allerede hatt vesentlige tiltak på dette området. I dialogen vil avgift være et av spørsmålene som eventuelt blir vurdert sammen med de mer positive tiltakene, hvordan de alle kan legge mer til rette for andre alternativer enn plastposer i sitt sortiment.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ingrid Skårmo (FrP) [15:17:21]: SFT har gjort en grundig undersøkelse av dette problemet, og de anbefaler ikke at en skal sette i gang med offentlige virkemidler. På grunnlag av det har jeg et spørsmål til statsråden: Kan statsråden avkrefte at det er aktuelt for Regjeringen å fremme forslag om å innføre en plastposeavgift?

Statsråd Erik Solheim [15:17:48]: Nei, jeg vil ikke avkrefte at det er en mulighet som vi vil vurdere. Den må inngå i dialogen med bransjen, og vi har ingen konkret plan om å gjøre det. I en dialog med bransjen vil det være veldig dumt å starte dialogen med å binde seg på hender og føtter når det gjelder hvilke tiltak som kan være aktuelle. Først og fremst ønsker vi en dialog med bransjen om de positive tiltakene, hvordan man bedre kan legge til rette for alternativer, hvordan alternativene til plastposene kan bli billigere, bedre utstilt, hyggeligere å bruke og mer framtredende i sortimentet. Så vil en avgift være noe som må vurderes i den sammenhengen.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [15:18:38]: Jeg er glad for at vi har engasjerte statsråder. Jeg tror vi trenger flere engasjerte både statsråder og politikere, men vi håper jo at engasjementet kan føre til politisk endring. Jeg tror, som statsråden, at mange i dagliglivet ønsker å være med på den store klimadugnaden. Ved at vi klarer å gjøre noe med forbruket av plastposer kan man være med på den store dugnaden. Jeg skjønner nå at statsråden vil gå i samtale med bransjen, at det er bransjen som skal endre seg og være med på å legge til rette, slik at vi kan endre oss. Han viser til Storbritannia og de endringene som de har klart å få til der.

Spørsmålet mitt er: Tror statsråden at dette går fort nok i forhold til de endringer vi trenger for å være med på den store dugnaden?

Statsråd Erik Solheim [15:19:41]: Først er jeg veldig glad for at vi er enige om at vi trenger både engasjerte statsråder og ikke minst engasjerte stortingsrepresentanter. Sammen kan vi drive denne debatten framover.

Jeg tror vi har et betydelig problem i folks holdning til klimaendringer. Det er fordi de store utslippsreduksjonene kommer i spørsmål som det alminnelige mennesket ikke har direkte innflytelse på. Man har først og fremst innflytelse på det ved å velge Kristelig Folkeparti og SV framfor Fremskrittspartiet. Slik sett kan man bidra. Det er reduksjoner på Melkøya, det er reduksjoner på Mongstad, det er reduksjoner på store industrianlegg, og det er de globale reduksjonene. Det er mer begrenset hva man kan gjøre i det enkelte menneskets liv. Jeg vil egentlig bare innby til en debatt mellom regjering og storting og i Stortinget om å se på hvilke tiltak som det er mulig å gjøre, som kombinerer det moralske, etiske ønsket det enkelte mennesket har om å få lov til å være med og gjøre noe som betyr noe, med at det man gjør, selvfølgelig må være riktig for klimaet og ha en reell betydning.

Gunnar Kvassheim (V) [15:20:55]: Jeg er svært enig med statsråden når han sier at det er viktig å mobilisere folk flest. Da er det viktig at det politikerne sier de skal gjøre, blir fulgt opp. Når man sier at man vil komme med tiltak for å redusere bruken av plastposer, så må man gjøre det. Når 90 kommuner ønsker å si nei til uadressert reklame ved å speilvende dagens ordning, er det et dårlig signal at regjeringspartiene i Stortinget sier at man ikke får lov til å gjøre det. Det begriper ikke folk når de ønsker å ta et ansvar lokalt, at de ikke skal få lov til det. Jeg kritiserte ikke engasjementet, jeg kritiserte det manglende resultatet på områder Regjeringen har sagt en vil levere resultater.

Jeg har to spørsmål til statsråden: Er han enig i at det signalet som kommer ut av denne behandlingen til bransjen og forbrukerne, er at det er en målsetting å få redusert bruken av plastposer? Og: Er det vi nå hører at statsråden vil gjøre, det som vi faktisk foreslår i forslaget, å lage en oversikt over mulige tiltak for å redusere bruken av plastposer? I tilfelle er det utmerket. Da får vi vårt ønske oppfylt.

Statsråd Erik Solheim [15:22:02]: Den alminnelige retorikken mellom regjering og opposisjon kan vi la ligge til en annen gang og konsentrere oss om de siste spørsmålene.

Ja, vi vil utrede hvilke alternativer som er mulig, og gå i en dialog med bransjen om dem. Og ja, jeg tror bransjen også er reelt interessert i dette. Det er fordi jeg mener at de store bedriftene, Rema, Rimi, Coop, alle sammen, også er interessert i det. For det første er de også mennesker med et genuint ønske om å bidra positivt til miljøet, men de er også interessert i det mer positive imaget som en grønnere bransje kan gi.

Jeg leste nettopp en oversikt fra Steen & Strøms direktør, som gjennomgikk alle de tiltakene som Steen & Strøm vil gjennomføre for å bli en bedre miljøbedrift. Hvis man gjør alt man sier der, er det et meget positivt eksempel på deler av næringslivet som virkelig selv ønsker å være med oss politikere i en stor miljødugnad.

Tord Lien (FrP) [15:23:05]: Sist gang statsråden og jeg stod i et replikkordskifte, fikk jeg skryt for mitt miljøengasjement. Da er det jo artig at SV og Fremskrittspartiet nok en gang finner sammen i en viktig miljøsak – og denne gang attpåtil i et spørsmål om avgift.

Flere representer fra regjeringspartiene har i dag sagt at dersom en bruker et handlenett tilstrekkelig antall ganger, er dette mer miljøvennlig enn plastposer. Da blir det interessante spørsmålet i denne sammenhengen til statsråden: Hvor mange ganger må man bruke et handlenett før det er mer miljøvennlig enn en plastpose?

Statsråd Erik Solheim [15:23:46]: La meg først si at hvis noen fra regjeringspartiene har sagt dette, er det veldig godt sagt, og det er helt riktig.

Men akkurat hvor den grensen går, er ikke jeg i stand til å si. Det tror jeg vi må få inn noen fysikere eller andre som kan svare på. Det er også energikostnader knyttet til å lage et handlenett, og de er helt sikkert større enn for å lage en enkel plastpose. Men om fordelen med et handlenett av annet materiale kommer etter to eller tre gangers bruk, eller om den kommer etter ti eller 15 gangers bruk, er ikke jeg i stand til å si. Men jeg skal gjerne få noen eksperter til å komme med svar på det spørsmålet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Thomas Breen (A) [15:24:38]: Jeg vil starte med å be om å bli trodd på at jeg i mange år hadde et engasjement når det gjelder plastposer, kanskje mest på grunn av næringsinteresser i Folldal, hvor det ligger et stort plastgjenvinningsanlegg.

Jeg synes debatten har en prinsipiell side med hensyn til at plastposen også kan bli et symbol. Statsråden har jo pekt på at det er bransjen som er nøkkelen her, og det tror jeg han har helt rett i.

Jeg har faktisk ved et par anledninger stilt spørsmål til bransjen om hvorfor det er så vanskelig med resirkulert plast i plastposer. Svaret har hele tiden vært det samme, at det blir ruglete plastposer. Det har vært svaret fra både Coop og en av de andre store, at det ikke er bra nok.

Men nå har det altså blitt utviklet ny teknologi i Norge, så nå får man resirkulerte plastposer uten rugler. Det var Norfolier som lanserte en ny plastpose i september. Det kan man ta med i dialogen, at det også vil være et pluss for de fire store i bransjen å bruke «plastvennlige» plastposer, for å si det sånn. De kan også resirkuleres mange ganger.

Det var et lite bidrag på den praktiske siden. Jeg ønsker også å invitere statsråden til Lillestrøm, hvor de har utviklet denne plastposen.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [15:26:15]: Denne debatten har vært konstruktiv fordi statsråden sier i en svarreplikk at han ønsker å utrede de reelle alternativene og presentere dem for bransjen. Dermed har vi jo kommet dit vi ønsker, for hvis statsråden på et egnet tidspunkt også kan informere Stortinget om hvilke resultater denne dialogen med bransjen har fått, har vi kommet dit vi ønsker å komme, at man setter seg ned og tenker kreativt for å oppnå noen endringer når det gjelder plastposebruken vår.

Som forslagsstiller mener jeg at statsrådens engasjement, forslagsstillerens engasjement og denne debatten har gjort at vi har kommet noen steg videre.

Statsråd Erik Solheim [15:27:19]: La meg bare bekrefte det. Vi skal selvfølgelig gjerne komme tilbake til Stortinget i en egnet form med orientering om hva som kommer ut av samtalen med bransjen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.

Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at sakene nr. 7 og 8 behandles under ett. – Det anses vedtatt.