Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsminister Jens Stoltenberg vil møte til muntlig spørretime.

Statsministeren er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. –

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Siv Jensen.

Siv Jensen (FrP) [10:01:11]: Dessverre ser vi en samfunnsutvikling preget av økende vold, flere gjengslagsmål, drap og overgrep – en rekke uheldige hendelser som bidrar til å frata innbyggerne i dette landet trygghet, og som bidrar til redusert livskvalitet og mye frykt.

Det er også slik at i mange befolkningstette områder rundt omkring i landet er man tidvis helt uten politibemanning. Det betyr selvsagt at hvis det skjer alvorlige hendelser i disse områdene, er utrykningstiden lang, ja faktisk altfor lang, noe som i verste fall får alvorlige konsekvenser for dem som er berørt.

Så langt har svaret fra den sittende regjeringen vært at de har økt opptaket til Politihøgskolen. Men det løser ikke den akutte politisituasjonen på kort sikt. Det er snarere tvert imot slik at politiet selv har lansert en rekke tiltak som kan bidra til å løse denne svært alvorlige situasjonen og bidra til å få tryggheten tilbake i gatene og utenfor hjemmene til folk.

Da er mitt spørsmål til statsministeren: Hva vil regjeringen Stoltenberg gjøre på kort sikt for å få mer politi i gatene, og for å få tryggheten tilbake til innbyggerne?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:02:52]: Jeg er enig med representanten Jensen i at trygghet er veldig viktig. Det er viktig at mennesker kan ferdes i Norge, i byer, over hele landet, og føle trygghet.

Det er mange ting vi må gjøre for å bidra til at det skjer. Forebygging, mindre ulikheter – mange ting bidrar til å skape et trygt samfunn. Men det er selvsagt også viktig at vi har et sterkt politi til stede, og at kriminalitetspolitikken fungerer. Derfor har Regjeringen gjort mye, og vi skal gjøre mye.

Det ene vi har gjort, er å styrke politiet. Politibudsjettet er økt med 2 milliarder kr, det er flere ansatte politifolk nå enn noen gang før, og så sent som rett før jul økte vi politibudsjettet i nysalderingen med ytterligere 52 mill. kr, noe som frigjør ressurser i politidistriktene til aktivt politiarbeid, bl.a. ved at det blir gitt penger til flere sivilt ansatte, slik at politiutdannede kan drive med politiarbeid.

Så har vi styrket politiets mulighet til å nyttiggjøre seg pengene, ved at vi har satset betydelig på bl.a. økt bruk av DNA-spor. Det gjør det mye lettere å avsløre forbrytelser. Det er utvidet adgang til DNA-prøver, og det er bevilget ytterligere 100 mill. kr, noe som bidrar aktivt til å redusere kriminaliteten i Norge.

Det tredje vi har gjort, er å sørge for et rekordhøyt opptak på Politihøgskolen. Det gir nå flere politifolk ut i gatene. Så har vi tatt tak i soningskøen. Soningskøen, som var rekordhøy, er nå redusert med 80 pst. Folk som er dømt, blir fengslet. Og selv om de sitter lenger inne, er altså soningskøen redusert.

Så vi gjør mange ting. Og vi ser at selv om det er brutale eksempler på kriminalitet i Norge – og det finnes ingen unnskyldning for det – er det heldigvis slik at samlet kriminalitet i Norge går ned.

Siv Jensen (FrP) [10:04:59]: Det er ikke noe rart at soningskøene går ned, når fangene slippes ut tidligere, og man tar i bruk økt bruk av hjemmesoning. Men det var ikke det jeg hadde tenkt å spørre om.

Jeg hører statsministeren er veldig fornøyd med Regjeringens innsats, til tross for at vi står i en situasjon med akutt mangel på politi.

Ifølge statsministeren kan vi altså nå forevente flere politiressurser i løpet av 2009, og vi kan påregne at tryggheten ganske raskt kommer tilbake. Siden statsministeren er så klar på at alle de tiltakene han mener Regjeringen har gjennomført i 2008, vil virke, vil jeg gjerne få et anslag fra statsministeren på hvor mange flere politiressurser han mener vil komme ut i 2009 som følge av Regjeringens tiltak, og hvor raskt dette betyr at tryggheten kommer tilbake i hverdagen til folk.

Statsminister Jens Stoltenberg [10:05:52]: Etter et litt lavt antall utdannede politifolk i forrige stortingsperiode, har vi trappet opp hvert eneste år. Det betyr at i denne perioden vil det bli utdannet nesten 650 flere politifolk enn i forrige stortingsperiode. Det gir mer politi i gatene, når vi i tillegg har økt bevilgningene til politidistriktene og sørget for flere sivilt ansatte, slik at politifolk kan drive med politiarbeid.

Akkurat hvor mange flere politifolk vi kommer til å ansette i 2010, er jo avhengig av vårt budsjett i 2010. Budsjettet for 2009 er vedtatt, og det vil gi flere stillinger og mer innsats i politiet, både ved en bedre organisering av politiet, flere sivilt ansatte og ved økte bevilgninger.

Det er slik at kriminaliteten i Norge går ned. Antall anmeldte voldsforbrytelser har gått ned fra 310 000 til 270 000. Vinningskriminaliteten går ned, og antall grove ran går ned.

Det betyr ikke at vi har avskaffet kriminalitet i Norge. Det er mye kriminalitet fortsatt, og fortsatt mye ugjort.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Jan Arild Ellingsen.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [10:07:09]: Det er interessant å høre statsministeren redegjøre for virkeligheten i landet, og at han er fornøyd er jo interessant å registrere.

For kort tid siden gikk politimesteren i Oslo ut og advarte befolkningen mot å oppholde seg i nedre del av Karl Johan og deler av Grünerløkka på grunn av kriminaliteten der. Det ble vist til voldsepisoder, til ran o.l.

Personlig synes jeg jo det er ille når deler av hovedstaden vår delvis stenges av for vanlige borgere på grunn av at de kriminelle regjerer der. Og siden statsministeren er fornøyd med tingenes tilstand, er han da også fornøyd med at politimesteren ser seg nødt til å advare befolkningen mot å oppholde seg i visse deler av hovedstaden?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:07:52]: Jeg har lagt merke til at det er en teknikk som opposisjonen veldig ofte bruker når de stiller spørsmål til meg, at de påstår at jeg har sagt at jeg er fornøyd, når jeg ikke har sagt at jeg er fornøyd. Jeg har ikke brukt ordet fornøyd, selv om man sier at jeg har gjort det.

Det jeg har sagt, er at vi har gjort mye, at vi har sørget for langt mer penger, mer politi og mer effektive etterforskningsmetoder enn under den forrige regjeringen, som Fremskrittspartiet støttet.

Det betyr ikke at vi er fornøyd. Det betyr ikke at vi mener at det ikke er mye ugjort, at vi ikke har behov for å gjøre mer. Og vi skal gjøre mer.

Når det gjelder Oslo, har Oslo-politiet blitt styrket, tilført flere stillinger og mer penger. Men Oslo-politiet har også bedt om at man strammer inn skjenkepolitikken her i byen, og jeg legger merke til at Fremskrittspartiet ikke lytter til politiet når de kommer med det rådet.

Presidenten: Elisabeth Aspaker – til oppfølgingsspørsmål.

Elisabeth Aspaker (H) [10:08:49]: Vi har en justisminister som har vært høyt og lavt i media med masse utspill i tre år, uten å være i stand til å ivareta en av statens kjerneoppgaver: et sterkt politi som kan sikre befolkningen trygghet.

De 52 mill. kr som statsministeren står og skryter av her, går til å dekke merutgifter til pass og merutgifter til voldsalarmer. Når man spør politiet ute, er det ingen som greier å skjønne at det skal bety bedre driftsbudsjetter for dem.

Vi ser nå konsekvensene av et svekket politi, med færre saker til domstolene, og vi ser at antallet narkotikasaker viser en dramatisk nedgang.

Statsministeren snakket om at man har styrket politiet. Ja, men det er også vedtatt nye arbeidstidsavtaler der man har kuttet ut 120 stillinger i fjor og nye 30 stillinger til nyttår, uten at det er planer for hvordan man skal erstatte det.

Jeg synes at statsministeren nå må forklare hvordan det kan ha seg at vi har en justisminister som faktisk har unnlatt å ivareta den viktigste oppgaven i staten, nemlig å ivareta innbyggernes trygghet.

Statsminister Jens Stoltenberg [10:09:51]: Vi har en veldig dyktig justisminister som gjør en meget viktig jobb, og som har sørget for at politiet har fått betydelig økte ressurser – og i tillegg til det har sørget for at vi får mer effektive etterforskningsmetoder, bl.a. gjennom vesentlig økt bruk av DNA-bevis og DNA-prøver. Dessuten har han sørget for at vi bygger nye fengselsplasser, slik at soningskøen er blitt dramatisk redusert.

Det betyr ikke at han er fornøyd, det betyr ikke at jeg er fornøyd, men det betyr at vi er i gang med å styrke kriminalitetsområdet vesentlig mer enn da Høyre satt i regjeringskontorene. Det er en ærlig sak at Høyre ønsker mer til politiet, men det er litt pussig å høre den svartmalingen, når det beviselig er slik at vi bruker vesentlig mer på å bekjempe kriminaliteten nå enn da Høyre satt med ansvaret for den samme sektoren.

Presidenten: Bjørg Tørresdal – til oppfølgingsspørsmål.

Bjørg Tørresdal (KrF) [10:10:48]: Kristelig Folkeparti er opptatt av den sammenhengen det er mellom rus og kriminalitet. Mer politi i gatene hjelper – for all del. Kristelig folkeparti støtter en styrking av politiet og ikke minst synlig politi, men en må slå fast at mer politi hjelper ikke overfor årsakene til rus og kriminalitet.

Arbeiderpartiets helsepolitiske talsmann, Jan Bøhler, har sagt at den liberale skjenkepolitikken er hovedårsaken til at det er utrygt å gå i Oslos gater. Han ønsker en strengere alkoholpolitikk, og han vil bl.a. ha strengere åpningstider for skjenkesteder. Stiller statsministeren seg bak det Jan Bøler har sagt? Og når får vi en ny og strengere alkoholpolitikk på dette området?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:11:39]: Jeg mener at representanten Tørresdal tar opp et veldig viktig spørsmål og en veldig viktig problemstilling, for når vi skal bekjempe kriminalitet, som er et veldig alvorlig samfunnsonde som skaper utrygghet, må vi være opptatt både av å bekjempe kriminalitetens vesen, kriminaliteten i seg selv, med politi, og av å bekjempe årsakene til kriminalitet, ved forebygging. Vi må gjøre begge deler. Det er ingen motsetning mellom å være opptatt av et sterkt politi og å være opptatt av sterk vekt på forebygging. Tvert imot, politiet selv er opptatt av forebygging.

Da er det mange ting som må gjøres. Det å være opptatt av å skape et samfunn med små sosiale forskjeller er også bidrag til å redusere kriminalitet. Derfor har Norge internasjonalt sett forholdsvis lav kriminalitet.

Rus er en vesentlig årsak til kriminalitet. Det aller meste av voldskriminaliteten begås av berusede personer. Det er kommunene som er ansvarlig for skjenkepolitikken. Jeg mener at vi fortsatt skal ha det slik. Jeg har jo lagt merke til at de kommunene som har strammet inn, har opplevd redusert kriminalitet, og jeg mener at det er en utfordring til Oslo kommune spesielt om å se på sin skjenkepolitikk.

Presidenten: Odd Einar Dørum – til oppfølgingsspørsmål.

Odd Einar Dørum (V) [10:12:53]: Temaet er hvordan vi kan få mer politikraft, mer politifolk – nå. Jeg skal gi tre eksempler.

I Dalane i Rogaland politidistrikt mangler de penger til å betale de folkene som vil jobbe – altså er det en mangel ved driftsbudsjettet.

I Hordaland politidistrikt er det et pionerprosjekt for å drive seniorpolitikk. Seniorer vil jobbe lenger i politiet, men de får ikke lov til det, for det er ikke penger til det.

I Oslo ville ansettelse av 40 sivile frigjort 40 politifolk som til dels sitter meningsløst i tingrettene i dag. Dette er enkle grep som ganske fort ville brakt flere hundre politifolk ut på gatene – nå.

Så mitt spørsmål er: Vil statsministeren være så konkret og så praktisk at han sørger for at driftsbudsjettene blir slik at vi unngår det vi ser i Dalane, at vi unngår det vi ser i Hordaland, hvor seniorer ikke får lov til å jobbe fordi man ikke har penger til det, og at vi unngår det vi ser i Oslo, hvor politifolk med høy utdannelse sitter i tingrettene, mens sivile kunne erstattet dem? Små penger kan gi store resultater og mange politifolk. Er statsministeren med på det?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:14:02]: Når det gjelder politisektoren, tror jeg vi ser det samme som på veldig mange andre områder der det offentlige organiserer viktige samfunnsoppgaver, og det er at det er et spørsmål både om å skaffe mer penger og om å bruke pengene på en bedre måte, ved at vi fornyer offentlig sektor. Begge deler er viktig.

For det første er det skaffet mer penger til politiet, men det er åpenbart at vi også trenger en bedre organisering av politiet.

Jeg kjenner ikke de konkrete eksemplene som representanten Dørum tar opp, godt nok til å si ja eller nei, men jeg mener at tenkningen er helt riktig. Det er spennende og riktig tilnærming, bl.a. det å bruke flere sivile i politiet, slik at politifolk kan gjøre politiarbeid og ikke oppgaver som sivile kan utføre. Det er en tenkning jeg er helt enig i.

Det at flere seniorer kan stå lenger, er også en tenkning jeg er helt enig i. Så får jeg heller drøfte med Venstre og Dørum hvordan vi best kan få til det, i tillegg til å drøfte hvordan vi skal forebygge kriminalitet – i Regjeringens kriminalitetsforebyggende råd, som jeg ser fram til å samarbeide med representanten Dørum i.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Erna Solberg (H) [10:15:24]: Jeg vil gjerne skifte over til det temaet som jeg tror bekymrer oss alle ved inngangen til et nytt år, nemlig at vi fortsatt ikke har fått bankmarkedene eller de økonomiske systemene til å fungere.

Jeg registrerer at statsministeren i dag på første side av Dagens Næringsliv uttaler at situasjonen er skummel. Situasjonen er ikke bare skummel. Den er meget farlig, fordi vi, nesten syv uker etter at vi startet med banktiltak i Norge, ennå ikke har fått et fungerende utlånsmarked for norske bedrifter. Det er fortsatt slik at de fleste store bedrifter i Norge sier at de knapt får lån, eller hvis de får tilbud om lån, er det lån med renter som ligger langt over det vi diskuterer når det gjelder personers boliglånsrente. Utlånsmarkedet er tomt for investeringer i forskning, investeringer i miljøtiltak, investeringer i nye arbeidsplasser.

Da mener jeg det er på tide at statsministeren gjør noe annet enn å kommentere dette ved å si at det er skummelt. Da opposisjonen og posisjonen møttes i forrige uke, var dette et av de vesentlige temaene som ble lagt på bordet: Vi må få til banktiltak som virker, fordi obligasjonsmarkedet er tørket ut, og bankene tør ikke låne ut, virker det som. Da må vi vite hvorfor det ikke fungerer, og hvilke tiltak som skal til.

Da er mitt klare spørsmål til statsministeren: Når skal han slutte å kommentere med at det er skummelt, og faktisk vise handling, sørge for at Stortinget og andre får god nok informasjon til at vi kan hindre at lønnsomme bedrifter på lang sikt går konkurs på grunn av en kortsiktig finanskrise?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:17:21]: Det enkelttiltaket som nå er best og viktigst for norsk økonomi, er lavere rente. Lavere rente er det Regjeringen har vært mest opptatt av å legge til rette for denne høsten, fordi lavere rente virker så godt til å motvirke at norsk økonomi blir for hardt rammet av den internasjonale finanskrisen. Renten virker bra av flere grunner. Lav rente har veldig sterk effekt. Det er viktig for husholdningene, det er viktig for industrien. Ett prosentpoeng gir rundt 7 milliarder kr i økt kjøpekraft i økonomien. Derfor er renten et sterkt virkemiddel.

Den andre grunnen til at lav rente er viktig, er at den treffer dem som blir hardest rammet, ikke minst industrien og mange private bedrifter og dem som sliter med privat boliggjeld.

Den tredje grunnen til at lav rente er viktig, er at det virker raskt. Derfor er rentene satt ned, og Norges Bank har rentemøte i dag. Vi har også sett at rentene i pengemarkedet, de som bankene forholder seg til, er redusert. Så det ene, og viktigste, tiltaket denne høsten har vært lavere rente. Det virker raskt, og det treffer der det skal treffe.

Så er det i tillegg viktig at selve banksystemet fungerer. Der er det også iverksatt betydelige tiltak for å få de private bankene til å fungere. Vi har laget egne obligasjoner for dem for å gi dem trygghet, slik at de kan skaffe seg penger som de kan låne ut videre. I tillegg er det laget en egen ordning for de mindre bankene i Norges Bank. Der er det lånt ut 12 milliarder kr til 89 mindre banker. Det er et bidrag som gjør at de får mer penger, og at banksystemet fungerer mindre unormalt enn det ellers ville ha gjort.

I tillegg til det har vi iverksatt betydelige tiltak gjennom statsbankene, gjennom eksportkreditt – 50 milliarder kr ekstra i direkte lån fra statskassen, Kommunalbanken og det statlige Garanti-Instituttet, GIEK. Disse statlige virkemidlene er det veldig bra at vi har. Det er bra at man ikke avviklet de statlige bankene i oppgangstider. Nå trenger vi dem for å hjelpe bankvesenet.

Erna Solberg (H) [10:19:32]: Det er helt riktig at vi alle har vært enige om at lavere rente er viktig. Det er jo slik at lavere rente for personer i dette landet fungerer omtrent som skattelette. Det gir mer økonomisk handlekraft. Men det er en utfordring hvis lavere rente ikke medfører at det gis lån til norske bedrifter. Da fungerer faktisk ikke lavere rente som stimulans til arbeidsplasser, som stimulans til investeringer. Hvis man har lån, fungerer det, men ikke hvis man trenger å få lån. Det er jo det de rapportene som kommer inn nå, tyder på. Det fungerer ikke overfor de bedriftene som trenger lån.

Da er mitt gjentatte spørsmål, for vi har vært enig i alle de tiltakene som statsministeren har nevnt: Hvis dette ikke fungerer, hvis det er slik at bankene ikke er solide nok til at de tør å låne ut, hva vil Regjeringen gjøre, og når?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:20:36]: Vi har iverksatt en lang rekke tiltak gjennom hele høsten, både når det gjelder de private bankene og når det gjelder de litt mindre bankene med egne låneordninger, med betydelig tilførsel av penger, likviditet, fra Norges Bank og gjennom statlige banker, som har fått betydelig økte utlånsrammer til private norske bedrifter. Så her er det handlet. Vi har også gjort det klart hele tiden at vi er beredt til på kort varsel å iverksette ytterligere tiltak for å sikre det norske bankvesenet. Det vil vi gjøre når og der det er nødvendig. Lavere rente er det som haster mest nå, og som vi følger opp.

Så vil jeg bare si at det som nå skjer, er et eksempel på at det å ha en naiv tro på at markedet regulerer seg selv, er feil. Markedet må styres. Problemet med markedet og bankvesenet er at i gode tider låner de lett ut altfor mye, slik at det blir bobler. Når de sprekker og det blir nedgangstider, låner bankene ut for lite. Derfor trenger vi fellesskapet, vi trenger staten til å styre og lage regler og ikke minst sikre likviditet til bedriftene i en nedgangstid, og det gjør vi.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Jan Tore Sanner.

Jan Tore Sanner (H) [10:21:50]: Det er ingen uenighet om at det er behov for å regulere markedet. Men det ser ut til at vi har en regjering som elsker å skylde på alle andre. Ofte hører vi at det er den forrige regjeringens skyld. Nå får vi høre at det er bankenes skyld at man ikke låner ut penger. I VG i dag leser vi at de rød-grønne politikerne truer med bråk dersom Norges Bank ikke setter ned renten med minimum ett prosentpoeng. Det siste kan neppe tolkes som noe annet enn en stor frustrasjon over egen regjerings manglende handlekraft.

Jeg registrerer ellers at statsministeren ikke svarer på de spørsmålene som Erna Solberg stiller. Når statsministeren går ut i Dagens Næringsliv og er så bekymret – og etter min oppfatning med god grunn – for at bankmarkedet fortsatt er tørket ut, bør også statsministeren kunne svare på om og når det blir iverksatt nye tiltak.

Statsminister Jens Stoltenberg [10:22:52]: Vi er opptatt av å iverksette tiltak på en måte som ikke skaper mer usikkerhet og større problemer. Derfor vil de tiltakene vi iverksetter, bli iverksatt i tett dialog med våre faginstanser, Norges Bank og Kredittilsynet, men også så langt som mulig med næringen.

De tiltakene som er iverksatt, er betydelige. Bare f.eks. det å øke GIEKs rammer fra 50 milliarder til 110 milliarder, det å gjøre det mulig for industrien å låne 50 milliarder kr direkte i statskassen, innebærer en betydelig likviditetstilførsel til norske bedrifter og privat næringsliv fra staten. Det har vi gjort. Vi har vist handlekraft i forhold til bankvesenet, både det private og det statlige. Og så har vi sagt at vi er beredt til å iverksette ytterligere tiltak, men da gjør vi det på den måten og på det tidspunktet vi mener treffer næringen best.

Presidenten: Siv Jensen – til oppfølgingsspørsmål.

Siv Jensen (FrP) [10:23:59]: Det er jo rimelig opplagt at statsministeren ikke aner hva han skal svare på spørsmålet til Erna Solberg.

Det er helt riktig at da opposisjonen møtte Regjeringen for en tid tilbake, var dette et av de viktigste spørsmålene vi diskuterte. Vi bad konkret om at det skulle gis en tilbakemelding til Stortinget på hva som kunne gjøres for å få kredittmarkedet til å virke bedre. Den tilbakemeldingen er ikke kommet.

Så hører jeg statsministeren si at Regjeringen vurderer nye tiltak, og at man ikke vil skape uro – man vil vente og se. Men situasjonen er alvorlig nå. Bedrifter får ikke lån nå. Og det er mange som melder om det. Det er altså ikke bare bedrifter, men det er også privatpersoner som trenger mellomfinansiering i forhold til kjøp og salg av bolig – og markedet er altså stoppet helt opp.

Hvis det er slik at statsministeren mener at han kan styre markedet bedre enn han gjør i dag, er det akkurat nå han bør gjøre det for å få kredittmarkedet til å virke bedre. Da vil jeg vite hva Regjeringen har tenkt å gjøre for å forbedre de tiltakene som allerede er iverksatt.

Statsminister Jens Stoltenberg [10:25:07]: Det som er helt åpenbart, og som denne høsten har vist, og som jeg la merke til at også banknæringen gav uttrykk for på radioen i morges, er at Regjeringen iverksetter omfattende tiltak for å få banksystemet til å fungere. Banknæringen er glad for de tiltakene som er iverksatt – mange av dem er under iverksetting nå. For eksempel har vi avsatt 350 milliarder kr til de private bankene. Der er 42 milliarder kr tilført som obligasjoner, så det gjenstår mye. Det er tilført 12 milliarder kr til 89 mindre banker. Det er fortsatt betydelig låneadgang, mange ulike måter å tilføre kreditt på, som vi bruker daglig eller ukentlig fra Norges Bank og statens side.

I tillegg er det slik at vi har jo ikke brukt opp hele den rammen på 50 milliarder kr som vi nå har gitt til norsk industri – 50 ekstra milliarder kr fra statskassen direkte lånt ut til industrien gjennom Eksportfinans. Det er mye å gå på der. Så vi har virkemidler, vi bruker de virkemidlene, og uten dem hadde situasjonen vært vesentlig mer alvorlig. Trenger vi nye, kommer de med kort varsel.

Presidenten: Dagfinn Høybråten – til oppfølgingsspørsmål.

Dagfinn Høybråten (KrF) [10:26:25]: Stortinget vet nå at statsministeren er bekymret. Stortinget vet at statsministeren fortløpende vurderer situasjonen og fortløpende setter inn tiltak, men Stortinget får ikke vite hva statsministeren tenker på, og hva han planlegger. For å si som min bestemor: Mens graset gror, dør kua. Det ser vi i daglige oppslag, senest i går i Dagens Næringsliv: «D-dag for Karmøy». – Karmsund Maritime har D-dag i morgen. – Det er akkurat det som er tema for dette spørsmålet.

Jeg vil spørre statsministeren: Er han innstilt på å inngå i en nasjonal dugnad for å møte den sterkt økende arbeidsledigheten, slik f.eks. den tyske regjeringen har gjort? Ifølge Financial Times i går har den tyske regjeringen gått inn med betydelige offentlige investeringer i skolebygg, infrastruktur osv., mot at bedriftene forplikter seg til å unngå masseoppsigelser og arbeidslivets parter forplikter seg til å vise moderasjon.

Statsministeren skal senere i dag møte partene i arbeidslivet. Vil han ta initiativ til en nasjonal dugnad, som ikke bare omfatter oss i opposisjonen i Stortinget, men som omfatter næringslivet og fagbevegelsen?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:27:44]: Det Stortinget vet, er at Regjeringen og myndighetene handler. Vi iverksetter betydelige tiltak. Statsbanker og privatbanker har fått tiltak som gjør at de kan låne ut mer penger enn de ellers kunne ha gjort. Men det viktigste enkelttiltaket er lavere rente. Lavere rente treffer bedriftene, det treffer alle med boliggjeld, det virker raskt, og det har stor effekt på norsk økonomi. Derfor har vi, helt siden vi la fram statsbudsjettet, sagt at det tiltaket som må virke først, som er førstelinjeforsvaret mot den internasjonale finanskrisen, er å få rentene ned. Derfor har vi lagt til rette for lavere rente, og derfor har også Norges Bank et mandat, et oppdrag, som innebærer at de skal sette den renten som er nødvendig for å sikre en god utvikling i norsk økonomi. Så det er helt feil når alle representantene fra opposisjonen påstår at denne regjeringen ikke iverksetter tiltak. Det iverksettes tiltak løpende. Og lavere rente er det største og viktigste tiltaket som virker raskest.

Så har vi invitert til dialog med opposisjonen på Stortinget. Vi hadde, etter min vurdering, et godt og nyttig møte med opposisjonen på Stortinget nylig, og vi inviterer nå partene i arbeidslivet til dialog for nettopp å lytte til de innspill de har, når vi skal lage de ytterligere tiltak vi har varslet i januar.

Presidenten: Lars Sponheim – til oppfølgingsspørsmål.

Lars Sponheim (V) [10:29:12]: Paradoksalt nok er jeg glad vi bor i et land hvor statsministeren ikke har all makt til å pålegge private banker å låne ut penger til bestemte prosjekter, men må indirekte påvirke bankenes muligheter til å gjøre det.

Jeg er faktisk enig med statsministeren i at den veien som handler om tiltak i form av å tilføre likviditet via lån og sikkerhet i bankene, er gått så langt som jeg tror at noen kan komme pr. dags dato. Like fullt holder bankene igjen. Det er åpenbart at de nå er i en situasjon hvor de er opptatt av å bygge egenkapitalen sin – slanke balansen, som økonomene sier. Jeg tror at i denne situasjonen er det neste skritt Regjeringen må vurdere, hvordan man kan tilføre eller styrke egenkapitalen i bankene – og jeg mener definitivt ikke at staten skal overta bankene, men andre måter å tilføre bankene egenkapital på, f.eks. gjennom ansvarlige lån.

Ellers er det åpenbart at bankene også er usikre på framtiden. Da er det å komme med tiltak i den økonomiske politikken, krisepakke og andre ting, som kan skape optimisme, også det som skal til for at bankene tør å låne ut. Er det råd statsministeren synes det kan være ålreit å høre på?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:30:17]: Jeg mener det er veldig viktig at vi lytter og hører på råd, og jeg mener at representanten Sponheims tilnærming er en klok tilnærming. For det første er det slik at det som staten kan gjøre, er å bidra til at det kommer likviditet, eller penger, inn i systemet, og der har vi mange kanaler, og vi tilfører mye penger.

Men så er det til syvende og sist avgjørende at bankene velger å låne til prosjekter, og at de stoler på dem. Da er problemet nå at bankene er forsiktige. Da er spørsmålet: Hvordan kan vi legge til rette for at bankene låner ut mer? Jeg vil være varsom med å spekulere i enkelttiltak, for i det øyeblikket jeg som statsminister gjør det, kan det skape usikkerhet og spekulasjoner om at vi kan gjøre ting som kan skape usikkerhet.

Vi gikk jo inn med betydelig egenkapital da vi hadde en alvorlig bankkrise i 1992. Vi er ikke i en tilsvarende situasjon nå, så jeg vil være varsom med å spekulere i det. Om vi skal gå inn med andre virkemidler – ansvarlige lån, og jeg har også hørt andre eksempler – vel, alt det vurderes løpende og i nær dialog med banksektoren selv.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Dagfinn Høybråten (KrF) [10:31:35]: Vi nærmer oss jul, og det er på tide å ønske statsministeren en riktig god julehelg.

Det er slik at vi har juletradisjoner også her i Stortinget. En av dem har en del av oss opplevd i dag, at ansatte og representanter går rundt juletreet, akkompagnert av Frelsesarmeen. Frelsesarmeen er jo en organisasjon som nyter støtte og respekt fra så å si hele det norske folk. Men Regjeringens julegave til Frelsesarmeen har vært å trekke støtten til deres barne- og ungdomsarbeid tilbake. Det dreier seg om over 6 000 barn og unge rundt omkring i hele Norge, som går i kor, i korps og i speideren. Fra 2009 får de ikke statsstøtte. Grunnen til det er at Regjeringen har vedtatt en forskrift, og at Regjeringen ikke liker de retningslinjene som Frelsesarmeen har for sitt lederskap.

Jeg går uten videre ut fra – slik jeg kjenner statsministeren – at han er ubekvem med dette vedtaket. Jeg regner med at det ikke kan bli stående, fordi det vil ramme barne- og ungdomsorganisasjoner langt utover Frelsesarmeen. Flere av dem har nå fått truende brev og mailer fra det samme Fordelingsutvalget som står bak dette. Men bak det igjen ligger det en forskrift som er politisk vedtatt. Jeg vil gi statsministeren en anledning her i Stortinget nå før jul til å markere at dette vil det bli ryddet opp i. Slik kan vi ikke ha det i Norge. Vi skal ha et inkluderende samfunn, og det må også inkludere dem som har andre meninger enn Regjeringen. Frelsesarmeen får nok kompensert sin støtte gjennom julegrytene og andre steder, men Norge må ha et støttesystem for barne- og ungdomsorganisasjoner som er romslig, raust og inkluderende.

Statsminister Jens Stoltenberg [10:33:32]: Det er helt riktig, som representanten Høybråten sier, at vedtaket i Fordelingsutvalget, som er en underliggende etat under Barne- og likestillingsdepartementet, bygger på en forskrift. Den forskriften ble laget i nær dialog med ungdomsorganisasjonene, ved at det var et eget utvalg der de satt, som utarbeidet forskriften. Saken skal nå ankebehandles i departementet. Derfor vil det være galt av meg å gå inn i den enkeltsaken, for det vil bare svekke vår mulighet til å ta den beslutningen vi mener må være riktig, når vi får den på vårt bord.

Når det er sagt, vil jeg generelt si: Vi må være veldig varsomme i dette landet med å innrette oss slik at vi straffer organisasjoner som har standpunkter eller meninger vi ikke liker. Mangfold krever også at vi respekterer dem vi er uenige med. Jeg er en varm forsvarer av homofiles rettigheter. Jeg har bidratt til at de bl.a. har fått et styrket lovvern. Men jeg er også forsvarer av at folk kan få lov til å være uenig med meg og det Regjeringen mener. Da er utfordringen den at man også må akseptere at organisasjoner som har andre standpunkter og andre praksiser enn det vi står for, skal likebehandles og få økonomisk støtte. Jeg tror det er Voltaire som har sagt at jeg er dypt uenig i det du sier og står for, men jeg vil dø for din rett til å si og mene det du mener. Det er en liberal tilnærming til ytringsfrihet som jeg har stor respekt for.

Dagfinn Høybråten (KrF) [10:35:04]: Jeg er glad for det svaret som statsministeren nå gir. Jeg har i bunn og grunn trodd at det var slik at statsministeren står for en liberal og romslig stat som er inkluderende for alle, også for dem som representerer et annet syn enn det som i øyeblikket er politisk korrekt.

Det som imidlertid er det politiske spørsmålet – som statsministeren kan gå inn i, uten å gå inn i enkeltsaken og ankebehandlingen, som jeg har respekt for at han ikke vil gjøre – er at når man ser at en politisk vedtatt forskrift slår ut på denne måten og truer med å slå ut for organisasjoner som representerer 150 000 barn og unge her i landet og deres fritidsaktiviteter, er det vel god grunn til å gå den forskriften nærmere etter i sømmene. Jeg tror ikke det er noen tvil om at Fordelingsutvalget tolker den forskriften riktig. Spørsmålet er om forskriften er riktig.

Statsminister Jens Stoltenberg [10:36:10]: Det er mulig at man skal se på den forskriften når vi nå først har ankebehandlingen av en enkelt sak i forhold til forskriften. Forskriften er et resultat av et utvalg som ble nedsatt av Bondevik II-regjeringen, som gjennomgikk støttepolitikken overfor barne- og ungdomsorganisasjonene og ble ledet av Guro Ødegård, og som var sammensatt av representanter for de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene. Så langt jeg vet, var det et enstemmig utvalg som foreslo denne regelen. Det kan likevel være riktig å forandre regelen, og derfor må vi gå gjennom den. Men hensikten med regelen er å sikre at man har demokratiske organisasjoner, der alle kan delta. Men så støter det mot andre prinsipper, og så får vi gå gjennom det og se om vi har funnet den rette avveiningen.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – May-Helen Molvær Grimstad.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) [10:37:07]: Det er riktig at Bondevik II-regjeringa sette ned eit utval. Resultatet av det arbeidet blei klart i 2006, og retningslinene blei vedtekne politisk i 2007, så det er denne regjeringa som har ansvaret for dei retningslinene som er vedtekne.

Det vi ser, er at vedtaket om at Frelsesarmeen ikkje skal få tilskot, og det at ei rekkje andre organisasjonar indirekte får trussel om at dersom dei ikkje endrar retningslinene sine, vil òg dei miste statstilskotet, medfører ei stor uro. Når statsministeren seier at Regjeringa ikkje vil straffe organisasjonar som har eit anna standpunkt enn det Regjeringa sjølv kanskje har, er det heilt openbert at statsministeren no vil ta tak i dette og syte for at retningslinene blir endra, slik at ein kan skape ro i organisasjonslivet. Kanskje blir 150 000 barn og unge ramma dersom Regjeringa ikkje grip inn politisk.

Statsminister Jens Stoltenberg [10:38:15]: Det er helt riktig at det var denne regjeringen som fastsatte forskriften, men vi gjorde det på grunnlag av et utvalg – som var nedsatt av den forrige regjeringen – der organisasjonene var tungt representert, og som anbefalte denne endringen. Men, som jeg sier, vi er ansvarlig for forskriften. Vi er også ansvarlig for å vurdere om den skal endres. Det får vi nå gjøre, men først får vi behandle ankesaken og ta stilling til den. Derfor må jeg være ryddig med hensyn til ikke å begynne å behandle én enkelt ankesak.

Det som bl.a. står i forskriften, er:

«Tilskudd kan gis til frivillige landsomfattende organisasjoner som ved sine vedtekter:

(…)

c) ikke skaper hindre for full deltakelse for barn og ungdom fra alle samfunnsgrupper, uavhengig av kjønn, etnisitet, nedsatt funksjonsevne eller seksuell orientering.»

Det er da problemet oppstår, nemlig: Hvor strenge krav til at organisasjoner er åpne for alle, skal fellesskapet kunne stille – vurdert opp mot ønsket om at man skal ha lov til å stenge noen ute, fordi man skal ha lov til å stå for en politikk som jeg er uenig i? Det er et klassisk dilemma, og nå får vi gå inn i det dilemmaet.

Presidenten: Presidenten er i tvil om hvorvidt det er nødvendig – etter å ha hørt ordvekslingen – med flere oppfølgingsspørsmål.

Presidenten vil slippe til Anders Anundsen. Hvis det ikke bringes fram noe nytt, blir dette siste oppfølgingsspørsmål.

Anders Anundsen (FrP) [10:39:38]: Vi lever i et stolt demokrati. Statsministeren har selv gjort rede for hvor viktig meningsfrihet og ytringsfrihet er for at vi skal ivareta de verdiene vi står for. Norge bruker mange ressurser også internasjonalt på å spre meningsfrihet og ytringsfrihet som viktige verdier en bør bygge et demokrati og et samfunn på.

Den nevnte ordningen gjelder ikke bare Frelsesarmeen. De fleste kristne ungdomsorganisasjonene vil sannsynligvis komme i den samme situasjonen som Frelsesarmeen har kommet i når det gjelder dette konkrete tilfellet, som har fått mye medieomtale. Statsministeren ser nå konsekvensen av forskriften som statsministeren har vedtatt. Selv om det er et utvalg som har kommet med en innstilling, er det, som statsministeren sier, statsministeren og Regjeringen som er ansvarlig for dette. Konsekvensene er nå klare. Kan statsministeren også være klar på at den konsekvensen som vi nå ser, ikke er akseptabel og vil resultere i at statsministeren initierer forskriftsendring, og at det gjøres på en slik måte at det ikke vil få konsekvenser for driftsåret 2009 for de organisasjonene som er berørt?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:40:43]: Jeg respekterer fullt ut spørsmålet. Men jeg mener det er veldig viktig at Regjeringen og Barne- og likestillingsdepartementet behandler denne saken etter alle de forskrifter og regler som finnes om saksbehandling, spesielt ankebehandling. Hvis vi gjør feil der, undergraver det vårt vedtak når det blir fattet. Derfor vil jeg ikke behandle saken nå – den skal først behandles i departementet.

Det som er viktig å få fram, er at da utvalget foreslo dette og det kom inn i forskriften, skyldtes det at man ønsket å hindre diskriminering, som er et veldig legitimt og viktig hensyn. Det er nedfelt i FNs menneskerettighetserklæring. Det vi ønsker, er å unngå å diskriminere folk med nedsatt funksjonsevne, folk med ulik etnisk bakgrunn og folk med ulik seksuell legning. Jeg mener at det er galt å diskriminere mennesker, selvfølgelig også dem som har en annen seksuell legning. Men da er spørsmålet: Hvordan skal vi håndtere de organisasjonene som er uenig med meg, og som ønsker å utestenge noen? Jeg mener det er synd, men det er ikke det samme som å si at vi mener at de skal miste økonomisk støtte.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Lars Sponheim (V) [10:42:03]: Vi er akkurat i de dager da vi også i Stortinget sender hverandre kort og ønsker hverandre godt nytt år. Men det er nok slik at for mange – kanskje ikke spesielt for stortingsrepresentanter, men for mange andre i dette landet – hefter det i år dessverre en større usikkerhet ved hvor godt det nye året blir. Jeg tenker på den krisen som startet i finansnæringen, og som etter hvert nå sprer seg dypere inn i realøkonomien – så langt kanskje mer i andre land enn hos oss. Men vi ser daglig meldinger også hos oss om hvordan det rammer bedrifter og arbeidsplasser, og skaper oppbrudd i hjem og i lokalsamfunn.

Jeg har allikevel lyst til å invitere statsministeren til ikke bare å sette ord på den krisestemningen som nå brer seg i samfunnet, men til å se på hvilke muligheter krisen kan skape for oss. Det er Obamas nye stabssjef, Rahm Emanuel, som har uttalt de siste dager: En krise må ikke bli bortkastet. Jeg er opptatt av at vi også i Norge må klare å håndtere både krise og problemer og å leve med lokalsamfunn og enkeltskjebner, men samtidig ta tak i mulighetene. I en slik oppbruddstid er det stor fare for at vi tar ut nåverdiene av alle problemene – slik bankene tydeligvis gjør – istedenfor å ta ut nåverdiene av de mulighetene dette skaper. Jeg tenker spesielt på de mulighetene til et mer bærekraftig samfunn som en krise og et oppbrudd på ulike måter gir.

Jeg vil si ganske tydelig – fra mitt ståsted – at den største utfordringen vi har i 2009, fortsatt må være å få til et vellykket København-møte og å holde utviklingen i retning av å løse klimaproblemene. Der tror jeg også noen av utfordringene ligger når det gjelder å løse de kortsiktige økonomiske problemene. Ser statsministeren den muligheten å kombinere løsningene i den økonomiske verden – også her i landet – med de utfordringene vi har når det gjelder å følge opp klimaforliket?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:44:09]: Det korte svaret på spørsmålet er ja. Jeg ser de mulighetene. Og jeg mener det er mulig å forene ønsket om å få til en mer bærekraftig utvikling med å iverksette tiltak for å sikre arbeidsplassene. Vi kan ikke innrette oss slik at vi må velge arbeid eller miljø – vi må få til begge deler. Det er det som er meningen med eller budskapet i begrepet «bærekraftig utvikling». Enten vi satser på kollektivtransport eller på jernbane – eller hva vi nå satser på – er dette tiltak som kan sikre arbeid, men i tillegg bidra til bedre miljø og lavere utslipp.

Jeg er også enig i at det viktigste i 2009 er at vi håndterer de varige spørsmålene vi står overfor, som f.eks. klimautfordringen og fattigdomsproblemene. All historie tilsier at det økonomiske tilbakeslaget vil bli forholdsvis kortvarig, sett i dette perspektivet. Klimaproblemet vil være der i mange tiår. Det økonomiske tilbakeslaget verden nå opplever, vil etter alt å dømme være over i løpet av en vesentlig kortere periode enn det. Jeg tør ikke si om det blir ett, to eller tre år, men det blir i hvert fall et begrenset antall år. Det er viktig at vi da ikke mister av syne de varige problemene vi står overfor, som fattigdom, FNs tusenårsmål og klimaproblemene.

En annen utfordring vi står overfor, er å finne balansen mellom å beskrive alvoret og samtidig ikke svartmale. Selv om Statistisk sentralbyrå skulle få rett i sine anslag for økt ledighet neste år, vil det fortsatt være slik at rundt 96 pst. av alle dem som ønsker jobb her i landet, får jobb. De aller, aller fleste av dem vil få økt kjøpekraft, få mer å rutte med, i 2009 enn i 2008. Det er veldig viktig at alle de menneskene som har jobb og en normal inntekt, som er det store flertallet, handler og oppfører seg som normalt. For hvis de blir unødvendig urolige, forsterker det bare krisen. Så det er mange utfordringer og dilemmaer vi står overfor.

Lars Sponheim (V) [10:46:16]: Jeg er enig i mye av det statsministeren sier her. Jeg er av mitt landsstyre i Venstre pålagt å arbeide for å påvirke statsminister og regjering i den offentlige debatt, slik at over halvparten av de tiltakene vi setter inn for å løse arbeidsledigheten, trekker i en grønn retning. Jeg vet at jeg ikke her kan oppnå at statsministeren vil binde seg til en slik målsetting, men jeg kan i hvert fall uttrykke det synspunktet at det kunne være ønskelig at over halvparten av tiltakene trekker i en grønn retning.

Det kan gjelde veldig fornuftige tiltak, som enøksatsing i skolebygg eller offentlige bygg. Det kan gjøres fort. Vindusprodusenter har lite å gjøre, og vinduene er råtne i mange skoler. Det går an å kombinere dette på en måte som gjør at kommunene får billigere drift når dette er gjort, og ikke en dyrere drift. Det samme gjelder hjelp til eksportindustrien, til ikke å sette folk på gata, men at man begynner å tenke nytt når det gjelder hva man kan gjøre med tanke på den nye bærekraftige utviklingen vi nå går inn i. Her har statsministeren et viktig oppdrag. 50 pst. hadde vært en flott julegave til det norske folk!

Statsminister Jens Stoltenberg [10:47:23]: Jeg mener at representanten Sponheim må kunne hilse sitt sentralstyre og sitt landsstyre og si at han presset meg meget hardt til at halvparten av tiltakene i tiltakspakken som kommer i januar/februar, blir grønne tiltak. Jeg lover ikke her og nå at det blir halvparten, men det jeg kan si, er at det selvfølgelig kommer til å bli miljøtiltak i den pakken.

Det er et spørsmål om avveining. Det overordnede for oss vil hele tiden være det som sikrer arbeidsplasser – en sysselsettingspakke. Alternativet til å bruke penger på et miljøtiltak er f.eks. å bruke penger på å ruste opp jernbane, skole eller andre ting. Jeg tror det vil være mange gode formål i den pakken – nærmest uansett.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Gunnar Kvassheim.

Gunnar Kvassheim (V) [10:48:23]: Miljøvernministeren har sagt at han vil kjempe for å få en grønn krisepakke. Statsministeren kan oppfatte Venstres engasjement i dag som et ønske om å gi miljøvernministeren drahjelp i denne kampen for å få en grønn krisepakke.

Jeg hører at statsministeren sier at det vil være tiltak i krisepakken rettet inn mot miljøet. Men det var ikke et tydelig uttalt ønske om å lage en grønn krisepakke som en ser i en del EU-land, og som en ser i USA fra den nye Obama-administrasjonen. Det er her jeg ønsker å utfordre statsministeren på å være tydeligere – om han vil bruke denne krisepakken både når det gjelder forskning, næringspolitikk og klimapolitikk, til kraftfullt å få en dreining i retning av et mer bærekraftig samfunn. Jeg ønsker kort og greit å utfordre statsministeren til å bekrefte at han vil sette betegnelsen «grønn» på krisepakken som Regjeringen kommer med på nyåret.

Statsminister Jens Stoltenberg [10:49:21]: Det viktigste er at vi legger fram en pakke, og det er mye lettere å kommentere den etter at vi har lagt den fram enn før vi legger den fram. For når vi har lagt den fram, kan alle se hva vi har lagt fram. Pakken er ikke ferdig. Vi jobber med den nå. Det er noen grunnleggende spørsmål som må avklares aller først.

Det ene er størrelsen – omfanget – på tiltakene. Det vil vi bl.a. se i lys av utviklingen i norsk økonomi og hvor godt vi lykkes med å få ned rentene. Så størrelsen og rammene vil være avgjørende.

Det andre er at tiltakene må være midlertidige, for dette skal være ekstratiltak som vi nå iverksetter i en nedgangstid. Da må de kunne avvikles når økonomien igjen snur. Det er mange fornuftige, gode midlertidige tiltak. Oppussing av skoler er et tiltak som kan være midlertidig. Når det er gjennomført, så er det gjennomført.

Det tredje er sammensetningen av disse tiltakene. Der vil jeg være varsom med å være for presis. Men det vi har sagt i brevet til Stortinget, er at det vil gjelde vedlikehold, oppussing og byggeprosjekter. Det er lett å se for seg vedlikeholdsprosjekter som både gir en bedre skole, og som f.eks. gir mindre energibruk i et oppusset skolebygg. Om det da er grønt eller skole – eller kanskje begge deler – er det i hvert fall bra.

Presidenten: Ketil Solvik-Olsen – til oppfølgingsspørsmål.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [10:50:50]: Alle krisetiltak trenger ikke nødvendigvis å kreve overføringer eller midler fra staten. Energibransjen sitter på store mengder kapital. De har et stort antall gode prosjekter, og mange av dem er lønnsomme selv uten et statlig støtteregime. Det bransjen likevel påpeker når de ikke klarer å få realisert disse prosjektene, er at det mangler rammebetingelser fra myndighetene og at saksbehandlingskapasiteten i NVE er altfor svak. Dermed blir gode prosjekter liggende i kø uten å bli realisert.

Regjeringen har i løpet disse tre og et halvt årene ikke fremmet noen overordnet stortingsmelding om energipolitikk. Det har medført at vindkraftbransjen har fått endret sitt regime hvert år. Det betyr at store vannkraftprosjekter og store oppgraderingsprosjekter blir liggende mange år i kø. Småkraftprosjekter som søker nå, må vente til 2010 før de i det hele tatt får en saksbehandler.

Vil statsministeren ta initiativ til å sikre at energibransjen får mer offensive rammevilkår, slik at de kan få realisert de lønnsomme prosjektene som ligger på plass, og som kan være med som et godt konjunkturtiltak i disse vanskelige tidene?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:52:05]: Først tror jeg det er viktig å understreke at den pakken som kommer i januar/februar, ikke er et fullstendig og totalt nytt statsbudsjett. Det er målrettede tiltak for å sikre sysselsetting, og det vil være midlertidige tiltak. Det er selvsagt mange andre ting som det er viktig å gjøre, men det er ikke sikkert at vi kan gjøre alt det i den pakken. Det kommer nye reviderte budsjetter, nye statsbudsjetter og nye dokumenter utover våren.

Men når det gjelder energi, er det for det første slik at jeg er enig i at saksbehandlingskapasiteten er viktig. Den er styrket, og om vi får på plass en ytterligere styrking i 2010, får vi komme tilbake til. Rammene for Enova til å støtte fornybar energi er kraftig økt. De var på rundt 700 mill. kr da vi overtok. Nå er de på 1,3 milliarder kr, og de skal opp i 1,5–1,6 milliarder kr med de ekstra avsetningene. Så vi snakker om en betydelig økning i tilskudd til bl.a. vindkraft. Derfor er det også tildelt midler til nye vindkraftprosjekter – jeg mener det skjedde i går.

Presidenten: Peter Skovholt Gitmark – til oppfølgingsspørsmål.

Peter Skovholt Gitmark (H) [10:53:15]: Altfor mange arbeidstakere er usikre på framtiden, fordi de er i bedrifter som har fått et stort fall i etterspørselen, og som dermed har problemer med inntjening. I tillegg har bankene blitt svært varsomme med å låne ut penger. Det gjør at en rekke bedrifter har en akutt likviditetssituasjon.

En av de bransjene som har det ekstra tøft, er bilbransjen. Vi opplever at bilsalget stuper, og at en rekke forhandlere står i fare for å gå konkurs. I tillegg er den norske bildelindustrien under sterkt press, med bildelfabrikker som CT Farsund og Kongsberg Automotive.

Nå trengs det enkle forbrukerrettede tiltak, og finanskrisen må brukes i miljøets tjeneste. Nyere biler har vesentlig lavere utslipp, og de er også langt sikrere enn eldre biler.

Vil statsministeren, i likhet med Høyre, kutte avgiftene på de mest miljøvennlige bilene, for å stimulere salget for å gi Norge en nyere bilpark, en bilpark som er sikrere og mer miljøvennlig?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:54:18]: Vi har lagt om bilavgiftene her i landet i en mer miljøvennlig retning: Forurensende biler betaler høyere avgift, og mer miljøvennlige biler betaler lavere avgift. Igjen er det slik at hvorvidt vi skal gjøre mer og foreta ytterligere omlegginger her, får vi komme tilbake til i de enkelte budsjetter. Men det er altså allerede blitt gjennomført en omlegging av bilavgiftene i en mer miljøvennlig retning i Norge, fordi vi mener at det skal lønne seg å være miljøvennlig og straffe seg å forurense.

Jeg mener at kanskje det viktigste bidraget for å få en mer miljøvennlig bilpark er å få transportnæringen inn i EUs kvotesystem, for da får vi en pris på forurensning, en pris på CO₂-utslippene, og det vet jeg det jobbes for i EU. Når man får til det, får vi et veldig kraftfullt og effektfullt virkemiddel til å sette et tak på totale utslipp fra transportsektoren i tillegg til å få en pris på utslipp som gjør at det blir mer lønnsomt å kjøre miljøvennlige biler.

Presidenten: Line Henriette Holten Hjemdal – til oppfølgingsspørsmål.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [10:55:27]: Jeg er glad for at statsministeren sier at vi ikke må stille oss slik at vi setter arbeid og miljø opp mot hverandre. Han nevnte i sitt svar til Sponheim at vi kan satse på kollektivtrafikk, og vi kan satse på jernbane. Det vil gi folk arbeid, og det vil føre til lavere klimautslipp.

Det er slik at i 2007 satte vi ny norgesrekord i klimautslipp, og veisektoren var det området hvor vi nok en gang fikk en økning.

Men vi har i Norge et lite industrieventyr: elbilbransjen. Vi ser nå at det er mange konkurrenter innenfor bilbransjen som legger om og satser på elbiler. Norge har et forsprang innenfor denne sektoren, vi har et industrieventyr.

Hva vil statsministeren foreta seg med hensyn til teknologiutvikling, slik at vi kan ta vare på dette forspranget som Buddy, som Think, bl.a., har gitt oss?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:56:31]: Jeg er opptatt av at staten legger til rette for utvikling av miljøteknologi. Jeg er opptatt av at det skal være et godt samarbeid mellom det offentlige og private bedrifter når det gjelder å utvikle nye produkter. Men jeg er opptatt av at det ikke skjer ved at man i departementene eller i Regjeringen sitter og peker på den vinnerbedriften og den taperbedriften – og velger. Da tror jeg vi veldig ofte kommer til å gjøre veldig alvorlige feil, og at de som har de beste lobbygruppene og best innpass hos politikerne, vinner fram. Derfor er jeg opptatt av å lage ryddige, ordentlige regler for statlig engasjement i private bedrifter. Det har vi gjort gjennom Innovasjon Norge. De har låneordninger, garantiordninger og risikolåneordninger, som har vært brukt til å fremme norsk elbilproduksjon tidligere. I tillegg har staten nå opprettet et nytt virkemiddel, nemlig Investinor, som er et statlig fond som skal gå inn med egenkapital, og der en av oppgavene er å gå inn med egenkapital i miljøvennlige bedrifter og når det gjelder miljøvennlige produkter.

Historien har vist at staten har vært inne. Men jeg mener at det ikke er en statsministers oppgave å gå inn i enkeltbedrifter. Det må vi overlate til de organene som er satt til å gjøre det, nemlig Innovasjon Norge, Investinor og ZERO.

Presidenten: Vi går til siste hovedspørsmål.

Per Sandberg (FrP) [10:57:55]: Norske arbeidstakere går tøffe tider i møte. Én ting, med tanke på den finanskrisen vi opplever nå, er at vi daglig opplever konkurser innenfor små og mellomstore bedrifter, permisjonsvarsler går ut hver eneste dag, og vi opplever større og større ledighet. Statsministeren har jo i en tidligere spørretime sagt at det må norske arbeidstakere tåle, og de må innstille seg på en omstilling, særlig innenfor bygg- og anleggssektoren.

Men det er også andre ting som norske arbeidstakere må føle som en stor utfordring i framtiden. Den 1. mai neste år går overgangsordningen for 15 EU-land ut. Det betyr at etter 1. mai neste år kan arbeidstakere innenfor hele Schengen-området komme til Norge uten noen restriksjoner overhodet og finne seg arbeid. Innenfor mange sektorer kan man faktisk tilby sin arbeidskraft til 20, 30 og 40 kr timen. I tillegg til det vet vi at tjenestedirektivet er like rundt hjørnet, et direktiv som har sådd stor tvil om hvorvidt utenlandske arbeidstakere kan komme til Norge og ta med seg lønns- og arbeidsvilkår fra opprinnelseslandet.

Når vi vet at norske arbeidstakere også i utgangspunktet har verdens høyeste skatte- og avgiftsnivå, vil alt dette sette norske arbeidstakere i en konkurransesituasjon som blir vridende uansett hvilke tiltak Regjeringen måtte sette inn i forhold til sosial dumping.

Mitt spørsmål til statsministeren er: Utover de tiltak som Regjeringen nå har gjort i kampen mot sosial dumping, og utover det som Regjeringen har uttalt om tjenestedirektivet, har Regjeringen noen planer – eller forbereder den et eller annet – for å styrke norske arbeidstakeres rettigheter og konkurransevilkår når markedet fra 1. mai åpner seg 100 pst., og når tjenestedirektivet er inkorporert?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:59:53]: For det første følger det av EØS-avtalen, som et bredt flertall her på Stortinget har stilt seg bak, at det skal være fritt for folk innenfor EØS-området, innenfor Europa, å bevege seg mellom landene og ta jobb i ulike land. At Norge kan få arbeidskraft fra Polen, eller at vi kan jobbe i Tyskland, er en del av EØS-avtalen. Jeg regner med at også representanten Sandberg er enig i at sånn skal det være.

Så er det viktig å unngå at det fører til forverring av lønns- og arbeidsvilkår for arbeidstakere i Norge. Det har Regjeringen vært veldig opptatt av, det er viktig at vi alle er opptatt av det. Derfor ble det innført overgangsordninger for de nye EU-landene. Det har nok vist seg at de overgangsordningene har vært mindre viktige enn vi kanskje trodde, fordi arbeidsinnvandringen til Norge har vært høyere enn til veldig mange land uten overgangsordninger. Arbeidsinnvandringen til Norge har vært høy, selv om vi har hatt overgangsordninger. Det viktigste er derfor ikke om vi har eller ikke har overgangsordninger, det viktigste er om vi har eller ikke har tiltak for å hindre sosial dumping. Det har Norge innført. Vi hadde en egen tiltakspakke med mange konkrete krav, og vi har nå kommet med en ny pakke, tiltakspakke 2, der det bl.a. stilles krav om identifikasjonskort for folk på byggeplasser. Jeg mener vi også nå innfører det for noen nye næringer, bl.a. i renhold, der vi bruker dette med allmenngjøring av tariffavtaler, bruker dette med innsynsrett i tariff- og lønnsvilkår for underleverandører, styrker Arbeidstilsynet og andre tiltak. Nå skal vi sende på høring et forslag om det som kalles solidaransvar, som innebærer at man også har ansvar for underleverandørenes lønns- og arbeidsvilkår, osv.

Vi gjennomfører og kommer til å gjennomføre omfattende tiltak for å hindre sosial dumping – og de virker. Vi gjør det i tett dialog med arbeidstakernes organisasjoner fordi vi ønsker arbeidsinnvandring, men vi ønsker ikke sosial dumping. Vi sier ja til arbeidsinnvandring og nei til sosial dumping, og iverksetter tiltak hele tiden.

Per Sandberg (FrP) [11:01:58]: Det er helt riktig som statsministeren påpeker, det er mange ting som er på plass. Men fortsatt er det slik at innenfor enkelte bransjer faller man utenfor disse reguleringene. Som jeg også prøvde å si i mitt hovedspørsmål: Selv om man allmenngjør alle tariffer for alle bransjer og sektorer i dette landet, vil fortsatt norske arbeidstakere tape i konkurransen med arbeidskraft fra eksempelvis Polen, eller andre land innenfor EU, fordi norske arbeidstakere er bosatt her og belastet med helt generelle skatter og avgifter, noe som utenlandske arbeidstakere ikke vil få ved at de pendler fra opprinnelseslandet til Norge. Det kan nevnes både eiendomsskatt, bilavgifter, bompenger, strømavgifter, boligutgifter – alle disse generelle avgiftene som er pålagt norske arbeidstakere, vil ikke bli lagt på utenlandsk arbeidskraft. Derfor vil man også tape i den konkurransen.

Da er mitt spørsmål: Kan man også se på disse områdene for å få ned kostnadsnivået for norske arbeidstakere – altså, rett og slett redusere skatter og avgifter for norske arbeidstakere?

Statsminister Jens Stoltenberg [11:03:09]: Hvis det var et spørsmål om denne regjeringen kommer til å gå inn for å redusere det alminnelige skatte- og avgiftsnivået på varig basis, er svaret nei. Vi mener at vi trenger det spleiselaget som velferdssamfunnet er, vi trenger penger inn i fellesskassa for å betale for sykehus, veier, barnehager og mange andre viktige ting. Derimot er Regjeringen opptatt av et mer rettferdig skattesystem, så vi har sørget for å tette skattehull som noen av de rikeste menneskene har benyttet seg av. Da har vi kunnet bruke de pengene til å redusere skatten for dem med lave og vanlige inntekter. Derfor har vi bl.a. sørget for at veldig mange minstepensjonister og andre pensjonister nå ikke betaler formuesskatt, vi har laget et mer rettferdig skattesystem. Det vil vi fortsette å arbeide med, men ikke med noen generelle varige reduksjoner.

Når det gjelder norske arbeidstakere, er det ingenting som tyder på at de som gruppe har tapt på at det har vært arbeidsinnvandring – tvert imot har vi alle tjent på at vi har hatt arbeidsinnvandring. Det har gjort det mulig å bygge Norge, få til mange flere veiprosjekter, mange flere barnehager, mange flere skoler enn hvis vi ikke hadde hatt arbeidsinnvandring. Lønnsveksten i norsk bygg- og anleggssektor har vært god, den har vært bedre enn for andre sektorer. Så langt har det ikke samlet sett vært noen svekkelse av den sektoren, selv om det selvfølgelig har vært uheldige eksempler på sosial dumping. Derfor iverksetter vi tiltak mot det.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Kenneth Svendsen.

Kenneth Svendsen (FrP) [11:04:35]: Det er 40 000–50 000 arbeidere fra EØS-området i Norge i dag, og mange av dem er i ferd med å miste arbeidet. Noen går rundt og tror at denne arbeidsstokken er i ferd med å reise hjem, men tallene viser noe annet. – Og hvorfor skulle de reise? De har opparbeidet seg rettigheter i Norge. Finanskrisen rammer også Polen, Litauen og andre land. Det vil selvfølgelig forsterke virkningen av finanskrisen i Norge.

Norge har et av verdens høyeste skatte- og avgiftsnivå. Norske arbeidsplasser kan tape i framtiden hvis man ikke gjøre noe med det. Vi har over 400 milliarder kr i overskudd i statsbudsjettet. Statsministeren har vært i Storbritannia og fått gode råd av den engelske statsminister, Gordon Brown, om at man bør satse på å senke skatte- og avgiftsnivået. Hvorfor vil man ikke gjøre dette, når man vet at en reduksjon i skatte- og avgiftsnivået som kan vedtas i denne salen, har samme virkning som en reduksjon i renten?

Statsminister Jens Stoltenberg [11:05:44]: Det viktigste for denne regjeringen har vært å legge til rette for at rentene kan gå ned. Som jeg har sagt tidligere i dag, har det vært viktig både fordi det er et tiltak som virker veldig raskt, det treffer dem som rammes først og hardest av finanskrisen – folk med boliggjeld, norske bedrifter – og det er et veldig sterkt tiltak. Derfor har vi vært opptatt av å legge til rette for lavere rente.

Vi har ikke lagt vekt på lavere skatt, dels fordi det ikke virker like raskt eller er like treffsikkert som lavere rente, dels fordi vi har ment at det vil være riktigere og viktigere å bruke – f.eks. i statsbudsjettet – de ekstra pengene vi har hatt til å ruste opp skoler, ruste opp kommunale sykehjem eller vedlikeholde veier og jernbane. Derfor ligger det inne betydelig med ekstra penger i det statsbudsjettet som allerede er vedtatt, og som begynner å virke 1. januar, til skoler, til veier, til mange andre viktige offentlige prosjekter. Vi mener simpelthen det er viktigere å bruke pengene på det. I tillegg gir det raskere sysselsettingseffekt og flere arbeidsplasser enn generelle skattelettelser.

Ellers tror jeg det er en misforståelse her. Polakker som lever og arbeider i Norge, betaler skatt til Norge, derfor opparbeider de seg også rettigheter i Norge.

Presidenten: Martin Engeset – til oppfølgingsspørsmål.

Martin Engeset (H) [11:07:11]: Jeg er glad for at statsministeren er så tydelig på at arbeidsinnvandring har vært positivt for Norge. Det er en erkjennelse som flere burde benytte seg av.

For Høyre er det viktig å slå fast at Norge fortsatt må være et land som det er attraktivt for kompetente og arbeidsvillige arbeidsinnvandrere å komme til. Det betyr at de som kommer, må behandles med anstendighet, at de ikke må utnyttes, og i tillegg få skikkelige arbeids- og lønnsvilkår. Høyre har støttet en rekke av de forslag Regjeringen har fremmet i tiltakspakkene 1 og 2 for å motvirke sosial dumping.

Mitt spørsmål er: Når det gjelder de nye tiltak som kommer i tiden fremover, og som statsministeren og Regjeringen ser for seg, vil man være opptatt av de ikke blir byråkratiske, ikke blir vanskelige å praktisere, og at de blir mulig å forholde seg til også for den store underskogen av små og mellomstore bedrifter?

Statsminister Jens Stoltenberg [11:08:19]: Ja, vi er opptatt av å lage tiltak som er minst mulig byråkratiske og mest mulig enkle å forholde seg til, men samtidig er vi nødt til å ha tiltak. Det betyr jo at når vi stiller krav om f.eks. allmenngjøring av tariffavtaler, eller stiller krav om at det skal være ID-kort for alle som jobber på en byggeplass, krever det litt papirarbeid. Alternativet er å åpne opp for sosial dumping og undergrave hele ideen om at vi skal kunne ha arbeidsinnvandring, men ikke undergraving av norske lønns- og arbeidsvilkår. Jeg tror nettopp vi som mener arbeidsinnvandring er bra, at det å ha åpne grenser i Europa er bra – at folk fritt kan flytte mellom land i Europa, mener jeg er en verdi i seg selv – bør være veldig opptatt av å unngå at det forbindes med sosial dumping, for da vil det komme reaksjoner mot de åpne grensene. Jo mer man er for åpne grenser, jo mer må man være for tiltak mot sosial dumping, selv om det i noen tilfeller også vil føre til litt papirarbeid og byråkrati.

Presidenten: Bjørg Tørresdal – til oppfølgingsspørsmål.

Bjørg Tørresdal (KrF) [11:09:24]: Kristelig Folkeparti tror at vi fortsatt skal ha arbeidsinnvandring, både neste år og i årene som kommer, for å møte alle de store utfordringene vi har i velferdssamfunnet. Vi tror at den økte ledigheten må møtes med tiltak som gjør at vi utnytter den økte ledigheten til å ta igjen vedlikeholdsetterslep, bygge mer infrastruktur osv. Vi skal gjøre begge deler.

Kristelig Folkeparti ser ikke på arbeidsinnvandring som en trussel mot norsk sysselsetting, men vi har en bekymring. Vi vet at noen av de første som blir arbeidsledige, er de ufaglærte. De vil tape i en konkurranse dersom man ikke møter situasjonen som oppstår med økt ledighet, med kompetansetiltak. Det er viktig at en ikke blir for ivrig og bare hjelper de fagorganiserte rundt i bygg og anlegg – det er viktig, men det er også utrolig viktig å sette i gang kompetansetiltak. Det er i alle fall noen som vil tape – arbeidsinnvandring eller ei – i konkurransen om arbeidsplassene, hvis de ikke får kompetanse.

Statsminister Jens Stoltenberg [11:10:24]: Jeg er enig i at kompetanse er veldig viktig. Noe av det jeg tror vi må være forberedt på, og som vi kommer til å oppleve i 2009, er at det i noen sektorer og i noen deler av landet er arbeidsløshet, mens det i andre sektorer, i andre bransjer og i andre deler av landet er mangel på arbeidskraft. For eksempel ser vi nå at ledigheten vokser innenfor bygg og anlegg, og den vokser innenfor industrien. Men det er fortsatt fallende ledighet når det gjelder f.eks. pleie, omsorg og undervisning. Det betyr at det i en kommune godt kan være slik at industriarbeideren går arbeidsløs, mens det er mangel på ansatte på sykehjemmet. Så er spørsmålet: Går det an, og hvor raskt er det i tilfelle mulig, at en som før jobbet i industrien, tar seg jobb på sykehjemmet? Erfaringsmessig vet vi at den typen omstillinger ofte tar lang tid, ofte er vanskelige, og i mellomtiden blir det lett økende ledighet. Uansett er kompetanse, opplæring, skolering og kvalifisering viktig, for det gjør at omstillingsevnen i økonomien blir sterkere, og da reduserer vi arbeidsløsheten – folk kommer raskere i jobb igjen hvis de mister jobben.

Presidenten: Da er den muntlige spørretimen over, og vi går over til den ordinære spørretimen.