Jan Arild Ellingsen (FrP) [12:22:51]: Jeg har følgende spørsmål til justisministeren:
«I Politiforum nr. 12, 2008, er det en artikkel om norsk politi og vanskelighetene rundt samarbeid med andre lands politi. Det vises der til en sak dansk politi jobbet med, hvor norsk politi ikke bistod på en måte som ivaretok deres ønske. Politidirektøren sier blant annet: «Det er svært uheldig dersom manglende tilgang på spanere fører til at kriminelle forhold ikke følges opp slik de burde.»
Deler statsråden direktørens bekymring, og hvilke tiltak bør iverksettes for å ta tak i problemet?»
Statsråd Knut Storberget [12:23:25]: Politidirektoratet har fått opplyst fra Oslo politidistrikt at framstillingen i artikkelen i Politiforum ikke er dekkende for situasjonen. Det har vi også opplevd tidligere. Etter at Tollvesenet på Svinesund hadde foretatt kontroll av den angjeldende trailer og ikke funnet narkotika, hadde politiet hele tida kontroll over bilens bevegelser. Dansk politi ble også holdt orientert.
På området spaning, som for andre viktige politigjøremål, dreier problemstillingen seg bl.a. om tilgang på aktuelt personell – og politiet trenger mer personell.
En av utfordringene her er bl.a. de strenge krav som arbeidsmiljøloven stiller til arbeidsfrie perioder. For den aktuelle kategorien polititjenestemenn er det i en egen særavtale om arbeidstidsbestemmelser avtalt unntak fra lovens hovedregel om minst 11 timers arbeidsfri i løpet av 24 timer. Disse unntakene gir mulighet til å benytte tjenestemennene til overtidsarbeid, forutsatt at kravene til helse, miljø og sikkerhet er ivaretatt, i større grad enn om kun lovens hovedregel skulle vært lagt til grunn.
I tillegg dreier dette seg også om hvordan tjenesten organiseres i form av tjenestelister og tjenesteordninger, og det dreier seg om tilgjengelighet på tjenestemenn til å utføre overtidsarbeid på fritiden.
Jeg deler politidirektørens vurderinger i artikkelen i Politiforum. I likhet med politidirektøren forutsetter jeg at ledelse og fagforening i berørte politidistrikt og særorgan samarbeider for å finne fram til ordninger som innenfor gjeldende bestemmelser best mulig ivaretar behovet for tilgjengelig personell og kompetanse. Videre er det viktig at det foretas en fortløpende vurdering og evaluering av bestemmelsene som regulerer arbeidstidsordningene, som grunnlag for eventuelle endringer.
Så vil jeg også føye til at alle de tiltak som nå iverksettes for å få mer politikraft ut, er tiltak som også vil bidra til at vi lettere kan drive så avansert etterforskning, bl.a. spaning, som er grunnlaget for dette spørsmålet. Der vil jeg særlig peke på det arbeidet som Regjeringa nå gjør med hensyn til både å utdanne flere politifolk og å øke politiets driftsbudsjetter, og ikke minst når det gjelder muligheten til å få sysselsatt flere sivile, slik at vi kan få flere polititjenestemenn til å drive denne type virksomhet.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [12:25:50]: Jeg takker statstråden for svaret.
Siden statsråden hevdet at artikkelen inneholder fundamentale feilopplysninger når det gjelder det politiet gjorde i Norge, er det litt fristende å henvise til rikspolitisjefen fra Sverige, som statsråden kommenterte i helgen, som etter mitt skjønn også påpeker – og som jeg ser som en parallell til det som artikkelen i Politiforum i alle fall hevdet – at norsk politi til tider ikke makter å følge opp henvendelser fra andre lands politi. Men jeg regner med at statsråden kan avkrefte er det er tilfellet at det kommer henvendelser hit som vi ikke er i stand til å følge opp.
Jeg oppfatter at statsråden har vært en korsfarer når det gjelder internasjonalt politisamarbeid, fordi kriminalitet ikke kjenner landegrenser, og skal vi kunne bekjempe dette, er vi nødt til å gjøre det sammen. Dette oppfatter jeg er statsrådens ambisjoner når det gjelder Prüm-samarbeidet og andre samarbeidsavtaler, for vi er nødt til å løse dette i fellesskap.
Kan statsråden forsikre undertegnede og Stortinget om at vi har nok ressurser til å følge opp de henvendelsene vi mottar fra politiet i andre land som vi samarbeider med?
Statsråd Knut Storberget [12:26:52]: Jeg tror jeg har lyst til å si det på den måten at jeg kan forsikre om at vi nå gjør alt vi kan for å ha tilstrekkelig med personell og tiltrekkelig med ressurser til å gjøre det vi mener er nødvendig for å skape nødvendig trygghet, ikke bare på dette området, men også på andre områder. Men det er helt åpenbart at den internasjonale kriminaliteten er omfattende, og det kan være mange henvendelser som man ikke kan trenge til bunns i, nettopp av kapasitetsgrunner. Det tror jeg nok vi må innse vil være situasjonen ikke bare i vårt land, men også i andre land i framtida. Derfor er det som representanten Jan Arild Ellingsen tar opp, viktig. Vi er helt avhengig av å tenke i andre baner enn bare personell og driftsmidler. Der peker representanten særlig på Prüm-samarbeidet, hvor Regjeringa har fått gjennomslag for og fått til en politisk enighet rundt en særdeles viktig avtale, for å kunne gjøre det lettere å bruke mindre personellmessige ressurser for bl.a. å finne gjerningspersoner for den internasjonale forgreningen av kriminaliteten som bl.a. begås på norsk jord.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [12:27:59]: Jeg takker igjen for svaret.
Det er ikke tvil om at kriminaliteten må bekjempes på mer enn én front. Politiet alene gjør ikke jobben. Her må man tenke bredere og samarbeide med flere etater enn bare politiet. En av de viktige etatene er Tollvesenet, og en del av fylkene og politidistriktene har jo grenseoverganger som noen av sine utfordringer. I de tilfellene har i alle fall jeg en opplevelse av at Tollvesenet genererer en stor del av arbeidsmengden som politiet må følge opp. Jeg oppfatter at dette tidvis er bekymringsfullt for politiet, fordi de ikke vet hvor mye Tollvesenet kommer til å generere, og da må de kanskje prioritere de oppgavene framfor andre ting som de også burde ha gjort.
Ser statsråden for seg at det er en mulighet for å endre noe av finansieringen, slik at man faktisk kan ha et system som i større grad honorerer kriminalitetsbekjempelse? I dag oppfatter jeg at det noen ganger er det motsatte som er resultatet. Man får altså belastningen med å ta saken, heller enn at man faktisk kunne få et positivt armslag hvis man bekjemper kriminalitet bedre enn det man gjør.
Statsråd Knut Storberget [12:29:05]: Det kunne jo vært en besnærende tanke å begi seg inn i innsatsstyrt finansiering for politiet, men jeg vil fraråde det sterkt. Det vi sliter mest med når det gjelder kriminalitetsbekjempelse i Norge, er nettopp den kriminaliteten som er veldig belagt med mørketall – vold i nære relasjoner, organisert kriminalitet og annen type kriminalitet – hvor man i politidistriktene vet at man alltid må legge inn mye ressurser for å få opp en sak. Med innsatsstyrt finansiering er jeg redd for at mørketallene blir enda større, dvs. at vi får et politi som ikke vil gå etter disse sakene, fordi det vil lønne seg å stå ute i gatebildet og hanke inn all den synlige kriminaliteten som måtte være der, enten det er fartssyndere eller dagen derpå-kjørere med promille eller hva det måtte være.
Jeg tror fortsatt at det er viktig at vi styrker politiet generelt og setter dem i stand til også å ta den vanskelige kriminaliteten.