Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at følgende statsråder vil møte til muntlig spørretime:
De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg.
Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Anders Anundsen.
Anders Anundsen (FrP) [10:02:20]: Mitt spørsmål går til forsknings- og høyere utdanningsministeren.
Fremskrittspartiet har gjennom mange år satset sterkt på en langsiktig satsing på høyere utdanning, mens regjeringspartiene siden 2005 ikke har klart å innfri de forventningene som var i sektoren. Det har ført til at denne sektoren over mange år nå har følt seg presset på økonomi. Statsråden har selv sagt at det er nødvendig å gjøre noe for å bedre situasjonen, og jeg forventer at den krisepakken Regjeringen legger frem til mandag, inneholder et aldri så lite tak for høyere utdanning.
Imidlertid er det slik at i nedgangstider øker antallet studenter i høyere utdanning. Forskerforbundets leder, Bjarne Hodne, har allerede sagt at institusjonene kanskje ikke har kapasitet til økningen i studentmassene, at staben allerede er presset på tid, at det er altfor dårlig tid til forskning, og at det er store utfordringer i forhold til å øke kapasiteten på kort sikt. Derfor er langsiktighet i forskning og høyere utdanning helt avgjørende, og krampetak i ny og ne løser ikke de lange utfordringslinjene innenfor den høyere utdanningssektoren. Derfor er ikke Fremskrittspartiet i dette spørsmålet så opptatt av hva Regjeringen kommer til å gjøre til mandag, for det får vi vite til mandag. Men utfordringen ligger i hvordan Regjeringen på lang sikt skal klare å sikre en universitets- og høyskolesektor som kan ta den økningen i elevmassen som nå kommer på grunn av nedgangstidene, og ikke bare i år, men også i årene som kommer.
Hvordan skal statsråden garantere for at sektoren rett og slett blir i stand til å løse de utfordringene statsråden pålegger den?
Statsråd Tora Aasland [10:04:16]: Jeg er egentlig glad for å få det spørsmålet, fordi dette er noe jeg jobber med hele tiden, nemlig å styrke mulighetene for at universitetene og høyskolene skal gjøre jobben sin.
Jeg har lyst til å minne representanten Anundsen om at i løpet av det siste året har vi styrket basisbevilgningen tre ganger. Det er grunnleggende for at universitetene og høyskolene skal kunne gjøre jobben sin både når det gjelder forskning og utdanning. Jeg vil også minne om at vi har hatt en rekke tiltak når det gjelder stipendiater, både ordinære stipendiater og ved å ta vare på forskerne, for også på forskningssiden å få til et mer langsiktig preg.
Jeg er også enig med representanten i at den langsiktige tenkningen som ligger i alt som har med høyere utdanning å gjøre, ikke akkurat inviterer til en krisepakkeløsning alene. Det inviterer til langsiktig tenkning, og derfor jobber vi med det over budsjettene hele tiden. Men jeg vil også minne om at vi har en situasjon i Norge hvor vi ønsker å ha utdanning over hele landet, og det er ulikheter – det er variasjon – mellom våre studiesteder i de store byene og våre studiesteder i distriktene. De studiestedene som ikke ligger i de store byene, kan rapportere om litt andre forhold enn de som er i de store byene når det gjelder ledighet innen studieplasser; de har ikke det samme presset. Så her prøver vi ved de tiltak vi gjør nå, å fremme samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon på en god måte, slik at vi kan få et godt studietilbud og en god forskning over hele landet.
Anders Anundsen (FrP) [10:06:04]: Jeg vil takke for svaret, og hører at statsråden sier at det jobbes med å bedre sektorens økonomi i hvert eneste budsjett. Nå ble jo denne regjeringens periode innledet med et vanvittig stort kutt i høyere utdanning, og de tre tilbakeføringene har altså ikke løst opp i de forventningene som lå da.
Jeg vil vise til et konkret eksempel: De to fagene lavenergi kjernefysikk og romfysikk er nå i ferd med å forsvinne, til tross for at det er prioriterte fag innen Mat.Nat. og behovet for den typen kompetanse kommer frem f.eks.i kreftloven, som pålegger alle sykehus å ha minst én strålefysiker. Men uten et levende fagmiljø vil det selvfølgelig være umulig å oppnå. Så vet vi i denne sal at universitetene og høyskolene står relativt fritt til å disponere sine midler. Men nå ryker altså fagmiljøer fordi den generelle økonomien i sektoren er for dårlig. Da blir spørsmålet til statsråden om statsråden mener det er fornuftig at viktige forsknings- og undervisningsområder kan bli nedlagt på grunn av sektorens dårlige økonomi.
Statsråd Tora Aasland [10:07:07]: Det er helt riktig som representanten Anundsen påpeker, at det er opp til universitetene og institusjonene selv å prioritere sine satsingsområder. Men i tillegg til det har vi jo en overordnet satsing, ikke minst når det gjelder realfag og den type fag som her nevnes. Jeg kan ikke gå inn og instruere det enkelte lærested i hva de skal gjøre, men jeg kan prøve å motivere og inspirere til å være med i den viktige forskningen og utdanningen innenfor disse områdene. Så har jeg mitt systematiske arbeid med å bygge opp et grunnlag og en ramme som er tilfredsstillende nok, slik at de klarer jobben.
Jeg ser ganske lyst på tiden framover. Jeg tror vi skal rette blikket framover, ikke bare se på det som har vært i årene som var, men se muligheten for at universitets- og høyskolesektoren kan gjøre en mye bedre jobb både når det gjelder å gi gode utdanningstilbud, og når det gjelder å drive med forskning på viktige områder både for samfunnet her i Norge og globalt.
Presidenten: Det blir fire oppfølgingsspørsmål – først Gunnar Gundersen.
Gunnar Gundersen (H) [10:08:17]: Jeg må egentlig si meg litt uenig med statsråden når hun sier at tenkningen i dagens situasjon ikke inviterer til en krisepakkeløsning. For den situasjonen statsråden har satt sektoren i, er jo at man kuttet først, og så har man kommet tilbake til startposisjon.
Nå har statsråden gjennom bl.a. nyttårsintervjuer ganske klart signalisert at med økende arbeidsledighet bør studentene søke seg til høyere utdanning, de bør ta mer utdanning og få mer kompetanse. Da må sektoren forvente å få ganske mange titalls tusen nye studenter inn.
Statsråden kom også med klare signaler på kontaktkonferansen for forskning i går om at det ikke lå inne noen tiltak for sektoren i krisepakken. Mener dermed SV at sektoren skal ta imot flere titalls tusen studenter uten å få økte ressurser?
Statsråd Tora Aasland [10:09:16]: Statsråden mener at det er viktig å ta høyde for at det blir flere studenter. Det er imidlertid en kontinuerlig oppgave. Forståelsen må være der, enten man snakker om krisepakker eller budsjett – forståelsen for at vi trenger flere studieplasser i tiden framover. Og hvorfor trenger vi flere studieplasser? Jo, det er fordi ungdomskullene øker, det er fordi folk har en tilbøyelighet til å ta høyere studier nå mer enn tidligere innenfor alle fagområder, og det er fordi en eventuell krisesituasjon som måtte ramme også folk som ellers ikke ville tatt utdanning, fører flere inn i utdanningsstedene. Så vi er særdeles godt forberedt på at vi må ta imot flere studenter i tiden framover. Det som er viktig nå, er å få den forståelsen inn i det løpende og kontinuerlige budsjettarbeidet. For dette er en langvarig og langsiktig sak.
Presidenten: I og med at Gunnar Gundersen rettet et spørsmål til SV, vil presidenten gjøre representantene oppmerksom på at spørsmål rettes til statsråder og ikke til politiske partier.
Dagrun Eriksen – til oppfølgingsspørsmål.
Dagrun Eriksen (KrF) [10:10:22]: En krise kan gi muligheter. Den kan gi muligheter til å satse på høyere utdanning hvis man vil, og hvis man ønsker. Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har felles spilt inn til Regjeringens krisepakke at det er viktig nå å satse både på mennesker og på infrastruktur innenfor høyere utdanning. Det vil si at man kunne nyttet sjansen til gjøre noe med utstyr, som vi vet er en manglende faktor innenfor høyere utdanning, og man kunne satset på å få gjort noe innenfor bygg. Derfor er det litt illevarslende når man får sterke signaler om at høyere utdanning ikke skal være en del av krisepakken, og at man ikke har forventninger til krisepakken. For det er kun hvis vi utnytter kriseforståelsen på en positiv måte, at vi kan snu dette. Jeg må spørre – og nå spør jeg statsråden: Er det også en forståelse av at vi står overfor en veldig kritisk situasjon i norsk økonomi, eller er dette bare en måte å håndtere og fortsette med en vanlig politikk på for Regjeringen?
Statsråd Tora Aasland [10:11:26]: Forståelsen av en krisesituasjon er slik at det er nødvendig med tiltak som krever sysselsetting, og som kan være en god stimulans på kort sikt. Utfordringen i forhold til høyere utdanning, og særlig når det gjelder studieplasser, er jo at det er langsiktige tiltak som må til. Men det må være en forståelse for at utdanning er en viktig del av den type tiltak man må komme med generelt.
Jeg kan selvsagt ikke si noen ting i dag om den pakken som Regjeringen skal legge fram på mandag, men forståelsen i forhold til en slik krisesituasjon er at tiltakene skal ha sysselsettingsvirkning, og at de skal kunne være en stimulans på kort sikt, slik at man ikke skal basere seg på at det er tiltak som skal vare over lengre tid. Derfor trenger vi to typer planlegging: Vi trenger én type planlegging av de mer kortsiktige tiltakene, og vi trenger én type planlegging av de langsiktige, hvori da inngår studieplasser ved universiteter og høyskoler.
Presidenten: Odd Einar Dørum – til oppfølgingsspørsmål.
Odd Einar Dørum (V) [10:12:39]: Det langsiktige ligger bl.a. i å ha et forskningsfond, der den sittende regjering ennå ikke har klart å komme på høyde med Bondevik II-regjeringens siste budsjett – et forskningsfond som heller ikke skal brukes til å finansiere løpende drift eller EUs rammeprogram. Så Regjeringen oppfyller ikke på det langsiktige. Men jeg skal konsentrere meg om det kortsiktige, for man skaper ikke noe langsiktig hvis det kortsiktige ikke er bra.
Det kortsiktige som vi nå hører eksempler på, fag som er under press, studietilbud som reduseres, kvaliteten i Kvalitetsreformen, som svekkes på mange måter, handler jo om én eneste ting, og det er at man ikke har penger nok til å drifte studietilbud, grunnforskning, anvendt forskning – alle de forpliktelsene man har. Og vi vet hva som mangler i sektoren, det er stadfestet av Universitets- og høgskolerådet, og det er 400 mill. kr i inneværende år for at man skal slippe å holde stillinger ledige og kutte i studietilbud. Vil statsråden garantere at vi nå får rettet opp i dette, slik at vi ikke går baklengs inn i den situasjonen vi har med krisen rundt oss?
Statsråd Tora Aasland [10:13:43]: Jeg synes det er ganske påfallende at representanten Dørum allerede har glemt at vi styrket Forskningsfondet med 12 milliarder kr i inneværende års budsjett: 6 milliarder på det generelle fondet, hvorav en øremerking til utstyr, og 6 milliarder til regionale forskningsfond. Dette er en formidabel styrking og Forskningsfondet har økt hvert eneste år i de årene som denne regjeringen har sittet. Når det gjelder øremerking av midler fra Forskningsfondet til utstyr, er det et grep som jeg vet er godt mottatt i sektoren, nettopp fordi man trenger å ha en forutsigbarhet når det gjelder viktige spørsmål om utstyr.
Så vil jeg si til det generelle at vi kontinuerlig har en dialog og et arbeid i forhold til universiteter og høyskoler for at de skal gjøre jobben sin, samtidig som vi ser at det er forskjeller rundt omkring i landet på de enkelte lærestedene. Mitt mål, og jeg mener vi er veldig godt på vei mot det med årets budsjett, er at de skal ha nødvendig grunnlag for både undervisning og forskning, slik som Stortinget og Regjeringen ønsker at de skal ha.
Presidenten: Jon Jæger Gåsvatn – til oppfølgingsspørsmål.
Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [10:14:53]: Vi hører om høyere utdanningsinstitusjoner hvor vitenskapelig ansatte går av med pensjon og stillingene forblir ubesatte fordi institusjonen må spare penger. Vi hører at kompetanse og fagområder blir svekket og enkelte fagområder forvitrer og forsvinner. Fortsetter denne utviklingen, vil vi innenfor flere realfagområder ikke ha nok vitenskapelig ansatte til å forske og undervise.
Samtidig vet vi at norsk industri og teknologi- og energibedriftene skriker etter realfagkompetanse. Skolen har et stort behov for realfagkompetanse blant sine lærere, og det er en klar tendens til økt kompetansekrav i norsk næringsliv. Norske elever skårer dårlig innenfor internasjonale realfagtester. Kvinneandelen i realfag er under 10 pst., frafallet ved ingeniørstudiene er kjempehøyt, og det er for få studieplasser i høyere sektor.
Disse trendene så vi også i 2005. Hvilke konkrete tiltak er det egentlig Regjeringen har innført for å snu disse trendene, og når konkret kan vi forvente resultater?
Statsråd Tora Aasland [10:15:52]: Dette var anklagepunkter av et ganske stort omfang, og jeg vil bare svare med å si at alt dette er usedvanlig viktig for den satsingen vi gjør på realfagstrategien, for den satsingen man gjør generelt på universiteter og høyskoler, og ikke minst for den satsingen man gjør på det næringsrettede, altså samarbeidet med næringslivet.
La meg bruke anledningen til å si noe om to av de viktige ordningene vi har for å stimulere samarbeidet mellom universiteter og høyskoler og næringslivet, for det er ikke slik at alle som tar en doktorgrad, skal bli forskere. Næringslivet trenger dem, og nå har vi altså nærings-PhD-er, næringsdoktorgrader, og vi har ordningen med SkatteFUNN, som begge deler er ordninger som skal stimulere næringslivet til å etterspørre forskning, til å gjøre forskning og til å samarbeide med universitetene. Med vår realfagstrategi ser vi resultater av dette. Vi ser at det nå blir en styrking på realfagsiden. Vi er veldig glad for at det går framover riktig vei, og dette kommer vi til virkelig å ha oppmerksomhet på også i tiden framover. Så her er det et utall av ting å ta tak i.
Presidenten: Stortinget går til neste hovedspørsmål.
Ine Marie Eriksen Søreide (H) [10:17:14]: Læreren er den viktigste innsatsfaktoren i skolen. Et utdanningssystem blir aldri bedre enn kvaliteten på dets lærere. Derfor er kompetente, engasjerte og motiverte lærere en forutsetning for at elevene skal lære mer. Vi har heldigvis mange slike lærere i skolen i dag, men vi trenger flere.
Beregninger fra Utdanningsforbundet viser at vi mangler 5 700 lærere i skolen i dag, og Kunnskapsdepartementet sjøl har beregnet at vi trenger i overkant av 7 000 nye lærere fram mot 2020, hvis alle faktorer holdes konstant. De to siste åra har andelen ufaglærte økt med 30 pst., og bare det siste året har det blitt ansatt dobbelt så mange ufaglærte som lærere i skolen. Vi vet at ca. 10 000 lærere jobber i dag i andre yrker utenfor skolen.
De tre siste åra har Høyre fokusert kraftig på å utdanne, rekruttere og beholde lærere i skolen. Regjeringspartiene har stemt ned hvert eneste forslag og sittet stille og sett på at rekrutteringskrisen vokser og vokser. Rett før helgen fremmet Kunnskapsdepartementet et forslag om en såkalt oppvekstreform, der timetallet skal utvides, noe Høyre er enig i. Men foruten det skal hovedvekten legges på én time gratis SFO, den skal legges på makspris i SFO og gratis mat. Nok en gang viser Regjeringa her at de prioriterer skolefritid foran skoletid. Der Høyre mener at vi må gjøre det viktigste først, nemlig å forbedre innholdet i skolen og ansette flere lærere, prioriterer Regjeringa altså stikk motsatt.
Kunnskapsdepartementet har sjøl beregnet at en timetallsutvidelse vil føre til en underdekning på 10 000 lærere. Det er et stort tall, og Regjeringa har ikke framlagt noen plan for hvordan denne såkalte oppvekstreformen – som i realiteten er en oppbevaringsreform – skal kunne klare å møte det behovet som er for flere lærere og bedre lærerkompetanse.
Så spørsmålet er: Hvorfor foreslås nok en milliardreform som fokuserer på skolefritid foran skoletid og innhold og lærere?
Statsråd Tora Aasland [10:19:18]: Jeg kan forsikre representanten Eriksen Søreide om at Regjeringen ikke har sittet i ro når det gjelder situasjonen på lærersiden, og i forhold til skolene, men vi prøver å ha flere tanker i hodet samtidig. Vi prøver både å satse på at læreren skal være god i sitt fag og kunne sitt fag, og at det skal bli en større motivasjon for å tilsette lærere som har kompetanse i sitt fag. Dette vil det bli en helhetlig vurdering av i den stortingsmeldingen om lærerutdanning og lærerrollen som nå er rett rundt hjørnet. For det andre ser vi på viktigheten av både å stimulere til kunnskap og faglig utvikling for elevene og samtidig ha en skole som også rommer muligheter for å utvikle den sosiale kompetansen.
Det er ikke noe kunststykke å klare å ha de to tankene i hodet samtidig. Jeg tror det er en helt naturlig og selvfølgelig ting at man i en skolesituasjon først og fremst trenger gode lærere for å få god kunnskap hos elevene, men at man samtidig trenger å ha et skolemiljø som også stimulerer til god læring. Det er det som er viktig for de satsingene som foreslås.
Men først og fremst vil jeg be representanten kanskje vente med å bedømme hvorvidt Regjeringen har sittet i ro eller ikke, til hun har sett stortingsmeldingen om lærerutdanningen. Jeg har full forståelse for at opposisjonspartiene ikke har det innblikket i de tiltakene som er der, som det vi har som har jobbet med dem, men jeg kan forsikre om at der ser vi helheten i både lærerens situasjon og i skolens og elevenes situasjon.
Ine Marie Eriksen Søreide (H) [10:21:00]: Jeg takker for svaret, sjøl om det ikke var svar på det spørsmålet jeg stilte.
Høyre og andre opposisjonspartier har nå gjennom flere år fremmet forslag om seniortiltak for å beholde lærerne lenger i skolen. Vi har fremmet forslag om å få alle de lærerne som i dag er ute i andre yrker, tilbake i skolen. Regjeringspartiene stemmer ned hvert eneste forslag. Det Regjeringa nå fremmer forslag om – en oppbevaringsreform der pengene skal brukes på én time gratis SFO, makspris i SFO og gratis mat – kommer altså til direkte fortrengsel for å ansette flere lærere.
Spørsmålet mitt gjenstår – og jeg prøver å be om å få et svar på det: Hvorfor er det slik at Regjeringa nå fremmer forslag om en reform der milliardene skal gå til å oppbevare barn lenger, på bekostning av å ansette flere lærere og på bekostning av innholdet i skolen? Hvorfor prioriterer Regjeringa skolefritid foran skoletid?
Statsråd Tora Aasland [10:21:59]: Regjeringens prioritering er å ha et helhetlig blikk på skolen, og dermed kommer meldingen om lærerutdanningen som et viktig svar på det spørsmålet. Der legges grunnlaget for å se lærerens rolle i skolesituasjonen. Så får vi andre tiltak som selvfølgelig kommer i tillegg, og som må diskuteres og utredes nærmere.
Det som er viktig nå, for både Høyre og de andre opposisjonspartiene, er å forholde seg til den helheten som vi presenterer i stortingsmeldingen om lærerutdanning og lærerrollen, for der ligger grunnlaget for det som skal være tenkningen i skolen og i undervisningssituasjonen. Det kan godt hende at noen hver vil kjenne igjen forslag fra tidligere, men vi har nå tatt dette inn i en helhetlig sammenheng og presenterer en melding hvor alt dette er samlet i én viktig satsing, nemlig på læreren, som også representanten Eriksen Søreide innledet sine spørsmål med. Læreren er det viktige, og det er læreren vi nå skal styrke.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Anders Anundsen.
Anders Anundsen (FrP) [10:23:13]: Jeg er glad for at statsråden fokuserer på helhet. Det har Fremskrittspartiet vært veldig opptatt av hele tiden, nemlig at vi skal ha kvalitet i hele utdanningsløpet, fra grunnopplæring og videre til høyere utdanning. Vi vet at vi sliter med kvaliteten i grunnopplæringen. Vi vet at norske elever gjør det dårligere enn elever i de land vi pleier å like å sammenligne oss med, faktisk så dårlig at denne regjeringen innførte såkalte krampetrekninger, eller strakstiltak, for en tid tilbake for å prøve å kompensere for det. Utfordringen – siden statsråden er forsknings- og høyere utdanningsminister – vil være at den kvalitetssvikten vi ser i grunnopplæringen, vil få konsekvenser også for den høyere utdanningen, fordi kvaliteten på de elevene som går over til høyere utdanning, er av en annen karakter enn den burde være i forhold til det som skal være nivået i høyere utdanning.
Da er Fremskrittspartiet overrasket over at statsråden forsvarer en oppbevaringsreform i skolen fremfor å fokusere på kvalitet. Er ikke statsråden enig i at en bør prioritere satsing på fagkompetanse i grunnskolen for å sikre kvaliteten i høyere utdanning?
Statsråd Tora Aasland [10:24:18]: Statsråden er veldig opptatt av å forsvare fagkompetansen i skolen. Jeg har forsøkt å redegjøre for at det vil være kjernen i den meldingen som Stortinget nå snart får til behandling. Der vil det legges stor vekt på lærerens mulighet til å formidle kunnskap og dermed få fram elever som også når de kommer til høyere udanning, er i stand til å ta til seg den utdanningen på en god måte.
Jeg ser at det er en klar sammenheng mellom kvalitet i grunnskole, ungdomsskole, videregående skole og høyere utdanning, og det er Regjeringens helt klare mål at her skal det være kvalitet i alle deler av utdanningen. Både fagkunnskap og læringsmiljø er viktig for dette. Begge deler betyr noe, og det er det som blir den helheten som skolepolitikken består av.
Presidenten: Dagrun Eriksen – til oppfølgingsspørsmål.
Dagrun Eriksen (KrF) [10:25:14]: Det er riktig som statsråden sier, at det ikke er noe kunststykke å ha to tanker i hodet på en gang, men kunststykket i politikken handler om prioritering. Det er der mange av oss stokk da vi så den nye reformen som ble presentert av det partiet som statsråden representerer.
Vi i Kristelig Folkeparti ønsker en god skole med en god læring, og så ønsker vi en god fritid med gode SFO-ordninger. Men det å blande dette sammen, gjør at de lokale kommunepolitikerne må velge mellom frukt og grønt og gode lærere, at de må velge mellom å skape god læring og godt innhold i skolen og kvalitet i SFO. Synes statsråden at dette er en riktig prioritering i skolen, hvis det ikke bare handler om å ha tanker i hodet, men om å få pengene på bordet?
Statsråd Tora Aasland [10:26:09]: Jeg har forsøkt å redegjøre for de prosessene vi er inne i, hvor Stortinget nå får til behandling meldingen om lærerutdanning og lærerrollen, som er mitt ansvar. Andre saker som gjelder skolen, vil måtte drøftes både i regjering og storting og kommer selvfølgelig som en del av helhetsbildet. Nå er situasjonen den at vi konsentrerer oss om lærerrollen og lærerutdanningen, for at lærerne gjennom sin kunnskap og sin evne til å formidle og lære bort til elevene både på barnetrinn, på ungdomstrinn og i videregående skole, skal kunne formidle god kunnskap til elevene. Men det vi ikke må glemme, er at dette skjer i et læringsmiljø, som også er en viktig del av det.
Det å ha to tanker i hodet samtidig betyr ikke nødvendigvis at den ene skal være viktigere enn den andre. Det er slik at man kan ha to viktige tanker i hodet samtidig, men i tid og prosess er det lærerutdanningen og tenkningen omkring kunnskap og kunnskapsformidling som kommer først.
Presidenten: Odd Einar Dørum – til oppfølgingsspørsmål.
Odd Einar Dørum (V) [10:27:17]: Etter Venstres oppfatning handler dette om i hvert fall å ha én tindrende klar tanke i hodet, og det er at man ikke kan drive skole uten gode lærere og mange nok lærere. For eksempel kan vi lese i Bergens Tidende i dag at ved en av Bergens største videregående skoler mangler det lærere, og elever i avgangsklassen er overlatt til seg selv i to fag. Tidligere har vi fått beskrivelser fra den samme del av landet som statsråden kommer fra, om lærermangel i Stavanger, om jærkommuner som tilbyr 80 000 kr over i lønn for å rekruttere lærere.
Det er veldig bra at statsråden lager en melding om lærerrollen og styrker den for enhver framtidig situasjon. Det er bra, og det kommer vi sikkert til å diskutere. Men det avgjørende nå er om vi tar vare på de lærerne vi har. Da blir mitt spørsmål: Når skal Regjeringen omsider gjøre det som de fleste skjønner at vi trenger, nemlig lage en forpliktende, nasjonal rekrutteringsplan for lærere både i den videregående skolen og i grunnskolen, slik at vi gjennom forpliktende seniortiltak og systematisk videreutdanning for alle lærere i alle fag får mange nok lærere? Når skal Regjeringen sette det først at vi rekrutterer nok lærere gjennom forpliktende planer?
Statsråd Tora Aasland [10:28:20]: Rekruttering av lærere kommer, om ikke akkurat som en plan, som Dørum etterlyser og har etterlyst tidligere, men som viktige tiltak i den nevnte meldingen som vi hvert øyeblikk kommer til å presentere for Stortinget. Der vil det være gode tiltak for å motivere folk til å søke til lærerutdanningen, men også for å holde på studentene og ikke minst for å holde på lærerne etterpå. Vi har også kommet med tiltak i årets budsjett som virker i den retningen. Så det er heller ikke her slik at man sitter og ikke gjør noen ting før en melding eventuelt presenteres. Vi arbeider parallelt med tiltak både for etter- og videreutdanning, for styrking av PPU og med andre tiltak for å holde på folk og motivere folk til å søke til læreryrket. Men det er viktig for meg også å få sagt at vi må ikke formidle et så negativt inntrykk av skolen og av lærernes situasjon at vi på den måten forhindrer folk fra å søke til dette yrket. Det er viktig at vi sender den beskjeden til unge folk at dette er et yrke som er viktig.
Presidenten: Gunnar Gundersen – til oppfølgingsspørsmål.
Gunnar Gundersen (H) [10:29:33]: Vi kommer ikke utenom at denne regjeringen kom med en evaluering av lærerstudiet rett etter at den tiltrådte, og vil gå ut med en stortingsmelding som vi knapt nok rekker å behandle. Altså har vi sittet og ventet i nærmere tre år.
Statsråden sa at vi trenger et skolemiljø som stimulerer til læring. Det ønsker alle. Men samtidig er et slikt miljø preget av lærere med kompetanse. En rekke utredninger fra Regjeringen viser at antall ufaglærte lærere i skolen har steget kraftig i den perioden vi nå er inne i. Høyre har hele tiden advart mot det. Vi har krevd at man nå ser på rekruttering og på seniortiltak, men alt er blitt stemt ned. Så når det kommer til prioritering, framstår det slik at Regjeringen prioriterer skolefritid og mat framfor kvalitet og skoletid.
Statsråd Tora Aasland [10:30:30]: Det er ikke riktig. Det vi har gjort etter at evalueringsrapporten fra NOKUT om lærerutdanningen kom, er å sette i verk en rekke tiltak overfor institusjonene, altså utdanningsstedene. Her har man hatt mulighet for – med støtte fra departementet, også økonomisk – å følge opp ulike tiltak, nettopp for å bedre noen av de svakhetene som evalueringen viste, f.eks. kontakt med praksis og en viss kontinuitet i selve studiet. Dette kommer man nå til å se på i en helt annen sammenheng og med en mye mer helhetlig vinkling.
Det er ikke riktig å si at vi prioriterer ned kunnskap, den prioriterer vi opp, i den grad vi kan gjøre det enda mer. Det er også slik at vi har satt i verk ganske mange tiltak og ikke har sittet i ro i disse tre årene.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Dagrun Eriksen (KrF) [10:31:33]: Jeg har et spørsmål til kultur- og kirkeministeren.
Det finnes noen ideologiske skillelinjer i samfunnet vårt. En av dem går på hvordan man ser på fellesskap. En oppgave løst av stat og kommune blir av en del sett på som en løsning i fellesskap, mens oppgaver som løses i familien eller i frivillige organisasjoner, blir private løsninger. Jeg tror, etter å ha lest Soria Moria-erklæringen, at da de rød-grønne tiltrådte, var det skyhøye forventninger hos alle dem som driver med frivillig arbeid. På to årlige konferanser har statsministeren og statsråden kanskje ikke akkurat bygd ned forventningen om alt som skal komme. Men det vi har sett, er en regjering som styrer mer og mer tilskudd, og som ønsker å styre organisasjonene i stedet for å slippe de frivillige fri. Det ser vi på hvordan frivillighetsregisteret er kommet i stand, med liten involvering byråkratisk – det kan være vanskelig å være liten – at man med grasrotandelen bare har snudd på pengene mellom organisasjonene i stedet for å gi mer, at skattefradraget har stått stille, og at anbudsregimet har vært vanskelig for disse organisasjonene.
Men jeg tror at det som føles aller mest urettferdig for det frivillige Norge, er at når f.eks. Bymisjonens kafé for vanskeligstilte skal kjøpe en kaffemaskin, må man betale 25 pst. moms, men når McDonald's kjøper en kaffemaskin, slipper man unna, fordi de skal tjene penger. Dette er en momsreform som det frivillige Norge har ventet på. Det er en momsreform som det frivillige Norge hadde fortjent, fordi man da hadde fått se at staten belønner i stedet for å trekke inn straffeskatt på alt det arbeidet som gjøres i frivillige organisasjoner. Jeg skjønner at verken statsråden eller statsministeren torde komme i år på den årlige konferansen til det frivillige Norge. Det var nok lite hyllest å få, fordi man har utsatt denne reformen. Vil momsreformen komme, slik at man slipper å få straffeskatt på frivillig arbeid?
Statsråd Trond Giske [10:33:36]: La meg først si at grunnen til at statsråden ikke var på den konferansen som representanten nevner, var at han hadde en sak i Stortinget. Jeg tror presidenten og andre ville vært særdeles oppbrakt hvis statsråden prioriterte en konferanse framfor en stortingsdebatt.
La meg også si at momssystemet formelt sett er en sak for finansministeren, men jeg skal likevel svare når det gjelder frivillighetspolitikken, for det er mitt ansvar.
Vi sier faktisk i statsbudsjettet for 2009 at frivilligheten har anslått momsutgiftene sine til 1 milliard kr, og at Regjeringen er villig til å trappe opp støtten til frivilligheten tilsvarende denne summen, men at det vil være en dialog om hvordan dette skal gjøres.
Jeg må si at representanten har et ganske dristig løp når man prøver å framstille denne regjerings politikk som mindre ambisiøs for frivilligheten enn ens egen politikk. Tvert imot gav den forrige regjering mange, mange milliarder i skattelette uten at den noen gang var i nærheten av å innføre noe momsfritak for frivilligheten. Og alle de sakene som har hatt betydning for frivilligheten i denne perioden, har opposisjonen vært imot. Tippereformen, hvor frivilligheten var lovet 1 milliard kr i kompensasjon for automatbortfallet, har bl.a. representanten Eriksens parti kjempet mot med nebb og klør. I den siste budsjettproposisjonen som man la fram, sa man at frivilligheten ikke trengte disse pengene fordi man hadde tjent så mye ekstra på automatene. Røde Kors får f.eks. 220 mill. kr i året takket være den reformen, idretten får 300 mill. kr i året. 1 milliard kr mer, som man ikke ville ha fått med Dagrun Eriksens politikk. Grasrotandelen, som vil gi 400–500 mill. kr til lokalleddene i frivilligheten, er partiet Eriksen representerer, imot. Kulturløftet har innebåret 2 milliarder kr mer til norsk kulturliv, hvorav frivilligheten har fått mye, Frifond har fått, frivillighetssentralene har fått, og mange andre formål har fått – igjen var partiet som Eriksen representerer, imot.
Dagrun Eriksen (KrF) [10:35:41]: Jeg har så lyst til å si at jeg takker for angrepet, men jeg får si at jeg takker for svaret.
Det er en ideologisk forskjell, og det er noe av årsaken til at vi har stemt forskjellig og gjort forskjellige ting i måten man ønsker å styre eller ikke styre det frivillige Norge på. Jeg tror det er utrolig viktig at vi nå får gode, allmenne ordninger i stedet for å fortsette å styre. Det føles så bittert og urettferdig for dem som driver med frivillig arbeid, at momsreformen ikke kommer. I budsjettene for 2007, 2008 og 2009 har Kristelig Folkeparti gått inn for å få fram en sak om tjenestemoms og momsfritak for frivillige organisasjoner.
Hvorfor skal Røde Kors betale moms på snøscooteren som man kjøper inn for å lete etter mennesker, mens høyfjellshotellet slipper? Det er det det handler om. Jeg skjønner at det er mer behagelig med 1 milliard kr som statsråden kan dele ut i ny og ne, for da får han mange flere presseoppslag. Men det det frivillige Norge ønsker et klart svar på, er: Har man har lagt bort hele momsreformen?
Statsråd Trond Giske [10:36:47]: Jeg mener at det er helt åpenbart at Kristelig Folkeparti må ha en annen ideologi enn oss når det gjelder frivilligheten, for den ideologien innebærer at man ikke får de pengene som man skal ha.
Røde Kors betaler kanskje fortsatt moms på snøscootere, som de gjorde da Kristelig Folkeparti hadde frivillighetsministeren, men i motsetning til den gangen får de altså 220 mill. kr mer i året, som de ikke ville fått med Kristelig Folkeparti i regjering. Jeg vet ikke prisen på en snøscooter pr. dags dato, men jeg tror man får en del snøscootere for 220 mill. kr i året. Frivilligheten lever ikke av ideologi. Frivilligheten lever – på samme måte som oss andre – av konkrete penger. Grasrotandelen, frivillighetsmilliarden, Kulturløftet, en massiv satsing på frivillighet, skattelette for honorarer til trenere og ledere, skattelette på arbeidsgiveravgiften for frivillige organisasjoner, alt dette er gjennomført i vår periode, og det styrker frivilligheten. Da hjelper det lite med fine ord fra Dagrun Eriksen.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Ulf Erik Knudsen.
Ulf Erik Knudsen (FrP) [10:37:58]: Det varmer Fremskrittspartiet at både Kristelig Folkeparti og Høyre nå følger opp vårt forslag om å droppe moms på dugnad og frivillighet. Vi har fulgt også statsråd Giske, som mange ganger har lovt frivillighetssektoren ordninger når det gjelder moms, men altså ikke innfridd. Det har ført til at et samlet Frivillighets-Norge er rasende på statsråden, og at representanter for regjeringspartiene har blitt grovt utskjelt i mange sammenhenger på dette området.
La meg ta noen eksempler fra små virksomheter. Ljan Skoles Musikkorps betalte 30 000 kr i moms i 2007. Søgne Ungdomslag, som driver med ungdomsdiskotek og datakurs, har betalt rundt 100 000 kr i året. Kirkens Bymisjons kafé Møtestedet kjøpte inn mat, vaskemidler og utstyr for 1,6 mill. kr i 2008, som vil si rundt 300 000 kr i moms. Dette er meningsløst! Hva er bakgrunnen for at man ikke får en løsning på dette?
Statsråd Trond Giske [10:39:00]: Jeg kan gjenta det jeg sa i mitt første svar, nemlig at Finansdepartementet skriver i sin budsjettproposisjon for 2009 at man er innstilt på å bruke opptil 1 milliard kr på å løse momsspørsmålet for frivillig sektor. Men vi må finne ut hvordan dette gjøres, slik at vi når frivilligheten på en best mulig måte og gjør dette rettferdig.
Jeg synes også det er helt utrolig når Fremskrittspartiet drar fram skolekorps som eksempel. Ja, det er mulig at Ljan skolekorps, eller hvem det var, har betalt 30 000 kr i moms på instrumenter. Men dette stortinget har etter forslag fra oss og gjennom Kulturløftet, som Fremskrittspartiet var imot, innført en støtteordning på 10 mill. kr i året nettopp til skolekorps for innkjøp av instrumenter. Igjen er det slik at frivilligheten lever av konkrete bevilgninger, ikke av fine ord i en stortingssal. Ingen av opposisjonspartiene har lagt inn i sine alternative budsjetter fritak for moms for frivilligheten.
Presidenten: Erna Solberg – til oppfølgingsspørsmål.
Erna Solberg (H) [10:40:08]: Rammebetingelsene for frivilligheten i penger ville vært de samme med de partiene som i dag er i opposisjon, som med det statsråden gjør. Men det er en forskjell i ideologi, ja. Det er en forskjell i spørsmålet om det er statsråden som skal gå rundt og sette flagg og velge organisasjoner og bestemme, eller om organisasjonene selv automatisk skal vite at når de har samlet inn penger, når de har stått og bakt boller og solgt dem, så skal ikke 25 pst. av gevinsten gå tilbake igjen til Kristin Halvorsen og Finansdepartementet for at de skal deles ut til andre. Det er en helt annen forutsigbarhet for innsamlingsaksjoner og for organisasjoner som driver, å kunne vite at de ikke skal betale moms, eller at de får tilbake momsen. Blindeforbundet betaler inn 15 mill. kr i året i moms av sine innsamlede penger, og Røde Kors betaler ca. 50 mill. kr. For mange små organisasjoner betyr dette avgjørende mye. Når har statsråden tenkt å levere?
Statsråd Trond Giske [10:41:13]: Jeg kan bare igjen gjenta at Finansdepartementet har varslet at dette skal løses, men at det er modellen vi må se på. Jeg gjentar at den regjeringen Erna Solberg satt i, foreslo ikke noe momsfritak for frivilligheten, men derimot foreslo man å droppe den frivillighetsmilliarden som man skulle få i kompensasjon for bortfall av automatinntektene.
Igjen – gode eksempler, fra representanten Solberg: Blindeforbundet får nettopp rundt 14–15 mill. kr i den fordelingsnøkkelen som kom av automatreformen. Disse pengene hadde vært borte hvis den forrige regjeringen hadde sittet. Det er bare å lese budsjettproposisjonen, St.prp. nr. 1, fra Kultur- og kirkedepartementet høsten 2005, underskrevet av Valgerd Svarstad Haugland.
Grasrotandelen, som vil gi 400–500 mill. kr rett til lokallagene – ikke bestemt av Erna Solberg, ikke bestemt av Regjeringen, ikke bestemt av noen sentrale ledd i organisasjonene, men bestemt av tipperne, folk i Norge selv – er altså partiet Høyre imot. Da lurer jeg på: Hvem er det som vil at vi skal sitte her og bestemme? Og hvem vil la folk bestemme … (presidenten avbryter)
Presidenten: Trine Skei Grande – til oppfølgingsspørsmål.
Trine Skei Grande (V) [10:42:25]: Jeg er glad for at vi har en statsråd som prioriterer stortingssalen. Jeg var sjøl saksordfører i saken som statsråden bruker som grunn for ikke å være på Frivillighetskonferansen, og rakk Frivillighetskonferansen med god margin! Men jeg skjønner ut fra medfarten statssekretæren fikk av Frivillighet Norge, at statsråden heller prioriterte noe annet.
Det jeg har lyst til å spørre om, er: Det som ble klart på konferansen i Frivillighet Norge, er at vi nå har innført et frivillighetsregister som ikke vil være brukbart i forhold til en momsfritaksordning. Så det som vi i opposisjonen sa her, nemlig at nå rusher man gjennom et frivillighetsregister som man ikke vet om klarer å gjøre den jobben som man ønsker at et frivillighetsregister skal gjøre, viser seg å være rett. Spørsmålet mitt til statsråden er: Er det ikke litt flaut? Jeg skjønner at det er vanskelig i forhold til momsreformen, det har jeg stor forståelse for, men er det ikke litt flaut at det viser seg at man har presset gjennom et register som ikke fungerer?
Statsråd Trond Giske [10:43:29]: Nå er ikke frivillighetsregisteret fullt ut etablert ennå, så det er vel litt tidlig å fastslå om det fungerer eller ikke. Hvis vi skal bruke frivillighetsregisteret til å gi momsrefusjon, så er det jo en refusjonsordning man snakker om, og ikke et momsfritak, som tidligere representanter her har snakket om, nemlig bare at frivilligheten får slippe å betale moms på sine varer. Hvordan den modellen blir, har vi ikke klarlagt ennå. Det vi har sagt, er at vi vil bruke den milliarden det koster å få dette på plass. Og nettopp frivillighetsregisteret kan komme til å være et nyttig verktøy.
Men frivillighetsregisteret er ønsket av frivilligheten uansett, bl.a. også fordi den er basisen for grasrotandelen, som også partiet Venstre var imot. Jeg tror at når 400–500 mill. kr begynner å strømme inn på kontoen til korps, kor og idrettslag, lokale ledd – grasrota i norsk frivillighet – ikke gjennom sentralleddet, ikke gjennom Stortinget, ikke gjennom departementet, ikke gjennom fordelingsordningen, men rett til ildsjelene på grasrota, da tror jeg Venstre, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet kommer til å få store forklaringsproblem med hvorfor de var imot.
Presidenten: Bjørg Tørresdal – til oppfølgingsspørsmål.
Bjørg Tørresdal (KrF) [10:44:40]: Jeg tror ikke det hjelper frivillig sektor at statsråden kjefter på opposisjonen og sier at den ikke har gjort nok. Jeg tror frivillig sektor ønsker at en skal lytte til frivillig sektor, som sier at vi ønsker momskompensasjon, for det er et redskap som vi vil ta i bruk for investeringer og for å få utnyttet dugnadsarbeidet i frivillig sektor. Lytt til frivilligheten selv, til organisasjonene! Når opposisjonen tar opp dette i spørretimen i dag, er det jo ut fra Regjeringens egne løfter, de forventningene som er skapt i Soria Moria-erklæringen, der det er grunn til å tro at Regjeringen vil gjøre noe med det. Og da må en fokusere på det å svare frivilligheten, og ikke svare opposisjonen.
Så har jeg lyst til å fokusere litt på gaver med skattefradrag. 440 000 nordmenn gir penger til frivillig sektor gjennom denne ordningen. Og det viser seg at da man økte beløpet i forrige stortingsperiode, økte også innbetalingene. Folk gir altså penger til fellesskapet. Hvorfor vil ikke Regjeringen styrke denne gode ordningen?
Statsråd Trond Giske [10:45:43]: Igjen tror jeg at det i stortingssalen er en fordel for statsråden å svare opposisjonen og ikke frivilligheten. Så jeg prøver å svare på de spørsmålene jeg får.
Det ble lagt et grunnlag for et ideologisk skille mellom Regjeringen og opposisjonen. Det skillet gir seg i så fall uttrykk i at vi i løpet av disse fire årene har bevilget langt mer til frivilligheten – én frivillighetsmilliard gjennom tippingen, 2 milliarder kr gjennom Kulturløftet som også kommer frivilligheten til gode, innføring av grasrotandel, korpsstøtte, mer til kor og mer til grasrota enn det var før.
Fritaksordningen for skatt på gaver har vi beholdt på nøyaktig det samme nivået som under Bondevik-regjeringen. Jeg synes det er en fin ordning. Den stimulerer til å gi til frivilligheten. Det har den ulempen at de som får flest gaver av private, dermed også får mest støtte fra staten i form av skattefritak. Men ordningen er et fint supplement til alle de andre ordningene.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Odd Einar Dørum (V) [10:46:44]: Jeg har et spørsmål til forskningsministeren.
Jeg tror de aller fleste i denne salen er enige om at klimakrisen er en alvorlig krise. Og den har vi der, selv om vi har en finanskrise. Jeg tror de aller fleste igjen mener at det skal vi gjøre noe med. I den sammenheng er Venstre opptatt av at forskning er svært avgjørende for at vi skal kunne gjøre noe med klimakrisen – at vi kan forebygge rett det vi skal forebygge, skape et lavutslippssamfunn, sørge for at vi finner løsningene gjennom nærings- og teknologiutvikling. Vi vet at det er gjennom målrettet forsknings- og utviklingsarbeid at vi klarer å få til overgangen fra nåværende samfunn og til lavutslippssamfunnet.
Politisk, med dette bakteppet, skjedde det for godt og vel et år siden at Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti fant sammen – ikke overraskende for meg, som har sittet i en slik regjering. Og det som er helt spesielt i en europeisk sammenheng, er at en sentrum–høyrekoalisjon presser en sentrum–venstrekoalisjon til å bli mer ambisiøs. Men sluttresultatet ble et klart sluttresultat. I det sluttresultatet, som har en rekke punkter om hvordan vi kan gjøre noe med klimaet, forpliktet Regjeringen seg – for nesten nøyaktig et år siden – til å legge fram en opptrappingsplan for klimaforskning i løpet av 2008. Det har ikke skjedd. Så mitt spørsmål til forskningsministeren er: Hvordan føler forskningsministeren det er å leve med et slikt avtalebrudd?
Statsråd Tora Aasland [10:48:16]: Opptrappingsplanen ble lagt fram i desember 2008, og det er opprettet en gruppe som vi kaller Klima21, ledet av Siri Hatlen, som skal ha sitt første møte nå på fredag. Denne gruppen skal komme med de konkrete forslagene til hvordan opptrappingsplanen skal gjennomføres. Planen er der.
Jeg er veldig glad for at klimaforliket gav oss muligheten til å satse på forskning på klimaet. Vi har allerede satt i gang et arbeid med å få Forskningssentre for miljøvennlig energi, FME-er, som i samarbeid med Forskningsrådet både er etablert og vil bli etablert, i tillegg til innsatsen på klimaforskning som Forskningsrådet allerede hadde. Så klimaforlikets forskningspenger er veldig godt anvendt både på disse sentrene og på det de kan gjøre, for her må vi være sikre på at kvaliteten er god. Og jeg er helt enig med representanten i at det er en viss omstilling i noen av disse miljøene til å tenke alternativt og til å tenke på energivennlige løsninger og fornybare løsninger.
Det er et stort apparat i gang. Som sagt, opptrappingsplanen ble presentert i desember 2008. Arbeidet er i gang. Og jeg vil være veldig glad for om rimelig kort tid å kunne presentere også den konkrete satsingen som Klima21-gruppen skal gjøre. De skal operasjonalisere det som er i opptrappingsplanen.
Odd Einar Dørum (V) [10:49:53]: Jeg takker for svaret. Men de planer som Stortinget behandler, behandler Stortinget fordi Stortinget har fått seg dem forelagt – det er det presisjonsnivået jeg hadde i mitt spørsmål. Det er selvfølgelig det vi skal forholde oss til, for da vet vi at vi rykker målbevisst fram. Selv om det er gjort et forarbeid, er det Stortinget som skal ha det. Og jeg må jo si at når Stortinget nå ikke har det, blir det ekstra trist, tatt i betraktning at statsrådens partifelle bistands- og miljøvernminister Erik Solheim i ganske presise og jeg vil si kraftige ordelag bortimot har grønnmalt Regjeringens krisepolitikk, for ikke å snakke om den krisepakken som kommer. Han har uttrykt seg skarpt, klart og tydelig om det – rosverdig, vil jeg si, ut fra de idealene jeg står for.
Så derfor blir mitt spørsmål: Kan vi nå vente at vi på overtid får denne konkrete planen, som Stortinget kan drøfte og behandle for å trappe opp klimaforskningen i forbindelse med krisepakken som kommer, og at Stortinget aktivt kan få lov til å drive klimaforliket videre?
Statsråd Tora Aasland [10:50:58]: Selvsagt må Stortinget kunne forvente det. Jeg vil vise til budsjettproposisjonen fra Kunnskapsdepartementet for det året vi er inne i nå. Der er dette omtalt, og jeg ber representanten om å studere igjen det som står der.
Jeg er helt enig med min partifelle miljøvernministeren i at alt som gjøres nå, ikke minst det som handler om krisepakken, må ha en veldig grønn profil. Det som er viktig, er at vi klarer å få til det som skal være på kortere sikt. Men det er selvsagt også en viktig del av det grønne stempel at vi klarer å få på plass gode prosesser innenfor klimaforskningen og energiforskningen. Jeg kan forsikre om at dette er i trygge hender. Det er en prosess som er i framgang og i framdrift. Jeg er selv veldig tilfreds med at vi har fått i gang så mange viktige aktører allerede, som faktisk er forberedt på å snu seg rundt og tenke alternativt og tenke annerledes, også innenfor forskningen.
Jeg er veldig glad for Venstres støtte i denne saken, og jeg skal love … (presidenten avbryter)
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Åse M. Schmidt.
Åse M. Schmidt (FrP) [10:52:13]: Klimaforskningen er en del av det totale bildet av forskningen. Fremskrittspartiet har i de fire årene som nå snart har gått, satset veldig sterkt nettopp på forskning og innovasjon. Det er en av de viktigste grunnpilarene som vi må få til for å sikre at Norge skal kunne ligge i spissen når det gjelder kunnskap i framtiden.
Vi mener også at forskningen må ses i en mye større sammenheng, og at kvalitet, langsiktighet og vilje til å ta i bruk teknologi bør og må komme mye mer i fokus. At forskningen er et område som også har blitt stemoderlig behandlet i denne fireårsperioden, er det heller ikke så veldig stor tvil om.
På Lerkendal-konferansen, hvor jeg var til stede, og hvor også statsråden var til stede, var det helt tydelig at statsråden ønsket et større press fra forskningsmiljøene for å kunne få drahjelp inn i Regjeringen for å få mer midler til forskning. Videre vil jeg også si at statsråden la listen høyt når det gjelder å skape forventninger til den nye forskningsmeldingen som Regjeringen har varslet skal komme.
Hvilke muligheter mener statsråden at hun nå har det siste halvåret for å klare dette?
Statsråd Tora Aasland [10:53:23]: Vi må ha høye ambisjoner når det gjelder forskning. Spesielt når det gjelder forskning på miljø og klima, har vi fått drahjelp gjennom klimaavtalen her i Stortinget, som Fremskrittspartiet dessverre ikke var med på. Det er god drahjelp fra de andre opposisjonspartiene, som gjør at vi får et godt grunnlag også for denne forskningen. Hvis vi ikke hadde hatt denne klimaavtalen her i Stortinget, hadde vi hatt en større utfordring med å få med bredden av det politiske Norge i dette. Så det er meget beklagelig at Fremskrittspartiet ikke er med på det.
Men jeg har gode forhåpninger om å oppfylle ambisjonene om viktig, ny kunnskap som vi trenger gjennom forskning. Vi har klart å øke forskningsbudsjettet ganske betydelig. Som jeg sa i et tidligere svar her, har vi økt bevilgningene til Forskningsfondet med 12 milliarder kr. Noe av dette er øremerket til utstyr, som er en viktig del av forskningsinnsatsen, men også hoder – rekruttering – er viktig. Her prøver vi å tenke helhetlig: både bedre utstyr, flere folk og bedre temaer.
Presidenten: Peter Skovholt Gitmark – til oppfølgingsspørsmål.
Peter Skovholt Gitmark (H) [10:54:35]: Klimaproblemene vi står overfor, er menneskeskapte. Det betyr at vi skal ha menneskeskapte løsninger på dem også. Det er et år siden Stortinget vedtok et klimaforlik som dramatisk forbedret Regjeringens klimapolitikk. Dessverre ligger Regjeringen allerede nå på etterskudd – bare ett år etter – i forhold til hva klimaforliket sa at en skulle gjøre.
Forskningen, og spesielt klimaforskningen, skal bidra til å finne morgendagens løsninger. Den skal bidra til lavere utslipp, ikke minst i forbindelse med karbonfangst og -lagring, og fremme produkter som har mindre konsekvenser for miljøet. Det andre er at forskning skaper arbeidsplasser. Forskning er med på å trygge vår framtidige velferd og legger grunnlag for den også. Hvorfor er Regjeringen da med på å dra føttene etter seg i sak etter sak innenfor forskning, og nå aller sist innenfor klimaforskningen, når vi vet hvor viktig den er?
Statsråd Tora Aasland [10:55:34]: Jeg kjenner overhodet ikke igjen det bildet som representanten beskriver. Vi har altså fulgt opp klimaforliket ved å bevilge 300 mill. kr i budsjettet for 2009 til forskning og utvikling innenfor fornybar energi og karbonfangst og -lagring. Vi har opprettet sentre for miljøvennlig energi. Forskningsrådet jobber videre med den saken, og det er viktig å ha kvalitet i den forskningen vi skal gjøre. Vi har bevilget penger til breddesatsing, altså styrking av fem ulike programmer som allerede var i Forskningsrådet, og vi har også bevilget penger til grunnforskning, rekruttering og infrastruktur – alt for å få klimaforskningen på plass.
Det er en veldig god oppfølging, tror jeg, av det klimaforliket som også Høyre – bra nok – var med på. Det er et utrolig bra utgangspunkt for å få til noe. Jeg mener at vi har det rette tempoet, men det er veldig viktig at vi sikrer oss at kvaliteten på det vi gjør, er god.
Presidenten: Ola T. Lånke – til oppfølgingsspørsmål.
Ola T. Lånke (KrF) [10:56:38]: Jeg synes å ha gjort to viktige erkjennelser. Den ene er at det er et mye sterkere engasjement når det gjelder å løse den økonomiske krisen, enn det er for å løse f.eks. teknologikrisen innenfor miljøforskningen. Den andre erkjennelsen er at man trenger et kvantesprang innenfor utviklingen av miljøteknologi hvis man skal komme noen vei med å løse denne miljøkrisen.
Norge er tildelt en veldig sentral rolle internasjonalt, ikke minst fra EU, i forbindelse med det oppdaterte veikartet for infrastrukturutbygging innenfor miljøteknologi. To institusjoner i Norge er særlig utpekt. Det er NTNU og UNIS, eller Svalbard-miljøet.
Når det gjelder NTNU, trenger de støtte til å få bygd ut bl.a. forskningsplasser for gjesteforskere. UNIS trenger både rekruttering av studenter og en økning på forskningssiden. Og her får man beskjed om at man skal kutte, i stedet for å øke. Hva har statsråden å si til det?
Statsråd Tora Aasland [10:57:45]: Regjeringen ser løsningene på den økonomiske krisen som også en viktig mulighet for å løse miljøkrisen. Derfor tenker man grønt i forhold til en kriseløsning, og derfor vil det være viktig ikke å glemme at vi har en miljøkrise når vi nå skal innrette tiltakene i krisepakken i forbindelse med den økonomiske krisen. La nå det være svar på en av utfordringene fra representanten.
Når det gjelder forholdene på spesielle steder, hvor de driver med viktig teknologisk utvikling og miljøforskning, følger vi selvfølgelig nøye med, både på det som skjer på Svalbard, som er en meget viktig forskningsplattform for Norge, og det som skjer i viktige universitetsmiljøer. Men her kan representanten være overbevist om at vi klarer å få til både en styrking av mulighetene for en teknologisk utvikling og samtidig en styrking av forskningen på det alternative, for begge deler er viktig. Vi må tenke alternativt, og vi må ha forskningsmiljøer.
Presidenten: Trine Skei Grande – til oppfølgingsspørsmål.
Trine Skei Grande (V) [10:59:07]: Jeg vil henvise til Dagens Næringsliv i dag, der det framgår at statsråd Sylvia Brustad har skrevet brev til Forskningsrådet etter oppfordring fra Norsk Industri. I brevet har hun bedt Forskningsrådet om å prioritere penger til næringsutvikling og imøtekomme de kravene som Norsk Industri har stilt. Hun har ikke valgt å prioritere mer penger til Forskningsrådet, men har gitt klar beskjed om at fordi næringslivet står overfor utfordringer, er det viktig at den forskningen som det her er snakk om, blir prioritert foran annen forskning.
Mitt spørsmål til forskningsministeren er egentlig ganske enkelt: Når det ikke bevilges mer penger, men en av hennes statsrådskollegaer ber Forskningsrådet prioritere ett område, hvilket område skal da prioriteres ned? Er det klimaforskning? Er det medisinsk forskning? Hvilken type forskning syns Regjeringa ikke er så viktig?
Statsråd Tora Aasland [11:00:07]: Regjeringens ulike statsråder deltar i Regjeringens forskningsutvalg, hvor vi har jevnlige drøftinger om Regjeringens forskningssatsing totalt. Et av våre viktigste redskaper er Forskningsrådet. Gjennom Forskningsrådet er vi i fellesskap med på å bidra til at det bygges opp gode programmer ikke bare innenfor næringsrettet forskning, som også kan ha en miljøvinkling, men også innenfor miljøforskning og velferdsforskning.
Det vil bli en redegjørelse for de ulike tematiske innsatsene i forskningsmeldingen, som vi nå arbeider med, men jeg kan forsikre representanten om at statsrådene står sammen om viktig forskningssatsing, og at selv om vi i utgangspunktet kan ha ulike ønsker for de ulike sektorene, klarer vi det samarbeidet, både i signalene inn mot Forskningsrådet og i den endelige fordelingen av forskningsmidlene. Så her tror jeg vi skal klare både å stimulere industrien og næringslivet og samtidig satse på f.eks. klimaforskning.
Presidenten: Da går vi til neste hovedspørsmål.
Ulf Erik Knudsen (FrP) [11:01:22]: Mitt spørsmål går til statsråd Huitfeldt.
For kort tid siden var det slik at barn og ungdom med innvandrerbakgrunn gikk berserk i gatene utenfor her, med angrep på eldre mennesker, på andre fredelige demonstranter, på politiet osv. Man kastet flasker, stein osv. og gikk berserk og knuste forretninger. Etter hva jeg har forstått i media, vil de involverte få liten eller ingen straff. Det er skremmende. Men enda mer skremmende er det når man hører ungdommene bli intervjuet på tv og kommentaren er at de syntes det var moro, og at de gjerne kunne tenke seg å delta på noe slikt igjen.
Selvfølgelig har foreldrene til disse ungdommene gjort en dårlig jobb, men samfunnet har også gjort en dårlig jobb med hensyn til disse gruppene. Jeg mener dette er et resultat av den arbeiderpartiledede snillistiske innvandringspolitikken, hvor man ikke stiller krav til foreldrene og til ungdommen.
Det brukes nå 5,3 milliarder kr på integreringstiltak i Norge. Under den sittende regjering har dette beløpet økt med over 800 mill. kr.
Mitt spørsmål til statsråden er om hun synes denne pengebruken er vellykket – om det er et eksempel på en vellykket integreringspolitikk at store grupper av barn og ungdom har falt så fundamentalt utenfor samfunnet vårt og ikke har respekt for de verdier som er sentrale i vårt samfunn – og hva statsråden mener må gjøres overfor disse gruppene.
Statsråd Anniken Huitfeldt [11:03:15]: Jeg la i forrige uke merke til at Siv Jensen ga støtte til sterke beskyldninger mot Kåre Willoch om antisemittisme, og sa at Willoch ikke var nyansert nok når det gjaldt å skille mellom jøder og israelere. Det er tydelig at dette ikke har fått gjennomslag i resten av politikken til Fremskrittspartiet. Nå males det med bred penn: All minoritetsungdom skal få skylden for det som har skjedd i Oslo.
Når det gjelder bruk av samfunnsstraff, vil jeg understreke at det var byråden fra Fremskrittspartiet som sa at disse ungdommene burde få samfunnsstraff – for å få følelsen av å gjøre opp for seg.
Jeg vil si at norsk integreringspolitikk er vellykket. Jeg vil si at byrådet i Oslo, med representanter fra både Høyre og Fremskrittspartiet, har gjort en meget god jobb de siste dagene og samarbeidet meget tett med politiet, som også har gjort en grundig jobb og innkalt disse ungdommene sammen med deres familier til en bekymringssamtale. Det er ikke noen «snill» samtale; det er en alvorlig samtale, og politiet har meget gode erfaringer.
Jeg vil også understreke at Fremskrittspartiet har hatt makten i denne byen i ganske mange år og således må ta sin del av ansvaret for at tilbudet til ungdom kanskje ikke er godt nok.
Men la oss nå tenke langsiktig. Jeg mener det er meget alvorlig når vi ser ungdommer som blir dratt med på kriminell atferd når de er så unge. Én ting er hvilken straff de får nå, men min bekymring er også knyttet til hva som skjer med disse ungdommene om ti år, om 15 år. – Hvor er de da? Jeg vil derfor i samarbeid med justisministeren legge fram noen konkrete forslag om dette på en pressekonferanse senere i dag.
Ulf Erik Knudsen (FrP) [11:04:58]: Jeg registrerte at det som er gjort overfor disse gruppene, er gjort av byrådet i Oslo, med representanter fra Fremskrittspartiet og Høyre. Fra statsrådens side er altså ingen tiltak satt i verk, eller vil bli satt i verk. Det er heller ikke noen som helst form for selvkritikk med hensyn til de mange milliarder som er brukt av den sittende regjering på integreringstiltak – som åpenbart er feil.
Så til en annen del av problematikken. Det er planlagt en muslimsk skole i Oslo. Fremskrittspartiet er tilhenger av friskoler, men vi er svært bekymret for at det skal bidra til en dårligere integrering enn man har i dag.
Sett i lys av disse hendelsene som vi nå har hatt i Oslo – med manglende integrering, med manglende respekt for vestlige verdier som ytringsfrihet og demokrati – mener statsråden at det å etablere en muslimsk skole i Oslo er å anbefale med tanke på den jobben som skal gjøres overfor barn og ungdom?
Statsråd Anniken Huitfeldt [11:05:59]: Jeg registrerer at Fremskrittspartiet fortsetter sin meget unyanserte beskrivelse av disse opptøyene. En tredjedel av disse ungdommene var norske. Dette er våre ungdommer, og vi må ta ansvaret for dem.
Når det gjelder spørsmålet om muslimske skoler, må dette behandles i henhold til den nye privatskoleloven, som er langt mer restriktiv enn det Fremskrittspartiet ønsker. De ønsker en fri opprettelse av friskoler og privatskoler, uten noen som helst krav. Med Fremskrittspartiets politikk ville vi fått langt flere friskoler – også av muslimsk karakter – enn det vi får med en god privatskolelov som åpner for religiøse og pedagogiske alternativer.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Olemic Thommessen.
Olemic Thommessen (H) [11:06:54]: Jeg er enig med statsråden i at i alle fall en tredjedel av disse ungdommene var norske. Egentlig var de vel norske alle sammen, hvis vi tenker oss om, for på et visst tidspunkt blir man faktisk norsk selv om en har foreldre som kommer fra et annet land.
Jeg er glad for at det er tverrpolitisk enighet om at dette skal håndteres håndfast. La oss være enige om det. Men spørsmålet er jo videre: Hva gjør vi så? Jeg synes det vi har sett i Oslo de siste dagene, er spennende. Jeg husker også tilbake til 2002, da man hadde ulykkelige situasjoner i Sverige, at regjeringen tok initiativ til dialogkonferanse der man reiste disse spørsmålene. Fra Høyres side har vi hatt en del midler i forslag til statsbudsjett som retter seg inn mot svake grupper når det gjelder kontingenter til frivillige organisasjoner for å få folk med.
Hva vil statsråden gjøre for å bedre kommunikasjonen sosialt i vårt samfunn for å demme opp mot slike tilfeller som dette?
Statsråd Anniken Huitfeldt [11:08:05]: Jeg registrerer her Høyres meget nyanserte og ansvarlige holdning til disse problemene. Jeg vil også benytte anledningen til å rose Erling Lae og den innsatsen han har gjort i Oslo de siste dagene.
Så til spørsmålet om dialog. Det foregikk et dialogmøte i Oslo på søndag. Det var meget vellykket. Jeg har også forstått at en del jødiske barn i Oslo ikke har hatt det så lett de siste dagene, og at også mange barn med muslimsk bakgrunn har følt at de har måttet ta på seg ansvar for ting de på ingen måte har ansvar for. Jeg vil derfor ta initiativ til et møte med både jødiske og muslimske barn med sikte på å bedre dialogen, for jeg tror det er veien å gå.
Presidenten: Karin S. Woldseth – til oppfølgingsspørsmål.
Karin S. Woldseth (FrP) [11:08:55]: Jeg har et oppfølgingsspørsmål til kulturministeren.
I lys av de siste ukers hendelser har vi opplevd aggressive og frustrerte ungdommer som har terrorisert Oslo, Oslos innbyggere og Oslos gater. Det er åpenbart at svært mange av disse ungdommene, to tredjedeler av dem, har minoritetsbakgrunn. De har ikke tilpasset seg og føler ikke tilhørighet til det norske samfunnet. Vi har lagt bak oss et mangfoldsår som har kostet mange millioner, i tillegg til at Regjeringen ønsker å videreføre dette også i 2009 – så vellykket oppfattet Regjeringen at dette var.
Men har statsråden gjort seg noen tanker om hvordan han kan fange opp denne gruppen ungdommer i mangfoldsår nr. to? Man kan vel ikke hevde at han har lyktes med å fange opp disse ungdommene i 2008, når vi ser hvor aggressive, frustrerte og mistilpassede disse ungdommene er?
Statsråd Trond Giske [11:09:59]: Jeg er hundre prosent enig med min statsrådskollega Huitfeldt i at man skal være forsiktig med å male med bred pensel og stigmatisere enkeltgrupper. Jeg tror vi skal behandle folk med minoritetsbakgrunn på samme måte som vi behandler andre mennesker – som enkeltindivider som er like forskjellige som dem som har etnisk norsk bakgrunn.
Jeg har veldig tro på kulturlivet og frivillig sektors samfunnsbyggende rolle. Å gi gode oppvekstvilkår, identitet og tilhørighet uansett hva slags foreldre og bakgrunn man har, er noe som gir trygghet og som gjør at man kan møte samfunnet på en god måte. Desto viktigere er det at vi får fortsette den satsingen vi har gjennomført, med – som tidligere nevnt – 2 milliarder kr mer til kultur. Dette gir større aktivitet over hele landet, det gir tilbud til barn og ungdom med mange forskjellige bakgrunner. Jeg håper vi kan fortsette det, og ikke får de kuttene i denne virksomheten som Fremskrittspartiets alternative budsjett ville ha innebåret.
Presidenten: Siste hovedspørsmål – fra Olemic Thommessen.
Olemic Thommessen (H) [11:11:08]: Mitt spørsmål går til kulturministeren og knytter seg til frivillige organisasjoners inntekter – for det er jo slik at i kjølvannet av endringene i spillpolitikken blir det færre penger i kassa til frivillige organisasjoner. Nå har statstråden i forbindelse med tidligere spørsmål vært innom denne tippemilliarden som han ofte kommer tilbake til. Men det er ikke en varig milliard, det er en milliard som er en overgangsordning til en situasjon hvor organisasjonene må regne med mindre penger i kassa. Slik er det også med grasrotandelen. Vi kan sikkert diskutere hvordan den vil fungere, men veldig mange flere spillekroner blir det vel ikke av den heller.
Det har vært økninger i budsjettene de siste årene. Vi har vært med på å støtte hver eneste krone av disse, så der er vi vel omtrent like gode. Like fullt er det milliardbeløp som kuttes. I det lys har vi tidligere i denne spørretimen vært innom momsspørsmålet. Jeg skal ikke komme tilbake til det nå, bare peke på at det selvfølgelig også er et veldig viktig tema for faktisk å få flere penger inn i systemet, ikke bare penger som vi diskuterer innretningen på.
Men jeg vil også se på andre typer spill – for å styrke og for å få flere penger inn i systemet. Det vi nå har sett, er en utvikling innenfor nettspill der 7 milliarder kr i året går rett ut av landet på spill vi ikke har noen kontroll på hvordan er utformet, og der norske formål ikke får en eneste krone. Høyre var lenge imot å røre ved nettspillordninger i Norge, men vi har kommet til at de samme hensyn gjør seg gjeldende der som i resonnementet bak spilleautomatene – nemlig at det tross alt må være bedre å ha kontroll på et system, kontroll på spillenes innhold, bringe pengene til norske formål. Vi mener at dette er et tema som nå bør tas opp og iverksettes.
Er kulturministeren innstilt på å sørge for at disse pengene går til norske formål?
Statsråd Trond Giske [11:13:18]: La meg først si noe om frivillighetsmilliarden. Det er egentlig to milliarder. Den ene er en milliard som en nå bruker fra Norsk Tippings fond i årene 2008–2009 for å bygge bro mellom den gamle utbetalingen fra Norsk Tipping på 2,5 milliarder, til nær 3,5 milliarder i året. Vi har lagt opp til at fra 2010 skal denne milliarden være varig. Hvert eneste år skal frivilligheten få en milliard ekstra. Det skyldes bl.a. de spillterminalene som nå settes ut, som skal gi inntekter, og som opposisjonen, bl.a. Høyre, i mange byer har kjempet veldig aktivt mot. Hadde man ikke fått de inntektene, hadde heller ikke frivilligheten fått disse pengene.
Representanten Thommessen berører et veldig viktig spørsmål, nemlig alle de spillene som nå tilbys på Internett fra servere i utlandet som ikke har noen sosial kontroll, som skaper like mye spilleavhengighet for dem som blir rammet, og som ikke gir noen penger til norsk frivillighet. Hvordan skal vi møte dette? Vi har i Norge lagt opp en spillpolitikk som både forrige regjering og denne har støttet, nemlig at det er Norsk Tipping som skal stå for spillene i Norge, for da har vi direkte kontroll og kan gripe inn med en gang et spill skaper sosiale problemer. Vi har sett hvilke rettsprosesser vi veldig fort havner i når vi har andre aktører som kjemper for sine inntekter, når spilloperatører strider mot begrensinger som regjering og storting legger for å sikre sosial ansvarlighet.
En løsning på det Thommessen tar opp, kunne være at Norsk Tipping – som Svenska Spel i Sverige, som er det tilsvarende – tilbyr spill via Internett og utvikler tilbud der som er sosialt ansvarlige. Vi har ikke konkludert med at det er riktig foreløpig, men det er klart at argumentasjonen til Thommessen, at det er bedre å tilby noe på nett som er ansvarlig, enn å overlate alt til utenlandske aktører, som er uten begrensning, og som ikke gir penger til frivilligheten, er et godt resonnement. Men foreløpig har vi vært opptatt av å bekjempe den spilleavhengigheten som automatene innebar, og ikke å utvide aktiviteten til Norsk Tipping på nett.
Olemic Thommessen (H) [11:15:21]: Jeg takker for det som jeg opplever som et på mange måter imøtekommende svar, men jeg vil understreke viktigheten av at man nå kommer videre med dette, for tiden går. Det å snu innretningen på et marked som har fått etablert seg, er ikke lett. Nå har det norske publikummet fått venne seg til å spille på internasjonale servere, og jo lengre tid det går, jo vanskeligere blir det faktisk å få spillerne tilbake til Norge igjen.
Mitt spørsmål til statsråden blir: Når vil han eventuelt sette i gang et slikt arbeid?
Jeg gir meg ikke med det, for jeg har noen sekunder igjen. Vi har også foreslått å åpne Norsk Tippings kommisjonærnettverk for andre typer spill, hvor man kunne tenke seg en bredere innretning, der også de humanitære organisasjonene kunne få muligheten til å etablere nye spillordninger innenfor dette kommisjonærnettverket. Er det noe statsråden vil vurdere å imøtekomme?
Statsråd Trond Giske [11:16:20]: Jeg er ikke særlig positiv til den ideen, for jeg er redd for at man får veldig mange spill som bruker veldig mye reklamepenger på å konkurrere med hverandre, og med som resultat kanskje delvis større spillepress. Jeg er også redd for at veldig mye av pengene som kunne gått til frivillige organisasjoner, isteden går til markedsføring og konkurranse mellom disse spillene. Da er det bedre at Norsk Tipping utvikler sin spillportefølje og heller inkluderer frivilligheten på en bedre måte. Det er også ofte veldig vanskelig å si hvilke organisasjoner som skal få lov til å tilby slike spill. Hvis én organisasjon får lov, får denne organisasjonen alle pengene, istedenfor at det går til bredden av norsk frivillighet.
Husk én ting, som jeg ikke tror opposisjonen har tatt helt inn over seg: Grasrotandelen betyr en fantastisk demokratisering av tildelingen fra Norsk Tipping. Istedenfor at det bare er de spesifikke organisasjonene som er nevnt i loven, som får penger, vil i prinsippet alle frivillige organisasjoner nå kunne ta del i overskuddet i Norsk Tipping. Det er en fantastisk invitasjon til å si at dette er vårt felles spillselskap, som er ansvarlig, og som sørger for penger til grasrota.
Presidenten: Av hensyn til tiden blir det kun ett oppfølgingsspørsmål – Karin S. Woldseth.
Karin S. Woldseth (FrP) [11:17:34]: Vi hører at statsråden snakker om denne milliarden som han skal gi til frivillig sektor, men han glemmer og unnlater å fortelle at hans parti sammen med de andre partiene her i Stortinget, med unntak av Fremskrittspartiet, har fjernet 5 milliarder kr fra frivilligheten. Så jeg synes ikke det er så veldig imponerende.
Jeg synes heller ikke det er veldig imponerende når han nå snakker om at man skal se på om Norsk Tipping også skal få monopol på nettspill. Det synes jeg er en utrolig skummel tanke. Hadde det ikke vært bedre om man hadde innført konsesjon på de internasjonale serverne og kommet i dialog med de internasjonale spillselskapene, slik at man hadde fått penger til både idrett og det frivillige? Eller kan vi nå forvente oss at statsråden kommer med et totalforbud mot nettspill over internasjonale servere i Norge?
Statsråd Trond Giske [11:18:36]: Det er ikke opp til oss å gi et totalforbud mot utenlandske spill. De ligger på servere i andre land og styres av andre lands lovgivning. Det finnes hundrevis, om ikke tusenvis, av selskaper rundt omkring i verden som tilbyr spill på Internett. Det ville være helt umulig å se for seg at vi skulle begynne å lisensiere ut til alle disse. Vi kunne lisensiert til noen av dem, men fortsatt ville alle de andre kunne tilby spill ubegrenset inn til Norge. Det vi kan gjøre, er å slå ring om Norsk Tipping som vårt sosialt ansvarlige spillselskap, og ikke slippe til alle dem som har muligheten til å tilby hva som helst, uten grenser for den sosiale ansvarligheten. Grasrotandelen er jo en måte å si til det norske folk at penger fra Norsk Tipping styrker frivilligheten i Norge. Frivilligheten er veldig opptatt av dette også, og sterkt imot Fremskrittspartiets forslag om å liberalisere spillmarkedet og slippe utenlandske spillselskaper til. Her tror jeg Regjeringen står helt på lag med idretten og med grasrota i kulturen og frivilligheten om å slå ring om de inntektene de får fra Norsk Tipping.
Presidenten: Den muntlige spørretimen er over, og vi går over til den ordinære spørretimen.