Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at følgende statsråder vil møte til muntlig spørretime:
De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg.
Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Erna Solberg.
Erna Solberg (H) [10:02:24]: Jeg tillater meg å stille spørsmål til fiskeri- og kystministeren.
Norsk fiskerinæring har akutte problemer grunnet finanskrisen. Kjøpersiden har ikke tilstrekkelig tilgang til kreditt. Varskoropene langs kysten, særlig i Nord-Norge, er mange. Troms Folkeblad hadde på førstesiden sin den 30. januar overskriften:
«Fiskerinæringa skjelver»
Fiskeribladet Fiskaren brukte samme dag beskrivelsen:
«På kanten av stupet»
Det blir nå meldt om fiskebruk som sier nei til mer torsk, og at det ikke er noen drahjelp å få fra myndighetene. Etterspørselssiden er én ting. Vi kan ikke gjøre så mye med at det kanskje er noen som ikke har råd til å kjøpe norsk fisk i Europa, men vi kan gjøre mye mer for å sørge for at likviditeten – pengene – følger fisken. Jeg har som bergenser lyst til å si at dette har vi klart fra 1500-tallet, og det er jo betenkelig at vi med en fiskeriminister fra Finnmark for øyeblikket ikke klarer å få det til.
Vi har fått utallige rapporter på at krisepakken ikke holder for å holde vinterfisket i gang. Lofotfisket er på vei til å stoppe opp fordi ingen vil ha fisken, og situasjonen er prekær mange steder.
Mitt spørsmål til fiskeriministeren er: Hva har hun tenkt å gjøre med dette? Hvordan har hun tenkt å sikre at ikke lysene blir slukket, og sikre at fisken blir tatt? Vi opplever den største stillstanden for norske fiskerier på 20 år.
Statsråd Helga Pedersen [10:04:07]: Det vi nå ser, er at den globale finanskrisen også slår inn i fiskerinæringen. Det er helt åpenbart at det er en fortvilet situasjon for dem som blir rammet, ikke minst for den minste kystnære flåten som må fiske når fisken er tilgjengelig, og for manges vedkommende er det nå. Den begrensningen i mottak av fisk som vi når ser spesielt i Nord-Norge, skyldes dels en svikt i markedene, men også svikt i tilgangen på kreditter og kapital. I denne situasjonen har Fiskeri- og kystdepartementet en løpende dialog med næringen. Vi vurderer veldig nøye de forslagene som har kommet fra næringen. Det vil vi også gjøre i fortsettelsen, og mange av de kravene som næringen har framstilt, har vi også kvittert ut.
Det som har vært en hovedproblemstilling for fiskerinæringen, er tilgang på garantier. Et krav fra fiskerinæringen var at man måtte øke garantiene til Innovasjon Norge, slik at man kunne videreføre og utvide den avtalen Innovasjon Norge har med fiskesalgslagene, fordi det er veldig viktig for å få omsetningen av fisk til å gli i denne situasjonen. Det kom i tiltakspakken i forrige uke. Mens vi står her, pågår det nå dialog, diskusjoner og møter mellom Innovasjon Norge og salgslagene om den nye avtalen. Jeg forutsetter at den vil tre i kraft om kort tid og være klar til å settes i verk når Stortinget vedtar tiltakspakken i neste uke. Det vil være et veldig viktig bidrag for å få ting til å gli.
Etter at tiltakspakken kom, varslet fiskerinæringen at det her var behov for ytterligere bevilgninger til Innovasjon Norge. Det er for tidlig å si om de rammene Innovasjon Norge i dag har, er tilstrekkelig eller ikke. Dersom det skulle vise seg at Innovasjon Norge ikke har nok penger, er selvfølgelig det et spørsmål vi må komme tilbake til, men det er det umulig å si noe eksakt om i dag.
Erna Solberg (H) [10:06:16]: Jeg føler grunn til å minne fiskeriministeren om at vi snakker om fersk fisk. Det er grenser for hvor lenge man kan vente. Det er en sesongbetont næring. Det er nå – i denne måneden og i begynnelsen av mars – at mesteparten av norsk fiskerinæring som driver med villfanget fisk, tjener hovedtyngden av pengene sine i løpet av et år. Det betyr at det er begrenset tid for å vente og se, og for fortsatt dialog. Næringen har stilt spørsmål til myndighetene om dette helt siden før jul, og det er klart slått fast at det som kom i tiltakspakken, ikke er godt nok til å sikre at det blir hentet opp fisk, at den kan leveres til mottakene og leveres til markedet.
Da er mitt spørsmål til statsråden: Har hun så god tid at hun kan vente ytterligere, eller kan hun garantere nå at disse tiltakene kommer raskt, slik at vi ikke opplever at tiden for Lofotfisket faktisk er over før fisket får begynt, fordi man ikke får levert fisken etterpå?
Statsråd Helga Pedersen [10:07:16]: Jeg vil veldig sterkt understreke at Regjeringen overhodet ikke har noen vente og se-holdning i forhold til fiskerinæringens behov. Derfor har vi også fått på plass økte rammer til garantier i Innovasjon Norge, som har vært et hovedkrav for fiskerinæringen. Men fiskesalgslagene og Innovasjon Norge må nødvendigvis få den tiden de trenger til å bli enige om hvordan en ny avtale skal se ut. Dersom det skulle vise seg at det er for lite penger i systemet når den avtalen er ferdig, må vi komme tilbake til saken. Men pr. i dag har vi ikke informasjon om at rammene er for små.
Så vil jeg også vise til at vi har innfridd andre krav som fiskerinæringen har kommet med. I høst styrket vi Innovasjon Norges lavrisikolåneordninger betraktelig, etter ønske fra fiskerinæringen. Det er en type ordning som fiskerinæringen er storforbruker av. Da Regjeringen la fram sine pakker i høst, meldte også fiskerinæringen tilbake at det også var behov for høyrisikolåneordninger. Det ble kvittert ut i den tiltakspakken som Regjeringen la fram i forrige uke.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Torbjørn Hansen.
Torbjørn Hansen (H) [10:08:33]: Frustrasjonen med Regjeringen er stor langs kysten. Man opplever at Regjeringen er lite oppdatert, og at man somler med tiltak.
Da man ble klar over krisen i eksportindustrien før jul, kom det tiltak som både næringen og de politiske myndigheter var enige om. Det var store tiltak. Det var 50 milliarder kr i økte GIEK-rammer. Det var 50 milliarder kr i lån til Eksportfinans, og det var milliarder av kroner til Innovasjon Norge.
Vi har altså et helt fiskeridepartement til å følge opp fiskerinæringen, og næringen ber ikke om mye. Det er små budsjettposter, og det er mindre justeringer av eksisterende virkemidler. To av kravene som fiskerinæringen kommer med, er følgende: Eksportfinansieringsordingen må utvides slik at den kan brukes til å finansiere utenlandske fiskekjøp, og den statlige egenrisikoen i Tapsfondet til Innovasjon Norge må utvides til 75 pst. – konkrete og enkle tiltak. Hvorfor tar ikke Regjeringen i bruk disse åpenbare tiltakene for å styrke fiskerinæringen under finanskrisen?
Statsråd Helga Pedersen [10:09:35]: Jeg skjønner forferdelig godt den frustrasjonen som er i fiskerinæringen, spesielt blant de fiskerne som nå opplever at de ikke får levert fisk, når tilgjengeligheten til fisk er veldig god. Men vi har kommet næringen i møte. Vi har vurdert alle tiltakene som har kommet, og vi har også kvittert ut flesteparten av de tiltakene som næringen har bedt Regjeringen om å komme med.
Når det gjelder GIEK, er det slik at det er GIEK Kredittforsikring som forsikrer kreditt av fiskeeksport. De har en ramme på 20 milliarder kr. 53 pst. av dette går til fiskerinæringen. Det er klart at det har avhjulpet situasjonen for fiskeeksporten. Garantirammer til Innovasjon Norge er noe som vi også har kvittert ut. I tillegg øker vi også føringstilskuddet og gir bevilgninger til markedsføringstilskudd, som også har vært krav fra næringen.
Så skal vi i fortsettelsen gå gjennom de tiltakene som næringen kommer med forslag om. Når det gjelder eksportfinansiering og flere ordninger her, var det et møte mellom næringen og de berørte departementene i forrige uke. Vi går nå gjennom de forslagene som næringen kom med. Men her må vi bare passe på at vi ikke legger ting på bordet som gjør at vi i det bestes tjeneste gjør noe som er i strid med internasjonale handelsregelverk, og i neste omgang straffer næringen hardere enn … (presidenten avbryter)
Presidenten: Øyvind Korsberg – til oppfølgingsspørsmål.
Øyvind Korsberg (FrP) [10:11:10]: Jeg tror at næringen nå trenger handling og ikke flere møter med departementet og andre etater. Det er konkrete forslag som må til for å løse denne situasjonen.
Nå er det slik at næringen har kommet med en rekke forslag over lang tid. Senest i midten av januar kom man med sine krav. Regjeringen har jo lagt fram noen forslag, som er bra nok, men de har ikke virket godt nok. Det var nok en stor skuffelse den 26. januar når de totale pakkene ikke var på plass.
Vi har gjentatte ganger tatt opp situasjonen i fiskerinæringen i denne salen og i andre fora, men har møtt liten forståelse fra fiskeriministeren. Så jeg vil egentlig bare spørre fiskeriministeren: Når skjønte hun at det var en krise i fiskerinæringen?
Statsråd Helga Pedersen [10:12:09]: Da den globale finanskrisen slo inn over verden i fjor høst, var det åpenbart at den også ville få konsekvenser for alle næringer som eksporterer varer fra Norge til utenomverdenen. Jeg har hele tiden sagt at vi må forvente at 2009 blir et veldig tøft år for kysten. Regjeringen har svart med tiltak som skal avhjelpe omsetningen av fisk. Det vil vi også gjøre i fortsettelsen. Vi skal gjøre det vi kan. Men samtidig er det slik at uansett hva Regjeringen kommer med av tiltak, vil fiskerinæringen fortsatt merke konsekvensene av krisen.
Når det gjelder garantirammer, spilte næringen inn – før tiltakspakken ble presentert – at behovet var 400 mill. kr, inklusiv de rammene man allerede hadde fra før. Det har Regjeringen kvittert ut med de bevilgningene som kom i forrige uke. Etter at tiltakspakken ble lagt fram, sa næringen at det var et ytterligere behov for 700 mill. kr. Det er veldig tungt registrert. Men de tilbakemeldinger (presidenten avbryter) vi har fått fra Innovasjon Norge så langt, tilsier ikke at det pr. i dag er mangel på penger (presidenten avbryter). Det er noe som vi eventuelt må ta stilling til dersom det viser seg at det er tilfellet.
Presidenten: Presidenten vil understreke at taletiden må overholdes.
Jeg har fått meg en ekstra høyttaler, slik at det nå er mye lettere å høre når innleggene slutter! For øvrig vil jeg minne om hva den kjente komponisten Stravinsky en gang sa: De fleste musikkstykker slutter altfor lenge etter at de er ferdige. (Munterhet i salen)
Statsråd Helga Pedersen [10:13:39]: Det var ikke en kompliment, president!
Presidenten: Jan Sahl – til oppfølgingsspørsmål.
Jan Sahl (KrF) [10:13:46]: Dette er ikke musikk. Det er alvor!
Jeg har merket meg at ministeren flere ganger har brukt ordene «kvittert ut». I et intervju på TV 2-nyhetene i går kveld hørte vi litt om situasjonen for fiskerne i Napp i Lofoten. Flere har permittert ansatte. Noen er allerede konkurs. Representanter for fiskerinæringen sa: Det virker som om hun ikke bryr seg, at hun ikke følger med i næringen. Vi har rett og slett ikke en fiskeriminister. Dette var fiskernes uttalelse. Så svarte ministeren: Regjeringen kan ikke gi noen garantier – det er et direkte sitat. Og videre: Jeg oppfatter ikke at næringen har bedt om en krisepakke som sådan.
Er det fiskeri- og kystministerens oppfatning at næringen ikke har bedt om en krisepakke når brukene er stengt, båtene ligger ved land, og det ikke er føringstilskudd for å få fisken nordover til filetfabrikkene?
Statsråd Helga Pedersen [10:14:40]: Jeg har veldig stor forståelse for den fortvilelse og frustrasjon som de som rammes av finanskrisen, nå føler. Likevel vil jeg ta avstand fra en beskrivelse som sier at jeg som fiskeriminister ikke bryr meg om det. Selvfølgelig gjør jeg det. Departementet følger situasjonen fra dag til dag. Jeg har hatt møter med næringen – jeg skal ha møte med næringen i dag – jeg snakker med aktører fra næringen i telefonen hver dag. Vi har vært veldig opptatt av å lytte til de forslagene som næringen har kommet med, og mange av dem er også kvittert ut. Så skal vi vurdere nye tiltak, sette inn nye tiltak etter hvert som det er behov for det, for fiskerinæringen som for andre næringer.
Det er klart at jeg har registrert de ønskene som er kommet fra næringen om garantier. Det har man fått. Dersom det viser seg at det ikke er nok, må vi komme tilbake til det. Så garantirammer har næringen fått, men jeg kan ikke gi garantier for at fiskerinæringen ikke blir berørt av situasjonen.
Presidenten: Lars Sponheim – til oppfølgingsspørsmål.
Lars Sponheim (V) [10:16:01]: Tiltakspakken ligger til behandling i Stortinget nå, og finanskomiteen er i disse timer og dager i gang og arbeider med den og hører bl.a. fiskerinæringen.
Jeg er i og for seg enig i at det har vært noe uklart hva det er fiskerinæringen trenger. Det er litt uklare og ulike signaler, men det som det synes å være stor enighet om, er at det trengs tiltak utover det som ligger på bordet i dag.
Nå er det slik at denne salen skal behandle tiltakspakken fredag den 13. februar. Det er en anledning til å gjøre det som må gjøres. I denne sammenheng synes jeg det er åpenbart at det trengs ytterligere kredittrammer, garantirammer, for lån for å finansiere likviditetsflyten i verdikjeden i fiskerinæringen. Det krever på grunn av usikre tider, bl.a. i markedene, tapsavsetninger.
Er fiskeriministeren innstilt på å kunne gi slike signaler, bl.a. til sitt eget flertall i Stortinget, om at en kan gjøre tilpasninger i denne tiltakspakken som gjør det mulig å imøtekomme og løse disse problemene på kort sikt? Fredag den 13. bør ikke være fredag den 13. i negativ forstand for fiskerinæringen.
Statsråd Helga Pedersen [10:17:10]: I den tiltakspakken som Stortinget skal behandle neste uke, ligger det veldig viktige tiltak for fiskerinæringen som avhjelper omsetningen av fisk. De økte garantirammene og også tapsavsetningene til Innovasjon Norge er et svært viktig bidrag til det. Det at man der har foreslått å øke tapsavsetningene til 320 mill. kr, gjør at Innovasjon Norge kan gå inn og ta større risiko. Det har også vært et svært viktig budskap fra fiskerinæringen.
Så har jeg løpende kontakt med mine kolleger i Regjeringen. Jeg har også daglig kontakt med våre representanter på Stortinget for at vi fra dag til dag skal ha god oversikt over hvordan det går i næringen, hva behovene er. Regjeringen er selvfølgelig innstilt på at vi skal sette inn de tiltakene som er nødvendige, når det er nødvendig.
Jeg ber om forståelse for at jeg ikke i dag kan stå her på talerstolen og love verken millioner eller milliarder, men vi er veldig opptatt av å lytte til næringen og de forslagene som kommer derfra.
Presidenten: Vi går over til neste hovedspørsmål.
Øyvind Korsberg (FrP) [10:18:29]: Mitt spørsmål går til fiskeri- og kystministeren.
Som man har vært inne på tidligere i dag, har den globale finanskrisen rammet også fiskerinæringen med full kraft. Det er et problem som har vært tatt opp med statsråden over lang tid i ulike fora, både i denne salen og andre plasser. Svaret fra statsråden har hele tiden vært at man følger situasjonen nøye og vurderer å komme med ulike tiltak. Mange hadde vel forventet at man skulle finne noen løsninger 26. januar. De tiltakene som kom der, var, som jeg sa tidligere, for så vidt bra, men de imøtekommer ikke de utfordringene som næringen står overfor, og er for lite målrettet.
Det som er situasjonen i dag, er at det er nesten full stopp i mottak og omsetning av fisk, spesielt torsk, som er inne i hovedsesongen. Man opplever permitteringer, oppsigelser og konkurser, og det får alvorlige og langsiktige økonomiske konsekvenser, både for flåteleddet, for industrien og ikke minst for alle de lokalsamfunnene langs kysten som blir rammet. Situasjonen krever at det blir en løsning, spesielt nå, i og med at det er midt i torskefisket – og før torsken svømmer sin vei. Jeg tror ikke torsken har tenkt å vente på at denne regjeringen skal komme med sine løsninger.
Nå er det jo sånn at næringen har kommet med en rekke innspill til Regjeringen i denne saken, men lite av det har blitt fulgt opp. Da er spørsmålet: Hva vil Regjeringen gjøre konkret for å sikre kreditt- og pengeflyten i fiskerinæringen?
Statsråd Helga Pedersen [10:20:16]: For det første er det vel ingen uenighet om virkelighetsbeskrivelsen her. Den globale finanskrisen er alvorlig, og den får også nå konsekvenser for fiskerinæringen. Det er helt åpenbart at det rammer både bedrifter og lokalsamfunn veldig hardt.
Regjeringen har i den tiltakspakken som ble lagt fram forrige uke, økt rammene til Innovasjon Norge, bl.a. etter veldig sterke innspill fra fiskerinæringen. Vi har økt høyrisikolånordningene for å bedre kapitaltilgangen, og ikke minst har vi økt garantirammene. Det gir rom for Innovasjon Norge og fiskesalgslagene til å inngå nye garantiavtaler som vil gjøre omsetningen av fisk enklere. Aktørene sitter nå og diskuterer hvordan en slik avtale skal se ut, og jeg forutsetter at den vil være raskt på plass. Men uansett hvor raskt Regjeringen har jobbet, og uansett hvor effektive Innovasjon Norge og fiskesalgslagene nå er når det gjelder å komme fram til en ny avtale, så kan de nødvendigvis ikke begynne å bruke de pengene før Stortinget har vedtatt tiltakspakken, og det skjer i neste uke. Men arbeidet med å sette pakken i verk er i full gang.
Så vil jeg vise til at Regjeringen også har økt rammene til GIEK betraktelig. Det har også hatt betydning for GIEK Kredittforsikring, som jo kredittforsikrer fisk. 53 pst. av deres portefølje går til fisk. Utover det har vi også bevilget penger til føringstilskudd og til markedsføringstilskudd, noe som har vært et krav fra fiskerinæringen, i tillegg til konjunkturskatteletteordningen, som også er treffsikker overfor fiskerinæringen.
Øyvind Korsberg (FrP) [10:22:06]: Jeg takker statsråden for svaret. Vi er nok enige om virkelighetsbeskrivelsen av den alvorlige situasjonen som fiskerinæringen står overfor, og de konsekvensene det kan få. Det vi ikke har den samme oppfattelsen om, er hvilke typer løsninger det er mulig å få til. Statsråden viser hele tiden til det som er lagt fram av tiltak bl.a. gjennom Innovasjon Norge og økte rammer, men det er ikke nok for å sikre denne næringen stabile og gode rammevilkår framover. Næringen er i en akutt krise. Det har ikke manglet på innspill verken fra organisasjonene, enkeltbedrifter eller lokalsamfunn langs kysten for å finne løsninger. Men det er løsninger statsråden tydeligvis ikke ønsker å gi signaler om kommer. Nå skal det jo legges fram en ny pakke mandag. Kan statsråden garantere at det i den pakken også vil være tiltak for fiskerinæringen?
Statsråd Helga Pedersen [10:23:14]: Når det gjelder de økte garantirammene som Innovasjon Norge har fått, er den tilbakemeldingen vi har fått så langt, at innenfor de midlene er det rom for å innføre gode avtaler og få en videreføring og utvidelse av de avtalene som salgslagene har med Innovasjon Norge. De avtalene holder salgslagene og Innovasjon Norge på med å jobbe med nå. Når de er ferdige med det, må man, dersom det skulle vise seg at man ikke får til tilfredsstillende avtaler innenfor de rammene, selvfølgelig komme tilbake til saken. Men vi har altså ikke informasjon pr. i dag om at det her er for knapt med midler.
Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål – først Tord Lien.
Tord Lien (FrP) [10:24:11]: Det er mulig statsråden klarer å overbevise media om at hun er handlekraftig, men jeg tviler på at hun klarer å overbevise skreien om at den skal være i Norskehavet inntil Regjeringen får gjort noe med denne saken.
To lokalsamfunn i Nordland, Træna og Røst, tar imot så mye fisk de klarer. De kunne ha tatt imot mer, men kraftforsyningen i regionen er av en slik art at de ikke klarer å produsere mer enn de gjør i dag. Dette er en situasjon som statssekretær Stubholt i Olje- og energidepartementet i Helgelands Blad den 27. januar har beskrevet som uheldig og ulykkelig. Denne situasjonen bidrar til at man ikke får landet så mye fisk i området som man ellers kunne ha gjort. Da er spørsmålet mitt til statsråden: Vil statsråden ta initiativ for å få løst denne saken nå i forbindelse med finanskrisepakken, slik at man kan bidra til at denne situasjonen ikke gjentar seg vinteren 2010?
Statsråd Helga Pedersen [10:25:13]: Det er helt åpenbart at det i tillegg til de finansielle virkemidlene man har, de verktøyene vi har for å hjelpe fiskerinæringen, også er viktig med infrastruktur. Det handler om vei, det handler om bane, det handler om fiskerihavner og farleier. Det er områder som alle fikk et svært løft i den tiltakspakken som ble lagt fram i forrige uke. Så handler det også om infrastruktur som bredbånd, der Regjeringen også har gjort et løft, og selvfølgelig også om strømforsyning. Det har jeg tillit til at Olje- og energidepartementet har oppmerksomheten rettet mot og jobber med. Utover det kan ikke jeg stå her og gi noen løfter og garantier om hvilke enkelttiltak når det gjelder strømforsyning og infrastruktur, Regjeringen vil komme med i framtiden.
Presidenten: Ivar Kristiansen – til oppfølgingsspørsmål.
Ivar Kristiansen (H) [10:26:19]: Siden lenge før jul har en samlet fiskerinæring hatt ett hovedkrav, og det går på eksportgarantier. Dette er ikke på plass. En samlet fiskerinæring har gang på gang gjentatt at det er det som må på plass, at man må unngå at en næring som eksporterer 94 pst. av sin produksjon, ikke ramler helt ut av markedet, at ikke produksjonen ligger rundt omkring på norske kaier i tiden som kommer. Vil statsråden nå sørge for at denne eksportgarantiordningen kommer på plass, eller vil hun ikke sørge for det? Mottakskapasiteten er nå redusert med over 50 pst. Bruk etter bruk stenger nå. I dag stenger eksempelvis ærverdige J. M. Nilsen på Andøya. Jeg tror en samlet norsk fiskerinæring har forståelse for at det tidvis er belastende å være nestleder i Det norske Arbeiderparti, men jeg tror det nå er behov for at vi får en fiskeriminister som tar høyde for alvoret i dagens situasjon.
Statsråd Helga Pedersen [10:27:25]: Jeg kan forsikre om at både nestlederen i Arbeiderpartiet og fiskeriministeren tar situasjonen i fiskerinæringen på største alvor. Fiskerinæringen har foreslått flere tiltak for å møte den situasjonen som næringen nå står overfor. Det er lavrisikolåneordningene i Innovasjon Norge, der det har vært en formidabel økning, det er høyrisikolåneordningene, som også er kraftig økt, og som vil avhjelpe situasjonen i fiskerinæringen, og det er garantiordningen, der fiskerinæringen sa at den hadde et behov for 400 mill. kr, inklusiv de rammene den allerede hadde. Det ble kvittert ut i tiltakspakken i forrige uke. Så er det, etter at tiltakspakken ble presentert, spilt inn et ønske om ytterligere 700 mill. kr, og der sier jeg: Nå må vi se hva Innovasjon Norge får til innenfor de rammene de har. Så langt har ikke de spilt inn behov for mer penger. Gjør de det, får vi komme tilbake til saken da. Næringen har også bedt om føringstilskudd/markedsføringstilskudd. Det er også ting som Regjeringen har kvittert ut.
Presidenten: Jan Sahl – til oppfølgingsspørsmål.
Jan Sahl (KrF) [10:28:32]: Når det gjelder tiltakspakken, kan det se ut som om regjeringspartiene har glemt primærnæringene, for både fiskeri og landbruk sitter med sterke krav til ting som må etteroppfylles i krisepakken. Men når Fiskeribladet melder om at vi er «på kanten av stupet», får vi legge polemikken til side. Så skal jeg være veldig konkret i spørsmålene, for nå behandles jo denne tiltakspakken i Stortinget, og da er det to ting som er viktig. Den ene nevnte Ivar Kristiansen nettopp, det som gikk på eksportgarantier. Men det er viktige tiltak som skal til på kaikanten, som ministeren allerede har vært inne på. Mitt spørsmål er da: Vil representantene fra regjeringspartiene i finanskomiteen nå få anledning til å øke kredittgarantien og legge inn mer penger til føringstilskudd, slik at fiskerne kan gå lysere tider i møte og fiskekjøperne kan åpne brukene sine igjen?
Statsråd Helga Pedersen [10:29:42]: Jeg vil bare minne om at vi har to historiske landbruksoppgjør bak oss, bare sånn at det er sagt.
Når det gjelder føringstilskuddene, så har vi økt dem. Det gjorde vi i forrige uke, og jeg er villig til å øke ordningene ytterligere. Det skal vi komme tilbake til i løpet av denne uken. Det næringen er opptatt av, er ikke bare størrelsen på føringstilskuddet, men også innretningen på det, og der er jeg innstilt på at vi skal imøtekomme det som spesielt Råfisklaget har bedt om.
Når det gjelder eksportgarantier, har vi økt rammene. Det nyter næringen godt av. Så har de spilt inn at man trenger å innrette ordningene på en annen måte. Det har det vært møter om. Det er ting som vi holder på å gå gjennom. Vi vurderer tiltak, men vi må være helt sikre på at de tingene vi gjør overfor fiskerinæringen, ikke fører til at man blir straffet av internasjonalt handelsregelverk. Det må vi være grundige på, ellers gjør vi næringen en bjørnetjeneste.
Presidenten: Da går vi til neste hovedspørsmål.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [10:30:57]: Jeg ønsker å stille et spørsmål til miljø- og utviklingsministeren.
Regjeringen sier at vi skal være et foregangsland i klima- og miljøpolitikken. Vi har noen forpliktelser når det gjelder utslippsreduksjoner: Vi skal ligge 1 pst. over 1990-nivået i 2012. Det er vår forpliktelse i Kyotoprotokollen. Men det som er situasjonen i dag, er at vi ligger 11 pst. over. Utslippene våre har økt, og ikke gått ned, de siste årene. Så er det også slik at Regjeringen har skjerpet sine egne forpliktelser. De sier at vi i gjennomsnitt, fra 2008 til 2012, skal ligge 9 pst. under forpliktelsene våre i Kyotoprotokollen. Vi skal altså enda mer ned, og ikke opp.
På spørsmål om hvordan vi skal gjøre dette, sier Regjeringen at det skal vi gjøre gjennom en kombinasjon av nasjonale tiltak og kvotekjøp. Men en betydelig del skal skje her hjemme, står det i klimameldingen. Situasjonen er imidlertid slik at det i 2008 ikke ble kjøpt kvoter, og vi ser også ut fra prognoser fra Regjeringen, som ble lagt fram i forrige måned, at med dagens virkemidler i Norge vil samtlige sektorer med unntak av petroleumssektoren ha økning i utslippene fram til 2020. Utslippene øker, og vi skal redusere. Det kan gjøres enkelt ved at vi kjøper oss fri, men det vil bryte med Regjeringens politikk. Mitt spørsmål er: Når vi nå er ett år inne i perioden for Kyotoprotokollen, hva vil ministeren foreta seg for å sørge for at Norges forpliktelser blir holdt?
Statsråd Erik Solheim [10:33:01]: Jeg og Regjeringen deler spørrerens bekymring for hvordan vi skal få i gang alle de tiltakene som vil være nødvendige for å nå de målene som Stortinget har fastsatt i klimaforliket. Derfor har vi også bedt Statens forurensningstilsyn om å snu hver stein og gå gjennom samtlige områder for å se hva potensialet for reduserte utslipp er, og hvordan det kan oppnås. Hva kan oppnås på industri? Hva kan oppnås på oljevirksomhet? Hva kan oppnås på transport? Og hva kan oppnås på energi i bygg? Det er på disse hovedsektorene vi må nå utslippsmålene. Vi ønsker å få på bordet hva som er mulig å gjøre, og hva som er kostnadene ved det, slik at Stortinget får en meny der man kan velge mellom de ulike tiltakene.
Hvis Norge og verden skal nå de målene vi ønsker å sette oss i København – EU har nå gått ut med 30 pst. reduksjon, Norge har sagt at om lag 20 pst., innenfor rammen på 30 pst., skal tas hjemme – må vi ha en teknologisk revolusjon. Det ene store spørsmålet vi må stille oss, er: Hva kan vi gjøre for å drive fram den teknologiske endringen av vårt næringsliv som er nødvendig for å få dette til? Det dreier seg om to ting: Det ene er hvordan vi raskest mulig kan få tatt i bruk den teknologien som allerede finnes, for mye lønnsom teknologi blir ikke tatt i bruk, f.eks. energieffektiviseringstiltak. Det var også en viktig grunn til at dette er et hovedområde i Regjeringens grønne krisepakke: å få tatt i bruk den teknologien som allerede finnes, og få gjort det nå, slik at vi får utslippsreduksjoner nå. Men mer viktig fram mot 2020 er at det kreves en stor strukturell omlegging av vårt næringsliv og det internasjonale næringsliv, og en teknologisk revolusjon, for å få på plass elektriske biler og plug-in hybridbiler, for å få på plass nye og mye mer moderne energiløsninger, og for å få på plass det amerikanerne kaller et smart ledningsnett, altså alt det som kan gjøre at vi når målet i København – og det vil ikke bli lett.
Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [10:35:11]: Jeg takker for svaret.
Hvis jeg ikke husker helt feil, fikk vi en ny regjering i 2005, med flertall, og man hadde da to og et halvt år på seg før Kyoto-perioden startet, til å legge opp hvordan vi skulle få ned utslippene våre med 1 pst., og 10 pst., som er overoppfyllelsen, som Regjeringen selv har sagt.
Så snakker statsråden om Klimakur 2020. Rapporten skal leveres i november dette år, og hvis vi er heldige, vil Stortinget få seg forelagt den i 2010, og da har vi halvannet år igjen i forhold til de målene som vi skal nå. Ser statsråden at vi er bakpå, at det begynner å haste – mer enn haste – med å klare disse forpliktelsene, eller legger vi opp til at det blir kvotekjøp, at det er sånn vi kommer oss ut av denne situasjonen?
Statsråd Erik Solheim [10:36:13]: Jeg tror ikke noen som har fulgt norsk politikk over de siste årene, et sekund er i tvil om hvilken fundamental miljøendring som kom i Norge med den rød-grønne regjeringen sammenlignet med den forrige regjeringen. På område etter område har vi vært på offensiven. I fjor høst fikk vi det grønneste statsbudsjett som noen sinne er lagt fram i Norge, med de største bevilgningene til miljø. Vi har den grønneste krisepakken, mye grønnere enn noe budsjett lagt fram i Norge, som Regjeringen la fram i forrige uke. Vi har en stor internasjonal satsing på regnskog som vekker stor internasjonal åtgaum. Og vi har satt i gang det største teknologiprosjektet på området karbonfangst og -lagring i et stat–privat partnerskap, nettopp det som det i Davos og i København og alle steder snakkes om at man må ha. Vi er helt annerledes på offensiven.
Men selv dette er ikke nok, for vi gjør ikke nok for å få til den teknologirevolusjonen i verden som Norge kan være en del av, men som Norge ikke kan gjøre alene. Det interessante fenomenet jeg nå merker, er at stadig flere næringslivsledere sier (presidenten avbryter): reguler oss mer, slik at vi får teknologisk endring raskere – og jeg vil komme tilbake og invitere (presidenten avbryter) Stortinget til en debatt om hvordan vi kan få flere reguleringer, slik at vi får den nye teknologien raskere inn.
Presidenten: Det ser ut som om regjeringsmedlemmene i dag konkurrerer om å bryte taletiden.
Det blir oppfølgingsspørsmål – først Hans Olav Syversen.
Hans Olav Syversen (KrF) [10:37:34]: Et øyeblikk syntes jeg det mer var en vekkelsespredikant som stod på talerstolen, enn en statsråd, men det kan jo kanskje kombineres. Jeg er ikke helt sikker på om alle roper halleluja til det statsråden sa.
Det var jo en voldsom egenattest av denne regjeringens håndtering av klimautfordringene, selv om man da erkjenner at man kanskje ikke er helt i mål. Jeg vet ikke om statsråden har noe lidenskapelig forhold til rundetider og skjemaer. Men det har jeg når det gjelder skøyter, og jeg kan bare konstatere at vi er ganske langt etter skjemaet. Hva er statsrådens holdning til det videre skjemaet? Skal man følge de rundetidene man har lagt opp til til nå, kommer man helt bakpå. Er det også slik at statsråden ser for seg at vi skal intensivere klimapolitikken, eller har man gitt opp det opprinnelige skjemaet og har gått over på et annet?
Statsråd Erik Solheim [10:38:43]: La meg først si at jeg tror nok det er riktig at et av de veldig få områdene jeg har et talent for, i tillegg til politikken, er som vekkelsespredikant, så jeg ser muligheter der hvis så galt skulle skje at Regjeringen faller.
La det være. Vi kan legge partipolitikken til side og prøve å se fram mot København-forhandlingene og hvordan vi kan lykkes med dem. Vi må gjøre mange ting i utviklingsland, men la også det legges til side.
Det viktigste vi må gjøre i den rike del av verden, er å drive fram en teknologirevolusjon som gjør at vi får på plass ny teknologi på en serie områder, får tatt i bruk den teknologien som finnes, men framfor alt får på plass fornybar energi, solenergi, vindkraft og alle disse tingene mye raskere enn det vi gjør i dag. Det må vi gjøre gjennom statlig–privat partnerskap, for det er ikke nok investeringskapital i næringslivet til å få dette til kun i privat sektor, og vi må gjøre det ved å regulere næringslivet mer. Det interessante er at Skanska kom til meg for kort tid siden og sa: Reguler byggmarkedet mer. Wilhelmsen sa: Reguler skipsfarten mer. Da får de bedriftene som ligger i forkant av den teknologiske utvikling, fordeler. De som henger etter, får ulemper. Men det er sånn markedet skal virke.
Presidenten: Torbjørn Andersen – til oppfølgingsspørsmål.
Torbjørn Andersen (FrP) [10:39:56]: Det må da være pinlig for denne regjeringen, som har gått så høyt ut på banen og skrytt av å skulle foreta faktisk en norsk månelanding i klimapolitikken, å se at Norge bl.a. i 2007 satte ny utslippsrekord med 55 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Det tilsvarer at vi ligger hele 11 pst. etter de årlige Kyoto-forpliktelsene som Regjeringen har lagt opp til for landet.
Jeg tror at vi allerede nå må innse at Norge ikke vil klare sine Kyoto-forpliktelser i perioden 2008–2012 uten store kvoteoppkjøp. Det er vel og bra, men er det egentlig det Regjeringen vil? Innser ikke denne statsråden at det norske klimamålet i henhold til Kyoto-forpliktelsene, der, så vidt jeg har skjønt, 2/3 skal kuttes på hjemmebane, nå virker svært vanskelig å nå? Hele Kyoto-forpliktelsen vil trolig til sist måtte fylles opp med maksimalt oppkjøp av kvoter i det internasjonale kvotemarkedet. Har ikke denne regjeringen egentlig bommet fullstendig med sine urealistiske klimaambisjoner?
Statsråd Erik Solheim [10:41:07]: Bør ikke Fremskrittspartiet starte med å klargjøre om partiet selv er bekymret for oppvarmingen av jorda, og at det er et reelt problem? Det gjenstår ennå av et parti i Norge som har 20 pst. oppslutning, å klargjøre om vi har et klimaproblem i verden. Det var ikke én leder i Davos, med unntak av Tsjekkias president, som var i tvil om det, og det var ikke én næringslivsleder som var i tvil om det. Men i Norge har vi et parti som reiser rundt og skal vinne stemmer på å så tvil om det som er den største utfordring i vår tid. Jeg må be Fremskrittspartiet om selv å klargjøre om dette er et problem, før man begynner å stille spørsmål til andre om hva man skal gjøre med løsningen av problemet.
Presidenten: Peter Skovholt Gitmark – til oppfølgingsspørsmål.
Peter Skovholt Gitmark (H) [10:41:55]: Overbygningen for hele Stortinget er at København-forhandlingene må lykkes. For å få det til tror jeg statsråden har et behov for noe mindre egenros og noe mer fokus på virkeligheten.
Klimagassutslippene var på vei ned da denne regjeringen overtok. Nå er de på vei opp. Vi hadde et løfte fra denne regjeringen om å gjenreise Norge som miljønasjon, og det fulgte statsrådens forgjenger opp i Politisk kvarter den 11. januar 2007 med å si: Vi får reduserte utslipp også i denne perioden.
Det har aldri manglet løfter fra denne regjeringen, ei heller på dette punktet, men vi ser at arven etter Erik Solheim og denne regjeringen blir salg av billige kvoter til EU og et klimaforlik med opposisjonen.
Statsråd Erik Solheim [10:42:56]: La meg bare gjenta – det blir jo da beskyldt for å være selvros – at det altså var en helt fundamental og grunnleggende omlegging av norsk miljøpolitikk som inntrådte da den rød-grønne regjeringen erstattet Bondevik-regjeringen. Men vi kan ikke stoppe der. Nå må vi begynne å se framover. Det viktige spørsmålet er da: Hvordan får vi til en klimariktig samferdsel? Hvordan får vi til klimariktig industri? Og hvordan får vi til en klimariktig energiforsyning? Det er de tre hovedområdene.
På samferdsel må vi ha en rask innfasing av plug-in hybridbiler og elektriske biler. Derfor har vi nå startet å bygge ladestasjoner, slik at man får infrastrukturen på plass. Så i det øyeblikk Toyota og de andre leverer disse bilene for massemarkedet – de sier det er i 2011–2012 – kan vi få innfasing av det veldig, veldig raskt. Tilsvarende må vi se på industrien. Hvor raskt er det mulig å få til CO2-håndtering på basis av erfaringer vi gjør oss på Mongstad og Kårstø, og hvilke rensetiltak er mulig for de store, norske punktutslippene? Så må vi til energiforsyningen – og der er vi godt i gang med krisepakken – og se på hvordan vi kan få innfaset den teknologien som allerede finnes. For her er det ikke snakk om ny framtidsteknologi, men om teknologi som allerede er der.
Presidenten: Gunnar Kvassheim – til oppfølgingsspørsmål.
Gunnar Kvassheim (V) [10:44:13]: Miljøvernministerens beskrivelse av de politiske posisjonene i klimapolitikken er feil. Da Regjeringen la fram sin klimamelding, var det bare Fremskrittspartiet som var begeistret. Det var gjennom forhandlinger med Høyre, Kristelig folkeparti og Venstre at en fikk mer radikale virkemidler og mer ambisiøse mål. Mange av de resultatene som statsråden nå skryter av, er resultat av klimaforliket, framforhandlet gjennom krav fra disse partiene.
Jeg står her med en liste over de punktene i klimaforliket som ennå ikke er fulgt opp, og mitt spørsmål til statsråden er: Når vil Regjeringen levere det som en forpliktet seg til i klimaforliket?
Og så har jeg et spørsmål nr. 2. Da Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti la fram sine krav, var det mange punkter man ikke var villig til å gå med på i klimaforliket. Det var mer radikale virkemidler og mer ambisiøse mål enn det Regjeringen var moden for å være med på. Er man nå i en situasjon der statsråden på ny vil gå gjennom de punktene som en i fjor avviste fordi de var for ambisiøse?
Statsråd Erik Solheim [10:45:15]: La meg først si at vi hadde en utmerket dialog med tre av opposisjonspartiene i forbindelse med klimaforliket, og klimaforliket ligger til grunn for Regjeringens handlemåte. La meg også minne representanten Kvassheim om at da Regjeringen la fram sitt statsbudsjett i fjor høst, kvitterte Venstres leder med å si at denne regjeringen leverer på klimaforliket. Så her er det litt hopp og sprett fra Venstres side med hensyn til om det leveres eller ikke leveres.
Jeg vil be – selvfølgelig formelt på et senere tidspunkt – Stortingets presidentskap om å få lov til å gi en redegjørelse til Stortinget om situasjonen i forhandlingsprosessen fram til København-møtet, inkludert, selvsagt, punkt for punkt hvordan det leveres på klimaforliket, og hva vi må ha av økte ambisjoner i neste fireårsperiode dersom vi skal komme i mål med de meget ambisiøse målene vi har satt oss fram mot 2020.
Presidenten: Da går vi til neste hovedspørsmål.
Lars Sponheim (V) [10:46:22]: Jeg ber om tillatelse til å stille et spørsmål til statsråd Navarsete som ligger på siden av hennes felt som samferdselsminister, med den begrunnelse at statsråden de siste dagene har vært talsperson for Regjeringen i et viktig spørsmål på et annet område. Jeg finner det rett å bringe det inn i stortingssalen – siden det er i alle andre saler.
Vi våknet i dag til morgennyhetene om at statsråd Navarsete – på vegne av seg selv og Senterpartiet – har snudd i dette viktige spørsmålet, og at det derfor er uaktuelt å trumfe gjennom et forslag om et alternativ til blasfemiparagrafen. Vi hørte også at statsråden, godt hjulpet av tidligere statsråd Gudmund Hernes, tok Obamas ord i sin munn og sa at det var gjort en feil, hun hadde rotet det til. En kan kanskje i en slik situasjon hovere over det å gjøre retrett – jeg vil ikke det. Jeg vil gratulere statsråden med å ha tatt en klok beslutning. Mange mener at det tok lang tid før det ble fattet en klok beslutning. Jeg synes allikevel at vi skal gi ros for å ta en krevende beslutning under hardt press.
Det som bekymrer meg noe mer, er begrunnelsen som statsråden gav, at det offentlige rom ikke hadde forstått genialiteten i dette senterpartiforslaget. Vi har alle lært fra folkeeventyrene at når troll kommer ut i lyset, sprekker de – det gjaldt også dette forslaget. Men det er ikke det viktigste for meg. Det viktigste er å tro på det offentlige rom, på debatten og på kloke menneskers opptreden i det offentlige rom, for å ta ned det vi ikke liker, også av ytringer. Jeg er imot hatefulle ytringer. Jeg vil ikke forby det, men jeg vil nettopp bruke det offentlige rom slik vi i de siste dagene har sett at det kan fungere – ved å ta ned hatefulle ytringer og det som er feil. Slik bør et demokrati fungere.
Spørsmålet mitt er: Har statsråden lært betydningen av det offentlige rom – debatt, kloke redaktører, andre aktører og debattanters rolle – og å la trollet sprekke når det kommer ut i lyset?
Presidenten: Presidenten vil, som spørreren, vise til at dette ikke er statsrådens konstitusjonelle ansvar. Det er opp til statsråden om hun vil svare på spørsmålet.
Statsråd Liv Signe Navarsete [10:48:42]: Det er justisministeren sitt konstitusjonelle område denne saka ligg under. Det er justisministeren som har utforma det kompromisset som er lagt fram for Stortinget, og det er justisministeren som har ansvar for det som er lagt fram på vegner av Regjeringa. Likevel vel eg å knyte nokre kommentarar til saka, i og med at saka ligg i Stortinget, og, som representanten Sponheim seier, eg har uttalt meg om saka på vegner av både partiet og Regjeringa.
Lat meg fyrst slå fast: Senterpartiet skal verne om ytringsfridomen. Me har alltid stått opp for ytringsfridomen, og me kjem alltid til å gjere det. Me har openheit, folkestyre og fritt ordskifte som grunnleggjande element i vårt verdigrunnlag. Og det var vår statsminister som fyrst la fram offentleglova, som er eit viktig grunnlag nettopp for det offentlege ordskifte og innsyn i prosessar. Vår hensikt har ikkje vore å innskrenke ytringsfridomen. Då ein skulle leggje fram ei ny straffelov, ynskte Senterpartiet å behalde paragrafen om blasfemi, som har vore sovande. Problemet er berre det at når ein legg fram ei ny lov, vert alle paragrafar aktiverte på nytt, og det gjer det vanskeleg. Derfor fann me eit kompromiss som skulle vere mindre omfattande, som skulle utvida ytringsfridomen, ikkje innskrenke han. Me skulle finne eit kompromiss som òg verna det offentlege rommet mot dei mest hatefulle ytringane.
Så tek eg sjølvkritikk for at me ikkje har gjort eit godt nok forarbeid før kompromisset vart lagt fram for Stortinget. Den offentlege debatten som har vore, har vist det. Då meiner eg det er rett å lytte til den offentlege debatten. Det er nettopp derfor me har ein offentleg debatt – me skal lytte, og så trekkje konklusjonar. Det har eg gjort, og det har eg lagt fram i dag. Det ber eg om respekt for.
Lars Sponheim (V) [10:50:44]: Ja, jeg respekterer det. Jeg er glad for at den prinsipielle tenkning til slutt har vunnet fram i dette spørsmålet. Men det står like fullt igjen, det som er viktig for meg, nemlig en anerkjennelse fra statsråden om betydningen av det offentlige rom, at saker – og særlig av prinsipiell karakter som dette – nettopp må prøves og debatteres i det offentlige rom før en kan ta en beslutning. Sånn må vårt demokrati fungere.
Det er også en annen side ved dette som har kommet fram de siste dagene, som ikke bare går på ytringsfrihet og innskrenkning av ytringsfrihet, og hva det kan føre til i domstoler osv. framover, men en holdning fra Regjeringen – ikke minst har statsministeren noen ganger sagt det – om at det er en tid for beslutning og for debatt, og det er en tid for å gjennomføre. Her er altså debatt og beslutning blitt tatt i et lukket rom i Regjeringen, og så ønsker man ikke å ta denne debatten i det offentlige rom, for så å ta en endelig avgjørelse i Stortinget.
Da er spørsmålet mitt igjen: Har statsråden lært at det offentlige rom er noe av det beste og viktigste vi har i vårt demokrati? Det skal man bruke positivt, også til å bekjempe ytringer.
Statsråd Liv Signe Navarsete [10:51:56]: Eg trudde det låg i det svaret eg gav, at eg – alt før denne saka kom ut – har den største respekt for og anerkjenner diskusjonar i det offentlege rom. Eg har heller ikkje vike tilbake for å delta i diskusjonar om denne saka eller andre vanskelege saker i det offentlege rommet, for det er med på å forme meiningar og forme samfunnet vårt. Slikt sett har òg den paragrafen som er grunnlaget for den diskusjonen me no har, vore med å forma samfunnssyn i ei tidlegare tid, sjølv om blasfemiparagrafen har kvilt i ganske mange år. Så eg svarer kort og godt: Ja, ein tek lærdom heile vegen – heldigvis. Som leiar i Senterpartiet er eg enno i stand til å lære. Derfor er det godt at ein har slike prosessar som ein kan trekkje lærdom av og ta med seg i det vidare politiske arbeidet. Slik vert ein ein klok politisk leiar, og det trur eg samfunnet vårt til slutt vil nyte godt av.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Gunnar Kvassheim.
Gunnar Kvassheim (V) [10:53:07]: Denne saken handler i bunn og grunn om Stortingets rolle og betydningen av den offentlige debatt. Jeg har lyst til å stille oppfølgingsspørsmål til fiskeriministeren, Arbeiderpartiets nestleder.
Denne saken har vist to ting. Det er at Regjeringen har dårlige instinkter i saker som handler om ytringsfrihet og åpenhet, og at det er manglende respekt for Stortingets rolle og betydningen av den offentlige debatt. Som Lars Sponheim viste til, har Jens Stoltenberg sagt at det er én tid for debatt, og én tid for vedtak. I denne blasfemisaken var vedtak fattet. Debatt var ikke nødvendig. Det var gitt hva som ble resultatet i Stortinget. Etter Venstres syn er den offentlige debatten en viktig del av vårt demokrati for å kvalitetssikre beslutninger. Jeg har lyst til å spørre Arbeiderpartiets nestleder, som nå legger siste hånd partiprogrammet: Hvilket demokratisyn kommer til å reflekteres der – det som statsministeren står for, eller det som jeg her har målbåret på vegne av Venstre?
Presidenten: Statsråden har ikke direkte ansvar for dette i salen her. Men det er opp til statsråd Helga Pedersen om hun vil svare.
Statsråd Helga Pedersen [10:54:13]: Det er riktig at dette ikke er en del av ansvarsområdet for Fiskeri- og kystdepartementet.
La meg likevel benytte anledningen til å si at Arbeiderpartiet er for demokrati. Det kommer til å bli avspeilet i vårt nye program, som blir presentert i morgen. Vi er også for ytringsfriheten, og den nye loven tar hensyn til det. For øvrig har jeg ikke noe å legge til i forhold til det som statsministeren har sagt og det Liv Signe Navarsete har uttalt som leder for Senterpartiet.
Presidenten: Siv Jensen – til oppfølgingsspørsmål.
Siv Jensen (FrP) [10:55:01]: Jeg har et oppfølgingsspørsmål til samferdselsministeren.
Det er ikke bare ytringsfriheten senterpartistatsråden har tuklet med i det siste. Hun har også tuklet med offentlighetsloven. Siden dette ordskiftet dreier seg om debatter i det offentlige rom, vil jeg utfordre samferdselsministeren på tilbakeholdelse av informasjon for Stortinget hva gjelder underlagsmateriale for tiltakspakken på veisektoren.
Det er slik at både Fremskrittspartiet og andre opposisjonspartier i flere uker har bedt om å få tilgang til underlagsmateriale fra både Jernbaneverket og Statens vegvesen hva gjelder omfang på prosjekter, og hvilke strekninger som nå er rede til å bli utbygd. Den informasjonen holder statsråden tilbake. Den informasjonen får ikke Stortinget tilgang på. Jeg vil gjerne vite om statsråden har kommet på bedre tanker, etter at hun har kommet på bedre tanker om ytringsfriheten, og vil frigi disse dokumentene for Stortinget øyeblikkelig.
Statsråd Liv Signe Navarsete [10:56:03]: I utarbeiding av budsjettdokument til Stortinget er det slik at det har kome mange innspel frå Jernbaneverket, frå Statens vegvesen og andre underliggjande etatar. Slik var det òg i denne saka. På same måten som me utarbeider budsjett, er det ikkje slik at me får ei liste: Her er prosjekta som er klare. Det er ein prosess som går, og den går kontinuerleg. Me har fått fleire lister. Prosjekt som var på nokre lister, er trekte tilbake fordi ein har kvalitetssikra. Vegdirektoratet har funne at desse prosjekta kan me likevel ikkje gå inn for. Me har hatt kommunikasjon i møte, me har hatt telefonsamtalar og e-postar. Det finst ikkje ei liste frå Statens vegvesen som seier at dette er prosjekta me går inn for. Ho finst ikkje. Det finst eit utgangspunkt som har vore gjennomarbeidd i mange omgangar – i eit samarbeid mellom Samferdselsdepartementet og Statens vegvesen og Samferdselsdepartementet og Jernbaneverket. Slik er det i budsjettprosessane. Viss Siv Jensen hadde sete i eit departement, ville ho visst det. Derfor er det òg slik at underlagsdokumenta for budsjettet ikkje er offentleggjorde. Det er akkurat den same grunngivinga.
Presidenten: Per-Kristian Foss – til oppfølgingsspørsmål.
Per-Kristian Foss (H) [10:57:30]: Jeg er sterkt beroliget over at Arbeiderpartiet nå er for demokrati. Så tror jeg at jeg holder meg til samferdselsministeren og til hovedtemaet fra første spørrer.
Jeg forstår at statsråd Navarsete mener at årsaken til at man nå trekker forslaget tilbake, er at man er misforstått. Mitt spørsmål er egentlig om den egentlige årsak er at man er blitt forstått. For en rekke deltakere har jo deltatt i debatten for å forklare Regjeringens forslag, som nå er trukket – deriblant statsministeren, vel også kjent som den store kommunikator, selv om det er et uttrykk som ble avgitt med en viss undertone av ironi.
Samtidig har Kirken og en rekke mediepersoner som har profesjon innen ytringsfrihet, deltatt. Likevel skjønner jeg det slik at man fortsatt er misforstått. Mener statsråden virkelig at ingen av aktørene i debatten faktisk har forstått forslaget riktig?
Statsråd Liv Signe Navarsete [10:58:30]: Det eg har sagt i dag, er at me må konstatere at prosessen og debatten på ingen måte speglar våre intensjonar og vårt syn, nemleg å utvide ytringsfridomen i forhold til dagens blasfemiparagraf.
Viss dagens blasfemiparagraf var innfelt i ei ny lov, ville han verte fornya, gjenoppliva og slik sett vere mykje sterkare enn det kompromisset som er lagt fram. Det har ikkje vore lett å få gjennom det synet i samband med den avgrensinga som er gjort i forarbeidet i Justisdepartementet. Det var kompromisset – ei utviding av ytringsfridomen samtidig som ein skulle vareta eit samfunn sitt behov for å verne seg mot dei verste utfalla mot religion. Eg trur ikkje det er det inntrykket folk i dette landet sit igjen med etter den debatten som har gått i det offentlege rommet. Derfor sa eg at eg føler at vi ikkje har nådd fram med det som var vår intensjon med forslaget. Eg har ikkje skulda nokon for å misforstå.
Presidenten: Dagfinn Høybråten – til oppfølgingsspørsmål.
Dagfinn Høybråten (KrF) [10:59:44]: Før stortingsvalget agiterte Jens Stoltenberg intenst for flertallsregjeringens fortreffelighet med begrepene: Nå skal man stemme på de rød-grønne for å slippe spill, spetakkel, omkamper og alt det tøvet der.
Neste gang statsministeren uttaler seg på denne måten om ikke-sosialistisk side og opposisjonen, kan vi vel nå fastslå at han uttaler seg som ekspert.
I likhet med representanten Sponheim har jeg lyst til å gi honnør til Senterpartiets leder, statsråd Navarsete, som har tatt telling på overtid og bidratt til å rydde en vanskelig sak for Norge av veien. Det kan ikke være slik at man mener det er for mye religionskritikk i Norge. Det er bra med religionskritikk, det mener i hvert fall vi. Den reelle utfordringen er jo tvert imot at enkelte ikke våger å komme med bestemte ytringer fordi ekstreme grupper møter meninger med trusler og vold. Slike grupper bør vi i hvert fall ikke gjøre knefall for.
Det som gjenstår i denne salen i dag, er vel å få vite hvordan Regjeringen har tenkt å meddele Stortinget endringene i den saken som Stortinget nå har til behandling.
Statsråd Liv Signe Navarsete [11:01:00]: Eg takkar for gode ord frå representanten Høybråten.
Stortinget har ein proposisjon til behandling. Stortingsgruppene vil behandle han på reglementsmessig måte, og sjølvsagt òg gi uttrykk for det som er regjeringspartia sitt syn. Så eg går ut frå at proposisjonen vil verte behandla her med dei signala som no er gitt frå Regjeringa.
Presidenten: Dermed er den muntlige spørretimen over, og vi går over til den ordinære spørretimen.