Presidenten: Etter ønske frå justiskomiteen vil presidenten gjere framlegg om at taletida blir avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt til statsråden.

Vidare vil presidenten gjere framlegg om at det blir gitt høve til tre replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av Regjeringa – innanfor den fordelte taletida.

Vidare gjer presidenten framlegg om at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid som blir avgrensa til 3 minutt.

– Det blir sett på som vedteke.

Elisabeth Aspaker (H) [19:53:21] (ordfører for saken): Forslagsstillerne fra Fremskrittspartiet har i saken lagt fram ulike forslag for å møte bemanningskrisen i politiet. Som saksordfører må jeg konstatere at det ikke har vært mulig å samle komiteen utover en generell påpekning av at forslagsstillerne tar opp mange viktige problemstillinger. En samlet komité erkjenner også at det er en stor bemanningsutfordring i politiet.

Komiteens flertall, Arbeiderpartiet og SV, påpeker at man bør ha gode rutiner for dialog med de ansattes organisasjoner, og er tilfreds med Regjeringens innsats for å styrke politiet. Det vises videre til betydningen av lokalt rekrutteringsarbeid og hvordan lokale lønnsforhandlinger kan nyttes karrierefremmende. Flertallet mener lønnsspørsmål må håndteres i henhold til gjeldende avtaleverk og er for øvrig opptatt av hvordan sivile kan avlaste politiutdannet personell. Videre framheves ulike tiltak for en mer aktiv seniorpolitikk. Flertallet viser til Politidirektoratets ansvar for at politiet sikres nødvendig kompetanse og for kunnskapsoverføring innad i etaten. Flertallet foreslår at representantforslaget vedlegges protokollen.

Mindretallet i komiteen, Fremskrittspartiet og Høyre, deler ikke flertallets tilfredshet og mener politiet er i krise uten at Regjeringen har tatt de nødvendige grep.

Så sent som i januar stod justisministeren her i Stortinget og anklaget opposisjonen for svartmaling og mente han hadde god dialog med Politiets Fellesforbund. Imidlertid er det lite nå som tyder på dialog. Det er den varslede politiske demonstrasjonen mot Regjeringen kommende onsdag et klart uttrykk for.

Mindretallet ser med stor bekymring på den tilspissede situasjonen mellom Regjeringen og politiansatte. Dialog er Regjeringens ansvar og en forutsetning for å finne løsninger på dagens bemanningskrise. Mindretallet etterlyser at Regjeringen nå tar ansvar for at politiet igjen skal kunne fungere mest mulig normalt.

I forrige uke ringte nye varselbjeller om utviklingen i politiet. Da slo Riksadvokaten alarm fordi saksbehandlingstiden i voldssaker bare øker: fra 86 dager i 2006 til 137 dager nå i 2009. Dette er urovekkende siden et samlet storting har uttalt at voldssaker skal prioriteres. Lang ventetid er dessuten en stor påkjenning for ofrene. Sterke samfunnshensyn tilsier at det skal reageres raskt og kontant overfor voldsutøvere. Justisministerens mange uttalelser om at Regjeringen vil slå hardt ned på denne typen kriminalitet, kommer etter dette i et merkelig lys.

Fra politidistriktene hører vi nå at de nye driftsbudsjettene ikke holder til å videreføre fjorårets driftsnivå. Samtidig rapporteres det om stadig tøffere prioriteringer ved landets operasjonssentraler med tanke på hvilke oppdrag man kan påta seg. Det er ingen selvfølge at politiet kan komme. Slikt skaper utrygghet blant folk, og ekstra vanskelig blir det når vaktdistriktene er store og utrykningstiden lang. Da heves terskelen ytterligere for når politiet kan rykke ut og hva de kan rykke ut på.

Jeg overdriver ikke. Dette er en nøktern beskrivelse av dagens situasjon i Politi-Norge. Økt opptak til Politihøgskolen er vel og bra. Det samme gjelder DNA-reformen når den fungerer som forutsatt, men forslagsstillerne og Høyre etterlyser nye grep fra Regjeringen for å få politiet bedre tilbake på sporet. Et motivert politikorps er samfunnets fremste våpen i kampen mot kriminalitet.

Det måtte en finanskrise til for å lokke fram den første innrømmelsen om krisen i politiet fra den sittende regjeringen. Nye sivile stillinger er bra, men mindretallet i komiteen er opptatt av at det må utredes nye tiltak for å styrke politirekrutteringen i distriktene, at det haster med å avklare oppgaver sivile kan overta, og å trappe opp slike stillinger for å øke politiets kapasitet ytterligere. Vi må utdanne flere, men i mellomtiden må det satses langt mer offensivt på seniorene, som representerer lang erfaring og veldig verdifull kompetanse i politietaten. Avlønningssystemene må også videreutvikles som verktøy for mål- og resultatoppnåelse i politiet. På vegne av Fremskrittspartiet og Høyre tar jeg herved opp forslagene nr. 1–4, og for øvrig vil jeg signalisere at Høyre også vil støtte forslag nr. 5.

Høyre finner det ikke riktig her å gå inn i ordinære lønns- og pensjonsspørsmål, men forutsetter at Regjeringen er seg bevisst det ansvaret staten som forhandlingsmotpart har i denne sammenheng.

Jeg forutsetter videre at Fremskrittspartiet selv vil komme tilbake til de øvrige forslagene.

Presidenten: Representanten Elisabeth Aspaker har teke opp dei forslaga ho sjølv refererte til.

Thomas Breen (A) [19:58:00]: Jeg vil starte med å si at vi står overfor en meget krevende situasjon – en situasjon hvor vi har sett en negativ utvikling den siste tiden med tanke på saksbehandlingstid og oppklaringsprosent.

Vi har f.eks. en situasjon i Oslo politidistrikt hvor budsjettøkningen har vært formidabel, ikke bare under denne regjeringen, men også under Bondevik II-regjeringen. De har fått økt sitt budsjett med godt over 50 pst. de siste åtte årene. Allikevel har vi nå en negativ utvikling på noen måleparametre.

Jeg mener det er uakseptabelt når saksbehandlingstiden for voldssaker nå øker. Jeg ser fram til å få forklaringen på dette når Riksadvokaten får svar fra statsadvokatene på det spørsmålet.

Vi har siden 2005 tilført mer enn 850 nye årsverk på landsbasis, men opplever likevel at utviklingen den siste tiden er negativ på flere saksfelt i flere politidistrikter. Bemanningssituasjonen i politiet har vært prioritet én fra denne regjeringen i hele perioden, både med en kraftig økning i antall studenter på Politihøgskolen og i antall sivilt tilsatte. Vi har allerede nå innfridd halvparten av de sivile stillingene man mente det var behov for ifølge bemanningsrapporten «Politiet mot 2020», som ble lagt fram i fjor. – Jeg vil bare nevne det som et bakteppe til dagens utfordring.

En av forklaringene på at vi har hatt en negativ utvikling den siste tiden, er at medlemmene i Politiets Fellesforbund nå verner om fritiden sin. Politiets arbeidssituasjon – og oppgaver – er til tider uforutsigbar. Dette er politietatens iboende natur: Man må håndtere det som skjer når det skjer. Dette er også grunnen til at politiet har vært unntatt fra arbeidslivets bestemmelser om arbeidstid og overtid helt siden 1956. Dagens bestemmelser er forhandlet fram i samarbeid med de forskjellige aktørene innenfor etaten. Jeg vil påpeke at Politiets Fellesforbund har lov til å nekte å jobbe overtid og dermed bli beordret.

Det er noe merkelig når Politiets Fellesforbunds medlemmer på den ene siden verner om sin fritid, samtidig som man gjennom media fremmer løsningsforslag hvor de vil ha en avtale om å jobbe betydelig mer enn det dagens avtale legger opp til.

Vi står nå overfor en situasjon som ingen er tjent med. Det er for de rød-grønne partiene viktig at man finner et dialogspor hvor man kan forholde seg til arbeidslivets regler, samtidig som man kan få en progresjon i forholdet mellom staten og Politiets Fellesforbund.

Det er helt avgjørende for fellesskapet at man følger spillereglene mellom arbeidslivets parter. Det er utenkelig for Regjeringen at man skal sette dette i spill, spesielt siden vi nå står inne i den moderne tids største økonomiske utfordring, hvor veldig mange føler utrygghet. Alle de som føler utrygghet i forholdet til sin arbeidsplass, fortjener en regjering som er tydelig på at de støtter rammeverket i arbeidslivet og den lange tradisjonen for fri lønnsdannelse. Her bommer dessverre landets største opposisjonsparti grovt. Dette er også bakgrunnen for at vi ikke støtter flere av forslagene i saken. Jeg er imidlertid veldig glad for at Høyre i sine merknader er så tydelig på at det er innenfor arbeidslivets spilleregler dialogsporet må finnes.

Jeg mener at en invitasjon fra arbeids- og inkluderingsministeren om å sette seg ned og forhandle om kompensasjon i forhold til ny forskrift som skal regulere hviletid, er et godt spor. Da har også Politiets Fellesforbund en arena hvor de kan fremme krav uten å komme i konflikt med fredsplikten. Det betyr også at man kan flytte dialogen fra media og inn i de rette fora. Jeg vil minne om at Politiets Fellesforbund ikke har fremmet noen krav i formell sammenheng ennå.

Jeg vil til slutt kommentere noen av forslagene som er fremmet av Høyre og Fremskrittspartiet, som er ganske like i sin utforming. Når det gjelder å ha en plan for å ansette flere sivile, mener jeg politiets egen bemanningsrapport «Politiet mot 2020» gir et godt bilde for det. Jeg vil her bare minne om at vi har bevilget penger til langt flere sivile i år enn det som var kravet fra både opposisjonen og fra Politiets Fellesforbund før jul.

Det er også fremmet forslag som går på å starte på en utredning om hvilke oppgaver som kan utføres av sivilt ansatte. Jeg mener dette er godt ivaretatt gjennom det arbeidet som nå utføres av konsulentfirmaet AGENDA. De skal bl.a. gå igjennom ressursdisponering i forhold til kjerneoppgavene, slik at man kan prioritere, disponere og effektivisere de totale ressursene på en bedre måte.

Det siste forslaget jeg vil kommentere, er det som går på bedre seniortiltak. Politidirektoratet har nå noen erfaringer med dette i noen utvalgte politidistrikt. Jeg mener at de erfaringene som er positive, lett bør kunne overføres til å gjelde for alle politidistrikt.

Jeg vil til slutt anbefale Stortinget å følge flertallets innstilling i saken.

Kenneth Svendsen hadde her overtatt presidentplassen.

Thore A. Nistad (FrP) [20:02:50]: I dagens Aftenposten, på første side, står det:

«Næringslivet tyr til privat politi»

Og videre:

«Privat etterforskning. Bedrifter dropper i økende grad å politianmelde underslag og tyveri. Hos politiet får de ikke hjelp likevel.»

Inni avisen er det flere sider om de private som må gjøre politiets jobb. Det står videre at bare 10–20 pst. av underslagsakene blir politianmeldt, og at av dem som blir politianmeldt, blir en stor del bare henlagt. Dette er dagens virkelighet. Hvorfor har så mange gitt opp – både den vanlige mann i gaten og det private næringslivet? Politiet kommer ikke, eller dersom det blir anmeldelse, er oppklaringsprosenten så lav at det er bortkastet tid å anmelde. Private vaktselskaper tar over, og de er snart de eneste synlige i bybildet.

Politiet selv opplever en alvorlig bemanningskrise i dag. Det mangler mannskap på flere fronter, og synlig tilstedeværelse, særlig i byene, er dessverre mangelvare. I dag går det stort sett på politiets godvilje til overtid, og spesielt i helgene har mange politidistrikt problemer med å fylle opp vaktlistene sine.

At Fremskrittspartiet og Regjeringen ikke er helt enige om virkemidlene, er for så vidt greit, men Regjeringen bør nå virkelig ta tak i en del av disse problemstillingene som er listet opp her. Det er dessverre blitt slik at flere og flere forlater politiet og finner seg andre jobber. Det er dyrt å utdanne nye politifolk. Man mister også en god del til andre etater, eller de begynner i private vaktselskaper. Hvert år forlater dessverre 70–90 tjenestemenn etaten. I tillegg går mange av på grunn av alder. Det er dyrt og tidkrevende å erstatte disse. Det burde derfor være mulig å få flere til fortsatt å sitte i jobben sin ved kanskje å gå litt utover den aldersgrensen som er. Det trengs bare at Regjeringen strekker seg litt og viser litt godvilje, samt legger litt mer penger og noen stimuleringstiltak på bordet. I tillegg er det nok også mange oppgaver som kunne vært gjort av andre, enten det er sivilt ansatte eller firmaer. På den måten ville mange politifolk kunne gjøre det som de i dag egentlig er utdannet til.

Jeg har i en tidligere sak nevnt den nylig avholdte rettssaken som var i mitt distrikt, Gjøvik–Lillehammer, hvor det satt så mange politifolk at distriktet stort sett var tømt for politifolk på dagtid og i helger.

Til slutt vil jeg si at jeg er klar over at statsråden og Regjeringen har tatt opp en del av de forslagene som er påbegynt, og det skal de for så vidt ha ros for, men for at krisen skal løses ordentlig, bør man ta fatt i alle de handlingspunktene som er tatt inn i dokumentet.

Jeg tar opp forslagene som er fremmet i innstillingen.

Presidenten: Representanten Thore A. Nistad har tatt opp de forslagene han viste til.

Akhtar Chaudhry (SV) [20:06:52]: La meg først fastslå, og det vil jeg håpe at flere er enige med meg i, at Norge er et trygt land – tryggere enn mange andre land som vi kan sammenlikne oss med. Det betyr ikke at det ikke er utfordringer. Selvsagt blir folk utsatt for vold, overgrep, ran og annen type kriminalitet, og hver eneste av dem skal vi ta på alvor. Og det gjør Regjeringen hver eneste dag.

Siden vi overtok, har vi økt politiets budsjett med 2,5 milliarder kr. Det er 1 milliard kr over prisstigningen. Da vi overtok, var det bortimot 300 politistudenter. Nå er det 552, og det er alt systemet i dag tåler. Vi vil fortsette videre. Vi har innført en fullfinansiert DNA-reform. Den kommer til å gi enormt mye hjelp til politiet. Vi har redusert soningskøene med så mye at de nesten er borte. Det vil øke kapasiteten til politidistriktene, særlig i Oslo. I tiltakspakken leverte vi 460 nye sivile stillinger. Aldri har noen tidligere regjering gjort det. Det er varige stillinger, og det gir oss bortimot 250 politistillinger. Vi kommer til å få flere politiposter i Oslo. Vi har satt i gang tiltak for å beholde flere seniorer i politiet. Da forventer jeg at opposisjonen viser ydmykhet og balanse i debatten. Det er tross alt denne opposisjonen som sultefôret nesten hele systemet, inkludert politiet. Det var bortimot 300 politistudenter da vi overtok. I dag har vi 552. Det er de tallene vi i dag sliter med. Det tar tre til fire år, kanskje fem, fra en politistudent kommer inn i skolen til han eller hun er ferdig utdannet til å gjøre en jobb i Norges gater. Vi er hver eneste dag innstilt på å gå videre med tiltak for å styrke politiet, for å gjøre Norge enda tryggere og til et enda bedre land å leve i. Vi inviterer opposisjonen til å støtte alle tiltakene. Jeg setter pris på at foregående taler fra Fremskrittspartiet var inne på å gi Regjeringen og Justisdepartementet ros. Vi trenger at opposisjonen og posisjonen i fellesskap gjør Norge tryggere, ikke at man gjør folk unødvendig utrygge.

Jeg vil til slutt igjen si at Norge er et trygt land. Vi trenger ikke fra Stortingets talerstol å sende unødvendige signaler som gjør at folk blir utrygge ute i Norges land.

Hans Olav Syversen (KrF) [20:10:26]: Jeg er for så vidt enig med sistnevnte taler i at man ikke trenger å gjøre folk utrygge unødvendig. Det bør man ikke. Men samtidig kan vi heller ikke late som om situasjonen er 100 pst. slik den burde være. La meg ta noen eksempler.

I Oslo politidistrikt var oppklaringsprosenten for fjoråret nede i bare 19,4 pst. Åpnede narkotikasaker var i siste kvartal i fjor halvert i forhold til året før. Hvis man tar seg en tur rundt i sentrale strøk i Oslo, tror jeg ikke det mangler på muligheter til å sørge for at man «tar» dem som driver med åpenbar omsetning. Det er vel nok bare å vise til Aftenpostens reportasjer de to–tre siste dagene for å verifisere dette.

Jeg bør kanskje minne representanten Chaudhry om at da Bondevik II-regjeringen overtok fra Stoltenberg I, var antall studenter nede på 240 og på 360 da Stoltenberg II overtok. Det skjedde en utvikling. Vi støtter fullt og helt den videre utviklingen med økte opptak, som denne regjeringen har presentert for Stortinget.

Jeg synes Thomas Breen egentlig hadde en grei situasjonsbeskrivelse av politiets situasjon og arbeidsforhold. Talldebatt kan brukes til så mangt. Det som vel er mer interessant, er hvilke realressurser politiet faktisk sitter med i forhold til tidligere. Vi vet at på tross av økte pengeoverføringer er mye gått til andre ting enn til å få flere politifolk i gatene.

Til representantforslaget: Jeg må si at da tiltakspakken fra Regjeringen kom, var jeg veldig glad for ett punkt. Det var å øke antall sivile stillinger i politiet for derigjennom å avlaste, slik at politiet skal kunne bruke sine krefter på det de skal, nemlig politifaglig arbeid. Det bør fortsette. Det samme gjelder seniorpolitikken. Der er det fortsatt mulighet til å sørge for at folk som ønsker å stå på videre, får anledning til det. I en situasjon der arbeidsmarkedet strammes til, har man faktisk muligheter til å hanke inn ganske mange polititjenestemenn og polititjenestekvinner som for tiden er «i eksil», altså jobber helt andre steder. Jeg imøteser for så vidt at statsråden, fungerende justisminister, sier noe i den sammenheng.

Det er ikke for ingenting at Justisdepartementet er et av landets eldste departement. Det er rett og slett fordi en av statens kjerneoppgaver er å sørge for folks trygghet. Det som er en utfordring – dette har for så vidt pågått i noen tid og er litt uavhengig av regjering – er at vi stadig vekk risikerer en økt privatisering av ordensmakten. Da kommer det til et punkt at politiet i folks øyne ikke lenger er det det bør være. Da er det ekstra uheldig at vi har en så langvarig pågående konflikt mellom arbeidsgiver og arbeidstakere. Derfor er jeg enig i at vi her fra Stortinget skal være varsomme med å blande oss inn i det som har med spørsmål om lønnsoppgjøret å gjøre. Men punkt I i Dokument nr. 8-forslaget fra Fremskrittspartiet synes vi at vi med frimodighet kan støtte. Det er om dialog. Jeg vil gjerne også høre hvordan eventuelt den dialogen man nå har mellom regjering og arbeidstakere, går.

En stemmeforklaring: Kristelig Folkeparti vil stemme for fellesforslagene fra Høyre og Fremskrittspartiet og forslag nr. 5, fra Fremskrittspartiet.

Kari Mette Prestrud (Sp) [20:15:41]: Forslagsstillerne tar opp mange viktige problemstillinger i den saken vi har til behandling i dag. Når det gjelder å kommentere de ulike forslagene, vil jeg nøye meg med å vise til flertallets merknader i innstilingen. Det er vurderinger vi i Senterpartiet er enig i.

Jeg vil likevel benytte anledningen til å knytte noen kommentarer til det som omtales som bemanningskrisen i politiet.

Vi har utvilsomt en krevende situasjon når det gjelder bemanningen i politiet. Rapportene om knappe ressurser og lav bemanning er mange. Noe av det kan tilskrives at politifolk i liten grad lenger ønsker å jobbe så mye overtid som det forutsettes. Dette har bidratt til å gjøre de store, underliggende bemanningsproblemene svært tydelige. Ordinær tjeneste baseres på bruk av overtid, og det gjennom beordring på jobb, etter at man allerede har vært på jobb eller har en fridag på grunn av tidligere jobbing. Politiet er innstilt på å jobbe ekstra når det trengs, men de blir frustrerte når dette blir den alminnelige hverdagen. Slik kan ingen etat overleve lenge uten å påføres store skader.

I stedet for å la debatten fokusere på ansvaret for at det er blitt slik det er blitt, gjør vi nok klokt i å erkjenne at det er et gap mellom de forventninger vi har til politiet, og i hvilken grad politiet er i stand til å levere. Vi politikere, både i storting og regjering, har gjennom flere stortingsperioder bidratt til dette.

Mye tyder på at vi har vært flinkere til å pålegge politiet nye oppgaver enn til å bevilge penger i tråd med dem. Det vi i Senterpartiet vil advare mot, er en utvikling med sentralisering av oppgaver og at første vei blir nedlegging av lensmannskontorer for å få budsjettene til å gå opp, slik det allerede har skjedd flere steder. Kanskje vil man noen steder på denne måten klare å opprettholde tilfredsstillende beredskap, men mye går også tapt dersom vi fjerner oss fra modellen med et lokalt forankret politi. Distriktene, med store avstander, merker dette særlig. Både forebygging og kriminalitetsbekjempelse krever lokalkunnskap. Kontakt med innbyggerne og nærhet er også et viktig element når det gjelder service og tilgjengelighet.

Det er et faktum at den rød-grønne regjeringen har økt politibudsjettene med betydelige beløp, som tidligere nevnt her i kveld, siden den inntok regjeringslokalene.

I 2009 legges det, som også nevnt tidligere, til rette for et rekordstort opptak av nye politistudenter og for 460 nye sivile stillinger i politiet. I tillegg følges DNA-reformen opp, og det gjøres helt nødvendige investeringer i forbindelse med et nytt nødnett.

Styrkingen av politiets budsjetter må fortsette i årene som kommer. Når de betydelig større studentkullene ved Politihøgskolen er klare for tjeneste rundt om i landet om få år, må politidistriktene ha ressurser til å ansette dem. Det som ikke må skje, er at like mange eller flere erfarne polititjenestemenn- og -kvinner forsvinner ut fordi de ikke makter arbeidssituasjonen lenger.

I likhet med hva justisministeren sa under landsmøtet til Politiets Fellesforbund, ser også Senterpartiet behov for en total gjennomgang av drifts- og ressurssituasjonen i politiet. Vi bør også se på om vi bruker ressursene riktig. Politiets organisasjoner er her helt nødvendige medspillere og er også lovet å bli tatt med på laget. Dette ser vi i Senterpartiet fram til.

Odd Einar Dørum (V) [20:20:14]: Det grunnleggende spørsmålet her, uavhengig av parti, er ikke hvem som er best i prosentregning, eller hvem som er best i talloppstabling. Det grunnleggende spørsmålet er befolkningens opplevelse av trygghet eller ikke trygghet.

Som alle som driver politikk, vet, er politikkens vesen minst 50 pst. psykologi. Derfor kan det være de konkrete tiltakene som gjør en forskjell. Noen av dem har Regjeringen fått ros for, f.eks. å komme med mange sivile stillinger – 460. Jeg vil også gi ros for det. Men Regjeringen skal ikke ha noen ros for at man i Hordaland politidistrikt har et seniortiltak som bare inkluderer noen av seniorene. Fotfolkene er ikke inkludert i seniorpolitikken, men toppene er det. Ja, det er helt riktig som andre har vært inne på: med klok seniorpolitikk kan man hente mye politikraft.

Det er også slik at Regjeringen ikke trenger å få ros når den i det fjerde året av sin periode er nødt til å drive bolsjevikisk historieskriving – som jeg har sagt på denne talerstolen før – om perioden før den ble til. La meg derfor ta det for n-te gang, siden det ser ut som denne uvanen ikke går over: Det var et lavt opptak på Politihøgskolen fra Bondevik I-regjeringen, gjennom Stoltenberg I-regjeringen og inn i Bondevik II-regjeringens første år. Deretter skjedde det en opptrapping de siste årene av Bondevik II-regjeringen til 290 og 360. Og partiet Venstre, som jeg representerer, foreslo deretter en opptrappingsplan på det nivå som nå er gyldig for inneværende år. Det er Venstre glad for.

Så vil jeg gjerne si at enhver som klikker seg igjennom Stortingets budsjetter for disse årene, vil finne at f.eks. Arbeiderpartiet ikke fremmet alternative forslag for Politihøgskolen. Enhver som har minimum av politisk hukommelse, vil vite at den sittende justisminister var en kreativ og aktiv person på de fleste områder, dog ikke når det gjaldt opptak til Politihøgskolen. Det ene året da Arbeiderpartiet gjorde et budsjettforlik med Bondevik II-partiene, var det ett felt man prioriterte, og det var domstolene. Så nå bør man begynne å forholde seg til nåtiden og ikke omskrive fortiden på en måte som jeg nok en gang kaller for bolsjevikisk historieskriving. Dette trekket – å prøve å skylde på fortiden, da man selv ikke engang var aktiv på disse områdene – kler veldig dårlig noen som helst som sitter med ansvar og makt.

Så skal jeg gå over til å være konstruktiv – for det er det grunn til å være – etter denne lille visitten. La meg være veldig konkret – representanten Nistad var inne på det: Det er fullt mulig i denne byen, Oslo, hvor mange føler at det er for få politifolk ute – la meg bruke den lokalkunnskapen jeg har gjennom å ha levd her i mange år; vi kjenner jo forholdstallet som skal til for å la flere politifolk vises, slik at det blir mer fysisk trygghet, f.eks. på viktige tider av døgnet, i utsatte deler av denne byen – f.eks. å bruke 40 av de 100 sivile stillingene som Oslo politidistrikt fikk, til å frigjøre de ca. 20 politifolkene som sitter i tingretten omtrent daglig, og frigjøre 20 andre fra administrative oppgaver på politistasjonene. De 40 vil med en årsturnus på åtte, som det er i politiet, kunne utgjøre en betydelig forskjell i synlighet. Disse marginene vet jeg veldig godt om. Det krever ikke verdens største budsjetter å gjøre det, men det er en klok politikk å gjøre det.

Et annet tiltak for å skape tillit i en konfliktsituasjon er når som helst å igangsette og iverksette karriereveier og karriereplaner for fotsoldatene i politiet – de som er ute blant folk, de som synes dette er viktig – og la dem få opplevelsen av at når de går inn i denne delen av jobben, hvor de møter folk i veldig mange forskjellige situasjoner, så vet de at de blir belønnet karrieremessig for at de gjør det, de får kompetanse for å gjøre det. Dette krever ikke store budsjetter. Dette krever en aktiv ledelse for rett og slett å bruke de kronene og ressursene som er der, og så krever det akkurat den innsikten som ligger i å skape tillit.

Så til slutt: Når det først åpenbart er en mangel på tillit mellom den sittende regjering og politiets organisasjoner, skal jeg være den første til å si følgende, som jeg også har sagt tidligere, på Politiets Fellesforbunds møte på Røros: I Norge opptrer vi innenfor arbeidslivets spilleregler. Men det er lov innenfor arbeidslivets spilleregler å sortere på en slik måte at man setter i verk noen tiltak som er tillitskapende. Det vil, tror jeg, oppfattes som svært tillitskapende å sørge for at fotfolket i politiet med lang fartstid faktisk får oppleve at karrieren deres blir belønnet når de er ute blant folk. Og jeg er helt sikker på at det vil bli oppfattet som tillitskapende hvis man tar seniortiltakene på alvor, slik som det også er pekt på av andre representanter her.

Når det kommer til votering, vil Venstre stemme for forslagene nr. 1–4 fra Fremskrittspartiet og Høyre og forslag nr. 5 fra Fremskrittspartiet. Når vi gjør det, er det ikke fordi det ikke har vært dialog før, men vi er opptatt av at det skal være en dialog. Jeg har selv prøvd å legge noe praktisk innhold i hva dialogen kan være, og slik vil det også komme til uttrykk i Venstres stemmegivning her i dag.

Statsråd Trond Giske [20:25:17]: La meg først si at Regjeringen tar politiets oppgaver, situasjonen og den muligheten politiet skal ha til å gjøre sin jobb, svært seriøst. Jeg mener likevel at det i en del tilfeller skapes et bilde som gir et noe feilaktig inntrykk av den faktiske situasjonen i politiet.

Det er, som også representanten Breen var inne på i sitt innlegg, flere ansatte i politietaten nå enn det noen gang har vært i hele norgeshistorien. Fra 31. desember 2005 til 31. desember 2008 var det en økning på 850 årsverk i politi- og lensmannsetaten. Budsjettet er økt med 2,3 milliarder kr i perioden 2005–2009. Dersom kompensasjon for lønns- og prisstigning trekkes fra, er styrkingen likevel på over 1 milliard kr. Jeg er ikke sikker på hvor mye bolsjevikene økte sine politibudsjetter – det var nok antakelig betydelig den gangen også – men dette er altså ikke bolsjevikisk historieskriving, dette er fakta. Bare i 2009 er bevilgningene til politi og politimyndighet økt med over 1 milliard kr. I tillegg kommer de tilleggsbevilgningene som ble vedtatt i desember 2008, da politidistriktenes budsjetter ble økt med 52 mill. kr.

Det er riktig at opptrappingen til Politihøgskolen begynte under statsråd Dørum, men økningen har fortsatt vesentlig etter regjeringsskiftet. Og opptaket til Politihøgskolen har aldri vært så høyt som det blir i 2009 – på hele 552 studenter. Samtidig har vi en av norgeshistoriens største investeringer innenfor politietaten, nemlig et nytt avlyttingssikkert nødnett for alle beredskapsetatene.

Bemanningssituasjonen i politiet har vært en utfordring i flere år, rett og slett fordi det er utdannet for få politifolk gjennom flere år. I fjor høst ble situasjonen vesentlig forverret fordi polititjenestemennene, som det ble sagt fra talerstolen her, synes, for å si det på en fin måte, å ha bestemt seg for å verne mer om sin fritid ved ikke å ta på seg overtidsvakter frivillig. Etter departementets mening gir Politidirektoratets rapport «Politiet mot 2020. Bemannings- og kompetansebehov i politiet» et godt grunnlag for å vurdere bemanningsbehovet i politi- og lensmannsetaten framover. I budsjettforslaget for 2008 er da også de anbefalingene som rapporten gir, fulgt opp nettopp ved å øke opptaket til Politihøgskolen. I tillegg er det gitt betydelige bevilgningsøkninger, bl.a. til utlendingsfeltet og til bekjempelse av økonomisk kriminalitet i Oslo politidistrikt. Det innebærer mulighet for politidistriktene til å opprette mange sivile årsverk. Det viser at Regjeringen tar på alvor de anbefalingene som er framsatt i rapporten.

I tiltakspakken er det opprettet 460 nye sivile stillinger til politi- og lensmannsetaten. Jeg er glad for det som ble sagt her i rosende ordelag også fra opposisjonen om denne satsingen på sivile stillinger for å frigjøre polititjenestemenn fra oppgaver som ikke krever politifaglig utdanning. 460 nye sivile stillinger fører til at om lag 280 polititjenestemenn kan frigjøres til operativt arbeid. Det gjelder bl.a. polititjenestemenn i stillinger som arrestforvarer, transportør, grensekontrollør og revisor, men også oppgaver som krever annen spesialkompetanse. Representanten Dørum har helt rett når han sier at det helt sikkert er andre oppgaver også som det går an å overlate til sivile for å frigjøre ytterligere politiressurser. Her tror jeg vi er ganske på linje. Likevel er 460 nye sivile stillinger faktisk mer enn det som ble krevd bl.a. fra Politiets Fellesforbund, som bad om 200–300 sivile stillinger.

Politiet har fått store ressursøkninger de senere år, men samtidig er det helt vesentlig at vi her, som på andre offentlige områder, klarer å bruke ressursene godt. Konsulentfirmaet AGENDA har på oppdrag av Politidirektoratet gjennomført en analyse av ressursbruken i politiet. Første fase har vært å undersøke hvor mye av ressursene som brukes til lønn og leie av lokaler. Som Stortinget tidligere er informert om, skal det gjennomføres flere faser i dette arbeidet. Det å se på at ressursene brukes på absolutt beste måte, er en viktig del av arbeidet med å frigjøre politiressurser og få gjort jobben best mulig. Arbeidet med driftsanalysen, hvor man støtter seg til en ekspertgruppe og en referansegruppe hvor tjenestemannsorganisasjonene deltar, vil være en del av dette arbeidet, som gjør at vi ser at ressursene brukes optimalt.

Jeg er enig i at det er behov for flere politiutdannede. Som nevnt blir dette løst etter hvert som kullene på Politihøgskolen kommer ut.

Det er uheldig at det innenfor visse områder har vært en negativ utvikling i straffesaksbehandlingen. Særlig er det bekymringsfullt at saksbehandlingstiden i voldssaker øker. Disse sakene skal prioriteres, og Riksadvokaten har også grepet fatt i dette.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [20:30:58]: Det var interessant å høre statsråden redegjøre for virkeligheten innen justissektoren. Han gjør det på samme måte som representanten Breen gjorde, ved å vise til at Regjeringen nå har satset og tatt tak i de utfordringene man har.

Samtidig opplever iallfall undertegnede at det daglig omtales negative forhold innen sektoren som sannsynligvis burde kunne vært løst på en rimelig kurant måte. Det er heller ikke sånn at det er noe problem å gi Regjeringen honnør for den satsingen man faktisk har gjort, men det som jeg finner merkverdig og litt rart, er at det er så stort misforhold mellom den påståtte satsingen til Regjeringen og eget ambisjonsnivå når det gjelder å oppklare kriminalitet. For i budsjettproposisjonen som var fremmet fra Regjeringen, har man altså en ambisjon om at seks av ti kriminelle skal gå fri. Det betyr at 38 pst. skal man ha oppklaring på. Er ikke det ganske defensivt, sett i lys av de enorme satsingene denne regjeringen har stått for?

Statsråd Trond Giske [20:31:51]: Jeg må si at jeg er helt enig i det representanten Breen også sa i sitt innlegg, at tatt i betraktning den enorme ressursøkningen i denne sektoren, er ikke resultatene gode nok. Vi må bruke pengene enda bedre, vi må få mer igjen for pengene. Oppklaringsprosenten er et av de tiltakene. Men det er altså et faktum at når budsjettet er økt med 2 milliarder kr siden 2006, gir det også større muligheter for politiet til å gjøre oppgaven sin. Det er likevel selvsagt en begrensning i dette, hvor mange politifolk kan du få inn når det rett og slett ikke er utdannet nok over mange år? Politidirektoratets rapport – Politiet mot 2020 – mener jeg gir et veldig godt grunnlag for hva slags satsing som vi må gjøre framover. Og så er det selvsagt en litt spesiell situasjon nå. Det står et mellomoppgjør rett for døra, politiets organisasjon er ganske på offensiven. Det blir spennende å se hvilke krav Unio stiller, for jeg antar at hvis man har krav til f.eks. arbeidstid og lønn, kommer de gjennom de ordinære rundene i forhandlingene til våren.

Elisabeth Aspaker (H) [20:33:06]: Representanten Thomas Breen innrømmet omsider i dag at situasjonen i politiet er alvorlig. Det er jo ikke hverdagskost å få den typen innrømmelser fra regjeringspartiene. Det er altså utrolig stor misnøye i politiet med Regjeringen for tiden og det store fraværet av dialog i den vanskelige situasjonen som er i dag. Men det er jo noe merkelig, og vanskelig å forstå, at Regjeringen utlegger budsjettene som om de skulle kunne løse det meste av utfordringer i politiet. Det virker jo ikke sånn. Økt opptak til Politihøgskolen, investeringer i nødnett og DNA er viktig, men det er klart at det hjelper ikke på driftsbudsjettene i politiet. Så jeg er ute etter at statsråden forklarer hvordan det er mulig at Regjeringen mener at 2009-budsjettet gir rom for hundrevis av nye stillinger, når jeg f.eks. nettopp har vært i Sogn og Fjordane, og der sier politimesteren at han må ha 14 stillinger stående ubesatt i hele 2009, for hans driftsbudsjett er 2 mill. kr mindre i år enn det var i fjor.

Statsråd Trond Giske [20:34:10]: Det har vært en kraftig økning i antall årsverk i politiet. Til sammen fra 31. desember 2005 til 31. desember 2008 er det ansatt 786 flere. Det er nå et faktum. Det er ikke sånn at disse personene er der eller er der ikke; man kan telle dem, og man betaler dem lønn.

Så har vi en spesiell situasjon, bl.a. med diskusjon om overtid og arbeidstid osv. Men det jeg har litt vanskelig for å forstå, er etterlysningen av dialog. For det første har jo den til vanlig fungerende justisminister redegjort i svar til Stortinget på hva slags kontakt og møter han har med politiet. Men så er det jo også slik at alle disse spørsmålene som dreier seg om arbeidsforhold, lønn osv. har man ganske så formelle strukturer for å behandle. De kommer nå utover våren, og de ville vært nøyaktig de samme om partiet til Aspaker hadde sittet i regjering. Det er jo disse spillereglene vi må følge også når det gjelder politiet, at de må ta opp de krav de har i de formelle rundene, og så kan vi ta stilling til dem på en ordentlig måte.

Hans Olav Syversen (KrF) [20:35:30]: Statsråden var innom økningen av politiressurser innenfor den bolsjevikiske æraen, og mange av oss har vel inntrykk av at det var veldig store økninger til det hemmelige politiet den gangen. Vi håper vel at det skal få litt mer synlige uttrykk hvis man øker bevilgningene her hjemme!

Jeg har egentlig lyst til å ta fatt i et konkret tilfelle, som vi har tatt opp flere ganger, på et av Oslos sentrale områder, nemlig langs Akerselva. Her foregår det nå åpenlys narkotikaomsetning. Vi vet at det er mange asylsøkere som står for den omsetningen, og det synes ikke å være noe tilfredsstillende samarbeid mellom utlendingsmyndigheten og politiet for å få dem raskt ut, eller i hvert fall bort fra dette området. Vil statsråden ta et initiativ for å få dette inn på et bedre spor?

Statsråd Trond Giske [20:36:32]: Nå må jeg bare få si at denne statsråd blir nok forholdsvis kort tid i den stillingen han har. Men at Oslo politidistrikt har fått en vesentlig del av disse ressursøkningene, også fra tiltakspakken, er jo et faktum, så også i Oslo er det mulig å gjøre mer. Det har imidlertid vært en uttrykt målsetting også fra statsråd Storberget, og vil helt sikkert være det i framtiden, at det skal være mer synlig politi, man skal være mer til stede, man skal slå ned på den synlige kriminaliteten, den som folk ser, også fordi det har en allmennpreventiv virkning. Det at kriminelle handlinger foregår mer eller mindre åpenlyst og mer eller mindre uten at det gripes inn, er jo noe av det som svekker den allmennpreventive virkningen mest. Så her tror jeg ikke at representanten Syversen og Justisdepartementet er på noen særlig kollisjonskurs. Her tror jeg vi er ganske så enige.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Ingrid Heggø (A) [20:37:41]: Aller først har eg lyst til å seia meg einig med representanten Chaudhry, for Noreg er faktisk i det store og heile eit veldig trygt og godt land å bu i. Det skal vi ikkje gløyma i denne debatten. Så meiner eg at alle vi som er her, faktisk tek bemanningssituasjonen i politiet på alvor. Vi har eit felles mål, men vi har gjerne forskjellige verkemiddel.

Sjølv om det er fleire tilsette i politietaten enn nokon gong og politiet sine budsjett har auka med 2 milliardar kr i perioden 2006–2009, er bemanningssituasjonen ei utfordring. Det har han vore i fleire år, ganske enkelt fordi det over tid har vore utdanna for få politifolk. ATB gjorde at også politifolka fekk ordna arbeidsforhold. Det synest eg er bra. I tillegg byrja politifolka å verna om fritida si.

Eit tiltak Politiets Fellesforbund foreslo, var å auka talet på sivile stillingar, slik det òg er omtalt i bemanningsrapporten Politiet mot 2020. Talet ein omtalte, var ca. 200 sivile stillingar, eit nivå òg Høgre var samd i den gongen. PF bad om 200, og Regjeringa leverte 460 sivile stillingar. Det fortener så absolutt ros, og ikkje ris.

Det andre store grepet som PF var einig i, er auken i opptaket av politistudentar. I 2003 var det 240, i dag er det 560. Så no er vi på rett spor for å få nok politi på sikt. Men, som kjent, det tek tre år å utdanna politifolka, og det er lett å sjå i ettertid at vi burde ha auka meir frå dag ein då vi overtok regjeringsmakta.

Vi skal ikkje gløyma at i mai 2008 anbefalte PF det framforhandla lønsoppgjeret. PF sine medlemer stemde for. Så fekk PF sine medlemer brått, og mange på ein gong eigentleg, dårleg helse og måtte sjukmelda seg, og ein ville verna om fritida si, med mindre ein fekk lønskompensasjon, då var ein villig til å jobba meir. Til det er det å seia: Ei fagforeining har både rett og plikt til å kjempa for høgre løn og betre vilkår for medlemene sine, men alt til si tid.

Det at PF er uryddige, er så si sak, men at Framstegspartiet, det nest største partiet på Stortinget, går ut og synest det er heilt greitt å «forhandla» om løn og risikotillegg utanom ordinære tarifforhandlingar, seier noko om kva arbeidsliv og samfunn vi vil få dersom det er dei som kjem til makta.

Framstegspartiet skryt òg av at dei har lese og brukar «Tillitsmannen» av Einar Gerhardsen. Vel, då er det nok så som så med lesekunnskapane der i garden. Fagforeiningar og ordna arbeidsforhold, at partane i arbeidslivet forhandlar løn når dei skal og ikkje utanom tur, ja det er faktisk essensielt for oss i arbeidarrørsla.

Anne Marit Bjørnflaten (A) [20:41:01] (komiteens leder): Det er blitt hevdet fra opposisjonen at vi har et politi i krise, at Regjeringen ikke har tatt nødvendige grep, og at vi driver «bolsjevikisk historieskriving». Da føler jeg det nødvendig å komme med noen oppklarende fakta i forhold til politisituasjonen.

Fra 31. desember 2005 til 31. desember 2008 har det vært en økning i antall stillinger i politiet, hvis man også inkluderer stillinger i PST, på 841. Dette inkluderer ikke de sivile stillingene, som jeg skal komme tilbake til. I perioden 31. desember 2002 til 31. desember 2005 var det en økning i antall stillinger på 681. Med andre ord: Et betydelig antall flere stillinger er besatt i politietaten under denne regjeringen.

Faktum to: Hvis vi ser på utviklingen i nominelt budsjett for politi- og påtalemyndigheten, var den fra 2002 til 2005 på 1,49 milliarder kr, og for perioden 2005 til 2009 på 1,79 milliarder kr – også der en betydelig økning.

Faktum tre, som flere har vært inne på tidligere i dag: Vi har nesten fordoblet opptaket på Politihøgskolen siden vi overtok.

Faktum fire: Vi fulgte opp et veldig viktig krav fra politiet, nemlig å iverksette en bemanningsstudie som resulterte i Politiet mot 2020, hvor man konkluderte med behov for 3 000 nye stillinger i etaten. Og jeg må korrigere representanten Aspaker når hun sier at vi først opprettet sivile stillinger i forbindelse med tiltakspakken. Det er riktig at de kom der, men de kom ikke som følge av krisen, de kom som følge av bemanningsstudien som vi selv hadde initiert.

Representanten Akhtar Chaudhry har vært inne på situasjonen for Oslo, så den skal ikke jeg belyse noe nærmere.

Jeg vil ikke underslå at vi står overfor både en krevende og en utfordrende situasjon i politiet. Den viktigste utfordringen er behovet for flere politiutdannede folk. En annen utfordring er den negative utviklingen i saksbehandlingstiden, og vi mener det er uakseptabelt med den økningen vi har sett i antall voldssaker. Konflikten omkring lønn og fritid som representanten Heggø var inne på, er også en utfordring, og ikke minst det som statsråden var inne på, hvordan politiet kan drive mer effektivt.

Representanten Dørum var inne på befolkningens opplevelse av trygghet. Jeg er veldig opptatt av at også vi som politikere har et ansvar for ikke å skape mer utrygghet enn det det er rom for. Da mener jeg at både opposisjon og posisjon har et ansvar for å gi et korrekt bilde av situasjonen, og ikke forvrenge fakta og framstille villedende fakta, sånn som jeg opplever altfor ofte i denne debatten.

André Oktay Dahl (H) [20:44:17]: Nå var man i gang med festtalene igjen.

Stasjonssjefen i Molde viser til at statsråden var i Molde i fjor, der han sa at man ønsket å satse penger på de hestene som dro best. Stasjonssjefen sier nå: «For å si det sånn så har nok «høyet blitt borte».»

Politimesteren sier at han må sparke en rekke politimenn samtidig som han skal ansette seks nye sivile. Han er ikke sikker på om det er penger til å ta imot tilbudet om sivilt ansatte, så nettoen blir faktisk i minus i forhold til antall politifolk.

Oppklaringsprosenten går ned, narkotikaomsetningen går opp, og så vises det altså til at man har fullfinansiert DNA-reformen. Ja, det var interessant å lese Magasinet i helgen – det virker ikke akkurat som om DNA-reformen er fullgjennomført, og de signalene vi får, er at den kommer til å bli utsatt til nærmere gjennomføring i hvert fall i fem–seks år.

Så til de ansatte i politiet, som verner om sin egen fritid. I 2005 var det forferdelig viktig at man fikk kastet den daværende regjering for at den drev med brutalisering av arbeidslivet. Det man gjør fra Arbeiderpartiets og regjeringspartienes side, er totalt å se bort fra at de polititjenestemennene det er snakk om, blir beordret mens f.eks. familie ligger for døden. Det er tilfeller som man synes er «å verne om sin fritid». Jeg synes faktisk regjeringspartiene kan vise hakket mer respekt for disse politimennene og -kvinnene, som utøver et ekstremt farlig yrke, og faktisk etter hvert vegrer seg for å møte på vakt fordi de er for få og er helt avhengig av vektere for å kunne utføre jobben sin.

Så synes jeg det var interessant å høre Senterpartiets representant, som var så bekymret for sentraliseringen av politiet og nedleggelse av lensmannskontorer. Det er fantastisk, med tanke på at representanten kommer fra et fylke hvor man skal legge ned alt som er av lensmannskontorer i den regionen som bl.a. representanten representerer. Hvis man synes det er fælt med sentralisering og nedleggelse av lensmannskontorer i de mest befolkningsrike delene av landet, da lurer jeg virkelig på hva Senterpartiet tror kommer til å skje i de områdene hvor det nesten ikke bor folk, som på godt norsk kanskje kan kalles senterpartiland.

Så er det fra komitélederens side en stor overraskelse at representanten Elisabeth Aspaker synes det er rart at det plutselig dukker opp sivile stillinger, ikke ved budsjettet, men når en finanskrise er inntruffet. For det er jo rart at det må en finanskrise til for å skjønne at det er krise i politiet.

Jeg er enig med dem som sier at vi ikke skal svartmale. Men når politidistrikt etter politidistrikt melder at de sier opp folk fordi de ikke har penger til lønn, hjelper det veldig lite at det kommer «kanskje» noen sivile stillinger for å avbøte manglene, som da blir større, som bl.a. representanten Aspaker har pekt på.

Elisabeth Aspaker (H) [20:47:34]: Visste vi ikke bedre, kunne vi nesten tro vi levde på to planeter, opposisjonen og posisjonen, når vi diskuterer politiet.

Det er tidligere i kveld vist til den publikumsundersøkelsen som politiet gjennomførte i fjor. Da må vi bare konstatere at når det gjelder den type kriminalitet som rammer folk flest – altså tyveri, innbrudd og hærverk – skriver Politidirektoratet i rapporten:

«Inntrykket av politiets innsats når det gjelder etterforskning av tyverier, innbrudd og hærverk er ikke godt. Bare 41 prosent er ganske eller svært fornøyd med dette. Her oppfatter 53 prosent av befolkningen innsatsen som dårlig».

Det er jo en klar tilbakemelding om at den kriminaliteten som rammer folk flest, får folk flest ikke oppfølging på på en måte som gjør at de føler seg trygge. I Høyre mener vi faktisk nå at krisen i politiet er så alvorlig at staten er i ferd med å svikte en av sine kjerneoppgaver – politiet – som skal ivareta folks trygghet i det daglige.

Da kriminalstatistikken for 2008 ble lagt fram, tok justisministeren denne nærmest til inntekt for at utviklingen gikk i riktig retning med dagens regjering. Men vi vet jo at sannheten er at på grunn av knappe politiressurser tar politiet tak i færre saker nå. Vi vet at man kommer til kort når det gjelder narkotikakriminalitet, og det rapporteres fra hele landet om stor uro knyttet til at man ikke greier å spane nok, man greier ikke være til stede nok, og man greier ikke å komme alvorlig kriminalitet i forkjøpet. Den får lov til å bygge seg opp, den får lov til å involvere mange, det skapes store problemer for dem som blir involvert, og det skapes store problemer for samfunnet på lengre sikt.

Min kollega André Oktay Dahl var inne på og kommenterte det med sivile stillinger. Jeg synes jo det er ganske fantastisk at lederen i justiskomiteen står her og framstiller det som at det er normalt at det i januar – den 26. – skal dukke opp 460 nye sivile stillinger, når vi hadde en generaldebatt før jul, og hvor opposisjonen fikk beskjed om at nå fikk vi stoppe svartmalingen, det var ingen krise i politiet. Men innrømmelsen var altså bare tre–fire uker unna. Da kom det nesten 500 nye stillinger. Så jeg synes jo at i den grad noen har et forklaringsproblem her, er det faktisk Regjeringen.

Men jeg skal utfordre statsråden én gang til i forhold til dette med dialog. For hvis det er slik at det er den dialogen som han nå påstår at det er, hvorfor er det ikke da mulig å sette seg til forhandlingsbordet med Politiets Fellesforbund og greie å lage en ny, midlertidig arbeidstidsavtale, fram til vi får ut de større kullene fra Politihøgskolen? Vi vet at 2½ time mer i uka kunne gitt oss 500 nye politiårsverk – som vi virkelig trenger hvis vi skal kunne komme kriminaliteten mer i forkjøpet. Det trenger innbyggerne i Norge, og det burde Regjeringen manne seg opp til å gjøre.

Odd Einar Dørum (V) [20:50:42]: Det var innlegget fra Senterpartiets representant som fikk meg til å ta ordet, og det var ikke for å angripe representanten, men for å understreke poenget i det hun sa.

Jeg husker veldig godt hvordan daværende representant Storberget i forrige stortingsperiode nærmest spikret seg fast til hvert eneste lensmannskontor i Hedmark. Jeg skal ikke gå i detalj på det, men for min del sa jeg det slik den gangen at om statskirken skulle forsvinne, skulle politiet i hvert fall ikke forsvinne som representant for staten lokalt. Da er vi midt i en debatt som nå foregår i Norge. Vi hadde den for en tid tilbake om Follo politidistrikt, hvor det etter betydelig lokale protester ble trukket tilbake en kraftig sentraliseringsreform, slik at man begynte på nytt.

Så kan vi gå til en annen kant av Norge, f.eks. til Troms, hvor man klarer, med store avstander og betydelige utfordringer, å lage en modell som har mye sympatisk ved seg. Flere kommuner går sammen, en av lensmennene blir en administrativ leder for de andre. Og man fjerner ikke de lokale kontorene, man fjerner ikke dem som er til stede.

Jeg har behov for å si dette nå, fordi jeg sitter og frykter for at regjeringspartiene i hemmelighet sitter og beundrer Follo-modellen, og gjerne har lyst til å komme med den.

Jeg vil også si en annen ting: Jeg sitter bare og venter på at regjeringspartiene mener at 27 operasjonssentraler i Norge er 17 for mye, og at det i grunnen kan klare seg med én f.eks. i Troms og Finnmark. Jeg vet ikke hva man kan komme til å finne på, men jeg har behov for å si det nå. Jeg håper at dette er science fiction, og at det ikke kommer til å skje. Jeg håper at man synes at 27 operasjonssentraler – jeg tar forbehold for noen fylker på Østlandet som det er prosess på – dekker mer enn nok, og har mer enn nok utfordringer, og at man har mer å lære f.eks. av de modellene som er utviklet i Troms, og så vidt jeg vet også i Sogn og Fjordane, som går ut på hvordan man ved å samarbeide på en helt ok måte får frigjort politikraft, men samtidig får beholde politiets nærhet og legitimitet. For det er to ting ved den legitimiteten: Det ene er rollefiguren for det alle er enige om, og at unge mennesker som holder på å snuble, ser rollefiguren i sitt nærmiljø. Det andre er de som er nødt til å være på hjul for at de skal rykke ut. Men vi ønsker ingen situasjon hvor det er slik at hele det norske politi er på hjul hele tiden. Altså: I valget mellom et «Terminator 3»-politi og et politi som er lokalt basert, men som også er spisst nok til å ta organisert kriminalitet, er det den siste kombinasjonen som Stortinget til nå har satset på.

Jeg valgte rett og slett å ta ordet nå, slik at man ikke i løpet av våren og sommeren plutselig skal komme med noen overraskelser, som kaninen opp av hatten. Jeg foretrekker å beholde noen strukturer. Så håper jeg at den sittende statsråd, når han kommer tilbake med god helse og vitalitet her i salen, husker all den gjeve innsats han stod for i forrige stortingsperiode. Altså: Nærpoliti, men også spisset politi – ikke slik at man får sentralisering i skjul og helt urealistiske drømmer om hvordan landet kan samles, på en måte som gjør at man overser avstander og geografiske forhold.

Thomas Breen (A) [20:53:54]: Jeg tror jeg vil starte med å forsikre Stortinget om at jeg vet hvilken planet jeg bor på i hvert fall.

Jeg vil ta tak i litt av det som representanten Syversen var innom i forhold til situasjonen langs elva her i byen, som er en meget vanskelig og krevende situasjon. Nå har vi i hvert fall fått på plass en mobil politipost på Grünerløkka som jeg håper kan bedre synligheten, men også redusere problemet noe. Vi kommer også til å åpne flere politiposter, bl.a. på Oslo S, i løpet av kort tid. Tilstedeværelse i byrommene er kjempeviktig, så det er sagt.

Så vil jeg også svare representanten Dørum på hva vi ikke kommer til å gjøre, og det er å hoppe på en del av de forslagene som bl.a. er lansert av Høyres parlamentariske leder, om å gi vektere og dørvakter politistatus. Det er ikke vår linje. Vi ønsker å hegne om høgskoleutdanningen og generalistrollen. Her tror jeg også representanten Dørum kan være enig i vår linje, slik jeg kjenner ham fra tidligere debatter.

Men det er én ting som slår meg i denne debatten. Nå har vi altså en felles enighet om at budsjettene har økt både under Bondevik II-regjeringen og under Stoltenberg II-regjeringen. Vi er alle enige om at det er flere årsverk i politiet enn noensinne, og jeg kan ytterligere legge til en dimensjon: Overtidsutbetalingene har ligget ganske jevnt både under tidligere justisminister Dørum og under nåværende justisminister, som betyr at vi har fått om lag 850 flere årsverk de siste tre årene. Noe har forsvunnet i forhold til ATB, ca. 120 årsverk, men vi sitter igjen med en betydelig økning. Likevel ser vi en ekstremt dramatisk utvikling på noen områder siste halvår.

Det må jo bekymre flere enn bare posisjonen det som når skjer i forhold til ikke bare vern om fritid – det er mer som skjer. Jeg er veldig spent på hva som avdekkes gjennom AGENDAs undersøkelse. Jeg er veldig spent på hva som avdekkes etter at Riksadvokaten har purret og bedt om svar på hvorfor utviklingen går i en så negativ retning med hensyn til voldsstatistikken.

Det hadde vært ålreit om man på en måte kunne ha vist noe av den bekymringen også fra opposisjonen. For jeg tror vi alle har en felles agenda om at vi ikke ønsker denne utviklingen.

Det har vært nok av virkelighetsbeskrivelser i VG gjennom en treukersperiode som viser en virkelighet i Politi-Norge som ikke er akseptabel, der kollega står mot kollega i forhold til virkemiddelbruk. Jeg vet ikke om VG skriver sant eller ikke, men når det er så massivt over tid, er jeg i hvert fall bekymret for det også. For vi kan få en situasjon hvor vi har en slags løsning utpå sommeren, hvor det er en felles forståelse mellom staten og Politiets Fellesforbund, og likevel har vi en etat igjen hvor det er så mye ondt blod fordi det har vært så høy temperatur internt. Det må bekymre flere enn bare posisjonen, tror jeg.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [20:57:11]: Denne debatten er like forutsigbar som den debatten vi har når vi behandler budsjettet. Det er en krangel om hvem som har levert de største tallene, hvem som har tatt opp flest elever på Politihøgskolen, og hvem som har ansatt flest sivile. Men det vi kanskje må stille spørsmål om, som representanten Breen langt på vei er inne på, er hvilke utfordringer vi har i forhold til behov og i forhold til den effekten vi får ut av de ressursene vi legger inn i systemet. For det er jo slik at det har aldri vært spesielt lurt å hive gode penger etter dårlige penger – eller var det omvendt? Uansett: Det er altså lurt å gjøre de rette investeringene på rett tidspunkt. Hvis ikke kommer dette til å være en «never ending story» – vi kommer til å fortsette med å diskutere et avvik mellom innsats og resultat. Det kan vi ikke fortsette med.

Norsk justissektor er ikke så stor at den ikke skulle være kontrollerbar. Det nekter jeg å tro. Jeg nekter å tro at tidligere statsråd Dørum i sin tid følte han ikke hadde kontroll over det han holdt på med. Jeg nekter å tro at statsråd Storberget ikke har kontroll på det han ønsker å gjøre, og det han ønsker å oppnå. Allikevel er det et stort avvik mellom det vi ser skje, og det vi ønsker å oppnå. Da har vi etter mitt skjønn ikke så veldig mange ting å ta tak i, men vi er nødt til å finne ut: Opererer vi på rett måte i forhold til å oppnå de resultatene vi ønsker oss? Har vi feil måleparameter? Er vi for ambisiøse? Eller er det rett og slett slik at vi vedtar for mange ting som vi ikke gjør opp regningen på, slik at vi får et avvik? Er det faktisk vår egen skyld at det blir slik til slutt? Jeg tror – med all mulig respekt – at Stortinget har en iver – en positiv iver – som noen ganger dessverre ikke går opp med den sjekken vi legger på bordet for å gjøre opp for oss. Det betyr ikke nødvendigvis at det er feil, men det betyr at det er dårlig gjort. Det er dårlig gjort overfor den etaten som er satt til å gjøre jobben. Det er dårlig gjort overfor norsk politi som må ta trøkken og julingen i media. Og det er aller mest dårlig gjort overfor de borgerne her i landet som ikke får nødvendig hjelp.

Så kan vi diskutere ydmykhet, som representanten Chaudhry snakket om. Ydmykhet fra hvem? Fra flertallsregjeringen som ikke evner å hjelpe dem som har bruk for hjelp? Eller ydmykhet i forhold til satsingen? Ydmykhet i forhold til hva, representant Chaudhry?

Det er altså et faktum at det er et avvik mellom det borgerne forventer, ikke minst formulert i politiloven §§ 1 og 2, som er ganske tydelig på statens ansvar, og det vi ser er realiteten i samfunnet i dag. Og da blir spørsmålet: Skal vi gjøre noe med det? Eller skal vi si at slik er det? – Vi har en betydelig satsing, og det er godt nok. Avviket mellom det vi satser, og de utfordringene vi har, må vi leve med, for det er politikk, og det handler om prioriteringer. Det er mulig at det er en god rød-grønn politikk. Det er ikke god fremskrittspartipolitikk.

Kari Mette Prestrud (Sp) [21:00:24]: Ja, i Senterpartiet er vi bekymret for at det er distriktene og lensmannskontorene det går ut over når det skal prioriteres. Jeg har også sagt at det har skjedd flere steder, og vi er opptatt av å stoppe den utviklingen. Jeg føler ikke at det er noen motsetning her i forhold til de andre regjeringspartiene. Vi er opptatt av det.

Det har vært viktig for Senterpartiet å holde liv i nærpolitiet, i lokalpolitiet, og det er det fortsatt. Vi kommer til å jobbe videre for det, og jeg føler meg trygg på at de andre regjeringspartiene også vil stå på for dette. Det blir litt for lettvint å kaste ut mange påstander fra opposisjonens side nå, for dette er ikke et prosjekt som løses over natten. Det er mange gode, konstruktive innspill her, og de skal nyttes. Og som jeg sa, i Senterpartiet har vi stor tro på at det er en dialog mellom partene som kan løse dette, og der har vi store forventninger. Vi venter på at justisministeren kommer tilbake.

Statsråd Trond Giske [21:01:55]: Bare for å oppklare: Vi venter ikke på at justisministeren kommer tilbake, vi venter på at den vanligvis fungerende justisministeren kommer tilbake. Vi har til enhver tid en justisminister i Norge, men det er vel ikke til å legge skjul på at dette er et kortvarig engasjement for mitt vedkommende, på en måte et slags overtidsarbeid, gått inn i frivillig.

Det jeg reagerte på, var noe som representanten Aspaker sa i sitt innlegg, nemlig at vi skulle inngå forhandlinger – det var ordet forhandlinger hun brukte – med politiet. Vel, vi skal jo ha forhandlinger med politiet i det ordinære mellomoppgjøret som kommer våren 2009, gjennom hovedorganisasjonene, og jeg må rett og slett spørre om følgende:

Jeg oppfattet av innstillingen at det egentlig er et skille mellom den tilnærming som Fremskrittspartiet, som aldri har sittet i regjering, og som kanskje heller aldri bør sitte i regjering, har til de ordinære rammene for forholdet mellom arbeidstakere og arbeidsgiver også i offentlig sektor – man skal være forsiktig med å bruke populismebegrepet om Fremskrittspartiet, for det er litt for lettvint, men her mener jeg at det er akkurat det det er – og den som Høyre har, som ikke er med på disse forslagene. Men så står altså representanten Aspaker og sier at man skal ha forhandlinger med politiet. Mener hun da de ordinære forhandlingene, som man skal ha gjennom hovedsammenslutningene til våren, eller mener hun rett og slett at vi skal sette oss ned med en yrkesgruppe og forhandle ekstraordinært med dem? Mener hun i så fall at den ordningen skal innføres for andre yrkesgrupper som helt sikkert har legitime og rettmessige krav innenfor sine sektorer? Og mener hun at dette skal forandre det systemet vi har for den type forhandlinger i Norge? Det hadde det vært veldig interessant å få avklart fra et parti som har sittet i regjering og hatt ansvar for dette systemet mange ganger – og som kunne ha endret det hvis man hadde ønsket det.

André Oktay Dahl (H) [21:03:58]: Jeg skal ikke gjøre dette til en Akershus-debatt eller en Follo-debatt. Men denne debatten er viktig, fordi den er generell, for hvis Regjeringen får igjennom det som ser ut til å bli resultatet i Follo, kan det, som representanten Dørum sier, bli mønster for resten av landet, med nedleggelse av lensmannskontorer en masse.

Nå gir senterpartirepresentanten igjen uttrykk for bekymring, og det er interessant. Det gir egentlig grunn til å spørre om Senterpartiet er for eller imot den omorganiseringsprosessen som nå skjer i Follo. Det kunne det vært interessant å få svar på, for slik jeg tolker Senterpartiet her, er man imot, og da står man ved det som Stortinget forutsatte da politirollemeldingen ble behandlet, nemlig at det man ser i Follo, er noe helt annet enn et begrenset forsøk og en justering av noen grenser. Det ville vært veldig gledelig om senterpartirepresentanten fra Akershus nå klargjorde om Senterpartiet i regjering har tenkt å motarbeide dette når man til slutt behandler det i statsråd. For da er Senterpartiet faktisk tilbake igjen til det jeg tror var forutsetningen for Senterpartiet og resten av partiene, med unntak av Arbeiderpartiet og SV, da er det flertall mot den omorganiseringen som skjer i Follo. Så det hadde vært greit å få et svar på om Senterpartiet er for eller mot den omorganiseringen som de er så bekymret for.

For at det skal være klart med hensyn til den merknaden som statsråden og andre viser til når det gjelder denne omorganiseringen: Det har aldri vært Høyres eller opposisjonens intensjon å støtte det forsøket som skjer på den måten det gjør i Follo. Så det vil være veldig interessant for oss som sitter i denne salen nå, å få avklart hvor Senterpartiet faktisk står i denne saken – ikke bare være bekymret verbalt her på talerstolen.

Carl I. Hagen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Elisabeth Aspaker (H) [21:05:57]: Det var et konkret spørsmål fra statsråden til undertegnede, på vegne av Høyre.

Det jeg mener Høyre har vært veldig tydelig på, er at vi ikke snakker om de ordinære lønnsforhandlingene. De må gå sin gang – for politiet som for alle andre grupper som forhandler i disse oppgjørene. Men på samme måte som man innenfor sykehussektoren har avvik fra arbeidstidsavtaler fordi man har med nøkkelpersonell å gjøre, som man ikke har nok av i enkelte perioder, mener vi at man burde ha framforhandlet en ny arbeidstidsavtale for politiet. Det burde vært gjort da den forrige utløp, da man mistet 120 årsverk, for allerede den gang så man at det egentlig var ganske fatalt, og at et politi som var på hælene, kom enda mer på hælene. Det er på en måte den dialogen og de forhandlingene Høyre etterlyser, og hvor Høyre mener at Regjeringen ikke tar det ansvaret Regjeringen burde ta for å sikre at landet har en tilstrekkelig politiressurs.

Så har jeg lyst til å si til representanten Thomas Breen at ja, Høyre er også bekymret over at vi legger masse ressurser inn i en politisektor – og tilsynelatende ikke får det som vi skulle ønske oss, ut av det. Men da er man igjen tilbake til at det jo må være Regjeringen og justisministerens ansvar å komme til bunns i hva det er som gjør at vi ikke får den effekten ut av de midlene som settes inn i etaten. Det er det vanskelig for Stortinget å sitte på utsiden å synse om, men det er altså Regjeringen som sitter med et stort apparat til å kunne knuse tall, lage rapporter, analysere ressursbruk og komme til Stortinget med forslag til eventuelle endringer som skal bidra til at vi får mer ut av de ressursene vi faktisk setter inn i denne etaten.

Akhtar Chaudhry (SV) [21:08:09]: Dette begynner å bli den gamle, gode debatten; hver gang blir det akkurat den samme debatten. Jeg hadde ikke noe ønske om å forlenge den særlig mer, hvis ikke representanten Ellingsen hadde svingt seg til så store høyder med hensyn til ydmykhet. Da skal vi gå gjennom det en gang til. Jeg skal lese hele leksa.

Regjeringen og SV er de første til å innrømme at vi har utfordringer. Det er nettopp derfor vi satte i gang alle de tiltakene som jeg kommer til å ramse opp. Det er nettopp derfor vi ønsker å fortsette den jobben også etter valget.

2,5 milliarder kr har vi levert gjennom disse tre–fire årene. 1 milliard kr er over prisstigningen. Vi har levert 552 politistudenter, denne reformen er fullfinansiert. Vi har redusert fengselskøene. Vi har levert 460 nye sivile stillinger i tiltakspakken. Vi har flere politiposter i Oslo. Vi har et nødnett som snart er i gang. Vi har satt i gang tiltak for å beholde flere seniorer – og jeg ser at jeg har tid, så jeg går igjennom hele leksa, slik at alle vet hva vi her snakker om. Mine kollegaer var innom at vi har levert 850 flere årsverk i politiet nå enn da vi overtok i 2005.

Da kommer spørsmålet: Ydmykhet i forhold til dette? Ja, der ser man, vi har gjort en god jobb. Ja, det er mange flere utfordringer som er der. Ja, vi aksepterer det, vi erkjenner det. Nettopp derfor er vi så gira på å komme i gang med flere tiltak. Men når opposisjonen kommer, slik representanten Ellingsen gjør, og presenterer det som om ingenting skjer, som om alt er svart, som om ingenting er gjort siden vi overtok, og som om alt var så bra før den tid, da er det et behov for å be om en viss ydmykhet i forhold til realitetene vi alle lever i.

Statsråd Trond Giske [21:10:43]: Bare for å være helt tydelig, slik at det ikke ligger igjen noen uklarheter: Det blir nå en forhandling om kompensasjon for helt bestemte arbeidstidsbestemmelser for politiet, hvor avtalen går ut til sommeren. Det er én runde av dette. Så har man det ordinære lønnsoppgjøret. Men jeg håper virkelig at alle partier her, bortsett fra kanskje Fremskrittspartiet, er enige om at vi må bruke de normale systemene til den typen forhandlinger.

Jeg tror det var Breen som snakket om at enkelte ganger er det litt bruk for at opposisjonen og posisjonen står sammen, og at ikke enhver sak bare kan brukes i et slags spill. Vi har sikkert vært med på det noen hver, president – ja ikke presidenten, men undertegnede – fra opposisjon også. Men noen systemordninger må vi rett og slett stå sammen om, ellers tror jeg dette blir veldig vanskelig å håndtere, ikke først og fremst på politiområdet, men på nesten alle områder. Det håper jeg at vi har en felles forståelse for.

Presidenten: Kari Mette Prestrud har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Kari Mette Prestrud (Sp) [21:12:02]: Ja, jeg gjentar at jeg er bekymret for at sentralisering blir resultatet av knappe ressurser, så jeg trenger ikke gjenta det flere ganger nå. Men dette ville med andre ord gått mye fortere med Oktay Dahls parti i regjering. Vi har faktisk bidratt med mye mer midler enn hva Høyre har vist vilje til.

Nå ser vi framover, og vi har tenkt å løse denne floken ved hjelp av dialog mellom partene.

Presidenten: Odd Einar Dørum har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Odd Einar Dørum (V) [21:12:51]: Selvsagt er det slik at Venstre ikke vil gi bort politimyndighet til vektere. Men hva vil vi da? Jo, vi vil f.eks. gjøre det som Sentrum politistasjon gjør i Oslo, hvor en meget dyktig politimann organiserer vektere på utesteder i Oslo sentrum på en slik måte at en får mye politikraft ut av det. Det heter å være smart og dyktig. Denne type innsikt står til rådighet for alle som sitter med regjeringsapparatet. Det står til rådighet å gjøre noe annet i Hordaland enn det man ellers gjør, å sørge for at seniorene blir tatt vare på framfor at de ikke blir tatt vare på. Denne innsikten står til rådighet, men man må hente den, dyrke den fram, tale vel om folk, så finner man mange eksempler som gjør at man får mer ut av kronene enn det som kanskje er bekymringen for mange i salen i dag.

Jeg taler bare ut fra egen erfaring. Jeg synes det er greit å dele den med Stortinget.

Jan Arild Ellingsen (FrP) [21:13:59]: Jeg har behov for å sende en hilsen til representanten Chaudhry, som var opptatt av ydmykhet. Det er altså et faktum at hvis representanten Chaudhry hadde hatt anledning til å følge med i stad, hadde han hørt at jeg ikke hadde en eneste kommentar om Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag overhodet. Det jeg påpekte, var et avvik mellom de bevilgninger man gjør her, og de utfordringene samfunnet står overfor. Og representanten Chaudhry gikk igjennom skrytelisten til den rød-grønne regjeringen, slik han vanligvis gjør. Det har han selvfølgelig lov til, men faktum er – enten representanten Chaudhry liker det eller ikke – at problemene ikke er borte. Problemene florerer utenfor dette huset, i samfunnet. Og det er mulig at det er nettopp det SV ønsker seg som regjeringsparti, slik at man hele tiden kan komme med alternative løsninger for å vise handlekraft. Men det er etter mitt skjønn litt leit for dem som blir brukt i et slikt spill. I så måte tror jeg representanten Chaudhry kanskje har et behov for å gå inn og omdefinere eller foreta en omskrivning av begrepet «ydmyk» igjen, for jeg oppfattet ikke at han var spesielt ydmyk. Jeg oppfattet tvert imot at det var fokuset på egenpresentasjon som var det viktigste.

Det er slik, som jeg sa i stad, at Stortinget gjør den jobben som skal gjøres, og som forventes. Men allikevel greier vi ikke å fylle de hullene som vi ser utenfor her, vi greier ikke å løse samfunnsproblemene, vi greier ikke å følge opp intensjonen i politiloven § 1 og § 2. Og det burde bekymre oss mye mer, for der står det noe om det kravet som stilles til staten når de har stilt ressurser til rådighet for Politi-Norge, slik at befolkningen, gode skattebetalere som ønsker å benytte et fellesgode, som norsk politi er, faktisk får adgang til det. Da blir spørsmålet naturlig: Får man det i dag? Beklageligvis ser det ikke slik ut.

Hvis det er slik at noen tror at politikrisen er over, må jeg si at det kjenner iallfall ikke jeg meg igjen i. Jeg oppfatter det faktisk slik at norsk politi er blant de beste vi har på verdensbasis, i forhold til ryddighet og til å levere. Men det er også pr. i dag en ganske skarp konflikt mellom Regjeringen og Politiets Fellesforbund, ut fra at man har forskjellig utgangspunkt. At norsk politi nå ønsker å verne om fritiden sin, er vel helt naturlig, det gjør de fleste av oss. Da blir utfordringen deres å fokusere positivt på hva som skal til for å løse det, og ikke stå her og leke med tall, for det er det vi gjør. Vi drar fram skrytelister i forhold til politiopptak, i forhold til Politihøgskolen, og i forhold til sivilt ansatte.

Jeg synes også, med respekt å melde, at det er et aldri så lite paradoks, hvis jeg kan si det slik, at da vi behandlet budsjettet tidlig i desember, hadde man ikke bruk for de 460 sivile stillingene som man kom med tidlig på nyåret. Det er mulig at verden så annerledes ut 1. januar enn den gjorde tidlig i desember, men så stor forskjell burde det ikke være, selv ikke for regjeringspartiene.

Ingrid Heggø (A) [21:17:17]: Eg forstod ikkje heilt representanten Oktay Dahl sitt innlegg når det gjaldt politimeistrane som ikkje hadde råd til å ta imot øyremerka sivile stillingar der det faktisk følgjer pengar med. Det er ikkje den oppfatninga eg har frå dei politimeistrane eg har møtt.

Til representanten Aspaker: Vi skal ha ein total gjennomgang av ressurssituasjonen ved AGENDA. Eg synest òg det er veldig interessant det representanten Aspaker meiner om at det er Regjeringa og ho aleine som skal koma med forslag til løysing når det gjeld bemanningskrisa. Eg er jo heilt einig i at det er Regjeringa sitt hovudansvar. Samtidig sa same representant i tidlegare innlegg at det vel eigentleg er Arbeidarpartiet sin feil at det ikkje vart auka opptak på Politihøgskolen under Bondevik II-regjeringa, for vi foreslo det faktisk ikkje. I alle fall må vi minst vera med på ei skulddeling – greitt, men det er vel forskjell på liv og lære her.

Presidenten: André Oktay Dahl har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

André Oktay Dahl (H) [21:18:32]: Jeg vet ikke helt hvor pedagogisk jeg må være for å forklare representantene for Arbeiderpartiet at politimestere sier at de må si opp folk fordi de ikke har lønnsbudsjetter til å holde dem ansatt. Jeg regner med at representanten Heggø også mottar Politiforum. Der kan hun med selvsyn på side 10, 11 og 12 – og kanskje 13 også, det husker jeg ikke, for så detaljert har jeg ikke lest det – lese flere eksempler. Reis til Follo og snakk med de tillitsvalgte der, så kan man kanskje få en litt annen virkelighetsoppfatning enn det man får når man sitter i lukkede rom i regjeringskontorene.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 13.