Presidenten: Etter ønske fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre foreslår presidenten at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Anders Anundsen (FrP) [14:34:37] (ordfører for saken): Jeg har aller først lyst til å takke komiteen for et utmerket samarbeid i denne saken. Komiteen har fortsatt i det som har vært kirkeforlikets ånd, og funnet gode løsninger på praktiske utfordringer.

Denne saken har sitt utspring i kirkeforliket, hvor det bl.a. ble lagt til grunn at en skulle gjennomføre en demokratireform i Den norske kirke. Et av de viktige elementene ved en vellykket reform i Kirken var at en skulle kunne avholde kirkelige valg samtidig med stortingsvalget til høsten. Det forliket har Kirken jobbet ut fra, og den har fattet de nødvendige vedtak. Det vi har ventet på, er den proposisjonen som nå ligger til behandling, nemlig finansieringen av de kirkelige valg.

Kostnadsberegningene fra Kirkerådets side og de som er lagt til grunn i stortingsproposisjonen, er litt ulike. Kirkerådet anslo i sin tid at kostnadene ved å gjennomføre reformen ville ligge på ca. 110 mill. kr. I proposisjonen er det lagt til grunn 68 mill. kr, i tillegg til de 5 millionene som ble bevilget i forbindelse med statsbudsjettet – til sammen 73 mill. kr.

Hovedforskjellen på forslagene er at Kirken har tatt utgangspunkt i at en ønsker to utsendinger til Kirkens medlemmer i forbindelse med valget, mens proposisjonen tar utgangspunkt i at en nøyer seg med én. I Stortingets åpne høring om dette ble det fra Kirkens side ikke pekt på at det var noen utfordring å bruke én utsending til Kirkens medlemmer. Således er størrelsen på beløpet ikke omstridt.

Det er imidlertid viktig å si at bevilgningen gis som en egen pott. Selv om det foreligger et beregningsgrunnlag for hva pengene skal gå til, har både proposisjonen og innstillingen vært veldig tydelig på at det kan brukes penger på tvers av det som er beregningsgrunnlaget, og at det er en fleksibilitet i disponeringen av pengene.

Denne saken skal ses i sammenheng med Ot.prp. nr. 34 for 2008–2009 om en lovendring som skal behandles i Odelstinget senere i dag. Innstillingen er enstemmig. Med dette anbefales komiteens enstemmige innstilling.

Gerd Janne Kristoffersen (A) [14:37:43]: Først vil jeg gi honnør til saksordføreren for en ryddig behandling av saken i komiteen, en behandling helt i tråd med det kirkeforliket som ble inngått i 2008.

Det er svært gledelig at vi i etterkant av kirkeforliket nå kan gå et skritt videre med innføring av et sterkere kirkedemokrati. Bevilgningsproposisjonen vi behandler i dag, er jo en direkte oppfølging av forslaget om en demokratireform i Den norske kirke og vårt felles ønske om at Kirken skal få en friere posisjon i forhold til staten enn det som er tilfellet i dag.

At vi i dag bevilger 68 mill. kr til gjennomføring av valg til kirkelige organer, viser at kirkeministeren har lyttet til Kirkens organer når det gjelder hva det koster å gjennomføre den prøveordningen som skal innføres til høsten. I statsbudsjettet for i år er det allerede avsatt 5 mill. kr, og jeg føler meg trygg på at valgene kan gjennomføres på en god måte samtidig med stortingsvalget til høsten.

Jeg synes dette er spennende. Om Den norske kirke skal kunne være den folkekirken vi opplever at den er i dag, også i fortsettelsen, er den demokratiseringsreformen vi nå opplever, helt nødvendig. Folk som er medlemmer av det vi i dag kaller statskirken, må få en reell innflytelse over hvem som sitter i de ulike kirkelige organer, dersom Kirken skal ha den troverdighet og den oppslutning som er nødvendig for å være en folkekirke – en folkekirke som tar opp i seg den utviklingen som er i et samfunn som stadig blir mer mangfoldig, en kirke som tar opp til diskusjon de utfordringene som alltid vil være i et samfunn. Det er, etter mitt syn, like viktig som at Kirken skal kunne utnevne sine egne ledere, selv om det er en prioritert sak for de kirkelige organer og andre.

Senere i dag skal Odelstinget behandle Ot.prp. nr. 34 for 2008–2009, som omhandler en forsøkshjemmel i kirkeloven og omtalen av Kirkemøtets vedtak om valgregler. I odelstingsproposisjonen er også opprettelsen av en tolvte biskop som preses i Den norske kirke omtalt. Flertallet støtter opprettelsen av en tolvte biskop og et tolvte bispedømme for å styrke presesfunksjonen. Vi tror at dette også vil styrke kirkedemokratiet ved at preses får bedre muligheter til å reise debatter i Kirken, som nettopp vil styrke det kirkedemokratiet vi nå tar enda et skritt for å utvikle.

Ved den åpne høringen i Stortinget har det kommet fram en del bekymringer med hensyn til opplæring av valgmedarbeidere og om hvorvidt samarbeidet med kommunene blir godt nok til at en kan gjennomføre valgene på en god måte. Jeg tror dette vil gå bra, men forstår bekymringen. Det er viktig, om vi skal øke oppslutningen omkring disse valgene, både at de gjøres godt nok kjent for medlemmene i Den norske kirke, og at tilgjengeligheten og gjennomføringen av valgene er god. Jeg har tillit til at kirkeministeren også i sin kontakt med kommunal- og regionalministeren bidrar til at det samarbeidet som må være mellom kirke og kommune, vil fungere.

Det er nødvendig at vi får enda større oppmerksomhet om valget til kirkelige organer enn det vi har sett fram til nå. Der vil nok utsendelsen av valgkortene hjelpe. Men samarbeidet med kommunene må også fungere når det gjelder informasjon om valget. Derfor er det vesentlig at kontakten mellom kirke og kommune er god over hele landet.

Ine Marie Eriksen Søreide (H) [14:41:43] (komiteens leder): Først vil også jeg takke saksordføreren for en ryddig gjennomgang av det Stortinget enstemmig har gått inn for.

Det er egentlig ikke forferdelig mye å tilføye, bortsett fra én ting, som det er viktig å presisere. Det er at mange snakker om demokratireformen som om det skulle være noe materielt nytt, at det altså ikke har vært demokrati i Kirken tidligere. Det har det, bl.a. gjennom lovfestingen av trenivåsystemet og ikke minst etableringen av Kirkemøtet i 1980. Det ble jo i sin tid virkelig kalt for en demokratireform, noe det også var. Det vi i dag diskuterer, og som Stortinget nå slutter seg enstemmig til, er regler for å gjøre demokratiet mer reelt, basert på den enigheten Stortinget kom fram til 10. april i fjor.

Jeg vil også gi ros til statsråden, fordi det som nå kommer til Stortinget, er en god oppfølging av det forliket vi har gått inn for, og jeg tror det vil bidra til at vi ser økt valgdeltakelse i kirkelige valg. Det har vært noen praktiske diskusjoner om utstedelse av ett eller to valgkort osv., men det opplever jeg som mindre viktig nå. Det viktige er at vi får økonomien på bordet for å etablere de valgsystemene som skal til, for forhåpentlig også å øke valgdeltakelsen, øke deltakelsen i det kirkelige demokratiet, som altså er opprettet fra før.

Vi kommer tilbake til noen spørsmål i forbindelse med den saken vi skal behandle i Odelstinget senere i dag. Jeg ser derfor ikke noen grunn til å gå inn i noen nærmere diskusjon om denne saken nå.

Rolf Reikvam (SV) [14:43:37]: Det statlige kirkestyret vil være avviklet i løpet av fem–seks år, om neste storting vedtar grunnlovsforslaget som det er tverrpolitisk enighet om, og som ligger til behandling i løpet av neste storting.

Bevilgningsforslaget som vi nå behandler, er en konsekvens av det politiske forliket om avvikling av statskirken i sin nåværende form. Jeg tviler ikke på at opplegget fram mot valgene og selve valgene – menighetsrådsvalget og direktevalget til bispedømmerådet – vil bli gjennomført på en god måte.

Kirken har etter hvert fått erfaring med direktevalg til menighetsrådene. I og med at det er valgår, og disse valgene gjennomføres samtidig med stortingsvalget og i tilknytning til de lokalene som skal brukes til stortingsvalget, er det grunn til å håpe og tro at de vil bli gjennomført på en god måte. Det er også grunn til å håpe og tro at valgdeltakelsen vil øke en del.

Jeg er kanskje litt mer i tvil om hvor høy valgdeltakelse vi kan håpe på og regne med – kanskje en fordobling eller en tredobling. Det ville være en god begynnelse. Men det er flere forhold som gjør at det er grunn til å være litt nøkterne i forhold til det resultatet vi kan forvente.

Stemmeretten ved disse valgene er knyttet til medlemskap, og da må vi også akseptere at det er tillatt å være medlem uten at det skal stilles krav om bestemte aktiviteter. Dessuten har den demokratiske kirken en forholdsvis kort historie sammenliknet med den tradisjonelle embetsmannskirken. Det tar tid å innarbeide at medlemskap gir stemmerett og ikke minst innflytelse. Hvordan Kirken kommer til å se ut, strukturelt og organisatorisk, er for meg – og jeg regner med for de fleste her – rimelig uklart framover. I forliket er det forutsatt at det offentlige skal finansiere den framtidige kirken på linje med andre tros- og livssynssamfunn.

Hvordan blir forholdet til kommunene framover? I dag har vi allerede en kommunekirke i større grad enn vi har en statskirke, det er kommunene som i stor grad finansierer Kirken. Derfor er det kanskje viktigere enn alle valgkort, informasjonstiltak og stemmestyrer at den kirken som skal inn i en helt ny framtid, får anledning til å prøve ut ulike modeller for organisering. Det som burde gi grunnlag for noen refleksjoner her, er hvorvidt vi låser Kirken inn i bestemte strukturer som bygger på en kirkeordning som skal avvikles, som ikke skal være til stede framover.

Det er store spenninger mange steder mellom den tradisjonelle embetsmannskirken og den demokratiske delen av Kirken. Vi har ulike arbeidsgivere – noen har fellesrådet, noen har staten som arbeidsgiver. Her er det flere forhold som må ryddes opp i framover mot den nye kirken som vi skal se om fem–seks år. Inndeling og organisering av menighetsrådene, forholdet mellom menighetsrådene og fellesrådet – alt dette må utvikles og avklares i tiden framover. Det hadde vært interessant om Kirken fikk muligheten til å bruke disse fem–seks årene som den har fram til avviklingen av nåværende statskirkesystem, til å utvikle og gjøre spennende forsøk for å finne fram til hvordan den framtidige kirken organisatorisk skal være.

Jeg tror også forholdet mellom ansatte og frivillighet vil sette den framtidige kirken på store utfordringer. Vi må anta at den kirken som vil framstå om noen år, vil ha behov for større frivillighet enn dagens kirke – i hvert fall hvis vi sammenlikner med øvrige tros- og livssynssamfunn som er i en slik situasjon der de er avhengige av stor grad av frivillighet. Derfor bør vi nå legge til rette for at denne kirken kan prøve ut ulike styringsformer i tiden framover, slik at det om fem–seks år kan framstå en kirke som har funnet fram til modeller som er spennende og framtidsrettede. Min oppfordring er at en framover bør legge til rette for at den statskirken som vi har nå – som ikke skal fortsette – får muligheten til å bruke tiden til å utvikle ulike styringsmodeller.

Dagrun Eriksen (KrF) [14:49:00]: Det er ikke ofte jeg sier det jeg nå har tenkt å si – men denne gangen har statsråden faktisk levert i en kirkesak i tråd med hva både Kirken og Stortinget har ønsket. Det er veldig bra, og statsråden fortjener ros denne gang. Jeg håper vi ser begynnelsen på en ny trend der midler til viktige poster på kirkebudsjettet ikke skal bevilges av Kirken selv, men gjennom friske midler. Vi ser fram til framtiden. Det er også grunn til å gi honnør til saksordføreren, som har gjort et godt arbeid.

Jeg har også lyst til å berømme de kirkelige organene. Her har Stortinget jobbet i ekspressfart, men det har gjort at også de kirkelige organene har måttet hive seg rundt for både å levere og komme med innstillinger som gjør at vi kan klare å gjennomføre denne reformen. I debatter innimellom om demokrati og statskirkeforliket har det nesten hørt ut som om det er vi politikere som ønsker dette. Men jeg har lyst til å understreke fra talerstolen her at demokrati er noe som Kirken selv har ønsket, og ønsker, og det er derfor, tror jeg, vi ser det store engasjement for å få dette gjennomført.

Forslaget om tilleggsbevilgning baserer seg på at de kirkelige valgene gjennomføres samtidig med stortingsvalget mandag 14. september 2009, og at det legges til rette for at stemmestedene ved de kirkelige valgene og stortingsvalget er lokalisert i umiddelbar nærhet til hverandre, at det informeres bredt om valgene og at alle stemmeberettigede medlemmer av Den norske kirke får tilsendt et personlig valgkort sammen med en informasjon.

Jeg er glad for den presiseringen som en samlet komité har gitt, når det gjelder hvordan en utmeldelse av Kirken skal skje. Det ble skapt noe uklarhet i starten om valgkortene – at det gjennom valgkortene skulle etableres en ny måte å melde seg ut av Den norske kirke på. Det er nå presisert at det er det ikke. Jeg vil understreke, og jeg håper, at valgkortene vil bidra til å kvalitetssikre kirkeregistrene på en god måte. Den enkelte person som er feiloppført, har naturlig nok ikke ønske om å stå i registeret. Heller ikke Kirken selv er tjent med å ha medlemmer som ikke ønsker å være medlemmer. Nå vil en få en henvendelse gjennom kortet som gir mulighet til å oppklare eventuelle feiloppfølginger slik at de det gjelder, kan melde seg ut på vanlig måte.

Tidligere er kirkelige valg i stor grad gjennomført på dugnad. Gjennom innføringen av en virkedag som obligatorisk valgdag er det nødvendig å sikre en ordning med kompensasjoner for valgfunksjonærer. Det kan være grunn til å vurdere nærmere om dette er tilstrekkelig tatt hensyn til i den bevilgningen som nå ligger på bordet.

Et siste moment er opplæringen av nyvalgte representanter i kirkelige organ – for når valget er gjennomført, skal demokratiet begynne. Dette beløper seg til ca. 2 mill. kr. I høringen var dette et moment som ble påpekt. Kirkerådet disponerer hvert år 1 mill. kr til kompetansehevingstiltak, bl.a. for medlemmer av menighetsråd og fellesråd. Likeledes gjennomfører bispedømmerådene vanligvis innføringskurs for nyvalgte menighetsråd og fellesråd over sine ordinære budsjetter. Det er viktig å se disse midlene under ett, slik at nyvalgte medlemmer i ulike kirkelige organer får kompetanse til å ivareta sine verv. For at demokratireformen skal lykkes, er det avgjørende at medlemmer som velges, får et godt grep om arbeidet, og at de opplever at de har faktisk innflytelse.

Odd Einar Dørum (V) [14:52:55]: I all korthet: Denne saken er en oppfølging av det utmerkede statskirkeforliket fra i fjor. Det er en oppfølging av den enstemmige fagkomiteens arbeid i forbindelse med budsjettet for inneværende år. Det er helt riktig, jeg skal si det samme som det er sagt her før: Statsråden har levert. Og det er det grunn til å gi ham ros for. Det er en tid for ros, og det er en tid for kjeft.

Da har jeg ikke noe mer å si annet enn at jeg synes det er bra at vi har pengene, og at saken er slik. Det som skal stå, står i innstillingen. Og det som skal sies i neste sak, har jeg tenkt å si i odelstingsmøtet.

Statsråd Trond Giske [14:53:47]: En viktig del, ja, kanskje den aller mest sentrale delen – eller nøkkelen – i kirkeforliket som vi inngikk i fjor, var at det skal gjennomføres en demokratireform i Kirken. Den skal skape tettere bånd mellom folk og kirke, samtidig som den gir løsere bånd mellom stat og kirke. Demokratireformen og gjennomføringen av kirkevalgene i 2009 vil gjøre det enklere for kirkemedlemmene å få oversikt nok til at det blir attraktivt å delta i valgene, men det vil også videreutvikle Den norske kirke som en åpen, inkluderende og demokratisk folkekirke.

Jeg er derfor glad for at komiteen har stilt seg bak forslaget som foreligger om å bevilge 68 mill. kr til demokratireformen i 2009. Det ligger allerede inne en bevilgning på 5 mill. kr i statsbudsjettet for 2009, slik at den totale bevilgningen til demokratireformen blir på hele 73 mill. kr.

Denne bevilgningen gjør at valgene kan gjennomføres etter forutsetninger som er nedfelt i den politiske avtalen, i Bakkevig-utvalgets innstilling og i Kirkemøtets vedtak om valgordningsforsøk.

Det er Kirkerådet som vil disponere midlene, og som er ansvarlig for å fordele bevilgningen ut til menighetene der valgene skal foregå. I proposisjonen er det lagt inn noen rammer for disponeringen av bevilgningen til de ulike formål og tiltak, men det er samtidig lagt opp til en del fleksibilitet for bruken av midlene. Det er viktig at det gis bred informasjon om valgene, slik at velgerne får reelle valgmuligheter. Valgene lokalt må organiseres slik at vi får full effekt av at det holdes samtidig med stortingsvalgene.

Alle kirkemedlemmene skal motta et personlig valgkort med informasjon om valget og om de kandidatene de kan stemme på. Det er et viktig tiltak som både vil gjøre valgene kjent, og i tillegg gi mulighet til å rette opp feil i medlemsregisteret. Alle som mottar valgkort, men som mener at de er feilaktig oppført som kirkemedlem, kan gi tilbakemelding og få ryddet opp i det. Ved utmeldinger av Den norske kirke vil de vanlige prosedyrene gjelde. I budsjettforslaget inngår både utgifter til produksjon og utsending av valgkort, og utgifter som eventuelt er påløpt ved opprettinger av feil i medlemsregisteret.

Etter valget i 2009 er det viktig at vi får en grundig evaluering av demokratireformen. Erfaringene fra valgene i 2009 vil ligge til grunn for utforming av senere valgopplegg og for det videre arbeidet med kirkeordningen og utviklingen av forholdet mellom stat og kirke. Vi skal ha forskningsbaserte og brede evalueringer av valgene i 2009.

Jeg oppfatter komiteens innstilling som et nytt uttrykk for det konstruktive samarbeidet mellom de politiske partiene om denne saken. Jeg vil samtidig benytte anledningen til å gi honnør til det solide arbeidet som så langt er gjort fra kirkelig hold. Det indikerer at den politiske avtalen fra i fjor står seg, og at vi vil kunne gjennomføre reformen slik vi ble enige om.

I dag vil det rettslige og finansielle rammeverket for reformen bli klart. Parallelt med dette er Den norske kirke allerede godt i gang med å forberede og gjennomføre kirkevalgene. Det er en stor oppgave. Valgordningene er arbeidskrevende. Kommunikasjonsutfordringene er store. Jeg har tro på at denne reformen gjør at Kirkens medlemmer ser viktigheten av å avgi stemme og å stille til valg, og at hele reformen vil gi oss en kirke som er enda bedre enn i dag.

Jeg vil også benytte anledningen til å takke for honnøren for bevilgningene. Dette er jo en veldig viktig reform, og det er lagt mye prestisje i at dette skal lykkes. Det er en av de største endringene i Kirkens rammebetingelser i Norge noensinne, så det er viktig at vi lager gode rammebetingelser rundt dette. Og denne behandlingen lover godt for det.

Presidenten: Ingen har bedt om ordet til replikk.

Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 4.

Eirin Faldet gjeninntok her presidentplassen.