Presidenten: Stortinget mottok måndag melding frå Statsministerens kontor om at følgjande statsrådar vil møte til munnleg spørjetime:

• statsråd Erik Solheim

• statsråd Heidi Grande Røys

• statsråd Helga Pedersen

Dei annonserte regjeringsmedlemene er til stades, og vi er klare til å starte den munnlege spørjetimen.

Dei representantane som i tillegg til dei førehandspåmeldte ønskjer å stille hovudspørsmål, blir bedne om å reise seg. –

Vi startar då med det første hovudspørsmålet, frå representanten Ketil Solvik-Olsen.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [10:02:10]: Jeg har et spørsmål til miljøvernministeren.

I flere regioner i landet er kraftsituasjonen vanskelig. Situasjonen i Midt-Norge er velkjent, men også i Finnmark er den tidvis veldig krevende. Samtidig jobber flere partier, inkludert i Regjeringen, for at nye petroleumsinstallasjoner skal elektrifiseres fra land, både utenfor Midt-Norge og utenfor Finnmark. Men det er vanskelig å se hvor denne kraften skal komme fra. Etter tre og et halvt år med rød-grønn regjering har småkraftsatsingen gått fra at det ble bygd 27 småkraftverk i 2005 til at det i fjor ble ferdigstilt ett småkraftverk. Vindkraftsatsingen de siste fire årene har ikke gitt noen nye konsesjoner som har blitt realisert.

Når det gjelder gasskraftpolitikken, er paradoksene enda større. Regjeringen tillater altså å bygge gasskraftverk på oljeplattformer, men ikke på land, til tross for at det som regel ville vært langt mer miljøvennlig om en bygde gasskraftverkene på land og ikke på plattformen. For eksempel legger Regjeringen opp til å tildele konsesjon til fem gassturbiner på flyteproduksjonsplattformen som skal drifte Goliat-feltet, mens en på land ikke har gitt konsesjon til at Hammerfest Energi og Sargas får bygge et gasskraftverk med CO₂-rensing.

Paradokset blir enda større når en ser at i Midt-Norge ønsker en på Fræna – et område med kraftkrise – å bygge et gasskraftverk, men Regjeringen forutsetter at det skal være CO₂-rensing ved oppstart, til tross for at den samme regjeringen sier at CO₂-rensing er en teknologi som ikke er kommersielt tilgjengelig; den må først utvikles på Mongstad, og det ligger i hvert fall fem år fram i tid. Så en stiller altså krav til en teknologi som ikke er realistisk, i Midt-Norge. En sier nei til utbygging av gasskraftverk med rensing basert på en annen teknologi i Hammerfest, men en sier ja til gasskraftverk på sjøen så lenge det er i forbindelse med oljevirksomhet.

Vil statsråden sørge for at en får en helhetlig CO₂-politikk på dette området, og at en gjør det mulig å bygge gasskraftverk på land med forutsetning ... (presidenten klubber).

Statsråd Erik Solheim [10:04:25]: Jeg tar det for gitt at representanten Solvik-Olsen vet at han stiller spørsmål nå som i all hovedsak ligger under olje- og energiministeren. Jeg skal likevel forsøke å gi et svar på spørsmålet, men jeg vil bare understreke det.

La oss ta det planlagte gasskraftverket på Fræna, som det henvises til her. Dette illustrerer jo til fulle den nye grønne giv som er kommet i norsk miljøpolitikk med den rød-grønne regjeringen. Mens vi tidligere – under Bondevik-regjeringen, med Fremskrittspartiets støtte – hadde en fullstendig la det skure-holdning til å sette i gang gasskraftverk uten CO₂-rensing, har denne regjeringen sagt at dersom det lages nye gasskraftverk i Norge, skal dette være gasskraftverk med CO₂-rensing. Det er et meget betydelig gjennombrudd at vi nå har sagt klart fra til Industrikraft Møre at ja, de har anledning til å lage gasskraftverk på Fræna, men det må være et gasskraftverk som er renset fra første dag. Så vil jo det kunne stimulere teknologiutvikling der. Framfor alt vil den teknologiutviklingen som skjer på Mongstad, kunne ha overføringsverdi til andre steder i landet. Men det er klart at staten ikke kan gå inn og drive parallelle teknologiutviklingsprosjekter samtlige steder. Så den statlige satsingen på teknologiutvikling skjer på Mongstad, men den vil kunne ha virkning andre steder.

Det henvises til en kraftkrise i Midt-Norge. Nå har Regjeringen tatt flere skritt for å dempe en slik kraftkrise: bedre samkjøring i nettet, utbygging av transformatorer og andre tiltak. Men det vil overhodet ikke hjelpe den akutte situasjonen som man i hvert fall teoretisk kan forestille seg kan komme med kraftmangel i Midt-Norge, å bygge et gasskraftverk som vil komme flere år fram i tid.

Så Regjeringens linje – en langsiktig linje for å få utviklet fangst og lagring av karbon, og ikke nye gasskraftverk uten denne teknologien, men samtidig de kortsiktige avbøtende tiltakene for kraftkrise – er en framtidsrettet og grønn linje.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [10:06:24]: Jeg skal unnlate å gå inn i en kraftdebatt, for statsråden er åpenbart ikke kjent med at Regjeringen ikke har fremmet noen tiltak i Midt-Norge, unntatt to mobile gasskraftverk som løsning, og det er to mobile gasskraftverk uten rensing. Så hele statsrådens svar faller på steingrunn, fordi essensen i mitt spørsmål handler nettopp om det som Miljøverndepartementet har ansvaret for. Konsesjon til gasskraftverk er det Olje- og energidepartementet som har ansvaret for, utslippstillatelse er det Miljøverndepartementet som har ansvaret for.

Paradoksene oppstår når en sier at nye gasskraftverk på land ikke får starte opp før de har rensing fra dag én, til tross for at Regjeringen også sier at den teknologien ikke vil være klar på minst fem år – en stiller altså krav om teknologi som ikke eksisterer – samtidig som en bygger ut nye oljeinstallasjoner og gir mulighet til å bygge gasskraftverk uten rensing der det ville vært mer fornuftig å flytte gasskraftverket på land og brukt den samme teknologien, men fått bedre utnyttelsesgrad. Man kunne rense den også, slik at en kunne fått et bedre miljøprosjekt med den samme gassen. Men det gjør altså Regjeringens politikk ikke mulig. Vil statsråden revurdere denne tilnærmingen, slik at man får best mulig utnyttelse av gassen?

Statsråd Erik Solheim [10:07:31]: I og med – igjen – dette ikke i hovedsak er mitt ansvar, føler jeg at jeg allerede har svart ganske grundig på spørsmålet. Vi legger all kraft i å få til teknologiutvikling. Som jeg sa i redegjørelsen i forrige uke, som Solvik-Olsen forhåpentlig lyttet til, er teknologiutviklingen selve svaret på klimakrisen. Det vil også være interessant å se om Fremskrittspartiets landsmøte, som åpner nå om et par dager, kan komme ut med en klargjøring av Fremskrittspartiets politikk på dette avgjørende punktet for norske velgere, eller om Fremskrittspartiet har tenkt å holde norske velgere for narr og ikke fortelle i forkant av valget hva partiet står for.

Vi legger all vekt på utvikling av teknologien. Derfor stiller vi denne typen strenge vilkår, slik at industrien vet hva den har å forholde seg til. Det er det som driver teknologien framover – akkurat på samme måte som de klimakravene Obama nettopp har stilt til amerikansk bilindustri, vil drive klimautviklingen i amerikansk bilindustri.

Presidenten: Då vil presidenten tillate tre oppfølgingsspørsmål – først frå Elisabeth Røbekk Nørve.

Elisabeth Røbekk Nørve (H) [10:08:48]: Kraftbalansen i Midt-Norge har vært uforsvarlig dårlig i mange år. Dagens regjering har ikke tatt utfordringen, bortsett fra at Regjeringen nå har sagt ja til å bygge gasskraftverk i Elnesvågen. Det er på tide, det er positivt, og det får Høyres støtte.

SVs Bjørn Jacobsen hevder i Sunnmørsposten 19. mai at vi nå med konsesjonen kan avlyse kraftkrisen, og at vi kan slippe å bygge monsterlinjen fra Ørskog til Fardal. Jacobsen slår fast at planene til Industrikraft Møre har fått anerkjennelse i Miljøverndepartementet, og at det som nå trengs, er penger og planer, samt at staten går inn med betydelige beløp, slik at vi får et spleiselag.

Regjeringen har brukt 3–4 milliarder kr på svært forurensende mobile gasskraftverk. Et gasskraftverk i Elnesvågen med langt mindre utslipp og med store fordeler bør vel kunne prioriteres med tanke på miljøet. Kan statsråden bekrefte Jacobsens uttalelser til Sunnmørsposten, og når forventer statsråden at gasskraftverket i Elnesvågen vil stå ferdig?

Statsråd Erik Solheim [10:09:54]: Den kloke miljøpolitikken består i å klarlegge for de industrielle aktørene hva som er rammebetingelsene de skal forholde seg til i årene framover, slik at de kan planlegge nøyaktig – igjen: hva Obama nå har gjort for amerikansk bilindustri. Vi gjør det samme for norsk kraftindustri og for gasskraftverk. Alle nye gasskraftverk skal være på basis av fangst og lagring av karbon. Det driver teknologiutviklingen, og det vil gjøre det mulig å få dette til.

Så går vi inn med store statlige subsidier på Mongstad for å gjøre det til et spissprosjekt. Det er det internasjonale spissprosjektet for å få dette til. Det er den fruktbare blandingen av regulering av industrien med subsidiering av teknologiutvikling som vil løse dette problemet.

La meg også minne om at da Bondevik-regjeringen satt, ble det ikke tatt noen initiativ på dette området. Høyre gikk inn i valgkampen i 2005 og fortalte at karbonfangst og -lagring var altfor dyrt, og ikke noen grunn til å satse penger på. Revolusjonen her har skjedd med den rød-grønne regjeringen.

Presidenten: Leif Helge Kongshaug – til oppfølgingsspørsmål.

Leif Helge Kongshaug (V) [10:11:00]: Som spørsmålsstilleren var inne på, har det vært underskudd av kraft i Midt-Norge. Det skyldes for lav produksjon, men ikke minst for dårlig overføringskapasitet. Det har også medført et eget prisområde, som har skapt stor irritasjon for næringsliv og innbyggere ved at de har betalt flere hundre millioner kroner mer for kraften enn de ville gjort om det hadde vært nok kraft.

Nå har vi en unik situasjon i Midt-Norge ved at det kan bygges et kraftverk som produserer elektrisitet. Det er muligheter for å kjøre CO₂ tilbake til oljefeltene for å få ut mer olje og gass. Det er muligheter for å elektrifisere sokkelen og dermed spare CO₂-utslipp. Her er det muligheter til å få en tilstrekkelig kraftforsyning i Midt-Norge.

Vil miljøvernministeren sette seg i førersetet og ta et initiativ i Regjeringen for å koordinere alle de gode kreftene her, som kan føre fram til at vi får den store gevinsten på flere områder hvis dette blir tatt tak i?

Statsråd Erik Solheim [10:12:02]: Ja, vi er selvfølgelig beredt til å diskutere med de industrielle aktørene hvordan man lettest kan få dette til – om det er statlig innslag i det som i utgangspunktet er en privat og kommersiell prosess. Hvis vi kan bidra inn i det, er det selvfølgelig aktuelt. Men dette er ikke noe som kan basere seg på store statlige subsidier. Det kan vi bare ha på Mongstad. Det er på Mongstad selve teknologiutviklingen vil foregå. Vi driver også på Kårstø, vi har Elnesvågen, og vi har flere parallelle problemstillinger, men selve spissingen av teknologien vil måtte foregå på Mongstad, fordi man trenger et høykompetent internasjonalt miljø. Mongstad er nå det internasjonale spissmiljøet på dette området, som forhåpentlig kan «befrukte» det som også skjer på Fræna. Men selvsagt er vi beredt til å snakke med de industrielle aktørene i Møre, som foreslått.

Presidenten: Tord Lien – til oppfølgingsspørsmål.

Tord Lien (FrP) [10:13:04]: Jeg oppfatter at statsråden fraskriver seg ansvaret han faktisk har for den manglende utslippstillatelsen, som skulle ha kommet fra SFT, en av statsrådens underliggende etater.

Regjeringen har altså helt nylig selv skrinlagt CO₂-håndtering på Kårstø. Argumentasjonen var at det var både økonomisk og teknologisk svært krevende.

Når man da mente at et forholdsvis lite og nyetablert selskap på Elnesvågen i Møre og Romsdal nok ikke har riktig de samme ressursene som Regjeringen har i utgangspunktet, lurer jeg på om statsråden mener at det er sannsynlig at Industrikraft Møre kan benytte seg av den konsesjonen de har fått, om det er sannsynlig at de har i størrelsesorden 5 milliarder kr til teknologiutvikling og for så vidt til utbygging av renseanlegg for CO₂-håndtering på Elnesvågen. Eller er denne konsesjonen rett og slett bare gitt som en skinnmanøver for å vise en viss handlekraft i forhold til kraftkrisen i Midt-Norge?

Statsråd Erik Solheim [10:14:06]: Jeg merker meg at Fremskrittspartiet ikke på ett tidspunkt, i ett spørsmål, i en måte å formulere spørsmålene på, synes å være opptatt av det som er det aller viktigste, sakens kjerne: Vi har en gigantisk klimakrise. Menneskene på denne jorden er truet av klimaendring. Den eneste løsningen på det er å stille strenge krav til industri i Norge, som i USA og Kina, for å få utviklet teknologien som kan løse dette.

Det skulle vært gitt utslippstillatelse. Jeg vet ikke hvor Fremskrittspartiet mener det ikke skulle vært gitt utslippstillatelse. Vi mener at man må stille strenge krav, i dette tilfellet til CO₂-håndtering, hvis man skal drive teknologien videre. Det er selvsagt ikke riktig, som det sies her, at vi har gitt opp tanken om karbonfangst og -lagring på Kårstø. Tvert imot ser vi på mulighetene av noe som er større og dermed gildere, vakrere og finere, nemlig hvordan vi kan få renset all CO₂ på Kårstø – ikke bare fra gasskraftverket, men også fra integrasjon med terminalen.

Presidenten: Då går vi til neste hovudspørsmål.

Jan Tore Sanner (H) [10:15:15]: Statsråden kan bli stående, men denne gangen ta på seg en annen hatt, nemlig hatten som utviklingsminister.

Krigen på Sri Lanka har nådd sin foreløpige konklusjon ved at regjeringsstyrkene har nedkjempet LTTEs militære ving. Seieren har kostet menneskene på Sri Lanka dyrt, og mange snakker om at resultatet er en grotesk slagmark. Dette er en krig som har engasjert og berørt mange i Norge. Vi har 12 000 tamiler som er bekymret og redde for sine familier og sine nære. Det er også en konflikt som har engasjert norske politikere sterkt, ikke minst statsråden selv, som har hatt et stort engasjement på Sri Lanka.

Historien har lært oss at skal freden vinnes, er det helt avgjørende hva som skjer i den første fasen. Man skal nå ta tak i en situasjon som kan beskrives som en humanitær katastrofe av et ganske enormt omfang, hvor tusenvis av sivile er drept og skadet, 250 000 er på flukt og helt avhengige av nødhjelp og medisinsk hjelp, og titusener er satt i leirer som beskrives av enkelte som konsentrasjonsleirer. På kort sikt er det helt avgjørende at det internasjonale samfunn får informasjon, at man får observatører som kan være til stede, og at man får brakt inn humanitær hjelp og bistand. Det er noe av problemets kjerne nå, at regjeringen holder informasjonen tett og ikke gir denne tilgangen til informasjon for det internasjonale samfunn.

Mitt spørsmål til statsråden er: Hvordan jobber Norge for å bidra til at FN, pressen og andre får være til stede, får informasjon og også kan bidra med humanitær hjelp og bistand?

Statsråd Erik Solheim [10:17:25]: Hvert ord Sanner sier, kunne jeg gjort til mine egne – de er riktige alle sammen.

Bare for å illustrere dette: Kl. 10 den 17. mai om kvelden, ringte Puleedevan, leder for De Tamilske Tigres fredssekretariat til oss. Vi kunne høre skyting i bakgrunnen. Han fortalte at han og lederen for LTTEs politiske avdeling, Nadesan, ville overgi seg til Det internasjonale Røde Kors, og spurte om vi kunne bidra til dette. Vi gav ham det rådet at han måtte heise det hvite flagget, skaffe en høyttaler så de kunne rope dette ut – for det var jo ingen andre i krigssonen – slik at dette kunne skje umiddelbart, og formidlet selvsagt ønsket både til Røde Kors, til amerikanerne og til Sri Lankas regjering. Fem timer etter var de begge døde.

Norge har hatt en tett kontakt med dette hele tiden. Det viktigste vi kan gjøre, er å arbeide sammen med land som er sterkere og har mer muskler enn oss, som USA, EU og Japan. Og de kravene Sanner stiller, er helt riktige: umiddelbar adgang for det internasjonale samfunn, FN og Røde Kors til selve krigssonen for å kunne observere hva som sannsynligvis har foregått der. Men enda mye viktigere nå er umiddelbar adgang til alle de leirene hvor nesten 300 000 tamiler er. Husk, regjeringen sa det var 70 000 tamiler i det området – det viste seg å være nesten 300 000. Tallet var til og med høyere enn de anslagene som Tigrene og FN gav. Så regjeringen har altså bevisst og systematisk løyet på dette området. Nå må det gis adgang. Det er så langt nektet, men FN krever det, USA krever det, EU krever det, og vi krever det, og det må skje raskt, for det er i denne fasen folk kan bli likvidert uten lov og dom. Overgrep kan skje. Vi må ha en full registrering av alle menneskene som er der, og vi må ha fullt innsyn i hva som skjer i leirene. Det må være helt klart at hvis det internasjonale samfunn skal betale for leirer og for gjenoppbygging av alle de sosiale og humanitære behovene som kommer, må vi også ha innsyn.

Jan Tore Sanner (H) [10:19:17]: La meg understreke at jeg er glad for statsrådens veldig klare språkbruk, hvor han sier at det må være umiddelbar tilgang til leirer, informasjon, observatører til stede og humanitær hjelp. Jeg er glad for at Regjeringen er såpass klar i sin språkbruk, og at man nå vil jobbe internasjonalt. Jeg er enig i at her hjelper det ikke at noen land driver en form for solospill, men her er det det internasjonale samfunn som må opptre sterkt og koordinert. Så jeg er glad for at Norge vil bidra i en slik rolle.

Mitt oppfølgingsspørsmål blir om statsråden kan si noe om hvordan han vurderer viljen og evnen til regjeringen i Colombo til å ta imot denne hjelpen. Jeg mener det er helt avgjørende at man nå ikke gir den tilgang til å skjule spor og til å begå nye overgrep. Kan statsråden si noe om hvordan han nå vurderer viljen til regjeringen i Colombo til å etterkomme det internasjonale presset som kommer?

Statsråd Erik Solheim [10:20:22]: Så langt har det vært liten vilje til det. Selve krigssonen har vært totalt, hermetisk lukket, det har ikke vært noen observatører som har kunnet fortelle sant hva som har skjedd der, og alle krav om adgang har vært avvist. Det har vært noe adgang til leirene, men ikke den fullstendige adgangen, og framfor alt ikke adgang fra folk blir tatt til fange, til de kommer til leirene, som kan gi en garanti for at ingen forsvinner på veien. Alt dette har blitt nektet, trass i betydelig internasjonalt press.

Dessuten vil jeg legge til at det er helt avgjørende nå at Sri Lankas regjering – etter at de har vunnet en militær seier over Tigrene – også vinner freden. Det kan bare skje hvis de skaper en inkluderende stat hvor alle tre folkegrupper – singalesere, tamiler og muslimer – føler seg som likeberettigede borgere i staten, og at det gis selvstyre til de tamildominerte, nordøstlige delene av landet.

Skulle regjeringen vise seg å være sjenerøs på basis av militær seier, kan Sri Lanka ta viktige skritt framover. Er man ikke det, sår man bare frø for nye konflikter i årene framover.

Presidenten: Presidenten vil tillate tre oppfølgingsspørsmål – først Hans Olav Syversen.

Hans Olav Syversen (KrF) [10:21:42]: Når man har møtt tamiler både i huset her og utenfor når de har demonstrert, gjør det et sterkt inntrykk når man vet at mange av dem kanskje har mistet de fleste av sine slektninger i den tragedien som nå har utspilt seg.

Det internasjonale samfunnet oppmodet også om at de sivile tamilene forlot krigsområdene og gikk til flyktningleirene. Det som det nå er rapporter om skjer, er at majoritetsbefolkningen rykker inn i disse landsbyene. Det er ingen hjem å komme tilbake til for tamilene.

Solheim sa nå at han håpet at regjeringen skulle vise seg å være sjenerøs. Jeg synes grunnleggende sivile rettigheter er en forpliktelse uansett regjering, og mitt spørsmål er: Hvordan ser statsråden muligheten for at internasjonale organisasjoner kan overta driften av flyktningleirene?

Statsråd Erik Solheim [10:22:52]: Rajapakse sa i sin tale til parlamentet i Colombo i går at det trengs en srilankisk løsning på et srilankisk problem, og at Sri Lanka ikke vil kopiere noen utenlandske modeller. Det er vel og bra. Men det finnes alminnelige internasjonale standarder for hva som er rett og galt, og dem kan det internasjonale samfunnet ikke kompromisse på. De gjelder også for Sri Lanka. Blant standardene er full adgang for det internasjonale samfunnet som driver humanitær hjelp i slike leirer, full adgang for media og for hjelpeorganisasjoner til en krigssone, og også det viktige langsiktige prinsippet at det trengs spesiell beskyttelse av mindretall i et land. Jeg vet ikke om et eneste europeisk land som ikke har regler for mindretallsbeskyttelse. USA har drevet det man kaller «affirmative action» siden tidenes morgen – i hvert fall siden 1950-tallet. Og India har mange mindretallsbeskyttelser. Så Sri Lanka kan ikke bare behandle hver borger individuelt – også Sri Lanka må forholde seg til internasjonale standarder for mindretallsbeskyttelse, også når man skal lage en srilankisk løsning.

Presidenten: Odd Einar Dørum – til oppfølgingsspørsmål.

Odd Einar Dørum (V) [10:23:59]: Venstre deler det alvor som statsråden har lagt i sine svar. Jeg vil spørre på en litt annen måte, fordi jeg er opptatt av løsninger: Med det unike engasjement som Norge har hatt på Sri Lanka – som statsråden også selv har hatt en solid og omfattende del i – er det noe i forhistorien hvor man i etterpåklokskapens tanke kunne ha gjort noe annerledes? Og er det noe slikt som i dagens situasjon kan være til nytte? Jeg velger å spørre på denne måten, fordi situasjonen er så sammensatt, fordi vi står overfor det som er så godt beskrevet i det forutgående spørsmålet, og fordi det er grunn til å ha den uroen som alle representantene her har vist, og som også statsråden har gitt uttrykk for i sine svar til Stortinget så langt.

Statsråd Erik Solheim [10:24:49]: Dette er et veldig godt spørsmål, og jeg ser ikke bort fra at jeg på et tidspunkt skal gi et langt og omfattende svar i en bok eller på annen måte om hva som skjedde i denne fredsprosessen. Hvis jeg skulle si én ting, så er det at hvis man krever å oppnå 100 pst., hender det at man av og til oppnår null. Et av mine store historiske idoler er den irske lederen Michael Collins. Han drev militær kamp mot britene, men han skjønte hvor langt han kunne komme med militær kamp før han gikk over i politisk kamp. Til slutt gjorde han en «deal» med Churchill, hvor han oppnådde 80 pst. av det som var hans program – ikke 100 pst., men 80 pst. – og historien har gitt ham helt rett. Partene på Sri Lanka insisterte i altfor stor grad på at de skulle ha 100 pst. eller ingenting, og endte da opp – i hvert fall for øyeblikket – på tigersiden med ingenting. Begge parter har ansvaret for en sånn maksimalistisk linje. Det lå på bordet i 2002–2003 – Jan Petersen var også involvert i dette – en føderal løsning. Den burde vært tatt, og den ville ha vært akseptert av nesten alle mennesker på Sri Lanka.

Presidenten: Peter Skovholt Gitmark – til oppfølgingsspørsmål.

Peter Skovholt Gitmark (H) [10:26:01]: Flere hundretusen mennesker har mistet livet i krigshandlinger de siste 26 årene på Sri Lanka. Tallet blir enda høyere når man tar med alle dem som har dødd takket være underernæring og andre indirekte virkninger av krigen. Krigen er nå over – likevel fortsetter lidelsene. Nå må freden vinnes.

Statsråden var inne på å få en sjenerøs løsning fra regjeringens side. Det deler jeg helt og fullt. Samtidig er det svært viktig at man uansett etterlever internasjonale menneskerettigheter, og ikke minst de mindretallsrettigheter tamilene har krav på. Statsråden, og ikke minst spørreren, var inne på noen av de viktigste, nemlig adgang til leirene, innsyn generelt, det å få tilbake en fri – iallfall en friere – presse, men også at FNs generalsekretær involverer seg betydelig sterkere enn i dag. Mitt spørsmål til statsråden går på norsk bistand, norsk støtte: Ønsker statsråden å stille krav til dem, slik at vi kanskje får større gjennomslag for noen av disse kravene?

Statsråd Erik Solheim [10:27:08]: Det er helt klart at det kreves to for å danse tango. Hvis Sri Lankas regjering ønsker involvering av det internasjonale samfunnet i hjelpearbeidet i nordøst, må også det internasjonale samfunnet stille krav til adgang til disse leirene og til at man overholder alminnelige internasjonale standarder. Og, som f.eks. representanten Syversen var inne på, ville det selvsagt være fullstendig uakseptabelt hvis man skulle befolke deler av nordøst med srilankere. Jeg har så langt ikke sett tegn til det, men hvis det skulle skje, ville det være en veldig farlig utvikling å ta srilankere inn i områder som tradisjonelt har vært tamilske. Men det kortsiktige er en umiddelbar adgang for FN og internasjonale hjelpeorganisasjoner til å ha fullt innsyn i alt som foregår i leirene, og det langsiktige er å få en dialog mellom regjeringen og et tamilsk og muslimsk lederskap – og et lederskap må jo oppstå nå, for det er egentlig et vakuum på tamilsk side – om en inkluderende stat hvor alle folkegrupper på Sri Lanka kan føle seg som likeverdige borgere.

Presidenten: Vi går til neste hovudspørsmål.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [10:28:18]: Jeg har et spørsmål til miljøvernministeren.

Den 9. mars 2000 gikk Bondevik-regjeringen av fordi man ikke ville uthule forurensingsloven. Kabinettsspørsmål ble stilt fordi Arbeiderpartiet krevde at man skulle bygge gasskraftverk med dagens teknologi. Som en direkte følge av Bondevik-regjeringens avgang, ble gasskraftverket på Kårstø senere bygd. Statsråd Solheim har sagt tidligere i debatten at Bondevik II-regjeringen hadde en la skure-holdning til gasskraftpolitikken. Avgangen fra regjeringskontorene forteller vel at Bondevik-regjeringen ikke hadde en la skure-holdning til gasskraftpolitikk.

Den 17. oktober 2005 gikk SV inn i regjeringskontorene. Det ble krav om rensing av Kårstø innen 2009, men vi ser altså av revidert nasjonalbudsjett at disse planene er lagt på is med SV i regjeringskontorene.

For litt over 14 dager siden fremmet Regjeringen en utbyggingssak angående Goliat. Goliat ligger i et sårbart og kystnært område, og vi vil få økte klimagassutslipp. Samme dag fremmet Regjeringen en sak om å åpne for oljeboring i arktiske strøk. I SVs program for 2009 står det at SV er imot petroleumsaktivitet både i Barentshavet og rundt Svalbard. På mandag var SVs representanter her på huset med på ikke engang å tørre å ta debatten om StatoilHydros oljesandaktivitet i Canada, til tross for at miljøvernministeren har sagt at selskapets engasjement i oljesand er uakseptabelt – 14 dagers historie.

Mitt spørsmål er om statsråden er komfortabel med å sitte i regjeringskontorene og bære ansvaret for en politikk som går så på tvers av SVs offisielle miljø- og klimapolitikk.

Statsråd Erik Solheim [10:30:23]: Det er litt vanskelig å komme direkte over i norsk innenrikspolitisk kranglemodus etter forrige sak.

Her blir det stilt en rekke spørsmål om enkeltsaker som jeg gjerne skal svare på, men siden det generelle spørsmålet er om jeg er fornøyd med Regjeringen, vil jeg si: Jeg er kjempestolt av å være med i en rød-grønn regjering som totalt har endret norsk miljøpolitikk. Bare i går kom det to veldig gode bevis på det. NO_x-tallene som ble lagt fram, viser en vesentlig nedgang i norske NO_x-utslipp. Etter at Bondevik-regjeringen ikke gjorde noe på dette området, kom vi inn og laget en avtale med industrien. Den avtalen virker, og tallene går ned.

Det andre som skjedde i går – det var for et par dager siden, men det kom i media i går – var at vi nå legger fram helt nye regler for norsk atomavfall, en helt ny og mye strengere kategorisering. Fra å ha hatt veldig slappe regler får vi nå de strengeste internasjonale reglene og tett inspeksjon. Det blir illustrert med saken i Gulen. Igjen: Etter at Bondevik-regjeringen ikke gjorde noen ting, bare satt og sov, tok den rød-grønne regjeringen tak i dette.

Ta markaloven. Kristelig Folkeparti har vært i regjering i ti år. Siden Gro la fram markaloven, og Willoch trakk den tilbake, har man ikke klart å få den fram. Vi bare gjorde det. Naturmangfoldsloven, som opposisjonen lenge har krevd: Vi bare gjorde det. Da vi la fram miljøbudsjettet i Stortinget for en tid tilbake, var til og med Lars Sponheim panegyrisk i sin hyllest, fordi miljøbudsjettet har stått stille hele tiden inntil vi fikk det kraftig opp. Karbonfangst og -lagring, som de viktigste partiene i Bondevik-regjeringen i valgkampen sa at man ikke skulle ha, har vi fått i gang. Vi har fått en så sterk internasjonal miljøstatus at vi har fått tittelen «Champions of the Earth» av FN på grunn av den rød-grønne regjeringens innsats. Vi kan ikke måle oss mot Jesus Kristus – da faller vi også – men sammenlignet med alternativet har vi alt å skryte av.

Presidenten: Det var voldsomt!

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [10:32:31]: Jeg synes det var en meget god beskrivelse – dette var voldsomt!

Jeg tror at statsråden må erkjenne at det er noen som har gått foran. Det er noen som har lagt til rette. Jeg tror statsråden snart bør begynne å innse at også andre har gjort noe med NOx, gjort noe med forskning og utvikling i forbindelse med CO₂-fangst og -lagring, gjort i noe forbindelse med Enova og grønne sertifikater – bare for å nevne noe. Men man må jo kunne stille spørsmål ut fra at 2009 er et «skjebneår». Det sa statsråden selv i sin redegjørelse til Stortinget i forrige uke. Vi nærmer oss København. Mener statsråden at vi har noe å skryte av når vi kommer til København, med hensyn til hvordan vi selv håndterer dette? At vi nå har fått nedgang i CO₂-utslippene i 2008, skyldes at vi kjører færre timer drosje. Er det noe å skryte av i København?

Statsråd Erik Solheim [10:33:41]: Prøven på om vi har noe å skryte av, er hva andre synes, ikke hva vi synes. Jeg kom med denne skrytelisten for å lage en kontrast mellom de rød-grønne som får det til, og Bondevik-regjeringen som ikke fikk det til, ikke for å løpe rundt i verden og skryte. Det tror jeg ikke har så mye å si. Men verden skryter av Norge. Vi ble kåret av FN til «Champions of the Earth» for politisk ledelse internasjonalt, fordi FN synes at vi har veldig mye å bidra med. Det skyldes mange ting, også ting som vi har vært enige med opposisjonen om, som regnskogprosjektet. Det skyldes den norske koblingen – som Kristelig Folkeparti har vært uenig i – mellom utvikling og miljø, og det skyldes de norske forslagene i klimaforhandlingene, og at våre klimaforhandlere har fått en sterk internasjonal anerkjennelse. Så ja, internasjonalt har vi mye å skryte av, men det er veldig lite sannsynlig at det er lurt å løpe rundt og skryte på denne måten. Det kommer ikke til å gjøre så veldig inntrykk internasjonalt, men jeg håper at det kanskje kan gjøre litt inntrykk på Kristelig Folkeparti!

Presidenten: Det blir fire oppfølgingsspørsmål – først Tord Lien.

Tord Lien (FrP) [10:34:56]: La meg begynne med å gratulere statsråden med å ha fått fullt gjennomslag på ett punkt, rovdyrpolitikken. Det er ikke jeg så fornøyd med, riktignok.

Når Fremskrittspartiet ønsker å presse statsråden, er det for å få ham over fra prat til handling. Det er ingen tvil om at når det gjelder å prate om miljø, er statsråden nærmest verdensmester, men noen ganger sliter han med å vinne kretsmesterskapet når det gjelder handling. NO_x-avtalen er ett eksempel. Sommeren 2006 fremmet Fremskrittspartiet forslag om en NO_x-avtale. Da stemte regjeringspartiene imot, og sa at man heller måtte ha en avgift som økte med opp til 50 kroner. Ett og et halvt år tok det før Regjeringen gav tilslutning til Fremskrittspartiets forslag, vinteren 2007, etter at næringen hadde vært utsatt for en helt meningsløs avgift i ett år.

I går sa man på Brennpunkt at Sverige knuser oss på en lang rekke punkter. En av årsakene til det er at de forbrenner nesten alt sitt avfall. Regjeringen lovet i revidert nasjonalbudsjett nedgang i avgiften ved forbrenning av avfall. Den ble økt. Vil det føre til mer eller mindre energiutnyttelse av avfallet i Norge?

Statsråd Erik Solheim [10:36:03]: Nå har vi igjen den situasjon at det bringes opp fem–seks forskjellige spørsmål i hvert spørsmål for å kritisere Regjeringen. Det er ikke lett å svare på alle. La meg ta NO_x-utslippene. Hvis Fremskrittspartiet har kommet med dette på et tidligere tidspunkt, er det fint. Jeg vet ikke om det er et parlamentarisk uttrykk å si at selv blind høne kan finne korn, men det er iallfall et utmerket bilde på dette. Det kan godt hende at avtalen med industrien burde ha kommet før. Antakelig burde den ha kommet allerede ca. år 2000, rett etter Göteborg-konferansen, for å få dratt dette i gang. Men iallfall er det veldig mye bedre at den kom enn at den ikke kom. Og de regjeringene som Fremskrittspartiet har støttet, fikk den ikke fram. Vi har fått den fram. Nå går utslippene ned, og vi kan få en NO_x-politikk i Norge. Vi kommer litt for sent i mål, og det skyldes at det har vært så mye dødtid før vi fikk det til.

Presidenten: Presidenten er nok litt i tvil om at uttrykket statsråden brukte, er parlamentarisk, slik statsråden sjølv var inne på. Då kan det vere lurt ikkje å bruke det.

Neste oppfølgingsspørsmål – Peter Skovholt Gitmark.

Peter Skovholt Gitmark (H) [10:37:17]: Statsråden har en historiebeskrivelse som ville fått selv hans venner på den ytterste venstresiden til å framstå som lavmælte.

Det er jo en kjensgjerning at mye av miljøpolitikken under den forrige regjeringen fant sted gjennom forhandlinger nettopp mellom daværende regjeringspartier og SV, og en skulle jo tro at SV i de forhandlingene ville ha fått gjennomslag for i hvert fall noe – men åpenbart ikke. Den internasjonale støtten som Norge har fått, har i stor grad vært knyttet til klimaforliket og ikke til Regjeringens opprinnelige dokument som ble fremlagt i Stortinget, og til f.eks. regnskogsatsing som kom inn takket være press fra opposisjonen.

Men la meg i hvert fall henlede statsrådens oppmerksomhet på fornybar energi, for vi har enorme muligheter innenfor fornybar energi. Statsråden burde kanskje lytte til noen av sine egne, for Haga sa i 2007, da hun var partileder og også statsråd, at det var manglende vilje til fornybarsatsing. Så sa den samme Haga for bare to uker siden at det er sterke krefter i Regjeringen som motarbeider fornybarsatsingen i Regjeringen.

Mitt spørsmål til statsråden må være: Hvem er de kreftene? Hun representerer Senterpartiet (presidenten klubber), statsråden representerer SV – (presidenten klubber) hvem har man da igjen som motarbeider?

Presidenten: Presidenten må be om at representantane respekterer taletida.

Statsråd Erik Solheim [10:38:32]: La meg først si at når jeg nå kommer med en lang liste over alt vi har fått til, er jeg den første til å innrømme at vi ikke har fått til alt. Det er derfor det er så viktig at vi blir gjenvalgt i september, så kan vi fortsette å gjøre like gode ting på andre områder.

Ett av de områdene der vi ikke har fått til nok – det tror jeg alle de tre regjeringspartiene er enige om – er når det gjelder fornybar energi. Vi ønsker å få til vesentlig mer både når det gjelder biomasse, når det gjelder solenergi, når det gjelder vindkraft, og ikke minst de svære mulighetene som ligger i havvindmøller, selv om det er litt fram i tid. Dette er et område hvor vi ikke har lyktes så godt som på mange andre miljøområder.

Vi lyktes ikke med å få til en avtale med Sverige om grønne sertifikater. Nå er de forhandlingene gjenopptatt. Olje- og energiministeren har som siktemål å få dem fullført innen 1. oktober, og får vi det på plass, alternativt et annet tilsvarende system, vil også det norske markedet for fornybar energi bli mye bedre, slik vi har et felles ønske om.

Presidenten: Gunnar Kvassheim – til oppfølgingsspørsmål.

Gunnar Kvassheim (V) [10:39:32]: Miljøvernministeren framstår som potent i klimapolitikken på den internasjonale arena, men mer og mer som kastrert i miljøpolitikken på hjemmebane. Når han får en internasjonal pris, bl.a. for regnskogsmilliarder som opposisjonen fikk inn i klimaforliket, henger det derfor sammen med tiltagende kritikk og raseri fra miljøbevegelsen grunnet gjentatte løftebrudd.

De siste som slutter seg til kritikerne, er et SV-opprør mot Regjeringens stemmegivning når det gjelder oljesand. Nå leser vi i Dagbladet i dag at Hallgeir Langeland og Inga Marte Thorkildsen skal skrive et brev til Regjeringen for å finne ut hva som har foregått i en viktig miljøsak. Det er helt psykedelisk at det partiet som har finansministeren og miljøministeren, må skrive til Regjeringen og spørre hva som foregår. Det mest naturlige hadde vært å spørre SV i brev: Hva er det som foregår med glideflukt fra partiets miljøpolitikk? Men nå har vi altså statsråden her, så han kan svare. Er han komfortabel med at SV må skrive til Regjeringen for å få forklaring på sviket i miljøpolitikken?

Presidenten: Presidenten vil gjere merksam på at han ikkje er i tvil når det gjeld bruken av ordet «kastrert» i denne samanhengen. Sjølv om han har forstått at dette er eit naturleg vokabular i Venstre, er det ikkje eit parlamentarisk uttrykk.

Statsråd Erik Solheim [10:40:50]: Vi får ta debatten om høner og kastrering og alt dette etter hvert.

Men for å svare skikkelig på dette spørsmålet, få det ut av den pingpongen som har vært i det siste: Det som framgår i Dagbladet, er at disse ønsker å stille spørsmål i storfraksjonen, som selvfølgelig er en helt normal ting. Men vi har nå opplevd at partier som aldri tidligere har tatt til orde for at man skal bruke statlig eierskapsutøvelse for å påvirke miljøpolitikken i et selskap, plutselig har startet en pingpong om dette i media, etter at jeg tok dette opp på SVs landsmøte.

Oljesand er en teknologi som jeg mener vi ikke trenger, og som FNs klimapanel har stemplet som særlig farlig, men vi trenger en bred debatt om hvordan statlig eierskap skal utøves. Da Stortinget diskuterte eierskapsmeldingen, var disse temaene ikke grundig diskutert. Jeg tror ikke engang Venstre eller Kristelig Folkeparti på dette tidspunktet tok til orde for dette. Vi trenger den brede debatten nå for å fastlegge noen prinsipper for statlig eierskapsutøvelse i slike saker. Vi har ingen tradisjon for å drive detaljstyring i enkeltsaker, det er det ingen som ønsker heller, og hvor grensene går for dette, mener jeg er en sak vi nå trenger en åpen diskusjon om. Vi har jo fått en del av diskusjonen allerede i forbindelse med Statens pensjonsfond – Utland.

Presidenten: Siste oppfølgingsspørsmål – Dagfinn Høybråten.

Dagfinn Høybråten (KrF) [10:42:04]: Jeg vil gi statsråden rett på ett punkt. Det er helt klart slik at hans skrytelister ikke gjør inntrykk på noen, heller ikke på Kristelig Folkeparti. Så er det avklart.

Mitt spørsmål knytter seg til et punkt hvor jeg faktisk mener det er grunn til å rose Regjeringen, nemlig den skjerping som Regjeringen har foretatt når det gjelder miljøkravene der Norge eier gjennom Pensjonsfondet.

Finansministeren har redegjort for dette gjennom en artikkel i Dagbladet 3. april, hvor hun fastslår at Norge nå enda mer aktivt og bredere skal fokusere på den etiske forvaltningen der Norge gjennom Pensjonsfondet har minoritetsaksjer. Hensyn til miljø, sosiale forhold og god selskapsstyring skal i større grad integreres i hele arbeidet med forvaltningen av fondet. Hun redegjør i artikkelen også for hvordan man skal bidra til en positiv endring hvis man faktisk er i stand til å påvirke selskaper til å endre praksis. Dette synes jeg er veldig bra. Det jeg ikke skjønner, er hvorfor dette er lettere å få til der staten er minoritetsaksjonær, enn der hvor staten er majoritetsaksjonær. Kan statsråden forklare det?

Statsråd Erik Solheim [10:43:16]: Hvis vi kan få en ordentlig meningsutveksling om dette, vil jeg starte med å si at Kristelig Folkeparti systematisk i hele sin historie har vært et parti som har tatt til orde mot statlig eierskapsutøvelse, mens man nå tar til orde for. Men det det viser, er jo bare at hele feltet er i endring, fordi de tingene som SV var alene om å foreslå, f.eks. for Statens Pensjonsfond – Utland, har nå fått bred aksept i det norske samfunnet. Så det er en debatt i endring. Jeg mener vi ikke kan ta stilling til denne ene eierskapsutøvelsen i Statoil som en isolert ad hoc-sak, men vi trenger en bredere debatt om hvor grensene går, hvordan man skal drive strategisk eierskapsutøvelse uten å gå inn i enkeltsaker som jeg tror ingen egentlig ønsker. Og den debatten ønsker jeg hjertelig velkommen, vi trenger den, og den bør være bred. Men den kan ikke drives på den ad hoc-måten som opposisjonen nå har tatt til orde for.

Presidenten: Då går vi til neste hovudspørsmål.

Gunnar Kvassheim (V) [10:44:17]: Jeg har et spørsmål til miljøvernministeren.

Det vakte oppsikt i Stortinget da tidligere statsråd Åslaug Haga forleden sa at det var sterke krefter i Regjeringen som motarbeidet en robust satsing på fornybar energi. Det vakte også oppsikt da miljøvernminister Erik Solheim til Dagsavisen beklaget seg over Arbeiderpartiet, som framstår som en brems i miljøpolitikken. Jeg oppfatter det som en bortforklaring og en ansvarsfraskrivelse i en tid hvor listen over dårlige miljøsaker fra Regjeringen er lang.

Vi har allerede diskutert håndteringen av oljesandsaken, som vekker reaksjon og irritasjon i SV. Vi får gjentatte utsettelser når det gjelder rensing på Mongstad, og vi får det som olje- og energiministeren forklarer som en skrinlegging av renseprosjektet på Kårstø. I tillegg legger Regjeringen fram en sak om Goliat-utbygging, som vil representere store klimagassutslipp, en sak som SV tidligere har sagt at de vil slåss aktivt imot. Vi har fått en naturmangfoldslov som ikke inkluderer havområdene, noe som var et primærkrav fra miljøbevegelsen. Vi får til overmål åpning for oljevirksomhet utenfor Jan Mayen. Det hører med at SV var det eneste partiet som gikk til valg på at en var imot all oljeaktivitet i Barentshavet.

Her står vi altså overfor en lang liste – og en økende liste – hvor SV i regjering leverer det stikk motsatte av det de har lovt. Er det disse sakene og disse nederlagene miljøvernministeren har i tankene når han på hele førstesiden i Dagsavisen forleden beklager seg over å måtte sitte i regjering med et Arbeiderparti som er en brems i miljøpolitikken?

Statsråd Erik Solheim [10:46:21]: Nå er jo både Venstre og Kristelig Folkeparti og andre her allergiske mot skrytelista vi kan legge fram. Grunnen til det er at den rammer disse partiene midt i hjerterota. SV har vært en drivkraft i denne regjeringen. På basis av 8,8 pst. av stemmene har vi i et veldig godt samarbeid med Arbeiderpartiet og Senterpartiet fått til en total endring, et virkelig temposkifte i norsk miljøpolitikk. Jeg dokumenterer det med sak etter sak, saker som det ikke ble gjort noe med av tidligere regjeringer. De vil ikke høre på det, men vi skal nok få det fram i valgkampen også. Jeg tror Venstre og Kristelig Folkeparti er litt sjalu fordi de aldri var i nærheten av å kunne få til noe av det samme da de satt i regjering med Høyre.

Så kommer det en lang liste. Jeg vet ikke hvilke saker det er ønskelig at jeg skal plukke fra denne lista, men la meg si: Jeg kjenner ikke til at det i Regjeringen har vært noen motsetning noen gang mellom fornybarsatsing og satsing på karbonfangst og -lagring. Alle Regjeringens medlemmer ønsker å gjøre begge deler. Vi har kommet så langt med karbonfangst og -lagring at vi trygt kan si at Norge er verdensledende på dette området. Det er ikke noe miljø, dessverre, andre steder i verden som er kommet lenger. Det hadde vært fint, men vi er verdensledende.

Når det gjelder fornybar energi, har vi ikke fått til så mye som vi hadde ønsket, på grunn av vanskeligheten med å få til en avtale med svenskene om grønne sertifikater. Men det arbeidet tar vi nå fullt grep om, og forhåpentlig får vi det til 1. oktober.

Så nevnes det igjen Kårstø, som om det var skrinlagt. De som skrinla rensing på Kårstø, var Bondevik-regjeringen. Vi måtte rydde opp i det kaoset som der var skapt med en utslippstillatelse til et forurensende gasskraftverk, og har kommet inn og forlangt CO₂-fangst og -lagring. Ja, det tar lengre tid, og det er vanskeligere teknologisk enn vi skulle tro, men man har jo ikke skrinlagt noe når man har utvidet det. Fra bare å ville rense gasskraftverket har vi utvidet det til også å se på rensing av det integrerte utslippet på Kårstø.

Gunnar Kvassheim (V) [10:48:24]: Statsråden har helt rett. I gasskraftpolitikken har det skjedd en total endring. Forrige regjering hadde en Sem-erklæring som sa at en ikke skulle gi konsesjon til nye gasskraftverk uten krav om rensing. Det holdt den til punkt og prikke. Dagens regjering har en Soria Moria-erklæring der den sier det samme, men den har brutt løftet eklatant på to punkt: Mongstad-gasskraftverket drives uten rensing fra dag én. En skulle rense Kårstø innen 2009. Ifølge Kristin Halvorsen var det SVs store miljøseier. Jeg siterer: 15 års gasskraftdebatt er nå over. Nå er rensing på Kårstø i beste fall utsatt i mange år.

Vi står altså i en ny situasjon med en regjering som bryter sine løfter på punkt etter punkt, mens foregående regjering holdt akkurat det den lovte i Sem-erklæringen. Det kan dokumenteres. Så dette er en betydelig forvrengning av historien på dette punktet og på de andre.

Mitt spørsmål var: Er det slik at Regjeringens miljøpolitikk hemmes av at Arbeiderpartiet er en miljøbrems – at det er det vi ser i de sakene jeg har referert?

Statsråd Erik Solheim [10:49:30]: Dette blir jo et endeløst bikkjeslagsmål om fortidens saker, men la meg bare nevne én symbolsak. Venstre har sittet i regjering i ca. 10 av de siste 30 årene. Aldri klarte man å få fram en markalov som alle naturvernere i Oslo og Oslo-området har kjempet for kontinuerlig. Vi bare gjorde det. Vi fikk det til. Kanskje det burde være lite grann gjensidig skryt av sånne ting.

Så når det gjelder Mongstad, som er det viktigste saklig sett. Det kommer delegasjon på delegasjon fra hele verden til Norge fordi vi driver med det mest interessante i verden når det gjelder karbonfangst og -lagring. Men dette er teknologi som er i sin startfase, som er vanskeligere enn vi trodde, vanskeligere enn noen trodde, og hvor det nå er fundamentalt viktig både å få på plass internasjonale prinsipper for hvordan man skal lagre, og, framfor alt, å drive fram teknologien. Det kommer til å være langsiktig. Det kan godt hende det kommer til å ta lengre tid enn vi selv tror i dag, men det er utrolig viktig at det skjer, og Norge er spydspissen i det, ikke en som liksom henger litt sånn baketter.

Presidenten: Då vil presidenten tillate fire tilleggsspørsmål – først Ketil Solvik-Olsen.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [10:50:36]: Problemet med stadig å skifte statsråder i denne regjeringen er at en hver gang må begynne på scratch når det gjelder statsrådens historieforståelse.

En har lovt CO₂-rensing på Kårstø fra 2009. Så snublet en i egne ben. En kaller det et bevisst svalestup, for det er mye penere. En har bygd to mobile gasskraftverk uten rensing i Midt-Norge. En tillater gasskraft offshore uten rensing, men ødelegger muligheten for å bygge mer miljøvennlige gasskraftverk på land, slik vi har sett i Fræna.

Klimakvoteloven som er vedtatt, er vedtatt slik Fremskrittspartiet opprinnelig foreslo den og SV ikke ville ha den.

NO_x-regelverket som er innført, er slik Fremskrittspartiet og Høyre opprinnelig foreslo det. Det er oppsiktsvekkende at statsråden ikke engang var kjent med at dette opprinnelig var et Fremskrittsparti-forslag, når vi vet at Regjeringen selger klimakvoter tilsvarende ¼ av Norges utslipp uten å bruke pengene på klimatiltak direkte.

Når en snakker om at Norge er verdensledende på CO₂-rensing, er statsråden kjent med at en totalt har kommet mye lenger med et CO₂-renseprosjekt i Frankrike, som er mye omtalt i media, men som statsråden åpenbart ikke har fått med seg?

Statsråd Erik Solheim [10:51:58]: Nå er det jo blitt klart at begreper som «kastrert» og «høne» ikke er lovlig. Jeg vet ikke om «impotent» er tillatt. Men hvis Høyre og Fremskrittspartiet – vi hadde altså en Bondevik-regjering med et stort Fremskrittsparti på siden som utgjorde et flertall – allerede da visste hvordan man skulle få igjennom NO_x-regelverket, men ikke gjorde det, hva illustrerer det i så fall? De visste hvordan det skulle skje, men de fikk bare ikke gjort det?

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [10:52:24]: Fremskrittspartiet satt ikke i regjering.

Statsråd Erik Solheim [10:52:26]: Nei, men dere hadde vel klart flertall den gangen sammen med Høyre og den regjeringen. Jeg begriper ikke hvorfor dere ikke bare gjorde det, det var jo ikke opposisjonen som hindret dere i å gjøre det. Vi bare gjorde det. Nå er dette på vei nedover, og det er ganske grunnleggende forskjell mellom å snakke fint om hva man kunne ha gjort en gang i fortiden, og faktisk få gjort ting.

Når det gjelder Total i Frankrike, kjenner jeg ikke detaljene i det. Ingenting er bedre enn om det er parallelle prosjekter internasjonalt som også er gode. Det jeg bare kan konstatere, er at i alle politiske samtaler jeg har, både i EU, USA og andre steder, ses Norge som spydspisslandet når det gjelder karbonfangst og -lagring.

Presidenten: Presidenten vil be statsråden også om å konsentrere seg om å svare på spørsmålet, og å sjå til at ein ikkje får ein dialog som er direkte. All tale i denne sal skal gå via presidenten.

Det blir oppfølgingsspørsmål – Peter Skovholt Gitmark.

Peter Skovholt Gitmark (H) [10:53:26]: La meg henlede statsrådens oppmerksomhet på hva presidenten akkurat sa, nemlig at statsrådens fremste jobb her i Stortinget nettopp er å svare på spørsmål. Nå har det vært spørsmål etter spørsmål som ikke har blitt besvart overhodet, men statsråden framstår som en dobbeltkommunikasjonens mester, hvor man på den ene siden henviser til SVs program, og på den andre siden ser hvordan det ikke blir fulgt opp av Regjeringen. Sannheten er at fornybarsatsingen i dette landet er i stabilt sideleie. Fornybar energi er ikke satset på, det har vært fullstendig neglisjert. Vind har jo vært et av hovedprosjektene til bl.a. olje- og energiministeren, og det har ikke blitt bygd et eneste vindkraftverk i Norge.

Men la meg da gå tilbake igjen til hva jeg spurte om sist, nemlig Hagas klare syn på at det er krefter i Regjeringen som motarbeider fornybarsatsingen. Statsråden representerer SV, Haga representerer Senterpartiet. Hvem er kreftene innad i Regjeringen som motarbeider fornybarsatsingen?

Statsråd Erik Solheim [10:54:30]: Jeg konstaterer at de fleste spørsmål inneholder minst seks forskjellige saker, og det er ikke lett å svare på seks forskjellige ting på en gang. Jeg har svart på dette spørsmålet allerede. Jeg har ikke registrert noen debatt i Regjeringen hvor noen har ment at man enten skulle drive karbonfangst og -lagring eller drive fram fornybar energi. Vi ønsker begge deler, men vi har ingen problemer med å innrømme at på grunn av vanskeligheter med å få til de grønne sertifikatene, har vi ikke kommet så langt som vi ønsker på fornybarsatsingen. Men vi skal få til veldig mye mer de neste fire årene på basis av en slik avtale.

Når det gjelder vindkraft, er det masse vi trenger å gjøre. Vi trenger nå planer fylkesvis, og forhåpentlig etter hvert en nasjonal plan for hvilke steder det er rett å ha vindkraft, for å unngå lokale konflikter, som det er rundt mange av stedene. Rogaland har laget en slik plan, og jeg vet at Sør-Trøndelag er i sluttfasen med å lage en slik plan. Jeg håper andre fylker kan lage tilsvarende planer, så vi kan få en nasjonal plan for det. Og så må vi jo se på ting i ledningsnettet slik at vi lettere kan få denne kraften inn på nettet og få eksportert den, for selve det store potensialet for norsk vindkraft ligger jo at vi reduserer energiforbruket her, men kan eksportere til kontinentet.

Presidenten: Line Henriette Holten Hjemdal – til oppfølgingsspørsmål.

Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) [10:55:44]: Kristelig Folkeparti er ikke allergisk mot skrytelisten til Regjeringen, men den gjør ikke inntrykk på oss. Jeg skal gi statsråden én utfordring: å fortelle Stortinget hvorfor SV i regjering er for Goliat-utbygging og for en forvaltningsplan for Norskehavet som åpner for oljeutvinning i Arktis, når SV er mot dette i programmet? Bare forklar oss dette. Ingen andre ting tar jeg opp nå enn disse to konkrete saker, og ber statsråden svare oss på dette. Eller henger dette resonnementet på det som statsråden nå mange ganger har sagt: «Vi bare gjorde det»?

Statsråd Erik Solheim [10:56:29]: Vi laget en samlet forvaltningsplan for Barentshavet. Da ble det åpnet for utbygging av akkurat det feltet. Det var en dragkamp, som alle vet, mellom ulike interesser. Jeg mener at jeg kan være veldig, veldig stolt over hva SV på basis av vel 8 pst. av stemmene fikk til i den politiske dragkampen.

Jeg merker meg også at Kristelig Folkeparti, som er kjepphøye i etterkant, ikke tok opp dette spørsmålet – så vidt jeg har registrert, jeg tar forbehold om at jeg tar feil. Men så vidt jeg har registrert, tok ikke Kristelig Folkeparti opp dette med noe alternativt forslag da saken var oppe i Stortinget, så her er det igjen, tror jeg, skryt på basis av litt begrensede forutsetninger. Dette var en del av et politisk kompromiss, som vernet veldig mange viktige områder i Barentshavet, men hvor man i den balanserte avveiningen mellom utbygging og vern åpnet for Goliat. Andre områder ble vernet, og alt i alt var det en stor seier for miljøet.

Presidenten: Lars Sponheim – til oppfølgingsspørsmål.

Lars Sponheim (V) [10:57:34]: Jeg tror jeg vet hva jeg snakker om når jeg sier at det bak en skråsikker fasade ofte skjuler seg flere nyanser enn det som kommer fram. Det er en side statsråden ikke har fått vist fram i alle de svar han har gitt nå. Det er liksom sånn at de rød-grønne er grønne og snille, og alle andre har vært i hvert fall ikke grønne, og er slemme. Og når løfter blir brutt, er det for å gjøre noe som er gildere og vakrere. Det er litt sånn, for å bruke hans eget bilde, at han har oppnådd 100 pst. – mange i miljøbevegelsen sier kanskje at en har oppnådd henimot null. Jeg mener ikke det – jeg har valgt å møte miljøstatsråden med å skryte av ham når han gjør noe som er bra. Og han gjør veldig mye som er bra, det er det ingen tvil om. Men for å underbygge alt det som er bra, er det ganske smart å være ærlig på alt en ikke får til, og det er selvsagt veldig mye miljøstatsråden og SV ikke har fått til på miljøsiden. Det er bedre kommunikasjon enn det statsråden har vist så langt. Så herved kommer anledningen til å nyansere dette bildet av hvem som er snille og slemme!

Statsråd Erik Solheim [10:58:39]: Det er i hvert fall en all right debattform! La meg si at jeg har jo nå gjentatte ganger i denne debatten sagt at jeg føler vi har fått til altfor lite på fornybar energi. Det har også andre representanter for Regjeringen sagt. Det er et område der vi har fått til for lite, og hovedårsaken til det var at vi ikke klarte å få til avtalen om grønne sertifikater. Det er et område hvor det er mye ugjort – som vi må få til i årene framover. Det skjer jo også positive ting i næringslivet – jeg var borte og så på Statoils åpning av den første vindkraftturbinen utenfor Stavanger, men vi har ikke fått det til godt nok på det området. På mange andre områder er det «give and take». Forvaltningsplanene for Barentshavet og for Norskehavet ble jo ikke identisk slik som jeg ville hatt dem – det tror jeg ikke et menneske i Norge tror, men det er jo en avveining mellom fiskeriinteresser, oljeinteresser og miljøverninteresser. Men alt i alt er både Barentshavet og Norskehavet store skritt framover for norsk miljøforvaltning, så store at det vekker stor interesse i andre land, som ser på det som forbilde for hva de kan gjøre.

Presidenten: Stortinget går vidare til neste hovudspørsmål, som er frå representanten Tord Lien.

Presidenten ønskjer også å gi Bent Høie moglegheit til å stille hovudspørsmål, men det inneber at det ikkje blir høve til oppfølgingsspørsmål, utover det tilleggsspørsmålet som hovudspørjaren får.

Tord Lien (FrP) [11:00:01]: Jeg vil stille mitt spørsmål til fiskeriminister Helga Pedersen, så får vi inkludert flere i kollegiet.

Det går mot en ny seismikksesong, men også mot en ny blåkveite- og seisesong utenfor Lofoten og Vesterålen. Til tross for at flertallet på Stortinget har lagt til grunn at seismikkskyting i regi av Regjeringen vil medføre et lavere konfliktnivå enn seismikkskyting i regi av aktørene i næringen, har det de to siste sesongene vært et, vil jeg si, skyhøyt konfliktnivå som er helt upresedert i norsk petroleumshistorie.

Fiskeridirektoratets vedtak om å stenge store deler av blåkveitefisket nord for Vesterålen og Lofoten i en periode hvor drivstoffpriser og råstoffpriser allerede gav næringen store utfordringer i forhold til lønnsomhet, gjorde at fangstvolumet både for sei og blåkveite gikk til dels kraftig ned. Flåten har blitt delvis kompensert, men landindustrien har ikke blitt kompensert, og opplever heller ikke at det har vært en god dialog til tross for lovnader om det motsatte fra Regjeringens side. Dette er en industri som fra før av har lav lønnsomhet, og som sommerstid baserer en god del av sin drift nettopp på blåkveitefiske, som altså ble stengt. Uten dette fisket vil mange anlegg måtte holde stengt sommerstid, noe som igjen påvirker det lokale seifisket negativt, ettersom dette flåtesegmentet da ikke får levert fangstene i sine egne hjemmehavner.

Da er spørsmålet: Vil statsråden ta initiativ til at den delen av fiskeindustrien, altså mottakene, som kan dokumentere leveringssvikt som resultat av seismikkskytingen, og som egentlig gjør Regjeringen en tjeneste, får kompensert de tapene de lider i løpet av sommermånedene – gjerne med krav om at de også må holde åpent til tross for inntektstapet?

Statsråd Helga Pedersen [11:01:58]: For det første vil jeg si at siden fjorårets seismikkinnsamling utenfor Nordland har det vært en omfattende dialog mellom fiskerimyndighetene, petroleumsmyndighetene og fiskerinæringen for å få på plass et bedre opplegg i år, som skal sikre at det ikke blir så mange konflikter. I år vil man gjøre det sånn at blåkveitefisket blir gjennomført før og etter seismikkinnsamlingen, og det skulle jo sånn sett sikre at fiskerne får fiske blåkveite utforstyrret og får sikret sine inntekter, og selvfølgelig at fiskeindustrien da også får råstoff og leveranser til sine anlegg. Det skulle derfor ikke være behov for en egen erstatningsordning for fiskeindustrien.

Jeg mener at vi har hatt en veldig god dialog det siste året. Det har vært gjennomført omfattende opplæringstiltak for dem som skal være fiskerikyndige om bord i seismikkfartøyene, og jeg forventer at det skal være mindre støy i år enn det har vært tidligere.

Tord Lien (FrP) [11:03:06]: Det synes jeg var et litt unnvikende svar.

Jeg har også fått tilbakemeldinger fra store deler av fiskerinæringen, altså de som er utøvende fiskere, om at man opplever at dialogen har vært atskillig bedre enn den har vært i foregående år. Men for industrien er jo ikke dette tilfellet. Jeg tror at det blåkveitefisket som vil skje før seismikkperioden, til dels kommer til å gå bra, men det kan altså også bety at under seismikkperioden må landanlegg som er basert på den driften, holde stengt, også for seifiske.

Så er jeg veldig spent på å se hvor mye fisk som er igjen i disse områdene etter seismikkskytingen. Jeg tror at reduksjonen i fisket kommer til å vare i ukevis, kanskje i månedsvis etter at aktiviteten er slutt. Så jeg er ikke helt fornøyd med det svaret.

Så: Havforskningen skulle være til stede og drive følgeforskning, både i 2007 og 2008, etter klare lovnader fra tidligere statsråd Odd Roger Enoksen. Det ble ikke gjennomført. Hva vil statsråden gjøre for å forsikre seg om at Regjeringen ikke roter dette til også i 2009?

Statsråd Helga Pedersen [11:04:11]: Det var ikke Regjeringen som rotet det til i 2008, som representanten Lien her sier. Årsaken til at følgeforskningsprosjektet ikke ble gjennomført i fjor, var at den båten som skulle gjøre det, brant, og det var ikke Regjeringen som tente på den, for å si det sånn! Det forutsetter at dette følgeforskningsprosjektet skal gjennomføres i år.

Jeg synes det er utrolig viktig at man får samlet inn den type kunnskap, sånn at vi har det beste beslutningsgrunnlaget for å ta kloke beslutninger om hva som skal skje videre i Lofoten og Vesterålen. Og jeg er jo litt overrasket over Fremskrittspartiets engasjement når det gjelder akkurat det som handler om seismikk og erstatninger for fiskeindustrien, for det går nå an å foreta seismiske undersøkelser og så ta videre beslutninger på bakgrunn av det. Fremskrittspartiet har jo allerede nå forhåndskonkludert med at man skal åpne rubbel og bit i Lofoten og Vesterålen. Det vil i så fall medføre betydelig mer seismikkundersøkelser enn det som er gjennomført både i fjor og i år.

Presidenten: Då går Stortinget til siste hovudspørsmål, frå representanten Bent Høie.

Presidenten gjer merksam på at det då ikkje er høve til å stille oppfølgingsspørsmål, utover det tilleggsspørsmålet som hovudspørjaren får.

Bent Høie (H) [11:05:25]: Mitt spørsmål går til fornyings- og administrasjonsministeren.

De som har de viktigste jobbene i samfunnet vårt, lærere og sykepleiere, tjener 80 øre der ansatte i privat sektor med tilsvarende utdanning tjener 1 kr. Skal vi skape verdens beste velferdssamfunn, må utdannelse lønne seg, også i offentlig sektor.

Nye beregninger fra SSB viser at vi vil ha behov for 40 000 nye årsverk i helse- og omsorgssektoren i 2030. Sosial- og helsedirektoratet slår fast at 20–50 pst. av beboere i sykehjem er underernærte. Over 40 pst. av de ansatte er ufaglærte. 20 pst. av beboerne på sykehjem i Norge i dag blir feilmedisinert.

Svaret på utfordringene knyttet til kvalitet på offentlige tjenester handler om å lønne de som har utdannelse, godt nok, og rekruttere nye mennesker til disse viktigste jobbene. Derfor har Høyre foreslått en kompetansepott, eller en likelønnspott, som Likelønnskommisjonen kaller det, som innebærer et lønnsløft for de med høyere utdannelse i offentlig sektor utover rammene i lønnsoppgjøret. Vi er derfor bekymret når en leser at SV-leder Kristin Halvorsen på LO-kongressen slutter rekkene med mannfolkene i LO bak lavtlønnsstrategien istedenfor å ta opp kampen for kvinnene med utdannelse i offentlig sektor.

Likelønnskampen i 2009 og 2010 dreier seg om å heve de med utdannelse i offentlig sektor. Det er der kvinner med utdannelse jobber. Er statsråden villig til å utfordre LO for å ta opp kampen for kvinner med høyere utdannelse i offentlig sektor?

Statsråd Heidi Grande Røys [11:07:29]: Eg er iallfall veldig glad for at Høgre no sluttar opp om eit gammalt både SV-krav og raud-grønt krav, nemleg likelønn og – for den del – likestilling i offentleg sektor. Det er jo i offentleg sektor vi ser at ein har utfordringar knytte til likelønn når det gjeld utdanningsgrupper, men ein har òg store utfordringar i privat sektor. Innanfor reiseliv, tenesteyting og i servicenæringar ser vi òg at det i stor grad er kvinner med låge lønningar i desse jobbane. Så ein har her ei forplikting både i privat og i offentleg sektor.

Eg trur heller ikkje representanten Høie skal vere bekymra over SV-leiaren. SV-leiaren har vore veldig tydeleg på at dette er vår hovudsak i valkampen til hausten. SV vil ha ein forpliktande likelønnsplan, og ein sentral del av ein sånn plan er å følgje opp Likelønnskommisjonen når det gjeld den statlege likelønnspotten.

Dette er jo eit inngrep i lønnsforhandlingane, og det skal vi ta på alvor. Difor har vi sagt at vi er heilt avhengige av at partane i arbeidslivet sjølve ynskjer å prioritere det. Vi ynskjer frå statleg side å bidra med finansiering, men korleis pengane då skal fordelast mellom gruppene, har vi stor respekt for at partane i arbeidslivet gjer opp seg imellom i forhandlingane. Det har vi eit anna syn på enn Høgre, som i stor grad ynskjer lokale forhandlingar og ingen sentrale forhandlingar, ingen sentrale føringar i det heile. Korleis ein då skal oppnå det Høgre ynskjer å oppnå, er eit stort spørsmål for meg. Det vi har gjort i dei statlege oppgjera eg har leia, er nettopp å bruke dei sentrale oppgjera til å putte pengane i dei yrka der kvinnene er, og på lønnsramma, leggje sterke føringar for lokale oppgjer, og leggje føringar for at kvinner i fødselspermisjon skal ha sin del av lønnsutviklinga, for dermed å kunne få til ytterlegare lønnsutjamning mellom kvinner og menn i statleg sektor.

Bent Høie (H) [11:09:34]: Med den strategien som den ansvarlige statsråden her nå presenterer, vil en aldri nå målsettingene knyttet til å få en lønnsheving for kvinner i offentlig sektor med høyere utdannelse. Med den strategien vil, som også maktutreder Hege Skjeie og Likelønnskommisjonen har slått fast, LO være en propp, og Arbeiderpartiet vil stå ved siden av og heie.

Spørsmålet til statsråden er, fordi dette dreier seg også om politisk lederskap, og dette er kanskje den viktigste oppgaven vi står overfor i årene framover, nemlig å rekruttere mennesker med høyere utdanning til offentlig sektor for å sikre kvaliteten: Vil statsråden, nå i dag, kunne si at Regjeringen vil ta et politisk ansvar på dette området og si at en skal etablere en kompetansepott utenom rammene i lønnsoppgjøret for å sikre et lønnsløft for offentlig ansatte med høyere utdannelse?

Statsråd Heidi Grande Røys [11:10:35]: Når det gjeld å ha målsetjing om likelønn, kan iallfall denne regjeringa ynskje Høgre velkomen etter, og SV var jo det fyrste partiet som gjekk ut med ei krystallklar støtte til forslaget i Likelønnskommisjonen. Denne regjeringa har ingenting å skamme seg over når det gjeld likestilling og likelønn. Vi sette ned Likelønnskommisjonen, som nettopp var grunnlaget for at vi fekk ein debatt om det. Vi fekk tal på bordet, og vi fekk analysar som fortel noko om utviklinga. To av dei tre regjeringspartia har følgt konkret opp med å gå for det forslaget som ligg der frå kommisjonen. Det tredje partiet, nemleg Arbeidarpartiet, har ei litt anna haldning til det, men gir òg støtte til forslaget om likelønn. Dette vert ein viktig del av nye regjeringsforhandlingar når vi har vunne valet til hausten. Det er all grunn til at veljarane skal gi oss støtte til det. Utover det har vi jo gjort store grep knytte til utvida fødselspermisjon, til opptening for sjølvstendig næringsdrivande, og andre ting som er med på å sikre likestilling, som igjen er ein viktig del av det å sørgje for auka likestilling og auka lønn for kvinner i arbeidslivet.

Presidenten: Den munnlege spørjetimen er no over, og vi går over til den ordinære spørjetimen.