Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsminister Jens Stoltenberg vil møte til muntlig spørretime.

Statsministeren er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg.

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Siv Jensen.

Siv Jensen (FrP) [10:17:31]: I natt ble skattelistene igjen offentliggjort. I de fleste sammenhenger er dette bare moro. Folk ser litt på hverandre – vurderer hvem som er rikest, hvilken idrettskjendis som har tjent mest, osv.

Men dette har en mye mer alvorlig side. Mange barn opplever mobbing som følge av at man i små lokalsamfunn kikker hverandre i kortene. Da går det selvfølgelig særlig hardt ut over dem som har foreldre med lav inntekt. Det har den senere tid også blitt avdekket at barn med fosterforeldre opplever å bli hengt ut på disse skattelistene – og dermed har blitt avslørt når det gjelder hvilken fortid de har. Det har blitt registrert at Finansdepartementet har antydet et mulig unntak fra denne offentliggjøringen, men det har ennå ikke skjedd noe.

Det som avtegner seg som et større problem, er antallet identitetstyverier. Det har vært flere identitetstyverier hittil i år enn det var i hele fjor. Vi ser dessverre også – som følge av at denne informasjonen er offentlig tilgjengelig – en økning i organisert kriminalitet. Det burde bekymre statsministeren og Regjeringen, rett og slett fordi dette vil føre til langt mer alvorlig kriminalitet enn det ville ha gjort hvis skattelistene ikke var offentlig tilgjengelige. I valgkampen brukte statsråd Storberget, da han oppdaget at man kunne få tilgang til personopplysninger på nettjenesten MinFastlege, tre timer på å få denne tjenesten sperret. Mitt spørsmål til statsministeren er: Vil han bruke tre timer på å få forbud mot offentliggjøring av skattelistene, slik at man kan forhindre økende grad av alvorlig kriminalitet som følge av innsyn i folks skattepapirer?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:20:06]: Når det gjelder skattelistene, er det i Norge lang og god tradisjon for at de er offentlige. Det har denne regjeringen ikke endret, vi har tvert imot videreført det.

Så er det riktig at det har kommet noe kritikk når det gjelder problemer knyttet til f.eks. fosterbarn. Ifølge skattemyndighetene er derfor tidligere praksis blitt endret fra og med i høst. Opplysninger om barn som er 16 år eller yngre, er i høst fjernet fra skattelistene – i den utstrekning opplysningene kan røpe at foreldrene er blitt fratatt foreldreansvaret eller den daglige omsorgen for barna. Skattelistene som legges ut, vil dermed ikke kunne brukes til å identifisere fosterbarn.

Opplysninger om personer uten fast bopel og opplysinger som kan røpe et klientforhold, er fjernet fra skattelistene. Det betyr at skattemyndighetene søker å ivareta ulike personvernhensyn. Det er også slik at bruken av skattelistene reguleres av personopplysningsloven, som er underlagt Datatilsynet. Derfor er det også Datatilsynet som har ansvaret når det gjelder å ta stilling til hva pressen kan bruke opplysningene til.

Under stortingsbehandlingen i juni 2007 av lovendringen om offentliggjøring av skattelistene viste flertallet i finanskomiteen til uttalelser fra justiskomiteen under behandlingen av personopplysningsloven. Der dreide det seg først og fremst om Datatilsynet og om at man skulle sikre ytringsfriheten. Det er en linje Regjeringen fortsatt står på.

Siv Jensen (FrP) [10:21:49]: Dette var ikke særlig oppløftende fra statsministerens side.

Datatilsynet har ved en rekke anledninger selv vært svært kritiske til offentliggjøring av skattelistene. I tillegg gikk flertallet i Personvernkommisjonen tidligere i år inn for å begrense offentliggjøringen, av hensyn til personvernet. Når vi – på toppen av det hele – vet at hittil i år har 1 800 enkeltpersoner vært nødt til å få sperret sin identitet som følge av identitetstyveri, begynner dette å bli et alvorlig problem. Regjeringen sier ofte i festtaler at den er opptatt av å forebygge og bekjempe kriminalitet. Vel, det vil altså være et enkelt virkemiddel, særlig knyttet til organisert kriminalitet rettet mot enkeltpersoner, villainnbrudd og annen grov kriminalitet, hvis man tok grep i hvert fall for å begrense tilgangen til denne informasjonen.

Statsminister Jens Stoltenberg [10:22:56]: Som jeg prøvde å redegjøre for, er det altså begrensninger i informasjonen og bruken av den. Det er også innført ytterligere begrensninger, bl.a. for å sikre at opplysninger om barn i fosterhjem og andre barn ikke blir misbrukt. Det er også andre typer begrensninger.

Da justiskomiteen og finanskomiteen håndterte dette i 2007, var man altså motstandere av mer omfattende begrensninger og av å avskaffe offentliggjøring av skattelistene, ikke minst ut fra ytringsfrihetshensyn, og man ønsket ikke å gå videre når det gjaldt å begrense pressens bruk av disse opplysningene.

Det er Datatilsynet som løpende vurderer dette og håndhevingen av loven, og det er foretatt noen endringer i år.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål, som skal ha relevans til hovedspørsmålet – først Ulf Leirstein.

Ulf Leirstein (FrP) [10:24:01]: Jeg registrerte i media for noen dager siden at det var en stadig økning i antall utpressingsforsøk her i Norge. De kriminelle elementene fikk sine opplysninger fra skattelistene når de skulle starte utpressingen av rike personer. Det tyder på at noen har tatt Regjeringens retorikk om å «ta de rike» vel bokstavelig. Jeg antar at det ikke var det statsministeren mente da man sa at man skulle ta de rike.

Hvis det er viktig for Regjeringen å offentliggjøre hva man bidrar med til fellesskapet gjennom skattelistene, hvorfor er det i så fall ikke like riktig ut fra samme retorikk å offentliggjøre hva man får fra det offentlige? Hvis man skulle følge Regjeringens retorikk og argumentasjon for offentliggjøring av skattelistene, skulle man tro at man kunne begynne å henge ut folk og offentliggjøre hva man får i uføretrygd, hva man får av sosiale ytelser osv. Jeg registrerte at statsministeren kommenterte dette og sa at det var en del av ytringsfriheten. Det er vel noe spesielt.

Statsminister Jens Stoltenberg [10:25:06]: Jeg fastholder at det å være varsom med å legge begrensninger på pressens bruk av skattelister handler om ytringsfrihet. Det var i hvert fall den begrunnelsen finanskomiteen og justiskomiteen brukte da man ønsket å være varsom med begrensninger i pressens bruk av disse opplysningene. Det har derfor en ytringsfrihetsbegrunnelse, og det fastholder jeg.

Så er det altså slik at det er begrensninger. Jeg viste bl.a. til dem som er innført når det gjelder barn.

Hovedbegrunnelsen for offentliggjøring av skattelistene er at det bidrar til offentlighet, debatt og oppmerksomhet rundt skatt, skattemessige forhold og folks bidrag til fellesskapet. Jeg mener det er en styrke ved det norske demokratiet at vi har den type offentlig debatt, bl.a. basert på skattelistene. Jeg mener at det er forskjell på offentlighet rundt hva man betaler inn i skatt, og hva ulike mennesker mottar i trygd og ytelser.

Presidenten: Jan Tore Sanner – til oppfølgingsspørsmål.

Jan Tore Sanner (H) [10:26:08]: Åpenhet om inntekt og skatteforhold hos dem som sitter øverst ved bordet, vil det alltid være. Spørsmålet er om all informasjon om oss alle skal være tilgjengelig for alle. Stoltenberg II-regjeringen bidrog til at pressen fikk elektronisk tilgang til skattelistene. Man har med andre ord gått lenger i denne retningen enn den foregående regjering.

Jeg er litt overrasket over hvor lett statsministeren tar på de utfordringene han får, knyttet til hvordan skattelistene kan bidra til mobbing blant barn siden man kan finne ut om inntekts- og skatteforhold til alle foreldrene i klassen, og også hvordan denne åpenheten kan bidra til identitetstyveri og være et redskap for kriminelle.

Høyre har foreslått at det skal være de samme begrensninger som det som er knyttet til kredittopplysninger – med andre ord at den som spør, skal registreres, og at den det spørres om, også skal få informasjon om dette. Spørsmålet er om statsministeren vil åpne for ytterligere begrensninger, slik at man ivaretar personvernhensyn.

Statsminister Jens Stoltenberg [10:27:19]: Jeg mener at vi skal ta personvern veldig alvorlig. Jeg mener at det er veldig viktig å bidra til personvern. Derfor har også Datatilsynet fått ansvaret for å forvalte lovverket når det gjelder personopplysningsloven. Den ligger altså under Datatilsynet. Derfor er det også innført begrensninger, og det er innført ytterligere begrensninger i år.

Vi kan gjerne ha en løpende debatt om hvilke typer begrensninger vi bør ha. Men det at vi har offentliggjøring av skattelistene, er et gammelt prinsipp. Det bidrar til en offentlig debatt, og det er viktig ikke minst for mediene. De har vært opptatt av ytringsfrihetssider i forhold til ytterligere begrensninger fra myndighetenes side.

Presidenten: Trine Skei Grande – til oppfølgingsspørsmål.

Trine Skei Grande (V) [10:28:06]: Venstre har stått sammen med Regjeringa om at åpenhet veier tungt når prinsippene om personvern og åpenhet møtes. Vi var også med på den siste utvidelsen, men vi syns at utvidelsen er i ferd med å gi seg veldig mange rare utslag, som gjør oss veldig i tvil.

I dag morges sendte f.eks. TV 2 ut en SMS til folk om at det bare var å søke på hva statsministeren tjente – søket koster 3 kr på egen mobil. Vi i Venstre er kritiske til at man kan lage forretningsmodeller på grunnlag av elektronisk informasjon av denne typen. Kanskje har åpenhetsprinsippet kommet helt ut av proporsjoner.

Spørsmålet mitt til statsministeren er om han er enig med oss i at vi bør finne noen fornuftige avgrensninger framover som både ivaretar personvernet, og som begrenser noen av de kommersielle interessene knyttet til dette, før dette kommer helt ut av proporsjoner.

Statsminister Jens Stoltenberg [10:29:10]: Det er riktig at flertallet på Stortinget gjennomførte endringer i 2007, for man var opptatt av åpenhet, men også av personvern, og man var opptatt av ytringsfrihet. Det er alltid grenseflater, det er alltid avveininger, og det har altså vært justeringer nå i det siste i tilknytning til barn. Jeg er åpen for å fortsette å diskutere, fortsette å gjøre vurderinger av hvordan de avveiningene best utformes, men hovedspørsmålet, om hvorvidt skattelistene skal være offentlig tilgjengelig, mener jeg er en viktig del av den offentlige debatt og åpenheten i samfunnet.

Det at folk betaler 3 kr for å få vite hva min inntekt er, synes jeg er bekymringsfullt, for den opplysningen kan man få gratis!

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Erna Solberg (H) [10:30:09]: La meg få lov til å begynne med å gratulere statsministeren med ny-gammel regjering – på flere plan.

Det er alltid spenning når en ny fireårsperiode trer i kraft. For litt over en uke siden ble det også lagt frem en ny regjeringsplattform. I den plattformen signaliserte man med litt andre ord forholdet knyttet til private tilbud innenfor helsesektoren. Jeg registrerer at den avgåtte helseministeren i Redaksjon EN omtalte bl.a. dette når det gjaldt utfordringer knyttet til ventetidsøkningene og den mye lengre helsekøen som har vokst under den regjeringen vi har nå, ved å si at han er glad for at det i den regjeringsplattformen som ble offentliggjort tidligere, tas noen veldig klare, nye politiske initiativ for å få bukt med ventetiden, og at han derfor har vært en veldig aktiv pådriver for å få inn nye formuleringer med hensyn til dette, f.eks. en mer fleksibel bruk av private sykehus.

Det er riktig at det i den nye plattformen står noen mer velmenende ord om bruk av private sykehus, men det er knyttet kun til å få bukt med køene. Mitt mer prinsipielle spørsmål til statsministeren er knyttet til om ikke statsministeren ser at det er behov for å ha et mangfold av tilbud, kanskje særlig for de svakeste og vanskeligste gruppene vi har innenfor helsesektoren. Er det ikke slik at et mangfold av ulike tilbudsformer, et mangfold av ulike behandlingsformer, er nødvendig for at vi får treffsikre løsninger? Er det slik at vi nå kan oppleve en ny politikk fra denne regjeringen som aksepterer private tilbud innenfor omsorgssektoren, innenfor helsesektoren, ikke bare for å få bukt med køer, men også for å få innovasjon, nyskaping og bedre tilbud til de brukerne som trenger det mest?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:32:07]: Det viktigste er at det offentlige må ta ansvaret for helsetilbudet, omsorgstilbudet, her i landet. Det har det offentlige gjort, og det er også grunnen til at vi øker bevilgningene betydelig både når det gjelder sykehus, spesialisthelsetjenesten, og når det også gjelder annen type omsorgs-/helsetilbud, bl.a. i kommunene. Det er det offentliges ansvar. Det skal det være, og det er vi helt tydelige på.

Så har vi i lang tid hatt et samarbeid med private. Når vi bruker ordet «private», tror jeg vi i den offentlige debatt ofte har – hva skal vi si – en litt upresis ordbruk, for de private er jo dels de ikke-kommersielle private, de har et veldig stort innslag. For eksempel er det slik at innenfor den spesialiserte rusbehandlingen er 60 pst. av døgnkapasiteten privat. Det er altså en stor andel private.

Så har vi ikke-kommersielle sykehus som Diakonhjemmet og andre private. Men så har vi også noen kommersielle, og de utgjorde under den forrige regjeringen omtrent 50 000 opphold. Så gikk det ned til 33 000 i 2007, og nå er det oppe i i overkant av 40 000 igjen. Det er selvfølgelig en nedgang og så en oppgang igjen. Men det er i forhold til om lag 1 million behandlinger ved offentlige sykehus. Når jeg sier det, er det fordi den store kapasiteten er i de offentlige sykehusene. De private kommersielle sykehusene er et supplement. Det er et nyttig supplement. Vi skal bruke det supplementet, vi bruker det bl.a. i det programmet som heter «Raskere tilbake», der vi forsøker å bidra til å få ned sykefraværet. Men vi kommer ikke unna at hovedansvaret, hovedtyngden, må være i det offentlige, og det er det vi uttrykker i Soria Moria-erklæringen. Det kan bidra til effektivisering å ha private – derfor har vi noen private – men det kan også bidra til det motsatte, fordi vi vet at det er et krevende forhold når vi har en pasient og en offentlig institusjon som betaler, som er en kommersiell tilbyder av tjenestene. Det er grunnen til at bl.a. det amerikanske helsevesen er så ekstremt dyrt; en har altså ikke et vanlig marked, men en har en person som betaler i et marked som andre deltar i.

Erna Solberg (H) [10:34:15]: Det er ingen i Norge som foreslår amerikanske tilstander i helsevesenet. Mitt spørsmål dreide seg om mangfoldet av tilbud.

Det er slik at det er ikke alle som kommer raskere tilbake. På galleriet i dag sitter det en gruppe jenter som kanskje ikke kommer raskere tilbake, men som har behov for et tilbud som hjelper dem, knyttet til spiseforstyrrelser. De får et tilbud i Fredrikstad i dag, på Capio Anoreksi Senter, en sak som forrige storting behandlet. Stortinget gav positiv melding tilbake til senteret, og Regjeringen har også tidligere gitt positive signaler om å forsøke å finne en løsning for senteret, men man opplever det motsatte, nemlig at nå tar ikke helseforetakene ferdigbehandlede pasienter tilbake igjen til et tilbud som allerede har sviktet dem. Det er noen blant disse jentene som har vært i 50 forskjellige behandlingsinstitusjoner i det offentlige, og det er pårørende som er utslitt. De trenger en statsminister som skjærer igjennom, og som sørger for at deres tilbud ikke nå blir «drept», for det har en så stor betydning for deres hverdag. Vil statsministeren skjære igjennom?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:35:23]: Jeg tror at en absolutt forutsetning for at vi bruker pengene fornuftig i offentlig sektor, er at vi følger spillereglene for bruk av penger i offentlig sektor. Stortinget og ikke minst Høyre har vært en pådriver for en klar ansvarsfordeling. Stortinget bevilger penger, fastsetter noen overordnede retningslinjer, og så er det helseforetakene som disponerer de pengene. Hvis vi ender opp i en situasjon der Stortinget går inn og bestemmer over enkelttilbud, enkeltinstitusjoner, er jeg helt sikker på at vi bidrar til et mindre effektivt helsevesen. Derfor har jeg ikke mulighet til å gå inn og mene noe om enkeltinstitusjoner. Det jeg har mulighet til å si, er at vi øker rammene, at helseforetakene disponerer dem innenfor de rammene, og at vi bruker dem i økende grad til opphold i private institusjoner. Det har altså økt fra 33 000 til i overkant av 42 000, som er anslaget for i år. Det er en viktig økning, og det er ulike institusjoner, private tilbud, som der kommer fram. Men i forhold til rundt 1 million på offentlige sykehus vil det alltid være et begrenset supplement. Derfor tror jeg det ikke bidrar til effektivisering at vi tar enkeltinstitusjoner i Stortinget.

Presidenten: Det blir gitt anledning til oppfølgingsspørsmål – først Bent Høie.

Bent Høie (H) [10:36:41]: Jeg forstår at statsministeren har et teoretisk forhold til denne problemstillingen. For de jentene som sitter på galleriet, er ikke dette et spørsmål om teori; det er et spørsmål om liv eller død. De har ikke behov for et mer effektivt helsevesen, som statsministeren åpenbart er veldig opptatt av. De har behov for et helsevesen som gir dem tid og ikke minst mangfold og valgmulighet.

Dette er et spørsmål for Regjeringen, for det er Helsedepartementet som gjentatte ganger har avslått søknaden om å gjøre dette tilbudet til et sykehustilbud.

Mitt enkle spørsmål til statsministeren dreier seg om at disse jentene har tatt turen inn til Stortinget fordi de er opptatt av denne saken, ikke minst fordi de kjenner veldig mange andre som er i samme situasjon som dem. Vil statsministeren ta seg tid til å møte noen representanter for disse jentene og ta imot et brev som de har skrevet om sin situasjon, ute i Vandrehallen etter spørretimen?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:37:43]: Jeg mener at det er veldig viktig i helsepolitikken – der vi bruker over 100 milliarder kr, der vi har 100 000 ansatte i helsevesenet – at vi prøver å ha ryddighet i hvordan vi styrer helsevesenet. Jeg er helt sikker på at det går veldig galt med helsevesenet dersom vi i denne sal skal peke på enkeltinstitusjoner og enkeltgrupper, og gjøre det til det som avgjør hvilke grupper som får, og hvilke institusjoner som får avtaler eller bevilgninger. Det er en politikk som faktisk vil svekke det samlede helsetilbudet. Dermed har jeg ikke sagt ja eller nei til den konkrete institusjonen, fordi det simpelthen ikke ligger på mitt bord nå eller er en sak som jeg mener skal behandles her i Stortinget.

Men det er ganske viktig for oss at vi er prinsipielle, og det er ganske bekymringsfullt at Høyre er så uprinsipielle, at de prøver å gjøre en veldig viktig debatt om hvordan vi får til et bedre og mer velorganisert helsevesen, til en diskusjon om en ønsker enkeltinstitusjoner inn i stortingssalen. Det var noe av det man ønsket å komme bort fra med den nye helsereformen, som ikke minst Høyre var en pådriver for. Derfor mener jeg det er feil med den tilnærmingen Høyre har.

Presidenten: Per Arne Olsen – til oppfølgingsspørsmål.

Per Arne Olsen (FrP) [10:39:00]: I velferdssamfunnet Norge er vi alle enige om at vi skal ha en felles finansiering av velferdsgodene også innen helse- og rusfeltet. Når vi i dag likevel opplever at vi har over 250 000 mennesker i helsekø og 4 500 enkeltskjebner som står i kø og venter på rusomsorgsbehandling, er det flere av oss som bekymrer seg over den situasjonen. Ikke minst bør det bekymre statsministeren – og økonomen – at vi har så mye ressurser i dette samfunnet, også i det private, som er ubenyttet.

Mitt spørsmål er: Kan vi leve med køer, og kan vi leve med en samfunnsutvikling hvor vi ikke utnytter den ledige kapasiteten som vi også har i det private helse- og omsorgsvesenet?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:39:57]: Det som står i Soria Moria, er at vi er opptatt av å utnytte den ledige kapasiteten som finnes i det offentlige helsevesenet, først. Der er det en del ledig kapasitet, og vi har bidratt til å øke utnyttingen av den. Det er også grunnen til at vi nå behandler flere pasienter enn noen gang. Vi har økt bevilgningene til pasientbehandling, vi behandler flere ved norske sykehus, og aldri har det vært ansatt flere leger, sykepleiere eller mer helsepersonell ved norsk sykehus. Når det gjelder ventetiden, er det å si at to tredjedeler av de som henvender seg til norske sykehus, har krav på øyeblikkelig hjelp og blir lagt inn øyeblikkelig. Det er så en tredjedel som må vente noe, og de aller, aller fleste av dem får behandling innenfor de oppsatte frister. Så er det en liten andel av dem som venter enda lenger, derfor øker vi innsatsen for å gjøre noe med det.

Men den viktigste måten å gjøre noe med dette på er å gjennomføre den samhandlingsreformen Regjeringen nå jobber med. Problemene i sykehusene løses ikke først og fremst i sykehusene. De løses utenfor sykehusene ved at færre skrives inn på sykehus, og ved at flere kan skrives ut av sykehus. Norge ligger nesten på verdenstoppen i utgifter til helsevesenet, men vi har ikke det beste helsevesenet. Det er problemet.

Presidenten: Laila Dåvøy – til oppfølgingsspørsmål.

Laila Dåvøy (KrF) [10:41:11]: Jeg blir ganske opprørt og oppgitt. Det må da være et politisk spørsmål hvorvidt man skal bruke private og ideelle institusjoner eller ikke på en god måte. Det dreier seg bl.a. også om anbudspraksisen. Gå inn og les det som står i regjeringsplattformen om dette. Det er så markedsstyrt skrevet at man nesten kan bli skremt.

Jeg vil bare vise til Håpets Dør Frelsesarmeen, Kraft-institusjonene – tre stykker her på Østlandet – Solbu Ettervernshjem, Styve Gard borte i Bergen, Garnes Ungdomssenter. I dag står Capio, som ikke er en ideell institusjon, for fall. Hva er det vi holder på med? Det er total mangel på politisk styring fra bl.a. helseministeren. All makt ligger i de regionale helseforetakene, med en anbudspraksis som er totalt uforståelig både for meg, for mitt parti, for de ideelle institusjonene. Hva i all verden skal de disse gjøre? De dør langsomt.

Statsminister Jens Stoltenberg [10:42:22]: Jeg mener det er et politisk spørsmål om vi skal bruke private på en god måte, slik representanten tar opp. Det har Stortinget sagt ja til, men vi har sagt ja til nettopp å gjøre det på en god måte. En god måte er å sette opp retningslinjer, gi bevilgninger, og så er det helseforetakene som samarbeider med de ulike institusjonene. Vi har jevnlig oppslag om enkeltinstitusjoner som ikke har forlenget kontrakt, man har valgt en annen. Hvis man ønsker bruk av private som et supplement, må man også akseptere at man noen ganger velger den institusjonen, andre ganger velger en annen institusjon – basert på vurdering av enten kvalitet eller pris. Men de vurderingene skal fagkompetansen i helseforetakene gjøre og ikke politikere, for da får vi ikke en god bruk av private. Det er grunnen til at vi må følge de spillereglene som Stortinget har satt opp for god bruk av private.

Jeg er for å bruke private, men for at de skal brukes på en god måte. Da kan ikke vi sitte og ta stilling til enkeltinstitusjoner og vurdere de ulike institusjonenes kvalitet.

Presidenten: Borghild Tenden – til oppfølgingsspørsmål.

Borghild Tenden (V) [10:43:31]: Det er vanskelig å skjønne hva slags prinsipielle holdninger Regjeringen har til private aktører. I barnevernet har det vært stort fokus på å begrense de kommersielle tilbudene, men såkalte ideelle organisasjoner er velkomne. I helsesektoren ser vi at det leies tilbud fra private aktører stadig vekk, og full barnehagedekning hadde vært umulig å oppnå uten private aktører. Særlig synes jeg det er vanskelig å forstå hvor Regjeringen mener skillet går mellom ideelle og kommersielle aktører. Blant annet er en institusjon som blir drevet av Kirkens Nødhjelp, medlem i organisasjonen for private barnevernstiltak.

Kan statsministeren gi en definisjon på hvilke aktører som er kommersielle, og på hva en ideell institusjon er?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:44:25]: En vanlig definisjon er at de ideelle ikke tar ut utbytte – det er ikke eiere som har forretningsmessige inntekter knyttet til virksomheten, mens kommersielle private institusjoner gjør det. Men ofte bruker vi litt upresist fellesbetegnelsen «privat» om begge former for private virksomheter – ikke-kommersielle og kommersielle.

Når det gjelder bruk av private, enten det er kommersielle eller ikke-kommersielle, mener jeg hele poenget er at de er et viktig supplement. Vi bruker dem i barnehagen, vi bruker dem i rusomsorgen, 60 pst. av tilbudet er privat, og vi bruker dem også innenfor spesialisthelsetjenesten, altså rundt 40 000 opphold. Det er et viktig supplement.

Det jeg er opptatt av, er nettopp at vi er prinsipielle, at vi forsøker å være ryddige, og at det er fagmyndighetene som vurderer hva som er de riktige faglige tilbudene, vurderer kvaliteten på de ulike tilbudene og vurderer kostnadene. Det er en faglig vurdering som skal gjøres innenfor de retningslinjer Stortinget har vedtatt. Det er ikke Stortinget eller Regjeringen som skal gå inn i enkeltinstitusjoner. Det har i hvert fall Stortinget vedtatt at de ikke skal, og da bør Stortinget og Regjeringen holde seg til det.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Dagfinn Høybråten (KrF) [10:45:39]: En av de oppgavene som storting og regjering har, og som er av de aller største, er å sørge for at alle mennesker i dette landet som kan og vil, får muligheten til å arbeide. Derfor inngikk statsministerens første regjering en avtale med partene i arbeidslivet om inkluderende arbeidsliv i 2001 – det er nå åtte år siden – og derfor har skiftende regjeringer tatt initiativ til reformer, bl.a. Nav-reformen, for å sørge for at dette kan bli gjennomført.

Så langt er resultatene samlet sett nedslående, selv om mange gode og virkningsfulle tiltak er gjennomført. Vi forventer, ifølge Regjeringen, et høyere sykefravær neste år enn da avtalen om inkluderende arbeidsliv ble inngått. 40 000 flere er ekskludert fra arbeidslivet og uføretrygdet i perioden vi har hatt en avtale om inkluderende arbeidsliv. Det er i dag like mange funksjonshemmede som mot sin vilje er utenfor arbeidslivet, som det var den gangen avtalen ble inngått. Trygdeutgiftene har i Stoltenbergs siste regjeringsperiode reelt økt med 30 milliarder kr. Jeg går ut ifra at statsministeren deler min bekymring over denne statusen.

Jeg vil spørre statsministeren, for jeg har registrert at han har uttrykt denne bekymringen bl.a. i kontaktmøte med partene i arbeidslivet, hvor han også sa at vi må finne gode virkemidler for å løse problemet, og vi må gjøre noe raskt: Siden statsministeren mener det må gjøres noe raskt, går jeg ut fra at han i tillegg til å videreføre gode grep som kvalifiseringsprogrammet, Nav-reformen osv., har tenkt gjennom hva det er av nye grep han nå tenker seg for å bøte på denne alvorlige situasjonen som landet er i, til tross for at vi har bak oss en høykonjunktur hvor vi burde ha lyktes bedre med å inkludere flere i arbeidslivet?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:47:43]: For det første mener jeg det spørsmålet representanten Høybråten tar opp, er et veldig viktig spørsmål. For det andre mener jeg at når det gjelder utviklingen, er den – hva skal jeg si – nyansert, det er noe som går bra, og noe som går dårlig. Det som går bra i Norge, er at vi holder veldig høy sysselsetting. Sysselsettingen har økt med over 200 000 de siste fire årene, det aller meste i private virksomheter. Vi holder lav ledighet, og uføreandelen – andelen av befolkningen som er på uføretrygd – er stabil. Det at vi har høy sysselsetting, lav ledighet og stabil uføreandel, er i hvert fall bedre enn det er i veldig mange andre land og bedre enn det var i tidligere perioder i Norge.

Det som ikke går bra, er sykefraværet, og selvfølgelig ønsker vi å ha uføreandelen ned. Vi sliter også med kapasitet og gjennomføring i selve Nav-systemet. Så det er gode og dårlige utviklingstrekk.

Det er riktig at vi må gjøre ting på kort sikt. For eksempel må vi gjennomføre dialogen med partene i arbeidslivet om avtalen om inkluderende arbeidsliv, som utløper ved årsskiftet, og vi må trappe opp kvalifiseringsprogrammet, som er et av de viktigste svarene vi har, og et av de viktigste virkemidlene vi har i Nav-reformen – altså å gi langtidsmottakere av sosialhjelp et tilbud om opplæring, kvalifisering, for å komme seg ut av den situasjonen. Det gjør vi i budsjettet. Det er vi i gang med, og det kommer.

Men så er det andre ting som nødvendigvis vil ta litt lengre tid, f.eks. gjennomgangen av uføretrygdordningen som vi har varslet vil komme i egen sak i 2010. Jeg vil også tro at mye av det vi skal gjøre rundt inkluderende arbeidsliv, er også tiltak som vil ta lengre tid. Vi må gjøre noe raskt, og noe har et lengre tidsperspektiv – begge deler er viktig. I det arbeidet vil vi selvsagt ha veldig nær kontakt med partene i arbeidslivet, fordi mye av det vi skal gjøre der, er avhengig av at vi får til en god dialog med partene i arbeidslivet.

Dagfinn Høybråten (KrF) [10:49:44]: Det er vanskelig å være uenig i noe av det statsministeren nå sa. Men spørsmålet mitt var om statsministeren i lys av at resultatene i sum går i gal retning, både når det gjelder flere uføretrygdede, og når det gjelder sykefravær, har noen nye grep i ermet når han sier at det haster med å gjøre noe raskt. Det han svarte nå, var at han vil gjøre mer av det samme på kort sikt.

Det som i tillegg bør bekymre Stortinget, og som i hvert fall bekymrer meg, er at statsministeren i går presenterte sin nye regjering med en arbeidsminister som ikke skal tiltre før oppunder jul, mens disse oppgavene står i kø. Nav-reformen er skjør. Vi vet ikke om det lykkes å gjennomføre den på en god måte, statsministeren refererte selv til det, og forhandlingene om den nye avtalen om inkluderende arbeidsliv skal pågå nå i høst fram mot årsskiftet, når den nye arbeidsministeren tiltrer.

Kan statsministeren gi Stortinget en god forklaring på hvorfor vi ikke skal ha en arbeidsminister med fullt trykk, og hvorfor han har utnevnt en arbeidsminister nå som ikke skal tiltre før rett oppunder julaften?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:50:53]: Vi har en statsråd som er fullt ut ansvarlig for Arbeidsdepartementet, og det er Rigmor Aasrud. Hun har absolutt fokus på og full innsats i de sakene. Hun kommer til å jobbe tett opp mot meg og Statsministerens kontor, for det er helt riktig at det nå i høst er én viktig oppgave, og det er dialogen rundt avtalen om inkluderende arbeidsliv. Uansett ville vi fått en ny arbeidsminister i høst, enten fordi vi hadde fått en ny regjering, eller som resultat av at vi fikk ny stortingspresident. Nå har vi en som er ansvarlig. Hun følger opp det arbeidet, og hun er veldig opptatt av at hun sammen med resten av Regjeringen skal jobbe med partene når det gjelder avtalen om inkluderende arbeidsliv.

Det jeg er opptatt av, er at vi gjør ting på kort sikt, vi trapper opp kvalifiseringsprogrammet som er vårt viktigste virkemiddel for å bidra til at folk ikke blir gående som langtidsmottakere av sosialhjelp, men så gjør vi også ting på lengre sikt.

Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål – først Kjell Ingolf Ropstad.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:52:10]: Noko som kan gjerast uavhengig av kvar arbeidsministeren sit, og som er eit openbert grep for å betre inkluderinga, er å vere høgt på banen når det gjeld målretta tiltak for personar med såkalla samansette behov. Dei har behov for meir enn vanleg individuell tilrettelegging, tett oppfølging og gjerne eit lengre attføringsløp for å kome tilbake og lykkast på arbeidsmarknaden. Dette kan koste ein del, men ein veit jo at dei personlege kostnadene for kvar enkelt og samfunnskostnadene vil vere mykje høgare dersom dei ikkje er i arbeid.

I den nye regjeringserklæringa står det at «Regjeringen vil ha høy tiltaksinnsats for ledige med sammensatte behov». Det synest eg er ei god og riktig målsetjing, som eg vil gi statsministeren ros for. Men då er det med ei viss undring me registrerer at andelen personar med nedsett arbeidsevne som står utan aktive tiltak, faktisk har auka det siste året. Samtidig seier attføringsbedriftene og vekstbedriftene, som jo står både Kristeleg Folkeparti og Arbeidarpartiet sitt hjarte nær, at dei godt kan auke innsatsen sin. Vil statsministeren gjere nokre grep for å auke deira evne?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:53:20]: For det første har vi iverksatt en del målrettede tiltak. Det vi også gjør, er å trappe opp arbeidsmarkedstiltakene. Den saken ligger nå i budsjettet, som ligger i Stortinget.

Det vi vil gjøre på dette området, er det redegjort for omfattende og grundig i statsbudsjettet, også når det gjelder innretningen av opptrappingen av arbeidsmarkedstiltakene. Det er de forslagene Regjeringen har. Sett i forhold til arbeidsløsheten er det en betydelig innsats og en tiltaksintensitet som jeg mener i hvert fall ikke er lavere enn det vi har hatt i lange perioder tidligere – jeg tror faktisk den er noe høyere – på tross av økt ledighet. Både det vi gjør på arbeidsmarkedstiltakene, og det vi gjør generelt sett for å holde lav ledighet, er viktig for denne gruppen, for jo lavere ledighet vi har generelt, jo lettere er det å hjelpe dem som har sammensatte behov, inn i arbeidslivet.

Presidenten: Per Sandberg – til oppfølgingsspørsmål.

Per Sandberg (FrP) [10:54:26]: Jeg må si at jeg er enig med representanten Høybråten når han sier at svarene fra statsministeren fortoner seg som at vi skal ha «mer av det samme». Men utfordringen fra representanten Høybråten var kanskje å fiske etter noe nytt, noen nye tanker.

Når vi ser resultatene av 800 mill. kr til Nav, ser vi at køene øker, og at saksbehandlingstiden for å få rehabilitering i Oslo nå er på fire måneder. Køene øker på en rekke andre områder også. IA-avtalen har ikke gitt det resultatet som Stortinget ønsket seg. Jeg registrerer at statsministeren sier at vi her er avhengige av partene i arbeidslivet. Ja, det er vi enige i, men det kan vel ikke være sånn at man skal vente på partene i arbeidslivet? Jeg regner med at statsministeren og Regjeringen selv har gjort seg noen tanker – noen nye tanker – om hva man skal gjøre med IA-avtalen når den skal videreføres, for å nå målet om redusert sykefravær, få flere folk i arbeid og få minsket køen i Nav. Har man noen nye tanker overhodet?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:55:31]: Jeg er opptatt av at Regjeringen er ryddig. Vi har nå jobbet med hva vi skal gjøre i 2010. Det har vi faktisk jobbet med en god stund, og det la vi fram i statsbudsjettet for 2010. Der er det mange nye tiltak og forsterkning av en del gamle tiltak. Vi øker bevilgningen til Nav med 230 mill. kr. Vi varslet at vi fra og med 1. mars 2010 skal innføre de nye arbeidsavklaringspengene og en rett til egen arbeidsevnevurdering. Det er et nytt tiltak som kommer på plass fra og med 1. mars. I tillegg varsler vi at vi kommer til å øke antall personer som går på kvalifiseringsprogram, for det er et vellykket og godt program. Vi forsterker innsatsen der.

Når det gjelder saksbehandlingstiden i Nav, har den altså gått ned, og når det gjelder de restansene vi hadde på arbeidsløshetstrygd, har man hatt god måloppnåelse siden april 2009. Det skjer mye, vi foreslår mye, og vi bevilger mer penger i budsjettet for 2010. Men så sier jeg at i tillegg til det vi allerede har varslet, og som ligger i Stortinget nå, varsler vi ytterligere tiltak i dialog med partene i arbeidslivet gjennom arbeidslivsavtalen.

Presidenten: Erna Solberg – til oppfølgingsspørsmål.

Erna Solberg (H) [10:56:49]: Høyre foreslo i vår at vi burde bruke vikarbyråene mer for å gjøre noe med Nav-reformen og alle restansene. Jeg er litt forbauset over at statsministeren begynte på toppen når det gjaldt bruk av vikarer. Det var ikke det Høyre hadde tenkt. Vi trodde kanskje at det var på Nav-kontorene det kunne være behov for en avlastning, ikke i Regjeringen.

I den vekstperioden vi hadde før krisen, var det mange flere som kom i arbeid, men av dem kom faktisk ganske få fra trygd og fra utenforskap. Antallet har minket med ca. 50 000 i den beste økonomiske situasjonen vi har hatt.

Den 1. mars 2010 kommer man til å doble antall personer som Nav skal drive arbeidsevnevurdering på, som en del av reformen. Kan statsministeren love at Nav er beredt til det, og kan han love at det ikke blir nye køer 1. mars neste år?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:57:55]: Den arbeidsevnevurderingen og innføringen av arbeidsavklaringspenger, som er to viktige tiltak for å bidra til at flere kommer i jobb, og at vi bygger broer inn i arbeidsmarkedet for dem som stenges ute, ble jo utsatt noen tid for å sørge for at Nav hadde bygd opp kapasitet. Nå sier Nav at det har de. Vi bevilger pengene i budsjettet, og derfor gjennomfører vi den reformen fra 1. mars. Man skal alltid være varsom med å garantere, men det er i hvert fall gjort grundige forberedelser og bevilget penger for at det skal kunne komme på plass.

Det positive nå er jo at arbeidsledigheten er lavere enn vi opprinnelig anslo, at vi i hvert fall har unngått en vekst i andelen som er uføretrygdede. Det negative er det vi ser når det gjelder sykefravær, men vi ser at antall personer på sosialhjelp har gått ned. Så det er et blandet bilde, men urovekkende er det som går i gal retning.

Når det gjelder total sysselsetting, er det altså en formidabel vekst, og det aller meste skjer i private bedrifter. Det er også et godt resultat som vi er stolte av.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Trine Skei Grande (V) [10:59:13]: Venstre fikk til, sammen med Høyre og Kristelig Folkeparti, et klimaforlik med Regjeringa. Regjeringa har fått mange priser og utmerkelser internasjonalt for sin klimainnsats. Det er vi kjempeglade for, forresten. Men alt det man har fått premie for, er konkrete forslag som vi faktisk la inn, og som Regjeringa kjempa imot.

Etter klimaforliket har vi sett at CO₂-utslippene bare øker videre i Norge. Sjøl om miljøvernministeren fortsatt går med strikkejakke så det skal være plass til og lett å henge på medaljene, er det klart at hvis han skal få på flere, må de utslippene faktisk synke. Om vi skal ha som mål at København skal være mye bedre enn Kyoto, må vi også klare å få dem ned. Den 11. august – i valgkampen – inviterte Erik Solheim Venstre og flere andre partier til et nytt klimaforlik etter valget, før København. Den 27. august avlyste statsministeren det i Dagsavisen med begrepet «helt urealistisk». Hvorfor mener statsministeren at det er så farlig og så urealistisk å se på om vi kan få til et nytt klimaforlik før København, med en enda mer offensiv miljøpolitikk å gå inn i forhandlingene med?

Statsminister Jens Stoltenberg [11:00:44]: Det er fordi jeg mener at det aller viktigste nå er å få på plass en avtale i København, og at alle krefter skal settes inn på det. Vi har et klimaforlik, og det er en fordel at vi prøver å følge opp og gjennomføre det. Med det klimaforliket har vi altså sagt at vi skal overoppfylle Kyoto-avtalen med 10 pst. Vi er det eneste landet i verden som sier at vi skal overoppfylle våre forpliktelser, og vi gjør det. Så har vi sagt at vi skal være beredt til å redusere utslippene tilsvarende 30 pst. av Norges utslipp innen 2020, og vi følger opp det. Vi har også sagt i Soria Moria at vi kan vurdere å øke den forpliktelsen dersom det kan bidra til en forpliktende avtale i København. Og det tredje vi sier, er at vi da skal redusere utslippene 100 pst. og være karbonnøytrale innen 2030. Det er klimaforliket, det følger vi opp, og det er viktige innspill til de internasjonale klimaforhandlingene.

Så skal vi legge fram en ny klimamelding, og da kan vi vurdere, forsterke og utvikle nye klimavirkemidler. Men jeg tror – igjen – det er lurt at vi følger de spilleregler og den arbeidsplan som vi er blitt enige om bl.a. i klimaforliket, slik at det ikke er en innfallsmetode og tilfeldigheter som avgjør klimapolitikken.

Det viktigste nå er København, og der er det viktig å få på plass tallfestede tak – forpliktelser når det gjelder utslipp både i rike og fattige land. Jeg er usikker på om vi lykkes med det, men det er helt avgjørende. For overhodet å være i nærheten av å lykkes med det, er nøkkelen at den rike verden må betale for utslippsreduksjonene i den fattige verden. Det skjer ikke noen store reduksjoner i verden dersom ikke land som Brasil, Kina og India gjennomfører reduksjoner, i hvert fall reduksjoner i veksten. Nesten all vekst i årene som kommer, kommer i disse landene. De mener at det er urimelig at de tar noen byrder for å rydde opp i et problem den rike verden har skapt, og derfor er Norges viktigste bidrag til å få på plass store reduksjoner i verdens utslipp av klimagasser de ordningene og mekanismene vi la på bordet når det gjelder finansiering av utslippskutt i den fattige verden, betalt av den rike verden. Det er nøkkelen. Der er Norge en pådriver, og det jobber vi for.

Trine Skei Grande (V) [11:02:50]: Jeg håper at det statsministeren sa, ikke var en karakteristikk av egen miljøvernminister – at han drev miljøpolitikk etter innfallsmetoden. Dette oppfatter jeg som en seriøs invitasjon fra en statsråd til andre opposisjonspartier til å være med og utvide horisonten.

Statsministeren sa i trontaledebatten:

«Det er i dag 56 dager igjen til sluttforhandlingene om en ny internasjonal klimaavtale i København. Vi skal bruke denne tiden til å gjøre alt vi kan for å bidra til en sterk og forpliktende avtale.»

I dag er det 47 dager igjen til København. Vi i Venstre er klare. Vi kan legge fram 30 nye sektormål, både i forhold til en kraftfull omlegging fra rød til grønn skatt og gjennomføring og satsing på kollektivtrafikk og jernbane – vi skal ikke bare gjøre alt gjennom flere kvotekjøp ute.

Spørsmålet mitt til statsministeren er om han i det hele tatt vil sette seg ned og vurdere noen av de forslagene som vi andre har, i tråd med intensjonene han sjøl løftet i eget trontaledebattinnlegg.

Statsminister Jens Stoltenberg [11:03:56]: For det første oppnevnte vi en statsråd i går som har ett ansvar, og det er å arbeide for at vi får på plass en klimaavtale i København. Hun har vært klimaforhandlingsleder, nå er hun statsråd med det samme ansvaret. Det styrker Norges bidrag til å få på plass en avtale i København.

For det andre er det klart at når vi legger fram en ny klimamelding, skal vi gå gjennom sektormål og virkemidler. Vi fulgte opp alle de andre vi var enige om i budsjettet, og vi skal gå gjennom nye sektormål og virkemidler da. Da er helt sikkert innspillene fra Venstre nyttige og viktige å se på.

Men jeg vil bare advare litt mot å tro at det som nå er avgjørende i København, er om vi legger fram 30 nye sektormål i Norge. Det er det overhodet ikke. Det å snakke foraktelig om kvotehandel mener jeg er veldig feil, fordi kvotehandel har to store fordeler. Det er det virkemidlet som gir de største reduksjonene. Derfor er det det viktigste virkemidlet i Europa, og det er det viktigste virkemidlet fra Obama i hans lov, nemlig at en setter et tak på utslippene – lovfester et tak for hvor store de totale utslippene skal være. Og det andre er at det er et viktig virkemiddel for å sørge for finansiering til den fattige verden. Så dette er jeg veldig for, det er veldig bra.

Presidenten: Det blir anledning til oppfølgingsspørsmål – først Borghild Tenden.

Borghild Tenden (V) [11:05:15]: : Soria Moria II-plattformen, som jeg står med her, har mange svulstige formuleringer om klimaet, men det mest konkrete og håndfaste er navneskiftet av SFT. Utover det er det veldig mye på dette området som skal vurderes eller gjennomføres med forbehold. Blant annet står det her om kutt i de norske CO₂-utslippene på 40 pst. innen 2020, dersom det kan bidra til en ambisiøs klimaavtale i København. Det står også at Regjeringen vil legge fram en vurdering av klimapolitikken, og en vurdering av om det er behov for endrede virkemidler.

Jeg skjønner på svaret til Trine Skei Grande at det er uaktuelt med et forsterket klimaforlik før København-møtet. Det beklager jeg selvsagt, men jeg utfordrer likevel statsministeren til å droppe forbeholdet og vurderingen, og love både å kutte de norske utslippene med 40 pst., uavhengig av resultatene i København, og snarest å fremme et forslag til en ny avtale.

Statsminister Jens Stoltenberg [11:06:23]: Jeg er for mange virkemidler i klimapolitikken, enten det nå er satsing på Enova, jernbaneinvesteringer, forskning eller mange andre tiltak. De er jeg for alle sammen, og vi har fulgt dem opp slik klimaforliket la opp til. Men jeg vil likevel advare mot én ting, og det er å tro at jo flere virkemidler vi har, jo mer gjør vi. Det er en helt feil tilnærming. Det er faktisk slik at noen ganger er det veldig bra med ett sterkt virkemiddel. Igjen viser jeg til at Obama i USA, EU i EU, og Norge i Norge har det sterkeste virkemidlet av alle, nemlig lovfestet tak på utslipp, hvor en sier at det simpelthen ikke er lov å slippe ut mer enn x mill. tonn. Det er det vi nå gjør ved å få på plass kvotesystemet i Norge og Europa. Sektorer som før slapp ut 22 mill. tonn, får et tak på 15. Da går vi ned 7 mill. tonn. Det er veldig bra. Vi sørger for at bedriftene selv betaler for det, og at myndighetene slipper å ha lange, kompliserte prosesser om akkurat hvordan det skal skje.

Jeg mener at det er litt for mye fokus på antall virkemidler og litt for lite fokus på hvor mye vi får til med de virkemidlene vi har.

Presidenten: Siv Jensen – til oppfølgingsspørsmål.

Siv Jensen (FrP) [11:07:41]: I forbindelse med trontaledebatten fremmet Fremskrittspartiet et forslag om å få en orientering i Stortinget om de norske posisjonene forut for København-møtet. Det forslaget ble omgjort til et oversendelsesforslag etter ønske fra regjeringspartiene. Det gav meg all grunn til å tro at Regjeringen ville imøtekomme dette. Etter hva jeg kan se, har det foreløpig ikke blitt meldt noen orientering til Stortinget. Jeg har bare lyst til å minne statsministeren på det og spørre om når vi kan forvente at denne orienteringen blir gitt, slik at Stortinget får anledning til å drøfte disse spørsmålene i god til før København-forhandlingene starter.

Presidenten: Jeg tillater meg å minne om at all tale skal rettes via presidenten.

Siv Jensen (FrP) [11:08:26]: Glemte jeg det?

Statsminister Jens Stoltenberg [11:08:28]: Det er et veldig viktig spørsmål representanten Jensen nå tar opp, og det skal bli fulgt opp. Vi har jo alltid hatt måter å komme i dialog med Stortinget på før den type viktige internasjonale forhandlinger. Det mest vanlige har vært i den utvidede utenrikskomité. Det kan også tenkes andre måter å konsultere Stortinget på. Vi vil fortsatt ha kontakt med Stortinget om hva som er den beste måten å gjøre det på, men at vi skal ha drøftinger med Stortinget om de norske forhandlingsposisjonene, mener jeg er åpenbart, og Regjeringen skal følge opp det. Det er Stortinget tjent med, og det er vi tjent med. Så får vi komme tilbake til og bli enige om formen på det. I begrepet «klimaforlik» legger jeg noe mer enn det, men vi får sette oss ned og drøfte de norske posisjonene med Stortinget. Og nå har vi en miljøminister og en klimaminister, så nå har vi to stykker som kan ta seg av det, i tillegg til at jeg også skal være engasjert i spørsmålet.

Presidenten: Peter Skovholt Gitmark – til oppfølgingsspørsmål.

Peter Skovholt Gitmark (H) [11:09:36]: Høyre deler fullt og helt ønsket om en kraftfull avtale i København – en avtale som både setter strenge mål og ikke minst bidrar til konkrete tiltak. Det man ser, er jo at verden trenger en avtale fram mot 2050 som faktisk bidrar til at de rikeste landene reduserer sine utslipp med ca. 90 pst. Det betyr at vi ikke kun kan fokusere på kvoter. Jeg mener at statsministeren blir monoman i sin tilnærming til spørsmålet når han så sterkt trekker fram kvotespørsmålet. Det er en viktig del av det, men vi må samtidig få på plass tiltak i Norge som kutter Norges utslipp.

Jeg mener Soria Moria II-erklæringen er god når man sier at man innen 2020 må få på plass en avtale som reduserer norske utslipp med om lag 40 pst. Det er et minimum. Men Soria Moria II-erklæringen sier også at om lag like utslipp pr. innbygger i hele verden vil være prinsippet. Så spørsmålet til statsministeren blir da: Hvordan legger man det til grunn når man nå utelukkende snakker om kvoter på spørsmålet fra Venstre?

Statsminister Jens Stoltenberg [11:10:44]: Jeg er for mange virkemidler – investering i jernbane, forskning, Enova og mange tiltak – men jeg er altså også tilhenger av kvoter, i likhet med mange andre som er opptatt av klimaspørsmål. Det er det virkemiddelet som gir de største reduksjonene, og som gir de sikreste reduksjonene, for en setter simpelthen et tak på tillatt utslipp, og det er ikke lov til å gå over det. Det er den ene store fordelen med kvoter. Den andre store fordelen med kvoter er at da er det forurenser som betaler. Og den tredje store fordelen med kvoter er at det kommer til å gjøre at norske bedrifter og andre lands bedrifter mobiliserer massivt for å utvikle miljøvennlig teknologi, for hvis de ikke gjør det, må de enten kjøpe kvoter – det koster dem mye penger – eller de kan selge kvoter hvis de reduserer utslippene. Uansett er det utrolig hva markedet får til bare en får beskjed om at det er dyrt å forurense og lønnsomt å rense. Så det er det viktige, at det nettopp mobiliserer hele det private næringslivet til å redusere utslippene, både i utlandet og i Norge.

Presidenten: Line Henriette Hjemdal – til oppfølgingsspørsmål.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [11:11:55]: Kristelig Folkeparti er glad for at statsministeren er så tydelig på at alle krefter må settes inn for å lykkes med en avtale i København.

Ja, vi har et klimaforlik. Det skal overoppfylles også, som eneste avtale i verden, som statsministeren sier, men det er da viktig at vi kommer videre i forhold til dette klimaforliket, og at de intensjonene som ligger der, blir fulgt opp.

De to siste dagene har det vært oppslag både i Dagens Næringsliv og i Klassekampen om at olje- og energiminister Terje Riis-Johansen langt på vei utsetter fullskala rensing av Mongstad. Dette er ett virkemiddel og ett punktutslipp som vil utgjøre en stor forskjell den dagen vi klarer å rense dette. Mitt spørsmål til statsministeren blir: Kan statsministeren en uke etter at statsbudsjettet er blitt lagt fram, bekrefte at Mongstad ikke holder den framdriftsplanen som Stortinget har forholdt seg til tidligere?

Statsminister Jens Stoltenberg [11:13:03]: Vi er i gang på Mongstad. Det er bevilget betydelige beløp, anleggsmaskinene er i gang der, og bevilgningene i budsjettet øker nå med halvannen milliard, totalt sett 3,5 milliarder kr, til utvikling av karbonfangst. Så der kommer pengene, der er vi i gang, og det satses. Det er bra, og det er viktig. Men hovedgrunnen til at det er viktig, er at jo at det kan utvikle teknologi. Karbonfangst er i dag en ikke god nok teknologi, og derfor tas den i bruk i altfor liten grad. Derfor ønsker vi å utvikle teknologien slik at flere kan ta den i bruk.

Vi har ikke endret de planene vi har for framdrift. Vi satser det vi kan, og så får vi følge prosjektet og komme tilbake til Stortinget dersom det er nye opplysninger om framdriften.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Per Sandberg (FrP) [11:14:01]: I Aftenposten i dag kan vi lese at PST følger rundt 200 personer i Norge som de ønsker mer informasjon om. Den sannsynligvis mest kjente av disse, er mulla Krekar, en person som går fritt i Norge, som i 2003 ble siktet for terrorisme, som i 2004 ble siktet for medvirkning til drapsforsøk og selvmordsbombing, som i 2006 ble satt på terrorlisten til FN, som i 2007 ble vedtatt utvist av Høyesterett, og som senest i september dette året ble mistenkt i en sveitsisk sak om terrorfinansiering.

I det samme oppslaget i Aftenposten i dag viser avtroppende PST-sjef til et møte med UD, der han nærmest har lagt fram en oppskrift på hvordan man kan få mulla Krekar ut av Norge. Mitt første spørsmål er hvorvidt statsministeren kjenner til dette møtet, for det legges ikke noe skjul på at det har vært et møte. Og når Bjørn Jahnsen, kommunikasjonssjef i UD, som også bekrefter dette i Aftenposten i dag, nærmest har betraktet de synspunktene som PST-sjefen har kommet med, som «personlige» meninger, blir jeg litt bekymret. Hvis UD har møter med PST-sjefen i Norge, skulle man kanskje tro at det var av litt mer alvorlig karakter enn at man oppfatter meningene til PST-sjefen som personlige ytringer. Mitt spørsmål til statsministeren er: Kjenner man til den «oppskriften» som PST-sjefen, Jørn Holme, har lagt fram for UD? Og vil statsministeren eventuelt gi Stortinget informasjon om denne type oppskrift?

Statsminister Jens Stoltenberg [11:16:05]: For det første: Mulla Krekar er utvist fra Norge, og vi ønsker å gjennomføre, effektuere, det utvisningsvedtaket så raskt som mulig. Men det må skje i henhold til de internasjonale avtaler Norge og andre land har undertegnet om sikkerhet mot dødsstraff, tortur og umenneskelig behandling, og vi er opptatt av å følge internasjonal lov og rett også i denne saken.

Når det gjelder spørsmålet om rettsforfølgelse i Norge, er det altså domstolene som avgjør det, og ikke statsministeren.

Når det gjelder det som PST-sjefen har tatt opp med UD, er jeg informert om at det har vært et slikt møte. Jeg er også informert om at det er løpende kontakt mellom PST, UD, Justisdepartementet og andre myndigheter – det er en del av det løpende samarbeidet vi har. I de møtene og i de kontaktene er det drøfting av mange enkeltspørsmål, også spørsmål om hvordan man kan effektuere, gjennomføre, utvisningsvedtaket av mulla Krekar. De innspillene som UD har fått fra PST, også det nye innspillet, tar norske myndigheter med seg og skal vurdere og se om det er ideer som kan følges opp.

Per Sandberg (FrP) [11:17:19]: Jeg registrerer at statsministeren i hvert fall er kjent med møtet, og at det har kommet nye innspill fra PST-sjefen. Det synes jeg er av en slik karakter og så interessant at Stortinget bør få informasjon om hvilken karakter disse nye innspillene har. For man har nå i år etter år søkt å få til en løsning for å få sendt mulla Krekar ut av landet. Det har blitt utsatt og utsatt, og man har hvilt på internasjonale avtaler hele veien.

Hvis det nå er slik at det finnes noen innspill fra PST-sjefen – jeg regner med at når det har kommet innspill fra den siden, er det også i tråd med alle internasjonale avtaler, jeg kan ikke tro noe annet – tror jeg statsministeren og Regjeringen hadde vært tjent med å gi Stortinget informasjon om dette. PST-sjefen er jo ganske klar på at Krekar skal utvises og må utvises, og fortsatt er en fare for rikets sikkerhet. Men i samme åndedrag ser jeg at Brynjar Meling, advokaten til Krekar, mener at «saken vil forbli uløst». Og det kan være min siste utfordring til statsministeren: Hvem har han mest tiltro til, Jørn Holme eller Brynjar Meling, som er advokaten til Krekar?

Statsminister Jens Stoltenberg [11:18:33]: Jeg vil bare understreke at vi er opptatt av at det utvisningsvedtaket kan og skal gjennomføres. Samtidig er vi opptatt av at det skal skje innenfor internasjonale avtaler, lov og rett som Norge støtter opp under. Det er altså mange møter, mange kontakter mellom PST og ulike deler av det offentlige myndighetsapparatet, altså UD, Justisdepartementet og andre, og vi vil fortsette denne dialogen for å se om det finnes muligheter for å gjennomføre dette utvisningsvedtaket. Det er hovedbudskapet, og det kommer vi til å jobbe intenst med.

Presidenten: Det blir gitt anledning til oppfølgingsspørsmål – først Morten Ørsal Johansen.

Morten Ørsal Johansen (FrP) [11:19:26]: I møtet luftet PST-sjefen sine «personlige tanker», som det ble uttrykt fra kommunikasjonssjef Jahnsen. PST-sjefen sitter inne med enorm kompetanse. Han har stor faglig tyngde på en rekke områder. Når PST-sjefen uttrykker sine faglige tanker, mener jeg det er verdt å lytte til. Mener ikke statsministeren at de tanker en fagperson som PST-sjefen har, er verdt å lytte til og er verdt å bringe videre til Stortinget?

Statsminister Jens Stoltenberg [11:20:04]: Det er absolutt verdt å lytte til PST-sjefen. Det har Regjeringen gjort, det har jeg gjort – mange ganger – og vi kommer til å fortsette å lytte til ham. Så skal vi ha kontakt og dialog med Stortinget på helt normal måte.

Presidenten: Trond Helleland – til oppfølgingsspørsmål.

Trond Helleland (H) [11:20:27]: Jeg registrerer at statsministeren naturligvis vil følge opp det utvisningsvedtaket som Erna Solberg fattet i 2003, og som siden er stadfestet av Høyesterett. Men det er grunn til å sette spørsmålstegn ved viljen i Regjeringen til å gjøre noe med dette, iallfall hvis en skal legge kommunikasjonssjef Jahnsens uttalelser til grunn. Han sier altså, og jeg vil gjenta det:

«Han» – dvs. Holme – «kom med noen personlige tanker om Krekar-saken, men vi oppfattet ikke dette som formelle råd.»

Så spør Aftenposten:

«Vil dere ta med disse tankene i deres videre arbeid med Krekar-saken?»

Jahnsen svarer:

«Alle tanker og innspill blir mottatt med takk og vurdert».

Er det på den måten også statsministeren oppfatter formelle råd fra PST-sjefen, at han er én av mange som kommer med innspill i saken, eller blir dette vurdert på en litt mer alvorlig måte? Synes statsministeren at uttalelsene fra kommunikasjonssjef Jahnsen i UD var spesielt kloke, eller var de litt arrogante?

Statsminister Jens Stoltenberg [11:21:30]: Vi skal vurdere de innspillene på en grundig og ordentlig måte, for vi er interessert i å få utvist mulla Krekar så raskt som mulig.

Presidenten: Geir Jørgen Bekkevold – til oppfølgingsspørsmål.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [11:21:50]: Jeg er for så vidt glad for at statsministeren sier det han sier, og at han vil ha denne saken langt framme i sin bevissthet.

Det som er viktig for meg, er at Regjeringen og statsministeren viser at de faktisk har foten på ballen her, og at de opplysninger som de får, og ikke minst de råd de får, blir tatt på ramme alvor. Kan vi forvente at Regjeringen og statsministeren på bakgrunn av de råd som nå er gitt, foretar seg noe raskt, slik at nettopp dommen i Høyesterett kan bli effektuert?

Statsminister Jens Stoltenberg [11:22:27]: Jeg vil forsikre meg om at Utenriksdepartementet, Justisdepartementet og andre berørte myndigheter foretar en rask vurdering av de innspillene som PST-sjefen har kommet med.

Presidenten: Vi går videre til neste – og siste – hovedspørsmål.

Bent Høie (H) [11:22:51]: Statsministeren er ikke i det meddelsomme hjørnet i dag, men jeg skal allikevel prøve meg på et nytt spørsmål.

Vi er nå i en situasjon der det kommer ganske alvorlige utslag i forhold til at det ser ut som om vi begynner å nærme oss en sterkere spredning av svineinfluensa, eller influensa A H1N1. Vi ser at enkelte skoler har en dramatisk økning i sykefraværet, og antallet prøver som nå er positive, øker dramatisk. Overlege Bjørn Iversen ved Folkehelseinstituttet mener at kanskje opp mot 20 pst. av befolkningen – eller 1 million mennesker – kan være smittet rundt juletider. Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen sier at studiene de siste dagene viser at faren for at folk utenfor risikogruppene kan bli alvorlig syke og kanskje dø av svineinfluensa, nå er større enn det det så ut for tidligere, bl.a. er antall personer utenfor risikogruppen som vil komme under intensiv behandling i respirator, nå økt – ut fra antagelsene – fra 20 pst. til 30 pst.

Helsemyndighetene vurderer denne uken om de vil anbefale vaksinasjon av alle. Det er heldigvis kjøpt inn vaksiner nok. Det er kjøpt inn utstyr nok på sykehusene. Det store spørsmålet er hvordan en eventuelt har tenkt å organisere og gjennomføre en vaksinasjon av hele befolkningen.

Tidligere prognoser viste at smittetoppen kunne komme rundt september. Nå har i realiteten myndighetene fått to måneder ekstra tid til å forberede organisering av vaksinasjon og beredskap. Organiseringen er overlatt til den enkelte kommune. Føler statsministeren seg nå trygg på at denne tiden er utnyttet, slik at alle kommuner nå har beredskap til å kunne igangsette vaksinasjon av hele befolkningen, og har helsemyndighetene oversikt over tilstanden og situasjonen i kommunene i forhold til mulighetene til å gjennomføre et slikt råd fra helsemyndighetene?

Statsminister Jens Stoltenberg [11:24:55]: Regjeringen og Helsedepartementet har tatt denne situasjonen alvorlig helt siden de første varslene kom. Det har vært perioder hvor jeg har følt at det ikke har vært like samstemt at det har vært en alvorlig pandemi, men nå opplever jeg at det er veldig bred enighet om at dette er noe vi skal ta på det største alvor. Derfor er det gått til innkjøp av et betydelig antall vaksiner. Norge er blant de landene som var tidligst ute, og som har kjøpt flest vaksiner i forhold til folketallet. Det gjør oss også i stand til å vaksinere mange, og vi står bedre rustet enn veldig mange andre land.

Når det gjelder vaksineringen, har vi vært opptatt av hele tiden å lytte til faglige råd når det gjelder både kjøp og gjennomføring. Det er Nasjonalt folkehelseinstitutt og Helsedirektoratet som vurderer smittesituasjonen løpende og gir sine råd til Helsedepartementet.

Det som er klart, er at vi nå har besluttet å starte med å gjennomføre vaksinering av prioriterte grupper: gravide, personer med kroniske luftveissykdommer, med kroniske hjerte- og karsykdommer og andre som er i risikogruppen. Vi har startet samarbeidet med kommunene for å legge til rette for omfattende vaksinering i regi av kommunene. Jeg er trygg på at kommunehelsetjenesten, primærhelsetjenesten, er det beste virkemidlet for å sikre omfattende vaksinering, om det nå er av hele befolkningen eller store deler av befolkningen. Og kommunene er i ferd med å forberede det. De er også i ferd med å gjennomføre vaksinering av risikogruppen. Så må vi hele tiden lytte til fagmyndighetene om vi skal justere og forbedre dette apparatet underveis.

Bent Høie (H) [11:26:43]: Det er ikke tvil om at kommunene er de rette til å gjennomføre dette. Spørsmålet er om det har vært riktig å la kommunene gjennomføre dette på sin måte alle sammen, sånn at det nå er svært uklart for befolkningen hvordan de skal forholde seg til dette.

Går du inn på siden Pandemi.no får du beskjed om å henvende deg til kommunen. Henvender du deg til kommunen og slår opp på de fleste kommunenes Internett-sider i dag, vil du finne at en blir anbefalt å ta kontakt med fastlegen. Tar en kontakt med fastlegen, vil en i de fleste tilfellene få beskjed om at de ennå ikke har fått informasjon om hvordan de skal forholde seg til dette. Legeforeningen etterlyser tydeligere oppfølging fra de sentrale helsemyndighetenes side, spesielt når det gjelder fastlegens rolle.

I Lillesand, Grimstad og Froland sier en at en må vente i 14 dager før en får vaksine fordi de må starte arbeidet med å organisere utdelingen av vaksinen. Det gjør de altså på det tidspunktet vaksinen er på vei til kommunen. Føler statsministeren seg trygg på at helsemyndighetene har oversikt over at alle kommunene i Norge nå er i stand til å gjennomføre vaksinasjon av hele befolkningen på det tidspunktet helsemyndighetene anbefaler?

Statsminister Jens Stoltenberg [11:27:57]: Vi har i hvert fall brukt mye tid i Regjeringen på hele tiden å følge opp de rådene som har kommet fra helsemyndighetene, fra Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet. Så har vi hele tiden vært opptatt av å være fleksible når det oppstår nye utfordringer og nye problemer. Det betyr at vi kommer til å følge opp overfor kommunene og hele tiden arbeide med å sikre oss at kapasiteten der er god nok. Når vi får bekymringsmeldinger f.eks. fra Legeforeningen, tar vi dem inn, vurderer dem og har dialog med dem om de utfordringene de tar opp.

Så vi gjør det vi kan. Vi har veldig tett samarbeid med helsemyndighetene og kommunene. Så skal vi utvikle og justere strategien underveis avhengig av de erfaringene vi høster.

Presidenten: Det vil bli gitt anledning til tre oppfølgingsspørsmål – først Sonja Irene Sjøli.

Sonja Irene Sjøli (H) [11:28:59]: Bare i forbindelse med sykmeldinger kan fastlegene oppleve å få henvendelser fra 43 000 nye influensasyke mennesker pr. uke. I tillegg kommer de som skal ha vaksine og behandling, og de ordinære pasientene og eventuelt kommunenes forventning om at fastlegene skal bidra med massevaksinering. Men det er ikke kommet informasjon om hvilke prioriteringer fastlegene skal foreta i denne situasjonen. Det er ikke laget takster for at fastlegene skal kunne ta inn ekstra personell. Det er ikke avklart om det blir midlertidige endringer i regelverket rundt sykmeldinger i en slik situasjon. Og det er ikke klarlagt hvilke frivillige løsninger som kan brukes på sykehusene våre ved bruk av overtid, forskjøvet arbeidstid osv. Når alle disse spørsmålene fremdeles er ubesvart og vaksineringen starter om noen få dager og smitten øker, mener statsministeren da at helsemyndighetene våre har brukt den ekstra tiden de har fått, disse to månedene, fornuftig? Og er dette forsvarlig?

Statsminister Jens Stoltenberg [11:30:04]: Helsemyndighetene har jo hele tiden bygd ut kapasiteten, og Regjeringen har også vedtatt ulike forskrifter og utvidet fullmakter som bl.a. kan bidra til at vi får nytt og ekstra personell inn i helsevesenet. Når det gjelder den økonomiske siden, har det vært betydelige tilleggsbevilgninger gjennom året som har gjort det mulig å gi økonomisk kompensasjon til mennesker som måtte beordres til å gjennomføre/bidra til vaksineringen.

Så er det mange enkeltspørsmål som helt sikkert gjenstår, og det er grunnen til at Helsedepartementet løpende følger opp og har tett dialog med Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og kommunene for å løse dem underveis. Jeg tør ikke her å gå inn i alle de enkeltspørsmålene, men jeg vil bare forsikre Stortinget om at Regjeringen og helseministeren er veldig opptatt av tett oppfølging og praktisk tilrettelegging av omfattende vaksinering i den grad det er behov for det.

Presidenten: Per Arne Olsen – til oppfølgingsspørsmål.

Per Arne Olsen (FrP) [11:31:12]: Til tross for at vi har hatt relativt god og lang tid til å forberede et vaksinasjonsprogram foran denne pandemien, oppfattes det av media og folk flest slik at det gis mange motstridende meldinger. Flere og flere gir nå uttrykk for at man ikke ønsker å vaksinere seg. Man opplever også køer, usikkerhet, selv hos fastleger, om hvor, når, hvem osv. Det som bekymrer meg, er at hvis flere og flere sier nei, vil det å vaksinere også gi en mindre virkning.

Vil statsministeren ta initiativ til en bred informativ og enhetlig kampanje for vaksinering, slik at vi oppnår at flest mulig velger å vaksinere seg for å få et best mulig resultat?

Statsminister Jens Stoltenberg [11:32:08]: Jeg vil forsikre meg om og har forsikret meg om at fagmyndighetene jobber intenst med saken, at de får de redskaper de er opptatt av å ha for å kunne gjennomføre omfattende vaksinering, og derfor har man i løpet av 2009 kommet med betydelige ekstrabevilgninger til innkjøp av vaksiner. Derfor er det vedtatt en lang rekke forskrifter, regler og fullmakter som gjør at vi kan ha kapasitet til å gjennomføre denne vaksineringen og trappe den opp om nødvendig. Men Regjeringen kommer til å gjøre disse tingene i nær dialog med fagmyndighetene. Det gjør vi, og det kommer vi til å fortsette med.

Presidenten: Laila Dåvøy – til oppfølgingsspørsmål.

Laila Dåvøy (KrF) [11:32:51]: Det er 20 pst. av befolkningen som ifølge Aftenposten har sagt et klart ja til at de vil ta vaksinen, og så mange som 64 pst. som har sagt nei. Det stod å lese i Aftenposten i går. Bakgrunnen for dette er en stor usikkerhet. Det er forskjellige råd fra ulike fagmiljø om man bør ta vaksine, eller ikke bør ta vaksine, og når det gjelder det praktiske, vet man ikke hvor man skal få vaksinen. Vi får tilbakemeldinger om at også fastleger er usikre, slik at når det gjelder hele spørsmålet om man skal ta vaksine eller ikke, legges det et veldig stort ansvar på den enkelte i befolkningen. Selvsagt skal den enkelte til slutt ta det endelige valget, men når også fastleger er usikre på, også når det gjelder risikogruppene, om man bør ta vaksinen eller ikke, har vi et stort problem.

Gjennomføringsplanen i kommunene spriker i alle retninger, og jeg vil spørre statsministeren om det ikke er viktig at man nå får en enhetlig plan fra myndighetene rettet mot alle kommuner.

Statsminister Jens Stoltenberg [11:34:02]: For det første har myndighetene – Regjeringen og Helsedepartementet – vært tydelig på at det er risikogruppene som nå skal prioriteres. Det er man i gang med, og det er det vi gjør i første omgang. Vi har da også gått til innkjøp av betydelige mengder vaksiner nettopp for å kunne gjennomføre det og ha beredskap for ytterligere opptrapping.

Så har vi startet samarbeidet med kommunene for å gjennomføre vaksinering i regi av den kommunale helsetjenesten. Det er litt usikkert hva representanten mener med enhetlig. Jeg er helt sikker på at det vil være et ulikt system på Utsira og i Oslo, men det avgjørende er at kommunene har ansvaret. De må gjennomføre dette i sine kommuner. Det vil være litt ulikt, fordi kommunene er ulike. Men man skal ha tilbud over hele landet, og det vil jeg forsikre meg om at vi får, i samarbeid med kommunene og helsemyndighetene.

Presidenten: Dermed er den muntlige spørretimen omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.