Stortingspresident Dag Terje Andersen [10:08:19]: Presidentskapet fremmer en enstemmig innstilling om to endringer i reglene om rett til
innsyn i Stortingets dokumenter.
Nye regler om det ble vedtatt av Stortinget 16. mars i år, og trådte i kraft 1. april.
Etter disse reglene er det i utgangspunktet rett til innsyn også i dokumenter som blir
utvekslet mellom stortingsrepresentantene, stortingsgruppene eller gruppesekretariatene
på den ene siden og bl.a. Stortingets administrasjon på den andre siden. Spørsmål om
innsyn i utredningsseksjonens inn- og utgående dokumenter ble ikke omtalt i
innstillingen om de nye reglene.
Helt siden utredningsseksjonen ble opprettet i 1999, har det vært fast praksis at et
notat fra utredningsseksjonen er oppdragsgiverens eiendom, og at utredningsseksjonen
ikke røper hvilke oppdragsgivere som har spurt om hva.
Bakgrunnen for å gi oppdragsgiveren en fortrolig behandling er å gi dem rom til å kunne
arbeide med politiske initiativ uten at det blir kjent for alle.
Presidentskapet mener at sterke reelle hensyn gjør at den praksisen bør bli
opprettholdt for utredningsseksjonens dokumenter, og Presidentskapet legger til grunn at
det ikke har vært tilsiktet å forandre den praksisen. Derfor foreslår Presidentskapet en
tilføyelse i reglene om rett til innsyn i Stortingets dokumenter som går ut på at
reglene ikke gjelder for dokumenter som blir utvekslet mellom stortingsrepresentantene,
stortingsgruppene eller gruppesekretariatene på den ene siden og Stortingets
utredningsseksjon på den andre.
Den andre endringen gjelder regelen om klager over avgjørelser om innsyn. Den som har
fått avslag på en anmodning om innsyn, kan påklage avslaget til direktøren når
avgjørelsen er truffet av en tjenestemann som er underordnet direktøren. Avgjørelser som
er truffet av direktøren, kan påklages til Presidentskapet. Det foreslås nå presisert
for å avskjære tvil at det bare er avgjørelser truffet av direktøren som første instans
som kan påklages til Presidentskapet.
Trine Skei Grande (V) [10:10:46]: Da de nye reglene ble vedtatt, var Venstre veldig glad for det og støttet det.
Vi er faktisk litt forundret, både over innstillinga, argumentasjonen, hastigheten og
framgangsmåten. Hastigheten til Presidentskapet har ført til at denne endringa og
innstramminga i forhold til offentlighet er gjort uten at saken er sendt på høring.
Vi er gjort kjent med at det har kommet uttalelser fra både Stortingets presselosje,
Norsk Redaktørforening, Norsk Journalistlag og Norsk Presseforbund, som i hvert fall er
tilgjengelig for Venstre, der alle fire uttaler at de er uenige i denne endringa.
Vi stusser også litt over argumentasjonen. Det framstilles nærmest som at det har
skjedd en glipp, men for oss i Venstre har det ikke vært en glipp at disse utredningene
skal være åpne. Vi oppfatter også at argumentasjonen mange steder er at slik er det i
andre land, og det er det da ikke. Jeg viser til et brev fra presselosjen og de viser
til at Bergens Tidende f.eks. har fått innsyn i fem utredninger som Riksdagen har gjort
på oppdrag fra Stortinget, mens Stortingets utredningsseksjon ikke gir innsyn i de samme
utredningene. Som seksjonssjefen i Riksdagen uttaler til Bergens Tidende søndag 11.
oktober 2009:
«Det har alltid vore ope innsyn om kven som stiller spørsmål og kva tema ein ønskjer
utgreidd. Det følgjer av offentlegprinsippet.»
I de parlamentene som har en lignende ordning som hos oss, er det slik at det ikke er
hemmelig hvem som stiller spørsmål, hvilke spørsmål og hva som er konklusjonen. Dette
får jo den underlige konsekvensen at man kan hente ut dokumentasjon hos én
utredningsseksjon, som er hemmelig hos oss. Jeg ser heller ikke hensynet bak en slik
hemmeligholdelse. Tankegangen om at et spørsmål er oppdragsgivers eiendom, er en ganske
gammeldags tankegang i forhold til offentlighetsloven. Slik sett kunne jo alt holdes
hemmelig hvis det er et prinsipp man følger.
Jeg har bare lyst til å henvise til f.eks. den budsjettprosessen vi er i nå, der veldig
mange partier stiller Finansdepartementet veldig mange spørsmål om veldig mange ting de
ikke kommer til å foreslå. Det er det full åpenhet om. Det blir endatil lagt ut på
nettet til full åpenhet for alle hva man har spurt om, og hva som er svaret. Det blir
ikke sett på som oppdragsgivers eiendom. Det bidrar til at vi får en bedre debatt. Det
bidrar heller ikke til at man tror at alt man har spurt om som parti, er politikk man
skal gjennomføre, og det bidrar også til at man utvikler politikk på en bedre måte, spør
du meg. Presselosjen sier i et brev at dersom det samme prinsippet hadde blitt gjort
gjeldende for offentlighetsloven, og praktisert etter dette i offentlig forvaltning,
hadde offentligheten konsekvent blitt holdt uvitende om en rekke viktige prosesser i
samfunnet. Det at man opptrer med at utredninga er noens eiendom, er et prinsipp som
bryter fundamentalt med sjølve hovedprinsippet i offentlighetsloven.
Jeg mener at man gjerne kunne ha laget et regelverk som sier at man har et fortrinn som
bestiller, som betyr at det kan gjerne være offentlig hva man har spurt om, og hvem som
har spurt, men det kan gjerne være slik at man har en eller to måneder der man har et
fortrinn som spørrer til å kunne styre det hvis man ser på det som en del av en politisk
kampanje. Slik er regelverket i mange andre parlamenter, at man har et fortrinn når man
er så glup at man finner på et spørsmål, men å gå fra det fortrinnet til at alle
utredninger skal være hemmelig for alle, er en tolkning av regelverket, en holdning til
offentlighetsloven som vi i Venstre i hvert fall ikke kan støtte. Så vi kommer til å
stemme mot innskjerpinga som Presidentskapet har foreslått.
Stortingspresident Dag Terje Andersen [10:15:10]: Etter Presidentskapets oppfatning foreslås det ikke noen innskjerping. Det foreslås en
tydeliggjøring av det regelverket som har vært en forutsetning for
utredningssekretariatet siden ordningen med utredningssekretariat ble innført i 1999 –
altså en presisering i den teksten som ble vedtatt i mars i år.
Så til spørsmålet om innsyn. Presidentskapets diskusjon om dette kan jeg dele med
Stortinget. Det som vi først og fremst har vært opptatt av, er å ivareta opposisjonens
mulighet til å kunne utrede, analysere og stille spørsmål om saker de eventuelt vurderer
å foreslå, eller, for den saks skyld, ønsker argumentasjon i forhold til det som
regjeringen har foreslått, uten at det skal komme til offentligheten før representanten
selv velger å offentliggjøre det. Hensikten med det er selvfølgelig å styrke
opposisjonens mulighet til å jobbe i forhold til posisjonen, som har noe av den samme
muligheten som en statsråd har til å be sitt embetsverk om utredninger i form av interne
notater som ikke blir offentliggjort. Man kan på den måten få analysert saker uten at
man nødvendigvis konkluderer med at det skal ende opp i et konkret forslag. Det er
viktig for demokratiet at opposisjonen også har den arbeidsmuligheten og kan styrke
grunnlaget for sine forslag gjennom innhenting av analyser, utredninger, fra et
utredningssekretariat. Det er ikke sånn, som representanten Skei Grande sier med
henvisning til brevet fra presselosjen, at en tilsvarende praksis av offentlighetsloven
ville føre til at all saksbehandling i regjeringsapparatet eller i det offentlige for
øvrig ikke ville bli offentlig. Tvert imot, det er faktisk sånn at i offentlighetsloven
er det unntak for intern forberedelse i et departement før en sak legges fram. En
statsråd har en rekke dokumenter som ikke er offentlige. På samme måte ønsker vi at
opposisjonen skal ha mulighet til å utrede saker uten at man er forpliktet til å
offentliggjøre dem.
Bare for ordens skyld: Hvis utredningsseksjonen i Det norske storting stiller spørsmål
til en utredningsseksjon i et annet land, vil det i utgangspunktet være saker som ikke
er unntatt offentlighet, for det gjelder ikke spørsmål fra en representant til
utredningssekretariatet. Det gjelder spørsmål fra utredningssekretariatet til en
utenforstående instans. Da er de dokumentene offentlige.
Til sist: Det er selvfølgelig opp til representanten gjerne å offentliggjøre både
utredningen og selvfølgelig den konklusjonen man selv trekker av utredningen i form av
et forslag. Vi ønsker altså å legge til rette for at også opposisjonen skal ha
arbeidsforhold som gjør at man med grundighet kan møte posisjonen og regjeringen på en
godt forberedt måte.
Trine Skei Grande (V) [10:18:27]: Jeg er enig i stortingspresidentens bemerkninger om at utredningsseksjonen hovedsakelig
tilhører opposisjonen, men det å trekke den konklusjonen at det da er viktig til enhver
tid å holde hemmelig alt det som utredningsseksjonen har fått i oppgave, mener jeg ikke
er noen styrke for demokratiet. Jeg skjønner ikke hensikten med å forevige et
hemmelighetsstempel på alt. Jeg vil bare henvise til at Venstre aldri har hatt som
intensjon at dette skal være hemmelig, og vi har heller ikke støttet det tidligere. Så
vi er ikke enig med presidenten i at dette bare er å videreføre noe som man allerede har
vedtatt, og en korrigering som man allerede var enig i.
Da utredningsseksjonen ble vedtatt opprettet i 1999, ble det vist til ordninga i
Sverige. Det ble da opplyst i saken at representanter er sikret full anonymitet, men at
svarene er åpne for alle etter et par uker. Denne ordninga har fungert i veldig mange
andre parlament, og jeg skjønner ikke hvorfor vi skal ha større hemmelighold knyttet til
det norske parlamentet enn man har i de andre parlamentene som vi har fått ideen fra.
Jeg synes det er lurt å se på det at man kan ha en karantenetid for informasjon som gjør
at man får et fortrinn, men når man først har foretatt en utredning – når fellesskapet
vårt, som er utredningsseksjonen på Stortinget – har foretatt en utredning, skjønner
ikke jeg hvorfor det skal være hemmelig for andre hva konklusjonen på den er. Jeg ser
ingen forskjell mellom det å bruke utredningsseksjonen og det å bruke
regjeringsapparatet prinsipielt i forhold til åpenhet knyttet til ulike utredninger. Vi
bruker jo regjeringsapparatet ofte, spesielt knyttet til budsjettprosessen. Så jeg er
ikke overbevist av argumentene vi har fått framlagt her, og jeg synes det er dumt at det
ikke har vært lagt opp til en større offentlig debatt. Det burde også ha vært en høring
knyttet til en sånn endring, for det er helt klart en innstramming i forhold til det som
var intensjonen da vi vedtok dette sist. Det var i hvert fall Venstres intensjon da vi
vedtok dette sist. Det at andre har foretatt en glipp, mener jeg ikke skal være et
argument for at saken ikke skulle ha vært hørt, og at vi ikke skulle ha tatt oss bedre
tid.
Stortingspresident Dag Terje Andersen [10:21:15]: Jeg vil bare minne om at vi nå snakker om en justering av en tekst som ble grundig
diskutert og vedtatt i mars, med virkning fra 1. april. I den diskusjonen som gikk forut
for den grundige behandlingen som da forelå, var det i hvert fall ikke nevnt den
intensjonen at dersom representanten Skei Grande eller andre ber om en utredning, skulle
den offentliggjøres av utredningssekretariatet. Den kan selvfølgelig også
offentliggjøres av mottaker.
Så er jeg enig med representanten Skei Grande i at det er en stor verdi at også
representanter kan stille spørsmål til embetsverket i et departement og få det samme
faktasvar og den samme seriøse behandling som det regjeringen får, når man bruker det
samme utredningsapparatet. Men det er altså en forskjell, og det er at regjeringen kan
bruke utredningskapasiteten også til forberedelse av saker som kanskje ikke engang blir
foreslått, nettopp kanskje på grunn av forberedelsen. Det er, i motsetning til de
dokumenter som jeg er enig med Skei Grande i at det er en velsignelse at vi har, altså
ikke underlagt offentlighet fordi det er statsrådens egne dokumenter.
Vi ønsker altså å gi opposisjonen den samme mulighet til å kunne utrede og analysere
spørsmål uten at dette må offentliggjøres, f.eks. fordi konklusjonen på en slik
utredning kan bli at en finner ut at ideen kanskje ikke var så god, eller at en får gode
argumenter til en god idé. Det er altså det som har vært praktisert fram til mars i år.
Det var ingen argumentasjon i mars om at forandring av regelverket hadde til hensikt å
endre praksis. Derfor bringer vi nå teksten i tråd med det som var praksis før mars i år
– og som ikke var et hovedtema for forandringene i mars.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 250)
I regler om rett til innsyn i Stortingets dokumenter, vedtatt av Stortinget 16. mars
2009, gjøres følgende endringer:
Disse regler gjelder ikke for stortingsrepresentantene, stortingsgruppene og
gruppesekretariatene, og heller ikke for dokumenter som utveksles
mellom disse og Stortingets utredningsseksjon.