Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker etter innlegg fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Lillian Hansen (A) [12:52:09]: (ordfører for saken): På vegne av næringskomiteen legger jeg i dag fram saken om endringer i statsbudsjettet for 2009 under Fiskeri- og kystdepartementet, også kjent som likviditetsordning for fiskerinæringen.

Jeg regner med at opposisjonen vil redegjøre for sitt forslag i saken.

Den globale finanskrisen har gitt store ringvirkninger også i Norge, særlig for eksportrettede næringer. Det har gitt seg utslag i at deler av fiskerinæringen langs kysten sliter. Dette er en svært krevende og alvorlig situasjon.

Komiteen er bekymret for at deler av fiskeindustrien ikke skal ha tilstrekkelig likviditet til å kunne sikre nødvendig mottakskapasitet for gjennomføring av torskefisket i 2010, noe som kan gi store konsekvenser for både fiskere og kystsamfunn som er avhengig av torskefisket.

Mens eksporten av laks, pelagisk fisk og klippfisk har gått til dels veldig bra, har eksporten av torskeprodukter ellers opplevd betydelig prisfall. Importørene har også krevd lengre kredittid og i mindre grad vært villig til å sitte på eget lager.

Dette har i første rekke skapt store utfordringer og tap for fiskeindustrien, som har kjøpt råstoff til høye priser i slutten av 2008 og vinteren 2009. Oppbygging av lager har også gitt kredittmessige utfordringer for fiskeindustrien og redusert mottaksmulighetene for fiskerne. Fiskerne har fått betydelige inntektsreduksjoner som følge av lavere priser i 2009 enn i 2008.

Siden høsten 2008 har det blitt iverksatt flere sentrale tiltak som har vært viktige for fiskerinæringen. Gjennom de store tiltakspakkene har Regjeringen i hovedsak satt inn tiltak for å stimulere sysselsettingen og bidra til å sikre at kredittmarkedet kan fungere mest mulig normalt. For fiskerinæringen har tiltakene vært rettet mot å holde aktiviteten i gang, på sjø og land, inntil salget nå forhåpentligvis tar seg opp igjen.

Garantiordningen for salgslagene ble øyeblikkelig tatt i bruk. Den har virket etter hensikten og bidrog til å øke førstehåndsomsettingen av fisk.

Garantiordningen for fiskerinæringen er minimalt tatt i bruk. Bankene har hittil ikke ønsket å benytte denne ordningen. Føringstilskudd og tilskudd til mottaksstasjoner har sikret fiskerne mulighet til fortsatt landing av fangster. Det har vært viktig for kyst- og fjordflåten.

I tillegg er det gitt bevilginger til markedsrettede tiltak, som ifølge Eksportutvalget for fisk har hatt en god effekt og ført til omsetning i markedet av norsk torsk. Det vesentlige av det norske lageret av saltfisk er nå solgt, men til klart reduserte priser.

Komiteen støtter forslaget om en ny likviditetsordning, som skal ha en ramme på 250 mill. kr. Vi har tro på at denne vil avhjelpe likviditetsutfordringene i fiskeindustrien, slik at en kan sikre nødvendig mottakskapasitet for gjennomføring av torskefisket i 2010. Ordningen skal forvaltes av Innovasjon Norge.

I innstillingen understreker flertallet i næringskomiteen at vi forventer at Innovasjon Norge utøver skjønn og benytter det handlingsrommet de har i henhold til sine retningslinjer, slik at det utvises fleksibilitet i vilkårene som stilles. Dette gjelder utlånsbetingelsene, forhold knyttet til avdragsutsettelse, mulighetene for renteutsettelse og krav til egenkapital.

Vi har registrert at Regjeringen har en løpende dialog med næringen. Det er viktig at situasjonen vurderes fortløpende, og at Regjeringen også vurderer om det er behov for ytterlige tiltak for å avhjelpe situasjonen i fiskerinæringen. Flertallet i komiteen – bestående av Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet – ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget i denne saken i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i 2010.

Harald T. Nesvik (FrP) [12:56:39]: Saken som vi nå har til behandling, er svært viktig for mange kystsamfunn. Det er viktig at vi får på plass en likviditetslåneordning som gjør at de også for kommende torskesesong er i stand til å omsette varene sine.

Det er svært viktig at vi i denne sal har fokus på at fiskerinæringen er en subsidiefri næring. Det er en næring som kan stå på egne bein, og som har vært veldig flink til å omstille seg over tid. Sånn må det være. Da er det viktig at vi med det virkemiddelapparatet som vi iverksetter knyttet til de forskjellige situasjonene man nå er kommet opp i, sørger for at dette blir gjort slik at Norge ikke kan anklages for å gå inn med subsidier. Man må være svært nøye med de virkemidlene man bruker, for en ting kan vi være helt sikre på, at dersom en kan finne et eller annet punkt som en kan ta Norge på på subsidiesiden, vil det bli iverksatt tiltak. Det har vi sett i oppdrettsnæringen og i andre næringer, og derfor er det viktig at disse reglene følges.

Det er for enkelt å si at situasjonen som torskenæringen står oppe i, ene og alene skyldes finanskrisen. Det har også med det underliggende regelverket å gjøre og måten vi beregner minstepriser på. Det gir seg også betydelige utslag i denne saken. Når man fastsetter prisen på torsk i desember, når man har det laveste innsiget av fisk, og forventer at man når den har ligget på lager fram til mars, når man har det store innsiget og de store leveringene, skal opprettholde den samme prisen, vil jeg i hvert fall i visse perioder si at det er å være relativt naiv, for markedet vil jo etterspørre fisken ut fra den prisen som en er villig til å betale.

Når man da har et for rigid regelverk, vil det påvirke også den situasjonen vi har fått i år, med relativt mye fisk som har ligget på lager. Selvfølgelig påvirker det den prisen som markedet er villig til å betale, for markedet ønsker selvfølgelig å få dette til lavest mulig pris. Men det fritar ikke oss som politikere for å sørge for at vi i hvert fall kan stille kapital tilgjengelig, slik at de som nå skal gå inn i denne sesongen, har kapital til å kunne kjøpe den fisken som er tilgjengelig i markedet.

Hvis vi ikke på sikt får gjort noe med selve systemet for å få en bedre tilpasning mellom forventningene fra fiskerne og det som markedet er villig til å betale for fisken, kan vi komme til å se flere tilfeller der vi har store oppbygginger av lager som man ikke får solgt til den prisen man i utgangspunktet hadde forventet å få for det.

Fremskrittspartiet står også sammen med Høyre og Kristelig Folkeparti om å si at regelverket knyttet til likviditetslåneordningen ikke må tolkes så rigid og så strengt at de som virkelig har behov for det, ikke får mulighet til å kunne bruke det. Hvis man tolker dette regelverket veldig strengt, er det faktisk de bedriftene som i dag kunne ha fått lån og bygd opp kapitalen sin gjennom bankvesenet, som i dag vil kunne gjøre nytte av dette, mens de bedriftene som ikke har den samme muligheten, faller utenfor. Derfor ber Fremskrittspartiet, sammen med Høyre og Kristelig Folkeparti, om at man endrer hovedprinsippene, slik at utlån kan foretas mer fleksibelt i forhold til avdragstider, rentebetingelser og ikke minst sikkerhet.

Jeg håper statsråden vil se på disse tingene på sikt, nettopp for å prøve å hjelpe dem som virkelig sliter der ute. Jeg tror også at vi ikke kommer utenom at noen muligens vil kunne gå konkurs som følge av dette. Det er åpenbart at noen muligens har spekulert i nettopp det å kjøpe opp fisk i dette markedet. Jeg tror ikke vi skal være så naive å tro at dette ikke kan skje igjen. Derfor ønsker jeg at statsråden i sitt innlegg kan si noen ord om at hun også vil se på muligheten for prisfastsettingen og markedsmekanismene som ligger der, som i hvert fall i denne omgang åpenbart har vist seg å ikke fungere.

Med det tar jeg opp forslaget fra mindretallet som er inntatt i innstillingen.

Øyvind Korsberg hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Presidenten: Representanten Nesvik har tatt opp det forslag han refererte til.

Frank Bakke Jensen (H) [13:01:43]: Dette er, som tidligere sagt, for små lokalsamfunn en veldig viktig sak, som det haster med å få en god løsning på. Det er også viktig at vi i denne salen vedtar en løsning som virker, som gjør det vi har ment den skal gjøre. Saken kompliseres også av at det har tatt veldig lang tid å komme fram til en løsning. Allerede i februar stilte Høyres leder Erna Solberg spørsmål til daværende fiskeristatsråd om hva man hadde tenkt å gjøre med den vanskelige situasjonen. Man stod da overfor lofotsesongen 2009, og man merket allerede da at det var omsetningsproblemer.

Nå står vi snart overfor lofotsesong 2010, og problemene er ikke blitt mindre. Daglig leser vi om en fiskeflåte som sliter med å få lønnsomhet i et fiske der råstoffprisen har sunket med over 30 pst. på kort tid. Problemer med å få levert fisken kommer på toppen.

Eksemplene på fiskeindustri som ikke klarer forpliktelsene etter å ha tatt store tap i et fallende marked, er også mange. Det er ikke slik at vi bare kan frykte konkurser – konkurser er en realitet allerede i enkelte bedrifter. Spørsmålet om hva man har tenkt å gjøre er altså like aktuelt, og det er det man har jobbet med i denne saken.

Den internasjonale finanskrisen gjør at markedet ikke er villig til å betale så mye for råstoffet som før. Dette gjør også at konkurrerende land som Island og Russland selger store mengder råstoff til de samme markedene til en mye lavere pris enn tidligere.

I Norge er omsetningsregimet innrettet slik at vi har problemer med å tilpasse oss endringer i markedet raskt nok. Det er altså problematisk å henge med i svingene. Dette er problemstillinger vi ikke får gjort så mye med på kort sikt, men er ting vi må ha med oss og gjøre noe med på lengre sikt.

For den aktuelle sakens del og for Norges del er det et poeng at de krisepakkene vi har benyttet oss av for å stimulere den nasjonale økonomien, ikke gir eksportrettet næring bedre vilkår. Høyere offentlig forbruk har styrket kronen og er i ferd med å gi oss en høyere rente. Begge disse momentene gjør situasjonen vanskeligere for eksportrettet næring.

Posisjonen har kommet oss noe i møte under behandlingen i komiteen, men vi mener den løsningen som foreligger fra flertallet, ikke er god nok. For å komme industrien til hjelp raskt nok er det betenkelig at man legger inn krav om at de private bankene skal vike pant. Vi frykter at dette fører til lengre saksbehandlingstid og et strammere finansregime, noe som igjen vil få uønskede konsekvenser for næringen. Derfor fremmer Høyre, sammen med Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, et forslag som vi mener gir virkemiddelapparatet den fleksibiliteten som situasjonen krever.

Alf Egil Holmelid (SV) [13:04:44]: Finanskrisa har ramma fiskerinæringa med stor tyngd. Vi ser med bekymring på den situasjonen som delar av næringa har komme opp i. Mange bedrifter har komme i skvis mellom fastsett minstepris og sviktande eksportprisar. Eksportvanskar og lageroppbygging har skapt likviditetsproblem som har ført til at mange bedrifter er i ein svært vanskeleg situasjon. Den tradisjonelle saltfisk- og tørrfiskindustrien i Lofoten, Vesterålen og delar av Troms er spesielt hardt ramma.

Situasjonen er bekymringsfull fordi den truar strukturen i fiskeindustrien. Det kan føre til sterk og uønskt sentralisering i fiskerinæringa, og resultatet kan bli avfolking av utsette kystsamfunn. Vi har fått mange bekymringsmeldingar frå næringa om nettopp dette. Det er signal som det er stor grunn til å ta på alvor. Manglande lokal mottakskapasitet i torskesesongen 2010 kan få alvorlege konsekvensar både for fiskarane og for kystsamfunna.

SV er oppteke av å sikre sysselsetjinga og busetjinga langs kysten og å ta vare på lokalt basert fiskeindustri. Derfor har SV både lokalt og nasjonalt engasjert seg sterkt i denne saka. Regjeringa har i 2009 sett i verk fleire tiltak for å hjelpe fiskerinæringa, og vi ser no behovet for ytterlegare innsats i form av ei ny likviditetslåneordning, som her er foreslått.

Gjennom arbeidet i komiteen har vi fått klargjort premissane for låneordninga på ein måte som tar omsyn til mange av dei innspela SV og Regjeringa har fått frå næringa og frå partikameratar i nord. Det gjeld ikkje minst premissane om at Innovasjon Norge skal bruke eit så fleksibelt skjøn som mogeleg for å avhjelpe den vanskelege situasjonen vi står oppe i. Det gjeld bl.a. ønsket om at avdragsutsetjing og renteutsetjing skal vere med som ein del av det romslege skjønet.

Mange av dei innspela eg har fått frå næringa, går nettopp på desse forholda. Eg er glad for at det blei brei semje i komiteen om nettopp desse tinga. Men vi slepp ikkje saka med dette. Regjeringa og komiteen vil framleis ha god dialog med næringa, og komiteen ber Regjeringa komme tilbake til saka i revidert nasjonalbudsjett for 2010. Då vil regjering og storting få eit nytt høve til å vurdere situasjonen og sjå på kva som eventuelt må gjerast vidare.

Irene Lange Nordahl (Sp) [13:07:31]: Først vil jeg vise til redegjørelsen fra saksordføreren i saken.

Den vanskelige situasjonen for fiskeindustrien i nordre Nordland og Troms har vært et stort tema hele dette året, og Senterpartiet har over lang tid hatt et stort engasjement i saken.

Fra desember 2008 og utover vinteren 2009 fikk vi klare signaler fra aktørene i næringen om at dette kom til å bli et veldig vanskelig år. Det gjelder særlig bedrifter som driver tradisjonell produksjon av saltfisk og tørrfisk, og spesielt de som kjøper mye torsk tidlig i vintersesongen. Det vil i stor grad si bedrifter i Lofoten, Vesterålen og i Troms. Bedriftene i disse områdene har hatt store tap dette året, noe som har tæret sterkt på egenkapitalen hos en rekke av bedriftene. I tillegg er det stor usikkerhet knyttet til mottakskapasiteten i Nord-Troms.

Denne saken handler om tiltak mot krisen for fiskeindustrien langs kysten av Nordland og Troms. Men den handler like mye om muligheter for en videre satsing på en livskraftig fiskerinæring og bosetting langs kysten. Dette handler om framtiden for kysten av Nord-Norge og muligheter for å ha «lys i husan». Nettopp derfor mener vi i Senterpartiet at det er viktig å få til en løsning på situasjonen for fiskeindustrien. Dette er den aller viktigste saken for en samlet landsdel i nord. Og vi håper derfor at likviditetsordningen, med de vilkår som Stortinget vedtar i dag, vil bidra til en løsning på denne situasjonen.

En stor del av de berørte fiskeribedriftene er lokalt eid, de er opptatt av den lokale flåten, og de bidrar til aktive og livskraftige kystsamfunn. Jeg har nærkontakt med mange av fiskeribedriftene i Troms, og særlig bedriftene på Senja, i det området der jeg selv bor. Ifølge tall fra fiskeribedriftene har Senja-bedriftene alene i år et tap på opp mot 60 mill. kr – dette i det sterkeste fiskerityngdepunktet i Troms, der eksportverdien fra fiskeri og havbruk er på 1,7 milliarder kr og antall direkte sysselsatte innenfor næringen er over 800 mennesker. Og med ringvirkningene rundt vil det si om lag 3 000 arbeidsplasser. Med de store ringvirkningene dette gir, er det klart at det er et stort engasjement i hele samfunnet, også i de øvrige berørte regionene.

Den 22. august i år la daværende fiskeriminister Helga Pedersen og daværende samferdselsminister Liv Signe Navarsete fram en likviditetsordning for fiskeindustrien. Dette ble gjort på Husøy i Senja i Troms. Senterpartiet støtter forslaget om en ny likviditetsordning, med en ramme på 250 mill. kr.

Etter at likviditetsordningen ble lagt fram i august, gav en rekke fiskeribedrifter uttrykk for at det var behov for justering av forslaget til regelverk for å kunne ta i bruk denne ordningen. Dette omfattet særlig forholdene knyttet til pant, egenkapital og muligheter for avdragsutsettelse.

Senterpartiet mener det derfor er grunn til å understreke at flertallet i komiteen forventer at Innovasjon Norge utøver skjønn og benytter det handlingsrommet de har, og at de vurderer utlånsbetingelsene under ordningen så fleksibelt som mulig. Dette gjelder forholdet knyttet til avdragsutsettelse og muligheter for renteutsettelse.

Senterpartiet er òg tilfreds med at flertallet i komiteen slutter seg til at Innovasjon Norge skal kreve rundt 50 pst. av lånet sidestilt med bankene, men at andelen kan justeres i forhandlinger med den enkelte bedrift – og det siste er viktig å understreke. I tillegg er Senterpartiet tilfreds med at flertallet i komiteen ber om at Innovasjon Norge utviser fleksibilitet også når det gjelder krav til egenkapital, som også industrien har vært opptatt av.

Dersom situasjonen i fiskeindustrien ikke bedrer seg, frykter også flåten i Nordland og Troms at de vil merke krisen når vi nå går inn i ny sesong. Vi er kjent med at fiskeribedrifter allerede har gitt melding til skifteretten, og vi ser også at båter nå er til salgs. Ringvirkningene av problemene i fiskerinæringen kan fort bli omfattende om vi ikke makter å bidra til at bedriftene kommer over kneika. Fiskere jeg snakket med på årsmøtet i Norges Fiskarlag i Trondheim i forrige uke, var også meget bekymret for situasjonen. Derfor mener Senterpartiet at regjering og storting også i tiden framover må vie fiskerinæringen stor oppmerksomhet og fortløpende vurdere situasjonen og behovet for ytterligere tiltak for å avhjelpe situasjonen i næringen.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [13:12:20]: Finanskrisen har gitt den sterkeste tilbakegangen i verdensøkonomien siden depresjonen på 1930-tallet og er den første globale økonomiske krisen siden andre verdenskrig. Norge har i mindre grad blitt rammet av økonomisk tilbakegang, men også her merkes krisen i mange næringer, særlig eksportrettede næringer. Med en eksportandel på over 90 pst. er fiskeri- og havbruksnæringen spesielt påvirket av endringer i kjøpekraften globalt.

Eksporten av torskeprodukter har vist et betydelig prisfall. Importørene har krevd lengre kredittider og i mindre grad vært villige til å sitte på eget lager. Dette har i første rekke skapt store utfordringer og tap for fiskeindustrien som har kjøpt råstoff til høyere priser i slutten av 2008 og vinteren 2009. Oppbygging av lager har også gitt kredittmessige utfordringer for fiskeindustrien og redusert mottaksmulighetene for fiskerne. Den tradisjonelle saltfisk- og tørrfiskindustrien har blitt særlig rammet, da de kjøper inn store mengder torsk under vinterfisket og selger produktene sine senere på året.

Bedrifter som driver tradisjonell produksjon av saltfisk og/eller tørrfisk, og spesielt de som kjøper mye torsk tidlig i vintersesongen, er hardest rammet. Det vil i stor grad si bedrifter i Lofoten, Vesterålen og Sør- og Midt-Troms. I tillegg er det usikkerhet knyttet til mottakskapasiteten i Nord-Troms. Mottakskapasiteten under neste års vinterfiske vil avhenge av fiskeindustriens og bankenes vurdering av om man kan tjene penger på framtidens produksjon. Utviklingen i markedet og prisene på råstoff vil være avgjørende for denne vurderingen.

Kristelig Folkeparti er opptatt av at likviditetslåneordningen må gi låntagerne betingelser som gjør at den virker etter hensikten. Hovedprinsippene for det regelverket departementet skal utarbeide, må derfor etter vårt syn endres og gjøres mer fleksibelt enn det som framgår av proposisjonen, slik at de bedriftene som er i krise, kan få praktisk nytte av det. Behovet for dette er tydelig ut fra henvendelsene fra næringen selv og uttalelser fra NHO, LO, politiske partier lokalt, kommuner og fylkeskommuner, som ber om større fleksibilitet i betingelsene.

Låneordningen må ikke bare være rettet inn mot en næring i store vanskeligheter, men også mot de mange små lokalsamfunn som er avhengige av at små og store hjørnesteinsbedrifter i fiskeindustrien fungerer. Det er helt avgjørende for slike lokalsamfunn at bedrifter med markeds- og lønnsomhetsmuligheter på sikt, kan komme gjennom krisen. Da må det kunne aksepteres at staten tar en noe større risiko enn det som nå framgår av de prinsipper for regelverk som er lagt fram i proposisjonen.

Kristelig Folkeparti mener at både muligheter for lengre nedbetalingstid, eventuelt avdragsfrihet, lempeligere rentebetingelser og ikke minst en mindre rigid holdning til at ordinære driftslånsbanker skal vike sikkerhet for eksisterende eller nye lån, må være en del av arbeidet fra Regjeringen med å endre hovedprinsippene for utlånsordningens regelverk – så langt det er mulig innenfor rammene av internasjonalt regelverk om ulovlig statsstøtte. Kristelig Folkeparti står derfor sammen med Fremskrittspartiet og Høyre om et forslag om å endre hovedprinsippene for utlånsregelverket slik at utlån kan foretas mer fleksibelt i forhold til avdragstider, rentebetingelser og sikkerhet. Vi vil imidlertid understreke at dette må anses som en midlertidig ordning som ikke er ment å skulle erstatte ordinær driftskreditt.

Trine Skei Grande (V) [13:16:51]: Deler av norsk fiskerinæring har blitt hardt rammet av finanskrisen. Salt- og tørrfisknæringa har vært spesielt utsatt, og torskefisket står i fare. Likviditetslåneordningene har ikke virket etter hensikten, da betingelsene for å få tilgang på denne ordninga for fiskerinæringa har vært basert på sikkerhet i egenkapital eller sikkerhet hos bankene. Når vi vet at fiskeriindustribedrifter har solgt unna salt fisk fra lager og realisert tap, fører dette til en redusert egenkapital og reduksjon av driftskreditt, og økt risiko for bankene. I en slik situasjon er bankene tilbakeholdne med ytterligere driftskreditt, og man er ikke i stand til å benytte seg av likviditetslåneordningene, noe Regjeringa sjøl innrømmer.

Det er essensielt at fiskeindustrien fungerer, spesielt for små distrikter. Arbeidsplasser står i fare, og kystflåten står i fare for å miste steder å levere fisken sin. For Venstre er det åpenbart at tar du vekk ett ledd i kjeden, vil absolutt alle tape. Å sikre at fiskeindustrien er i stand til å kjøpe fisk er essensielt. Nå må vi sikre at fiskeindustribedrifter er i stand til å kjøpe fisk, sånn at de kan mette markedet og fiskerne får tatt opp sine kvoter.

Venstre er enig i at Innovasjon Norge bør utvise mer skjønn når de skal behandle søknader om å få tilgang til låneordninger, og at det bør gjøres mer fleksibelt enn det som framgår av proposisjonen. Vi mener det er åpenbart. Derfor kommer Venstre til å stemme for mindretallets forslag, og støtter ellers komiteens tilråding.

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [13:18:43]: Når en ser på det store bildet, kan vi konstatere at fiskeri- og havbruksnæringa samlet sett går svært godt. Det settes eksportrekorder nærmest hver måned, og ressurssituasjonen er god. Det store bildet skjuler imidlertid at deler av næringa sliter med store utfordringer bl.a. som følge av markedsmessige effekter av den globale finanskrisen. Hvitfiskindustrien har opplevd stort prisfall over relativt kort tid, særlig for torskeprodukter. Økt kredittid til kunder og økte lager hos industrien har også medført høyere kapitalbehov. Industrien har måttet selge ut torskeprodukter produsert av råstoff kjøpt til relativt høye priser vinteren 2008/2009, priser som har medført til dels betydelige tap. Det er også usikkerhet knyttet til ytterligere tap ved salg av tørrfisk framover. Lavere råstoffpriser og en utfordrende mottakssituasjon i 2009 har også medført en betydelig inntektsnedgang for fiskerne.

Europeiske konsumenter etterspør imidlertid fortsatt norsk torsk. Lavere pris har bidratt til økt konsum i eksisterende kundegrupper og til at nye kunder kjøper norsk torsk. Bedre fungerende markeder kan bidra til å danne grunnlag for ny lønnsomhet for industrien framover. Dette vil, sammen med nødvendig kapitaltilførsel, være viktig for å sikre nødvendig mottakskapasitet og en mest mulig normal avvikling av fisket i 2010.

Likviditetslåneordninga som Stortinget behandler i dag, skal gi Innovasjon Norge mulighet til å tilby fiskeindustrien statlige likviditetslån med en betydelig risikoavlastning. Risikoavlastninga skjer i hovedsak gjennom at en del av likviditetslånet fra Innovasjon Norge kan gis med etterprioritert sikkerhet og at lånet gis med en relativt lav rente i forhold til den reelle risiko staten tar på seg. Såfremt bankene også bidrar, forventer Regjeringa derfor at likviditetslåneordninga kan avhjelpe noe av likviditetsutfordringene i fiskeindustrien.

Det er videre viktig å påpeke at tidligere iverksatte tiltak i år også vil bidra positivt for fiskeindustrien i 2010, bl.a:

• Garantiavtalen mellom Innovasjon Norge og Norges Råfisklag på 320 mill. kr vil gjelde også i 2010, og vil gi Norges Råfisklag mulighet til å gi utvidet kredittid også i 2010.

• Garantier for driftskreditt for fiskerinæringa gis innenfor garantirammen på 97,5 mill. kr i 2009 og vil gjelde ut 2010.

• GIEK Kredittforsikring vil fortsatt kunne tilby eksportkredittforsikring i 2010.

• Det er foreslått økte lånerammer for Innovasjon Norge i 2010 i forhold til saldert budsjett 2009.

• Det legges opp til at det også i 2010 gis føringstilskudd og tilskudd til mottaksstasjoner.

• For å bidra til økt langsiktig markedsføring har Fiskeri- og kystdepartementet sendt på høring forslag om å harmonisere markedsavgiften til 0,75 pst. for alle fiskeprodukter. Dette vil, dersom det besluttes, isolert sett øke inntektene til Eksportutvalget for fisk med anslagsvis 60 mill. kr.

Det er samtidig viktig å være tydelig på at selv om staten bidrar gjennom en rekke tiltak og har strukket virkemidlene så langt som det er vurdert som mulig, vil noen fiskeindustribedrifter kunne være så dårlig stilt at de vil gå konkurs eller må legge ned virksomheten. Staten kan ikke gi bedrifter driftsstøtte, og det er etter min mening heller ikke rimelig å bruke offentlige midler til å gå inn i bedrifter som ikke har grunnlag for videre drift.

Det er derfor to hovedprinsipper som må ligge til grunn for den foreslåtte likviditetsordningen: En andel av lånet må sikres med sidestilt sikkerhet, og aktuelle bedrifter må ha grunnlag for framtidig lønnsom drift. Utover dette har Innovasjon Norge betydelig fleksibilitet til å utøve skjønn i forhold til øvrige betingelser så lenge den samlede risikoen vurderes som forsvarlig innenfor rammene for låneordningen.

Regjeringa har hatt og vil fortsatt legge vekt på å ha en løpende dialog med fiskerinæringa. Situasjonen vurderes fortløpende, herunder eventuelle behov for ytterligere tiltak. Jeg vil selvsagt følge opp anmodningen om å komme tilbake til Stortinget med en vurdering av situasjonen, senest i forbindelse med revidert budsjett 2010.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Harald T. Nesvik (FrP) [13:23:58]: Undertegnede sa i sitt innlegg at man ikke bare kan skylde på finanskrisen når det gjelder den situasjonen vi nå står oppe i. Hvis det hadde vært tilfellet, ville man fått akkurat den samme virkningen knyttet til omsetningen av både klippfisk, pelagisk fisk og laks, for i hvert fall på klippfisksiden og laksesiden er det en relativt høy kostnad knyttet til produktene, og dermed kan man ikke konkludere så entydig. En del av problemstillingen er nok linket opp mot måten vi prisfastsetter torsken og mottaket for torsken, da særlig i nord.

Spørsmålet mitt til statsråden er følgende: Vil statsråden ta et initiativ til å samle partene – da snakker jeg om oppkjøperne, fiskerne, myndighetene, finansinstitusjonene og Råfisklaget – for å se på muligheten for å finne andre mekanismer å fastsette prisen på, slik at man kan få en bedre fordeling og mer samsvar mellom det fiskeren får, og det markedet er villig til å betale?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [13:25:06]: Representanten Nesvik har helt rett i at årsaksforholdene er mange og sammensatte. Han kommer inn på ett område, prisfastsettelsen. Det er også et bilde som kan nyanseres, i hvert fall hva gjelder sist vinter. Det som også er kjent, er at vi har hatt en prøveordning med mekling innenfor prisfastsettelsen. Den er til evaluering, og i den forbindelse vil jeg selvsagt i etterkant av den evalueringen diskutere måter å håndtere dette på framover.

Svein Flåtten (H) [13:26:00]: Regjeringspartiene skriver i merknadene at de forventer at Innovasjon Norge gjør slik og slik i forhold til denne saken. Men problemet er jo at stortingsflertallet ikke kan instruere Innovasjon Norge, det kan bare Fiskeridepartementet og Regjeringen gjøre. Mener ikke da statsråden at det ville vært bedre som styring for departementet å ha klare prinsipper – og endrede prinsipper – for hvordan Innovasjon Norge skal håndtere disse sakene, slik som mindretallet har foreslått? Ville ikke det vært en ryddigere, klarere og enklere ordning, og mye bedre for næringen?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [13:26:51]: Prinsippene er veldig klare, og det viktigste – som jeg sa i mitt innlegg – må være å stille krav i forhold til risiko. Vi kan ikke risikere en situasjon der vi blir tatt for subsidiering, det har norsk fiskerinæring erfaring med fra laks – det er viktig at det blir lagt til grunn en reell risikovurdering. Det er også viktig, som flere har sagt i sine innlegg i dag, at det er et midlertidig tiltak. Innenfor rammeverket har Innovasjon Norge stor fleksibilitet. Det må stilles krav til sikkerhet, og det kan diskuteres løpetid i forhold til avdragstid og rentefastsettelse, men innenfor det ytre rammeverket. Jeg føler meg veldig trygg på at med de prinsippene som er lagt til grunn og det mandatet som Innovasjon Norge har, imøtekommer vi også opposisjonens melding om krav og ønsker til ordningen.

Harald T. Nesvik (FrP) [13:28:07]: Jeg er veldig takknemlig og glad for at statsråden her tydelig sier fra at man ikke vil gå inn og gjøre fiskerinæringen til en subsidienæring, men at man har fokus på dette, for vi vil være svært avhengige av at vi har en konkurransedyktig næring i framtiden. Men da må vi også akseptere at det skjer en del omstillingstiltak for å tilpasse oss det markedet er villig til å ta imot av kvantum og ikke minst type produkt.

Spørsmålet mitt til statsråden er følgende: Vil statsråden i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett eller på annen måte sørge for å redegjøre overfor Stortinget, hvis man nå ser at denne ordningen ikke treffer slik den skal, og at bedrifter som har behov for likviditetslåneordningen ikke får fatt i disse pengene fordi systemet er for rigid? Vil statsråden da sørge for å komme tilbake til Stortinget med nye tiltak så næringen kan fortsette sin virksomhet?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [13:29:14]: Jeg vil absolutt følge denne ordningen nøye og detaljert. Jeg har tett og god kontakt både med Innovasjon Norge – jeg hadde senest møte med dem i går – og partene i dette, både fiskerne og industrien i det hele tatt, og vil selvsagt komme tilbake til Stortinget hvis vi ser at dette ikke treffer.

Men, som jeg sier, vi må i hvert fall forsikre oss om at det som er målet med ordningen, er å få aktivitet framover. Tidligere tap kan vi ikke dekke, det er vi alle enige om. Ut ifra det vil det ta en tid utover vinteren før vi vet om denne ordingen, sammen med de andre – vi må huske at vi har flere ordninger – ivaretar dette. Men det er helt åpenbart at jeg kommer til Stortinget når Stortinget ønsker og jeg har noe å melde i denne saken.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Terje Aasland (A) [13:30:25]: (komiteens leder): Jeg tok ordet for å presisere det som ligger i flertallets merknad, og det som er opposisjonens forslag. Det er ingen tvil om at jeg føler at både statsråden og regjeringsflertallet er opptatt av den fleksibiliteten som kan utmåles når det gjelder Innovasjon Norge og den praksisen og det regelverket som er gjeldende. Jeg tror faktisk ikke det er noen tvil om det, og det er det grunn til å understreke.

Jeg opplever at opposisjonen i denne saken prøver å trekke det noe lenger enn det som faktisk er den reelle situasjonen, for statsråden er i sitt svar til komiteen på spørsmål fra Høyre veldig tydelig på og presiserer veldig klart at en skal utøve ordningen etter skjønn og fleksibilitet og vurdere den enkelte bedrift. Det er det ingen tvil om, men jeg opplever at en både i spørsmålsrunder og i debatten prøver å så tvil om det.

Så må jeg innrømme at jeg er noe undrende til det opposisjonen faktisk foreslår, spesielt når representanten Svein Flåtten sier at han ønsker klarere prinsipper for utlånsregelverket samtidig som han ønsker at en skal ha enda større fleksibilitet i utlånsregelverket knyttet til denne saken. Det blir en dobbeltkommunikasjon her, og jeg mener at hovedhensikten faktisk er rettet inn mot – skal vi si – spillet mot næringen. Jeg tror det er viktig å slå fast det som står i svarbrevet fra statsråden om at fleksibilitet, skjønn, ned på den enkelte bedrift, skal utøves sånn at det er tilpasset den enkelte bedrift og innenfor gjeldende regelverk, slik at en ikke kommer i en situasjon hvor en bryter internasjonale regler og sånn sett setter fiskerinæringen i et dårlig lys.

Jeg hadde bare lyst til å understreke det fra denne talerstol, slik at det ikke blir mer spekulasjoner enn nødvendig.

Svein Flåtten (H) [13:32:23]: Det er ingen spekulasjoner rundt dette. I proposisjonen er prinsippene for hvordan Innovasjon Norge skal behandle denne likviditetslåneordningen, slått ganske klart fast, og det er sagt at slik vil departementet gå frem. Vi syntes ikke at det var tilstrekkelig. Vi har stilt en del spørsmål og fått svar. Så har jeg forstått at heller ikke opposisjonen syntes det var tilstrekkelig. Det er ingen uklarhet i vårt forslag. Det vi ber om, er kort og godt en melding tilbake til Regjeringen om at de skal se nærmere på de prinsippene som er fastslått i proposisjonen og i merknaden vår, som henger sammen med forslaget. Så sier vi noe om på hvilke områder en skal gjøre det.

Jeg synes at det er et godt forslag. Det vil kunne gjøre situasjonen bedre for bedriftene. Det har med sikkerheten å gjøre, og det kan ha med avdragstiden å gjøre. Det er slett ikke slik at vi ønsker at det skal være fritt fram for å ta mer risiko, bare at mulighetene skal være større. For det er ingen tvil om at de meldingene som jeg tror alle partier på Stortinget får inn fra bransjen i denne sammenhengen, er ganske alarmerende. Det er bakgrunnen for vårt forslag.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.

(Votering, se side 331)