Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at følgende statsråder vil møte til muntlig spørretime:

• statsråd Trond Giske

• statsråd Rigmor Aasrud

• statsråd Audun Lysbakken

De annonserte regjeringsmedlemmene er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg.

Vi starter med første hovedspørsmål, fra representanten Robert Eriksson.

Robert Eriksson (FrP) [10:06:45]: Jeg har gleden av å stille arbeidsministeren spørsmål.

I den senere tid har vi sett at Regjeringen har kommet med nye forslag for å få ned sykefraværet. Blant annet har de trykket til sitt bryst den såkalte svenske modellen der man ønsker å føre en større andel av kostnadene over på arbeidsgiverne.

Vi vet at dette forslaget ikke har fungert veldig godt i Sverige. Vi vet også at det har kommet sterke reaksjoner på dette forslaget fra fagbevegelsen, der LO-leder Flåthen har vært såpass tydelig at han har sagt at han advarer mot ordningen. Jan Davidsen i Fagforbundet uttalte for to dager siden at han ville gå til krig mot ordningen. I tillegg hadde jeg på mandag gleden av å delta i en debatt med LO-lederen på NRK Radio i Trondheim, der han uttalte at det forslaget som nå ligger på bordet fra Regjeringen, faktisk er mye verre enn å innføre karensdager. Det sier også litt når vi vet hvilken holdning LO har til det sistnevnte.

Vi vet også at det er 92 000 med nedsatt funksjonsevne som i dag står utenfor arbeidslivet, som ønsker seg inn i arbeidslivet. Vi vet at det med et slikt forslag, der man fører en større del av kostnadene over på arbeidsgiver, vil være vanskeligere for folk med nedsatt funksjonsevne og kronisk syke å komme inn i arbeidslivet. Vi vil få et strammere arbeidsliv. Vi vil oppnå en effekt der vi går fra et inkluderende arbeidsliv til et ekskluderende arbeidsliv, og vi vil få en ordning der man får færre i arbeid og flere på trygd.

Mitt spørsmål til statsråden blir da: Hvorfor ønsker Regjeringen å iverksette tiltak som vil føre til et dårligere arbeidsliv, et mer ekskluderende arbeidsliv og at flere kommer på trygd?

Statsråd Rigmor Aasrud [10:08:49]: Jeg oppfatter at de aller fleste i Norge er opptatt av at vi skal få sykefraværet ned. For kort tid siden gikk Regjeringen til Stortinget med et forslag om å ekstrabevilge 3,2 milliarder kr i år, fordi sykefraværet øker. Samtidig er vi i en situasjon der vi sammen med partene i arbeidslivet skal reforhandle den såkalte IA-avtalen. Et utvalg som er ledet av Arbeidsdepartementet, har gjennomgått IA-avtalen og kommet med forslag til nye tiltak knyttet til sykefraværet, som kan settes i verk. Men på bakgrunn av den alvorlige situasjonen vi ser, der sykefraværet i 2009 ser ut til å øke med inntil 10 pst., mener Regjeringen at det er viktig at vi ser på andre tiltak også. Det har vi drøftet med partene, og vi er enige om at vi skal se etter nye tiltak. Det er ingen forslag som er fremmet i den debatten, men det har bl.a. vært henvist til tiltak som er gjennomført i Sverige, som har hatt positiv effekt på sykefraværet. Min oppfatning er at vi skal tørre å se på de svenske forslagene. Det betyr ikke at vi skal innføre dem – jeg tror mange av dem ikke vil være egnet i Norge – men vi må tørre i den situasjonen vi er i, også å kunne se på hva våre naboland har fått til.

Så har vi sammen med partene i arbeidslivet også blitt enige om at vi skal se på andre måter å fordele kostnadene til sykefravær på for arbeidsgiverne. Vi har forsikret arbeidsgiverne om at det skal være innenfor provenynøytralitet, slik at arbeidsgiverne ikke får økte kostnader, men at vi kan se om det er andre måter å innrette ordningen på.

Så vil jeg understreke at de forslagene vi skal se etter, vil være innenfor en ordning der arbeidstakernes rettigheter i sykelønnsordningen selvsagt skal bestå, slik som vi har slått fast i Soria Moria-erklæringen.

Robert Eriksson (FrP) [10:10:46]: I valgkampen opplevde vi at Arbeiderpartiet og LO nærmest gikk hånd i hånd og advarte mot Fremskrittspartiet, der de kjørte en kampanje om at en stemme til Jensen ville være en stemme til en svekket sykelønnsordning. Vi har sett at regjeringen Stoltenberg I, bare ett år etter et valg, var på banen og ønsket å endre sykelønnsordningen, og nå ser vi at den samme regjeringen rett etter et valg forsøker på nytt å få endret sykelønnsordningen. Betyr det at Arbeiderpartiet har følgende garanti: Vi gjør som LO sier rett før et valg, og garantien vår er at vi kan endre sykelønnsordningen så fort valget er overstått og vi har fått deres medlemmer til å stemme på oss.

Så ønsker jeg også å utfordre statsråden til å svare tydeligere på mitt hovedspørsmål: Ser ikke statsråden faren med å innføre det forslaget som er skissert fra statsministeren, at det vil føre til at de som står utenfor arbeidsmarkedet i dag – kronisk syke og funksjonshemmede – vil stå enda lenger unna arbeidsmarkedet, og at man da bare flytter utgiftene over på økt uføretrygd?

Statsråd Rigmor Aasrud [10:11:54]: To ting er viktig å presisere: Regjeringen har ikke foreslått å endre sykelønnsordningen. Vi ønsker å se på tiltak som kan redusere sykefraværet. Det håper jeg at alle i denne salen og andre steder vil være interessert i. Så ser jeg at det er viktig at vi har skjermingsordninger på samme måten i dag, som sikrer at de som har kroniske sykdommer, og som ellers kan falle utenfor arbeidsmarkedet, også må hensyntas når vi skal utforme nye tiltak i IA-avtalen. Det skal skje i samarbeid med partene, selvsagt, og vi vil selvsagt også ha nær dialog med de funksjonshemmedes organisasjoner om hvordan slike tiltak skal utformes. Men vi har allerede i dag innført skjermingsordninger, og det vil være mulig å innføre tilsvarende ordninger også i framtiden.

Presidenten: Det blir gitt anledning til fire oppfølgingsspørsmål – først Harald T. Nesvik.

Harald T. Nesvik (FrP) [10:12:53]: Jeg vil gjerne stille tilleggsspørsmålet mitt til næringsministeren.

Mitt spørsmål går på følgende: Vi hørte nettopp statsråd Aasrud si at det ikke er aktuelt å endre på den økonomiske biten for arbeidstakere. Når vi har fått med oss den debatten som har vært i det siste, er det jo grunn til å tro at man har tenkt å overføre større byrder på næringslivet. Og når vi ser spesielt på arbeidskraftundersøkelsen fra andre til tredje kvartal, viser den en nedgang i sysselsettingen, problemer knyttet til bedrifter, investeringspakker etc., og det kan altså ligge an til at vi svekker konkurranseevnen til norske bedrifter ytterligere ved at man påfører arbeidsgiverne større utgifter knyttet til sykefravær.

Er næringsministeren enig i at om det overføres større ansvar til arbeidsgiverne, kan ytterligere arbeidsplasser settes i fare?

Statsråd Trond Giske [10:13:58]: Nei, jeg har nesten det motsatte utgangspunktet, nemlig at det er få ting som er viktigere for næringslivet, for bedriftene, enn at vi sammen klarer å få sykefraværet ned. Allerede i dag har bedriftene ganske store utgifter knyttet til sykefravær, og i tillegg til de rene økonomiske utbetalingene er det ofte problematisk for bedrifter, særlig små bedrifter, at sykefraværet øker, fordi viktig kompetanse blir borte fra arbeidsplassen. Mitt inntrykk av arbeidsgiverne og deres organisasjoner er at de er svært interessert i et samarbeid for å få dette ned, i å lage et inkluderende arbeidsliv, gjerne også se på økonomiske ordninger innenfor arbeidsgiveransvaret, som gjør at de kan bli belønnet for å få ned sykefraværet. Hvis man i et provenynøytralt opplegg kunne sikre at arbeidsgiverne får større del av gevinsten ved at sykefraværet går ned, har vi faktisk lagd et økonomisk motiverende system for at de kanskje bidrar enda mer. Det tror jeg vil være i alles interesse.

Presidenten: Torbjørn Røe Isaksen – til oppfølgingsspørsmål.

Torbjørn Røe Isaksen (H) [10:15:10]: Mitt oppfølgingsspørsmål går til statsråd Aasrud.

Det er jo en prosess på gang nå som skal ende opp i en ny IA-avtale. Statsministeren har sagt at han er villig til å vurdere alle forslag. Det har jeg også oppfattet at statsråden har vært tidligere. Men nå sier statsråden i debatten i dag at noen av tiltakene som statsministeren har pekt på, ikke er egnet i Norge. Mitt spørsmål til statsråden er: Hvilke tiltak er det statsministeren har pekt på, som ikke er egnet i Norge?

Statsråd Rigmor Aasrud [10:15:44]: Jeg har ikke sagt at noen av de tiltakene som statsministeren har pekt på, ikke vil være egnet i Norge. Jeg har pekt på at det er enkelte deler ved den svenske sykelønnsordningen som ikke vil være egnet i Norge. Derfor mener jeg at det er elementer i den svenske ordningen knyttet til hvordan svenskene har klart å få ned sykefraværet som vi må kunne se på, mens det er andre elementer i den svenske ordningen som ikke vil være egnet i Norge, bl.a. der man har innført ordninger som belaster arbeidstakeren i større grad enn det man gjør i Norge.

Presidenten: Kjell Ingolf Ropstad – til oppfølgingsspørsmål.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:16:23]: Statsråden kan berre bli ståande.

Når eg høyrer på debatten, undrar eg meg litt på om det er budsjettbalansen som er det viktigaste, eller om det er å få menneske ut i jobb, og at fleire kan halde seg friske. Kva er det viktigaste?

Me må ikkje gløyme dei viktigaste spørsmåla i debatten, nemleg: Kvifor blir folk sjuke? Kan me gjere noko meir for å førebyggje på arbeidsplassane slik at færre blir sjuke? Eg skal komme med eit godt eksempel frå min eigen landsdel. I Mandal kommune har ein gått heilt motsett veg av det statsministeren luftar om sjukmeldingar. Der har ein nemleg innført 365 dagars eigenmelding. I Mandal kommune har ein satsa aktivt på førebygging. Der har sjukefråveret blitt mykje lågare enn i resten av landet. Så spørsmålet mitt er: Er det aktuelt for statsråden å bruke litt mindre energi på å diskutere fastlegens moglegheiter for sjukmelding og heller sjå litt meir på om dette er førebyggingstiltak som ein kan bruke i resten av landet?

Statsråd Rigmor Aasrud [10:17:29]: Jeg vil se på alle virkemidler som vil bidra til at vi får lavere sykefravær i Norge.

Jeg har også blitt presentert for eksemplet fra Mandal. Jeg synes det er et godt forslag, som vi selvsagt også skal lære av. Jeg er opptatt av at det er viktig at vi i debatten tenker på at det er mennesker som rammes av sykefravær. Det er ikke bra for noen å bli stående lenge utenfor arbeidslivet. Et av de mest urovekkende trekkene jeg har sett i de underliggende statistikkene, er at det er blant unge jenter mellom 20 og 24 år som sykefraværet øker mest. Det er ingen god måte å starte voksenlivet på. Vi vet at jo lenger en er sykmeldt, er veien til å bli varig utenfor arbeidsmarkedet kortere. Så vi må lete etter alle tiltak. Derfor er jeg også glad for at arbeidsgiverne vil være med og se på om det er noe som kan gjøres, slik at de får større økonomisk gevinst ved å bidra til at folk ikke blir syke. Det vil arbeidsgiverne tjene på, og det vil ikke minst arbeidstakerne tjene på.

Presidenten: Trine Skei Grande – til oppfølgingsspørsmål.

Trine Skei Grande (V) [10:18:33]: Det virker som om man er veldig enig om problemet. Statsråden sier at man vil være villig til å se på alle tiltak for å få gjort noe på dette området. Man nevner arbeidsgivers ansvar. Man har vært innom Navs ansvar. Man har vært innom legenes ansvar. Er det slik at Arbeiderpartiet kanskje kunne være villig til å diskutere at også arbeidstakere har et ansvar for å få ned sykefraværet?

Statsråd Rigmor Aasrud [10:19:06]: I Soria Moria-erklæringen har vi sagt at vi vil la arbeidstakernes rettigheter knyttet til sykepenger stå fast. Det er utgangspunktet for det arbeidet vi gjør i samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene. Det er viktig at vi har god kontakt med arbeidstakerorganisasjonene, for jeg tror det er dem som vet hvor skoen trykker mest. Jeg tror også at bidrag til tiltak som kan få ned sykefraværet, kan komme fra arbeidstakerorganisasjonene. I dialogen vi skal ha med partene, vil vi selvsagt også høre på arbeidstakernes råd om hvordan vi kan bidra til å få et enda mer inkluderende arbeidsliv og et enda mindre sykefravær i årene som kommer.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Torbjørn Røe Isaksen (H) [10:20:02]: Jeg har et spørsmål til statsråd Aasrud.

Fra i fjor til i år økte de totale utgiftene til sykelønns- og trygdeordningene våre med over 30 milliarder kr. Det betyr at flere og flere faller utenfor velferdssamfunnet vårt. På mange måter er det riktig å si at vi har et hull i velferdssamfunnet, og flere og flere faller gjennom.

Samtidig vet vi at det er stor forskjell på offentlig og privat sektor. Siden IA-avtalen ble innført, har f.eks. store deler av norsk industri klart å redusere sykefraværet, mens store deler av offentlig sektor fortsatt står igjen som en versting. Vi vet også at det innenfor et av de områdene der det er høyest sykefravær, nemlig helse- og sosialfeltet, er veldig mange private som får det til, f.eks. Ammerudlunden sykehjem. Der har man gjennom målrettede tiltak klart å få ned sykefraværet kraftig.

Mitt spørsmål til statsråden er: Hva mener statsråden offentlig sektor har å lære av privat sektor når det gjelder å få ned sykefraværet?

Statsråd Rigmor Aasrud [10:21:10]: Jeg tror det er viktig at vi lærer av hverandre, også av dem som har fått det til innenfor privat sektor. Der ser man store forskjeller. Som representanten Røe Isaksen sier, har industrien klart å få ned sykefraværet veldig mye. I de siste tallene vi nå ser, har sykefraværet i bygg og anlegg økt betraktelig. Også innenfor andre næringer som kommunikasjon, IT-næringen, har det vært stor økning den sisten tiden.

Når det gjelder offentlig sektor, har man innenfor enkelte deler klart å få ned sykefraværet – Posten er et godt eksempel på det – mens man i andre deler av offentlig sektor ikke har klart å få ned sykefraværet. Jeg tror det er viktig i det arbeidet vi går inn i, at vi lærer av hverandre, lærer av de gode eksemplene. Jeg er derfor glad for at Regjeringen angriper sykefraværspolitikken på et veldig bredt område, og at helse- og omsorgsministeren vil sette ned et partssammensatt utvalg som skal se på og utrede både helserelatert fravær og utstøting i helse- og omsorgssektoren. Det er en av de sektorer der det er høyest sykefravær. Jeg tror vi må lære av og se på det man har gjort både i privat sektor og ikke minst i offentlig sektor, for å få ned sykefraværet.

Torbjørn Røe Isaksen (H) [10:22:20]: Jeg er veldig glad for at statsråden sier at man skal angripe det økende sykefraværet bredt. Høyre har jo også sagt at det er viktig at vi kommer oss ut av skyttergravene, at ikke alle nye tiltak, alle nye forslag, skal møtes med kritikk, skepsis eller beskyldninger om at man går til angrep på noen. Det har vi jo sett denne uken, hvor bl.a. Fagforbundets leder og Arbeiderpartiets sentralstyremedlem Jan Davidsen har sagt at Regjeringen erklærer krig mot fagbevegelsen. Han har varslet gjennom flere medier at Fagforbundet kommer til å gå mot samtlige av Regjeringens tiltak. Forrige gang statsminister Jens Stoltenberg forsøkte å gjøre noe med sykelønnsordningen og sykefraværet, ble han stoppet av Gerd-Liv Valla. Så mitt spørsmål er: Hvordan skal statsråden denne gangen få med seg fagbevegelsen, når den allerede har varslet at den er mot tiltakene som Regjeringen har foreslått?

Statsråd Rigmor Aasrud [10:23:06]: Jeg oppfatter at det er stor interesse rundt – og mange som har synspunkter på – hvordan vi skal få ned sykefraværet i Norge. Jeg er glad for at vi nå, ved utgangen av den IA-avtaleperioden vi har, har en konstruktiv dialog med arbeidstakernes og arbeidsgivernes organisasjoner. Så tror jeg det er til å leve med at vi gjennom en slik prosess vil ha forskjellige innspill. Som representanten selv sier, har det vært mange forskjellige forslag på bordet, og folk er både for og mot dem. Men jeg har tiltro til at vi sammen med partene denne gang skal komme fram til ordninger som gjør at vi kan få gode løsninger på det jeg oppfatter er et felles problem for mange av oss som er med og styrer i Norge.

Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål – først representanten Svein Flåtten.

Svein Flåtten (H) [10:24:04]: I går var jeg på Sunnmøre og besøkte flere industribedrifter som hadde et oppsiktsvekkende lavt sykefravær, som et apropos til det som representanten Røe Isaksen tar opp, at det ofte er et betydelig lavere sykefravær i de private bedriftene. Når man spør hva grunnen er, er det rett og slett det felles ansvaret for resultatet og for at bedriften fortsetter å fungere. Nå har statsråden nettopp svart at det også finnes enkeltbedrifter i det offentlige som fungerer godt, som har gode resultater. Men er statsråden tilfreds med at dette kommer tilfeldig i det offentlige? Hva vil hun gjøre fra sin posisjon for at det blir satt i verk spesifikke tiltak der en kan ta lærdom av det som skjer i det private, nemlig at det er resultatansvar og ledelse som må forsterkes for å få disse resultatene?

Statsråd Rigmor Aasrud [10:25:06]: Det er ikke riktig at det private er veldig mye bedre enn det offentlige. Innenfor det statlige området har vi faktisk et lavere sykefravær enn det gjennomsnittlige fraværet i Norge. Men jeg tror en av de store utfordringene i det arbeidet vi har hatt med IA-avtalen, er at det har vært for mange bedrifter og for mange virksomheter og for mange ledere som ikke har gjennomført et grunnleggende godt oppfølgingsarbeid. I de bedrifter og organisasjoner der det har vært fokusert mye på IA-arbeid, der ledere har jobbet med IA sammen med de ansatte, har det gitt resultater. Derfor tror jeg at vi, når vi skal legge fram en ny IA-avtale, må finne tiltak som er mer spesifikke, som adresserer problemet enda mer, og jeg ser ikke bort fra at vi må finne mekanismer som gjør at vi bedre kan se hvordan bedrifter følger opp IA-arbeid i framtiden, slik at vi kan ha enda større oversikt over hva som lykkes og ikke lykkes i dette arbeidet.

Presidenten: Robert Eriksson – til oppfølgingsspørsmål.

Robert Eriksson (FrP) [10:26:12]: Jeg tror vi alle sammen er enig i at det er altfor dramatisk at vi får en økning i trygdeutgiftene med 30 milliarder kr fra det ene året til det andre. Men hvis vi går to år tilbake i tid: I 2007 ble det gjort en del endringer i forhold til sykmeldingspraksisen, bl.a. avventende sykmelding, som er et av de tiltakene som i svært liten grad er brukt. Vi vet også at Nav bør ha en nøkkelrolle for å få dette til å fungere, for å følge opp sykmeldingspraksisen, få fulgt opp både arbeidstaker og arbeidsgiver og få dialogmøtene sammen med lege til å gå godt. Vi ser også at de kravene som ble stilt i 2007, ikke er fulgt opp ennå av Nav. Hvordan vil statsråden sørge for at det blir stilt klare resultatkrav til Nav, med tanke på å følge opp den sykmeldingspraksisen som ble vedtatt for to år tilbake?

Statsråd Rigmor Aasrud [10:27:15]: Det er ingen tvil om at vi har hatt utfordringer i Nav-systemet med å få så gode resultater som vi vil ha. Det er gledelig at antallet samtaler etter 26 uker er i sterk vekst. Det gjennomføres nå dialogmøter i om lag 56 pst. av tilfellene, og i en del tilfeller vil det ikke være naturlig å gjennomføre dialogmøter, når ansatte er sykmeldte og f.eks. ligger på sykehus. Så det er bedring. Jeg har også tall som viser at arbeidsgiveres ansvar for å følge opp de ansatte innenfor IA-avtalens bestemmelser, heller ikke er blitt fulgt godt nok opp, iallfall ikke det som er meldt til Nav-systemet. Men underliggende undersøkelser viser at det gjennomføres flere dialogmøter enn det det rapporteres om. Det er selvsagt viktig at vi har et Nav-system som fungerer, for å kunne følge opp de som er sykmeldte over tid.

Presidenten: Kjell Ingolf Ropstad – til oppfølgingsspørsmål.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:28:25]: Statsråden – og for så vidt statsministeren tidlegare – har understreka, veldig klokt, at den vidare dialogen med partane i arbeidslivet er avgjerande for å lukkast med å få ned sjukefråværet. Slik sett er det neppe vanskeleg å bli einige om at å trumfe gjennom tiltak på dette planet vil vere veldig vanskeleg å få til. Det har jo for så vidt vore forsøkt tidlegare, utan særleg hell. Men arbeidet for eit inkluderande arbeidsliv er ei utruleg viktig oppgåve, og det er eit eksempel på ei sak der det absolutt er ein fordel at både det politiske systemet og arbeidslivet står samla, både fordi det gir meir klokskap og fordi det gir ei større tyngd i høve til å kunne få sett inn tiltak. Frå Kristeleg Folkeparti si side er me innstilte på å bidra og ta ansvar for dette, til det beste for enkeltmennesket i arbeidslivet. Er statsråden innstilt på at òg Stortinget og partigruppene bør delta aktivt i førebuingane til ny IA-avtale, som ein nasjonal dugnad? Og i så fall, kva slags prosess har ho tenkt å leggje opp til for å sikre akkurat det?

Statsråd Rigmor Aasrud [10:29:30]: Det er ingen tvil om at arbeidet med en ny IA-avtale er, som representanten sier, et ansvar for Regjeringen og partene i arbeidslivet. Vi har nå startet på en prosess der vi i første omgang setter ned en ekspertgruppe – vi skal jobbe og har en ambisjon om at vi skal være ferdig med det arbeidet 1. mars. Jeg vil ikke se bort fra at det vil være hensiktsmessig å konsultere partigruppene dersom det kommer opp forslag som gjør det naturlig. Ellers vil jo IA-avtalen og de virkemidlene som skal brukes i IA-avtalen, bli underlagt ordinær behandling i Stortinget gjennom statsbudsjett og eventuelt andre forslag som vil bli fremmet av Regjeringen i kjølvannet av det arbeidet som vi skal ha.

Presidenten: Vi går da til neste hovedspørsmål.

Øyvind Håbrekke (KrF) [10:30:31]: Spørsmålet går til barne- og likestillingsministeren.

Alle unger har rett til en trygg oppvekst. I budsjettproposisjonen fra Barne- og likestillingsdepartementet dokumenteres det ettertrykkelig at situasjonen i barnevernet er alvorlig, og at barnevernet har store mangler i alle ledd. Fylkesnemndene har en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på åtte uker, mens kravet er fire uker. 734 unger venter på å få et fosterhjem. Å vente på avklaring er vanskelig, særlig når det handler om det som er selve grunnlaget for trygghet i et lite barns liv: hvor du skal bo, og hvem du skal bo sammen med. Og som om ikke det var nok, er det 680 unger under barnevernstiltak som mangler tilsynsfører som altså skal ivareta rettssikkerheten deres.

Det kommunale barnevernet er kraftig underdimensjonert. Det fører også til at forebyggende arbeid blir nedprioritert.

I barnevernet går myndighetene i ytterste fall inn og overtar omsorgen fra foreldrene. Det er et stort ansvar. Da kan vi ikke ha noen lavere ambisjon enn et barnevern uten flaskehalser, og dermed full dekning i alle ledd.

Situasjonen i barnevernet krever en statsråd med handlekraft og strategiske evner. Vi er nesten i mål med full barnehagedekning på grunn av klare politiske mål, tidsfrister og forpliktende planer – og der man bruker de nødvendige virkemidlene. Tiden er inne for en opptrappingsplan for full barnevernsdekning, slik at alle ledd kan gi et forsvarlig tilbud. Spørsmålet til statsråden blir derfor: Hvilken strategi har statsråden for å gi barnevernet det nødvendige løftet som trengs?

Statsråd Audun Lysbakken [10:32:33]: Jeg er glad for spørsmålet. Det henger også sammen med et forslag som er fremmet av Kristelig Folkeparti i Stortinget.

Begrepet full barnevernsdekning kan vi jo diskutere, for det er et mål som er bevegelig. Men det at alle unger som er utsatt i sin oppvekst, skal få et tilbud fra barnevernet hvis den omsorgen de får hjemmefra, ikke er god nok, må være et selvsagt mål for enhver regjering, og er utvilsomt det for denne regjeringen.

Vi er, som representanten vet, allerede i gang med arbeidet for å styrke førstelinjen, styrke det kommunale barnevernstilbudet. Det gjør vi bl.a. gjennom de 400 stillingene til kommunene som er varslet i budsjettproposisjonen, og vi er i dialog med KS for å sørge for at de pengene som der er bevilget, faktisk blir til stillinger som igjen kan avhjelpe det store presset som er på barnevernstjenesten i mange deler av landet.

Vi er også i ferd med å opprette en sentral enhet for fylkesnemndene, nettopp med det mål for øye å få bedret kontrollen med saksbehandlingen i nemndene, å kunne bli mer fleksible f.eks. med hensyn til at nemndene flagger saker og på den måten kan utnytte ledig saksbehandlingskapasitet i andre fylkesnemnder.

Så er det viktig å si at en grunn til at barnevernet er presset på ressurser, er at vi har sett en klar økning i antall bekymringsmeldinger, i antall saker som barnevernet skal behandle. Det tror jeg ikke er fordi det er flere barn som blir dårlig behandlet i vårt samfunn, men fordi barnevernets omdømme er vesentlig bedre enn før. Flere har tillit til barnevernet, flere ønsker å ha noe med barnevernet å gjøre. Det er en positiv utvikling, men det krever at vi også følger opp på ressurssiden, og det er Regjeringen i gang med.

Øyvind Håbrekke (KrF) [10:34:32]: Jeg takker for svaret.

Det siste som statsråden nevner, er ikke minst veldig viktig. Det er viktig å ha en bred tilnærming til hvordan vi skaper en trygg oppvekst, også for å forebygge at unger får de utfordringene som gjør at de trenger hjelp fra barnevernet.

Statsråden viser til samarbeidet med KS, og til budsjettet, med 400 nye stillinger i det kommunale barnevernet. Kommunene har imidlertid store problemer med å prioritere dette. En gjennomgang som Kommunal Rapport har gjort, viser at kun én av tre rådmenn har foreslått nye stillinger i barnevernet neste år i sine kommuner.

Spørsmålet til statsråden blir derfor: Ser statsråden at det er behov for nye grep, og at det er behov for en forpliktende opptrappingsplan for barnevernet for å lykkes med det løftet som trengs?

Statsråd Audun Lysbakken [10:35:37]: Det er behov for flere grep i barnevernet. Det handler ikke bare om ressurser, selv om det er en viktig side, det handler også om struktur. Derfor er vi i gang med en evaluering av den forvaltningsreformen som ble gjennomført i 2004. Jeg ønsker å se på samhandlingen mellom kommunalt og statlig barnevern, jeg ønsker å se på balansen mellom private og offentlige institusjoner, og jeg ønsker å se på grep som kan få ned institusjonsbruken. Alt dette har som formål å skape et bedre barnevern for barn – og jeg tror at det er strukturgrep som kan tas. Men så er ressurser viktig, nettopp fordi vi ser at henvendelsene til barnevernet blir flere – en utvikling som vi har jobbet mye for å få til.

De 400 stillingene har jeg tro på vil bli en realitet. Vi hadde et møte med KS i går. Vi har en dialog med dem. Utfordringen til kommunene er jo nå å vise at også prioriteringer som er gjort innenfor de frie midlene (presidenten klubber), kan føre til resultater.

Presidenten: Det blir anledning til fire oppfølgingsspørsmål – først Dagrun Eriksen.

Dagrun Eriksen (KrF) [10:36:54]: Statsråden og hans parti har lenge hatt et sterkt og prisverdig engasjement for barnevernet. I 2005 uttalte Audun Lysbakken følgende til Klassekampen:

«Når historien om vår samtid skal skrives kommer behandlingen av barn på flukt til å bli stående som en norsk skamplett. (…) Til tross for at FNs barnekonvensjon forplikter Norge til det motsatte, fortsetter denne skjødesløse behandlingen av unge mennesker som har kommet til landet for å be om hjelp.»

Dette løftet og denne behandlingen har nå Regjeringen avlyst. Man ønsker ikke lenger å overføre ansvaret for de enslige mindreårige asylsøkerne over 15 år til barnevernet.

Mener statsråden nå, i 2009, at det ikke lenger er en skamplett å nekte asylbarn de samme rettighetene til tilsyn og oppfølging som det sårbare norske barn har?

Statsråd Audun Lysbakken [10:37:51]: Siden 2005 har Regjeringen klart det som den forrige regjering ikke klarte, nemlig å sørge for at asylsøkerbarn under 15 år er blitt barnevernets ansvar – vi har også klart forbedret situasjonen for dem over 15 år.

Jeg er rimelig sikker på to ting: Det ene er at mitt engasjement, og Kristelig Folkeparti og representanten Eriksens engasjement, for barn på flukt, for asylsøkerbarn, er akkurat like sterkt. Jeg brenner for dette. Så er jeg sikker på én ting til, og det er at hvis Kristelig Folkeparti hadde vært i regjering i dag, hadde politikken vært nøyaktig den samme som den denne regjeringen fører. Vi har ikke avlyst målet, men vi har sagt at vi skal gjennomføre det så fort det lar seg gjøre. Med de ankomsttallene vi i dag har for asylsøkere, og med den pressede ressurssituasjonen i barnevernet, som Kristelig Folkeparti nettopp selv har tatt opp, kan jeg ikke love at vi skal klare det i denne perioden. Det ville være uansvarlig, for det er kostnader som jeg ikke kan se det vil være mulig å få dekning for innenfor mitt budsjett. Men at vi skal klare dette så fort som mulig – at målet står (presidenten klubber), det er det ingen tvil om.

Presidenten: Solveig Horne – til oppfølgingsspørsmål.

Solveig Horne (FrP) [10:39:10]: Utviklingen i barnevernet er svært urovekkende, og Fremskrittspartiet er redd for at veldig mange av de oppslagene som har kommet fram i media, bare er toppen av et isfjell. Flere medieoppslag har i den senere tid vist hvor brutal og omsorgsløs norsk barnevernstjeneste kan være. Det er urovekkende at barnevernet, som skal ta vare på barn, er en av de mest uregulerte velferdssektorene i Norge.

Vi ser også at useriøse tilbydere og dårlige tjenester har fått lov til å prege norsk barnevern altfor lenge. Fremskrittspartiet mener at vi må få på plass et fritt og uavhengig barnevernstilsyn som kan slå ned på useriøse aktører og dårlig omsorg.

Mitt spørsmål til statsråden blir om han ser den bekymringen som Fremskrittspartiet ser. Vil statsråden påse at vi får på plass et fritt og uavhengig barnevernstilsyn i Norge?

Statsråd Audun Lysbakken [10:40:08]: Jeg synes det er spennende at Fremskrittspartiet tar opp dette spørsmålet, for den største barnevernsskandalen som har vært framme i det siste, har skjedd i det fremskrittspartistyrte Oslo. Der har det vist seg at det har vært både godkjenning og tilsyn av en institusjon som ikke burde blitt godkjent. Jeg har tatt kontakt med Oslo kommune og byråden for å få en forklaring på hvordan det har vært mulig. Det er sånn at i tilsyn skal barn høres. Jeg har også bedt fylkesmannen i Oslo og Akershus om en forklaring på hvorfor barnet åpenbart ikke har vært hørt i denne situasjonen.

Så er det et stort paradoks at i nettopp dette firmaet, som altså blir kalt Velferd AS, så vi en utbyttebetaling av kommunale barnevernspenger til eier på 600 000 kr i fjor. Jeg har derfor satt i gang et arbeid for å få vurdert om utbyttebegrensning kan være en hensiktsmessig måte å få kontroll på at barnevernspenger kommer barn til gode og ikke forsvinner andre steder, sånn som vi har sett i denne saken.

Presidenten: Olemic Thommessen – til oppfølgingsspørsmål.

Olemic Thommessen (H) [10:41:22]: Det er et problem for barnevernsbarna at vi har hatt valg, og at vi nå skal begynne på den samme utrettelige vei i barnevernet som vi nå har gjort i fire år.

For fire år siden stod vi her og beskrev et barnevern i dyp krise. Tre statsråder har kommet og gått siden det, og nå er vi altså i gang med den samme, jeg vil si, ulne tilnærmingen til barnevernet. Det gleder meg at statsråden vil evaluere ordninger. Kjære statsråd, ikke evaluer for lenge! Det har gått for lenge som det har. Vi har eksempel etter eksempel når det gjelder barnevernsinstitusjoner – sist var det en privat, forrige gang var det en offentlig i Hordaland, der vi hadde hybelhus med hasjrøyking og annet.

Hvilke konkrete tiltak, hvilke strukturelle tiltak kan vi gjøre for faktisk å få en endring i dette, så vi slipper flere slike eksempler mens man evaluerer og vurderer videre?

Presidenten: Presidenten vil minne om at all tale skal rettes til presidenten. Det gjelder selv om en velger å bruke tiltaleformen «kjære», som ellers er en hyggelig tiltaleform.

Statsråd Audun Lysbakken [10:42:40]: President! Kjære representant. Jeg er veldig opptatt av å ta grep i barnevernet, for jeg tror fullt og fast at norsk barnevern kan bli enda bedre. Det betyr at vi skal se på dette i sin fulle bredde – se på samhandling mellom stat og kommune. Vi skal se på hvordan vi kan styrke ressursene i førstelinjen, vi skal se på hvordan vi kan få fylkesnemndene til å fungere bedre, og så skal vi se på de spørsmålene som jeg tror også er viktige for å få kontroll med økonomi og kvalitet, nemlig balansen mellom offentlige og private tilbud der det i dag er en svært stor andel private institusjoner. Vi skal se på reduksjonen av institusjonsbruken, som er et mål, og vi skal jobbe for et mer kunnskapsbasert barnevern. Men la meg bare si at jeg tar avstand fra begrepsbruken «krise» i barnevernet, for det skjer utrolig mye positivt i norsk barnevern, og deler av den anstrengte ressurssituasjonen skyldes langt flere henvendelser til barnevernet enn før – flere bekymringsmeldinger. Det er også et symptom på en positiv utvikling.

Presidenten: Trine Skei Grande – til oppfølgingsspørsmål.

Trine Skei Grande (V) [10:43:52]: Vi har, som representanten fra Høyre sa, hatt statsråder som har kommet og gått, og alle vil ta tak i dette. Jeg syns det er positivt så lenge vi får nye statsråder som stadig vekk vil ta tak i dette – og det er klart at det er positivt det statsråden sier om både struktur og intensjoner. Intensjonene i barnevernsreformen var veldig gode. Vi står bak de intensjonene, men når det nå skal evalueres, foreligger det jo allerede en Fafo-rapport som kommer med konklusjoner på dette. Det Fafo-rapporten sier – jeg kan gi leseveiledning til statsråden – er at det er store samarbeidsproblemer, spesielt mellom det kommunale og det statlige. Det man ser, er at Bufetat er i ferd med å bli veldig byråkratisk. Det er en veldig ressurskrevende organisasjon, og byråkratiet der er i ferd med å bevege seg bort fra barna og lage strukturer for strukturenes skyld.

Venstre ønsker – og vi har også lagt inn et Dokument nr. 8-forslag her i salen – å få en styrking av det kommunale barnevernet. Flytt makta ned, flytt strukturene nedover mot barna.

Statsråd Audun Lysbakken [10:45:05]: Det er gjort mye godt arbeid i Bufetat, og med hensyn til det som har utløst den siste runden med barnevernsdebatt, synes jeg det er grunn til å minne om at den institusjonen som var framme i forrige uke, var godkjent av Oslo kommune, og ikke av Bufetat. Når det er sagt, vil jeg gi uttrykk for at jeg tar Fafo-rapporten på alvor. Den kan ikke være det eneste grunnlaget for en sånn debatt, for det er en relativt begrenset undersøkelse, med 19 informanter, men jeg tar den alvorlig, og den skal være en del av grunnlaget for det arbeidet vi skal gjøre med evaluering.

Så ser vi også at det er ganske stor forskjell på hva kommunene melder med tanke på hvor fornøyde de er med oppfølgingen fra statlig hold. Små kommuner er mer fornøyde enn store kommuner, f.eks. Jeg tror vi bare skal erkjenne at vi har problemer i forhold til samvirket mellom stat og kommune en del steder. Vi har mange fagteam rundt omkring som vi kan lære mye av, og som gjør dette veldig bra. Det er veldig mye god praksis som vi kan spre andre steder, men vi skal under evalueringen også se på om det er strukturelle grep som trengs å tas fra nå av.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Harald T. Nesvik (FrP) [10:46:22]: Jeg vil få stille et spørsmål til den ærede næringsminister.

Denne uken kom kvartalsrapporten fra NHO, der 2 200 bedrifter er forespurt om utviklingen man ser i egen bedrift, og om hva de tror vil skje framover. Denne kvartalsrapporten viser at hver tredje industribedrift regner med å permittere arbeidstakere de neste tre månedene. Videre ser vi at det er like store problemer knyttet til bygg- og anleggssektoren, og ikke minst til reiselivsnæringen.

Jeg har sett at statsråden har gjort et grundig arbeid. Han reiser rundt og forsøker å få et overblikk over situasjonen både innenfor verftsnæringen og i andre større bedrifter, og det er statsråden til ære. Vi trenger god kunnskap, og vi trenger god oversikt for å kunne sette i verk de rette tiltakene for å komme oss ut av finanskrisen – som denne rapporten åpenbart viser at vi ikke er ute av, til tross for uttalelser fra enkelte bankdirektører.

Det som imidlertid er bekymringsfullt, slik jeg ser det, er den manglende fokuseringen vi har hatt på de små og mellomstore bedriftene. Det er åpenbart at de som først blir rammet når det begynner å gå nedover også i de store industribedriftene, er underleverandørene – og det er veldig ofte små og mellomstore bedrifter. Dette er også de bedriftene som vil bli hardest rammet ved en renteøkning, for ofte er egenkapitalen ikke så veldig høy.

Jeg ønsker å stille følgende spørsmål til næringsministeren: Hvilke spesifikke tiltak og hvilket arbeid har statsråden nå satt i gang for å bedre situasjonen for de små og mellomstore bedriftene?

Statsråd Trond Giske [10:48:19]: La meg først si at jeg synes det er vel verdt å lytte til NHO når de gjør en slik undersøkelse. Selv om tallene i NHOs undersøkelse avviker noe fra det både Norges Bank og Finansdepartementet legger til grunn – bl.a. anslår de en lavere vekst i privat konsum i 2010 og lavere investeringer i oljesektoren – så er jo dette basert også på innspill fra mange hundre bedrifter som vet hvordan deres markedssituasjon ser ut pr. i dag, og anslår hva som skal skje i 2010.

Det viktigste vi kan lære av undersøkelsen til NHO, er følgende: Krisen er ikke over – den er særlig ikke over for de bedriftene som er avhengig av eksportmarkeder som er enten i dramatisk fall, eller kanskje helt borte. Det betyr at vi fortsatt må innrette vår økonomiske politikk, vår næringspolitikk, på at vi må motvirke finanskrisen. Det handler om å opprettholde etterspørselen f.eks. innenfor bygg- og anleggssektoren – tiltakspakken fra januar var en ganske kraftig stimulans for etterspørselen etter oppussing, nybygg, offentlige investeringer osv. Det gjelder det vi har gjort på andre sektorer, f.eks. avskrivingsreglene – som vi gjorde noe med i 2009 – og det gjelder også for statsbudsjettet i 2010. Der har kritikken fra opposisjonen foreløpig vært at vi ikke har strammet nok inn i oljepengebruken, men kanskje viser disse tallene fra NHO at det nivået som Regjeringen har lagt seg på, er ganske passelig.

Vi fikk jo kritikk høsten 2008 for at budsjettet vårt for i år var for ekspansivt. Så fikk vi kritikk da tiltakspakken kom – jeg tror Sanner uttalte at det var for lite og for sent – og så fikk vi kritikk da budsjettet for 2010 var lagt fram, for at vi ikke strammet nok inn. Jeg tror historien vil vise at det nivået vi har lagt oss på – det gjelder både høsten 2008, januar 2009 og oktober 2010 – har vært ganske riktig.

Harald T. Nesvik (FrP) [10:50:24]: Problemstillingen knyttet til det som statsråden nå sier, og veksten i budsjettet, er at veksten i hovedsak er kommet i offentlig sektor, og nettopp innenfor det som har med sosiale ytelser, med sykepenger etc. å gjøre. Det er jo der den største veksten har vært, og som utgjør nettopp problemet. Det er et problem som også de små og mellomstore bedriftene vil møte i framtiden, fordi det er de små og mellomstore bedriftene som er bærebjelken i det norske systemet. Det er der man har det store antallet arbeidstakere, og særlig ute i distriktene er det svært viktig at man har tiltak knyttet til dette.

Når statsråden viser til sine tiltak, glemmer han å nevne ett, og det er at rentebanen til Norges Bank viser at renten kommer til å øke i tiden som kommer, dvs. at situasjonen vil bli ytterligere forverret for de små og mellomstore bedriftene. Vi har også sett at staten ikke har klart å gjennomføre nok effektiviseringstiltak knyttet til byråkratiet og skjemaveldet som foreligger.

Spørsmålet mitt til statsråden er: Vil statsråden nå gripe fatt i dette og komme med tiltak som er til gagn for de små og mellomstore bedriftene utover det som ligger i budsjettet?

Statsråd Trond Giske [10:51:35]: Svaret på det siste er ja. Vi skal jobbe med de små og mellomstore bedriftene. Vi skal bl.a. se på dette med å redusere byråkrati og rapporteringer, og vi skal se på regelverket slik at man får en best mulig situasjon for de små og mellomstore bedriftene.

Men det er rett og slett feil når representanten sier at tiltakspakken – som riktig nok stimulerer til mye offentlig innsats – ikke hjelper de små bedriftene. Tenk bare på bygg- og anleggssektoren, på de små snekkerbedriftene eller andre entreprenører som får oppdrag på grunn av denne innsatsen. Tenk f.eks. på hva det at veldig mange har trygge jobber, betyr for den private etterspørselen – veldig mange små og mellomstore bedrifter lever av handel og service. Dette er jo helt avgjørende for dem. Selve den norske modellen, hvor ganske mye av virksomheten er offentlig, og hvor etterspørselen er ganske konstant, er jo en enorm stabilisator i en finanskrise. Det viser seg jo nå at Norge kommer ut av denne krisen som landet i Europa med lavest ledighet. Det burde kanskje representanten tenke på når han går til frontalangrep på den norske måten å organisere samfunnet på.

Presidenten: Det blir fire oppfølgingsspørsmål – først Tord Lien.

Tord Lien (FrP) [10:52:47]: Regjeringen har sagt at budsjettet har som hovedmål å hjelpe konkurranseutsatt industri gjennom finanskrisen. Så har statsråden reist rundt i Norge og snakket om hvordan innovasjon og forskning skal hjelpe også de små og mellomstore bedriftene ut av krisen.

Det er ingen tvil om at Statoil, Elkem og Hydro har ressurser til å reise ut av Norge og utnytte gode støtteordninger for forskning og utvikling i andre land som Finland, Nederland og Storbritannia. De små og mellomstore bedriftene har i all hovedsak ikke denne muligheten. Der har Næringsdepartementet et konkret og veldig godt virkemiddel som heter Brukerstyrt innovasjonsarena. Faktum er imidlertid at 144 omsøkte prosjekter nå kommer til å bli skrinlagt og ikke iverksatt i 2010. Dette er et pedagogisk problem. Hvordan harmonerer det faktum at BIA nå ikke kan sette i gang nye prosjekter i 2010, med at Regjeringen gjennom innovasjon og forskning skal hjelpe små og mellomstore bedrifter?

Statsråd Trond Giske [10:53:52]: La meg først si at jeg er helt enig i at tilnærmingen til f.eks. eksportindustrien er at man må ha omstillingsevne, mulighet til forskning, innovasjon og utvikling for at man i framtiden er konkurransedyktig når markedene kommer tilbake. Vi kan ikke erstatte eksportmarkeder som er forsvunnet, men vi kan bidra til at bedriftene er omstillingsklare og konkurransedyktige når markedene – de nye markedene, vel å merke – kommer tilbake.

Når det gjelder de ordningene som representanten snakker om, er virkeligheten den at budsjettet for 2010 er rekordhøyt. Det er større enn det ordinære budsjettet for 2009. Riktignok har vi gjort ting på tiltaksområdet, men det er altså en historisk stor satsing på brukerstyrt innovasjon i bedriftene.

Vi kan ikke ha et opplegg hvor vi til enhver tid klarer å dekke hele behovet. Men heldigvis er det så stor innovasjonslyst og forskningstrang i næringslivet at etterspørselen er mye større enn det det offentlige kan levere av tilskudd.

Presidenten: Svein Flåtten – til oppfølgingsspørsmål.

Svein Flåtten (H) [10:55:04]: Den meldingen leverandør- og skipsfartsindustrien på Møre sendte med meg til statsråden i går, var i kortversjon slik: Hvis krisen er over, er det på Aker Brygge. Her står vi til knes i den.

Det har jo statsråden forsterket ved det han har sagt her. Da er det underlig at de avskrivningsreglene man innførte i februar, tok man vekk allerede i oktober. Når de så skal virke i 2010, er den ekstra avskrivningen som ville styrket finansieringen og forbedret egenkapitalen, borte. Det ligger også i dette budskapet.

Når kommer statsråden til å innse at det var feil, og reparere på den konklusjonen?

Statsråd Trond Giske [10:56:01]: Jeg tror ikke statsråden kommer til å innse at dette er feil, for statsråden mener det er riktig.

Det er alltid en diskusjon om når vi skal utfase de ulike krisetiltakene, og det å øke avskrivningsreglene var et krisetiltak. Fortrinnsvis skal jo avskrivningsreglene gjenspeile den faktiske situasjonen i selskapet og reflektere nedskrivningsverdien på det som avskrives. Mitt inntrykk er at representantens kollega i finanskomiteen mener at Regjeringen har utfaset krisetiltakene for sakte, at oljepengebruken er for høy, og at balansen på budsjettet er for dårlig. Så hvis partiet Høyre i næringskomiteen kunne snakke litt med Høyre i finanskomiteen og bestemme seg for om krisetiltakene er for store eller om de er for små, kunne vi få en enda bedre diskusjon.

Presidenten: Rigmor Andersen Eide – til oppfølgingsspørsmål.

Rigmor Andersen Eide (KrF) [10:57:09]: Jeg er glad for at statsråden har kommet til samme erkjennelse som NHO og er enig i at krisen i næringslivet ikke er over. Rapporten viser at det er pessimisme når det gjelder utsiktene for 2010.

Kristelig Folkeparti mener at Regjeringens forslag til statsbudsjett ikke tar høyde for disse utfordringene, spesielt når det gjelder små og mellomstore bedrifter.

Kristelig Folkeparti følger opp NHOs råd om økning av avskrivningssatsene fra 20 pst. til 25 pst. Det er viktig for å sikre investeringene som bygger arbeidsplasser. Men Kristelig Folkeparti vil også halvere arbeidsgiveravgiften for lærlinger, fordi vi er opptatt av å sikre utsatt ungdom fortsatt mulighet på arbeidsmarkedet. Mange dropper ut av skolen, og ledigheten blant ungdom har bitt seg fast på nesten 10 pst., noe som er altfor høyt.

Ser statsråden at det kan være behov for å se på arbeidsgiveravgiften for lærlinger for å hjelpe en utsatt gruppe inn i arbeidslivet?

Statsråd Trond Giske [10:58:13]: Nå ligger akkurat dette under en annen statsråd enn meg, men jeg tror ikke at en generell nedsettelse av arbeidsgiveravgift er et veldig treffsikkert virkemiddel i denne krisen. Det vi nå ser, er at krisen går inn i et nytt stadium hvor, som representanten helt riktig sier, enkelte næringer er mye tøffere rammet enn andre. Paradokset er at mens en del bedrifter og virksomheter og en del arbeidstakere ser lys i tunnelen, er f.eks. skipsverftsindustrien, maritim næring, på vei inn i en krise. De har hatt et veldig godt år i 2009, men 2010 og særlig 2011 blir mye, mye tøffere.

Jeg tror heller på å ha spesifikke tiltak rettet mot de næringene som sliter. GIEK og Eksportfinans er ordninger som gjør at man er i stand til å finansiere prosjekter og gå inn i konkurranse om de prosjektene som er der. Omstilling, innovasjon, det å sørge for permitteringsregler osv. som gjør at man beholder viktig kompetanse, er etter mitt syn de best egnede virkemidlene på dette området.

Presidenten: Borghild Tenden – til oppfølgingsspørsmål.

Borghild Tenden (V) [10:59:26]: I ca. ti år har vi hatt avgiftsfritak for biodiesel i Norge. I juni i år åpnet miljøvernminister Erik Solheim Uniol med lykkønskninger og presiseringer av hvor viktig biodiesel var.

Så står jeg her med et brev som er undertegnet av daværende finansminister Kristin Halvorsen, datert 21. oktober 2008. Det er til Norsk Bioenergiforening. Der står det følgende:

«Regjeringen ønsker å stimulere til økt bruk av alternative drivstoff slik at klimagassutslippene fra transportsektoren kan reduseres. Regjeringen har derfor ikke foreslått å avgiftslegge alternative drivstoff.»

Mitt spørsmål til næringsministeren er derfor: Synes næringsministeren at dette er forutsigbarhet for bedrifter?

Presidenten: Presidenten er noe i tvil om tilleggsspørsmålet presist forholdt seg til hovedspørsmålet, men det får være opp til statsråden om han ønsker å besvare spørsmålet.

Statsråd Trond Giske [11:00:27]: Jeg kan godt svare på spørsmålet.

I prinsippet mener jeg at det ideelle hadde vært et helt konstant skattesystem – et perfekt skatte- og avgiftssystem som var helt likt over år. Det er det beste for næringslivet. Dessverre er ikke verden slik. Verden forandrer seg. Vi får mer informasjon, og rammebetingelsene endrer seg. Da må vi også gjøre justeringer i skatte- og avgiftssystemet. Men mer stabilitet enn vi har hatt de siste fem årene – hvor skattenivået f.eks. har vært helt konstant på 2004-nivå, i fire–fem år med 2010-budsjettet – tror jeg man skal lete lenge etter.

Når det gjelder biodiesel eller biodrivstoff, er jo realiteten at med de forslagene Regjeringen når har presentert, kommer bruken av biodrivstoff til å dobles i Norge i løpet av få år. Det er ikke slik at markedet for dette reduseres. Det blir kraftig økt i Norge gjennom reguleringer i stedet for gjennom avgiftspolitikken.

Presidenten: Stortinget går da til siste hovedspørsmål.

Trond Helleland (H) [11:01:34]: Mitt spørsmål går til inkluderingsministeren.

Det har i denne spørretimen vært mye snakk om utfordringer og trusler mot velferdsstaten. Sykelønn og finanskrise har vært nevnt. Arbeiderpartiets partisekretær Raymond Johansen har vært på Gol og redegjort for en annen trussel mot velferdsstaten, ifølge ham, nemlig import av polakker.

Ved årsskiftet utgjorde polakkene den største innvandrergruppen i Norge – 42 500. Pakistanerne er den nest største gruppen med 30 000. Polske innvandrere kommer til Norge for å arbeide. De fleste kommer hit ferdig utdannet. De deltar i et bredt spekter av arbeidslivet og gjør en kjempeinnsats for å få hjulene til å gå rundt i Norge.

Arbeiderpartiets partisekretær Raymond Johansen er imidlertid betenkt. På LOs kartellkonferanse på Gol advarte Johansen mot at import av polakker truer velferdsstaten, ifølge Aftenposten. Johansen sier videre:

«Enkelte mener at vårt behov for arbeidskraft de neste tiårene kan løses ved å hente hit polakker. Vi må få opp øynene. Det er ikke en løsning på utfordringen. Mange polakker kommer hit. De tjener lite og jobber svært mye og sender penger hjem. Men mange blir værende i Norge og er utslitt etter å ha jobbet 15 timer om dagen. Da går de over på trygd».

Han frykter at disse etter hvert vil flytte hjem med norsk trygd i lomma. Raymond Johansen ser med andre ord på arbeidsinnvandring som et problem. Men etter Høyres mening har det vært en stor gevinst for Norge og norsk økonomi. Synes inkluderingsminister Lysbakken at uttalelsene fra Arbeiderpartiets partisekretær om at import av polakker truer velferdsstaten, er heldige?

Statsråd Audun Lysbakken [11:03:22]: Raymond Johansen har selv klart opp i hvordan hans uttalelser skulle forstås. Verken han eller Regjeringen har noe annet syn enn at den arbeidsinnvandring vi har hatt og kommer til å ha i Norge, er avgjørende for velferdsstaten og viktig for norsk økonomi.

Vi kommer også i framtiden til å være avhengig av arbeidsinnvandrere for å løse viktige oppgaver i vårt samfunn. Folk som kommer hit for å jobbe på norske lønns- og avtalevilkår, er ikke bare velkomne hit, men vi har sterkt behov for dem.

Jeg har i den sammenheng lyst til å peke på noe som etter mitt syn er veldig gledelig. I Statistisk Sentralbyrås årlige undersøkelse av holdninger knyttet til innvandring og inkludering, som ble lagt fram i går, er det nettopp veldig tydelig at den holdningen har sterkt fotfeste også i befolkningen. Tallene viser at sju av ti er helt eller nokså enig i at innvandrere flest gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv. En marginal del av befolkningen er uenig i det. Svært mange anerkjenner også i den undersøkelsen det positive bidraget som bl.a. de mange polakkene gir til norsk økonomi.

Så er vår utfordring å sørge for at vi har et arbeidsliv som ikke fører til at arbeidsinnvandring gir sosial dumping. Da er det avgjørende med et godt regulert arbeidsliv, med en sterk fagbevegelse og med maktforhold i arbeidslivet som gjør at fagforeninger og faglig tillitsvalgte arbeidstakere har makt. Det er jo det feltet der det vil være stor uenighet mellom Regjeringen og Høyre, fordi Høyre har ønsket å føre en politikk som ville svekke arbeidstakernes makt, og på den måten legge til rette for mer sosial dumping.

Trond Helleland (H) [11:05:22]: Jeg takker for svaret – iallfall den første delen av det.

Den nye inkluderingsministeren har vært tydelig på at det er viktig å skille innvandringsdebatten og integreringsdebatten. Det er Høyre enig i. Vi har i dag fri innvandring fra EØS-området, men vi har få oppfølgingstiltak overfor EØS-borgere som blir arbeidsledige. Høyre lanserte i sommer et forslag om at EØS-borgere som blir arbeidsledige, skal pålegges aktivitet – vi tenker spesielt på obligatorisk norskopplæring – for å gjøre dem bedre kvalifisert for videre yrkesdeltakelse. I dag mister permitterte utlendinger dagpengene dersom de går på norskkurs. Vil statsråden endre reglene, slik at arbeidsledige EØS-borgere bedre kan kvalifisere seg for yrkesdeltakelse?

Statsråd Audun Lysbakken [11:06:09]: Dette er i grenselandet for hva som er mitt ansvar, opp mot andre departement. Det er vanskelig for meg å kommentere Høyre-forslaget på stående fot. Det har jeg ikke sett nærmere på. Det skal jeg gjerne gjøre.

Jeg er sterkt opptatt av, og Regjeringen er sterkt opptatt av, å bedre tilgangen til norskopplæring og kunnskap om det norske samfunnet. Vi vet at det er det aller viktigste spørsmålet knyttet til om mennesker som kommer hit, blir godt kvalifisert for å komme inn i norsk arbeidsliv – og ikke minst hvilke deler av norsk arbeidsliv man kommer inn i. Slik sett er også språk en nøkkel i forhold til kampen mot sosial dumping. Så det å styrke norskopplæringen og se på hvordan vi kan få flere grupper inn i norskopplæringen, er en relevant og viktig debatt, som jeg skal se på.

Presidenten: Det blir to oppfølgingsspørsmål – først Erna Solberg.

Erna Solberg (H) [11:07:17]: Hvis vi ser bort fra de uheldige karakteristikker fra partisekretæren i Arbeiderpartiet, er det et tema i forlengelsen av den diskusjonen som det er vesentlig å ta opp. Det er at vi trenger noen nye integreringsstrategier også for dem som kommer til Norge som arbeidsinnvandrere, men som vi ikke kan pålegge andre regler enn for nordmenn, fordi de er innenfor EØS. Vi får altså en mengde polakker som kan komme i samme situasjon som de som kom til Norge på 1970-tallet, hvis vi ikke er proaktive f.eks. på norskopplæring, og hvis vi ikke er proaktive på hvordan vi integrerer dem bedre.

Min utfordring til integreringsministeren er da: Har han i det hele tatt tenkt på en strategi for hvordan man møter disse gruppene med nye typer integreringstiltak? Her er det både menn og kvinner som kommer for å jobbe, og vi vet at mange også jobber uten rettigheter i det svarte arbeidsmarkedet.

Statsråd Audun Lysbakken [11:08:15]: Det er et avgjørende spørsmål, og vi har fokus på det fordi vi sterkt ønsker at alle som kommer til Norge, skal bli skikkelig behandlet og få adgang til å bidra til vårt samfunn, samtidig som arbeidsinnvandring ikke skal svekke de spilleregler vi ønsker skal gjelde, bl.a. i norsk arbeidsliv. Sånn sett er altså bevisstgjøring rundt rettigheter og også tilgang til kunnskap om det norske samfunnet og språk en nøkkel.

Regjeringen har gjort flere ting knyttet til å tilby mer informasjon og mer kontakt mellom myndigheter og arbeidsinnvandrere. Vi har også vært opptatt av å styrke fagbevegelsens muligheter til å gjøre dette, og jeg kommer til å se på hvordan vi kan bruke de inkluderingspolitiske virkemidlene vi har, og som vi i dag anvender bl.a. overfor flyktninger og andre som kommer hit på andre grunnlag, for å styrke oppfølgingen av disse gruppene.

Presidenten: Gjermund Hagesæter – til oppfølgingsspørsmål.

Gjermund Hagesæter (FrP) [11:09:25]: Til fornyingsministeren: I Framstegspartiet er vi opptekne av å tryggje velferda til det norske folket, og då er fornying og modernisering av offentleg sektor viktig. Det såg ut til at også regjeringspartia var opptekne av det i valkampen, men når valet er over, er ein ikkje så veldig oppteken av å forbetre offentleg sektor.

Dei siste fire åra kan Framstegspartiet vanskeleg sjå at det er teke nokre store og viktige grep i forhold til å gjere offentleg sektor betre. Då er mitt spørsmål til statsråden: Vil også dei neste fire åra bli eit kvileskjer i forhold til å fornye og utvikle offentleg sektor, eller blir det i tida framover teke grep for å gjere offentleg sektor betre?

Presidenten: Presidenten gjør oppmerksom på at oppfølgingsspørsmålene skal være relatert til hovedspørsmålet. Dette spørsmålet framstod i langt større grad som et nytt spørsmål og er altså en omgåelse av forretningsordenen.

Statsråden må gjerne besvare spørsmålet, men spørrerne har et ansvar for å holde orden på spørreinstituttet.

Statsråd Rigmor Aasrud [11:10:43]: Jeg har ingen problemer med å besvare representantens oppfølgingsspørsmål.

Regjeringen har de siste fire årene gjennomført et omfattende fornyingsarbeid. Vi la i høst fram en rapport som viser over 700 tiltak som er gjennomført innenfor fornyingsområdet de siste fire årene, og jeg vil benytte anledningen til å redegjøre for noen av dem som jeg synes er viktig i den sammenhengen.

Arbeidet med å bruke elektroniske tjenester frigjør store ressurser. For eksempel har Lånekassen innført elektronisk saksbehandling, og de sparer om lag 50 mill. kr over driftsbudsjettet sitt gjennom det. Skatteetaten har gjennomført et omfattende arbeid med å kunne bruke elektroniske tjenester for næringsliv og privatpersoner, som også gir store innsparinger. Det siste jeg vil minne om, er at vi nå er i gang med å gjennomføre en elektronisk frikortordning som også vil bety betydelige innsparinger på det administrative plan i Nav-systemet.

Presidenten: Da er den muntlige spørretimen omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.