Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsminister Jens Stoltenberg vil møte til muntlig spørretime.

Statsministeren er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg.

Vi starter da med første hovedspørsmål, fra representanten Siv Jensen.

Siv Jensen (FrP) [10:02:13]: Per 31. oktober inneværende år bor det 19 858 asylsøkere i norske mottak. Antallet har økt hver eneste måned under den sittende regjering. I september 2008 lanserte Regjeringen 13 såkalte innstrammingstiltak. Den 10. juni 2009 lanserte daværende statsråd Dag Terje Andersen flere innstrammingstiltak, bl.a. at det skulle opprettes omsorgssentre i Afghanistan for den økende strømmen av enslige mindreårige asylsøkere som kommer til Norge. Sistemann ut var Knut Storberget, som i et stort intervju i Dagsavisen på mandag også lanserte nye innstramminger. Det han sa, var – og jeg siterer:

«Vi ser på tiltak for å stramme inn til enhver tid.»

Mitt spørsmål til statsministeren er: Når har Regjeringen tenkt å slutte å se på denne problemstillingen og begynne å handle? Eller er det slik at Regjeringen også på dette området driver dobbeltkommunikasjon, hvor den gjennom norske medier fra tid til annen forsøker å berolige det norske folk med at Regjeringen faktisk har tenkt å stramme inn, men at den – når det kommer til stykket – lar være å iverksette nødvendige innstrammingstiltak for å få bukt med asyltilstrømmingen? Det er et faktum at Regjeringen i sine prognoser for neste år anslår at det skal komme minst like mange asylsøkere til Norge som i inneværende år, som altså er rekordåret for tilstrømming av asylsøkere til Norge.

Statsminister Jens Stoltenberg [10:04:17]: Regjeringen har iverksatt tiltak og kommer til å iverksette tiltak for å redusere antall ankomster av mennesker som ikke har krav på opphold i Norge.

Vi skal føre en konsekvent og rettferdig flyktning- og asylpolitikk. Det betyr at vi skal føre en politikk der de som trenger beskyttelse i henhold til asylinstituttet, skal få opphold, men der de som ikke har behov for beskyttelse, ikke skal få opphold. Det er en politikk vi nå følger opp, og der vi iverksetter tiltak. Det er allerede iverksatt en god del tiltak. Det har bidratt til at den sterke veksten vi så i antallet asylankomster, har flatet ut, og etter hvert regner jeg også med at vi kommer til å se en nedgang. Mange av tiltakene er allerede iverksatt. Noen av tiltakene vil bli iverksatt i løpet av det kommende året – f.eks. en ytterligere styrking av Politiets utlendingsenhet og flere nye politistillinger, bl.a. til Østfold, for ytterligere å øke antallet grensenære kontroller og ytterligere å kunne øke antallet uttransporteringer.

Hvor mange som kommer til Norge, avhenger både av vår egen politikk og av situasjonen ute i verden. Det er begrenset hva vi kan gjøre med situasjonen ute i verden, men egen politikk kan vi endre. Det er fremmet forslag, det er gjennomført forslag, og i Soria Moria-erklæringen varsler vi ytterligere forslag. Hele poenget er at hvis vi sørger for at de som ikke har krav på opphold, ikke får opphold og blir uttransportert, er det også mye lettere å stille opp for, gi beskyttelse til og ta godt imot de som har krav på opphold – de som skal tas imot med respekt og på en ordentlig måte i Norge.

Siv Jensen (FrP) [10:06:04]: Det statsministeren nå nettopp sa, har han jo sagt mange ganger tidligere. Derfor vil jeg utfordre ham på å være litt mer konkret. Siden han spesifikt nevner at flere av de tiltakene Regjeringen har iverksatt, har virket, vil jeg gjerne vite hvilke tiltak Regjeringen har iverksatt som faktisk har hatt effekt på flyktningstrømmen til Norge.

Så vil jeg gjerne vite hvilke nye tiltak Regjeringen planlegger å komme med, og når Stortinget kan forvente å kunne få disse til behandling.

Statsminister Jens Stoltenberg [10:06:40]: Det er helt riktig at det jeg sa nå, har jeg sagt mange ganger før. Jeg mener at det er en fordel at jeg sier det samme når jeg får det samme spørsmålet, og ikke svarer ulikt fra gang til gang. Jeg kommer til å fortsette å gjøre det.

Når det så gjelder konkrete tiltak, er det iverksatt en lang rekke konkrete tiltak. Det handler bl.a. om både økte bevilgninger til politiet for å iverksette flere uttransporteringer – antallet uttransporteringer øker – og flere stillinger til politiet for å kunne trappe opp de grensenære kontrollene. De grensenære kontrollene har økt i år, og kommer til å øke ytterligere neste år. Det handler om å få på plass et identifikasjonssenter; det arbeidet er nå satt i gang. Det betyr at det blir mye lettere å identifisere og få ned antallet asylsøkere vi ikke vet hvem er, og dermed kunne få en raskere og bedre saksbehandling. Det handler om å styrke saksbehandlingen i UDI, og det handler om å få til samarbeid med flere land, slik at vi får raskere uttransporteringer.

Presidenten: Det blir anledning til fire oppfølgingsspørsmål – først Per-Willy Amundsen.

Per-Willy Amundsen (FrP) [10:08:01]: Programerklæringens tid burde være forbi. Det er snart 14 måneder siden på dagen at Regjeringen lanserte den såkalte innstrammingen i asylpolitikken. Man burde snart kunne forvente å se handling og resultater av handling, men så langt er det kun programerklæringen som har regjert banen. Det har man altså fortsatt med ved gjentatte anledninger.

Norge setter i år igjen ny rekord i antall asylsøkere. Vi ligger fremdeles på verdenstoppen i forhold til innbyggertall. Den 1. januar får vi en ny utlendingslov som representerer en liberalisering på mange områder av norsk asylpolitikk. Det er altså midt oppi denne situasjonen at Regjeringen snakker om innstramminger fremdeles. Regjeringen tror ikke engang selv på sine egne innstramminger. Det kan man lese ut fra budsjettdokumentene.

Mitt spørsmål til statsministeren er følgende: Var de såkalte asylinnstrammingene kun populistiske utspill i anledning valgkampen? Handlet dette om retorikk og ikke om politikk?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:09:10]: Svaret på det spørsmålet er nei. Det handlet om konkrete tiltak som allerede er iverksatt. Flere forskrifter er endret, lovvedtak er lagt fram, bevilgningsforslag er lagt fram og til dels også vedtatt, flere stillinger er kommet på en lang rekke områder for å redusere antallet ankomster av mennesker som ikke har krav på opphold, og for å øke uttransporteringen av dem som ikke har fått opphold. Og det iverksettes, det blir det gjort noe med nå. Det har bidratt til at økningen i antallet asylankomster har flatet ut. Vi legger også opp til at vi etter hvert kan se en nedgang. Vi er opptatt av å gjøre dette både fordi vi er opptatt av at det ikke skal være mennesker i Norge som ikke har krav på opphold her, og også for å kunne ta godt imot dem som faktisk har krav på opphold i Norge. Begge deler er viktige.

Jeg redegjorde i mitt forrige svar for at flere politistillinger, mer uttransportering og et eget lovforslag som skal gi økt hjemmel til bruk av frihetsberøvelse, skal kunne hindre at folk som ikke har krav på beskyttelse, er her i Norge.

Presidenten: Trond Helleland – til oppfølgingsspørsmål.

Trond Helleland (H) [10:10:21]: I gårsdagens Adresseavisen står det at 3 400 personer sitter på asylmottak, men har fått vedtak om å bli sendt hjem. Dette koster flere hundre millioner kr i året. Samtidig vet vi at den store budsjettvinneren i neste års statsbudsjett er UDI, som øker sitt budsjett fra 3 til 4,5 milliarder kr, altså en økning på 50 pst. Dette tyder ikke på at Regjeringen har tenkt å legge opp til en veldig mye strammere asylpolitikk.

Når statsråd Storberget sier at han må føre en asylpolitikk som ligner på den våre konservativt styrte naboland fører, har jeg lyst til å spørre statsministeren: Hva vil Regjeringen gjøre for å få en raskere retur av grunnløse asylsøkere, og når kan vi se en omlegging i asylpolitikken i tråd med det bl.a. Danmark har?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:11:17]: For det første sitter det altfor mange mennesker i norske asylmottak som ikke skal være i Norge. Det er en dobbel grunn til å bidra til å redusere antall ankomster av folk som ikke har krav på beskyttelse, fordi det er ikke bra for dem at de kommer til Norge. De er mange måneder, kanskje år, i mottak, og så returneres de. Det er et problem for dem, og det er et problem for Norge. Det blir altså iverksatt betydelige tiltak. Jeg har allerede vist til at antallet uttransporteringer øker betydelig, at grensenære kontroller øker betydelig, at saksbehandlingskapasiteten i UDI øker betydelig, og at vi nå er i gang med å opprette et eget identifikasjonssenter for å kunne få en raskere og bedre saksbehandling, og raskere og bedre retur.

Vi har hatt en veldig sterk økning i antallet enslige mindreårige asylsøkere, spesielt fra Afghanistan. Noe av det viktigste vi nå gjør, er å bevilge penger – jeg tror det er 30 mill. kr i budsjettet for 2010 – til å opprette et senter i Afghanistan der enslige mindreårige asylsøkere kan få omsorg og tilsyn, og med dette altså redusere tilstrømmingen av enslige mindreårige asylsøkere til Norge.

Presidenten: Geir Jørgen Bekkevold – til oppfølgingsspørsmål.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [10:12:31]: Når det kommer et økt antall mennesker som søker asyl i Norge, øker også presset på mottakssystemet vårt. Den siste tiden har både Aftenposten og Dagsavisen fokusert på disse ventemottakene, bl.a. på Fagerli og i Lier, hvor det rapporteres om til dels alvorlige episoder. Jeg siterer fra Aftenposten:

«En ung asylsøker drapstruet legen sin og en politimann. En annen smadret TV-ene. En tredje forsøkte å tenne på oppholdsrommet. En fjerde kuttet seg opp og brukte blodet til å skrive hatmeldinger om Norge på veggen.»

Meningen med disse ventemottakene er jo at de skal motivere asylsøkere som har fått avslag på sine søknader, til å reise til hjemlandet. Mener statsministeren at de forhold som avdekkes på ventemottakene, motiverer til frivillig retur?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:13:23]: Jeg er helt sikker på at det er mye ved forholdene på ventemottakene som kan bli bedre. Det er ofte fortvilte mennesker, mennesker i en vanskelig situasjon som er der, mennesker som har fått avslag på opphold, og som skal ut. Vi jobber med å bidra til en mer frivillig retur. Vi har strammet inn f.eks. på reglene når det gjelder familieetablering og når det gjelder krav til økonomisk forsørgelse ved opphold, og, som jeg sier, vi har også økt antallet uttransporteringer kraftig ved hjelp av politiet. Alt er bidrag til å forsøke å redusere presset på antall mennesker som er i ventemottak, og som dermed bidrar til å bedre forholdene på ventemottakene.

Presidenten: Abid Q. Raja – til oppfølgingsspørsmål.

Abid Q. Raja (V) [10:14:14]: Mennesker i sin beste alder, arbeidsfør alder, passiviseres, og energien dreneres ut av dem mens de år etter år sitter bare og venter og glor i veggen.

19. august sa Jonas Gahr Støre i en NRK-debatt at selvsagt skal alle asylsøkere ha rett til å jobbe, selvsagt skal alle ha rett til jobb, lov til å jobbe. Er statsministeren enig med utenriksministeren, og når vil eventuelt Regjeringen gi alle asylsøkere i Norge rett til å jobbe så lenge de befinner seg innenfor Norges grenser?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:14:50]: Regjeringen mener ikke at man skal gi alle dem som søker asyl, spesielt ikke dem som har fått avslag på opphold, rett til arbeid i Norge, simpelthen fordi det kan stimulere antall ankomster. Det kan gjøre det enda mer motiverende å komme til Norge. Vi ønsker jo nettopp å stimulere til at færre som ikke trenger beskyttelse, kommer til Norge. Vi ønsker at flere av dem som er her og som ikke trenger beskyttelse, skal returnere frivillig. Det er derfor vi begrenser adgangen til å arbeide, fordi det simpelthen vil gjøre det mer fordelaktig å være i Norge.

Jeg kan forstå at noen er uenig i det, men Regjeringens politikk er veldig klar. Vi står fast på det som har vært vår politikk hele tiden.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Erna Solberg (H) [10:15:51]: Partilederen i SV, Kristin Halvorsen, brukte helgen til å oppsummere den siste måneden Regjeringen har hatt, og hun gjorde det ved å si at november måned neppe kunne være den beste måneden denne regjeringen har hatt.

November måned har vært dominert av to politiske saker: den ene en debatt om biodiesel, primært mellom regjeringspartiene, den andre om statsministerens initiativ knyttet til sykelønn og starten på en debatt om kanskje den viktigste og største utfordringen vi har, at for mange mennesker havner utenfor vårt arbeidsliv, og at for mange mennesker bruker sykelønn som en transport over til uføretrygd. Vi har noen store utfordringer på dette.

Mottakelsen som statsministerens regjeringspartnere har gitt de forslagene som statsministeren har skissert, har vært litt spesiell. Avisene har skrevet at Karin Andersen «slakter» statsministerens forslag, karakteriserer dem som meningsløse eller som dårlige ideer. Man har altså i regjeringspartiene gått rett i skyttergravene i den offentlige debatten om noen av de viktigste utfordringene vi står overfor, nemlig hvordan vi skal begrense utviklingen av at flere bruker sykelønn som en transportetappe før man havner utenfor arbeidslivet i fremtiden.

Jeg skulle gjerne likt å høre statsministeren si hvordan Regjeringen har tenkt å komme opp av skyttergravene sine i sykelønnssaken, hvis debattonen er slik at man karakteriserer statsministerens initiativ som meningsløse.

Statsminister Jens Stoltenberg [10:17:48]: For det første er jeg helt enig med Kristin Halvorsen i at november 2009 ikke har vært den beste måneden for denne regjeringens arbeid. Nå kan jo ikke alle måneder være den beste måneden, og vi har hatt såpass mange andre gode måneder at vi håndterer nok også november 2009. Og spesielt er det jo en fordel at det er gode måneder når det er valg, og så får vi håndtere de andre månedene deretter.

For det andre er det slik at det som har skjedd nå, er at vi har fått en veldig viktig debatt om sykelønn. Det er en viktig debatt, og det er en komplisert debatt, fordi utgangspunktet for den debatten fra Regjeringens side for det første er at det ikke skal være noen tvil om at det skal være full lønn under sykdom. Er man syk, skal man ha full lønn. Og jeg mener faktisk mer enn det: Man skal ikke skamme seg, man skal ikke føle at det er noe feil at man får full lønn under sykdom, for det er en viktig del og noe av det fineste ved det norske velferdssamfunnet at man har trygghet under sykdom og ved uførhet. Så det skal folk ta imot med rak rygg og være stolte over at vi lever i et samfunn der man får full lønn under sykdom.

Det andre som er viktig i denne debatten, er at én viktig grunn til at det er høyt sykefravær i Norge sammenlignet med mange andre land, er at vi har mange i jobb. Det er en stor styrke ved Norge at veldig mange mennesker er i yrkesaktivitet, men det er også noe av forklaringen på at vi har høyere sykefravær. Den enkleste måten å redusere sykefraværet på, er jo å redusere sysselsettingen. Men det er mye bedre å ha høy sysselsetting og høyt sykefravær enn lav sysselsetting og lavt sykefravær. Vår utfordring er derfor å beholde høy sysselsetting og samtidig greie å få ned sykefraværet. Der har vi innledet en dialog med partene i arbeidslivet. Regjeringen står samlet bak at vi skal ha den dialogen, og så får vi bruke tid, bruke kunnskap, lytte og drøfte og så komme fram til tiltak som kan bidra til å redusere sykefraværet, slik vi også tidligere har fått til i dialog med partene i arbeidslivet.

Erna Solberg (H) [10:19:50]: Jeg forstår at statsministeren ikke vil svare på hva han føler når hans egne samarbeidspartnere karakteriserer hans forslag som meningsløse.

Vi har tilbudt oss å samarbeide om dette temaet. Vi har tilbudt det fordi vi mener at sykelønn ikke bare dreier seg om dem som er ute ett år på sykelønn, men det er denne transportetappen der folk ramler utenfor. Det er riktig at vi har høy sysselsetting i Norge, men det er altså 22 pst. av dem som er i arbeidsfør alder, som står utenfor arbeidslivet på en eller annen måte. Årsakene til dette kan være flere. Vi har påpekt at én av grunnene er manglende basiskompetanse, som gjør at voksne i vårt kompliserte samfunn ramler raskere ut. Ventetidene på sykehusene, mangelen på habilitering og rehabilitering er andre årsaker, men også selve sykelønnsutformingen og måten vi håndterer folk gjennom Nav-systemet på, bidrar til sykeliggjøring.

Mitt spørsmål til statsminister Stoltenberg er da: Er statsministeren villig til å gå i en åpen dialog med opposisjonen knyttet til spørsmål om å få sykefraværet ned og hindre at flere ramler utenfor arbeidslivet?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:20:57]: Erfaringene fra det vi fikk til i 2001, og de tiltakene som ble iverksatt etter det, var jo at ikke minst tiltak som handlet om aktivitet overfor den sykmeldte, bruk av gradert sykmelding – den type tiltak – bidrog til å redusere sykefraværet. Det gjorde at det faktisk først gikk ned og så var ganske stabilt. Det urovekkende – spesielt i år – er at nå har sykefraværet begynt å øke igjen, og forskerne er i hvert fall i tvil og til dels dypt uenige om forklaringene på hvorfor vi ser denne økningen.

Den dialogen Regjeringen nå har, er med partene i arbeidslivet. Det er veldig viktig at partene føler at vi er i reell dialog med dem, at det er drøftinger, samtaler, og så vil vi komme til Stortinget med de forslag og de endringer som vil kreve stortingsbehandling. Mange tiltak vil kanskje ikke kreve stortingsbehandling, andre vil kreve det, enten det nå er bevilgningsforslag, eventuelt lovendringsforslag, hvis det er den type forslag som kommer.

Vi skal selvsagt også se på de forslagene som opposisjonen har kommet med, men dialogen må skje på en ryddig måte med partene i arbeidslivet, og vi har lang tradisjon i Norge for den type dialog.

Presidenten: Det blir anledning til fire oppfølgingsspørsmål – først Torbjørn Røe Isaksen.

Torbjørn Røe Isaksen (H) [10:22:17]: Jeg har lyst til å gi statsministeren et lite klapp på skulderen og si at jeg synes overhodet ikke statsministerens forslag var meningsløse. Jeg synes det var gode og viktige forslag, og jeg synes også at det er bra at han nevner stikkordet «aktivitet».

Vi vet at ungdomsledigheten øker. Vi vet at sykefraværet blant unge øker, og i går kunne vi se på NRK at det blir stadig flere unge sosialklienter. Mange av dem opplever en hverdag hvor de gjennom flere år ikke hører noe fra arbeidsgiverne, ikke får tilbud om jobb, ikke får oppfølging fra sosialkontoret – ikke får aktivitet i det hele tatt. Det er en fallitterklæring for velferdssamfunnet vårt.

Spørsmålet mitt til statsministeren er: Er statsministeren enig i at alle sosialklienter – alle som mottar sosialhjelp – burde ha rett til og plikt til aktivitet som en del av opplegget sitt?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:23:15]: For det første har vi fått på plass en veldig viktig ordning, Kvalifiseringsprogrammet – det er etter hvert blitt ganske mange tusen på de programmene – som er rettet mot at de som er langtidsmottakere av sosialhjelp, skal inngå en kontrakt, en avtale, med myndighetene, der de skal delta i en eller annen form for aktivitet. Det kan være norskopplæring, det kan være et arbeidsmarkedskurs, og det kan være et behandlingsopplegg, nettopp for å komme ut av en situasjon der de er avhengige av langtidsmottak av sosialhjelp. Jeg tror ikke det er noen god idé at alle mottakere av sosialhjelp skal ha aktivitet. Heldigvis er det slik at de aller fleste er korttidsmottakere av sosialhjelp noen uker eller måneder. For langtidsmottakere av sosialhjelp bør vi ha en ordning, og det er altså Kvalifiseringsprogrammet som allerede er under innføring, og som er en utmerket ordning nettopp for å få folk ut av en langtids sosialhjelpssituasjon.

Presidenten: Robert Eriksson – til oppfølgingsspørsmål.

Robert Eriksson (FrP) [10:24:16]: Statsministeren sa også i dag at det var viktig med høy sysselsetting, og at man ut fra høy sysselsetting faktisk kunne få en del sykefravær. Men ser ikke også statsministeren ut fra et av sine forslag – der han vil skyve mer av kostnadene over til næringslivet – at vi vil få et arbeidsliv som går fra inkludering til ekskludering, i den forstand at det blir vanskeligere for folk med redusert funksjonsevne, og ikke minst kronisk syke, å komme inn i arbeidslivet?

I tillegg har Nav en viktig nøkkelrolle for å følge opp den nye sykmeldingspraksisen, både overfor arbeidstakere, overfor arbeidsgivere og ikke minst overfor leger. Vi kjenner til de nye tiltakene som kom på plass i 2007, men Nav har ennå ikke brukt disse sanksjonsmidlene. Når kan vi forvente at Nav har sine systemer på plass og kan begynne å håndheve de tiltakene som ble iverksatt for to år siden?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:25:16]: Først tror jeg at jeg må si litt om dette med mine forslag. Jeg har ikke fremmet noen forslag, og det er til og med et skriftlig manus – vanligvis leser jeg ikke dem, men akkurat det leste jeg. Der er vi veldig tydelige på at dette ikke er et forslag. Men det det er, er for det første at vi er veldig tydelige på at det skal være full lønn under sykdom, og at vi er urolige for at sykefraværet vokser – spesielt ser det ut til å vokse i år. For det tredje viser vi til en del mulige tiltak som har vært gjennomført i andre land, og som har vært drøftet og lansert bl.a. i Norge.

Ett av de tiltakene som har vært drøftet, er å øke arbeidsgivernes ansvar for betaling av langtids sykefravær, og så skal de få kompensert det på en eller annen måte. Det prøvde Bondevik II-regjeringen seg på uten særlig hell, så prøvde vi oss i 2006 uten særlig hell. Denne gangen skal vi ha en prosess som gjør at vi – hvis vi gjør noe i den retningen – får en bedre forankring. Vi skal ha en bedre prosess som gjør at vi får til en annen sammensetning av arbeidsgivernes finansiering, men de skal få det tilbake i form av kompensasjon på andre områder – dersom det skjer.

Presidenten: Kjell Ingolf Ropstad – til oppfølgingsspørsmål.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:26:31]: Det statsministeren har sagt i dag, er jo offentleg, og i mandatet for dette såkalla ekspertutvalet som skal sjå på ulike tiltak, er det klart at fokuset er på strengare rammer, klarare rammer for leganes sjukmeldingspraksis og auka krav til arbeidstakarane. Det er nødvendigvis ikkje feil medisin, men i den siste tidas debatt har ein nesten berre fokusert på forandring av reglar og administrative tiltak. Det er litt overraskande når me og statsministeren sine medarbeidarar i Regjeringa allereie har ei grundig, fagleg vurdering av kva som skal til for å forbetre ei ny IA-avtale.

Allereie i sommar leverte SINTEF ei grundig vurdering av heile IA-avtala, der hovudkonklusjonen var at ein treng meir førebygging, og det var ei sterk anbefaling å fokusere på det. SINTEF meinte faktisk at om innsatsen for å få folk raskast mogleg tilbake i arbeid gjekk ut over arbeidet for førebygging og inkludering, så kunne faktisk sluttresultatet bli meir, ikkje mindre utstøyting. Kva vil statsministeren gjere for at fokuset skal kome på førebygging?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:27:41]: Det mest alvorlige med det økte sykefraværet er at det rammer de sykmeldte. Det at tusenvis av mennesker er langtids sykmeldte og ofte ikke kommer tilbake til arbeidslivet, men ender på en form for varig stønad og i en uføresituasjon, er hovedproblemet for de menneskene. I tillegg er det et problem for arbeidsgiverne som mister kvalifisert, dyktig arbeidskraft, og så er det et problem for fellesskapet, fordi det koster mange milliarder kroner.

Når jeg sier dette, er det fordi forebygging selvsagt er viktig, og selvsagt er det blant det vi nå skal se på. Den ekspertgruppen som skal jobbe, har jo ikke tid og mulighet til å gjøre vesentlig ny forskning. De skal sammenstille kunnskap som allerede fins, gå gjennom den, og legge dette fram for partene, slik at vi får et best mulig beslutningsgrunnlag. Jeg er helt sikker på at vi kommer til å se på mange ulike tiltak, og jeg er veldig opptatt av at vi ikke låser oss i posisjoner før vi har sett på ulike tiltak – både når det gjelder forebygging i forhold til arbeidsgivere og arbeidstakere. Men det som ligger fast, er at det skal være full lønn under sykdom. Det er det eneste som er helt sikkert.

Presidenten: Trine Skei Grande – til oppfølgingsspørsmål.

Trine Skei Grande (V) [10:28:49]: Jeg er enig med statsministeren i at det å være syk er verst for den som er syk. Det å komme seg ut av det kan gjøres på mange vis.

I Venstres alternative budsjett har vi et forslag som vi ønsker å høre hvordan statsministeren forholder seg til. Det gjelder alle de som har stort sykefravær på grunn av et vektproblem, og som derfor ønsker å ta en slankeoperasjon, som det er lang kø for å få i det offentlige. Da kan bedriften gå inn og si: Det betaler vi gjerne. Vi har sett eksempler fra media det siste døgnet der folk har gått ned fra over 100 dager sykefravær til null. Prisen de må betale det offentlige for å gjøre det grepet, er at de må betale skatt for at arbeidsgiveren tilbyr dem den type behandling, noe som gjør at de får ned sykefraværet.

Så spørsmålet mitt er: Er statsministeren villig til også å bruke skattesystemet for å prøve å få ned sykefraværet? Eller: Har Regjeringa noen egne sperrer på akkurat det virkemidlet, når det viser seg at det fungerer så bra?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:29:52]: For det første er jeg enig i at fedme er et alvorlig helseproblem. Det handler både om operasjoner og medisinsk behandling, og det handler om forebygging, kosthold og livsvaner – begge deler. Det handler da bl.a. om å styrke det offentlige tilbudet når det gjelder behandling av overvekt eller fedme. Vi er opptatt av å styrke det generelle tilbudet, men så har vi også ordningen med «Raskere tilbake», som altså er penger vi har fått til gjennom IA-avtalen, som går til behandling av folk som er sykmeldte.

Når det gjelder skattesystemet, må jeg si at jeg ikke kjenner til hvordan den type ting behandles i forhold til dette. Jeg vil gjerne få mer informasjon om og en vurdering av det. Det avgjørende er at vi skal legge til rette for at vi altså skal kunne behandle flere som har fedmeproblemer.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Dagfinn Høybråten (KrF) [10:30:59]: Jeg vil snakke om noen av dem som denne dagen sliter aller mest med å mestre hverdagen sin. Det er noen av dem som selv er utslitt, som har slitt ut sine nettverk, og som sliter aller mest med å få hjelp fra det offentlige systemet. Køene for behandling av disse menneskene vokser – det er en gruppe mennesker som man sjelden går i fakkeltog for i noen sammenheng. Jeg snakker om mennesker som sliter med sin psykiske helse.

Norsk Psykiatrisk Forening varsler nå om at flere sykehus tar fra psykiatrien og putter penger i underskudd fra andre deler av driften ved sykehusene. I begynnelsen av september leste vi i media om at Sørlandet sykehus de siste tre årene har trukket ut 70 mill. kr fra de øremerkede psykiatrimidlene til andre formål. Denne uken er det kommet fram at Ahus har dratt inn overskuddet i psykiatrien på 16 mill. kr i 2009 for å bruke det på andre formål. Ahus har dessuten foreslått å kutte budsjettet med 30 mill. kr neste år, stenge en distriktspsykiatrisk sengepost og fjerne flere akutteam. Det er foreslått å fjerne hele driften innen voksenpsykiatrien ved Elvestad på Romerike. Personalet der frykter for pasientenes liv. Også fra sykehusene andre steder får vi lignende meldinger, samtidig som NRK forleden meldte at en studie om barn i Bergen viser at hele seks av ti barn som sliter med angst, ikke får noe tilbud om behandling.

Under den rød-grønne regjeringen har de øremerkede tilskuddene til psykiatrien blitt fjernet. I stedet har pengene blitt lagt inn i rammene. Vi ser nå klare tegn til at noen av de aller svakeste som er sterkest representert blant de sykmeldte, og som er blant de sykmeldte som vokser raskest i antall, nå taper i helsekøene. Hva vil Regjeringen gjøre for å hindre at denne utviklingen får bre om seg?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:33:10]: For det første er jeg veldig enig i at psykiatriske lidelser er veldig alvorlig. Det er et veldig stort helseproblem, og det har vært et problem som i veldig mange år ikke har blitt tatt alvorlig nok. Derfor har flere regjeringer, også den forrige regjeringen, vært opptatt av å styrke behandlingstilbudet innenfor psykiatrien. Vi fikk opptrappingsplanen for psykiatrien, som er fulgt opp både av den forrige regjeringen og av denne regjeringen. Derfor bevilges det mer penger, det behandles flere pasienter innenfor psykiatriske helsetilbud nå enn tidligere, og det er bevilget betydelig økte midler.

Det betyr ikke at det er nok, og det betyr ikke at vi kan si oss fornøyd med situasjonen. Derfor handler det både om å se hvordan vi kan styrke tilbudet ytterligere, og hvordan vi kan organisere det bedre. I nesten all debatt om helse handler det både om mer penger og om bedre penger. Norge bruker veldig mye penger på helse, men vi får samtidig ikke nok igjen for alle de pengene vi bruker på helse. Det gjelder også for psykiatrien.

Dagfinn Høybråten (KrF) [10:34:18]: Jeg vil gjerne ha svar på spørsmålet mitt. Det gjelder den konkrete situasjon vi nå ser, etter at Regjeringen fjernet øremerkede penger, som jeg vil hevde er bedre penger enn rammer i denne sammenheng – og vi snakker om svake grupper. Mange kommuner kutter i tilbudet til mennesker med psykiske lidelser, og flere av de sykehusene som staten eier og har ansvaret for å styre, kutter i tilbud til de mest sårbare gruppene når det gjelder mennesker som sliter med psykisk helse.

Vil Regjeringen ta grep for å hindre dette, f.eks. ved å gjeninnføre øremerking, og gi klare direktiver til sykehusene om at denne typen nedbygging av psykiatrien ikke er akseptabel etter opptrappingsplanen?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:35:05]: Psykiatrien er betydelig styrket. Det er bevilget mange ekstra penger, og det behandles mange flere mennesker. Det betyr ikke at det er nok, og vi kan helt sikkert løpende vurdere innretning, fordeling – hvordan vi innretter pengebruken. Men jeg fastholder at vi har trappet opp, og så skal vi hele tiden se om vi kan fortsette med å trappe opp. Nå har Stortinget akkurat behandlet statsbudsjettet for 2010, der det er en ytterligere styrking av helsevesenet generelt – og dermed også rom for en ytterligere opptrapping av psykiatrien.

Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål – først Laila Dåvøy.

Laila Dåvøy (KrF) [10:35:48]: Det er at faktum at evalueringen av Opptrappingsplanen for psykisk helse viser at kvantitative mål langt på vei er nådd, men at det gjenstår utfordringer spesielt når det gjelder kvaliteten og innholdet – og forebygging er en av de svakest utviklede sidene av denne planen. Vi vet at øremerking, som vi har vært inne på, var ett av de absolutt viktigste virkemidlene.

I Helse Sør-Øst varsles det i disse dager at når det gjelder ideelle institusjoner innenfor alderspsykiatri og psykisk syke barn og unge, skal de settes ut på anbud. Man vil ikke gå til direkte anskaffelser, slik man faktisk kan. Man skal til og med gå inn og gi bare to års avtaler. Dette er ganske spesielt, når Regjeringen i fire år har lovet at den skulle komme tilbake til Stortinget med en sak om en vurdering av direkte anskaffelser. Er dette lagt helt på is, når de regionale helseforetakene faktisk anno 2009 kan gå til anbud med forhandlinger, og Regjeringen ikke har vurdert det den har lovet?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:37:03]: Jeg er veldig opptatt av at Stortinget og Regjeringen prøver å tenke prinsipielt og prøver å styre de store beslutningene. Det øyeblikket Stortinget eller Regjeringen går inn på enkeltbeslutninger rundt omkring i Helse-Norge, tror jeg det kommer til å ende veldig galt. Jeg kjenner ikke konkret til det som måtte ha vært tatt av beslutninger når det gjelder anbud og direkte avtale, eller direkte anskaffelse, så derfor tør jeg ikke å kommentere det direkte. Jeg sier bare at vi må prøve å fastsette retningslinjer. Vi må prøve å styre overordnet, og så må vi vise ansvar overfor alle de fagfolkene – alle de dyktige menneskene som i Helse-Norge er satt til å forvalte enkeltbeslutninger innenfor disse rammene. Når jeg sier det, er det fordi at om man skal gå til en direkte anskaffelse eller om man skal bruke anbud i et enkelt tilfelle, mener jeg Helse-Norge må kunne ta stilling til selv. Så bestemmer vi hvor mye penger vi har, så bestemmer vi de overordnede retningslinjene, og så er det det vi forholder oss til.

Presidenten: Per Arne Olsen – til oppfølgingsspørsmål.

Per Arne Olsen (FrP) [10:38:16]: Etter at Opptrappingsplanen for psykisk helse ble sluttført, er øremerkingen borte, og den nedbyggingen av psykiatriske sengeplasser som her er nevnt, ser vi alle sammen.

Et av stedene sengeplasser forsvinner, er på Ahus, der det er foreslått å legge ned en DPS-sengepost og et akuttteam. Samtidig ser vi at forslaget om nedleggelse av Aker på det nærmeste er vedtatt. Det betyr at 160 000 mulige pasienter skal over til Ahus, som samtidig nedbygger. Mitt spørsmål til statsministeren i den sammenheng blir da: Er han enig med Arbeiderpartiets Marit Nybakk? I gårsdagens Dagsavisen sier hun veldig presist at det står i Soria Moria-erklæringen at

«ingen lokalsykehus skal legges ned. (…) Dersom planene om å legge ned Aker sykehus opprettholdes, må helseministeren gripe inn og stanse det».

Statsminister Jens Stoltenberg [10:39:19]: Det var mange spørsmål på en gang. For det første er psykiatrien styrket, og så vet jeg at Ahus har opprettet et eget distriktspsykiatrisk senter – jeg har vært og besøkt det selv – som er et veldig godt tilbud. Om de velger å omprioritere ressurser fra sengeplasser til annen type tilbud, vet ikke jeg nok om. Det avgjørende er at de har fått økte rammer, og at psykiatrien samlet sett er styrket. Evalueringen viser at det har vært en betydelig styrking etter at vi har gjennomført opptrappingsplanen for psykiatri. Det er ikke unormalt at man først har øremerkede tilskudd i en opptrappingsperiode, og at man når man har kommet opp på et nytt nivå, fjerner øremerkingen nettopp for å kunne gi større mulighet til lokal tilpasning, og til å bruke pengene på det som er vurdert som viktigst lokalt.

Når det gjelder Aker sykehus, er det der en prosess. Jeg tror det er veldig viktig at den prosessen blir gjennomført. Også det handler jo nettopp om at Stortinget og Regjeringen har bedt om at man ser på arbeidsfordelingen mellom de ulike sykehusene i hele Oslo-området. Vi hadde en sammenslåing av Helse Sør-Øst og Helse Sør, og det mener jeg er en viktig sammenslåing.

Presidenten: Sonja Irene Sjøli – til oppfølgingsspørsmål.

Sonja Irene Sjøli (H) [10:40:31]: For mennesker som nå mister tilbudet sitt i nærmiljøet, er det en dårlig trøst at statsministeren kan skryte av alle milliardene som er brukt på dette området.

Ventetiden for psykisk syke øker, og stadig flere psykisk syke må stå i helsekø. Høyres helseminister Ansgar Gabrielsen var den første helseministeren som gav klar beskjed om at psykisk helsevern og rusbehandling skulle ha en sterkere vekst enn somatikken for å gi et bedre tilbud til dem som sitter nederst ved bordet. Men i løpet av disse fire årene som Stoltenberg har vært statsminister, er det ikke et eneste år alle helseregionene kan vise til at dette er blitt fulgt opp. Situasjonen er nå forverret ved at psykisk syke i stadig større grad blir salderingspost. Et samlet storting har forutsatt at tilbudet med psykisk helsevern skal styrkes. Vil statsministeren forhindre at det foretas kutt i det psykiske helsevernet, eller skal Regjeringen og helseforetakene fortsette å ture fram uten respekt for de folkevalgtes vilje også på dette området?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:41:37]: Jeg kjenner ikke alle de enkelteksemplene som det vises til, og som nå er framme i mediene. Men jeg tror man generelt sett må skille mellom det som omtales som kutt, og det som er omorganiseringer – endringer i tilbudene og prioriteringer. For samlet sett er det ikke noen kutt. Samlet sett er det en betydelig styrking av Helse-Norge generelt og psykiatrien spesielt, fordi vi har gjennomført opptrappingsplanen for psykiatrien. Og hvis det altså hadde vært riktig at det var et vesentlig dårligere tilbud, så hadde det vært et veldig alvorlig varsel for alle dem som ikke får et godt tilbud, men også om at det etter at vi har brukt mange ekstra milliarder og ikke får et bedre tilbud, er noe alvorlig galt med måten vi organiserer helsevesenet på. Heldigvis viser evalueringen av psykiatriplanen – opptrappingsplanen – at vi har fått et bedre tilbud, at flere får behandling, men fortsatt kan det gjøres mye. Det er altså gitt et betydelig løft i psykiatrien med de milliardene som er bevilget.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [10:42:59]: Det finnes i dag en rekke alternative drivstoff til bensin og diesel. Bioetanol, biodiesel, biogass og elektrisitet er de fremste alternative drivstoffene.

Regjeringen har i sine foregående fire statsbudsjett sagt at den ønsker å stimulere til økt bruk av disse alternative drivstoffene, og har framhevet avgiftsfritak som det fremste og beste virkemiddelet.

Denne tilnærmingen er brått endret i statsbudsjettet for 2010 – uten forvarsel. Nå er signalene at forurenser må betale. Avgiftsfritaket skal vekk, for man skal ikke stimulere veitrafikk. Forurenser skal betale for veiulykke, kø, veislitasje etc.

Jeg skal ikke rippe opp igjen debatten om biodiesel og forsøke å ta en omkamp på den. Jeg skal ikke rippe opp i hvordan Arbeiderpartiet her snur trill rundt på virkemiddelbruk, ei heller den inkonsekvensen som er i at Regjeringen på den ene siden sier at det er etiske sider ved biodrivstoff som gjør at det ikke bør få avgiftsfritak, men samtidig øker omsetningspåbudet. Det som er det viktige prinsippet å få fram her, som jeg håper statsministeren kan være klar på, er hva slags avgiftsramme man kan forvente framover for disse drivstoffene – altså for bioetanol, for biogass og for elektrisitet. Dette er viktig, for mange forbrukere vurderer å kjøpe elbiler fordi det har mange økonomiske fordeler. Vi vet at i Oslo kommune vurderer man å investere i et biogassanlegg til 600 mill. kr. for å levere til kollektivtrafikken. Men en forutsetning for en slik investering, som Regjeringen ønsker ifølge klimaretorikken sin, er at avgiftsfritaket opprettholdes, og at det opprettholdes på sikt og ikke bare for ett år av gangen. Hva slags forutsigbarhet kan statsministeren presentere for alternative drivstoff utover biodiesel?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:44:59]: Først vil jeg slå fast at det er et viktig prinsipp at forurenser betaler. Det er et prinsipp som denne regjeringen, og tidligere regjeringer, har stått på. Det bygger på ideen om at ulike typer drivstoff fører til ulike typer miljøproblemer, og det skal man betale for. Det bidrar til to ting: For det første bidrar det til å redusere omfanget av den type forurensing, og for det andre bidrar det til å sikre inntekter til felleskassen som man kan bruke enten til miljøtiltak eller andre gode formål.

Bondevik-regjeringen la f.eks. fram en egen proposisjon om grønne skatter, der de sier:

«Ut fra et mål om kostnadsriktig prising bør alle typer drivstoff ilegges avgift som dekker de eksterne kostnadene. Dette gjelder også biodrivstoff. Uavhengig av miljøegenskaper bør alle former for drivstoff ilegges en avgift som dekker de eksterne veg- og ulykkeskostnadene.»

Så prinsippet om at forurenser skal betale – prinsippet om at man bør betale for de miljøproblemer som ulike typer drivstoff skaper – er altså et prinsipp som mange regjeringer har stått fast på. Og siden spørsmålsstilleren snakker en del om biodrivstoff, må jeg understreke at biodrivstoff jo også fører til en del typer miljøproblemer, f.eks. lokale miljøproblemer som støy, partikler, støv, og også NO_x – sur nedbør. Å gi denne type drivstoff over fire kroner i avgiftslettelse slik at det blir billigere enn vanlig drivstoff, vil føre til mer forurensing, mer veitrafikk og vil være i strid med det prinsippet som mange regjeringer har stått for.

Når det gjelder andre typer drivstoff, er det vi har sagt om prinsippet, helt i tråd med hva andre regjeringer har sagt. Når det gjelder biogass, er det en helt spesiell type drivstoff som ikke har de miljømessige problemene som f.eks. biodiesel, fordi vi der ikke har arealproblemet. Biogass kommer fra søppel og er derfor et mye enklere drivstoff å forholde seg til når det gjelder klima, simpelthen fordi man ikke har problemer i forhold til avskoging når man bruker søppel.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [10:47:07]: Jeg merker meg at statsministeren unngår å svare på essensen i spørsmålet. Prinsippet om at forurenser skal betale, har alle vært enige om, men så har det også vært en generell enighet om at man skal ha avgiftsfritak i en innfasingsperiode. Det har jo også vært Regjeringens politikk, som statsministeren nå argumenterer heftig imot. Det får han bare legge seg på minne.

Jeg er også enig i statsministerens skepsis til biodrivstoff. Jeg skulle ønske at Regjeringen hadde hatt den skepsisen intakt da klimameldingen ble diskutert og man begynte å innføre omsetningspåbud på biodrivstoff uten sertifisering. Men poenget som jeg prøver å ta opp her, og som jeg håper statsministeren kan fokusere på i stedet, er hvilken forutsigbarhet det skal være for de andre alternative drivstoffene, som Regjeringen inntil nå har sagt at man ønsker avgiftsfritak på for å stimulere til økt bruk av disse. Vi vet at hvis noen nå etter den usikkerheten Regjeringen har skapt knyttet til biodiesel, skal våge å investere f.eks. i et biogassanlegg i Oslo, må de vite at dette avgiftsfritaket vedvarer over tid. For det er ingen som vil investere 600 mill. kr hvis det blir avgift på det neste år.

Hvilket råd har statsministeren til Oslo i forhold til forutsigbarhet for rammebetingelsene fra Regjeringen?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:48:14]: Vi snakker om mange forskjellige avgifter. For det første vil jeg si at det er to andre land som så langt som vi har oversikt over, har hatt et generelt avgiftsfritak. Det er Sverige og Tyskland. Tyskland fjernet avgiftsfritaket i 2007. Sverige har varslet at de skal fjerne det senest i 2012. Tidligere regjeringer har altså hatt akkurat samme prinsipp som denne regjeringen.

Det som skal være borte uansett, er jo CO₂-avgiften, og spesielt for de drivstofftypene som representanten viser til. For mens biodiesel åpenbart har klimautslipp, er det altså ikke CO₂-utslipp fra f.eks. biogass eller elbiler, og derfor skal det selvsagt være null CO₂-avgift for de drivstoffene. Det er det vi legger til grunn, og det kommer til å bli videreført.

Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål – først Bård Hoksrud.

Bård Hoksrud (FrP) [10:49:29]: Jeg har tenkt å være veldig konkret og veldig klar, og kort og konsis.

Kan statsministeren nå garantere for et biogassanlegg i Oslo og sikre rammebetingelser for det – eller kan han ikke det?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:49:49]: Det vil være helt feil av en regjering å garantere for et anlegg i en enkelt kommune. Det jeg kan si, er at de som har miljøvennlig drivstoff, vil ha avgiftsfordeler. Den viktigste avgiftsfordelen som biogassanlegg vil ha ved bruk av biogass, er at de vil ha null CO₂-avgift. CO₂-avgiften har vi for å redusere CO₂-utslippene, og siden det altså er et null CO₂-utslipp fra denne typen drivstoff, vil de ha null CO₂-avgift. Men hvis de har andre typer miljøproblemer, kan jeg ikke garantere i all evighet at vi ikke gjør noe med det.

Presidenten: Nikolai Astrup – til oppfølgingsspørsmål.

Nikolai Astrup (H) [10:50:39]: Statsministeren har fått flere spørsmål om når vi kan vente oss en avgift på de drivstoffene som i dag er avgiftsfrie, f.eks. elbiler, biogass, bioetanol. Når kan vi vente oss en slik avgift? Dette er et konkret spørsmål, og det handler om forutsigbarhet. Det handler om forutsigbarhet for forbrukere, og det handler om forutsigbarhet for dem som skal investere i disse ulike teknologiene. Så når kan vi vente oss en avgift f.eks. for elbiler, for biler som går på bioetanol – som går på biodrivstoff? Jeg kan jo da si til statsministeren at også Mini kommer nå med elbil etter hvert, så kanskje dette spørsmålet er av interesse også for ham.

Statsminister Jens Stoltenberg [10:51:32]: Man snakker nå som om det er én avgift i Norge. Enten har man avgiften – med stor A – eller så har man ikke avgiften. I Høyre må man være klar over at det er mange avgifter i Norge. Noen har noen, andre har mange, og noen har få. Slik er det ut fra ulike begrunnelser. Det betyr f.eks. at elbiler ikke har CO₂-avgift, og, for å si det slik, tror jeg aldri noen regjering kommer til å tenke på å ilegge en elbil CO₂-avgift, for det er vanskelig å begrunne at det er noe særlig CO₂-utslipp fra elbiler. Men elbiler har elavgift – som de også hadde under Høyres styre – og de har moms, så det er jo ikke slik at det er null avgift. Det er ikke slik at enten har man avgift eller så har man ikke avgift. Man har noen avgifter og ikke andre avgifter, og det jeg sier, er at biler som bidrar til et renere miljø, skal ha mindre avgifter enn de bilene som ikke bidrar til et renere miljø. Og jeg mener at de som ikke slipper ut CO₂, skal ikke ha CO₂-avgift.

Presidenten: Line Henriette Hjemdal – til oppfølgingsspørsmål.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [10:52:34]: Jeg registrerer at statsministeren begynner denne spørrerunden med et sitat fra ti år tilbake. Jeg har lyst til å sitere noe som er litt nyere. Det er fra klimaforliket, et forlik som er framtidsrettet, som er godt, og som jeg tror at også statsministeren mener er godt, fordi det var viktig for Regjeringen å inngå dette forliket med store deler av opposisjonen. La meg sitere punkt 6.10.:

«Partene er enige om å arbeide videre med den grønne omleggingen av kjøretøyrelaterte skatter/avgifter og annen regulering som påvirker veitrafikken og fremmer lavutslipps- og nullutslippsalternativer.»

Er statsministeren generelt enig i at det å ilegge avgift på miljøvennlig drivstoff som biogass, biodiesel, bioetanol, hydrogen eller elektrisitet er i tråd med denne gode og framtidsrettede politikken, som også fremmer lavutslipps- og nullutslippsalternativer som vi var enige om den 17. januar 2008?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:53:38]: Drivstoff skal ha avgifter i henhold til de miljøproblemene de skaper. De som f.eks. reduserer utslippene av CO₂, skal ha lavere eller null CO₂-avgift. Det gjelder for mange typer alternative drivstoff, og det står vi selvsagt ved.

Akkurat når det gjelder biodiesel, er jo utfordringen at CO₂-utlippene ikke er null. Jeg tror alle er enige om at det er en del CO₂-utslipp. Noen mener faktisk at utslippene er større enn for vanlig diesel, litt avhengig av hvordan man har produsert denne dieselen. Det varierer fra biodieseltype til biodieseltype. Likevel har vi altså sørget for at det er null CO₂-avgift på biodiesel generelt. Så har vi vært veldig opptatt av å innføre det som kalles bærekraftskriterier for å prøve å skille mellom den biodiesel som er miljøvennlig, og den som er mindre miljøvennlig.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål. Dette blir siste hovedspørsmål i dagens spørretime.

Ine M. Eriksen Søreide (H) [10:54:48]: I natt norsk tid holdt president Obama sin tale der han fortalte at amerikanerne sender 30 000 flere soldater til Afghanistan. I den talen var også presidenten opptatt av at det han har brukt sin presidenttid på når det gjelder Afghanistan, særlig har vært å bedre koordineringen mellom den sivile og den militære innsatsen. Det er også i tråd med den strategien som ISAFs øverstkommanderende, general McChrystal, kom med for en stund siden.

Poenget er å få til en bedre koordinering, en bedre samordning og en mer helhetlig sivil og militær innsats. Nederland har som ett eksempel satt sin PRT under sivil kommando og jobber etter mantraet at det skal være så sivilt som mulig og så militært som nødvendig.

Den norske regjeringa har valgt en strategi for Norges engasjement der det er tilnærmet vanntette skott mellom sivil og militær side. Vi hører til stadighet fra de soldatene som er i Afghanistan, om hvordan det som synes riktig på papiret her hjemme, ikke fungerer på bakken i Afghanistan. Militære operasjoner for å styrke sikkerheten følges ikke av tilstrekkelig rask og god sivil innsats. Forsvaret har ingen mulighet sjøl til å bidra til eller å bruke helhetlige og fleksible løsninger. Det blir slik at den ene hånden ofte ikke vet hva den andre gjør, og effekten av innsatsen, både den sivile og den militære, svekkes.

Hvordan vil statsministeren sørge for at de norske bidragene, både de sivile og de militære, kan koordineres bedre, samarbeide bedre, og gjennom det bidra til at vi sammen med afghanerne og våre allierte lykkes i Afghanistan?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:56:35]: Jeg mener at noe av det veldig positive og viktige med Obamas tale i natt er at han legger vekt på at amerikanerne skal være tydelig og sterkt til stede i Afghanistan, både militært og sivilt, og at man trapper opp begge typer innsats og understreker behovet for samordning. Det er viktig for Afghanistan. Det er viktig for USA. Men det er også viktig for Norge at vår fremste allierte vektlegger nettopp behovet for samordning av den militære og den sivile innsatsen.

Norge har kanskje lenge vært det landet som har vært tydeligst på at vi trenger militær innsats, men at vi også trenger en betydelig sivil innsats. Vi bidrar betydelig sivilt. Vi bidrar også økonomisk til oppbygging av afghanske militære og afghanske sikkerhetsstyrker. Vi har et betydelig eget militært bidrag.

Det viktige nå er at vi både med en sivil og en militær innsats gjør afghanerne selv i stand til å ta vare på egen sikkerhet. Det er i lengden bare det som kan føre til en stabil utvikling i Afghanistan.

Så er vi selvsagt opptatt av hvordan vi ytterligere kan styrke og forbedre den norske samordningen av vår egen militære og sivile innsats. Det har vi en løpende dialog om og en løpende vurdering av hvordan vi kan få til best mulig. Men vi er samtidig opptatt av at vi ikke skal skape problemer for f.eks. humanitære organisasjoner og prinsippet om at man ikke skal blande humanitær og militær innsats på en måte som skaper risiko, eksponerer humanitære organisasjoner for unødvendig høy risiko.

Vi fortsetter samordningen. Vi er der betydelig, militært og sivilt. Vi mener at Obamas tale nettopp legger opp til en overføring av ansvar til afghanerne selv etter hvert. Det mener vi er det eneste langsiktige svar.

Ine M. Eriksen Søreide (H) [10:58:32]: Det er ingen som har snakket om en sammenblanding av den humanitære og den militære innsatsen, men tvert imot av den sivile og den militære innsatsen, som nødvendigvis må koordineres bedre. Jeg registrerer at statsministeren nå snakker om det å styrke behovet for samordning. Det er viktig at våre allierte vektlegger behovet for samordning av sivil og militær innsats.

Til tross for forsikringer ser vi at Norge er på linje med stadig færre av våre allierte, nettopp fordi vi fortsetter med å opprettholde et vanntett skott og et prinsipielt skille, som Regjeringa ofte snakker om, mellom den sivile og den militære innsatsen.

I morgentimene i dag kom EUs tilsvar til president Obamas tale. Der skriver EU at de understreker at en positiv utvikling vil kreve en kombinasjon av politiske, militære, sivile og utviklingspolitiske instrumenter.

Spørsmålet er: Hvordan vil statsministeren sørge for å bringe Norge mer på linje med våre allierte i Afghanistan-strategien?

Statsminister Jens Stoltenberg [10:59:33]: Først tror jeg mange land kan lære av hverandre når det gjelder innsats i Afghanistan. Vi kan helt sikkert hente inspirasjon og erfaring fra det man har gjort f.eks. fra EU-land. Men Norge har fått mye anerkjennelse for at vi har vært veldig tydelige og veldig sterke når det gjelder sivil innsats – både når det gjelder kamp mot korrupsjon, når det gjelder humanitær bistand, og når det gjelder utvikling generelt. Men det vil være en prioritert oppgave i ukene som kommer, å se på hvordan vi kan få til en bedre samordningsmekanisme generelt når det gjelder det internasjonale samfunnets militære og sivile innsats i Afghanistan, og at vi også får gjort internasjonal ekspertise mer tilgjengelig for dem som prøver å gjøre denne jobben i Afghanistan i dag. Et problem vi har hatt, er f.eks. at FN har hatt problemer med rekruttering. Det har vært problemer med å få ansatt folk. Det har simpelthen vært problemer med å få gjort den jobben man skal gjøre, og det må vi se på hvordan vi kan gjøre FN bedre i stand til.

Presidenten: Det vil da bli gitt anledning til tre oppfølgingsspørsmål – først Erna Solberg.

Erna Solberg (H) [11:00:52]: Jeg syns av og til det er vanskelig helt å få med seg hva statsministeren svarer på en del spørsmål i spørretimen, så jeg tenkte jeg bare enkelt og greit igjen skulle spørre om det som var kjernen i Ine M. Eriksen Søreides spørsmål: Vil Regjeringen med nye øyne se på spørsmålet om et skille mellom sivil og militær innsats i Afghanistan, eventuelt for å samordne dette bedre – i motsetning til det de har gjort tidligere?

Statsminister Jens Stoltenberg [11:01:24]: Ja, vi vil hele tiden se på hvordan vi kan få til en bedre samordning av den sivile og den militære innsatsen. Det vi er opptatt av, er å unngå å komme i en situasjon der vi skaper problemer for humanitære organisasjoner. De er opptatt av det selv, og vi er enig med dem i det. Men det er jo fullt mulig å få til bedre samordning mellom en sivil innsats og en militær innsats, både når det gjelder Norges innsats, og ikke minst det arbeidet FN gjør for å forsøke å samordne innsatsen. Der er det åpenbart en del utfordringer.

Vi er i dialog med FN. Vi er i dialog med våre allierte om hvordan vi kan få til bedre samordning, og vi har alltid åpne øyne for å se på hvordan det kan gjøres bedre.

Presidenten: Siv Jensen – til oppfølgingsspørsmål.

Siv Jensen (FrP) [11:02:16]: Jeg merket meg at statsministeren understreket at det var viktig for Norge at Obama og USA nå iverksetter denne offensiven i Afghanistan. Det er jeg enig i. Men da er det underlig at Regjeringen, Norge og flere andre allierte ikke ser ut til å imøtekomme ønsket fra både McChrystal og for så vidt Obama og NATO om økte styrkebidrag.

Nå ser det altså ut til at Norge bare vil videreføre sitt engasjement. Samtidig ser det ut til at vi vil terminere fregatten som er i Adenbukta. Summen av dette viser jo med all tydelighet at det er store svakheter ved den samlede norske forsvarsevnen, og at det er det som er årsaken til at Norge ikke kan stille bedre opp for sine allierte i viktige utenlandsoperasjoner. Da blir mitt spørsmål til statsministeren: Vil han snart ta grep for å styrke norsk forsvarsevne, som dessverre har blitt kraftig redusert under denne regjeringen?

Statsminister Jens Stoltenberg [11:03:24]: Norsk forsvarsevne styrkes gjennom langtidsplanen for Forsvaret, og Regjeringen følger opp den, både med de omstillinger som den krever, og med de bevilgninger som den krever. Norge bidrar også betydelig militært og sivilt i Afghanistan. Sett i forhold til folketall er Norge blant dem som bidrar aller mest. Jeg tror likevel man skal være opptatt av ikke bare å telle antall soldater – vi skal opprettholde det høye norske bidraget – men også av å se på hva slags type soldater vi har. I den senere tid har vi vridd veldig i retning av mer offiserer, mer soldater med lang erfaring, nettopp fordi de i større grad kan gi opplæring og trening til egne afghanske styrker. Det er det som i lengden vil gi sikkerhet i Afghanistan: at afghanerne selv settes i stand til å ta vare på egen sikkerhet. Det er også et hovedbudskap fra Obama.

Norge vrir altså sin innsats mer i retning av opplæring og trening av afghanske styrker. Det er kanskje mer kostbare operasjoner, det er kanskje mer erfarne soldater, det er kanskje flere offiserer. Selv om ikke antallet øker, er det altså en viktigere innsats når vi da kan bidra til opplæring av afghanske styrker.

Presidenten: Dagfinn Høybråten – til oppfølgingsspørsmål.

Dagfinn Høybråten (KrF) [11:04:39]: Mitt spørsmål går på Norges bidrag. For det første: Er det slik at statsministeren i kjølvannet av president Obamas erklæring i natt forventer at det vil komme et økt press på Norge når det gjelder å utvide sitt bidrag i Afghanistan, det være seg sivilt eller militært?

Mitt andre spørsmål gjelder FNs rolle. Som statsministeren var inne på i et av sine svar, er FN under et betydelig press og under kritikk. FNs personell har vært utsatt for angrep. Mitt spørsmål er: Hva kan Norge gjøre for å styrke FNs samordnende rolle, slik at den blir mer målrettet, mer operativ og får en sterkere kompetanse i forhold til de meget kompliserte oppgavene som FN har i Afghanistan i øyeblikket?

Statsminister Jens Stoltenberg [11:05:36]: Vi har ikke fått noen direkte henvendelse om å øke de norske bidragene utover den generelle henvendelsen som er gått fra NATOs generalsekretær til alle NATO-land – altså ikke en direkte henvendelse til Norge. Jeg er veldig trygg på at f.eks. amerikanske myndigheter er vel kjent med de norske holdningene, for vi har hatt tett dialog med dem i de siste dagene. Blant annet har utenriksministeren snakket med utenriksminister Hillary Clinton. De vet at vi bidrar betydelig, og de vet også at vi vrir innsatsen i retning av mer opplæring, som er nøkkelen. I tillegg bidrar vi betydelig økonomisk, ikke bare til sivil innsats, men også til opplæring av den afghanske hær og politistyrker – betydelige økonomiske bidrag til det.

Når det gjelder å styrke den sivile innsatsen, er jo noe av hovedutfordringen det jeg var inne på i stad, nemlig problemet med å rekruttere folk og ekspertise. Det handler dels om sikkerhetssituasjonen, og dels handler det om at FN har problemer med å få fattet beslutninger og å få ansatt folk. Nå har vi tett dialog – utenriksministeren er aktiv i den dialogen – for å se hvordan vi kan organisere den sivile innsatsen i Afghanistan bedre, så vi unngår de unødvendige byråkratiske problemene vi står overfor i bl.a. FN.

Presidenten: Dermed er den muntlige spørretimen omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.