Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at følgende statsråder vil møte til muntlig spørretime:
statsråd Sigbjørn Johnsen
statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen
statsråd Terje Riis-Johansen
De annonserte regjeringsmedlemmene er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg.
Første hovedspørsmål vil bli stilt av Per Arne Olsen.
Per Arne Olsen (FrP) [10:03:44]: Mitt spørsmål er til helsestatsråden.
For meg og for mange andre nyvalgte stortingsrepresentanter i denne salen nærmer det seg nå slutten på årets budsjettbehandling og vår første budsjettbehandling. Det har vært en lærerik og spennende tid, men også en tid med overraskelser.
Som mangeårig lokalpolitiker har jeg alltid ment at politikere, som ombudsmenn, skal lytte til innspill som kommer fra innbyggere, organisasjoner og velgere. Som ordfører brukte jeg mye tid på dette, noe som utvilsomt førte til en bedre politikk og bedre tilbud til innbyggerne. Ikke minst lærte jeg mye selv i disse prosessene.
Vi har nettopp hatt en omfattende høring knyttet til statsbudsjettet hvor over 70 organisasjoner brukte store ressurser på forberedelser og arbeid knyttet til å komme med innspill til helsekomiteen. De var basert på virkningene av det statsbudsjettsforslaget som Regjeringen hadde lagt fram. Vi har faktisk sittet og hørt på innspill i hele 24 timer, fordelt på flere dager.
Det som forundrer meg, er at regjeringsfraksjonen ikke har flyttet på en eneste krone i helsebudsjettet. Den må åpenbart ha fått beskjed om at budsjettet skulle ligge uforandret. Det medfører at en rekke gode tiltak som ikke hadde kostet mye penger, ikke blir realisert neste år. Det var tiltak som definitivt hadde gjort Norge til et bedre sted å være for en rekke grupper mennesker.
Mitt spørsmål til statsråden blir derfor: Er det at Arbeiderpartiet ikke har hørt på et eneste av disse innspillene, et uttrykk for maktarroganse, eller er det slik at ingen av organisasjonene var verd å høre på?
Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [10:05:38]: Det er slett ikke slik at Arbeiderpartiet ikke lytter til organisasjoner eller enkeltpersoner.
Regjeringen jobber med budsjettet i løpet av mer eller mindre hele året. Særlig på vårparten jobber vi med å legge opp budsjettet. Så lytter vi nøye til de innspill som kommer i løpet av budsjettprosessen. Det har også vært gjort nå. Det har også storfraksjonen gjort i Stortinget. Man har hatt en dialog. Den dialogen har også jeg vært informert om som ansvarlig statsråd. En del av de innspillene som er kommet, er tatt med gjennom merknader. Det er klart at det er noe som har føringer på budsjettene.
Så er det slik at når et budsjett er på ca. 130 milliarder kr, er det mye som er lagt. Det er mye som er gjort, men det er også en del som blir gjort i løpet av året. Når det gjelder de innspill som er kommet, de føringer som er lagt, er det selvfølgelig slik at vi også ser på dem. Jeg vil understreke sterkt at vi lytter til dem som kommer, også i Stortinget.
Per Arne Olsen (FrP) [10:07:07]: Det er mulig at Arbeiderpartiet lytter, men jeg tror nok de som er inne på høringer og har gode forslag, helst hadde sett at man ikke bare lyttet, men faktisk gjorde noe med alle de innspillene som kommer. Hele poenget med høringsprosessen er jo at det kommer innspill til det framlagte budsjett. Det hjelper ikke at man har innspill i prosessen, for høringene som komiteene gjennomfører, går faktisk ut på å høre hva alle disse organisasjonene mener om det framlagte statsbudsjettet, og det er dem man skal ta hensyn til.
Jeg registrerer at man har lyttet, og jeg er spent på hvilke av de signalene som kom, som blir tatt med i neste års statsbudsjett. Jeg kunne tenke meg å stille statsråden følgende tilleggsspørsmål: Har hun sympati med sine egne partifeller som må gjennomføre lange høringer, vel vitende om at de ikke får tillatelse til å ta noen av innspillene til etterretning?
Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [10:08:08]: Det er faktisk ikke slik vi jobber politisk i arbeidet mellom Regjeringen og Stortinget. Vi har veldig god dialog med vår fraksjon og med storfraksjonen i Stortinget. Det er også slik at hvis Fremskrittspartiet leser budsjettinnstillingen fra Stortinget, vil han se at det også ligger føringer i den som selvfølgelig vil bli tatt hensyn til, som det er tatt hensyn til når det gjelder styringen som jeg har som statsråd f.eks. overfor helseforetakene og på en del andre områder som er angitt i budsjettet. Så vi har en god dialog, et godt samspill, for det arbeidet som Stortinget gjør, er viktig.
Presidenten: Det blir gitt anledning til å stille oppfølgingsspørsmål – først Sonja Irene Sjøli.
Sonja Irene Sjøli (H) [10:09:08]: Én sak er at regjeringspartiene overhodet ikke lytter til høringsinstansene. Mer alvorlig er det at Regjeringen ikke følger opp stortingsvedtak. Ett eksempel av mange ser vi i VG i dag. Det kuttes i bemanningen på fødeavdelinger, og tilbudet til kvinner og nyfødte blir dårligere – til dels uforsvarlig. Fødende kvinner er altså en salderingspost ved en del fødeavdelinger. Dette skjer til tross for at Stortinget for få måneder siden sa at dette var helt uakseptabelt, og ba i innstilling til fødselsmeldingen om at helse- og omsorgsministeren stiller krav til de regionale helseforetakene om at det ikke skal foretas økonomisk motiverte omstillinger som fører til dårligere tilbud. Likevel skjer det. Hva mener statsråden om det som skjer? Hva vil hun foreta seg for å stoppe slike uforsvarlige kutt i tilbudet til fødende og barn?
Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [10:10:10]: Når det gjelder oppslaget som står i VG i dag, har jeg lyst til å si at jeg er opptatt av at de som skal føde på Ahus i 2010, skal ha et like godt tilbud som de som føder der i dag. Det er det som er utgangspunktet.
Så er det også slik at når noen sykehus bruker for mye penger det ene året, blir det en sak for det regionale helseforetaket. Så dette må løses i samarbeid med Helse SørØst. Det som er helt klart, er at tilbudet til de fødende skal være godt. Det skal være forsvarlig. Det er ikke slik at dette er et uforsvarlig tilbud. Det skal være forsvarlig. Det forutsetter jeg, og det har Helse Sør-Øst ansvar for å gjennomføre.
Presidenten: Jon Jæger Gåsvatn – til oppfølgingsspørsmål.
Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [10:11:13]: Under høringene møtte vi Kirkens Sosialtjeneste, som driver med oppfølging og ettervern for rusavhengige og har institusjoner innenfor både barnevern, psykiatri og for utviklingshemmede. De kunne gjort mye godt arbeid med 13 mill. kr i påplussing. Barn av rusmisbrukere er en organisasjon som fokuserer på å etablere et helhetlig hjelpetilbud for barn og unge som har foreldre med rusproblemer. 2 mill. kr ville betydd mye for dem. WayBack gjør et utmerket frivillig arbeid i forhold til å hjelpe straffedømte i livet etter soning for å hindre tilbakefall. 2 mill. kr her ville ha rettet opp det kuttet de opplevde i 2008.
Det virker som om Regjeringen mener at vettet ikke er likt fordelt i regjeringskvartalet og hos flertallet i denne salen. Stortinget er tross alt den bevilgende myndighet, men flertallet har ikke hatt én eneste krone å flytte på, selv om tiltakene har vært aldri så gode.
Ser ikke statsråden at en nesten skinndemokratisk og nærmest maktarrogant budsjettbehandling som den vi har vært vitne til, kan være direkte demotiverende for dem som driver slike gode tilbud innenfor den ideelle sektor?
Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [10:12:10]: Når det gjelder barn av rusmisbrukere, er det et fokusområde for Regjeringen. Det er et veldig viktig område. Det er veldig viktige tiltak.
Når det gjelder budsjettbehandlingen, foregår den stort sett tidlig på året, på våren. Det er ikke slik, som jeg åpenbart må gjenta, at vi ikke lytter til innspill som kommer. Men det er også slik at behandlingen av det store budsjettet som dette dreier seg om, foregår i vesentlig grad på våren, og vår dialog med Stortinget er god. Det er mange organisasjoner som driver et viktig arbeid for rusavhengige og for deres familier, og som får penger fra Helse- og omsorgsdepartementet.
Presidenten: Laila Dåvøy – til oppfølgingsspørsmål.
Laila Dåvøy (KrF) [10:13:07]: Landsforeningen for Pårørende innen Psykiatri, LPP, tok opp situasjonen i det psykiske helsevernet i høring med helse- og omsorgskomiteen på Stortinget. De er veldig bekymret for kutt i sengetall før alternative tilbud står klare for psykisk syke. De etterlyser også videre øremerking og mener at uten klar styring over pengebruken står vi i fare for å la helseforetakenes økonomer bestemme hvilke tilbud de dårligste pasientene skal få. Dette bekymrer også Kristelig Folkeparti, og vi har foreslått videre øremerking av midler til psykisk helse også etter opptrappingsplanen. Vi ser nå en nedtrapping etter en vellykket opptrapping. Jeg tror disse organisasjonene som var inne på høring, føler at de ikke blir hørt og trodd. Gjør dette inntrykk på statsråden? Vil hun fortsatt la det skure og gå og håpe på det beste? Det er dramatisk det som skjer innen psykisk helse. Jeg fikk tre henvendelser bare i går. Hver dag får vi henvendelser om dette.
Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [10:14:13]: Det er klart at de som sliter med psykisk helse, er i en alvorlig situasjon. Det gjør inntrykk. Samtidig har jeg lyst til å understreke at dette er en sektor hvor det har vært brukt betydelige midler gjennom ti år ved opptrappingsplanen, fra 1998 til 2008. Det er brukt 6,4 milliarder kr mer på drift. Det er investert 9,2 milliarder kr i bl.a. 75 distriktspsykiatriske sentre. Det er gjort veldig mye for å tilrettelegge for bedre poliklinisk behandling, mer oppsøkende behandling – også poliklinisk. Jeg må si at jeg er glad for at 84 pst. av kommunene – det ser i hvert fall slik ut ifølge en undersøkelse – sier de vil bruke mer på psykisk helse eller videreføre det nivået som er. Hvis vi etter ti år skulle fortsette med øremerking på dette feltet, undergraver vi fullstendig det kommunale selvstyret.
Når det gjelder sengeplasser, er det en dreining på det, men det er fordi vi har et høyt antall i utgangspunktet.
Presidenten: Stortinget går til neste hovedspørsmål.
Siri A. Meling (H) [10:15:38]: Jeg vil gjerne stille spørsmål til olje- og energiministeren.
I disse dager pågår det klimaforhandlinger i København. Der tenker vår miljøvernminister, Erik Solheim, de store tankene rundt klimautfordringene, mens her hjemme svikter Regjeringen i miljøspørsmål.
Det har lenge vært et politisk ønske, som også Høyre har delt, om å stimulere til fjernvarme og forbrenning av avfall og å ha et forbud mot deponering av avfall. Vi har faktisk brukt rundt 2 milliarder offentlige kroner gjennom Enova til anlegg, som i dag sliter med å sikre råstofftilgangen på grunn av en forbrenningsavgift, som Høyre er imot, men som Regjeringen har latt stå, og som våre naboer i Sverige ikke har. Dermed går det så mange som 20 000 billass med søppel fra Norge over til Sverige – og dette antallet øker.
På den ene siden bruker vi altså 2 milliarder kr av skattebetalernes penger til å stimulere til bygging av fjernvarmeanlegg og forbrenningsanlegg, men på den annen side har vi altså en avgift som gjør at råstoffgrunnlaget til disse anleggene rives vekk. Vi har altså en regjering som tydeligvis er mer bekymret for avgiftskronene til statskassen, og som er villig til å ofre miljøet.
Noen ganger virker det som de ulike statsrådene sitter i hvert sitt kott og ikke vet hva de andre holder på med. Vi har en politikk på miljøområdet som ikke henger sammen. Så mitt spørsmål til statsråden er: Synes han at dette er en tilfredsstillende situasjon, at norsk avfall i økende grad transporteres og forbrennes i Sverige? Og hvis han ikke synes det: Hvordan vil han sikre at forbrenningsanleggene i Norge tilføres nok klimanøytralt råstoff?
Statsråd Terje Riis-Johansen [10:17:37]: Realiteten er at vi nå har satt i gang et arbeid for å se på nettopp dette spørsmålet og det forholdet som representanten tar opp. Så Regjeringen er, som Høyre, opptatt av å se på dette forholdet mellom Norge og Sverige når det gjelder forbrenning av avfall. Så den problemstillinga er vi inne i.
Når det gjelder hvorfor det skjer, tror jeg samtidig vi skal være ærlige på at det er to faktorer her. Det ene er spørsmålet om avgiftsnivået i de ulike landene. Det andre er det at Sverige har bygd opp en ganske stor kapasitet, i praksis en overkapasitet, ved forbrenningsanleggene sine, og anleggene har vært veldig opptatt av – skal vi si – å komme med gode tilbud for å få nok avfall inn i sine anlegg. Så her er det både avgiftsmessige forhold og også markedsmessige forhold som spiller inn.
For øvrig mener jeg at det temaet som representanten tar opp, altså tilgangen til og bruken av fjernvarmeanlegg, er et veldig godt eksempel på at Regjeringa faktisk gjør noe for å følge opp det vi også sier i København. Vi har brukt veldig mye penger på å få på plass en infrastruktur de siste fire årene. Vi har sørget for at de 20 største byene i Norge nå har et utbygd nett for fjernvarme. Vi har gått fra den situasjonen i Norge hvor det ikke var et marked for avfall, ikke var et marked for flis, og ikke var et marked for gjenvinnbart treavfall, fordi infrastrukturen ikke var der. Et godt eksempel i så måte er det som skjer i Sarpsborg, der jeg var i går og tildelte 150 mill. kr til Hafslund og Borregaard, som nettopp skal sørge for at vi bytter ut olje med flis, med avfall og med trevirke. Så på dette området skjer det heldigvis veldig mye. Avfall er en del av det, og det er også andre sider ved det.
Siri A. Meling (H) [10:19:46]: Jeg takker for svaret, men jeg er ikke så veldig imponert.
Jeg er helt enig i at vi bruker mye av skattebetalernes penger på miljøtiltak. Men det hjelper jo ikke hvis vi på den ene siden gir penger til miljøtiltak, og på den andre siden kommer med særnorske avgifter som gjør at råstoffgrunnlaget – i dette tilfellet avfallet – transporteres til Sverige. Det at svenskene har bygd opp en overkapasitet på sine forbrenningsanlegg, kan aldri være en unnskyldning for at vi i Norge skal føre en dårlig miljøpolitikk. Vi sender 20 000, kanskje 30 000 trailerlass bl.a. fra Vestlandet over til Sverige for å forbrenne avfallet der, mens norske forbrenningsanlegg, som Tafjord Kraftvarme – og vi hørte det på TV 2-nyhetene i går – kanskje må gå over til å fyre med olje for å sørge for at Ålesund får sin varme. Dette er dårlige miljøløsninger. Det er sløsing med skattebetalernes penger, og det setter miljøpolitikken i dette landet i miskreditt.
Statsråd Terje Riis-Johansen [10:20:45]: I forhold til det konkrete som representanten Meling tar opp igjen, svarte jeg på det i stad i mitt forrige svar. Vi ser på denne problemstillinga og er opptatt av å finne løsninger som bidrar til at avfall blir brukt i Norge.
Så mener jeg at fjernvarmesatsing – utbygging og infrastruktur rundt det – også handler om mer enn avfallssiden av det, ved at vi nå har fått på plass en infrastruktur. Vi har faktisk en mulighet til å nyttiggjøre oss avfallet. Vi har en mulighet til å nyttiggjøre oss flis, som i utgangspunktet ellers ville ha råtnet i skogen, og vi har en mulighet til å nyttiggjøre oss annet mindreverdig energivirke. Det betyr at vi, som følge av at vi i forrige stortingsperiode brukte mye mer penger enn det som det partiet representanten Meling er en del av, gjorde da de styrte, i dag har en infrastruktur på plass. Vi har et grunnlag for faktisk å få denne miljøvennlige omlegginga et skritt videre. Og som sagt: Vi har ikke bare en mulighet, vi er også konkret i gang og ser resultater av det.
Presidenten: Det blir gitt anledning til oppfølgingsspørsmål – først Arve Kambe.
Arve Kambe (H) [10:22:05]: Jeg synes vi har fått to dårlige svar på to gode spørsmål. Derfor har jeg et oppfølgingsspørsmål til finansministeren.
Avfallet i Norge har alltid vært et lokalt ansvar. De som betaler for avfallet i Norge, er innbyggerne og skattebetalerne gjennom renovasjonsavgiften. Den er høg nok som den er.
Mange steder i Norge i dag vurderes det å bygge nye forbrenningsanlegg og alternative måter å kjøre til andre mottaksanlegg i Norge, dessverre også i Sverige. Det regnes på om det lønner seg å bygge og drifte nye avfallsanlegg, og finansministeren er godt kjent med at veldig mange sier at det gjør det ikke.
Høyre mener at Regjeringen også i denne saken har vist at de prioriterer inntekter fra avgifter – som er mye kjekkere for Regjeringen – framfor inntekter fra skatt på grønne bedrifter. Synes finansministeren det er god miljø- og industripolitikk at norske innbyggeres avgifter benyttes til oppbygging av industri og energiproduksjon i Sverige, eller vil finansministeren støtte Høyres forslag om å fjerne forbrenningsavgiften?
Statsråd Sigbjørn Johnsen [10:23:10]: Først vil jeg vise til det svaret som oljestatsråden nettopp ga. Så vil jeg også vise til den diskusjonen man hadde i forbindelse med finansinnstillingen, der Regjeringen er gitt i oppdrag å gå gjennom dette framover mot revidert nasjonalbudsjett. Det er også slik at det er veldig fokus på avgiften. Avgiften utgjør om lag 90 kr pr. tonn avfall, men hvis en ser på prisforskjellen som oppgis, mellom norske og svenske etterspørrere av avfall, varierer det fra 200 kr til 700 kr pr. tonn. Så selv om en fjerner avgiften, er det en betydelig prisforskjell mot Sverige.
Det jeg nå vil gjøre, er å invitere bransjen og aktørene til et møte om saken rett over nyåret. Der vil jeg drøfte – eventuelt også sammen med olje- og energiministeren – muligheter og opplegg for å se om det er mulig å komme fram til en avklaring på dette spørsmålet før revidert nasjonalbudsjett.
Presidenten: Henning Skumsvoll – til oppfølgingsspørsmål.
Henning Skumsvoll (FrP) [10:24:25]: Mitt spørsmål går til olje- og energiministeren.
Dispensasjonen fra deponeringsforbudet for avfall medfører at det er ca. 500 000 tonn brennbart avfall som blir deponert hvert år. Avfallsbransjen opplever stor forskjell på dispensasjonshåndteringen fra de enkelte fylkesmannsembeter når det gjelder forbudet som ble satt i verk 1. juni 2009. Dette medfører konkurransevridning mellom aktørene, og det er jo en situasjon vi ikke ønsker. Så mitt spørsmål er: Vil statsråden gjøre noe for å rette opp de store forskjellene som blir gitt i form av dispensasjoner, slik at vi også kan få mer avfall inn til forbrenningsanleggene?
Statsråd Terje Riis-Johansen [10:25:14]: Jeg syns representanten Skumsvoll her tar opp et viktig spørsmål, for jeg har også nylig blitt gjort kjent med den problemstillinga. En ser at det er noe ulik praksis, og at kanskje omfanget av deponeringa pr. i dag er noe større enn en så for seg da behovet for unntaksregler ble definert. Så langt har jeg ikke fått fullstendig oversikt over omfanget, og sånn sett kan ikke jeg konkludere nå. Men det jeg kan love representanten, er at jeg er enig i inngangen til spørsmålet, at den unntaksmuligheten som ligger i lov og forskrift, skal kun være det – et unntak i spesielle tilfeller. Det skal ikke være en inngang til å fortsette med samme handlemåte, samme politikk som før forbudet ble innført.
Presidenten: John Thune – til oppfølgingsspørsmål.
John Thune (KrF) [10:26:15]: Jeg har et spørsmål til finansministeren.
Presidenten: Det er selvfølgelig helt i orden, så lenge det er relatert til hovedspørsmålet som opprinnelig ble stilt.
John Thune (KrF) [10:26:27]: I går var olje- og energiministeren i Sarpsborg sammen med Enova og lovet 150 mill. kr til et flott anlegg. Han sa at dette skal redusere klimautslippene og erstatte tungoljen og redusere CO2-utslippet med 200 000 tonn, samt en del lokale utslipp. Dette er et bra prosjekt, og infrastrukturen er viktig, men det blir ingen miljøgevinst før vi brenner avfall i stedet for olje. Ser statsråden paradokset i at staten, gjennom Enova, gir store tilskudd til miljøinvesteringer, samtidig som det legges avgift på avfallet som kjøres forbi anlegget og til Sverige, og som kunne vært brukt i Sarpsborg?
Statsråd Sigbjørn Johnsen [10:27:23]: Jeg viser til det svaret jeg ga i stad. Jeg ser at dette er et problem, og det har vel to sider: Det ene er avgiften, som en skal vurdere fram mot revidert nasjonalbudsjett. I mellomtiden skal vi ha et møte med bransjen for å se hvilke muligheter som finnes. Det andre er at Sverige har bygd seg opp en mye større kapasitet på dette området enn Norge har, så vi ligger litt etter. Det er samtidig viktig å bygge opp kapasiteten, slik at vi får større etterspørsel etter avfall i Norge. Vi må bruke flere virkemidler, men som sagt vil vi drøfte dette med bransjen på nyåret for å se hvilke muligheter som finnes, slik at vi også i Norge kan ta i bruk avfall for å produsere fjernvarme i langt større utstrekning enn det vi gjør i dag.
Presidenten: Vi går til videre neste hovedspørsmål.
Øyvind Håbrekke (KrF) [10:28:31]: Spørsmålet mitt går til olje- og energiministeren.
I dag starter høynivådelen av klimatoppmøtet. Verdens regjeringer forhandler nå i København for å lykkes med en global snuoperasjon for klimaet. Vi registrerer at olje- og energiministeren har valgt å ikke være til stede i København, men vi er desto mer glad for at han kan være her.
Det er faktisk sånn at om lag tre fjerdedeler av klimagassutslippene skyldes bruk av fossil energi i fornybarnasjonen Norge. For å oppfylle klimaforliket må altså Norge gjøre store grep innenfor energipolitikken. Vi må ha mer fornybar energi og mindre fossil energi. Rapportene fra København forteller at mistilliten mellom fattige og rike land øker og truer med å velte hele avtalen. Samtidig er vi vitne til at mens norske forhandlere senest på lørdagen forsøker å få utviklingsland som Kina og India til å ta økt ansvar, øker vi våre egne utslipp. På tross av dette har ikke energiministeren eller noen av hans to forgjengere tatt grep for å legge om energipolitikken. Energiministeren sitter passivt og ser på at fossil energibruk øker, og at utslippene går opp. Statsrådens forgjenger, Åslaug Haga, varslet en egen stortingsmelding om energipolitikken. En slik melding er ikke behandlet i Stortinget siden 2004. Statsråd Riis-Johansen stoppet dette arbeidet, og varslet isteden en petroleumsmelding. Spørsmålene til energiministeren – eller oljestatsråden, som finansministeren benevnte ham – blir derfor: Er det mulig å ha et håp om at Regjeringen i løpet av de neste fire årene vil innse at kutt i klimagassutslipp krever ny energipolitikk? Har statsråden i det hele tatt noen strategi for at Norge skal gå over til fornybar? Og kan Stortinget forvente å få Regjeringens eventuelle strategi til behandling?
Statsråd Terje Riis-Johansen [10:30:34]: Jeg vil gi representanten Håbrekke honnør for et innholdsrikt spørsmål. Jeg er noe usikker på om jeg i løpet av to minutter rekker over alt. Men for å starte der representanten startet: København. Utgangspunktet var at også denne statsråden var påmeldt og hadde tenkt seg til København. Men så skjedde det i forbindelse med president Obamas besøk i Norge at energiministeren fra USA ble i Norge helt fram til sist søndag. Jeg syntes det var en flott anledning til å drive energipolitikk og ha diskusjoner med et viktig land inn mot København, så jeg valgte å bruke tida i Norge sammen med ham. Det tror jeg var riktig.
Når det gjelder avslutninga på spørsmålet, om stortingsmelding og Stortingets mulighet til å diskutere energipolitikk, har Regjeringa i regjeringserklæringa varslet at vi kommer med en sak om fornybar energi til Stortinget. Det vil vi gjøre i forbindelse med at det er to store fornybarsatsinger som vi nå jobber med. Den ene er knyttet til de grønne sertifikatene som Stortinget da vil få presentert. Den andre er arbeidet med EUs fornybardirektiv, som jo er en stor overbygning i forhold til energipolitikken også i Norge. Det er naturlig da at Stortinget inviteres til å ta en brei debatt om energipolitikken.
For øvrig er jeg uenig i premissene for resten av innlegget/spørsmålet. Jeg mener at det vi nå ser i Norge, er en omlegging og en nyorientering av energipolitikken i forhold til den politikken som bl.a. Kristelig Folkeparti var med på å føre. Vi bruker mer penger på konkrete tiltak, jf. f.eks. det etter hvert mye omtalte Borregaard-prosjektet, som jeg var med på å bevilge 150 mill. kr til i går, som betyr omlegging fra olje til avfall, flis, trevirke, og på mandag ga jeg konsesjon til Haram til et stort, fint vindkraftprosjekt – to gode eksempler bare denne uka på den nyorienteringa og den forsterkinga av energipolitikken som Regjeringa står for.
Øyvind Håbrekke (KrF) [10:32:45]: Det er positivt at Regjeringen øker bevilgningene til fornybar energi. Men de bevilgningene skal da kompensere for den famøse pausen i sertifikatforhandlingene som gjorde at sertifikatmarkedet, som er det mest effektive virkemiddelet for fornybar energi, ble utsatt.
India er et utviklingsland, og har utslipp på mellom 10 og 20 pst. av Norges utslipp pr. person. Norge krever økte forpliktelser i Kina, mens vi øker våre egne utslipp. Det er riktig som energiministeren peker på, at produksjonen av fornybar energi går opp. Det har den gjort de siste 20 årene. Det har også statsråden, i hvert fall til en viss grad, bidratt til. Men samtidig har klimagassutslippene gått opp. Det er nettopp derfor vi trenger en helhetlig strategi, ikke bare for å øke fornybar-produksjonen, men for å redusere fossil energiproduksjon. Det er det som gjør at utslippene går ned.
Så spørsmålet blir igjen: Når får vi en helhetlig strategi for å få ned utslippene ved hjelp av en omlegging av energipolitikken?
Statsråd Terje Riis-Johansen [10:33:55]: Til det siste er svaret at vi nå på nyåret får presentert innspillene fra våre faglige etater under samlebetegnelsen Klimakur. Det vil danne grunnlaget også for en tilbakemelding til Stortinget, som miljø- og utviklingsministeren også har orientert Stortinget om tidligere. På det spørsmålet som nå tas opp, er det svaret.
Når det gjelder det andre elementet som tas opp, en kritikk mot Regjeringa fordi det oppfattes at en forventer at land som Kina også skal bidra med utslippsreduksjoner, tror jeg vi må være ærlige på noen fakta rundt dette. Om vi faktisk skal klare – som vi må – å holde temperaturøkninga innenfor to grader, nytter det ikke at bare den rike del av verden tar utslippskutt. Vi kan gjøre mer enn mye i den rike del av verden uten å nå 2-gradersmålet, hvis ikke de store utviklingslandene – som f.eks. Kina – også er med og tar sin del av ansvaret. Så betyr ikke det at det skal være likt, det betyr ikke at vi skal bruke samme mal på alle land. Men alle må bidra med noe.
Presidenten: Det blir anledning til oppfølgingsspørsmål – først Knut Arild Hareide.
Knut Arild Hareide (KrF) [10:35:13]: Eg er heilt einig med oljestatsråden i at alle land må bidra, men da må i alle fall Noreg bidra. Det me ser, er at Regjeringa ikkje lykkast med å få ned utsleppa i Noreg. Me ser òg at på eit område som er betydeleg enklare – nemleg å få internasjonal anerkjenning – slår biletet no sprekkar for Regjeringa. Al Gore seier om oljesandprosjektet til Statoil at det er eit stort feilgrep. Desse klimautsleppa er, målt i CO2-utslepp, ti gonger så store som det oljeutsleppa er på norsk sokkel. Eg synest det er veldig opplyftande å høyre at Jonas Gahr Støre seier at han forstår poenget til Al Gore.
Mitt spørsmål til oljestatsråden er da: Er han einig med Jonas Gahr Støre, som seier at dette må få konsekvensar? (Presidenten klubbar.) Forstår han poenget til Al Gore når han seier at dette er eit stort feilgrep?
Statsråd Terje Riis-Johansen [10:36:22]: Når det gjelder oljesand, ligger det et konkret forslag i Stortinget, og det er sendt et brev til meg om det. Jeg har respekt for Stortinget, så jeg tror jeg skal gi et ordentlig og skikkelig svar på det brevet som er kommet om den saken som er til behandling.
Når det gjelder den inngangen at Norge ikke bidrar med annet enn ord og ønsker, må jeg si at jeg stiller meg helt uforstående til den påstanden. Det er ikke én sannsynlig landing, løsning, i København som ikke Norge kommer til å være med på. Jeg kan knapt se ett område i København hvor ikke Norge er en pådriver i forhold til å få avtalene til å bli så omfattende som mulig. Hvis en går gjennom og ser på hvilke posisjoner de ulike landene har inntatt, kommer Norge ut øverst på nær sagt alle oversikter og rankinger. Så å framstille det her som at Norge er en sinke i forhold til det som skjer i København – at ikke vi bidrar nok, (presidenten klubber) at vi ikke er villige til å gjøre nok også hjemme på dette – mener jeg er helt feilaktig.
Presidenten: Presidenten må be om at både spørsmål og svar holdes innenfor den tildelte taletid.
Henning Skumsvoll – til oppfølgingsspørsmål.
Henning Skumsvoll (FrP) [10:37:47]: Energiminister Steven Chu var sammen med statsråden på en befaring over store deler av Energi-Norge – Vestlandet, vannkraft. Han uttalte til Dagens Næringsliv at han var veldig begeistret for norsk vannkraft og så på de store potensialene som lå der. Jeg tror også det ble sagt at vannkraften var et veldig godt bidrag til miljøproblematikken i framtiden. EU skal jo produsere 600 TWh, mest vindkraft, innen 2020. Da er det viktig at det er noe som utjevner det – når det ikke blåser, kan man supplere det med vannkraft.
Da er mitt spørsmål: Vil statsråden på grunnlag av det som energiminister Chu sa, vurdere å bygge ut mer vannkraft her i Norge? Vi har jo bl.a. mange vassdrag som er vernet, også små vassdrag. Er det ikke nå på tide å revidere de planene?
Statsråd Terje Riis-Johansen [10:38:50]: Vi er heldigvis i den situasjonen at vi kan bygge ut mye vannkraft i Norge framover uten å gå på akkord med de miljøkravene som er satt gjennom både ulike verneplaner og det mer generelle miljøregelverket. Vi ser en hyggelig stor søknadsmengde til NVE, særlig på småkraft. Det betyr at det både er en interesse og vilje ute til å få realisert gode vannkraftprosjekter. Jeg hilser de prosjektene velkommen og mener, som representanten Skumsvoll, at norsk vannkraft er det beste av det beste i forhold til fornybar energi, og da særlig der hvor man kan kombinere det med reguleringsevne som gjør at man kan få koblingen mot andre energibærere, ikke minst vind, som gjør at man i sum øker energieffektiviteten og andelen fornybar energi.
Svaret på spørsmålet er slik sett ja i forhold til å få på plass flere gode vannkraftprosjekter, men også ja til å holde det innenfor miljøkravene.
Presidenten: Siri A. Meling – til oppfølgingsspørsmål.
Siri A. Meling (H) [10:40:09]: Høyre har flere ganger gitt uttrykk for at vi ikke er imponert over resultatene til Regjeringen når det gjelder å få frem mer ny fornybar energi, som er initiert av denne regjeringen og ikke av Bondevik II. Høyre ser at skal vi få bukt med klimautfordringen, er vi nødt til å se energiproduksjon og klima i sammenheng. Derfor er vi svært opptatt av å få frem mer ny fornybar energi i Norge. Vi har alle muligheter for å gjøre det – våre kompetansemiljøer, våre industrielle miljøer osv. har gode muligheter. Men da er det én forutsetning som må ligge til grunn, tror jeg, og det er at det er et marked for all denne nye fornybare energien. I dag produseres det mye energi, og vi har problemer med innestengt kraft i perioder. Skal vi få frem en satsing på ny fornybar energi, tror jeg at vi er nødt til å få opp kapasiteten i overføringsforbindelsene til utlandet. Deler statsråden mitt synspunkt på dette?
Statsråd Terje Riis-Johansen [10:41:13]: For det første: Det er en fantastisk påstand som jeg også hørte nå nylig i Stortinget, når det gjelder å dele opp det som er gjort på fornybar energi i forrige periode, og hvilken regjering det er initiert av. Når jeg sier at det er fantastisk, er det fordi jeg har opplevd stort sett å få kjeft i denne salen for de prosjektene som ikke har blitt gjennomført. Det må i så fall bety at den kjeften var rettet til feil person med hensyn til hvem som har initiert de prosjektene som det ikke har blitt noe av.
Når det gjelder tilgangen til markedet for kraft, er jeg enig. Men jeg tror vi skal breie ut svaret noe, for det er ikke slik at det bare er et markedsspørsmål knyttet til ja eller nei til kabler, vi har også et for dårlig nett i Norge. Det betyr at hvis vi skal klare å få realisert mange av disse gode kraftprosjektene framover, er vi nødt til å være villig til å bygge mer nett, vi er nødt til å være villig til å kompromisse litt i forhold til konsekvensene av å bygge nett, og vi er nødt til å sørge for at vi får bedre forbindelser på tvers og på langs i Norge.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Kenneth Svendsen (FrP) [10:42:31]: Mitt spørsmål går til finansministeren.
Norge har en av verdens høyeste bilavgifter. Av den grunn har vi også en av Europas eldste og mest forurensende bilparker. Jeg hadde håpet at omleggingen av avgiften som ble gjort, kunne ført til at befolkningen i Norge kunne kjøpe seg mer miljømessig riktige biler, og skiftet ut den gamle bilparken. Når jeg leser Dagens Næringslivs oppslag i går med uttalelser fra Torgeir Micaelsen, som er finansministerens partivenn og leder av finanskomiteen, ser jeg at avgiften skal gjøre et kraftig hopp til neste år. I Dagens Næringsliv i går sier Torgeir Micaelsen:
«Vi må stramme til, og resultatet blir at «Standard-Passaten» vil bli dyrere. Biler større enn dette vil bli ilagt en luksusskatt.»
Bakgrunnen for dette er selvfølgelig at man har en mindreinntekt på 3,8 milliarder kr fra bilavgiftene. Men jeg tør minne om at vi har et overskudd på statsbudsjettet til neste år på 172,2 milliarder kr. Det ligner ikke mye på forutsigbarhet for både forhandlere, importører og – ikke minst – dem som skal kjøpe seg bil. Jeg synes det er forunderlig at man kommer med dette nå, rett etter at man har sett hvordan Regjeringen har håndtert biodieselsaken. Slike uttalelser fra lederen i finanskomiteen kan føre til at folk hamstrer bil på slutten av dette året, og at salget går ned til neste år.
Kan finansministeren avklare hva som faktisk kan skje? Kan han berolige befolkningen med at det ikke kommer en avgiftsøkning på vanlige, miljørettede biler?
Statsråd Sigbjørn Johnsen [10:44:30]: Først vil jeg vise til en pressemelding som lederen i finanskomiteen sendte ut i går, der han sier at han er feilsitert i forhold til det som sto i Dagens Næringsliv, og at det nok ikke var ment slik som det sto i avisen.
I løpet av de siste årene har det skjedd en betydelig omlegging av engangsavgiften på bil, ved at man har satt ned avgiften på de bilene som slipper ut minst CO2, og så har det skjedd en viss økning i avgiften på de bilene som slipper ut mye CO2. Det er en type omlegging som vil bli videreført nettopp for å nå det målet som Regjeringen har satt seg, at i 2012 skal CO2-utslippet fra nye personbiler reduseres til 120 gram pr. kilometer. I løpet av de to–tre siste årene er dette redusert fra 177 til 151, og vi skal ned til 120. Avgiftspolitikken vil bli brukt i den sammenhengen. Bare for å nevne et eksempel, så er det slik at en liten Toyota har fått over 8 000 kr i avgiftslettelse, mens en stor Porsche har fått en avgiftsøkning på nesten 39 000 kr. Det er en type omlegging i miljøvennlig retning som vil fortsette.
Ellers er det jo umulig for finansministeren å si hva som kommer i framtidige avgiftsopplegg, men jeg tror ikke jeg røper noen stor hemmelighet når jeg sier at omleggingen i retning av grønne skatter for å få til en ønsket miljøatferd er noe som vi vil jobbe videre med. Da synes jeg at det opplegget som vi har hatt for engangsavgiften de siste årene, er en god måte å gjøre det på.
Kenneth Svendsen (FrP) [10:46:16]: Jeg er glad for at det er rettet opp, det som lederen i finanskomiteen har vært ute med.
Jeg er enig i at man skal legge om skattepolitikken på en slik måte at man får solgt flere biler med lavere utslipp. Men problemet når man selger flere biler med lavere utslipp – statsråden nevnte selv salget av Porsche, det er vel ikke den mest vanlige bilen man ser når man er ute på byen – er at det selvfølgelig fører til at man heller ikke får noen store inntekter fra salg av denne type biler. Det betyr at avgiftsnivået, inntektene til staten på dette, vil gå ned i framtiden, etter hvert som folk kjøper mer miljørettede biler. Det betyr også at vi nærmer oss mer og mer et vanlig europeisk nivå.
Mitt spørsmål da vil være: Er det en målsetting for Regjeringen at vi gjennom å få biler som forurenser mindre og mindre, vil nærme oss mer og mer et europeisk gjennomsnittsnivå på bilprisene?
Statsråd Sigbjørn Johnsen [10:47:15]: Først en liten kommentar til det som ser ut til å bli en nedgang i avgiften for 2009. Det er i første rekke knyttet opp mot en nedgang i selve bilsalget og i mindre grad opp mot at en har lagt om avgiften.
Så er det slik at avgifter jo har flere formål: Avgifter skal prøve å fremme et bestemt forbruk eller en bestemt handling. Avgifter skal kanskje forhindre noen fra å ta inn ting, som f.eks. alkohol og tobakk. Så er det også selvsagt slik at avgifter har en fiskal virkning for å være med på å finansiere fellesskapets gode formål på mange andre områder.
Det er vanskelig å si hvor langt en kommer, men vi vil fortsette den avgiftsomleggingen som vi har tatt fatt på når det gjelder å stimulere til kjøp av biler som slipper ut lite CO2. Litt avhengig av hva som skjer i utlandet, kan en for så vidt si at en vil nærme seg det utenlandske nivået, hvis en ikke da setter ned avgiftene tilsvarende i utlandet.
Presidenten: Det blir anledning til oppfølgingsspørsmål – først Ulf Leirstein.
Ulf Leirstein (FrP) [10:48:34]: Jeg har forståelse for at finansministeren ikke kan si hvilke endringer rent konkret som vil måtte komme i årene framover. Det er ikke sikkert Regjeringen skal holde på i så mange år framover heller.
Det jeg har lyst til å stille finansministeren spørsmål om, er hvordan han ser for seg prosessen som eventuelt skal lede fram til endringer, for det er på mange måter varslet at det vil komme stadige endringer i bilavgiftssystemet. Man opplever ofte at det kommer litt som en viss julekveld på en viss kjerring. Man fikk motivert folk til å kjøpe flere dieselbiler, så kommer det plutselig høyere årsavgift på dieselbiler uten partikkelfilter etterpå, man la på dieselavgiften, osv. Det får konsekvenser, selv om folk gjør som Regjeringen anbefaler at man skal gjøre.
Vil finansministeren ta ansvar for at det blir brede prosesser knyttet til eventuelle framtidige endringer i bilavgiftssystemet, slik at organisasjoner og andre som blir berørt av den type endringer, får mulighet til å påvirke før noe blir presentert i et statsbudsjett?
Statsråd Sigbjørn Johnsen [10:49:36]: Denne regjeringen har i hvert fall tenkt å sitte denne perioden. Så kommer det jo et valg i 2013, og vi har tenkt å vinne det valget også. Men i hvert fall for denne perioden kan en nok påregne at vi sitter.
Så er det slik at en må skille mellom to ting. Det ene er fastsettelsen av de konkrete avgiftene, altså innretningen av selve avgiftsopplegget. Det er nok ting som må komme i statsbudsjettet på vanlig måte. Men det er fullt mulig å ha en diskusjon om mer prinsipielle endringer og mer overordnede grep når det gjelder avgiftssystemet, uten at det går på bekostning av den hemmeligholdelsen som er nødvendig før man fremmer et avgiftsopplegg for Stortinget.
Presidenten: Gunnar Gundersen – til oppfølgingsspørsmål.
Gunnar Gundersen (H) [10:50:21]: Med biodieselsaken i friskt minne kan vi frykte hva som kan komme i statsbudsjettet, som statsråden sier. Jeg tror man skal innse at grønn skatte- og avgiftspolitikk er uhyre viktig, og det er uhyre viktig at man lager et system som spiller på lag med både næringsliv og konsument, hvis man skal lykkes i miljøpolitikken.
Det som nå har skjedd i løpet av høsten, og utspillet til Micaelsen i går – om han er feilsitert eller ikke – er veldig skadelig for troverdigheten til selve systemet. Vi står nå i København og skal redde verden, og så klarer vi ikke engang å lage et troverdig system hjemme. Er statsråden enig i karakteristikken at høsten har vært katastrofal for Regjeringens grønne avgifts- og skattepolitikk? Hva vil han gjøre for å gjenopprette troverdigheten?
Statsråd Sigbjørn Johnsen [10:51:21]: Generelt er jeg tilhenger av at en i mye mindre grad skal frykte framtiden, og heller se på de muligheter som framtiden gir. Det er i hvert fall en leveregel for finansministeren.
Når det gjelder biodieselavgiften og for så vidt avgifter knyttet opp mot biodrivstoff, er jo selve prinsippet om en viss omlegging varslet tidligere ved at en helt fra 2007 har tatt til orde for at også de som kjører på biodrivstoff, må kunne påregne å betale såkalt veibruksavgift.
Det har vært en vanskelig sak, som har kostet en del. Det er ingen grunn til å legge skjul på det. Samtidig tror jeg nok at en skal spare de store overskriftene om katastrofer etc. til større anledninger enn biodiselavgiften. Det som virkelig vil bli en «katastrofe», er hvis en ikke er i stand til å nå fram til en forpliktende avtale i København. Det er det som er den store saken nå. Hvis det slår feil, kan en kanskje bruke litt større bokstaver enn i biodieselsaken.
Presidenten: Hans Olav Syversen – til siste oppfølgingsspørsmål.
Hans Olav Syversen (KrF) [10:52:36]: Selv om det nå har kommet en beriktiget pressemelding fra finanskomiteens leder etter utspillet i Dagens Næringsliv, kan man vel trygt slå fast at det bedrives høyttenkning i regjeringspartiene om dette. Og det synes jeg faktisk preger Regjeringen og regjeringspartiene når det gjelder avgiftspolitikken på det området vi her snakker om.
Mitt spørsmål til finansministeren går nettopp på forutsigbarhet. Han vektlegger at han må hemmeligholde nivået på avgiftene av hensyn til statsbudsjettet osv., men man skal altså ikke lenger enn til Sverige for å se at der annonserer man at man f.eks. skal ha avgift på biodiesel i 2013, at man skal øke antall ører på avgiftene på bensin og diesel for kommende år, i langt større grad enn det man gjør fra norsk side. Vil finansministeren selv bidra til at norske forbrukere får et mer forutsigbart regime på dette området?
Statsråd Sigbjørn Johnsen [10:53:42]: Det er noe spesielt med bilavgifter og avgifter som er relatert til bil, det skaper både diskusjon og – ofte – sterke følelser. Og det er forståelig, for bilen er jo et viktig familiemedlem for de fleste.
Det er fullt mulig å bedrive høyttenkning om prinsipper og retninger på avgiftssystemet, men mitt poeng er at en del avgifter faktisk er slik at de må komme i statsbudsjettet. Jeg har vært med på behandling av avgifter i lukkede møter i Stortingets finanskomité og møtt kollegaer i salen her som var i ferd med å kjøpe bil, men jeg visste noe jeg ikke kunne si. Så det er klart at det må være et visst hemmelighold rundt avgifter som kan føre til at folk tilpasser seg i forkant av en eventuell avgiftsøkning.
Derimot er det fullt mulig å varsle f.eks. opptrappingsplaner for avgifter og for så vidt sette stasjoner framover i forbindelse med det å diskutere prinsipper når det gjelder innføring av avgifter. Så vi får se på hva som er mulig, men selve avgiftssatsene må jeg nok forbeholde offentliggjøringen av statsbudsjettet.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Bent Høie (H) [10:54:57]: Mitt spørsmål går til helse- og omsorgsministeren.
Ordningen «Raskere tilbake» ble gjeninnført av Stoltenberg II-regjeringen sist gang det økte sykefraværet var på topp på den politiske dagsordenen. Bakgrunnen for ordningen er rimelig åpenbar, nemlig at det økende sykefraværet har en sammenheng med at det er økende køer for å slippe til og få behandling. Mange som er sykmeldte, er rett og slett syke og har behov for hjelp i helsevesenet vårt.
I 2010 er det igjen bevilget penger til ordningen Raskere tilbake. Allikevel opplever flere private rehabiliterings- og opptreningsinstitusjoner at avtalen om behandling med Raskere tilbake fra 2009 går ut 1. januar, uten at de har fått en ny avtale for 2010. Raskere tilbake er derfor blitt «Senere tilbake» for mange av dem som nå står i behandlingskø og er sykmeldte.
Institusjonen Godthaab hadde i forgårs innkalt sine ansatte til møte for å orientere om permitteringsvarsler. Ledig kapasitet blir derfor stående ubenyttet, samtidig som både sykehuskøer og sykefraværet øker. Dette er sløsing med samfunnets ressurser, det er sløsing med mennesker som ønsker å komme raskt tilbake i arbeid.
Mitt spørsmål til statsråden er: Vil statsråden få helseforetakene til å forlenge avtalen fra 2009 fram til ny avtale for 2010 er på plass, slik at en får utnyttet denne kapasiteten og folk kommer raskt tilbake i arbeid?
Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [10:56:59]: Det er ikke tvil om at Regjeringen ser alvorlig på det økende sykefraværet, også i helse- og omsorgssektoren, og at det er mange tiltak som må til for at vi skal lykkes med dette.
Raskere tilbake er ett tiltak. Det gjennomføres på ulike måter, bl.a. også ved å bruke opphold på rehabiliteringsinstitusjoner, som representanten Bent Høie er inne på. For 2010 er det bevilget nesten 500 mill. kr til Raskere tilbake, men til private institusjoner i tillegg bruker helseforetakene ca. 1,2 milliarder kr.
Det er helseforetakene som har avtaler med rehabiliteringsinstitusjonene. Avtaleperioden har vært tatt opp flere ganger i Stortinget, og jeg ser også at avtaleperioden kan være problematisk for noen når det gjelder forutsigbarhet. Derfor vil jeg i foretaksmøte gi styringssignaler om det.
Når det gjelder ordningen Raskere tilbake, der det tross alt bevilges via statsbudsjettet år for år, er det slik at de regionale helseforetakene vil inngå avtaler. Men det er altså avtaler i bunnen, og det er ingen vesentlige endringer i avtalen med Godthaab, etter det jeg kjenner til. Her er det en avtale mellom Helse Sør-Øst og institusjonen, som videreføres i 2010.
Bent Høie (H) [10:58:43]: Røros Rehabiliteringssenter, CatoSenteret, Godthaab og Vikersund Kurbad er noen eksempler på institusjoner som har avtaler om Raskere tilbake i 2009 som går ut 1. januar 2010, uten at helseforetakene har startet forhandlinger om nye avtaler for 2010. Helseforetakene har siden statsbudsjettet ble lagt fram i oktober, visst at det ville bli bevilget penger til ordningen Raskere tilbake. Det har ikke vært noen politisk uenighet om dette, og de kunne ha forhandlet fram avtaler for 2010 med virkning fra 1. januar. Nå må institusjoner permittere ansatte, gjerne i to måneder, før det igjen kommer til behandling.
10. september 2009 svarte statsministeren Høyres gruppe følgende på et spørsmål om Raskere tilbake:
«Det forutsettes at midlene brukes mest mulig effektivt i forhold til ordningens formål, som er å få syke raskere tilbake i arbeid slik at sykefraværet reduseres.»
Mener helseministeren at den måten helseforetakene håndterer denne ordningen på, er i tråd med det statsministeren har svart Stortinget så sent som i september 2009?
Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [10:59:50]: Raskere tilbake er et tiltak – det kan være en operasjon, eller det kan være et rehabiliteringsopphold, men i bunnen ligger det en avtale mellom helseforetaket og rehabiliteringsinstitusjonen fra år til år, gjerne en flerårig avtale. Det er viktig for å få forutsigbarhet i rehabiliteringsorganisasjonene. Raskere tilbake er noe vi bevilger til år for år, og det tillegget, den avtalen som skal gjøres med ulike institusjoner, vil bli gjort, men i bunnen ligger den avtalen som de har. Når det gjelder det spesielle rehabiliteringssenteret som Høyre åpenbart har vært opptatt av, Godthaab Rehabiliteringssenter, skal avtalen etter det jeg kjenner til, videreføres for 2010, og det er ingen vesentlige endringer. Det er det regionale helseforetaket som har ansvaret her, og som både kvalitetssikrer de institusjonene som gir tilbud, og inngår avtaler.
Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål – først Sonja Irene Sjøli.
Sonja Irene Sjøli (H) [11:01:05]: Denne saken viser at de regionale helseforetakene er bukken som passer havresekken. De er mer opptatt av å verne om egen virksomhet enn å få folk tilbake til arbeid. HELFO, under Helsedirektoratet, sørger effektivt for at de som opplever brudd på ventetidsgarantien, får rask behandling der det er ledig kapasitet i offentlige eller private sykehus, og Høyre har tidligere foreslått at når det gjelder Raskere tilbake, burde pengene blitt brukt av HELFO på vegne av sykmeldte som står i helsekø. Er helseministeren enig i at en slik organisering hadde sikret at midlene hadde blitt brukt mer effektivt, for å få folk raskere tilbake i arbeid?
Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [11:01:52]: Ordningen Raskere tilbake skal gi et tilbud til dem som kan nyte godt av det, for raskere å komme tilbake i jobb. Det kan, som jeg sa, være en operasjon, det kan være rehabilitering, som enten kan utføres i offentlig regi eller ved private institusjoner som har avtaler med helseforetak.
Når det gjelder de regionale helseforetakene, har de et helt klart ansvar for å sørge for helsetilbudet i sin region, og det er absolutt ikke mitt inntrykk at de verner mer om sin egen virksomhet enn om pasientene og befolkningens beste. Det er mitt inntrykk at de gjør alt de kan for både å forvalte det offentliges penger på en god måte og sikre pasientene i dette landet god behandling.
Presidenten: Kari Kjønaas Kjos – til oppfølgingsspørsmål.
Kari Kjønaas Kjos (FrP) [11:03:00]: I september 2008 ble en mann sykmeldt på grunn av en skade som trengte operasjon. Han søkte om å få komme inn under ordningen Raskere tilbake, og fikk beskjed om at han ville få en operasjon i slutten av 2009. Han skulle altså gå ett år på sykelønn. Jeg oppfatter dette verken som raskt eller tilbake. Det er ledig kapasitet, spesielt hos de private klinikkene, og mitt spørsmål til statsråden er: Hvorfor synes den rød-grønne regjeringen at det er bedre å bruke pengene på sykepenger enn å bruke pengene på å kjøpe en operasjon, som faktisk ville gitt en lavere kostnad?
Presidenten: Presidenten må få lov til å minne om at i den grad det skal stilles spørsmål om enkeltsaker, har vi et skriftlig spørreinstitutt og en ordinær spørretime. Jeg går ut fra at det er ment som en referanse til en generell problemstilling, og dermed kan statsråden få lov til å svare.
Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [11:04:03]: Det er ikke tvil om at mange som går sykmeldt over lengre tid, og som f.eks. venter på en operasjon, får svekket livskvalitet og er sykmeldt for lenge. Det er absolutt slik at Regjeringen er veldig opptatt av å få ned sykefraværet, ikke minst også for at den enkelte skal komme seg tilbake i jobb og tilbake i den hverdagen som de fleste av oss ønsker å være i.
Det er mange tiltak som skal gi et tilbud. Noen som venter på operasjon, venter for lenge. Det kan vi være enige om, og det prøver vi å gjøre noe med. Men når det gjelder tiltakene innenfor Raskere tilbake, er de nettopp ment å kunne ivareta dem som har en mulighet til å få behandling, for å komme raskere tilbake i jobb.
Presidenten: Laila Dåvøy – til oppfølgingsspørsmål.
Laila Dåvøy (KrF) [11:05:05]: I høringen i helse- og omsorgskomiteen var det mange innspill om rehabilitering og opptrening i institusjoner etter sykdom eller skade. La meg ta et eksempel fra en institusjon som sier det i dag er helt uforutsigbare tilstander. De har måttet halvere antallet plasser, og Raskere tilbake får de bare for ett år om gangen. Andre avtaler er for to år om gangen, kanskje med mulighet for ett eller to års forlengelse. Det er ostehøvelkutt. Færre plasser og kortere liggetid er også noe som kjennetegner disse institusjonene.
Jeg må si at det bekymrer meg veldig at statsråden ikke svarer på spørsmålet om hun mener det er greit at de ideelle og private rehabiliteringsinstitusjonene nå faktisk er gått til oppsigelser fordi de ikke har fått avtale om Raskere tilbake for neste år.
Hva mener Regjeringen med «forutsigbarhet» i sin egen regjeringserklæring, når vi står her med ett til to års avtaler? Er det forutsigbart?
Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen [11:06:21]: Når det gjelder tiltaket Raskere tilbake, er det et ekstraordinært tiltak, en ekstraordinær post som bevilges år for år. Vi har valgt å videreføre det for neste år. Det dreier seg om nesten 500 mill. kr. I bunnen her ligger institusjoner som har mer forutsigbare avtaler med helseforetakene, men jeg har tatt signalene som har kommet fra Stortinget, både i budsjettbehandlingene og ved flere spørsmål til meg i Stortinget, om at det er ønskelig med lengre avtaleperioder. Men man må se Raskere tilbake som et eget tiltak. Det dreier seg ellers om den generelle avtalen som helseforetakene har med rehabiliteringsinstitusjonene. Der vil jeg gi styringssignaler om at man må se på avtaleperioden fordi det skaper vanskeligheter, og det er veldig forståelig. Det skaper vanskeligheter for institusjonene. Det har jeg tatt fatt i, men når det gjelder ordningen Raskere tilbake, er det en liten del av dette, som må bevilges år for år.
Presidenten: Da er den muntlige spørretimen over, og vi går over til den ordinære spørretimen.