Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Oskar Jarle Grimstad til nærings- og handelsministeren, vil bli besvart av fiskeri- og kystministeren som rette vedkommende.
Oskar Jarle Grimstad (FrP) [11:58:22]: «Kurt Oddekalv og Miljøvernforbundet er på krigsstien og har startet en svertekampanje overfor norsk oppdrettslaks i utlandet. Oddekalv hevder fisken er kreftfremkallende og ikke bør spises. En norsk aktør som engasjerer seg i utlandet for å advare mulige kjøpere om et norsk produkt, er i beste fall egnet til å så tvil og skepsis til norske produkter.
Hvilke mottiltak vil statsråden igangsette for å fjerne tvil og skepsis til norske produkter og for å hindre eventuelle negative konsekvenser av Oddekalvs svertekampanje?»
Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [11:58:59]: Jeg har liten sans for at Oddekalv har gått ut og advart konsumenter i utlandet mot å spise norsk laks med den begrunnelse at den skal være helsefarlig. Ingenting tyder på at så er tilfellet. For å si det enkelt: Det er ikke lov å selge sjømat som ikke er trygg å spise.
I 2009 ble det eksportert 833 000 tonn laks rund vekt til en verdi av nesten 24 milliarder kr til 96 land. Eksportutvalget for fisk har beregnet at dette tilsvarer 10 millioner laksemåltider hver dag. Norsk sjømat eksporteres for øvrig til 150 land og tilsvarer 35 millioner måltider daglig. Eksporttallene for januar 2010 viser at både volum og pris for lakseeksporten har gått opp i forhold til januar 2009. Eksportutvalget for fisk er i beredskap og varsler norske myndigheter og næringsaktører dersom problemer registreres i markedene. Vi har ikke fått noen meldinger om markedsproblemer for laks.
Næringsaktørene og myndighetene har ulike roller med hensyn til at maten som spises, skal være trygg for konsumentene. Vi samarbeider om utfordringene, og jeg legger til grunn at næringen tar mattrygghet på alvor.
Næringsaktørene har selv ansvar for å sikre at produktene de selger, tilfredsstiller kravene til trygg mat. Mattilsynet har en rekke overvåkings- og kontrollprogrammer knyttet til produksjon av sjømat, og de fører tilsyn både med oppdrettsanleggene og produksjonsbedriftene. NIFES kartlegger mulige medisinrester, tungmetaller, organiske miljøgifter og andre forbindelser i norsk oppdrettsfisk.
Importert laks fra Norge underlegges også kontrollprosedyrer i nesten 100 markedsland, som har sine regler og kontrollrutiner for hva som anses som trygg mat. Dersom det skulle vise seg at norsk laks på noe tidspunkt ikke skulle være trygg å spise, vil myndighetene sette i verk nødvendige tiltak for å motvirke en slik omsetning.
Vitenskapskomiteen har i sin rapport «Et helhetssyn på fisk og sjømat i norsk kosthold» anbefalt befolkningen å øke inntaket av fet fisk ut ifra et helseperspektiv. Dette er basert på en vurdering av både de positive og negative helsemessige effektene av sjømatkonsum.
Jeg er glad for at stuntet fra Oddekalv, så langt jeg har fått informasjon om, ikke har hatt negativ innvirkning på omdømmet til eller etterspørselen etter sjømat. Det ville være veldig uheldig dersom grunnløse påstander om at det er helsefarlig å spise norsk laks, fører til at forbrukerne velger bort den sunne fisken.
Laks er sunn og god mat. Jeg ønsker at folk skal spise enda mer laks og sjømat for øvrig, både her hjemme og i utlandet. Ti millioner laksemåltider daglig er et imponerende tall, men jeg tror at det er rom for å øke konsumet av norsk laks og sjømat.
Oskar Jarle Grimstad (FrP) [12:02:20]: Takk for svaret.
Det er vel også grunn til å tru at alle medikament og tilsetjingsstoff som blir brukte for å behandle fisken anten mot sjukdom eller for å ta lakselusa, er godkjende av Mattilsynet og andre som skal ha tilsyn med kva som blir brukt.
Spørsmålet mitt blir då: Blir det kommunisert vidare at det er godkjende remedium som blir brukte, slik at kvar og ein kan gå inn og etterprøve og få sjekka at desse medikamenta er godkjende også av EU, så vidt eg forstår?
Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [12:02:59]: Som jeg sa i mitt svar, er det en rekke kontrollfunksjoner for norsk sjømat. Like omfattende er selvsagt kontroll- og godkjenningsprosedyrene i forkant av at et medikament blir tatt i bruk. Det å ta i bruk et nytt behandlingsstoff – enten det gjelder behandling av fisk, dyr eller folk – krever en nitid og lang prosedyre. Det er helt opplagt at de kontrollfunksjonene og godkjenningsprosedyrene vi har i Norge, selvfølgelig er tilpasset markedene der disse produktene skal selges. De er også vel kommunisert og harmonisert.
Oskar Jarle Grimstad (FrP) [12:03:52]: Mange av desse miljø- og klimaorganisasjonane er i stor grad offentleg finansierte. Når vi no ser at dei går ut – spesielt då Oddekalv og Miljøvernforbundet – med ein svertekampanje og driv sivil ulydigheit, driv dei med andre ord kamp mot ei lovleg næring som gir betydelege inntekter til statskassa og eksportverdiar, som nemnt, på 24 milliardar kr. Kan statsråden forsvare at denne typen kampanjar blir gjorde med offentleg støtte?
Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [12:04:25]: Nå ligger ikke finansiering av støtte til miljøvernorganisasjoner i fiskeri- og kystministerens budsjett og i Fiskeri- og kystdepartementet, så det skal rette statsråd få uttale seg om.
Generelt vil jeg si: Det har vært grundig omtalt i denne sal at ytringsfriheten står sterkt. Det at det blir gitt uttrykk for ting som vi er totalt uenig i, og som i tillegg er grunnløst, må vi bare tilbakevise med fakta. Det akter jeg å gjøre innenfor det området som jeg har ansvaret for. De institusjonene som jeg har ansvaret for, som sitter på denne kunnskapen, er igjen oppfordret til å gå aktivt ut og fortelle om det.