Frank Bakke Jensen (H) [13:26:07]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til fiskeri- og kystministeren:
«De tre selskutene som er i drift, har store problemer med å finne alternative driftsformer for å skape helårig drift. I tillegg er det problematisk for dem at driftsgrunnlaget for selfangsten kommer så sent fra Fiskeri- og kystdepartementet at det er vanskelig å planlegge sesongene.
Hvilke muligheter ser statsråden for å engasjere disse i andre driftsformer for å hindre at vi mister en fangstflåte med denne spesielle kompetansen, og er statsråden bekvem med at Fiskeri- og kystdepartementet er så sent på banen i forhold til årets sesong?»
Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [13:26:47]: Hovedvirkemiddelet for å støtte opp om selfangstskutene har i de seneste årene vært å gi ulike former for tilskudd. Det har vært ytt betydelige tilskudd både til fangst, til produktutvikling og til oppgradering av utstyr. Fartøytilskuddet ved fangst har de siste årene ligget i størrelsesorden 1,4 til 3,2 mill. kr pr. fartøy årlig.
Dette er grundig gjennomgått i kapittel 3.6 i stortingsmeldingen om norsk sjøpattedyrpolitikk, hvor Regjeringen har lagt opp til å videreføre fartøystøtten for å opprettholde fangst i Vestisen.
Dersom selfangstrederiene ønsker driftsalternativer, må de skaffe seg det innenfor rammene av de gjeldende regler, slik jeg også påpekte i mitt brev til næringskomiteen 5. februar 2010 som svar på fire spørsmål fra komiteens medlemmer fra Høyre i forbindelse med komiteens behandling av meldingen. En samlet komite har i Innst. 156 S for 2009–2010 uttalt at dette «er et ansvar for rederiene selv».
Som jeg også opplyste i mitt brev, har imidlertid departementet gitt to selfangstskuter dispensasjon fra forbudet mot ombordproduksjon av kongekrabbe. De to selfangstskutene er så langt de eneste som har fått dispensasjon for ombordproduksjon av kongekrabbe. Dispensasjonen omfatter egenfangst av kongekrabbe utenfor kvoteregulert område, og ble gitt på vilkår av at fartøyeier frivillig aksepterer å bare fangste kongekrabbe utenfor en grense på 18 nautiske mil fra grunnlinjen øst for 26 grader øst. Disse begrensninger ble satt for å ivareta næringskomiteens merknader ved behandlingen av stortingsmeldingen om kongekrabbe om å beskytte den landbaserte foredlingen av råstoffet.
De siste årene har vi i stor grad lagt opp til økonomiske rammevilkår for selfangstskutene som har vært stabile fra år til år, dette nettopp for å gi næringen større forutsigbarhet.
Samtidig er jeg opptatt av at næringen får komme med synspunkter på rammevilkårene, og jeg er opptatt av at vi i samråd med næringen finner fram til en god måte å disponere midlene på. Det er bakgrunnen for at det i år, på samme måte som tidligere år, har vært brukt noe tid etter Stortingets budsjettvedtak før det endelige støtteopplegget for årets fangst blir fastsatt.
For øvrig minner jeg om at stortingsmeldingen om norsk sjøpattedyrpolitikk er satt opp til behandling 9. mars 2010. Den debatten gir god mulighet for å drøfte de spørsmålene som representanten Bakke Jensen tar opp, i en bredere sammenheng.
Frank Bakke Jensen (H) [13:29:24]: Vi er klar over at pattedyrmeldingen kommer til behandling senere. Litt av problemet er at skutene som sådan har det travelt nå, og det er noe av bakgrunnen for spørsmålet mitt. Det andre er at tradisjonelt har vi tenkt helhetlig når det gjelder forvaltningen. Vi har sagt at sjøpattedyr, både hval og sel, er en del av predatorene og en del av bestandsgrunnlaget. Av og til kan det virke som om man er på tur bort fra prinsippet om at man skal se økosystemet som helhet.
Det var litt av bakgrunnen for spørsmålet.
Er det statsrådens inntrykk at vi nå legger oss flate for verneinteresser og mer parfymerte naturvernere i forvaltningsspørsmålene våre? Jeg synes at den nye sjøpattedyrmeldingen fra Regjeringen kan tyde på at vi kanskje skal se bort fra sel og hval som predatorer i økosystemet?
Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [13:30:25]: Som jeg sa i mitt svar, får vi rikelig anledning til å diskutere både dette og andre spørsmål senere. Jeg er veldig klar over at selnæringen med de få skutene en har, er veldig opptatt av å få klarlagt de vilkårene som skal gjelde for årets fangst. For å si det slik: Jeg jobber veldig aktivt med den saken nå. Jeg er også opptatt av at vi finner et opplegg som næringen er tilfreds med og kjent med, og at det møter de behovene de har.
Når det gjelder det litt mer generelle spørsmålet knyttet til å legge seg flat for miljøinteressene, kan jeg forsikre om at det gjør i hvert fall ikke jeg, i den forstand at jeg er veldig klar over både selens og hvalens plass i økosystemet. Det å gjennomføre en økosystembasert forvaltning som også innebærer sel- og hvalfangst, ligger helt klart fast.
Frank Bakke Jensen (H) [13:31:26]: Nå er det lagt ut et anbud der interesserte fartøy kan delta i telling av sel til hjelp for forskningen. Litt av problematikken med det anbudet var at man hadde lagt inn som kriterium at man måtte ha loddekvote på båten. Det skulle være en del av finansieringen. Det er strengt tatt ikke nødvendig å stille slike krav om at det er en del av finansieringen. Ville det ikke ha vært naturlig at man her så litt romslig på det, slik at man på det viset kunne gi disse tre skutene et litt bredere inntektsgrunnlag for å hjelpe en næring som faktisk er på tur til bunns?
Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [13:32:14]: Da jeg ble klar over at det var lagt begrensninger knyttet til dette telleprosjektet, tok jeg kontakt med Havforskningsinstituttet for å spørre om hvorfor det var slik. Det har jeg fått svar på. Kortversjonen er at det er ikke grunnlag for å stille et slikt krav. Utlysingen blir utvidet, slik at også andre fartøy kan søke om å få være med på dette telleprosjektet.